Internasjonale relasjoner

Transkript

1 NO EN Internasjonale relasjoner Vil du studere internasjonale forhold? Ønsker du å lære mer om globale utfordringer eller få innsikt i internasjonale konflikter, terrorisme og sikkerhetspolitikk? Da er bachelor i internasjonale relasjoner noe for deg. BACHELOR I INTERNASJONALE RELASJONER Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2017 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for samfunnsvitenskap Bodø Søknadsfrist ELISABETH PETTERSEN Studieprogramansvarlig Førstelektor Tlf: E-post: [email protected] SYNNØVE DALMO TOLLÅLI Studieveileder Seniorrådgiver Tlf: E-post: [email protected] YRKESMULIGHETER Kunnskap om internasjonalisering blir stadig mer ettertraktet på arbeidsmarkedet, og du vil ha mange jobbmuligheter både nasjonalt og internasjonalt etter å ha studert internasjonale relasjoner. Internasjonal kompetanse gjør deg...attraktiv både i offentlig forvaltning og i privat næringsliv, i frivillige internasjonale organisasjoner og i mediene. De som velger å studere videre til en mastergrad øker vanligvis sine muligheter til å kunne få en faglig relevant jobb etter endt utdannelse. VIDERE UTDANNING Fullført bachelor gir mulighet for å søke opptak til ulike mastergrader innen Internasjonale relasjoner eller statsvitenskap på norske universiteter. For eksempel Master i samfunnsvitenskap med fordypning i Statsvitenskap ved Nor...d Universitet. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 39

2 Side 2 av 39

3 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2017 Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S Vår SP Obligatoriske emner 170 Studiepoeng Bacheloroppgave 10 Studiepoeng Globalisering og internasjonal politisk økonomi IN107S 10 SP Internasjonal utvikling og bistandspolitikk IN108S 10 SP Norske politiske institusjoner PO111S 10 SP 2. STUDIEÅR Høst 2018 Internasjonale konflikter og terrorisme IN120S 20 SP Internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk PO118S 10 SP Vår 2019 Politisk teori PO112S 10 SP Sikkerhetspolitikk PO216S 10 SP Moderne verdenshistorie (etter 1750) HI123S 10 SP Side 3 av 39

4 3. STUDIEÅR Høst 2019 Komparativ politikk PO114S 10 SP Samfunn, klimaendringer og miljø: Globale og lokale utfordringer SO216S 10 SP Politikkutvikling og flernivåstyring STA SP Vår 2020 Velferd, ulikhet og medborgerskap i et endret Europa SO215S 10 SP Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ME118S 10 SP Bacheloroppgave IN200S 10 SP Side 4 av 39

5 Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Bachelorstudiet i internasjonale relasjoner er en samfunnsvitenskapelig bachelorgrad. Studiet har en kombinasjon av statsvitenskapelige, sosiologiske og historiske emner. Dette gir solid innsikt i ulike internasjonale, regionale og nasjonale problemstillinger knyttet til for eksempel stats og nasjonsbygging, offentlig politikk og administrasjon, politisk teori, nasjonale og internasjonale konflikter, sikkerhetspolitikk, globalisering og internasjonal økonomisk politikk, samt velferd og miljøspørsmål. Dette er en særegen profil som skiller seg vesentlig fra lignende studier. Studiet har en sterk samfunnsvitenskapelig faglig profil, som dekker varierte emner innenfor flere fagfelt. Dette vil styrke kandidatenes faglig tyngde innenfor feltet internasjonale relasjoner. Den faglige tyngden vil kandidatene dessuten tilegne seg ved at de i løpet av utdanningen skal skrive flere oppgaver som de får veiledning på, de skal ha varierte undervisningstilbud med både ukentlige forelesninger og seminarer, samt samlingsbaserte emner med nettstøtte. Studentene skal også skrive en bacheloroppgave siste semester. Eksamen vil variere med skoleeksamen på noen emner, mens det er hjemmeeksamen på andre. Studenter som tas opp på bachelorprogam må starte på Dannelsessemesteret EX150S første semester. Studenter kan søke om fritak fra Dannelsessemesteret på bakgrunn av bestått Examen Philosophicum og samfunnsvitenskapelig Examen Facultatum etter gjeldende regler. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Ha god kunnskap om nasjonale og internasjonale politiske systemers oppbygging og virkemåte, og endringsprosesser knyttet til disse. En grunnleggende forståelse av og kunnskaper om internasjonale forhold innenfor de beskrevne tema som emnene tar opp. Kunne demonstrere empirisk og teoretisk kunnskap om forhold mellom stater på den internasjonale arena Ferdigheter Ha gode ferdigheter i analyse av politiske prosesser og problemstillinger på den internasjonale arena. Ha gode ferdigheter i å innhente, organisere, utvikle og presentere forskningsbasert kunnskap Kunne benytte ulike teoretiske perspektiver i internasjonal politikkfaget innenfor de ulike emner. Drøfte ulike implikasjoner av utenrikspolitiske beslutninger Kunne forklare hvordan makt kommer til syne i internasjonal politikk og drøfte årsaker til at kriger og konflikter oppstår. Kunne sammenligne politisk utvikling i ulike land Generell kompetanse Kompetanse innenfor internasjonale relasjoner med vekt på den statsvitenskapelige fagtradisjonen Ha grunnleggende innsikt i politiske systemers virkemåte nasjonalt og internasjonalt. Ha grunnleggende kompetanse innenfor globaliseringsprosesser og fenomener som internasjonal terrorisme, utviklings- og bistandskunnskap, sikkerhetspolitikk og globale miljøproblemer OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. YRKESMULIGHETER Kunnskap om internasjonalisering blir stadig mer ettertraktet på arbeidsmarkedet, og du vil ha mange jobbmuligheter både nasjonalt og internasjonalt etter å ha studert internasjonale relasjoner. Internasjonal kompetanse gjør deg attraktiv både i offentlig forvaltning og i privat næringsliv, i frivillige internasjonale organisasjoner og i mediene. De som velger å studere videre til en mastergrad øker vanligvis sine muligheter til å kunne få en faglig relevant jobb etter endt utdannelse. Side 5 av 39

6 UTENLANDSOPPHOLD Studieprogrammet gir mulighet for utenlandsopphold i utlandet, inntil to semester. Fakultetet har samarbeidsavtale med flere utenlandske universiteter, og vi er behjelpelig med kontaktetablering og planlegging av studieoppholdet. Vi kan anbefale følgende partnerinstitusjoner: University of British Columbia (Canada) University of Alaska Fairbanks (USA) Memorial University (Canada) Fakultetet jobber kontinuerlig med å finne flere samarbeidsinstitusjoner, både i Norden og ellers i Europ. Nord universitetet har også en rekke avtaler med andre universiteter som er aktuelle for alle studenter med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Mer om utveksling Det er et krav at studenten har bestått minimum 60 studiepoeng med karakteren C eller bedre ved utreise. KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Emnene i dette studieprogrammet evalueres på ulike måter: Oppgave, hjemmeeksamen, skoleeksamen, muntlig eksamen, bacheloroppgave. AVSLUTTENDE EKSAMEN Avsluttende eksamen på studieprogrammet er bacheloroppgave PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 6 av 39

