NUIT-møte 4. juni I Helsedirektoratet

Transkript

1 NUIT-møte 4. juni 2015 I Helsedirektoratet 1

2 Sak 8/15 og 9/15 Godkjenning av innkalling og dagsorden Nasjonal e-helseutvikling «Hva skjer» ved Christine Bergland 3

3 Forslag til vedtak Sak 8/15: Utvalget godkjenner innkalling og dagsorden Sak 9/15: Utvalget tar informasjonen til orientering 4

4 Sak 10/15 Orientering fra Nasjonalt porteføljekontor 5

5 Orientering fra Nasjonalt porteføljekontor 6

6 Årshjul for nasjonal porteføljestyring - nasjonale fora Oppdrags- og tildelingsbrev fra HOD Endelig budsjett RHF Leverandørmøte (NUIT) Innspill til RNB NUIT: Status, Innstilling prioriteringer, Innspill til store satsinger RNB, St prp nr 1 Statsbudsjett fremlegges Budsjettkonferansen (satsingsforslag) NUIT: Status, innspill til satsinger for 2016 I dag RNB fremlegges Leverandørmøte NUIT: Status, drøfte samfinansiering, drøfte prioriteringer 7

7 Porteføljestyring er et verktøy for å realisere en strategi Porteføljestyring er: - Endringsdriver - Prioritering av felles ressurser (kompetanse, finansiering, evne til innføring, EPJ-utvikling m.m.) - Verktøy for bedre gjennomføringsevne - Høyere sannsynlighet for realisering av gevinster Porteføljestyring skal sikre gjennomføring av endringsprosjekter som kreves for å oppnå en strategi

8 Nasjonalt porteføljekontor Øke styring og gjennomføringsevne på tvers i sektoren i henhold til nasjonal strategi gjennom å profesjonalisere porteføljestyring Mål for 2015: Etablere prosesser definering og leveranse: Trinnvis forbedring av prosesser mot en fullstendig porteføljestyringsprosess Begge prosesser er etablert i en enkel form. Utvikles løpende. Etablere Definisjon av prosjekter som skal inkluderes i nasjonal portefølje Prioriteringskriterier for prosjekter i nasjonal portefølje Utkast presenteres i dag Starte oppfølging av eksisterende portefølje og utarbeide jevnlige analyser av porteføljen som helhet Identifisere flaskehalser for gjennomføring og realisering av gevinster Bidra til å løfte strategiske diskusjoner (håndtere kompleksiteten på riktig nivå) Bidra til gode beslutnings- og prioriteringsgrunnlag Arbeidet er i gang og pågår løpende Etablere EPJ-koordinatorrolle (resultat av analyse) EPJ-koordinator er utpekt, oversikt over porteføljens påvirkning på EPJ-leverandører er under arbeid. Kommunikasjon med enkelte Leverandører (fastlegesegmentet) er startet. Etablere kommunikasjonskanal og «Én vei inn» til nasjonale e-helsefora (e-helsegruppen, NUIT og NUFA) Egen epostadresse (nasjonalt.portefoljekontor@helsedir.no )og kommunikasjon via ehelse.no Bidra til profesjonalisert prosjektgjennomføring Standardisering på Prosjektveiviseren. Tar initiiativ til metodesamarbeid i sektoren sammen med NIKT

9 Utkast og prosess for definisjon og prioriteringskriterier for nasjonal e-helseportefølje Definisjon av nasjonal portefølje: Hensikt: Tydeliggjøre hvilke prosjekter som skal defineres som nasjonale, og som derfor skal inkluderes i nasjonal porteføljestyring. Kriterier: 1. Organisert som prosjekt 2. Kan kreve IKT-utvikling 3. Berører flere aktører, direkte eller indirekte 4. Investeringsbudsjett > 10 MNOK eller strategisk viktig Prioriteringskriterier: Hensikt: Hjelpe NUIT (og E-helsegruppen) å velge hvilke prosjekter sektoren bør investere i og hvilke prosjekter som er viktigst. Kriterier: 1. NYTTE: A. Understøtter nasjonal e-helsestrategi B. Myndighetspålagt C. Gevinster 2. RISIKO: 1. Ressurstilgang 2. Kompleksitet 3. Avhengigheter 2016: Veiledende definisjon Krav til beslutningsgrunnlag for å kunne prioriteres Skjønnsmessig prioritering, ikke kvantisert Videre prosess: Påvirkes av resultat av utredning knyttet til økt gjennomføringsevne for IKT-utvikling i sektoren

10 nasjonal e-helseportefølje - analyse 11

11 Videreutvikling av porteføljeoversikten, statusinnhenting og tilhørende analyser Basert på tilbakemeldinger fra NUIT og prosjekteiere har vi aggregert tiltak og ryddet i porteføljeoversikten. Den inneholder nå 52 prosjekter. Vi har videreutviklet statusmalen og jobber fortsatt med å koordinere denne best mulig med aktørenes egne statusinnhentinger. Vi har videreutviklet analysene og blant annet kartlagt avhengigheter mellom prosjektene og til EPJleverandørene. 1 2

12 Porteføljen inneholder prosjektområder som går på tvers av innsatsområdene f.eks. innen legemiddelhåndtering Prosjekter innen legemiddelhåndtering ID Navn 71 Interaksjonssøk i EPJ 12 Innføre e-resept i regionale helseforetak 13 Innføre e-resept hos nye rekvirentgrupper 14 Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt 42 Videreutvikle kjernejournal, inkl. integrasjon mellom kjernejournal og e-resept 44 Utrede konsolidering av e-resept og kjernejournal 59 Utvidelse og modernisering av Reseptregisteret Viktig å sikre at prosjekter innen et område henger sammen. Leveransene bør utfylle hverandre på best mulig måte, og gjennomføres i hensiktsmessig rekkefølge. Gir grunnlag for sesjoner og behandling i NUFA

13 EPJ-kooridinering: Prosjekter som har avhengigheter til EPJ leverandører Virksomhet Fastlege PLO Spesialist FHI Helsedirektoratet KS 1 1 NAV 1 NIKT HF 1 6 SLV Totalsum Espen oppdaterer med følgende: - Alle prosjekter (som vi har informasjon på) er med i analysen - Trenger kun vise kolonnene fastlege, PLO og spesialist, dvs. ta ut PAS, fagsystem, og andre systemer. - Lage et søylediagram basert på tallene (det kan også Lene gjøre i etterkant) -Basert Inkludere på informasjon (i tabell fra 25 i av backup/på 52 prosjekter egen side) liste over hvilke prosjekter som treffer hhv fastlege, PLO og spesialist. 23 prosjekter berører EPJ hos fastlegene 15 prosjekter berører EPJ i PLO 23 prosjekter berører EPJ på sykehus

14 Berører fastlege 1 Utredning av Én innbygger - én journal 3 Min Helse - Digital dialog fastlege 11 EPJ-løftet 14 Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt 15 PLO 2.0 Meldingsutveksling 19 Standarder: Gjennomgang og konsolidering av eksisteredne meldingsstandarder 21 Program for infrastruktur (FIA): Samhandlingsplattform, Nasjonal Sikkhertsinfrastruktur (NSI), Administrative registre 23 Prio2 24 Pakkeforløp for kreft (investering og forvaltning/drift) 27 Utvikling av nasjonalt IKT-målbilde for akuttmedisinsk kjede 28 Kommunalt helse- og omsorgstjenesteregister (KHOR) 32 Beslutningsstøttesystem for sykmeldere 42 Videreutvikle kjernejournal basert på erfaringer i pilot samt begrenset utvidelse av funksjonalitet 55 Digitalisering av retningslinjer og prosedyrer 59 Utvidelse og modernisering av Reseptregisteret 60 Modernisering av smittevernregistrene - lang sikt (målbildearbeid) 62 Høyde- og vektdata fra helsestasjon -og skolehelsetjeneste (ny melding) 63 Elektronisk rapportering av legemiddelbivirkninger 70 Koordinering og samordnet bruk av IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren 71 Interaksjonssøk i EPJ 72 Elektroniske fastlegelister 75 Videreutvikling av sykemelding til NAV (EKHO) 78 Vedlegg til meldinger 15

15 Berører PLO 1 Utredning av Én innbygger - én journal 5 SAMVEIS - Nasjonalt Velferdsteknologiprogram 13 Innføre e-resept hos nye rekvirentgrupper 14 Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt 15 PLO 2.0 Meldingsutveksling 17 IPLOS innsending via NHN 19 Standarder: Gjennomgang og konsolidering av eksisteredne meldingsstandarder 21 Program for infrastruktur (FIA): Samhandlingsplattform, Nasjonal Sikkhertsinfrastruktur (NSI), Administrative registre 28 Kommunalt helse- og omsorgstjenesteregister (KHOR) 55 Digitalisering av retningslinjer og prosedyrer 59 Utvidelse og modernisering av Reseptregisteret 60 Modernisering av smittevernregistrene - lang sikt (målbildearbeid) 63 Elektronisk rapportering av legemiddelbivirkninger 69 EPJ i PLO (forstudie/forprosjekt) 70 Koordinering og samordnet bruk av IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren 16

16 Berører spesialist 1 Utredning av Én innbygger - én journal 12 Innføre e-resept i regionale helseforetak 15 PLO 2.0 Meldingsutveksling 19 Standarder: Gjennomgang og konsolidering av eksisteredne meldingsstandarder 21 Program for infrastruktur (FIA): Samhandlingsplattform, Nasjonal Sikkhertsinfrastruktur (NSI), Administrative registre 23 Prio2 24 Pakkeforløp for kreft (investering og forvaltning/drift) 26 Daglig oppdatert NPR 27 Utvikling av nasjonalt IKT-målbilde for akuttmedisinsk kjede 39 Elektronisk tilgang til pasientjournal - Helse Nord 40 DIS Digitale innbyggertjenester for Spesialisthelsetjenesten 42 Videreutvikle kjernejournal basert på erfaringer i pilot samt begrenset utvidelse av funksjonalitet 51 Vestlandspasienten Helse Vest 55 Digitalisering av retningslinjer og prosedyrer 59 Utvidelse og modernisering av Reseptregisteret 60 Modernisering av smittevernregistrene - lang sikt (målbildearbeid) 63 Elektronisk rapportering av legemiddelbivirkninger 64 Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten 70 Koordinering og samordnet bruk av IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren 71 Interaksjonssøk i EPJ 76 Henvisning mellom HF 77 Dialogmelding mellom fastlege og sykehus 78 Vedlegg til meldinger 17

