Håndtering av kritisk syk pasient. Anne Kristin Hæg Anestesilege OUS, Ullevål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håndtering av kritisk syk pasient. Anne Kristin Hæg Anestesilege OUS, Ullevål"

Transkript

1 Håndtering av kritisk syk pasient Anne Kristin Hæg Anestesilege OUS, Ullevål

2 En pasient med alvorlig, ofte akutt sykdom eller skade. med komplisert sykdomsbilde. med sviktende vitale funksjoner og organer (MOF). med høy mortalitetsrisiko. som krever tverrfaglig samarbeid. som krever kontinuerlig overvåkning av vitale parametre RR, O 2 saturasjon, HR, BT, diurese, temperatur, GCS, ICP, CPP

3 En pasient med svikt i et eller flere organsystemer: Lunge, respirasjon Hjerte/kar, sirkulasjon Nyre Lever Mage/tarm Koagulasjon Binyre CNS Skjelettmuskler, perifere nerver

4 arytmi intoks endokarditt sepsis kardiogent sjokk hjerteinfarkt aortaaneurisme meningitt hjertestans multitraume ileus KOLS-eksaserbasjon øsofagusvaricer pneumotoraks lungeemboli hjertetamponade astma anafylaksi leversvikt SAH apoplexia cerebri blødning ulcus perforans nyresvikt fremmedlegeme i luftveier hypoglykemi ketoacidose pneumoni nekrotiserende fasciit tarmperforasjon epiglotitt

5

6 Hold hodet kaldt og behold roen. Det går sjelden raskere om en stresser!

7 Diagnose er uviktig! Vitale funksjoner er viktig! Kontroll over vitale funksjoner gir tid til å lete etter diagnose!

8 Ved mottak av ny eller ved forverring av inneliggende pasient undersøkelse med utgangspunkt i ABCDE Tiltak etter ABCDE Airways Breating Circulation Disability Exposure

9 O 2 til vitale organer!

10 Oksygentilgang A frie luftveier B respirasjon Transport til hjerne C cardiac output, sirkulerende blodvolum, Hb

11 Legg en slagplan på forhånd. KISS keep it simple and stupid! Crisis Resource Management tydelig ledelse, god kommunikasjon, arbeidsfordeling og ressursbruk. Inspiser hele pasienten! Vurder revurder!

12

13

14 Uten fri luftvei hjelper alt annet lite!!

15 Snakker pasienten? Ryggleie hvis mulig. Se dugg i maska, torakshevelse? Lytt hørbar respirasjon? Føl kjenn etter luftstrøm mot hånd eller kinn Totalt ufri luftvei ingen eller inverse respirasjonsbevegelser. Delvis ufri snorkende, surklete, stønnende respirasjon. Nakke mulig skade. NB! Frie luftveier har prioritet over mulig nakkeskade, men stabiliser nakke etter beste evne. Slim, blod, løse tenner, fremmedlegemer, tunge, ødem, skade, frakturer, infeksjoner, tumores? Frie luftveier nå, men om en time eller to?

16

17

18

19 Leieendring, (stabilt) sideleie Kjeveløft/hakeløft Orofaryngeal tube (svelgtube) Nasofaryngeal tube (kantarell) (Supraglottisk luftvei (larynksmaske og lignende)) Endotrakealtube, intubasjon MILS (Manual In Line Stabilisation) nøytral hodeposisjon Suge, fjerne slim/blod, fremmedlegemer Transtrakeal tilgang (jet ventilasjon, trakeotomi

20 Kjeveløft

21 Orofaryngeal luftvei Too Correct short long position Size adaptation

22

23 Nasofaryngeal luftvei

24 Larynkstube Supreme Fasttrach I gel

25

26 Cricothyreotomi trakeotomi Transtrakeal jet ventilasjon

27

28 Består av 2 komponenter: 1) Ventilasjon muskelarbeid sørger for luftstrøm inn og ut av lungene. CO 2 stiger ved sviktende ventilasjosarbeid. 2) Gassutveksling ved påvirket gassutveksling faller O 2 saturasjonen og pasient blir hypoksisk