7 Emnebeskrivelser (15) Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S Målet for semesteret er todelt: 1. Emnet skal gjøre studenten bedre i stand til å studere og engasjere seg, og legge grunnlaget for kunnskap, fagkompetanse og ferdigheter studenten skal ha med seg i videre studier og som ferdig utdannet. Her vektlegges særlig: Kommunikasjons- og refleksjonskompetanse, Skriftlig og muntlig fremstillingsevne, 2. Emnet skal gi grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i temaer som er sentrale i den forskningen og undervisningen som til en hver tid foregå ved fakultetet. For tiden omfatter dette emner som: Demokrati, makt og deltakelse, Det norske samfunn og verden, Etikk, Kunnskaps-og vitenskapssyn. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. DANNELSESSEMESTER - MENNESKE, SAMFUNN OG VITENSKAP EX150S Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Dannelsessemester et inngår som en obligatorisk del av alle bachelorgrader ved Fakultet for samfunnsvitenskap (UiN), med unntak av Bachelor i nordområdestudier. Emnet inkluderer Examen Philosophicum og Examen Facultatum. Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser. Evalueringene inngår som del av universitetets kvalitetssikringssystem Side 7 av 39

8 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Kandidaten skal: ha bred kunnskap om vitenskapens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet ha grunnleggende kunnskap om vitenskapens rolle i samfunnsutviklingen forstå etiske utfordringer i forskning, faglig formidling og i kunnskapsbasert praksis kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i ulike teksttyper ha grunnleggende forståelse av seg selv i kommunikasjon og relasjon med andre Ferdigheter: Kandidaten skal: kunne fremføre faglige synspunkter i debatter kunne strukturere fagstoff, og presentere det i et skriftlig arbeid eller i muntlig form kunne arbeide både selvstendig og i gruppe kunne beherske relevante faglige verktøy og teknikker kunne tenke kritisk vedrørende etiske spørsmål; både om personlige og om studie- og samfunnsrelaterte forhold. kunne reflektere over eget verdi- og menneskesyn Generell kompetanse: Kandidaten skal: kunne forholde seg kritisk til vitenskaplig kunnskapsproduksjon være allment orientert innen samfunnsanalyse, etikk og vitenskapsteori kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer ha innsikt i hva som kjennetegner faglige tekster, og hvordan slike tekster kan påvirke samfunnet kunne bidra til egen og andres faglige utvikling på en selvstendig og reflektert måte FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Første uke(34) er obligatorisk. Tirsdager og torsdager har obligatorisk undervisning gjenneom hele semesteret. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen består av en veksling mellom forelesninger, studentaktivitet, seminarer og gruppearbeid. Utvalgte deler av pensum blir behandlet i forelesninger, men studenten har selv ansvar for å gjennomgå alt pensum. Det forventes at studentene påvirker innholdet i diskusjoner og seminarer ved å bidra med egne innspill og kommentarer. Følgende deler av undervisningen er obligatorisk: Introduksjon Fagseminar Akademisk tekst Obligatorisk undervisning omfatter alltid obligatorisk deltakelse, og i noen tilfeller også obligatorisk arbeid. Detaljert beskrivelse av obligatorisk deltakelse og obligatorisk arbeid foreligger i egen oversikt til emnet. Godkjent obligatorisk oppmøte og obligatorisk arbeid er gyldig kun til og med påfølgende studieår. Vi viser ellers til "Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet". PENSUM Pensum vil bli publisert innen 1. mai i det foregående semesteret. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. Side 8 av 39

9 Side 9 av 39

10 Globalisering og internasjonal politisk økonomi IN107S Globalisering og internasjonal økonomi er et emne som gir studentene innsikt i teoretiske, analytiske og empiriske forhold på den internasjonale arena med særlig vekt på globalisering. Emnet drøfter og vurdere ulike sider ved globaliseringsprosesser, internasjonale institusjoners oppbygging og virkemåte, samt ulike tema innenfor studiet av internasjonal politisk økonomi, som for eksempel globale kriser. Emnet ser også på hva som preger samhandlingen mellom stater og mellom organisasjoner og stater på den internasjonale arena. Spørsmål som blir belyst er blant annet: Hva er globalisering og hvilke ulike former for globalisering finnes? Hva fremmer og hva hemmer globalisering? Hvilke konsekvenser får globalisering for stater, organisasjoner og mennesker? Emnet er langsgående, med ukentlige forelesninger Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur GLOBALISERING OG INTERNASJONAL POLITISK ØKONOMI IN107S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk på Bachelor i internasjonale relasjoner og Årsstudium i internasjonale relasjoner. Valgemne for andre studier. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk ELISABETH PETTERSEN Emneansvarlig Førstelektor Tlf: E-post: [email protected] Undervisningsseme ster Vår 2018 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 10 av 39

11 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Inngående teoretiske og empiriske kunnskaper om tema globalisering og globaliseringsprosesser Om internasjonale organisasjoners rolle og virkemåte på den internasjonale arena Om NATO, EU samt mellomstatlig samarbeid i generell forstand Kunnskap om globale økonomiske kriser, hvordan de arter seg og hva som kan forklare krisene Ferdigheter Økonomiske, politiske og kulturelle globaliseringsprosesser, slik at de kan drøfte empiriske problemstillinger i lys av teoretiske perspektiver, modeller og begrepsapparat. Å drøfte ulike problemstillinger og dilemmaer globalisering forårsaker Å kunne se ulike grunner til at globale kriser oppstår og å forstå hvilke dilemmaer som reiser seg i lys av disse. Generell kompetanse Ha kompetanse i å drøfte ulike globaliseringsproblemstillinger i lys av ulike samfunnsvitenskapelige teorier, perspektiver og begrepsapparat. UNDERVISNINGSFORM Emnet har ukentlige forelesninger Det vil ligge generell informasjon, forelesninger, notater, videoer og arbeidsoppgaver på Fronter LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Ukentlige forelesninger PENSUM Bøker: Claes D. H., Hveem H. og B. S. Tranøy (2012) Global økonomi, krise og politisk styring. Oslo: Universitetsforlaget. Baylis, J. S, Smith & P, Owens (2014) The Globalization of World Politics. An Introduction to International relation. 6th edition. Oxford University Press. Hele boken er pensum (600 sider). Østerud, Ø. (2014) Statsvitenskap - Innføring i politisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 16, (103 sider) Kompedium: Side 11 av 39