17 Nasjonale prosjekter som berører fastlege EPJ - tidslinje Prosjekt ID 3 Min Helse - Digital dialog fastlege 11 EPJ-løftet 14 Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt 15 PLO Meldingsutveksling Prio2 Prosjektnavn Q1-15 Q2-15 Q3-15 Q4-15 Q1-16 Q2-16 Q3-16 Q4-16 Standarder: Gjennomgang og konsolidering av eksisteredne meldingsstandarder 24 Pakkeforløp for kreft (investering og forvaltning/drift) 27 Utvikling av nasjonalt IKT-målbilde for akuttmedisinsk kjede 28 Kommunalt helse- og omsorgstjenesteregister (KHOR) 32 Beslutningsstøttesystem for sykmeldere 55 Digitalisering av retningslinjer og prosedyrer 72 Elektroniske fastlegelister 75 Videreutvikling av sykemelding til NAV (EKHO) 78 Vedlegg til meldinger XX YY Egenandelspørring Betalte/Ikke betalte egenandeler 1 Utredning av Én innbygger - én journal Program for infrastruktur (FIA): Samhandlingsplattform, Nasjonal Sikkhertsinfrastruktur (NSI), Administrative registre Videreutvikle kjernejournal basert på erfaringer i pilot samt begrenset utvidelse av funksjonalitet 59 Utvidelse og modernisering av Reseptregisteret 60 Modernisering av smittevernregistrene - lang sikt (målbildearbeid) 62 Høyde- og vektdata fra helsestasjon -og skolehelsetjeneste 63 Elektronisk rapportering av legemiddelbivirkninger 70 Koordinering og samordnet bruk av IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren 71 Interaksjonssøk i EPJ

18 Standardiseringsbehov oppdages for sent Funn: En stor andel av porteføljen kan potensielt utløse behov for standardisering (både standarder og/eller kodeverk) og senere implementering hos leverandører usikkerhet rundt standardiseringsbehovet ettersom mange av prosjektene er i konseptfasen og har ikke valgt løsningsvalg vurdering av konsekvenser for standarder og kodeverk må gjøres i konseptfasen for å redusere gjennomføringsrisiko

19 Prosjekter med konkrete behov: Prosjekter som med stor grad av sikkerhet vil ha behov for standardiseringsarbeid og/eller implementering av standarder i løpet av 2015/16 Tiltak Standardiserings/-implementeringsbehov Fritt valg av behandlingsted EPJ-løftet PLO-standard 2.0 Pakkeforløp kreft DIS IHE XDS metadata Fødselsepikrise til helsestasjon Sykmelding NAV Nye og tilpassede kodeverk. Henvisning v2.0 er tilpasset området, men nye krav kan innebære revidering av henvisning v2.0 Dialogmelding og vedlegg for overføring av fastlegejournal. Arbeid med rapportering (uttrekk fra journal). Revisjon planlagt klar til pilot høst Løsning gjenbruker M25 fra eresept, og forutsetter innføring av eresept i PLO. Nye kodeverk foreligger. Uavklart om noen registreringer skal følge med i henvisning og om dette ev. vil kreve endringer i standard. Standarder/profiler må tilpasses for integrasjon mellom sektor og helsenorge.no. Nasjonal profil for XDS metadata er påbegynt. Utkast til standard finnes, men er ikke implementert og må kanskje revideres. Gjenbruk PLO v2.0 kan være alternativ løsning. Revidering av standard for sykmelding og bruk av Dialogmelding

20 Prosjekter med potensielle behov: Prosjekter som potensielt kan utløse behov for standardisering og/eller implementering både på kort og litt lengre sikt Tiltak Velferdsteknologi Gjennomgang og konsolidering av eksisterende meldingsstandarder KHOR Nasjonalt Helseregisterprosjekt Kjernejournal edår - Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret Høyde- og vektdata fra helsestasjon- og skolehelsetjeneste Elektronisk rapportering av legemiddelbivirkninger Koordinering og samordnet bruk av IKTstandarder i helse- og omsorgssektoren IKT-målbilde for akuttmedisinsk kjede Standardiserings/-implementeringsbehov Mulige nye profiler av internasjonale standarder Vil kunne resultere i reviderte standardarder Innrapportering av data vil kunne kreve tilpasning av standarder og kodeverk Informasjonsmodell for helsedata og datautvekslingsløsning for nasjonale helseregistre Integrasjon mot EPJ vil kreve standarder som dekker området Avhengig av løsning vil dette kunne kreve både standarder og kodeverk Krever standard som dekker området, skal skje i regi av KHOR Krever en standard som dekker området Mulig behov for profiler av internasjonale standarder Mulig behov for tilpassede standarder og kodeverk for det akuttmedisinske området

21 Hvordan sikrer vi utbredelse av tjenester som er ferdig utviklet - og dermed realisering av gevinster? Prosjekt Gevinster Målgruppe Status Videreutvikling av sykemelding til NAV (EKHO) Besparelser ved overgang fra telefon/brev til elektroniske meldinger mellom sykmelder og NAV Økt kvalitet på helseopplysningene Fastleger Sykehus Forskrift vedtatt fra Siste dato for gjennomføring Interaksjonssøk i EPJ Forebygging og reduksjon av skader knyttet til uheldig legemiddelbruk for pasient. Beslutningsstøtte knyttet til valg ved samtidig legemiddelbruk Fastleger Sykehus Ikke tatt i bruk i alle EPJsystemene Guidelines for rapportering av MSIS-labmelding Raskere innrapportering av data, som gir økt kvalitet på helseregisteret Mindre manuelt arbeid for laboratorier og FHI Sykehus Pr. 2014: En helseregion (Helse Nord) rapporterer elektronisk til MSIS, de øvrige sender papir Elektroniske fastlegelister Listene mottas sikrere og raskere enn dagens løsning Tilrettelegger for senere forbedringer av dagens IKTsystemer for fastlegeordningen Fastleger Ca. 700 fastleger gjenstår som diskettmottakere (ca. 15% av totalen). 22

22 Orientering om ny innmeldte prosjekter til 2016 prioritering 23

23 Oversikt innmeldt nye prosjekter til 2016 prioritering For at prosjekter skal vurderes for prioritering i oktober-møtet må prosjektmandat eller prosjektforslag i henhold til Prosjektveiviseren foreligge. Frist for å levere dette blir i månedsskiftet august/september. Porteføljekontoret kommer tilbake med konkrete frister. Innspill til prosjekt Innmelder Prosjekteier Fase Totalt budsjett Universalmelding Statens Helsedirektoratet Konsept Ikke (Forutsetning for elektronisk legemiddelverk estimert rapportering av (SLV) legemiddelbivirkninger) Nasjonalt legemiddelregister SLV Må avklares Konsept Ikke estimert Finansiering Ikke avklart Ikke avklart Behandling Til NUFA i sept. møtet Til NUFA i sept. møte Integrert informasjonsstøtte for legemiddelgjennomgang SLV SLV Gjennom- føring Prehospital EPJ NIKT NIKT Konsept 2 MNOK til konsept fase MNOK SLV Til NUFA i sept. møte Ikke avklart Presentert i NUIT 5. mars og NUFA 6. mai Innføring av elektronisk oppgjørsordning for H- resepter NIKT NIKT Gjennomføring 3-6 MNOK NIKT, Apotekforeningen og Hdir

24 Oversikt innmeldt nye prosjekter til 2016 prioritering Innspill til prosjekt Innmelder Prosjekteier Fase Totalt Finansiering Behandling budsjett Henvisningsforløp Helsedirektoratet/ e-helse Helsedirektoratet /e-helse Forprosjekt 20 MNOK Samfinansiering NUFA 7. mai Helsefaglig informasjonskilde og redaksjon IPLOS - Prosjekt Utredning av hyppigere innsending Kvalitetsindikatorer ernæring og legemiddelgjennomgang i sykehjem/ hjemmetjenesten Folkeregister modernisering Helsedirektoratet/ e-helse Helsedirektoratet/ e-helse Helsedirektoratet/ e-helse Helsedirektoratet /e-helse Helsedirektoratet Helsedirektoratet Forprosjekt 30 MNOK Samfinansiering 2015 NUIT prioritering 15MNOK 32,2 MNOK Hdir Hdir/ samfinansiering Konsept og gjennomføring Gjennomføring Helsedirektoratet/ Helsedirektoratet Forprosjekt 3 MNOK i Hdir/e-helse e-helse /e-helse 2016 Skate veikart / behovsanalyser Helsedirektoratet/ Helsedirektoratet Forprosjekt 3 MNOK Hdir/e-helse e-helse /e-helse 2016 Tett integrasjon mellom kjernejournal og EPJ Helsedirektoratet/ e-helse Helsedirektoratet /e-helse Gjennomføring 8 MNOK Hdir/e-helse/ Samfinansiering Etablere referanse til epikrise i Helsedirektoratet/ Helsedirektoratet kjernejournal e-helse /e-helse Helsekort for gravide Helsedirektoratet Helsedirektoratet Konsept 16 MNOK Hdir/e-helse NUFAx2, siste gang 7. sept NUIT prioritering Forprosjekt 8 MNOK Hdir/e-helse 2015 NUIT prioritering Forvaltning av fristbrudd Helsedirektoratet Helsedirektoratet Gjennomføring Mer effektiv rapportering ved NPR som nøkkelregister Helsedirektoratet Helsedirektoratet Gjennomføring 13,5 MNOK for 2016 Hdir 6 MNOK NHRP/Hdir/RHF Utvide NPR til å omfatte privatfinansierte spesialisthelsetjenester Helsedirektoratet Helsedirektoratet Gjennomføring 0,2 MNOK Hdir