29 Se lytt føl Snakker pasienten? (enstavelsesord, taledyspnø) Subjektiv dyspnø? Fremmedlyder (surkling, stridor, piping) Respirasjonsfrekvens (langsom, rask, uregelmessig, Cheyne Stokes, forlenget ekspirium ) Respirasjonsbevegelse (symmetrisk hevende, overfladisk, dyp, Kaussmal, paradoksal) Stabil brystvegg (flail chest) Cyanose Smerter

30 Aksessorisk respirasjonsmuskulatur, inndragninger Sekretstagnasjon, hostekraft Hypoksisk uro Saturasjon Auskultasjon (sidelik, fremmedlyder) Blodgass (PaO2,O2 ratio, PCO2, ph) Rtg thorax

31 Optimaliser leiet (sideleie, sittende) Oksygentilførsel (nesekateter, grime, maske m/u reservoir, tett maske, selvekspanderende bag) Assistert ventilasjon Noninvasiv ventilasjon (C PAP, Bi PAP) Invasiv ventilasjon respiratorbehandling Dekompresjon og drenasje av pneumo /hemotoraks Drenasje trakealsuging Smertelindring (medikamentell, EDA, interkostalblokkade) Inhalasjoner Pleuratapping Bronkoskopi

32 Vanskelig bag maske ventilasjon Tannmangel Skjegg Alder > 50 Fedme Snorking

33 Trenet person Utrenet person

34

35 Sirkulasjonssvikt (sjokk) Sirkulasjonsstans (hjertestans)

36 Se føl Hud (kald, varm, tørr, klam, blek, cyanotisk, rødlig, marmorering, sjekk periferien) Kapillærfylning (barn! 5 sek trykk over sternum, >2sekunder) Respirasjonsfrekvens (rask RR den tidligste parameteren for hypovolemi, O 2 mangel i periferien, metabolsk ascidose) Hjertefrekvens (rask, langsom, uregelmessig) Pulsfylde (bløt, kraftig, regelen, NB modifikasjoner) BT (NIB, invasivt, hypotensjon seint, preterminalt tegn spesielt hos barn/unge)

37 Synlig blødning Mental status (forvirret, redd, uro, skjelver, nedsatt bevissthet tegn på alvorlig sirkulasjonssvikt) EtCO 2 (Emma, v/hlr) SvO2 Ekko Andre mer avanserte metoder for sirkulasjonsovervåkning

38 Trendelnburg leie, sjokkleie (hodet ned og beina opp) Etablere innganger (stor diameter, intraossøs) Stoppe blødninger Intravenøs væske (krystalloider, kolloider, NB permissiv hypotensjon, MAP > 90 v/blødnind, evt > 110 v/samtidig hodeskade) Blodprodukter (erytrocytter, plasma, trombocytter, fibrinogen) Inotropika, pressorstoffer Normotermi (hypotermi gir øket blødning) AHLR Pakke buk, bekken, toraks v/store blødninger, ortopedisk behandling av frakturer i store rørknokler ph, Ca (hjertet pumper dårlig ved lav ph og Ca)

39

40 Snakker? Beveger ekstremiteter? Forvirring Bevissthet, Glascow Coma Score (øyenåpning, verbal og motorisk respons på stimuli) Pupillestørrelse, lysreaksjon (anisokori) Grov nevrologisk undersøkelse (motorikk, reflekser) Kramper

41 Intubasjon ved GCS < 9 for åsikre frie luftveier (tap av luftveisbeskyttende reflekser, fare for ufrie luftveier, aspirasjon) Nakkekrage under A Tømmerstokkregime ved uavklart rygg

42 GCS

43

44

45

46 Exposure se hele pasienten (tømmerstokkregime/nakkekrage/mils ved mistanke om rygg /nakkeskade, blåmerker, hudavskrap, infeksjonstegn) I hvilket miljø pasienten har vært (kulde, væte, varme, brann, røyk) Temperatur