12 Internasjonal utvikling og bistandspolitikk IN108S Emnet gir studentene teoretiske og empiriske kunnskaper innenfor tema som: Globale utfordringer med vekt på globalisering, endringer på den internasjonale arena, utviklingen av demokrati, menneskerettigheter og fattigdom, samt fokus på utfordringer knyttet til konflikter og bistand. Spørsmål som blir tatt opp er blant annet: Hva synes å være de mest sentrale globale utfordringene i vårt århundre? Hvilke tolkninger av globalisering finnes? Hvilke krefter er det som styrer det internasjonale systemet? Hva er grunnene til fattigdom og kan bistand bidra til utvikling og vekst? Hvordan utfordres norske myndigheter i bistandspolitikken? Dette emnet tar opp sentrale teorier og perspektiver om globalisering og utvikling, utfordringer knyttet til demokratisering, økonomisk og politisk endring, samt miljø og klima. Eksemplene er blant annet hentet fra mange deler av verden som for eksempel av Midtøsten, Afrika og Asia. Pensum drøftes i lys av samfunnsvitenskapelig teorier, perspektiver og begrepsapparat. Emnet har ukentlige forelesninger og seminarer. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur INTERNASJONAL UTVIKLING OG BISTANDSPOLITIKK IN108S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for studenter på bachelor i internasjonale relasjoner og på årsstudiet i internasjonale relasjoner. Emnet er valgbart for andre studenter. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap ELISABETH PETTERSEN Emneansvarlig Førstelektor Tlf: E-post: [email protected] Undervisningsseme ster Vår 2018 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 12 av 39

13 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Ha kunnskaper i teoretiske og empiriske emner innenfor utvikling og utviklingsprosesser, norsk bistandspolitikk og ulike typer globale. Ha kunnskaper om globale utfordringer og ulike virkemåter dette får nasjonalt, regionalt, samt den internasjonale arena. Ferdigheter Få teoretiske ferdigheter som setter dem i stand til å drøfte empiriske problemstillinger i lys av et faglig teoretisk rammeverk innenfor den samfunnsvitenskapelige teoritradisjonen Inneha kunnskaper om for eksempel afrikanske utviklingsutfordringer, konflikter i Midtøsten, klimautfordringer, fattigdomsutvikling og mellomstatlig samarbeid i mer generell forstand. Generell kompetanse Ha kompetanse i å drøfte ulike teoretiske og empiriske problemstillinger i lys av begreper, teorier og perspektiver innenfor rammen av det samfunnsvitenskapelige fagfeltet. Generell kunnskap om globale utfordringer og utviklings- og bistands kunnskap. UNDERVISNINGSFORM Ukentlige forelesninger og seminarer. Det vil ligge generell informasjon, forelesninger, oppgaver og annen administrativ informasjon på Fronter som er tilgjengelig for studentene som har betalt semesteravgift og registrert seg på emnet. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Ukentlige forelesninger samt seminarer. PENSUM Bøker: Eriksen, T, L & K, B, Feldberg (red) (2013 eller nyeste utgave): Utvikling. En innføring i utviklingsstudier. Cappelen Damm Akademisk. Oslo. ISBN: Hele boken er pensum (312s). Tverdt, T (2009): Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen. 2. utgave (eller nyeste utgave). Gyldendal Akademisk. ISBN: Kap 1, 2, 3, 4, 5, og etterord er pensum (200s). Muriaas, R, L (2011 eller nyeste utgave): Afrikanske utfordringer. En innføring i Afrikansk politikk. Høyskoleforlaget. ISBN: Hele boken er pensum (110 s). Payne, R (2013 eller nyeste utgave): Global Issues. Pearson. ISBN 13: Hele boken er pensum. (300s). ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det er en fordel om studentene har tatt IN107S / PO113S Globalisering og internasjonal politikk på forhånd. Side 13 av 39

14 Norske politiske institusjoner PO111S Emnet presenterer grunnbegreper i studiet av offentlig politikk, og gir en grunnleggende innføring i det norske politiske og administrative styringssystemet. Oppbyggingen og virkemåten til det politiske og administrative styringssystemet både på nasjonalt, regional og lokalt nivå blir beskrevet. Emnet tar for seg sentrale elementer ved styringssystemene, som politikk, demokrati, parlamentarisme, valg og innflytelseskanaler, forholdet mellom politikk og administrasjon, og reformer innen offentlig sektor. Fagbegreper og beskrivelser av de politiske styringssystemene er basiskunnskap og grunnlag for flere av de andre emnene i bachelorprogrammene innenfor statsvitenskap og organisasjonsfag. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. NORSKE POLITISKE INSTITUSJONER PO111S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for Bachelor i Internasjonale relasjoner. Valgemne for studenter fra andre studier. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap JILL BETH OTTERLEI Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: [email protected] Undervisningsseme ster Vår 2018 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap ha kunnskap om oppbyggingen og virkemåten til de politiske og administrative styringssystem på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Ferdigheter kunne gjøre rede for de grunnleggende begrepene i studiet av offentlig politikk og administrasjon Generell kompetanse kunne anvende faglig kunnskap i drøfting av de politiske styringssystemene i Norge FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 14 av 39

15 UNDERVISNINGSFORM Undervisning "anskt til ansikt". LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger to timer i uka og påfølgende seminar, der studentene har forberedt seg gjennom gruppearbeid og presenterer løsninger på oppgaver. En seks timers skriftlig skoleeksamen som utgjør 100 prosent av karaktergrunnlaget. Evalueres med karakterer A-F PENSUM Bøker: Baldersheim, Harald og Rose, Lawrence E. (red.): Det kommunale laboratorium. Teoretiske perspektiver på lokal politikk og organisering. Fagbokforlaget, siste utgave. Hele boka er pensum. Hanssen, Gro Sandkjær, Marit Kristine Helgesen og Signy Irene Vabo: Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap. Gyldendal, siste utgave. Hele boka er pensum. Østerud, Ø. (2014) Statsvitenskap - Innføring i politisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget, siste utgave. Kap kap. 18 og 19 Kompendium: Side 15 av 39

16 Internasjonale konflikter og terrorisme IN120S Dette emnet gir studentene teoretiske og empiriske kunnskaper i faget internasjonal politikk med vekt på internasjonale konflikter og terrorisme. Her ser vi nærmere på det internasjonale systemets karakter, historiske grunnlag for kriger og konflikter, samt ulike problemer og dilemmaer som reiser seg i lys av konflikter og konfliktforebygging. Emnet omfatter også en innføring i hva terrorisme er og vi ser nærmere på dilemmaer som reiser seg i lys av terrorbekjempelse. Emnet gir innføring i sentrale teoretiske perspektiver innenfor internasjonal politikk faget og ser på hva som er grunnleggende sider ved forholdet mellom stater på den internasjonale arena. Deretter tar vi opp grunner til konflikter og konfliktanalyse med utgangspunkt i ulike kilder til konflikt, slik som for eksempel religion, region, klasse og etnisitet. Dette fører oss videre over til terrorisme. Her ser vi på definisjonsproblemet, grunner til at terrorisme finner sted samt hva som fremmer og hemmer terrorisme. Emnet gir som nettstøttet med to samlinger. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur INTERNASJONALE KONFLIKTER OG TERRORISME IN120S Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk emne på Bachelor i Internasjonale relasjoner og Årsstudiet i internasjonale relasjoner. Valgemne for andre studenter. Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 16 av 39

17 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Få inngående kunnskaper i teoretiske og empiriske analyser om ulike forhold på den internasjonale arena med spesiell vekt på vekt konflikter og terrorisme Drøfte grunner til at konflikter oppstår og bakgrunnen for terrorisme og terrorhandlinger I å drøfte ulike dilemmaer som reiser seg i lys av terrorbekjempelse Ferdigheter Ha ferdigheter som setter dem i stand til å drøfte empiriske problemstillinger i lys av ulike teoretiske retninger innenfor fagets begrepsapparat Ha ferdigheter innenfor prosesser og strukturer som er sentrale på den internasjonale arena Generell kompetanse Benytte teorier og perspektiver på internasjonalt samarbeid, konflikt og terrorisme FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. UNDERVISNINGSFORM Helgesamlinger med nettstøtte. To helgesamlinger pr semester. Det vil ellers ligge generell informasjon, forelesninger, notater, videoer og arbeidsoppgaver på Fronter tilgjengelig for studentene som har betalt semesteravgift. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER To helgesamlinger samt nettstøttet undervisning. PENSUM Bokhari, L (2010): Hellig Vrede. Min reise gjennom Pakistan. Gyldendal. Oslo. Paperback. (200 sider). Nordehaug, I & J, A. Engene (2008): Norge i kamp mot terrorisme. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN (150 sider). O`Kane, R, H. T. (2012): Terrorism. Pearson Education Limited. ISBN: Pensum: (145 s). Pettersen, E (2004): Her har jeg drøfta men det gikk i grøfta. Tips og råd om hvordan du kan gjøre det bedre til eksamen. HBO rapport 6/2004. Denne trykkes opp etter «on deman» prinsippet: kontakt bokhandelen på Nord universitet. Nye, J. S JR, & D.A. Welch (2013 eller nyeste utgave): Understanding Global Conflict and Cooperation. An Introduction to Theory and History. Ninth Edition. Pearson Longman. ISBN: (380 sider) Østerud, Ø (2014) eller nyeste utgave. Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. Universitetsforlaget. Oslo. Pensum: Del I fra side 9 til og med side 54. Del IV fra side 207 til og med 3301.(160s). Ravik, Jupskås, A (red) (2013): Akademiske perspektiv på 22. juli. Akademisk forlag. Oslo. ISBN: (100s). Pensum er følgende forfattere: Romarheim, Hylland Eriksen, Sørensen, Skogerbø, Ravik Jupskås. Artikler: Knutsen T. (2011): «Internasjonal terrorisme» (30 sider). Hovi og Malnes (red): Anarki, Makt og Normer. Innføring i internasjonal politikk. Abstrakt forlag, Oslo. Link til denne på Fronter under pensum. Grannes, A & D. Heradstveit (1994): Etnisk nasjonalisme. Folkegrupper og konflikter i Kaukasia og Sentral-Asia. Tano, Oslo. Kap 9, 10, 14 og 15. (45s). Link til denne ligger på Fronter under pensum). Lia, B & K, Skjølberg (2004): Causes of Terrorism: An Expanded and Updated Review of the Literature. FFI Rapport- 2004/ (50 sider). Denne får du fra FFI, ring å få den tilsendt eller last den ned fra nettet. (Samlet pensum: ca sider). ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Interesse for internasjonal politikk Side 17 av 39

18 Internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk PO118S INTERNASJONALE RELASJONER OG SIKKERHETSPOLITIKK PO118S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Fakultet for samfunnsvitenskap ELISABETH PETTERSEN Emneansvarlig Førstelektor Tlf: E-post: [email protected] VURDERINGSORDNING Hjemmeeksamen, 29 Timer (første gang 2017 høst). OVERLAPPENDE EMNER PO201S Internasjonal og komparativ politikk 2-10 studiepoeng. Side 18 av 39

19 Politisk teori PO112S Sentrale temaer på kurset er politiske teorier som; liberalisme, konservatisme, kommunisme, sosialisme, sosialdemokrati, nazisme, fascisme, feminisme, populisme og islamisme. Det gis også forelesninger i ulike teorier om elitisme. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. POLITISK TEORI PO112S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk på Bachelor i Internasjonale relasjoner. Åpent for studenter fra andre studier. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap HANS PETTER SAXI Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: [email protected] Undervisningsseme ster Vår 2019 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis- og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Ha kunnskap om ulike politiske ideologier Kunne redegjøre for ideologienes sentrale teoretikere Ferdigheter Kunne sammenligne og analysere ideologienes kjerneideer, verdisyn, menneskesyn, metoder for samfunnsendring, politisk og økonomisk styresett, og internasjonal utbredelse Kunne gjøre rede for ulike oppfatninger om elitestyre. Generell kompetanse: Studentene skal kunne redegjøre for diskursen som pågår om politisk ideologi, der liberalismen utfordres av konservative, sosialister, marxister, sosialdemokrater, feminister, populister og islamister. UNDERVISNINGSFORM Undervisning "ansikt til ansikt" i form av forelesninger og seminarer ledet av faglærer. I tillegg gis det en frivillig prøveeksamen, der studentene får skriftlig tilbakemelding. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminarer. Side 19 av 39

20 PENSUM Malnes, R. og K. Midgaard (2009): Politisk tenkning. Oslo: Universitetsforlaget. (241 s.) Liedman, S. E. (1994): Fra Platon til kommunismens fall. Oslo: Cappelen. (155 s.) Østerud, Ø.(2014): Statsvitenskap. Kap 14 og 15. Oslo: Universitetsforlaget. (20 s.) Kompendium: Politisk teori PO112S (ca 300 s.) Vær obs på at det kan komme pensumendringer. Pensum revideres hvert år. Pensum pulisert etter 1. november semesteret før, er gjeldende. Side 20 av 39

21 Sikkerhetspolitikk PO216S Sikkerhetspolitikk i tradisjonell forstand omhandler relasjoner mellom suverene stater og hvordan disse statene handler for å kunne oppnå økt sikkerhet for seg selv og sine allierte. Emnet vil i særlig grad ta for seg sikkerhetspolitiske utviklingstrekk i Norges nærområder med vekt på det euroatlantiske området og Nordområdene og Arktis. Problemstillinger kurset tar opp er: Vil klimaendringene føre til et økt potensial for konflikt i nordområdene og Arktis? Vil delelinjeavtalen mellom Norge og Russland føre til et enda bedre samarbeid mellom de to landene? Vil økt russisk militær aktivitet kunne føre til et økt konfliktpotensial mellom Russland og NATO? Dette er noen av de temaene emnet tar opp, og målet er derfor å gi studentene økte kunnskaper om sikkerhetspolitiske problemstillinger som er av relevans for utformingen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Emnet er nettstøttet med to samlinger. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur SIKKERHETSPOLITIKK PO216S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk emne for Bachelor i Internasjonale relasjoner og Årstudium i internasjonale relasjoner. Valgemne for andre studenter. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap BJØRN OLAV HARAM KNUTSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis E-post: [email protected] Undervisningsseme ster Vår 2019 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 21 av 39

22 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Ha kunnskaper om sentrale problemstillinger innenfor studier av sikkerhetspolitikk, herunder det utvidede sikkerhetsbegrepet som ikke bare omfatter statssikkerhet, men også samfunnssikkerhet og menneskelig sikkerhet Kunne viktige utviklingstrekk i de institusjonene som omkranser Norge, som EU og NATO Viktige utviklingstrekk i amerikansk og russisk utenrikspolitikk Ferdigheter Kunne forstå viktige sikkerhetspolitiske problemstillinger som de viktigste årsakene til krig og hva statene gjør for å kunne sikre seg mot en for dem uønsket utvikling Generell kompetanse. Få økte innsikter om viktige utviklingstrekk i Arktisk og nordområdene, der både miljømessige så vel som militære utviklingstrekk dekkes UNDERVISNINGSFORM To samlinger a 2 dager pr semester. I tillegg gis en del støtte med videorforelesninger og Fronter LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER To samlinger a 2 dager pr semester. I tillegg gis en del støtte med videorforelesninger og Fronter Side 22 av 39

23 PENSUM Bøker: *Heier, Tormod & Anders Kjølberg (red.): Norge og Russland. Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene. Oslo: Universitetsforlaget (208 s) Keil, Kathrin (2013): The Arctic A New Region of Conflict? The case of oil and gas, Cooperation and Conflict, pp.1-29 (29 s) Knutsen, Bjørn Olav (2010): Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i forhold til FN, NATO og EU Dilemmaer og utfordringer i Gjert Lage Dyndal (red.): Strategisk ledelse i krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget: (17 s) Knutsen, Bjørn Olav (2015): Er Nato en effektiv allianse? Om forholdet mellom kollektivt forsvar og internasjonale operasjoner, Internasjonal Politikk, 73(3) (25 s) Larsen, Anne Karin (2010): Beslutningsprosessen ved deltakelse i NATO-operasjoner en oversikt, i Gjert Lage Dyndal (red.): Strategisk ledelse i krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget: (23 s) *Andrew Linklater (ed.): Theories of International Relations. Fifth edition. Houndmills: Palgrave Macmillan. Følgende kapitler er obligatorisk pensum: 2, 3, 8, og 9 (105s) Skogan, John Kristen (2011): Sikkerhetspolitiske mål og virkemidler, i Jon Hovi & Raino Malnes (red.): Anarki, makt og normer. Innføring i internasjonal politikk. Oslo: Abstrakt forlag (52 s) Tsygankov, Andrei (2015): Vladimir Putin s last stand: the sources of Russia s Ukraine policy ; Post-Soviet Affairs, DOI: / X ; (25 s) *Williams, Paul D. (2013): Security Studies. An Introduction (2nd edition eller senere). Milton Park: Routledge. Følgende kapitler er pensum: Kap. 10: Uncertainty, Kap. 11: Polarity, Kap. 13: War, Kap. 14: Coercion, Kap. 15: Terrorism, Kap. 18: Ethnic conflict, Kap. 19: Human security, Kap. 23: Alliances, Kap. 24: Regional institutions, Kap. 25: The United Nations, Kap. 26: Peace operations, Kap. 27: The nuclear disarmament and non-proliferation regime, Kap. 29: The international arms trade, Kap. 30: Counterterrorism Kap. 31: Counterinsurgency, Kap. 32: The responsibility to protect, Kap. 35: Energy security (tilsammen 260 sider) Åtland, Kristian (2008): Hva er sikkerhet? En drøfting av sikkerhetsbegrepets innhold og utvikling fra Antikken til det 21. Århundre ; Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 24(1-2): (25 s) Åtland, Kristian (2010): Security Implications of Climate Change in the Arctic, FFI-rapport-2010/ Kjeller: Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) (54 s) Til sammen 823 sider med pensumlitteratur. Litteratur merket med * er bøker du må kjøpe. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Studentene bør ha gjennomført emnet PO201S Internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk før de begynner på emnet Sikkerhetspolitikk Side 23 av 39

24 Side 24 av 39

25 Moderne verdenshistorie (etter 1750) HI123S Emnet starter med to av moderne histories mest skilsetjande hendingar, den industrielle revolusjonen i Storbritannia frå ca 1750, og den franske revolusjonen mellom Verknadene av desse to historiske hendingane blir også drøfta, og vi viar plass til ein gjennomgang av befolkningseksplosjon og folkeflytting ut over på og 1900-talet, før vi samanliknar det første industrielle gjennombrotet i Storbritannia, med det andre industrielle gjennombrotet mot slutten av 1800-talet, der andre, nye nasjonar kom med i moderniseringsprosessane. Spørsmålet om statsutvikling mellom 1850 og 1918 er også viktig. Her blir særleg tema som nasjonsbygging, nasjonalisme og demokratiutviklinga drøfta og forklart. Eit anna element er imperialismen og forholdet mellom stormaktene frå 1870 til I etterkant av dette blir også bakgrunne for dei to verdskrigane behandla særskilt, og med dei også hovudtrekka i den politiske og økonomiske utvikling i mellomkrigstida, inkludert den russiske revolusjonen, fredsoppgjøret etter første verdskrigen, fascismens og nasjonalsosialismens framvekst og forholdet mellom stormaktene fram til den andre verdskrigen. Siste del av kurset går inn på tema som den kalde krigen mellom 1945 og 1990, og med denne blir også forholdet mellom rike og fattige land studert. Korleis verka den kalde krigen inn på verdsorden og relasjonen mellom nord og sør. Heilt til slutt blir også tida etter den kalde krigen handsama, der særleg tema som europeisk integrasjon og globalisering er i fokus. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MODERNE VERDENSHISTORIE (ETTER 1750) HI123S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for årsstudium og bachelor i historie. Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap KJETIL ANSGAR JAKOBSEN Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: [email protected] EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 25 av 39

26 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innenfor Europas økonomiske, sosiale og politiske historie fra år 1750 til årtusenskiftet. Studenten skal ha kunnskaper om sentrale samfunnsmessige og kulturelle institusjoner, og samspillet mellom disse, opp gjennom perioden. Den europeiske utviklingen skal settes i en global kontekst. Ferdigheter Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og trekke egne konklusjoner. Generell kompetanse Studenten skal vise evne til å sette seg inn i omfattende faglitteratur, til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen, og til å argumentere for egne konklusjoner i skriftlige arbeider. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, seminarer med oppgaveløsning. PENSUM Bøker: Merriman, John, A History of Modern Europe from the Renaissance to the present, London, 2010, kapittel 10, 12-14, 16-17, 19, 21-26, 30 (ca 620 sider) Lundestad, Geir: Øst, vest, sør, nord. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945, Universitetsforlaget, 2010, s , , (ca 230 sider) ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen Side 26 av 39

27 Komparativ politikk PO114S Det finnes om lag 200 stater i verden i dag. Et fellestrekk ved disse statene er at befolkningen har ulike verdier og interesser. I komparativ politikk er vi interessert i hvordan interessene i ulike stater kommer til uttrykk i de besluttende organer. Der sammensetningen av de besluttende organ er basert på frie valg, og avspeiler folkemeningen, kan vi kalle regimet demokratisk. Blir imidlertid folkegrupper og interesser systematisk neglisjert eller direkte undertrykket, kan vi snakke om et autoritært eller et totalitært styresett. Det finnes imidlertid mange ulike former for demokrati, og de autoritære regimene varierer også sterkt. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. KOMPARATIV POLITIKK PO114S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for studenter på Bachelor i Internasjonale relasjoner. Valgemne for studenter fra andre studier. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap HANS PETTER SAXI Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: [email protected] Undervisningsseme ster Høst 2019 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 27 av 39

28 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Stats og nasjonsbyggingsprosesser Ulike former for demokrati Ulike former for autoritært styresett Ulike politiske kulturer, valgsystemer, partisystemer, parlamenter, regjeringstyper og administrative offentlige systemer Ulike kriterier for et godt samfunn Sammenhenger mellom politisk styresett og velferd i befolkningen Hvilke betingelser som må oppfylles for å øke befolkningens velferd Ferdigheter Demonstrere evne til å redegjøre for disse temaene og å gjøre sammenligninger mellom ulike land Generell kompetanse Ha kunnskap om komparativ teori og metode, og om styreformer og effekter av disse. Generell kompetanse om komparativ teori og metode Kriterier på et godt samfunn, demokratiteori, nasjonalisme, stats- og nasjonsbygging. Kunne sammenligninge mellom rike og fattige land. Ha generelle kunnskaper om å analysere politiske kulturer, valgsystemer, regjeringer og parlamenter og komparasjon av administrative offentlige systemer. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM To timers forelesning og et påfølgende seminar pr. uke. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger. Seminarer, der studentene arbeider i grupper og presenterer løsninger på oppgitte problemstillinger. PENSUM Draper, Alan & Ansil Ramsay (2012) The Good Society. An introduction to comparative politics. New York: Pearson Longman. (350 s) (2nd edition) Hague, Rod & Martin Harrop (2016) Comparative Government and Politics. An Introduction. New York: Palgrave Macmillian. (10th edition. Paperback). (370 s) Side 28 av 39

29 Samfunn, klimaendringer og miljø: Globale og lokale utfordringer SO216S Emnet vil studere dagsaktuelle problemstillinger knyttet til klima, miljø og samfunn. Klimaet er i endring og miljøet er i mange tilfeller under press fra disse endringene og fra økte ressurskrav. Samtidig ser vi at i nordområdene vil klimaendringene føre til nye muligheter, noe som samfunnet vil måtte balansere mot utfordringene og konfliktene økt aktivitet vil føre til for politikk og lokalsamfunn. Tverrgående fokus er nordområdene, lokalsamfunn, klimaendringer og miljøspørsmål. Emnet er bygget rundt ulike aspekter ved klima og miljøutfordringer fra globalt og statlig nivå til lokalsamfunn og individers rolle i klima- og miljøspørsmål. Emnet kobler klima, miljø og samfunn og handler om bærekraft, om forbruket vårt, omstilling til lavutslippssamfunnet, klimatilpasning, ulikhet, konflikt, hvordan naturen henger sammen med samfunnet og om ulike former for risiko som følge av klima og miljøutfordringer. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. SAMFUNN, KLIMAENDRINGER OG MILJØ: GLOBALE OG LOKALE UTFORDRINGER SO216S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for studenter på Bachelor i Sosiologi og Bachelor i internasjonale relasjoner. Valgbart for andre studenter Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap GRETE KAARE HOVELSRUD Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: [email protected] Undervisningsseme ster Høst 2019 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis- og sluttevalueringer.) Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 29 av 39

30 LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskap og forståelse Studenten skal: Ha bred kunnskap om miljø- og klimaproblemer og miljøsosiologiske teorier Kunne identifisere de vanligste miljøsosiologiske perspektivene Kjenne til sentrale samfunnsvitenskapelig tilnærminger og spørsmål innen miljø- og klimaforskning Ha kunnskap om bærekraftig utvikling og miljø- og klimapolitiske utfordringer i dagens samfunn Forstå etiske utfordringer i fagets forskning, (f.eks. oppdragsforskning/upopulære resultater) Ferdigheter Studenten skal: Kunne anvende miljøfaglig begreper i relevante problemstillinger Ha evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap om miljø og samfunn Vise evne til å treffe begrunnede valg i drøftinger om temaet, samt trekke inn generell samfunnsvitenskapelig teori Kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling Vise evne til å analysere tekstlige materiale fra emnets vanligste kilder - i media og faglitteratur Generell kompetanse Studenten skal: Kunne planlegge og gjennomføre seminaroppgaver og presentasjoner som gjelder emnet Kunne formidle sentralt miljøsosiologiske fagstoff som teorier, problemstillinger og utfordringer både skriftlig og muntlig Kunne bruke kunnskapen til å skrive en Bachelor oppgave innen emnet FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt og studentaktiviteter LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER 12 forelesninger, 10 seminarer, studentaktiviteter, undervisningsformer på forbruk, nettsøk etter rapporter om klimaposisjoner i media. PENSUM Lidskog, Rolf og Sundquist, Gøran (2013): Miljøsosiologi Gyldendal akademiske Oslo sider Skorstad, Berit og Hovelsrud, Grete ed. (2016): «Miljø og samfunn» Kompendium for fordypning i miljøsosiologi FVS/UiN Bodø, 250 sider Diverse rapporter/artikler på internett - digitalt: 220 sider ANBEFALTE FORKUNNSKAPER SO211S Nyere sosiologisk teori og SO124S Sosiologiens klassikere og det moderne samfunnet Side 30 av 39

31 Politikkutvikling og flernivåstyring STA2001 Siktemålet med emnet er å utvikle studentenes analytiske forståelse av og innsikt i politiske prosesser; politikkutforming- og iverksetting, samt endringer i offentlig sektor. Emnet er organisert i tre deler: Den første delen er knyttet til organisasjonsteori, som grunnlag for analyser av endinger og reformer. I den andre delen arrangeres en fagdag omkring et aktuelt tema, som i neste omgang er utgangspunkt for en hjemmeeksamen. Forskere, byråkrater etc. blir invitert til seminaret for å forelese og å kommentere det valgte temaet. Emnet avsluttes med en tredje del med analyser av utvalgte politikkområder. Ingen kostnader ut voer semesteravgift og pensumlitteratur POLITIKKUTVIKLING OG FLERNIVÅSTYRING STA2001 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for studenter på bachelor i Internasjonale relasjoner. Valgbart for andre studenter. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap ELISABETH PETTERSEN Emneansvarlig Førstelektor Tlf: E-post: [email protected] Undervisningsseme ster Høst 2019 EMNEEVALUERING Emnet inngår i Nord Universitet sitt årlige evalueringssystem. I tillegg gjennomføres midtveisevaluering. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Legge for dagen innsikt i problemer og utfordringer ved endringer i offentlig politikk Kjenne til politikkutforming- og iverksetting i ulike sektorer av den offentlige virksomheten Ferdigheter Demonstrere kunnskap om sentrale modeller i studiet av offentlig politikk, og spesielt kunne reflektere kritisk omkring muligheter og begrensninger ved bruken av modeller. Generelle ferdigheter: Generelle ferdigheter i evner til å anvende teoretiske perspektiver og modeller i analyser av politikkutforming og iverksetting av politikk. UNDERVISNINGSFORM Forelesninger og seminar Side 31 av 39

32 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminarer PENSUM Peters, B. Guy (2009). Institutional Theory in Political Science. Kap. 1, 2, 3, 4, 7 og 9 (102 s.) Veggeland, Noralf (2012): Styring og reguleringsparadokser. Trondheim: Tapir. (120 sider) NOU 2003:19 Sluttrapport fra Maktutredningen. Kap 2-13, s Dokumentet vil være tilgjengelig på fronter. Side 32 av 39

33 Velferd, ulikhet og medborgerskap i et endret Europa SO215S Gode velferdsordninger er noe de fleste i Norge tar for gitt. Det samme har vært tilfelle i store deler av Europa. Men finanskrisen og økt arbeidsledighet, særlig blant unge, har ført til en innstramming av velferdsordninger i mange europeiske land, og lignende innstramminger drøftes også i Norge. Den store tilstrømming av flyktninger og asylsøkere vil utfordre de europeiske velferdsstatene ytterligere. Hvilke verdier er det som står på spill når velferdsordninger endres? Hva preger dagens endringer europeisk velferdspolitikk, inklusiv Norge, og hvilke konsekvenser kan de tenkes å ha for borgerne? Kurset gir en innføring i framveksten av velferdsstaten og de prinsipper som ligger til grunn for den, og hvordan disse prinsippene utfordres av endringene i dagens Europa. Viktige stikkord her er medborgerskap, integrasjon, mangfold og sosial investering. Kurset gir også innføring i hvilke sosiologiske perspektiver som er relevante i drøfting og analyse av velferdspolitiske endringer. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur VELFERD, ULIKHET OG MEDBORGERSKAP I ET ENDRET EUROPA SO215S Studiepoeng 10,0 Hvilket år i 3. studieår JOHANS TVEIT Nivå Lavere grad studieprogrammet SANDVIN Type emne Obligatorisk for studenter på Studiested Ansvarlig fakultet Bodø Fakultet for Emneansvarlig Professor Bachelor i samfunnsvitenskap Tlf: Internasjonale Undervisningsspråk relasjoner og E-post: Søknadsfrist bachelor i sosiologi. [email protected] Valgbart for andre studenter Undervisningsseme ster Vår 2020 EMNEEVALUERING Emnet inngår i Universtietets årslige evalueringssystem Side 33 av 39

34 LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskap og forståelse Studenten skal: Ha grunnleggende kunnskaper om velferdsstatens verdimessige grunnlag Være godt orientert om nyere endringer i norsk og europeisk sosialpolitikk Ha grunnleggende kunnskap om medborgerskap som sosiologisk begrep Ha grunnleggende innsikt i sosiologiske perspektiver som er relevante for analyse av samfunnsmessig integrasjon og konflikt Ferdigheter Studenten skal: Kunne drøfte kritisk de sosiale og samfunnsmessige verdier som velferdspolitikken berører Kunne anvende sosiologiske perspektiver i drøfting og analyse av disse verdiene Kompetanse Studenten skal: Kunne identifisere endringer i velferdspolitikken som uttrykk for ulike samfunnsmessige verdier og mål Kunne anvende sosiologiske perspektiver og begreper i drøfting av velferdspolitiske spørsmål og endringer UNDERVISNINGSFORM Undervisning "ansikt til ansikt" LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminarer PENSUM Øverbye, Einar (2013) Internasjonale perspektiver på sosialpolitikk. I Stamsø, Mary Ann (red.) Vekferdsstaten i endring. Norsk sosialpoitikk ved starten av et nytt århundre. Oslo, Gyldendal akademisk. Tidsskrift for Velferdsforskning, Nr ; Den Nordiske velferdsmodellen. Evers, A. & Guillemard, A. M. (2013). Introduction: Marshalls Concept of Citizenship and Contemporary Welfare Reconfiguration. In: Evers, A. and Guillemard A. M. (Ed.). Social Policy and Citizenship: The Changing Landscape. Oxford: Oxford University Press. Barth, Erling; Henning Finseraas and Karl O. Moene (2015) Political Reinforcement: How Rising Inequality Curbs Manifested Welfare Generosity. American Journal of Political Science, Volume 59, Issue 3, pages , July Moene, Karl O. (2013) Ulikhetens og likhetens likevekt, in Tidsskrift for velferdsforskning, Vol 16, nr. 2. Side 34 av 39