25 Orientering om Helsedirektoratets prioritering av e-resept i pleie- og omsorgstjenesten foran andre aktører Forslag til vedtak: Utvalget stiller seg bak at Helsedirektoratet fortsetter å prioritere pleie- og omsorgstjenesten foran andre aktører som tannleger og helsesøstre. 26

26 Formelt vedtak av referat fra NUIT møte 5. mars. Forslag til vedtak: Referat fra møte 5.mars 2015 er godkjent i høringsrunde med frist

27 Forslag til vedtak Sak 10/15: 1. Referat fra møte 5.mars 2015 er godkjent i høringsrunde med frist Utvalget stiller seg bak at Helsedirektoratet fortsetter å prioritere e-resept i pleie- og omsorgstjenesten foran andre aktører som tannleger og helsesøstre. 3. Utvalget tar informasjon fra Nasjonalt porteføljekontor til orientering og ber om at innspill blir tatt med i det videre arbeidet. 28

28 Sak 11/15 Utredningen av Én innbygger - én journal 29

29 Utredning «Én innbygger én journal» NUIT Sak 11/15 Oslo, 4. juni 2015

30 Utredning av «én innbygger én journal»: overordnet tidslinje og styringsgruppens møter Strategi, mål og krav -behandle foreløpig innstilling Mulighetsstudie -behandle foreløpige konseptalternativer Alternativanalyse -behandle foreløpig vurdering Alternativanalyse -behandle innstilling Behovsanalyse Strategi og Mulighetsstudie Alternativanalyse (tent.) (tent.) Behovsanalyse -tilslutning Mål og krav -tilslutning Mulighetsstudie -tilslutning til nedvalg av konseptalternativer Alternativanalyse -behandle foreløpig innstilling NUIT Sak 11/

31 Sentrale begreper Definisjoner Målbilde beskriver ønsket tilstand for IKT innen helse- og omsorgstjenesten. Målbilde Tiltakets omfang beskriver hva dette tiltaket skal omfatte av løsninger, hvilke aktører som inngår i løsningene, hvilken funksjonalitet som realiseres innen hver løsning og hvilken fag- og organisasjonsutvikling som omfattes. Valgt konsept gir sannsynligvis ikke full oppnåelse av målbilde. Gjennomføringsstrategi beskriver hvordan tiltakets omfang kan realiseres med utgangspunkt i dagens situasjon. Realopsjon beskriver hvilken fleksibilitet og alternativer som foreligger etter at man har realisert tiltaket. Nåsituasjon Tiltakets omfang Gjennomføringsstrategi K Realopsjoner 2 0+ Tid NUIT Sak 11/

32 Utredningen har siden slutten av mars 2015 vurdert fem konseptalternativer Null/Nullpluss K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren. K8. En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten. K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En Felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten. NUIT Sak 11/

33 Vurderingen så langt medfører at K9 bør erstatte K10 som konsept og at konseptene representerer ulike løsningsstrategier Bytte av konsept i alternativanalysen Det har vært vanskelig å skille mellom Konsept 8 («En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten») og Konsept 10 («En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En Felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten») Konsept 10 skaper et unødvendig skille mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste i en nasjonalt løsning. Forskjellene mellom ulike brukergrupper kan håndteres som en del av løsningsdesignet og ikke konseptuelt, mao. kan K10 være et løsningsvalg under K8 som konsept. Utredningen foreslår at K9 («Én felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten») blir vurdert istedenfor K10. K9 fremstår også som et mer rasjonelt konsept å vurdere i lys av de valg som Helse Midt-Norge står ovenfor. Valg av overordnet løsningsstrategi for de ulike konseptene Gjennom leverandørmøtene er det blitt tydeliggjort at det foreligger to overordnede løsningsvalg: 1. En evolusjon fra dagens situasjon og null-pluss der mange systemer integreres for å gi en felles løsning for de brukerne som inngår i løsningen: Videre detaljering av Konsept 2 og Konsept 4 baserer seg på denne løsningsstrategien. 2. Et skifte av løsningsstrategi (paradigmeskifte) med vesentlig færre systemer med større funksjonell dekning: Videre detaljering av Konsept 8 og Konsept 9 baserer seg på denne løsningsstrategien. Disse endringene gjør konseptene mer distinkt forskjellige og de fremstår da tydeligere som reelt ulike strategiske alternativer for realisering av «én innbygger én journal». NUIT Sak 11/

34 Samlet komparativ vurdering av konsepter Aktøromfang Andel av brukere på felles løsning Funksjonelt dekningsgrad Støtte av helhetlige pasientforløp Systemområder som endres Felleskomponenter som må etableres Konsolideringsgrad systemer Gjenbruksgrad systemer Gjenbruksgrad infrastruktur Null-pluss K2 K4 K9 K8 Regional konsolidering i spesialist. Krever utvikling av felleskomponenter for å kompensere Endring innen kjernesystemer for dokumentasjon og administrasjon Mange nye felleskomponenter for å kompensere for manglende integrasjon Delvis konsolideringen innen Klinisk Dokumentasjon og Pasientadministrasj on Evolusjonær utskiftning av systemer Relativt store investeringer i utvalgte RHF Ca. 40 % av helsepersonellet omfattes av tiltaket Begrenset strukturering av informasjon reduserer muligheter. Krever felleskomponente r Endringer i kjernesystem. Økt grad av konsolidering i øvrige systemområder Mange nye felleskomponenter for å sikre samhandling mellom spesialist/ allmennlege og pleie og omsorg Delvis konsolideringen innen Klinisk Dokumentasjon og Pasientadministra sjon og Spesialistsystemer Evolusjonær utskiftning av systemer Stort gjenbruk ift Null-pluss Ca % av helsepersonellet omfattes av tiltaket Begrenset strukturering av informasjon. Krever mye integrasjoner innen en regional løsning Endringer i kjernesystem. Økt grad av konsolidering i øvrige systemområder Mange felleskomponenter for å sikre tett integrasjon mellom regioner og mot øvrige aktører Regional konsolidering innen de fleste systemområdene Evolusjonær utskiftning av systemer Stort gjenbruk ift Null-pluss Ca % av helsepersonellet omfattes av tiltaket Anskaffelse av generasjon 4 systemer Fortsatt behov for felleskomponenter Mange nye felleskomponenter for å sikre samhandling mellom spesialist og kommunal helse- og omsorg Regional konsolidering innen de fleste områdene på spesialist. Nasjonal konsolidering på kommunal side Paradigmeskift til ny løsningsstrategi Ingen endring Begrenset omfang Middels omfang Stort omfang Omfatter hele sektoren Etablering av nasjonal NUIT Sak 11/15 infrastruktur for kommunal helseog omsorg Ca % av helsepersonellet omfattes av tiltaket Anskaffelse av Gartner generasjon 4 standardpakke system Alle systemområder blir berørt Felleskomponente r på sikkerhetsløsninge r og administrative registre Nasjonal konsolidering Paradigmeskift til ny løsningsstrategi Etablering av nasjonal infrastruktur for hele helse- og omsorgs-tjenesten 35

35 Nullpluss fremskrivning av kostnader ved å «fortsette som nå» NUIT Sak 11/

36 Null/nullpluss er alternativet med å «fortsette som i dag» og er det konseptalternativet som de andre alternativene skal vurderes mot Retningslinjer i KS-metodikken som utredningen anvender Ta utgangspunkt i dagens konsept/løsning fremtidig behovstilfredsstillelse skal ikke bli dårligere enn på beslutningstidspunktet Sammenlignbarhet mellom alternativer krever at deres respektive nåverdier må referere til samme tidspunkt og at de må ha samme tidshorisont Inkludere korrigerende og forebyggende vedlikehold Utskiftinger/fornyelse (reinvesteringer og oppgraderinger) for å kunne fungere i den tidsperioden som forutsettes i analysen Hensynta andre vedtatte tiltak som er i gang eller har fått bevilgning Følgende skal ikke hensyntas i nullalternativet: Tiltak eller prosjekter som er omtalt i oversiktsplaner (NTP, perspektivplaner) men som ikke er vedtatt av Stortinget og ikke har fått bevilgning. Kilde: Finansdepartementet, KS-ordningen, Veileder nr. 8, NUIT Sak 11/

37 Utredningen har i fremskrivning av direkte IKT-kostnader lagt til grunn følgende forutsetninger Del av helsetjenesten Grunnlag for fremskrivning av nullalternativet Kommunesektoren Beregnet basert på sekundærdata som også ble benyttet ifm. «IKT utfordringsbilde» Ca. 30 % av totale IKT-kostnader er knyttet til helsetjenesten (andel beregnet per kommune) Ikke hensyntatt større re-investeringer selv om mange IKT-systemer i 2015 har levetid på år+ Ikke hensyntatt ev. økte kostnader til anskaffelse og integrasjon som følge av endringer i kommunestruktur Spesialisthelsetjenesten Eksisterende økonomiske langtidsplaner og innspill fra IKT-ledelsen Drift- og forvaltningskostnader er eksklusiv avskrivninger Lavere andel nyinvesteringer i sammenlignet med Forventede investeringer gir 15 % økning i drift- og forvaltningskostnader (av investeringsbeløpet, ekskl. avskrivninger) Omfatter kun direkte IKT-kostnader, ikke kostnader til foretakenes mottaks- og innføringsprosjekter Forutsetter at nye sykehus får standard, regional løsning og at øvrige IKT-investeringer er del av bygg-entreprise Omfatter ikke medisin-teknisk utstyr (MTU) Fastleger og avtalespes. Norsk Helsenett SF Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Beregning basert på sekundærdata som også ble benyttet ifm. «IKT utfordringsbilde». Kun medregnet direkte statlige tilskudd, øvrige kostnader inngår i ramme hos NHNs brukere Ikke hensyntatt planer som ikke har fått bevilgning for gjennomføring Ikke hensyntatt fordi det antas å være begrenset adresserbart NUIT Sak 11/