47 Kle av (klippe klær, fjerne våte klær) Tildekk Bevar normotermi (varme tepper og væsker, avkjølning ved heteslag)

48 Takk for oppmerksomheten!

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE

Detaljer

Akuttmedisin for allmennleger

Akuttmedisin for allmennleger Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre

Detaljer

ABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019

ABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019 ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! ABCDE Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019 NEWS ISBAR Bård Søilen Fagkonsulent / Intensivsykepleier 1 Akuttmedisinen

Detaljer

Alfa og O 2 mega i akuttmedisinen. Harald Lystad og Ståle Onsgård Sagabråten

Alfa og O 2 mega i akuttmedisinen. Harald Lystad og Ståle Onsgård Sagabråten Alfa og O 2 mega i akuttmedisinen Harald Lystad og Ståle Onsgård Sagabråten Klar for sporskifte? Fra vanlig allmennmedisinsk tenkning (anamnese, funn, diagnose og behandling) og holdning (vent-ogse) Til

Detaljer

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset antall døde umiddelbar død $dlig død sene dødsfall 0 1 2 3 4 $d e8er skade 2 3 4 5 Blødning er hovedårsak $l $dlige dødsfall i sykehus Sauaia A et al. J Trauma

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. 1. ABCDE-vurdering med tiltak er utformet på Ahus. Denne er ment som støtte

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

Kristian Lexow, overlege Spesialist i anestesiologi Undervisningsavdelingen Stavanger Universitetssjukehus

Kristian Lexow, overlege Spesialist i anestesiologi Undervisningsavdelingen Stavanger Universitetssjukehus Kristian Lexow, overlege Spesialist i anestesiologi Undervisningsavdelingen Stavanger Universitetssjukehus Tenk enkelt! Primærundersøkelse (ABCDE) ca 1 min. Skal avdekke svikt i vitale funksjoner som krever

Detaljer

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder

Detaljer

Enkle prinsipper i moderne traumebehandling. Vurdering av traume- Tenk energi. Systematisk tilnærmig på skadested

Enkle prinsipper i moderne traumebehandling. Vurdering av traume- Tenk energi. Systematisk tilnærmig på skadested Enkle prinsipper i moderne traumebehandling Kristian Lexow Overlege Prehospital seksjon Anestesiavdelingen Stavanger Universitetssjukehus - Vurdering av traume- Tenk energi Fall fra høyde (>3-6 m) Industriulykke

Detaljer

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF Luftveishåndtering Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF Målsetting Kunne hovedtrekkene i regulering av respirasjonen Kunne identifisere ulike hovedtyper av luftveisproblem

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

Traumepasienten. Legevaktkonferansen 2008. Dampsaga Kulturhus, Steinkjer. Johan-Arnt Hegvik

Traumepasienten. Legevaktkonferansen 2008. Dampsaga Kulturhus, Steinkjer. Johan-Arnt Hegvik QuickTime og en -dekomprimerer kreves for å se dette bildet. 1 Traumepasienten Legevaktkonferansen 2008 Dampsaga Kulturhus, Steinkjer 2 Agenda Traumepasienten Håndtering i felten Utfordringer Prosedyrer/ferdigheter

Detaljer

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Organisering Arbeidsform Aktivitet Øystein Kilander, Traumekoordinator Sørlandet Sykehus Kristiansand Bakgrunn Erkjennelse av behov for systematisk

Detaljer

Akutte sykdomssymptomer

Akutte sykdomssymptomer Akutte sykdomssymptomer Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Annika Kragh Ekstam MD, PhD, geriater 2019-03-26 Tidlig oppdagelse av forverret tilstand - i hjemmetjeneste og sykehjem 3 Tidlig oppdagelse

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012 Hypotensjon - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient Lars Petter Bjørnsen Akuttmedisinsk fagavdeling, Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge Skandinavisk Akuttmedisin