35 Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ME118S Emnet gir en innføring i samfunnsvitenskaplige metoder, både kvantitative og kvalitative. Emnet presenterer og diskuterer de sentrale begrepene innen samfunnsvitenskapelige metoder, metodenes logiske oppbygging og hvordan kvalitative data (intervjuer og observasjoner) og kvantitative data (statistikk) produseres. Emnet behandler blant annet: Utvikling av forskningsdesign, Betydningen av en velutviklet problemstilling/forskningsspørsmål, Forholdet mellom teori og empiri, Hvordan forskningen produserer data, Hvordan data tolkes og analyseres, Forskjeller og likheter mellom kvalitativ og kvantitativ metode, Skriving som en unik, selvstendig tenke- og analyseprosess Ingen kostnader utover semesteravgift og pensulitteratur. INNFØRING I SAMFUNNSVITENSKAPELIG METODE ME118S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2020 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk BENTE VIBECKE LUNDE Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: [email protected] EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringsprogram. Side 35 av 39

36 LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha fullført emnet og bestått eksamen skal studentene ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse: Kunnskap Ha oversikt over ulike samfunnsvitenskapelige metoder Kunne innholdet i ulike metodiske tilnærminger og analysemåter Kunne redegjøre for sentrale metodebegreper Kunne forstå etiske utfordringer knyttet til ulike metoder Ferdigheter Kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Kunne vurdere etiske utfordringer knyttet til samfunnsvitenskapelig forskningsaktivitet Kompetanse Kunne planlegge og gjennomføre en enkel forskningsoppgave Være i stand til å lese samfunnsvitenskapelig faglitteratur, samt presentasjoner av forskning i media med en bedre evne til å forstå og kritisk vurdere de resultater som presenteres FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. UNDERVISNINGSFORM Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger, seminarer, labøvelser samt individuell lesing av og arbeid med pensum. Det er krav om obligatorisk oppmøte på labøvelsene i SPSS. Labøvelsene vil til sammen utgjøre ca. 6-8 timer. I forelesningene gis det en innføring i sentrale tema, mens det i seminarene legges vekt på at studentene skal få øvelse i utforming av forskningsdesign. I labøvelsene vil studentene få en praktisk innføring i hvordan grunnleggende statistiske analsyser skal gjennomføres i SPSS. PENSUM Bok: - Asbjørn Johannessen, Per Arne Tufte og Line Christoffersen (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode, 5. utgave. Abstract forlag AS. Del I Metoderefleksjon, del II Kvalitativ tilnærming - tekstenes tale, del III Kvantitativ tilnærming - tallenes tale, del IV Slutningsstatistikk: Å generalisere fra utvalg til populasjon (Hele boka 439 sider). Kompendium: - Kristen Ringdal (2013) Enhet og mangfold. Fagbokforlaget: Kap 2. s , Kap 5. s , Kap. 9. s , Kap 11. Hele kapitelet, Kap. 15. Hele kapittelet (65 sider). - Gunn Elisabeth Birkelund (2010). Likestilling? En undersøkelse om kjønn og ledelse. I Album, D., Hansen, M.N., Widerberg,K. (red). (2010) Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Universitesforlaget. (s ) (13 s.) - Jon Ivar Elstad (2010). Spørreskjemaundersøkelsens fallgruber. I Album, D., Hansen, M.N., Widerberg,K. (red). (2010). Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Universitesforlaget. (s ) (14 s.). - Vesa Leppänen (2011). Sosialt samspill: å ta opp og tolke telefonsamtaler. I Katrine Fangen, Ann-Mari Sellerberg (red) (2011). Mange ulike metoder. Gyldendal akademisk. (20 sider). - Victoria Wibeck (2011). Med fokus på interaksjon - Om å fange opp samspillet mellom deltakere, ideer og argumenter i fokusgruppestudier. I Katrine Fangen, Ann-Mari Sellerberg (red) (2011). Mange ulike metoder. Gyldendal akademisk. (21 sider). (Kompendium 133 s.) (Pensum 572 s.) ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen særskilte, men et godt grep om matematikk vil være en fordel. Side 36 av 39

37 Side 37 av 39

38 Bacheloroppgave IN200S Bacheloroppgaven skal utgjøre et mindre selvstendig forskningsarbeid, hvor bruk av samfunnsvitenskapelige og statsvitenskapelige teorier og perspektiver skal anvendes på et selvvalgt tema. Oppgaven kan gjennomføres som en mindre empirisk undersøkelse eller som et avgrenset litteraturstudium. Bacheloroppgaven skrives med utgangspunkt i et eller flere av de emnene som inngår i bachelorprogrammet. Temaet skal registreres og godkjennes av faglærer ut fra en kortfattet oversikt (1-2 sider) hvor det også foreslås en problemstilling, disposisjon og oversikt over materialet. Faglærer vil være behjelpelig med å finne fram til en egnet problemstilling. Dersom en har vansker med å finne et egnet tema, bør en snarest mulig ta kontakt med faglærer. Bacheloroppgaven skal være en gruppeoppgave eller en individuell oppgave, og skal ha et omfang på ca. 10 sider. Linjeavstanden skal være 1,5 og 12 punkts skrift. Det settes krav til presise referanser av litteratur og anvendt materiale, som inngår i de nevnte sidetall. Eventuelle vedlegg kommer i tillegg. Ingen kostnader ut over semesteravgift og litteratur BACHELOROPPGAVE IN200S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for studenter på Bachelor i Internasjonale relasjoner. Vår 2020 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap ELISABETH PETTERSEN Emneansvarlig Førstelektor Tlf: E-post: [email protected] EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 38 av 39

39 LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse Studenten skal: Ha kunnskap og forståelse om formelle regler for skriving av en selvstendig vitenskapelig tekst Ha fordypet kunnskap om et selvvalgt tema Ferdigheter Studenten skal: Kunne foreta kvalifiserte valg av metodiske og teoretiske ressurser knyttet til valgt problemstilling Kunne selvstendig søke, tilegne seg og anvende kunnskap relatert til en problemstilling Kunne forholde seg analytisk til et empirisk eller teoretisk materiale Kunne anvende fagets terminologi i skriftlig framstilling og argumentasjon Kompetanse Studenten skal: Kunne planlegge og gjennomføre et mindre selvstendig forskningsarbeid Kunne motta og dra nytte av faglig veiledning FORKUNNSKAPSKRAV Emnet er kun åpent for studenter som er tatt opp på Bachelor i internasjonale relasjoner. Studentene må ha bestått 90 studiepoeng fra Bachelor i Internasjonale relasjoner UNDERVISNINGSFORM Veiledning, individuelt eller i gruppe LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Veiledning, individuelt eller i gruppe PENSUM Selvvalgt Side 39 av 39