38 For Spesialisthelsetjenesten slutter de økonomiske langtidsplanene i For den resterende perioden er det i dialog med RHF-ene antatt et «normalt investeringsnivå» og tilhørende økning i drift- og forvaltningskostnader (10 % av investeringskostnad). Forholdet mellom investeringer og økning i driftskostnader ekskl. avskriv. 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Historisk ( ) ØLP-Periode ( ) Forutsetning ( ) HEMIT 24 % 9 % 15 % HN IKT 22 % 3 % 15 % SP IKT 21 % 6 % 15 % HV IKT 19 % 14 % 15 % Forklaring: Historisk ( ) har investeringer generert om lag 20 % økning i driftskostnader ekskl. avskrivinger i RHF-ene. I planperioden frem mot 2020 ligger det forutsetninger om en vesentlig lavere vekst i driftskostnader. Dette kan skyldes at de regionale IKT-organisasjonene har budsjettert med gevinster, men også at investeringene i større grad enn tidligere er reinvesteringer og konsolideringer som ikke øker kostnadene til drift og forvaltning. For den resterende perioden ( ) er det forutsatt at veksten i drift- og forvaltningskostnader ekskl. avskrivinger vil ligge på 15 %. NUIT Sak 11/

39 Mrd NOK 9,1 9,6 11,0 12,6 14,1 15,7 De totale direkte IKT-kostnadene i perioden er estimert til 298 milliarder kroner (2015) Årlige IKT-kostnader: Totalkost: 312 mrd 58 mrd 16 Drift/forvaltning: 255 mrd 42 mrd 14 Investeringer: 57 mrd 16 mrd Fordeling per aktør 6 Spesialisthelsetje 64 % 4 Kommune 27 % 2 0 Helsedirektoratet Fastlege 4 % 3 % Avtalespesialist 2 % Driftskostnader Investeringer Norsk Helsenett 0 % NUIT Sak 11/

40 Mellom 20 og 30 % av kostnadene er antatt å være adresserbare for utredningens konsepter, eksklusiv infrastruktur. Dette tilsvarer mrd. kroner i perioden IKT-kostnader i Spesialisthelsetjenesten IKT-kostnader i kommunal helse og omsorg (2015) 35 % 16 % 20 % 15 % 5 % EPJ/PAS Radiologi Lab Øvrige kliniske systemer Administrative systemer Infrastruktur og basis Øvrig 20 % 19 % 11 % 22 % 28 % Drift og forvaltning av fagsystemer Infrastruktur og basissystemer Øvrig (Brukerstøtte, Ledelse, etc.) Utviklingsprosjekter i helse og omsorg Innkjøp av IKT-utstyr 3 % 5 % NUIT Sak 11/

41 Mrd NOK Mrd NOK I RHF-ene er planlagte investeringer relativt høye frem til 2019 pga. regionale konsolideringsprosjekter generelt og Helse Sør-Østs digitale fornying spesielt Driftskostnader vs. Investeringer i Spesialisthelsetjenesten Investeringer ,5 42,5 6,6 37,6 6,6 32,2 32,6 6,6 6,6 9,3 40,9 35,9 30,9 22,9 25, Driftskostnader Investeringer 2,0 2,1 1,0 1,4 0,0 Investeringer per region ( ) Helse Sør-Øst 62 % Helse Midt- 17 % Helse Vest 14 % Helse Nord 7 % NUIT Sak 11/

42 MNOK I kommunesektoren, eksklusiv fastlegene, er de totale kostnadene estimert til 84 mrd for perioden IKT-Kostnader i kommunal helse og omsorg Fordeling av IKT-kostnader % 19 % 11 % 22 % 28 % Drift og forvaltning av fagsystemer Infrastruktur og basis-systemer Øvrig (Brukerstøtte, Ledelse, etc.) Utviklingsprosjekter i helse og omsorg Innkjøp av IKT-utstyr Driftskostnader Utvikling NUIT Sak 11/

43 MNOK For fastleger og avtalespesialister er de totale kostnadene estimert til 15,5 mrd for perioden IKT-Kostnader for fastleger og avtalespesialister Fordeling av IKT-kostnader % Driftskostnader EPJ Fagstøtte % 9 % Integrasjoner Infrastruktur og basis 0 3 % Driftskostnader* *) IKT-kostnader per fastlege og avtalespesialist er antatt fast på 2015-nivå. Antallet fastleger og avtalespesialister er demografisk framskrevet med bakgrunn i uendrede forbruksrater for befolkningen for perioden NUIT Sak 11/

44 MNOK I Helsedirektoratet (Direktoratet for ehelse fom 2016 ), er de totale kostnadene estimert til 12 mrd for perioden IKT-kostnader i Helsedirektoratet Fordeling av IKT-kostnader (2015) Kjernejournal eresept Dig. Innbyggertj.* Administrative registre Øvrige 43 % 71 % 100 % 100 % 100 % 200 Fordeling av IKT-kostnader (2015) Driftskostnader Utvikling 4 % 9 % 13 % 23 % 51 % Kjernejournal eresept Dig. Innbyggertj.* Administrative registre Øvrige ) Inkluderer ikke avdelingen Statistikk og Kodeverk (18 MNOK). Inkluderer ikke tildelte midler til eresept gjennom RNB *) Kostnader i avdeling Digtiale Innbyggertjenester inkluderer ikke utviklingskostnader på om lag 130 MNOK med ekstern finansiering NUIT Sak 11/

45 ILLUSTRATIVT For kommunene antas det behov for re-investeringer fra ca For spesialisthelsetjenesten skal kjernesystemer som inngår i utredningens konseptalternativer være ferdig konsolidert i ca Disse systemene antas å ha levetid frem til ca Kommuner Majoriteten av pleie- og omsorgssystemene ble innført rundt 2000 og en rekke kommuner forventes å ha behov for reinvesteringer fra ca Sannsynligheten er stor for at mange kommuner ønsker å skyve på investeringen, samt at leverandører vil tilby lave inngangsinvesteringer. Fastlege/avtalespes. EPJ/PAS ble i hovedsak introdusert på 90-tallet og vesentlige endringer er knyttet til større systemoppgraderinger. CGM (ca. 70 % andel) startet sin oppgradering rundt 2010 og forventes å pågå frem mot Nord RHF EPJ/PAS LAB Røntgen Kurve Forventet levetid Midt RHF EPJ/PAS LAB Forventet levetid Vest RHF Sør-Øst RHF Røntgen EPJ/PAS LAB Røntgen EPJ/PAS LAB Røntgen Ca Oppgradering, ev. utskifting Kurve Forventet levetid Forventet levetid «Nytt» system (investering/reinvestering) Ca. tidspunkt for nytt systemskifte NUIT Sak 11/

46 Systemmessig dreier tiltaket seg primært om «Tung IKT» Lett IKT Planlagt levetid 1-3 år Dette er sjelden frittstående systemer. Normalt fungerer de sammen med systemene nedenfor. Eksempler Mobile applikasjoner, velferds-teknologi, innovative innbyggertjenester som helse-app er etc. Utvikling og forvaltning Smidig Ofte skreddersøm Ad hoc forvaltning Systemer som innoverer Tung IKT Systemer som differensierer Planlagt levetid 8-10 år Tenderer til å være fokusert på en bestemt avdeling/spesialitet eller en spesifikk virksomhetsprosess og er integrert med de underliggende kjernesystemene. Eksempler Innbyggertjenester, spesialistsystemer, lab, klinisk overvåkningssystemer, etc. Utvikling og forvaltning Smidig og vannfall Systemer/ komponenter med beste funksjonalitet velges ofte, og integreres Mer strømlinjeformet forvaltning Systemer som arkiverer Planlagt levetid år Understøtter kjerne prosessene og transaksjonene i virksomheten og forvalter kjernedataene. Systemene er ofte tilgjengelig som ferdigintegrerte standard pakker (suiter). Eksempler ERP, SCM, CRM og EPJ/PAS, samhandlingsløsninger. Utvikling og forvaltning Vannfall Konfigurering av standardpakke Helhetlig og strukturert forvaltning NUIT Sak 11/

47 Funksjonalitet Funksjonalitet Et «Prosjekt 1» må inneholde en god balanse mellom utvikling av «Tung IKT» og nytte for (utvalgte) sluttbrukergrupper Hovedprinsipper for innhold i Prosjekt 1 En realisering av et konsept må deles opp i håndterbare prosjekt (Prosjekt 1 Prosjekt x) Prosjekt 1 vil i Konsept 8 og Konsept 9 inneholde en større grad av nyetablering av «Tung IKT» men må balansere følgende: Tiltaket skal kunne avsluttes etter Prosjekt 1 samtidig som funksjonalitet i sektoren sett under ett opprettholdes på minimum utgangssituasjonen Tiltaket gir verdi for (utvalgte) sluttbrukere Opprinnelig funkjsonalitetsnivå Aktør 1 Aktør 2 Aktør 3 Aktør 4 Etter Prosjekt 1 vil utvalgte brukergrupper få økt funksjonalitet Venter til Prosjekt 2 Økt funksjonell verdi Hva er det minst mulige omfanget som kan realiseres i Prosjekt 1 K2 K4 K9 Utbredelse av funksjonalitet til Avtalespesialister Nye felleskomponenter for Legemidler Utbredelse av funksjonalitet til Avtalespesialister Nye felleskomponenter for Legemidler Kommunal pleie- og omsorg i utvalgte kommuner Nye felleskomponenter for Legemidler K8 Kommunal pleie- og omsorg i utvalgte kommuner Nye felleskomponenter for Legemidler Alternativt En region i spesialisthelsetjenesten Prosjekt 1 Aktør 1 Aktør 2 Aktør 3 Aktør 4 NUIT Sak 11/