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude Kapnografi Av Eirik Illguth og Ola Grude Begrepsavklaring ETCO2 PaCO2 Kapnografi Kapnometri Kapnogram Kolorimetrisk kapnometri Inndeling Invasiv vs. Non-invasiv Mainstream vs. Sidestream Fysiologi Dødrom=

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Akuttmedisin på skadested

Akuttmedisin på skadested Akuttmedisin på skadested Johan Pillgram-Larsen Forsvarets overlege i kirurgi (P) Seksjonsoverlege (P) Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål Torsdag 15. mars 2018 kl. 20:00 21:15 Auditoriet, Lærings og mestringssenteret

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Utarbeidet av sekretariatet september 2018 Presentasjonen inneholder Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker Kort om

Detaljer

Basal nevrofysiologi for hvermandsen

Basal nevrofysiologi for hvermandsen Basal nevrofysiologi for hvermandsen slike som oss Vidar stensvåg Flylege Lørenskog Overlege anestesi AHUS Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Enkel fremstilling av CNS Hjerne, blodkar, CSF og kranium Hodets

Detaljer

Dagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom. Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse. Sirkulasjon med praktiske øvelser.

Dagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom. Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse. Sirkulasjon med praktiske øvelser. Dagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse Sirkulasjon med praktiske øvelser Lunsj Respirasjon med praktiske øvelser Abdomen med praktiske øvelser

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

Tidlig gjenkjenning av alvorlig syke barn

Tidlig gjenkjenning av alvorlig syke barn Tidlig gjenkjenning av alvorlig syke barn Marianne Nordhov Overlege / Stipendiat Barne- og Ungdomsklinikken Universitetssykehuset Nord Norge Barneanestesikurs 30. Januar 2010 Veiledere: www.barnelegeforeningen.no

Detaljer

TRAUMEPASIENTEN SKADE PÅ TO ELLER FLERE ORGANSYSTEMER

TRAUMEPASIENTEN SKADE PÅ TO ELLER FLERE ORGANSYSTEMER TRAUMEPASIENTEN SKADE PÅ TO ELLER FLERE ORGANSYSTEMER UTSATT FOR HØYENERGI DEFORMERT BILKUPE (DØRER SITTER FAST) PERSON KASTET UT AV BIL PERSON DREPT I SAMME KJØRETØY FASTKLEMT PERSON FALL OVER 5 METER

Detaljer

Hemostatisk nødkirurgi

Hemostatisk nødkirurgi Hemostatisk nødkirurgi «Damage control surgery» Siri Lereim Storli Anestesisykepleier, St Olavs Hospital Massiv blødning Alvorlig skadde pasienter som står i fare for å dø Massiv blødning Fortsatt fremste

Detaljer

Akuttbehandling med NIV

Akuttbehandling med NIV Akuttbehandling med NIV Akutt non-invasiv ventilasjonsstøtte (NIV) er en ekstern ventilasjonsstøtte med nese eller ansiktsmaske og kan gis via: 1. Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) 2. Trykkstøtte

Detaljer

Noen betraktninger. Og tips

Noen betraktninger. Og tips Grunnlaget/bakgrunnen, hva sies konkret? - erfaring oppbygget gjennom mange år i tjenesten hvor redningsmannen hele tiden har fylt denne funksjonen - nasjonal standard for redningsmenn - norsk standard

Detaljer

Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering. Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012

Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering. Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012 Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012 Se på: Isolerte ortopediske skader på LA Kasuistikk bekkenskade Amputasjoner Isolerte

Detaljer

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Den eldre pasienten Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Sepsis Tilsynet økt fokus QSOFA smal SIRS bred Klinisk diagnose Systemisk påvirket Mistanke om infeksjon Sepsis Pas med mistanke

Detaljer

Samvirke på skadested og initial traumebehandling Kurs LiS1 distrikt 2017

Samvirke på skadested og initial traumebehandling Kurs LiS1 distrikt 2017 Samvirke på skadested og initial traumebehandling Kurs LiS1 distrikt 2017 Overlege Per Kristian Hyldmo, PhD Leder, Traumeenheten SSHF Samvirke på skadested Utfordringer prehospitalt Du er sjelden alene!