48 ILLUSTRATIVT Overordnet innretning av konseptene Paradigmeskifte Det etableres ny systemarkitektur som reduserer kompleksitet. Liten gjenbruk av systemer, men potensielt høy gjenbruk av infrastruktur og kompetanse Forprosjekt, anskaffelse og konfigurasjon Etablering av ny felles plattform for hele helse- og omsorgstjenesten 8 10 Utbredelse til pilotregion 8 Utbredelse til alle kommuner og fastleger Utbredelse Fase Utbredelse Fase 3 Etablering av felles plattform for spesialist 10 8 K8. En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten 10 K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten Etablering av ny felles plattform for kommunal helse- og omsorgstjeneste Videre digitalisering av spesialist 9 9 K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten Evolusjon Stor grad av gjenbruk av eksisterende systemkomponenter, eksisterende infrastruktur og organisasjoner 2 Utbredelse til avtalespesialister 2 Utbredelse til fastleger og legevakt 4 2 K4. Regionale løsninger for helse- og 4 omsorgssektoren (med prosess-, kunnskaps- og beslutningsstøtte) Utbredelse til kommunal helse- og omsorgstjeneste K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten Null-pluss Null-pluss. Systemmessig konsolidering i spesialisthelsetjenesten. Nasjonale felleskomponenter for å kompensere de vesentligste manglene i deling av informasjon NUIT Sak 11/

49 Back-up NUIT Sak 11/

50 ILLUSTRATIVT Paradigmeskift i løsningsstrategi innebærer dels et funksjonelt løft Gartners EHR-generasjon som konseptene baseres på Et stort funksjonalitetsløft fra generasjon 2 til 3 og 4 HIMSS målbilde Paradigmeskift Det etableres ny systemarkitektur som reduserer kompleksitet. Liten gjenbruk av systemer, men potensielt høy gjenbruk av infrastruktur og kompetanse 9 8 Systemforvaltning Interoperabilitet Datastrukturer Klinisk beslutningsstøtte 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % EMRAM: Nivå 7 (av 7) AMBULATORY: Nivå 7 (av 7) CONTINUITY OF CARE : Nivå 7 (av 7) Evolusjon Stor grad av gjenbruk av eksisterende systemkomponenter, eksisterende infrastruktur og organisasjoner Klinisk arbeidsflyt Klinisk dokumentasjon Klinisk fremstilling Plan og oppgaveadministrasjo n Generasjon 2 Generasjon 3 Generasjon 4 EMRAM: Nivå 5 (av 7) AMBULATORY: Nivå 5 (av 7) CONTINUITY OF CARE : Nivå 2-4 (av 7) NUIT Sak 11/

51 ILLUSTRATIVT dels en reduksjon av integrasjonsbyrden Konsept 8 og Konsept 9 Disse konseptene baserer seg på at det velges et færre antall systemer som hver enkelt har en stor funksjonell dekning Prosesser støttes i størst mulig grad helhetlig innenfor hvert system (et eksempel er at man ikke trenger integrasjon mellom kurve og journalsystemet) Disse konseptene krever mindre grad av tilleggsintegrasjoner Lineær økning på grunn av redusert kompleksitet Konsept 2 og Konsept 4 (Evolusjon) Disse konseptene baserer seg på at det velges flere systemer (best-of-breed) for å dekke den samlede funksjonaliteten For å sikre helhetlige pasientforløp må man ty til stor grad av integrasjon mellom systemene, hvilket medfører en eksponentiell økning i kompleksitet Det har så langt vist seg at få (om ingen) helsesystemer har fulgt denne strategien for å oppnå generasjon 3 i Gartners generasjonsmodell (man når et tak i funksjonalitet) Kompleksitet øker eksponentielt på grunn av antall avanserte moduler med forskjellige informasjonsstrukturer som skal integreres tett NUIT Sak 11/

52 MNOK I Helse Nord RHF er de totale kostnadene estimert til 14 milliarder NOK for perioden IKT-Kostnader i Helse Nord Syste m Regionalt konsolid ert (i RHF) Utbredelse / integrasjon Avt.spes. Fastleg e Kommu ne EPJ/P AS Mulig utbredelse etter 2020 Ingen planer Ingen planer 200 Kurve 2019 Ingen planer Ingen planer Ingen planer Lab Røntg en 2015 Ingen planer Rekv. (2016) Ingen planer Ingen planer Ingen planer Driftskostnader Investeringer IKT-investeringer i Helse Nord tar utgangspunkt i Styresak Plan I tillegg er det lagt til grunn en grunninvestering på 30 MNOK årlig basert på aktivitetsnivå i regionen og prosjekter i tidligfase etter dialog med Helse Nord RHF. NUIT Sak 11/

53 MNOK I Helse Midt-Norge RHF er de totale kostnadene estimert til 37 mrd for perioden IKT-Kostnader i Helse Midt-Norge Oppsummert tilstand basert på eksisterende planer Syste m Regionalt konsolid ert (i RHF) Utbredelse / integrasjon Avt.spes. Fastleg e Kommu ne EPJ/P AS, inkl. kurve 2021 Mulig integrasjon/ felles løsning Mulig integrasjon/felles løsning Lab 2021 Røntg en 2017 Ingen planer Ingen planer Ingen planer Ingen planer Ingen planer Ingen planer Driftskostnader Investeringer NUIT Sak 11/

54 MNOK I Helse Vest RHF er de totale kostnadene estimert til 36 mrd for perioden IKT-Kostnader i Helse Vest Oppsummert tilstand basert på eksisterende planer Syste m Regionalt konsolid ert (i RHF) Utbredelse / integrasjon Avt.spes. Fastleg e Kommu ne EPJ/P AS 2015 Mulig utbredelse etter 2020 Ingen planer Ingen planer Kurve 2017 Lab 2018 Røntg en 2017 Ingen planer Ingen planer Rekv. (2017) Ingen planer Ingen planer Ingen planer Ingen planer Ingen planer Driftskostnader Investeringer NUIT Sak 11/

55 MNOK I Helse Sør-Øst RHF er de totale kostnadene estimert til 111 mrd for perioden IKT-Kostnader i Helse Sør-Øst Oppsummert tilstand basert på eksisterende planer Syste m Regionalt konsollid ert (i RHF) Utbredelse / integrasjon Avt.spes. Fastleg e Kommu ne EPJ/P AS Kurve 2020 Lab 2020 Røntg en 2020 Mulig utbredelse etter Ingen planer Rekv. (2017) Ingen planer Ingen planer Ingen planer Rekv. (2017) Ingen planer Ingen planer Ingen planer Rekv. (2017) Ingen planer Driftskostnader Investeringer NUIT Sak 11/

56 ILLUSTRATIVT Nyansering av Konsept 2 og konsept 4 Paradigmeskifte Det etableres ny systemarkitektur som reduserer kompleksitet. Liten gjenbruk av systemer, men potensielt høy gjenbruk av infrastruktur og kompetanse Regioan Midt- Norge Nasjonalt Anskaffelse av nytt PAS/EPJ Regionalisert EPJ/PAS på ny plattform 2 8, Region Nord Evolusjon Stor grad av gjenbruk av eksisterende systemkomponenter, eksisterende infrastruktur og organisasjoner Regionalisert EPJ/PAS Region Sør-Øst Digital Kurve Regionalisert EPJ/PAS Digital Kurve Region Vest Regionalisert EPJ/PAS Digital Kurve Null-pluss Null-pluss. Systemmessig konsolidering i spesialisthelsetjenesten. Nasjonale felleskomponenter for å kompensere de vesentligste manglene i deling av informasjon NUIT Sak 11/

57 Forslag til vedtak Sak 11/15: Utvalget tar saken til orientering, og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. 58

58 Sak 12/15 Styrings- og finansieringsmodeller 59

59 Innledning og status

60 Oppdraget: «Styrket gjennomføringsevne for IKT utviklingen i helse- og omsorgssektoren» Utgangspunkt: HOD ønsker bedre organisering, styring og ressursbruk på IKT-området i helse- og omsorgssektoren. Vurdere og foreslå: Nye modeller for finansiering av IKT-utviklingen på tvers av aktørene i sektoren, herunder både forslag til nye statlige bevilgninger og delfinansiering fra kommuner og RHF. Felles beslutningsprosesser for IKT-utvikling som omfatter hele sektoren, inkludert samarbeidsavtaler og samarbeidsorganer som e-helsegruppen/ NUIT/NUFA. Nye og/eller endrede lov- og forskriftshjemler for å kunne iverksette statlige føringer for IKT-utvikling og regulering av aktørenes plikter til å følge opp. Krav til oppdragsutførelse: Utføre oppdraget i samarbeid med KS, RHF og NHN Ta høyde for tverrsektorielle behov i kommunene Økt bruk av, og eventuelle tilpasninger i, statlige og sektorielle felleskomponenter skal inngå i vurderingene Inkludere virkemidler som ivaretar private virksomheter som har avtale med det offentlige Dialog med HOD og KMD underveis i prosessen Dialog med HOD helserettsavdeling Foreløpig rapportering innen 1. april 2015 Frist for leveranse 30. juni

61 Organisering og deltakere HOD KMD HDIR Styringsgruppe «en innbygger en journal» Sektor arbeidsgruppe Hilde Rolandsen (HN) Oddbjørn Schei (HN) Torbjørg Vanvik (HMN) Jan Eirik Thoresen (HMN) Erik Hansen (HV) Thomas Bagley (HSØ) Gisle Fauskanger (NIKT) Håkon Grimstad (NHN) Trude Andresen (KS) Nina Mevold (Bergen) Tone M N Solheim (KS) Erik Kjelstadli (Bærum) Line Richardsen (KS - KOMMIT) HDIR Kjernegruppe Christine Bergland (eier) Roar Olsen (oppdragsansv.) Norunn Saure Sekretariat: Inga Nordberg, Marit L. Haarr, Are Muri, Kirsten Petersen, Lene Skjervheim, EIEJressurser Referansegrupper: K10, NUIT

62 Plan Aktivitet Informasjonsinnhenting Løsningshypoteser Nåsituasjonsbeskrivelser Mål Vurdering av virkemidler Anbefalinger Innspill og forankring Godkjenning og forankring jan feb mar apr mai jun jul Spes.helse.tj./NHN Kommunesektor DNLF Difi NUIT K10 KS Hovedstyre E-helsegruppen SG EIEJ HDIR ref gruppe HDIR EHLM HDIR LM KMD HOD

63 Utkast til anbefalinger

64 Versjon: Pasientforløp og praksis Nasjonale rammer for operasjonalisering (HDIR) HOD Direktoratet for ehelse ehelse styre Bestiller innspill til politikkutforming og gir rammer. Leder utvalgene og er sekretariat for ehelse styret Overleverer innstillinger til HOD etter behandling i ehelse styret. Øverste leder i virksomhetene (KS, 4 Kommuner, RHF, HDIR, FHI, Dir for ehelse, brukerrepresentanter) UTKAST Beslutter nasjonal e-helsestrategi, rullerende treårige planer, oppstart og finansiering av nasjonale prosjekter, arkitektur og standarder, samt IKT leverandørstrategier (sourcingstrategi). Oppretter, gir mandat og delegerer fullmakter til underutvalgene. HOD RHF Gjennomførin gsstyring som mål/oppdrag og øremerking av midler Storting Kommuner Gjennomførin gsstyring som forskrift samt bevilgning Strategiutforming, handlingsplaner, porteføljestyring, forvaltingsstyring Utvalg for Strategi- og porteføljestyring Personer med tilstrekkelig myndighet innenfor e-helsestrategi og IKT Utvalg for Helsefag, arkitektur og standarder Senior fagpersoner fra aktørene Overordnete faglige føringer og premisser, kan opprette ulike ekspertgrupper HOD Nasjonal leverandør RHF Regional leverandør Strategiske IKT behov fremmes gjennom deltagelse i ehelse styre og utvalg RHF/HF: mottar mål/krav i oppdragsbrev, finansieringsrammer (øremerking) Kommune: oppdrag i IS 1, stimulere til utbredelse gjennom finansieringsmodellen første 2 år, forskrift om bruk av fellesløsninger fra år 3 Virksomhetsplaner gjenspeiler nasjonal ehelse strategi Rapportering på fremdrift, resultat og effekter Virksomhet Premissgiver Leverandør Oppdragsbrev fra eier av Leverandøren avhengig av organisatorisk tilknytning men gjenspeiler nasjonal strategi Leverandører med nasjonale og lokale IKT tjenester Prosjektgjennomføring og IKT forvaltning skjer gjennom styring og deltagelse fra virksomhetene: Tjenesteeiere Helseforvaltningen Tjenesteeiere RHF Tjenesteeiere Kommune Helse forvaltningen RHF Kommune AVTALER Leverandør Nasjonale Nasjonal «leverandørfunksjon» Regionale utvikling tjenesteprod drift utvikling tjenesteprod drift Private leverandører/ partnere Funksjonsinndeling? Bruker-/faggrupper Bruker-/faggrupper Bruker-/faggrupper Bruker-/faggrupper Prosjekter Endringsråd utvikling Kommunale/ interkommunale tjenesteprod drift Geografisk ansvar?

65 Prinsipper for nasjonal styring av e-helse UTKAST Nasjonal IKT-strategi og -utvikling besluttes i nasjonale fora Nasjonalt ehelse styre Strategiutforming Porteføljestyring Forvaltningsstyring Premisser og rammer for helsefag, arkitektur og standarder Regionale og lokale IKT behov løses nasjonalt der dette er formålstjenlig og av samfunnsøkonomisk interesse Rolledelingen skal reflektere en mest mulig entydig plassering av oppgaver, ansvar og myndighet Virksomhetssiden med tjenesteproduksjonen skal utvikle sin bestillerrolle gjennom å ha eierskap til nasjonale løsninger RHF Kommune Helse forvaltningen Forvaltning Systemeier Forvaltnings- /endringsråd Utvikling Prosjekteier Prosjekt Realisering av nasjonal IKT strategi skal utnytte virksomhetenes eksisterende kompetanse og kapasitet

66 Hovedanbefalinger for å styrke gjennomføringsevnen UTKAST 1 IKT skal være en integrert del i all utredning og politikkutforming som berører helse- og omsorgstjenesten gjennom at HOD i sine utredningsoppdrag stiller krav til at muligheter og konsekvenser innen IKT beskrives. 2 Det etableres et «ehelse styre» for helse- og omsorgssektoren med hjemmelsfullmakt til å beslutte nasjonal e-helsestrategi, rullerende treårige planer, oppstart og finansiering av nasjonale prosjekter, arkitektur og standarder, samt IKT leverandørstrategier (sourcingstrategi). 3 ehelse styret oppretter et utvalg for Strategi og porteføljestyring som med mandat og delegert fullmakt utarbeider nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan. Nasjonal strategi gir rammer for aktørenes strategier. 4 Nasjonal porteføljestyring tas i bruk for å sikre at de riktige prosjektene startes og følges opp for å realisere vedtatt strategi og handlingsplan. Utvalg for Strategi og porteføljestyring gis mandat og fullmakt fra ehelse styret til være sektorens porteføljestyre. 5 For å sikre faglige nasjonale beslutninger oppretter ehelse styret et utvalg for Helsefag, arkitektur og standarder (Fagutvalget). Utvalget gir overordnete faglige føringer og kan opprette ulike ekspertgrupper i tråd med mandat og fullmakter. 6 Nasjonale prosjekter skal ha en nasjonal prosjekteier, og skal gjennomføres i henhold til Difis Prosjektveiviser. Tilsvarende skal nasjonale IKT systemer ha en nasjonal systemeier. 7 Gjennomføring av nasjonal ehelse strategi sikres gjennom sterkere styring i linjen fra HOD og ved forskrift for de utenfor linjen. 8 Det etableres en finansieringsmodell som styrker gjennomføringsevnen gjennom å differensiere finansiering etter type aktivitet

67 Forslag til vedtak Sak 12/15: Utvalget tar informasjon om arbeidet med styrings- og finansieringsmodeller til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med videre. 68

68 Sak 13/15 Status på utvalgte prosjekter i nasjonal e-helseportefølje (NUIT prioritering) 69

69 Program Felles InfrAstruktur (FIA)

70 Program Felles InfrAstruktur (FIA) Nyoppstartet program i Helsedirektoratet Hovedfokus Bedre samhandling i sektoren på mellomlang sikt (3-5 år) Primærbruk i helsetjenesten Tilsvar på Riksrevisjonens kritikk «Smidig» tilnærming 0+ alternativet til utredningen av én innbygger, én journal Tre hovedspor Samhandling Sikkerhet Grunndata

71 Samhandling Tiltak på mellomlang sikt som bedrer samhandlingen i sektoren Oppfølging fra idéfase høsten 2014 Forbedre dagens løsninger Utrede og evt. iverksette tiltak som lenge bare er pratet om 10 konsulenter er nylig tatt inn Delprosjekt: 1. Lokal Meldingsforvaltning (AppRec) 2. Felles Meldingsforvaltning 3. Felles drift for fastlege EPJ 4. Sikker e-post 5. Felles legemiddelliste 6. Klinisk dokumentdeling? 7. Forløpskomponent? 8. m.fl.

72 Sikkerhet God sikkerhet er en forutsetning for samhandling om pasienters helseopplysninger Videreføring av arbeidet som ble gjort i NSI (Nasjonal Sikkerhetsinfrastruktur) Delprosjekt: 1.eID 2.PKI 3.Autentiseringstjenester 4.Autoriseringskilder 5.Personverntjenester 6.m.fl.

73 Grunndata Gode grunndata er vesentlig for samhandling Grunndata gir f.eks. Adresse- og kommunikasjonsopplysninger om samhandlingspartnere Opplysninger for automatisk tilgangskontroll m.m. Grunndata er foreløpig avgrenset til de helseadministrative registrene (adm.reg): Helsepersonellregisteret (HPR) Legestillingsregisteret (LSR) Fastlegeregisteret Folkeregisteret (kopi) (PREG) Adresseregisteret Register over Enheter i Spesialisthelsetjenesten (RESH) Bedriftsregisteret (BRREG) Foreløpige delprosjekt: 1. Robust forvaltning 2. Strakstiltak adr. reg. 3. Heving av datakvalitet 4. CPP/CPA

74 Program Felles Infrastruktur Thomas Bagley, Helse Sør-Øst RHF Bjørn Nilsen, Helse Nord RHF Erik M Hansen, Helse Vest RHF Per Olav Skjesol, Helse Midt RHF Roger Schäffer, FHI Håkon Grimstad, NHN Egil Rasmussen, KS Rune Sandland, KS Styringsgruppe Christine Bergland Helsedirektoratet Rune Røren ehelsegruppen NUIT Program Felles Infrastruktur NUFA Kristian Larsen Samhandling Sikkerhet Grunndata EPJ-løftet Bjørn Meek Arne Helme Lars Angel-Jørgensen Helsenorge.no Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Delprosjekt: 1. Lokal Meldingsforvaltning 2. Felles Meldingsforvaltning 3. Felles Drift for fastlege EPJ 4. Sikker e-post 5. Felles legemiddelliste 6. Klinisk dok.deling? 7. Forløpskomponent? 8. m.fl. Delprosjekt: 1. eid 2. PKI 3. Autentiseringstjenester 4. Autoriseringskilder 5. Personverntjenester 6. m.fl. Delprosjekt: 1. Robust forvaltning 2. Strakstiltak adr. reg. 3. Bedre datakvalitet 4. CPP/CPA Nasjonale felleskompon. Én innbygger, én journal