Detaljer

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensinformasjon Emnekode: HSINT10214 Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Vivian Nystrøm.

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Satsing på økt observasjonskompetanse. Foto: pasientsikkerhetsprogrammet

Satsing på økt observasjonskompetanse. Foto: pasientsikkerhetsprogrammet Satsing på økt observasjonskompetanse i kommunene Foto: pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7, skal redusere pasientskader ved hjelp av målrettede tiltak i hele helsetjenesten

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Årshjul førstehjelpstrening

Årshjul førstehjelpstrening Årshjul førstehjelpstrening Uke Modul 1-6 7-12 13-18 19-24 25-30 31-36 37-42 43-48 49-52 1. Beredskap / organisering x 2. Luftveier og pustefunksjon x 3. Hjerte-/ lungeredning x 4. Sirkulasjonssvikt. Brudd

Detaljer

Sepsis. Ambulanseforum 2017 Rune Aalvik Haukeland Universitetssykehus

Sepsis. Ambulanseforum 2017 Rune Aalvik Haukeland Universitetssykehus Sepsis Ambulanseforum 2017 Rune Aalvik Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 1 Kl 0900 71 år gammel kvinne, tidl kjent asthma, KOLS? Hyperkolesterolemi, hypertensjon, op for ca mamma- 78. Osteoporose,

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås Palliasjon av dyspnoe Overlege Øystein Almås Subjektiv opplevelse av åndenød Hva er dyspnoe? Når aktuelt med palliasjon av dyspnoe Kreft Lungekreft Annen kreft med lungemetastaser Lungecarsinomatose KOLS

Detaljer

KOMMUNE-BEST. Geir Jøran Sara ambulansefagarbeider. Stiftelsen BEST: Bedre & systematisk traumebehandling. www.bestnet.no

KOMMUNE-BEST. Geir Jøran Sara ambulansefagarbeider. Stiftelsen BEST: Bedre & systematisk traumebehandling. www.bestnet.no KOMMUNE-BEST Geir Jøran Sara ambulansefagarbeider Stiftelsen BEST: Bedre & systematisk traumebehandling www.bestnet.no Mål for dagen: Presentere en treningsmodell som er god Oppfrisking av primærundersøkelsen

Detaljer

Intermediærpasienten krav til sykepleier på sengepost. Morten Syversen

Intermediærpasienten krav til sykepleier på sengepost. Morten Syversen Intermediærpasienten krav til sykepleier på sengepost Morten Syversen Barnesykepleier, Enhetsleder Barnemedisin post 2 OUS, Rikshospitalet Begrep Intermediær- mellomliggende, som ligger i midten; formidlende

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Prehospital avansert diagnostikk- Hva vil fremtiden bringe?

Prehospital avansert diagnostikk- Hva vil fremtiden bringe? Prehospital avansert diagnostikk- Hva vil fremtiden bringe? Foredragsholder Nils Petter Oveland Stipendiat Norsk Luftambulanse Luftambulanselege Stavanger Universitetssjukehus Skandinavisk Akuttmedisin

Detaljer

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?

Detaljer

Er barnet alvorlig sykt? (Viktige) vurderinger ved telefonkontakt og undersøkelse

Er barnet alvorlig sykt? (Viktige) vurderinger ved telefonkontakt og undersøkelse Er barnet alvorlig sykt? (Viktige) vurderinger ved telefonkontakt og undersøkelse Eirik Skogvoll Overlege/ 1.amanuensis dr.med. Avdeling for Anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim 1 Overblikk...