75 Metodikk 1 Konsept 2 Planlegging 3 Gjennomføring 4 Avslutning 5 Realisere 6 Generelt Styringsgruppen bestemmer rekkefølge/prioritet på delprosjektene Finansiering styrer hvor mange delprosjekt som kan kjøres i parallell Delprosjektene følger en nedskalert versjon av DIFIs prosjektveiviser Hvert delprosjekt lager egen plan, og kan generelt passere beslutningspunkter uavhengig av andre delprosjekter Konsept Utrede alternative konsepter og identifisere det prosjektet som i størst utstrekning gir måloppnåelse og tilfredsstiller virksomhetens behov. Overordnede løsningsvalg. Planlegging Sikre at virksomheten har en god forståelse for arbeidet som kreves for å gjennomføre prosjektet, før en forplikter seg til en betydelig investering. Detaljerte løsningsvalg. Beslutningspunkt 1 (BP1) Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men styringsgruppen kan endre i etterkant Beslutningsunderlag: Prosjektmandat Beslutningspunkt 2 (BP2) Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men styringsgruppen kan endre i etterkant Beslutningsunderlag: Prosjektforslag, Prosjektbegrunnelse, Milepæls- og aktivitetsplan for planleggingsfasen Gjennomføring Etablere og utvikle planlagt fase av valgt konsept. I FIAprogrammet vil det typisk først være en POC, deretter en pilot og deretter utvidet bredding. Beslutningspunkt 3 (BP3) Skal besluttes av styringsgruppen Beslutningsunderlag: Styringsdokumentasjon, Milepæls- og aktivitetsplan for første fase Vesentlige forankringsarenaer Styringsgruppens organisasjoner NUFA NUIT ehelsegruppen Utredningen én innbygger, én journal Avslutning Sikre en strukturert og formell avslutning av prosjektet og en god overlevering til linjen Beslutningspunkt 4 (BP4) Skal besluttes av styringsgruppen Beslutningsunderlag: Styringsdokument, Avslutningsanbefaling Realisere Gevinster Sikre en strukturert og formell avslutning av prosjektet og en god overlevering til linjen. Innføring i helsesektoren. Beslutningspunkt 5 (BP5) Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men styringsgruppen kan endre i etterkant Beslutningsunderlag: Sluttrapport

76 Sak 13/2015 Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren 4. juni 2015 Status: Program for kodeverk og terminologi

77 10 min status 1 Bakgrunn utfordringer og mål 2 Ny organisering 3 Igangsatte og prioriterte prosjekter 4 Gevinster og muligheter

78 Utfordringer og mål NUIT

79 Dagens situasjon - hovedutfordringer Noen helsefaglige klassifikasjoner og kodeverk har vært i bruk i kliniske IKT-systemer i flere tiår, men på mange områder mangler det fremdeles standarder. Udekkede behov og manglende systematisk kartlegging av behov Manglende/varierende bruk av etablerte kodeverk Manglende oppdatering og ikke-tilfredsstillende versjonshåndtering Kodingskvaliteten er ikke tilfredsstillende (spesialist) eller ikke kjent (primær) Liten samordning mellom struktur/koding i f.eks PAS/EPJ og krav til innrapportering medfører overlappende kodeverk, dobbeltregistrering og dobbelt rapportering Uklare ansvarsforhold rundt styring, beslutning, forvaltning og utbredelsesområdet i hvert enkelt tilfelle

80 Overordnede mål for Program kodeverk og terminologi Programmet skal være en nasjonal satsing som, med bakgrunn i resultatmål Nasjonal strategi for kodeverk og terminologi, tar sikte på følgende målbilde: Prioriterte fagområder i helse- og omsorgssektoren er dekket med nødvendige standardiserte kodeverk og terminologier Nasjonalt vedtatte kodeverk og terminologier er oppdatert i takt med utviklingen Oppdaterte kodeverk og terminologier, med tilhørende veiledere, er tilgjengelig for direkte bruk i relevante fagsystemer Det er tilstrekkelig høy kvalitet på kodet informasjon Det er korrekt og konsistent bruk av standardiserte termer i relevante fagsystemer

81 Organisering NUIT

82 Programorganisering Fase 2/2015 Nasjonale fora Ehelsegruppen NUIT NUFA Styringsgruppe Leder Christine Bergland Helsedirektoratet Medlem NN Aktør Medlem NN Aktør Medlem NN Aktør Medlem NN Aktør Medlem NN Aktør Medlem NN Aktør Hdir linjeforankring Helsedirektoratets Ledermøte E-helse div. Ledermøte Programeier Referansegruppe Fagrepresentant RHF, Kommune, Helsedirektoratet Programleder Programstøtte Helhetlig IKT-støtte for kodeverk og Opplæring/e-læring og Utprøving og nyutvikling ev. større terminologier kvalitetsindikatorer på medisinsk revisjoner av kodeverk og Prosjektleder koding terminologi Prosjektleder Prosjektleder Nytt repository for kodeverk i Norge Opplæring i medisinsk koding E-læring Samordning av kodeverk for klassifisering av medisinsks prosedyrer (NCMP, NCRP og NCSP) Innføring NLK (labbkodeverket) Norsk SNOMED for patologi SNOMED CT - Utredning bruk og Tannhelsekodeverk som pilot Grensesnitt mot kodeverk for diagnose- og behandlingstjenester ifbm «Fritt behandlingsvalg»

83 Prioriteringer status NUIT

84 Status Mai NUIT

85 Gevinster og muligheter NUIT

86 Muligheter og gevinster for arbeidet fremover Felles nasjonalt løft for helsefaglige kodeverk og for felles terminologi Bedre muligheter til samhandling Bedre beslutningstøtte Strategien er å legge stein på stein Gode løsninger på kort-, mellom- og lang sikt Vi må dekke behovene i dag samtidig som vi bygger for fremtiden! NUIT

87 Bilde fra Assess CT workshop 22 mai. Mulig europeisk adopsjon av felles terminologi. Norge bør ta stilling til hvordan dette håndteres. Program for kodeverk og terminologi bidrar til dette. 88 NUIT

88 Innspill? NUIT

89 Foreløpig prioritering kodeverk og terminologi 2015 Utprøving, nyutvikling eller større revisjoner av kodeverk og terminologi Samordning av tre kodeverk for klassifisering av medisinske prosedyrer (NCMP, NCRP og NCSP) medisinsk (MP), radiologi (RP), kirurgiske inngrep (SP) (gjennomføring) Innføring NLK labbkodeverket (gjennomføring) Utvikling for å understøtte prehospital satsning (ambulansekodverk) (gjennomføring) Norsk SNOMED for patologi (konsept/planlegging) SNOMED CT - Utredning med Tannhelsekodeverk som pilot (konsept) SNOMED CT Utredning bruk av SNOMED CT i Norge (konsetp) Integrasjon mot kodeverk for diagnose- og behandlingstjenester ifbm «Fritt behandlingsvalg» Opplæring/e-læring og kvalitetsindikatorer på medisinsk koding Helhetlig IKT-støtte for kodeverk og terminologier Opplæring i medisinsk koding (Konsept) Nytt repository for kodeverk i Norge (Konsept)

90 Bakgrunn for programmet Tre overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning Standardiserte kodeverk og terminologier tilrettelegger for at opplysninger dokumenteres strukturert og forstås og brukes på en entydig måte, også til sekundær bruk. Meld. St. 9 «Én innbygger én journal» oppdaterte kodeverk med støtte til klinisk koding i alle aktuelle fagsystemer samme kodeverk og terminologi både i primær- og spesialisthelsetjenesten koblingsmuligheter når ulike kodeverk benyttes Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) identifiserer behov for nasjonal satsing på kodeverk og terminologi

91 Formål med bruk av standardiserte kodeverk og terminologier Bruk av standardiserte kodeverk og terminologier skal understøtte overordnede helsepolitiske mål, herunder God kvalitet og trygge tjenester Likeverdig og rettferdig helsetilbud Kodeverk og terminologi skal støtte opp under og brukes i alle deler av pasientforløpet. Kodeverkene og terminologiene skal oppfattes som relevante for helsepersonell og pasienter i den kliniske hverdagen. Bruksområder for kodeverk og terminologi inkluderer derfor Dokumentasjon av diagnose, behandling, resultat og behov for oppfølging Klinisk beslutningsstøtte Planlegging av helsehjelpen og elektronisk samhandling Bruk av kodeverk og terminologier er en forutsetning for helsestatistikk, som igjen danner grunnlag for andre typer sekundær bruk (forskning, planlegging, prioritering, kvalitetsutvikling osv.)

92 K&T Kodeverk Terminologi Opplæring/e-læring/kodingskvalitet IKT-støtte

93 Oppsummering sak 13/2015 Behov i sektoren for løft ift. kodeverk og terminologi Programmet bygger videre på resultater i 2014 og har identifisert nye behov Prioritering av innsatsområder er foreslått for 2015 Organisering av programmet med tett involvering fra sektoren Fremdrifts plan under utvikling

94 EPJ Løftet Status til NUIT

95 EPJ løftet bidrar med økt gjennomføringsevne fordi Bestiller rollen styrkes Produksjonskapasiteten for innføring av funksjonalitet økes Kompetanse utnyttes Samhandling og kommunikasjon bedres

96 EPJ-løftet er brukerstyrt av leger for leger i samarbeid med Hdir og leverandørene

97 EPJ løftet bidrar til å ferdigstille gode nasjonale prosjekter A. Digital Dialog Fastlege gjennomføres Q

98 EPJ-løftet fokuserer på konkrete tiltak og synlige resultater B. Elektronisk overføring av fastlegejournal gjennomføres Q2-Q

99 EPJ-løftet tenker enkelt det er nødvendige basisfunksjoner og oversikt som skal på plass C. Standardiserte mappingtabeller NLK Gjennomføres Q

100 Nasjonale komponenter er avhengig av velfungerende EPJ D. Meldingsovervåking kan igangsettes Q

101 IKT verktøy som fungerer frigir tid og forbedrer utnyttelse av helsearbeidernes kompetanse E. Alternative driftsløsninger, pilot Q

102 Helsevesenet er avhengig av gode systemer som kan kommunisere F. Legemiddelhåndtering, kan igangsettes Q Tema for presentasjonen

103 EPJ-løftet bidrar til nødvendige data til styrings- og kvalitetsformål G. Rapportering, kan igangsettes Q3-2015

104 Finansieres av HOD og Legeforeningen Hdir v/epj-løftet gjennomfører 2014/15 Kr 8,5 mill til HDIR Kr 8,5 mill via takster 2015/16? Mal for helsenorge.no 105

105 Nye prosjekter i EPJ løftet Forbedring av samstemmingsverktøy for legemiddellister 2. Overvåkningsverktøy for rekvirerte radiologiske, cytologiske og histologiske undersøkelser 3. Innføring av standard terminologi for radiologiske svar 4. Forenkle utfylling/ ajourføring av felt for «Tidligere sykdommer» i EPJ 5. Tilgang til arbeidsgiverregister fra EPJ Tema for presentasjonen

106 KommIT EPJ i PLO Leger i kommunale sykehjem en glemt yrkesgruppe? KommIT

107 NUIT Bakgrunn for og gevinster ved prosjektet leveranse i 2015 mål og leveranse for Hvorfor det er viktig å prioritere prosjektet videre for 2016 og hva ligger i budsjettestimatet for 2016 KommIT

108 Bakgrunn og gevinster Oppfølging av rapport IS-2221 Elektronisk pasientjournal i omsorgstjenesten. Status, utfordringer og behov, gjennomført våren 2014 PAS og EPJ henger tett sammen i de kommunale pleie og omsorgssystemene EPJ fokus i dette prosjektet Leger i sykehjem og kommunale øyeblikkelig hjelp-avdelinger har ikke tilgang til like gode IT-verktøy som sykehusleger og leger i spesialist- og allmennpraksis. intern funksjonalitet i PLO-systemene, manglende system- og tjenestestøtte fra sentrale løsninger (f.eks eresept med LIB, forskrivningsmodul, multidose) KommIT

109 Bakgrunn og gevinster Samhandlingsreformen har forsterket «gapet» ytterligere Går utover pasientsikkerheten Manglende systemstøtte for leger i sykehjem og deres medhjelpere gir store utfordringer hver dag for de «eldste og sykeste». Dårlig samfunnsøkonomi VIL VI AT DET SKAL VÆRE SLIK? KommIT

110 Bakgrunn og gevinster Gevinstene kommer ved å gjøre minus om til pluss God systemstøtte setter leger og annet helsepersonell i sykehjem og i akutte døgnenheter i stand til å gi god medisinskfaglig behandling Pasientsikkerheten styrkes God samfunnsøkonomi ved at kommunen behandler flere utenfor sykehus i tråd med samhandlingsreformen Forbedringer kommer også helsepersonell i hjemmetjenesten til gode KommIT

111 Leveranse 2015 Fase 1: Prosjektetablering Fase 2: Gjennomgang av systemene og definering av forbedringstiltak Hva er mest kritisk Hvor kan vi dra nytte av andre nasjonale prosjekt (eresept, kjernejournal, EPJ-løftet?) Hva kan gjøres med forholdsvis små endringer inne i fagsystemet Hva MÅ på plass før en eventuell felles løsning kommer (skjæringspunkt «utredningen») Fase 3: Prioritering av tiltak Prosjektet skal prioritere tiltakene ut fra betydning for pasienthelse, gjennomføringsmulighet og kostnad. Prioritert liste til NUIT-møte KommIT

112 Budsjett forprosjekt: Finansieringsplan: KS Helsedirektoratet Kommunens arbeidsinnsats KS arbeidsinnsats Helsedirektoratets arbeidsinnsats SUM Kostnadsspesifisering: Lønn dekket av andre Frikjøp prosjektleder 200 timer Reiseutgifter, møteutgifter Leverandørdeltagelse SUM KommIT

113 Mål og leveranse for 2016, prioritet og budsjett Legemiddelfeltet er høyaktuelt Samme er laboratoriefeltet Har en liste med tiltak, men vanskelig å forskuttere prosjektgruppas prioriteringer Prioritere endringer i 2016 innenfor en ramme på 10 mill. Avhengig av sentral finansiering Prosjektet understøtter de nasjonale strategier for IKT i helsesektoren som er beskrevet i Nasjonal handlingsplan for ehelse : 1.5 Krav til IKT-systemer og 3: Helsepersonelltjenester. Må gjøre noe NÅ mens vi venter på utredningen!! KommIT

114 Forslag til vedtak Sak 14/15: Utvalget tar informasjon om status fra utvalgte prosjekter i nasjonal e-helseportefølje til orientering. 115

115 Sak 14/15 Økte forvaltningskostnader til nasjonale felles løsninger 116

116 Økte forvaltningskostnader til nasjonale felles løsninger NUIT, Sak 14 Oslo, 4.juni 2015 Bodil Rabben, Digitale Innbyggertjenester

117 Bakgrunn Forvaltningskostnadene for helsenorge.no, e-resept, kjernejournal og de helseadministrative registrene er økende Det er behov for en forutsigbarhet på inndekning av nødvendige forvaltningskostnader i kommende budsjetter Det er ønskelig at basis kostnadene tildeles via rammefinansiering fra HOD men det vil være en økende grad av bruksfinansiering fra virksomhetene fremover Det er ønskelig med felles prinsipper for samfinansiering og fordeling av kostnader

118 Forvaltningskostnader 2015 og Kostnadskategori Felles Helsenorge Kjernejournal E-resept Adm.Reg Totalt (eks mva) Eierskap og tjenestestyring 16,8 17,1 5,5 8,1 4,7 52,2 Applikasjonsforvaltning 0,0 10,8 10,5 6,4 3,8 31,5 Drift (inkl lisenser) 0,0 17,4 7,0 13,0 1,2 38,6 16,8 45,3 23,0 27,5 9,7 122, Kostnadskategori Felles Helsenorge Kjernejournal E-resept Adm.Reg Totalt (eks mva) Eierskap og tjenestestyring 17,8 22,4 9,5 13,1 10,7 73,5 Applikasjonsforvaltning 0,0 24,4 10,5 11,2 3,8 49,9 Drift (inkl lisenser) 0,0 18,6 7,0 21,0 1,2 47,8 17,8 65,4 27,0 45,3 15,7 171,

119 Forvaltningskostnader - økning Kjernejournal Under oppbygging og innføring Kvalitetskravene øker med økt utbredelse e-resept Flere aktører tar i bruk løsningen (sykehus, PLO med fler) Løsningen har vokst betraktelig med multidose og sykehus Usikkerhet vedrørende flytting av drift til Norsk Helsenett Adm.reg forvaltning etableres nå Økt bruk i sektoren, binding til nasjonale komponenter Sterkere fokus på datakvalitet og behov for tekniske testere Helsenorge Flere prosjekter i avslutning i år og i overgang til forvaltning Flere brukere av helsenorge.no større krav til innhold og profesjonalisering Felles grunnmur og front som må forvaltes

120 Dialog og samhandling ForvaItning av tjenestene som legges ut og huset totalt sett helsenorge.no Redaksjonelt innhold om helse, livsstil, sykdom, helsehjelp og rettigheter Rettigheter og økonomi Tidslinje og forløp Helsetilstand og -kunnskap Behandlere og behandlingssteder Primærhelse, PLO, Helseprofil med innstillinger for dialog og personvern Innsyn Behandlerspesifikke tjenestetilbud Spesialisthelsetjenesten Nøkkelelementer fra alle aktører sammenstilles i felles visninger. Behandlerspesifikke tilbud og piloter kan tilgjengeliggjøres per behandlingssted. Aktørene kobler seg mot helsenorge.no gjennom et sett med standardiserte grensesnitt

121 Dialog og samhandling En grunnmur og en front som må vedlikeholdes for å sikre en helhetlig brukeropplevelse! helsenorge.no Redaksjonelt innhold om helse, livsstil, sykdom, helsehjelp og rettigheter Rettigheter og økonomi Digitale helsetjenester Tidslinje og forløp Helsetilstand og -kunnskap Behandlere og behandlingssteder Primærhelse, PLO, Innsyn Spesialisthelsetjenesten Helseprofil med innstillinger for dialog og personvern Behandlerspesifikke tjenestetilbud Grunnmuren: Service og vedlikehold, fornye og modernisere Nøkkelelementer fra alle aktører sammenstilles i felles visninger. Behandlerspesifikke tilbud og piloter kan tilgjengeliggjøres per behandlingssted. Aktørene kobler seg mot helsenorge.no gjennom et sett med standardiserte grensesnitt

122 Prinsipper for fordeling av kostnader ved bruksfinansiering fra tjenesteeiere (foreløpig for helsenorge.no) Kostnadene fordeles mellom Helsenorge basis, Helsedirektoratet og Spesialisthelsetjenesten Eierskap og tjenestestyring dekkes av Helsenorge basis Applikasjonsforvaltning dekkes av tjenesteeiere Applikasjonsforvaltningen beregnes som en %-andel av prosjektinvesteringen. Erfaringer i markedet tilsier en fordeling avhengig av kompleksitet typisk mellom 15% og 30%. Vi har benyttet følgende % satser Kompleks (25%), Medium (20%), Lav (15%) Av disse kostnadene dekker 50% drift og er derfor trukket fra, da kostnad til drift ligger hos NHN

123 Prinsipper for fordeling av kostnader - forts. Driftskostnader NHN finansieres via HOD med noen unntak Driftskostnader hos NHN finansieres via HOD med unntak av brukskostnader knyttet til andre virksomhetsportaler enn helsenorge. Disse belastes tjenesteeiere i henhold til bruksmønster Kostnadene belastes tjenesteeier i prosjektperioden til og med første fulle driftsår (kalenderår). Deretter får NHN dette over drift fra HOD Felles lisens kostnader knyttet til helsenorge plattformen fordeles mellom kundene % vis basert på bruk av tjenestene Service Inngår i fordeling mellom kunde og HOD og er regnet inn i applikasjonsforvaltnings kostnadene

124 Oversikt over kostnadsfordelingen mellom kundene i 2016: Helsenorge Helsenorge basis Helsedirektoratet Spesialisthelsetjenesten Eierskap og tjenestestyring 17,1 17,1 Applikasjonsforvaltning 17,7 6,4 6,1 30,1 Produksjon og drift (inkl. lisenskostnader) 6,6 1,9 10,1 18,6 NHN driftskostnader (portaler)?? - Totalt 41,3 8,3 16,2 65,8 Sum

125