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Alvorlige skader hos den gravide pasienten. Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus

Alvorlige skader hos den gravide pasienten. Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus Alvorlige skader hos den gravide pasienten Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus Generelt!! Forandringer i struktur og funksjon kan influere evbalueringen

Detaljer

Traumemottak -en forskjell på liv og død

Traumemottak -en forskjell på liv og død Traumemottak -en forskjell på liv og død Peter Majak ass.lege, kir. avd STHF Omfanget 99 mennesker mistet livet grunnet trafikkulykker 1. halvår 2007 40 meget alvorlig skadet 4000 moderat skadet Verste

Detaljer

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996 Litt statistikk 40% færre i 2006 enn i 1996 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 1999 førte det til 1717 SH innleggelser Litt statistikk Raskere overtent Ledende årsak til død hos barn

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Versjon nr: 1 Dato: 12. februar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Det akutt syke barnet- hva gjør vi når det haster? Thomas Rajka Barneintensiv seksjon Barnemedisinsk avdeling Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Det akutt syke barnet- hva gjør vi når det haster? Thomas Rajka Barneintensiv seksjon Barnemedisinsk avdeling Oslo Universitetssykehus, Ullevål Det akutt syke barnet- hva gjør vi når det haster? Thomas Rajka Barneintensiv seksjon Barnemedisinsk avdeling Oslo Universitetssykehus, Ullevål Kasus 1 2 mnd gml gutt hoste og hvesing i 7 dager Respirasjonsfrekvens

Detaljer

Sykdommer og tilstander hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Sykdommer og tilstander hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Sykdommer og tilstander hos barn Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Sykdommer og tilstander Fødsel nyfødt barn i ambulansen Astmaanfall Bronkiolitt Kramper Sepsis og meningitt Anafylaksi

Detaljer

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport Oksygen transport i klinikken The primary function of the cardiorespiratory system is to continuously deliver oxygen to meet tissue demand Pål Klepstad Intensivavdelingen, St.Olavs Hospital Konsekvenser

Detaljer

Hjärtstopp Före och e0er ROSC. Gunnar Farstad 2013

Hjärtstopp Före och e0er ROSC. Gunnar Farstad 2013 Hjärtstopp Före och e0er ROSC Gunnar Farstad 2013 Hva skal man med anestesiologer? Vitenskap sier at kun Fdlig oppstart av skikkelige brystkompresjoner og Fdlig defibrillering gir entydig økt overlevelse

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER Modul 5 Læremål Prioritere i samsvar med ABCDE i behandlingen av hardt skadet pasient Beskrive prinsipper for ABC-vurdering og pasientundersøkelse.

Detaljer

Nytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher

Nytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher Nytt om sepsis Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher 4.4.17 Hva er sepsis?= en kamp mellom verten og mikrober Sepsis påvirker hele kroppen BMJ 2016 Sepsis «Blodforgiftning» = bakteriemi = bakterier i

Detaljer

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark Det forholder seg med dette som det gjør med tvinsoten, i begynnelsen av sykdomen

Detaljer

Brann. Tiltakskort Kategori 3 ULYKKE. HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår?

Brann. Tiltakskort Kategori 3 ULYKKE. HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Tiltakskort 3-01 Brann HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Generelt: Du skal i utgangspunktet alltid handle i denne rekkefølgen: Varsle redde slukke. Du skal i utgangspunktet prioritere i denne rekkefølgen:

Detaljer

Sjokk Typer og Behandling

Sjokk Typer og Behandling Sjokk Typer og Behandling Definition: Shock is a physiologic state characterized by a significant reduction of systemic tissue perfusion, resulting in decreased oxygen delivery to the tissues. This creates

Detaljer

Grunnkurs i førstehjelp

Grunnkurs i førstehjelp Grunnkurs i førstehjelp 1 Struktur på dagens undervisning Førstehjelpskjeden - Medisinsk nødtelefon 1-1-3 Undersøkelse og vurdering - uavklart situasjon Hjerte lunge- redning (HLR) Fremmedlegeme i halsen

Detaljer

Mottak av det kritisk syke barn. Overlege Ole Bjørn Kittang Barnesenteret Sørlandet sykehus Kristiansand

Mottak av det kritisk syke barn. Overlege Ole Bjørn Kittang Barnesenteret Sørlandet sykehus Kristiansand Mottak av det kritisk syke barn Overlege Ole Bjørn Kittang Barnesenteret Sørlandet sykehus Kristiansand Dødsfall blant barn 1-17 år 2004 Årsak Antall Totalt 190 Infeksjoner 6 Medfødte misdannelser 19 Kreft

Detaljer

UTFORDRINGER NÅR FØDESTUA ER LANGT UNNA

UTFORDRINGER NÅR FØDESTUA ER LANGT UNNA UTFORDRINGER NÅR FØDESTUA ER LANGT UNNA TRANSPORTFØDSEL: Hvordan ivareta mor og barn? Hilde Søraa Jordmor, fødestua i Alta Ulla Lindkvist Intensivsykepleier v/luftambulansen, Helse Finnmark 24.03.2010

Detaljer

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Ulf Wike Ljungblad APLS instruktør Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Disposisjon Respirasjonssvikt Viktigste symptomer på ulike tilstander Felles akuttbehandling

Detaljer

DRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen. Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen

DRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen. Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen DRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen DRG 483 Tracheostomi ekskl. for sykd. i ansikt, munnhule eller hals DRG-vekt

Detaljer

Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak

Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Steinar Skrede Seksjonsoverlege, professor Infeksjonsmedisinsk seksjon Medisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Klinisk Institutt 2 Universitetet

Detaljer

Temperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål

Temperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Temperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Hjertestans i Norge Ca 3000 tilfeller pr år 10-20 % overlever primært Av disse

Detaljer

KOLS oksygen eller ikke?

KOLS oksygen eller ikke? KOLS oksygen eller ikke? Case 1; KOLS-exacerbasjon? Respirasjonsfysiologi/patofysiologi Respirasjonssvikt CO 2 -styrt respirasjon Oksygen -styrt respirasjon (hypoxic drive) Case 2; KOLS-pasient med FCF

Detaljer

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 04.08.2016 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol

Detaljer

Trond Elden Anestesilege Bodø 25/

Trond Elden Anestesilege Bodø 25/ Trond Elden Anestesilege Bodø 25/11 2016 Fersk kasuistikk Trafikkulykke, bil gått rundt, store materielle skader, airbag og bilbelte Pasient kommet seg ut av vraket, slått hodet, smerter i buk og thorax.

Detaljer

Trinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål

Trinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Mild Terapautisk Hypotermi Trinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Hjertestans i Norge Ca 2500-3000 tilfeller pr år 10-20 % overlever primært Av disse overlevde

Detaljer

Organbevarende behandling

Organbevarende behandling Organbevarende behandling ER DET NOE NYTT? Viesturs Kerans Overlege Akuttklinikken OUS Rikshospitalet Paradigmeskifte i behandling av septisk sjokk Skal disse endringene transformeres direkte til donorbehandling?

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann

Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann Vått og kaldt Nedkjøling i vann Jan Risberg KK Sjef UVB Dykkerlegens Avdeling Før vi setter i gang Hvorfor er det viktig for dere å kjenne til? Tørr og våt drukning Drukning i ferskvann og saltvann Gjenoppvarmingsmetoder

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric. ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014 Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67 Sepsis England Others Early pregnancy Sepsis CNS Psychiatric Haemorrage Amniotic fluid embolism Thrombosis Cardiovascular Preeclampsia

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk

Detaljer

Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål

Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål Hva hadde vi? SIRS: Systemic Inflammatory Respons Syndrome 2 av følgende: Temp > 38

Detaljer

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier? Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler

Detaljer

Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier

Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor Ellen Larsen Intensivsykepleier Kirsten R. Byermoen Høgskolelektor 1 Internasjonalt perspektiv Integrert i

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer