Styrket gjennomføringsevne innen IKT i Helse- og omsorgssektoren

Transkript

1 Styrket gjennomføringsevne innen IKT i Helse- og omsorgssektoren Leverandørmøte

2 Oppdraget: «Styrket gjennomføringsevne for IKT utviklingen i helse- og omsorgssektoren» Utgangspunkt: HOD ønsker bedre organisering, styring og ressursbruk på IKT-området i helse- og omsorgssektoren. Vurdere og foreslå: Nye modeller for finansiering av IKT-utviklingen på tvers av aktørene i sektoren, herunder både forslag til nye statlige bevilgninger og delfinansiering fra kommuner og RHF. Felles beslutningsprosesser for IKT-utvikling som omfatter hele sektoren, inkludert samarbeidsavtaler og samarbeidsorganer som e-helsegruppen/ NUIT/NUFA. Nye og/eller endrede lov- og forskriftshjemler for å kunne iverksette statlige føringer for IKT-utvikling og regulering av aktørenes plikter til å følge opp. Krav til oppdragsutførelse: Utføre oppdraget i samarbeid med KS, RHF og NHN Ta høyde for tverrsektorielle behov i kommunene Økt bruk av, og eventuelle tilpasninger i, statlige og sektorielle felleskomponenter skal inngå i vurderingene Inkludere virkemidler som ivaretar private virksomheter som har avtale med det offentlige Dialog med HOD og KMD underveis i prosessen Dialog med HOD helserettsavdeling Foreløpig rapportering innen 1. april 2015 Frist for leveranse 30. juni

3 Styrket gjennomføringsevne overordnet forståelse -Virkemidler- -Resultat- Styring Finansiering Regelverk Relevante og realistiske IKT-strategier og mål Bedre måloppnåelse og raskere gevinstrealisering Raskere utvikling og innføring av ny funksjonalitet og nye løsninger Raskere realisering av endringer og tilpasninger i eksisterende løsninger Bedre utnyttelse av teknologi og ressurser

4 Nasjonal IKT strategi og -utvikling skal besluttes i nasjonale fora UTKAST HOD Direktoratet for ehelse ehelse styre «Innstiller til beslutninger» Strategi og rullerende treårig handlingsplan, porteføljestyring, forvaltningsstyring, arkitekturstyring og standardisering (teknisk og semantisk) Leverandørstrategi Utvalg for Strategi- og porteføljestyring Strategiutvalget Utvalg for Helsefag, arkitektur og standarder Fagutvalget Mandat formaliseres (Helse og omsorgstjenesteloven/ evnt Kommuneloven, oppdragsdokument / tildelingsbrev) KS får en fullmakt til å utpeke representanter fra Kommunene Representasjon formaliseres og forplikter: Kommuner, AD KS RHFene HDIR, Folkehelseinstituttet, Direktorat for ehelse Pasient- og brukerforeninger (HOD bisitter)

5 Versjon: HOD RHF/ etater Gjennomførings styring som mål/oppdrag og øremerking av midler Storting Kommuner Gjennomførings styring som forskrift samt bevilgning Strategiske IKT behov fremmes gjennom deltagelse i ehelse styre og utvalg RHF/HF: mottar mål/krav i oppdragsbrev, finansieringsrammer (øremerking) Kommune: oppdrag i IS 1, stimulere til utbredelse gjennom finansieringsmodellen første 2 år, forskrift om bruk av fellesløsninger fra år 3 Virksomhetsplaner gjenspeiler nasjonal ehelse strategi Rapportering på fremdrift, resultat og effekter Prosjektgjennomføring og IKT forvaltning skjer gjennom styring og deltagelse fra virksomhetene: Tjenesteeiere Helseforvaltningen Bruker-/faggrupper Pasientforløp og praksis Nasjonale rammer for operasjonalisering (HDIR) Tjenesteeiere RHF Bruker-/faggrupper Bruker-/faggrupper Strategiutforming, handlingsplaner, porteføljestyring, forvaltingsstyring Tjenesteeiere Kommune Bruker-/faggrupper Virksomhet Helse forvaltningen RHF Kommune HOD Direktoratet for ehelse ehelse styre Premissgiver AVTALER Leverandør Prosjekter Endringsråd Bestiller innspill til politikkutforming og gir rammer. Leder utvalgene og er sekretariat for ehelse styret Overleverer innstillinger til HOD etter behandling i ehelse styret. Øverste leder i virksomhetene (KS, 4 Kommuner, RHF, HDIR, FHI, Dir for ehelse, brukerrepresentanter) Utvalg for Strategi- og porteføljestyring Personer med tilstrekkelig myndighet innenfor e-helsestrategi og IKT Utvalg for Helsefag, arkitektur og standarder Senior fagpersoner fra aktørene Leverandør Nasjonal «leverandørfunksjon» Regionale Beslutter nasjonal e-helsestrategi, rullerende treårige planer, oppstart og finansiering av nasjonale prosjekter, arkitektur og standarder, samt IKT leverandørstrategier (sourcingstrategi). Oppretter, gir mandat og delegerer fullmakter til underutvalgene. Overordnete faglige føringer og premisser, kan opprette ulike ekspertgrupper Leverandører med nasjonale og lokale IKT tjenester Nasjonale Kommunale/ interkommunale utvikling tjenesteprod drift utvikling tjenesteprod drift utvikling tjenesteprod drift HOD Nasjonal leverandør Oppdragsbrev fra eier av Leverandøren avhengig av organisatorisk tilknytning men gjenspeiler nasjonal strategi Private leverandører/ partnere Funksjonsinndeling? Geografisk ansvar? UTKAST RHF Regional leverandør

6 Prinsipper for nasjonal styring av e-helse Nasjonal IKT-strategi og -utvikling besluttes i nasjonale fora Nasjonalt ehelse styre Strategiutforming Porteføljestyring Forvaltningsstyring Premisser og rammer for helsefag, arkitektur og standarder UTKAST Regionale og lokale IKT behov løses nasjonalt der dette er formålstjenlig og av samfunnsøkonomisk interesse Rolledelingen skal reflektere en mest mulig entydig plassering av oppgaver, ansvar og myndighet Virksomhetssiden med tjenesteproduksjonen skal ha eierskap til nasjonale løsninger RHF Kommune Helse forvaltningen Forvaltning Systemeier Forvaltnings- /endringsråd Utvikling Prosjekteier Prosjekt Realisering av nasjonal IKT strategi skal utnytte virksomhetenes eksisterende kompetanse og kapasitet

7 Hovedanbefalinger for å styrke gjennomføringsevnen UTKAST 1 IKT skal være en integrert del av all utredning og politikkutforming som berører helse- og omsorgstjenesten gjennom at HOD i sine utredningsoppdrag stiller krav til at muligheter og konsekvenser innen IKT beskrives. 2 For å sikre nasjonal styring av ehelse med involvering av aktørene etableres et «ehelse styre» for helse- og omsorgssektoren med formaliserte fullmakter og forpliktende deltagelse. 3 Nasjonal ehelse strategi med treårige rullerende handlingsplaner formaliseres og oppdateres årlig relatert til øvrige plansykluser for sektoren. 4 Nasjonal porteføljestyring tas i bruk for å sikre at de riktige prosjekter gjennomføres for å realisere strategi, handlingsplan og mål. 5 Nasjonale prosjekter skal ha en nasjonal prosjekteier og gjennomføres i henhold til Difis Prosjektveiviser. 6 Nasjonal forvaltningsstyring etableres med en systemeier og et forvaltnings- og endringsråd med representanter fra aktørene. Like forvaltningsprosesser for nasjonale fellesløsninger. 7 For å sikre forankrede og gode faglige beslutninger oppretter ehelse styret et utvalg for Helsefag, arkitektur og standarder (Fagutvalget). 8 Gjennomføring av nasjonal ehelse strategi sikres formelt gjennom sterkere styring i linjen fra HOD og ved forskrift for de utenfor linjen. IKT krav inn i avtalene til private/idéelle. 9 Det etableres en finansieringsmodell som styrker gjennomføringsevnen gjennom å differensiere finansiering etter type aktivitet. 10 Det er behov for en helhetlig og felles nasjonal leverandørfunksjon for helse- og omsorgssektoren som skal sørge for anskaffelse, utvikling, drift og forvaltning av nasjonale fellesløsninger

8 Utredning av «Én innbygger én journal» Leverandørmøte Oslo, 9. juni 2015

9 Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan regjeringens ambisjoner i Meld. St. 9 ( ) kan realiseres Mandat for utredning av "én innbygger én journal" Omfatte hele helse- og omsorgssektoren Vurdere løsningsalternativer bredt Vurdere risiko, styringsmessige utfordringer og organisatoriske konsekvenser for hvert løsningsalternativ Tett samarbeid med sektoren Ta høyde for at forstudien kan bli vurdert iht. statens ordning for kvalitetssikring av store investeringsprosjekter (KS-ordningen) Helsedirektoratets leverandørmøte

10 ILLUSTRATIVT Sentrale begreper Definisjoner Målbilde beskriver ønsket tilstand for IKT innen helse- og omsorgstjenesten. Tiltakets omfang beskriver hva dette tiltaket skal omfatte av løsninger, hvilke aktører som inngår i løsningene, hvilken funksjonalitet som realiseres innen hver løsning og hvilken fag- og organisasjonsutvikling som omfattes. Valgt konsept gir sannsynligvis ikke full oppnåelse av målbilde. Gjennomføringsstrategi beskriver hvordan tiltakets omfang kan realiseres med utgangspunkt i dagens situasjon. Nåsituasjon Tiltakets omfang Gjennomføringsstrategi K Realopsjoner Målbilde Realopsjon beskriver hvilken fleksibilitet og alternativer som foreligger etter at man har realisert tiltaket. 0+ Tid Helsedirektoratets leverandørmøte

11 FORELØPIG Absolutte krav # Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov, en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbyggeren har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskaps- og beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må tiltaket ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. Helsedirektoratets leverandørmøte

12 FORELØPIG Konseptene skal uttrykke distinkte målbilder for «Én innbygger én journal» 1 K1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon og prosesstøtte 0+ Null-pluss Virksomhetssentriske konsepter 2 K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten Nå Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon- og tjenestetopologi 3 K3. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren 4 K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren Konsepter sentrert rundt innbygger K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten K5. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester 6 K6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten K7. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten (uten 7 avtalespesialister og private sykehus) K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten K8. En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten Helsedirektoratets leverandørmøte

13 FORELØPIG Utredningen vurderer nå fem ulike konseptalternativer Null/Nullpluss K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren. K8. En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten. K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratets leverandørmøte

14 FORELØPIG Avklaringer knyttet til hvert konseptalternativ Definisjoner Løsning er en sammensetning av systemer som samlet sett gir tilgang til felles funksjonalitet for en gruppe helsepersonell Samhandlingsløsning er en løsning som sikrer deling av informasjon mellom aktører på ulike løsninger (slik definert i pkt 1) Tett integrasjon der informasjon gjøres tilgjengelig via synkrone tjenester som kan vise eller oppdatere informasjon i nær sanntid. Informasjonen kan enten (A) lagres i sentralt helseregister eller (B) hentes ved behov (IHE-XDS) Lett integrasjon der Informasjon som skal overføres sendes til en annen part (C). Velegnet for informasjon som ikke endres (eks henvisning, rekvisisjon, rapportering) Løsning Aktører Funksjonalitet Systemområder Infrastruktur Sykehus Fastleger Legevakt Aktører med lett integrasjon (duplisering) Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem Pasient-/brukeradministrasjon Avtalespesialister Hjemmetjenester Aktører med tett integrasjon (deling) Apotek E-helsekapabilitet 1: Dokumentasjon av forløp og tilstand E-helsekapabilitet 2: Pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon E-helsekapabilitet 3: Plan, oppgaveadministrasjon og fagfellestøtte E-helsekapabilitet 4: Kunnskaps- og beslutningsstøtte E-helsekapabilitet 5: Kvalitetsforbedring, ledelse, helseanalyse, forskning og beredskap E-helsekapabilitet 6: Innbyggertjenester Funksjonalitet Funksjonalitet Infrastruktur Databaser Databaser B A Klinisk dokumentasjon Administrasjon & styring C Medisinsk service Spesialistområder Kommunikasjon & infrastruktur B Lesing og deling av info. Funksjonalitet Databaser Informasjonsutveksling Pasient- og rettighetsadmin. Plan Legemidler Nettverk Applikasjoner A Databaser Samhandlingsløsning Fagfellestøtte C B Infrastruktur Helsedirektoratets leverandørmøte

15 For kommunene antas det behov for re-investeringer fra ca For spesialisthelsetjenesten skal kjernesystemer som inngår i utredningens konseptalternativer være ferdig konsolidert i ca Disse systemene antas å ha levetid frem til ca ILLUSTRATIVT Kommuner Majoriteten av pleie- og omsorgssystemene ble innført rundt 2000 og en rekke kommuner forventes å ha behov for reinvesteringer fra ca Sannsynligheten er stor for at mange kommuner ønsker å skyve på investeringen, samt at leverandører vil tilby lave inngangsinvesteringer. Fastlege/avtalespes. EPJ/PAS ble i hovedsak introdusert på 90-tallet og vesentlige endringer er knyttet til større systemoppgraderinger, f.eks.. CGM (ca % andel) som startet sin oppgradering rundt 2010 og forventes å avslutte i Nord RHF Midt RHF EPJ/PAS LAB Røntgen EPJ/PAS LAB Kurve Forventet levetid Forventet levetid Vest RHF Sør-Øst RHF Røntgen EPJ/PAS LAB Røntgen EPJ/PAS LAB Røntgen Ca Oppgradering, ev. utskifting Kurve Forventet levetid Forventet levetid «Nytt» system (investering/reinvestering) Ca. tidspunkt for nytt systemskifte Helsedirektoratets leverandørmøte

16 FORELØPIG Overordnet tidslinje og styringsgruppens møter Strategi, mål og krav -behandle foreløpig innstilling Mulighetsstudie -behandle foreløpige konseptalternativer Alternativanalyse -behandle foreløpig vurdering Alternativanalyse -behandle innstilling Behovsanalyse Strategi og Mulighetsstudie Alternativanalyse (tent.) (tent.) Behovsanalyse -tilslutning Mål og krav -tilslutning Mulighetsstudie -tilslutning til nedvalg av konseptalternativer Alternativanalyse -behandle foreløpig innstilling Helsedirektoratets leverandørmøte

17 Nasjonalt porteføljekontor Avdelingsdirektør Inga Nordberg Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse

18 Flere rapporter har pekt på behov for sterkere nasjonal styring og koordinering av e-helseutviklingen Meld. St. 9 Én innbygger én journal ( ): Et av fire strategiske grep er sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren Riksrevisjonens rapporter (2014): Riksrevisjonen har pekt på svak styring og koordinering i sektoren Nasjonal handlingsplan for e-helse : Sterkere nasjonal styring, prioritering og koordinering av IKTutviklingen i helse- og omsorgssektoren er et av innsatsområdene Evaluering av e-helsegruppen (2014): E-helsegruppen har i liten grad bidratt til samordning av IKTutviklingen i sektoren Anbefaler å styrke mandatet og videreutvikle e-helsegruppen til strategisk premissgiver for e-helse

19 Samhandling Styrings- og samhandlingsnivåer Nasjonal porteføljestyring e-helse Virksomhetsstyring Porteføljestyring Programstyring Prosjektstyring

20 Nasjonal e-helseportefølje 2015 basert på prioritering og samfinansiering

21 Porteføljestyringsprosessene inneholder både definering og leveranse av porteføljen Rammeverk: Management of Portfolios (MoP) Porteføljestyring Definisjon av portefølje Overordnet strategi Porteføljestyring Leveranse MoP rammeverket tilpasset i henhold til Difi Porteføljestyring forutsetter at Overordnet strategi er etablert Endringer kreves for å realisere strategien Porteføljedefinisjon: «Gjøre de riktige tingene» Prioritere prosjekter ut fra gitte kriterier Balansere porteføljen slik at den best mulig oppfyller strategien med tilgjengelige ressurser Planlegge porteføljen slik at gjennomføringen er realistisk Porteføljeleveranse: «Gjøre tingene riktig» Følge opp planer, økonomi, risiko og ressurser Følge opp gevinstrealisering Håndtere interessenter

22 Nasjonalt porteføljekontor Øke styring og gjennomføringsevne på tvers i sektoren i henhold til nasjonal strategi gjennom å profesjonalisere porteføljestyring Mål for 2015: Etablere prosesser definering og leveranse: Trinnvis forbedring av prosesser mot en fullstendig porteføljestyringsprosess Etablere Definisjon av prosjekter som skal inkluderes i nasjonal portefølje Prioriteringskriterier for prosjekter i nasjonal portefølje Starte oppfølging av eksisterende portefølje og utarbeide jevnlige analyser av porteføljen som helhet Identifisere flaskehalser for gjennomføring og realisering av gevinster Bidra til å løfte strategiske diskusjoner (håndtere kompleksiteten på riktig nivå) Bidra til gode beslutnings- og prioriteringsgrunnlag Etablere EPJ-koordinatorrolle (resultat av analyse) Etablere kommunikasjonskanal og «Én vei inn» til nasjonale fora (E-helsegruppen, NUIT og NUFA) Bidra til profesjonalisert prosjektgjennomføring

23 IT-næringens interesseorganisasjon ikt-norge.no Leverandørmøte 9/6-2015

24 IT-næringens interesseorganisasjon ikt-norge.no jobber bla med: Smart strøm ehelse Offentlige data ISP ansvar Bredbånd Cloud computing Mobil & mobility FoU IPv6 Standardisering UP! Rekrutering Grønn IT Internet of things Effektivisering i det offentlige Bransjenormer IKT sikkerhet Utdanning Trygg bruk Offshoring

25 IT-næringens interesseorganisasjon Norsk ehelseforum Integrert del av IKT-Norge Over 200 bedrifter Omsetter for ca 50% av totalen, mer i helse Programvare, konsulenter, hardware og telekom ikt-norge.no

26 IT-næringens interesseorganisasjon Statsråd Bent Høie (H): «Vår ambisjon er å bygge pasientens helsetjeneste - en enda bedre og tryggere helsetjeneste. Jeg sier derfor på vegne av alle pasienter: Ingen beslutninger skal tas om meg, uten med meg. Pasienter, brukere og pårørende skal delta aktivt i å forbedre tjenestene. Kvaliteten skal vurderes fra deres ståsted. Pasienten er våre viktigste endringsagenter. Pasientenes behov skal styre hvordan vi innretter tjenestene og teknologien. Forskning, innovasjon og teknologiutvikling må ha pasientens behov og perspektiv for øye.» ikt-norge.no

27 IT-næringens interesseorganisasjon Hva etterspør leverandørene? Gjensidig samarbeid og tillit. Slik det ofte oppleves i dag, så har verken myndigheter tillitt til oss eller vi til de. Det blir ofte lagt frem som at vi bare er ute etter å krafse til oss mest mulig penger, mens realiteten er at de fleste er faktisk brennende engasjert og opptatt av hva de leverer. At vi kan være med å prioritere. Det er ofte enklere for oss å si noe om hva som er mulig på kort og lang sikt, hvordan er det med kapasitet, hva er mulig å få til teknologisk, hvilke konsekvenser de ulike prioriteringene kan ha. Åpenhet og tydelighet. Hva er det Helsedir (eller direktorat for e-helse) skal gjøre og ha ansvar for, på kort og lang sikt. Da er vi litt igjen tilbake til tillitt, og ikke skjulte agendaer. Koordinering av tiltakene og prosjektene myndighetene (alle) setter i gang, så det er mulig å legge en plan. Et nye direktorat blir en utviklingsavdeling. Uklare rammebetingelser rammer den private investeringsviljen i Norge. ikt-norge.no

28 IT-næringens interesseorganisasjon Hva etterspør leverandørene? Aktørene i Norge burde se mer på hva som leveres med suksess andre steder Pay as you grow Årsgebyr for medlemsskap i Continua, hvordan kan vi få et «lettere» regime for en samlet bransje Store kostnader ved anskaffelser i kommunene for realtivt små beløp Vi har erfaring som er nyttig for Hdir når de utvikler strategi og plan Vi ønsker å være involvert slik at vi kan tilpasse produktutviklingen til Hdir sine planer. Vi ønsker å presentere våre produkter slik at Hdir ikke lager på nytt det som allerede finnes ikt-norge.no

29 IT-næringens interesseorganisasjon Det endelige målet? Sterk styring og gjennomføringsevne! Ikke blande bred utrulling og forvaltning ( hvor alle er enige om at vi trenger god styring og økt gjennomføringsevne) med innovasjon og utvikling, som vi ikke kan regulere Å tro at det finnes et endelig mål, og at alt handler om å nå det målet er et selvbedrag. En strategi må legge til rette for at vi kan ha kontinuerlig innovasjon i småskala, og samtidig sørge for at gode prosjekter tas videre på en effektiv måte. ikt-norge.no

30 IT-næringens interesseorganisasjon Kunden? Helsemyndighetene? Innkjøperen? Helsearbeideren? Pasienten? Konsulentene?? ikt-norge.no

31 IT-næringens interesseorganisasjon opportunity knocks Big data - dataanalyse - sikkerhet velferdsteknologi - sikkerhet - sammenheng nye sykehus - Nordvestlandet / Buskerud Komplimenterende teknologi - journal Pasientrettet Diagnoserettet Læring ikt-norge.no

32 IT-næringens interesseorganisasjon ikt-norge.no credit: Cebete

33 IT-næringens interesseorganisasjon mattyp_ Fredrik Syversen ikt-norge.no

34 Nasjonalt porteføljekontor Kristin Bang, Espen Hetty Carlsen, Truls Korsgaard Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse

35 Nasjonalt porteføljekontor fasiliterer prosessene for nasjonale fora som E-helsegruppen, NUIT og NUFA Politiske føringer. Beslutningstaker i sektoren. Overordnet samordning, koordinering og prioritering av IKT-tiltak i helse- og omsorgssektoren. Gir sin tilslutning til prioritering og innstilling fra NUIT. Ledes av HOD. AD-nivå fra virksomhetene deltar. Nasjonalt prioriteringsorgan. Sektorens samlede innstilling av nasjonal e-helseportefølje. Fastsetter krav i referansekatalogen. Ledes av Helsedirektoratet. Nasjonalt utvalg for helsefag og arkitektur. Anbefaler helsefaglige og arkitekturmessige løsninger for nasjonale IKT-tiltak for prioritering i NUIT. Ledes av Helsedirektoratet. HOD E-helsegruppen (Overordnet samordning) NUIT (prioriteringsfora) NUFA (fagutvalg) Nasjonalt porteføljekontor Organisert i Helsedirektoratet. Prosesseier for e-helsegruppen, NUIT og NUFA. Videreutvikler og forvalter nasjonal styringsmodell. Legger til rette for de nasjonale arenaenes virke. Andre Folkehelseinstituttets porteføljefunksjon Helsedirektoratets porteføljefunksjon Spesialisthelse -tjenestens porteføljefunksjon Norsk Helsenetts porteføljefunksjon Kommunesektorens porteføljefunksjon De underliggende porteføljestyrene koordinerer og prioriterer interne IKT-tiltak på vegne av sin virksomhet. Lager innstilling til Nasjonalt porteføljekontor når det gjelder de nasjonale tiltakene. Dialog med Nasjonalt porteføljekontor ang. saker til e- helsegruppen, NUIT og NUFA. Internt porteføljekontor støtter porteføljestyret

36 Mandat NUIT og NUFA, revidert i 2015 NUIT - Prioriteringsorgan Gjennomføre- og utarbeide innstilling til prioritering Utarbeide innstilling om finansiering av nasjonale IKT-tiltak Løfte strategiske diskusjoner og problemstillinger Orienteres om resultater og gevinster av nasjonale IKT-tiltak og status på porteføljen Gi tilslutning til kriterier for prioritering av obligatoriske og anbefalte standarder i referansekatalogen Informere/forankre utvalgets innstilling i egne virksomheter Beslutte endringer i mandat for Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur (NUFA) NUFA - Fagorgan Utarbeide-/anbefale helsefaglige og arkitekturmessige løsninger for utvikling og innføring av nasjonale utviklingstiltak Vurdere helsefaglige og arkitekturmessige konsekvenser ved utvikling og innføring av nasjonale IKT-tiltak Vurdere helsefaglige og arkitekturmessige avhengigheter mellom nasjonale IKT-tiltak Beslutte overordnede arkitekturprinsipper for sektoren Informere/forankre i egne virksomheter

37 Årshjul for nasjonal porteføljestyring Endelig budsjett RHF Oppdrags- og tildelingsbrev fra HOD (NUIT) NUIT: Status, Innstilling prioriteringer, Innspill til store satsinger RNB, St prp nr 1 Statsbudsjett fremlegges Leverandørmøte Innspill til RNB Budsjettkonferansen (satsingsforslag) NUIT: Status, innspill til satsinger for 2016 RNB fremlegges Leverandørmøte NUIT: Status, drøfte samfinansiering, drøfte prioriteringer 4

38 Prioritering for 2016 Målsettinger for NUIT i 2015: Er orientert om status- og gevinster for nasjonal e-helseportefølje Har gjennomført og gitt innstilling til 2016 prioritering Har bidratt til videreutvikling av styrings- og finansieringsmodeller Herunder drøftet og gitt innspill til revidert mandat for NUFA og NUIT for 2015 Har gitt innspill til store satsninger 2017 Overordnet agenda for NUIT-møter 2015: 5.mars: Status nasjonal e-helseportefølje Overordnet orientering om status på e-helseområdet Målsetting og plan 2015 Drøfte styrings- og finansieringsmodeller Innledende drøfting av strategiske føringer og prioritering juni Status nasjonal e-helseportefølje Videre drøfting prioritering 2016 strategiske føringer Drøfte styrings- og finansieringsmodeller Drøfte innspill til store satsningsområder oktober Status nasjonal e-helseportefølje Vedta innstilling til prioritering 2016 Innspill til store satsningsområder

39 Porteføljestyringsprosessene inneholder både definering og leveranse av porteføljen Rammeverk: Management of Portfolios (MoP) Porteføljestyring Overordnet strategi Porteføljestyring Porteføljestyring forutsetter at Overordnet strategi er etablert Endringer kreves for å realisere strategien Porteføljedefinisjon: «Gjøre de riktige tingene» Prioritere prosjekter ut fra gitte kriterier Balansere porteføljen slik at den best mulig oppfyller strategien med tilgjengelige ressurser Planlegge porteføljen slik at gjennomføringen er realistisk Porteføljeleveranse: «Gjøre tingene riktig» Følge opp planer, økonomi, risiko og ressurser Følge opp gevinstrealisering Håndtere interessenter Definisjon av portefølje Leveranse MoP rammeverket og prosjektmodell tilpasset i henhold til Difi

40 Nasjonal porteføljestyring hvor er vi i dag? 7

41 Videreutvikling av porteføljeoversikten, statusinnhenting og tilhørende analyser Basert på tilbakemeldinger fra NUIT og prosjekteiere er det aggregert tiltak og ryddet i porteføljeoversikten. Den inneholder nå 52 prosjekter. Statusmalen er videreutviklet og det jobbes fortsatt med å koordinere denne best mulig med aktørenes egne statusinnhentinger. Analysene er videreutviklet og det er bl.a. kartlagt avhengigheter mellom prosjektene og til EPJleverandørene. 8

42 Status nasjonal e-helseportefølje per prosjektfase Styring, koordinering og prioritering Konsept Prioritet 1 (2015) Planlegging Gjennomføring Realisering 38 Prioritet 2 (2015) Prioritet 3 (2015) 2 > 20 MNOK 5-20 MNOK < 5 MNOK Innbyggertjenester Helsepersonelltjenester Styrings- og kunnskapsgrunnlag Personvern og informasjonssikkerhet Standarder, terminologi og kodeverk Forskning, innovasjon og kompetanse Infrastruktur og felleskomponenter Høy andel av prosjektene er i gjennomføringsfase, noe som krever snarlig fokus på realisering Flere store prosjekter er i konseptfasen og vil kreve betydelige investeringer fremover

43 Status nasjonal e-helseportefølje for hver type investering Fornye (løse samfunnsoppdrag på ny måte) Forbedre (videreutvikle eksisterende tjenester) Prioritet 1 (2015) Prioritet 2 (2015) Prioritet 3 (2015) Modernisere (felleskomponenter og infrastruktur) Ivareta og sikre (regulatoriske krav) > 20 MNOK 5-20 MNOK < 5 MNOK Styring 38 2 Innbyggertjenester Helsepersonelltjenester Styrings- og kunnskapsgrunnlag Personvern og informasjonssikkerhet Standarder, terminologi og kodeverk Forskning, innovasjon og kompetanse Infrastruktur og felleskomponenter Betydelig andel av prosjektene er innenfor fornying, noe som vil kreve store nye prosesser fremover Viktig å sikre at prosjekter innen modernisering er fremtidsrettet

44 Risikoprofil per innsatsområde Prioritet 1 (2015) Prioritet 2 (2015) Prioritet 3 (2015) > 20 MNOK 5-20 MNOK < 5 MNOK Lav risiko Middels risiko Høy risiko Styring 38 2 Innbyggertjenester Helsepersonelltjenester Styrings- og kunnskapsgrunnlag Personvern og informasjonssikkerhet 45 Standarder, terminologi og kodeverk Forskning, innovasjon og kompetanse Infrastruktur og felleskomponenter

45 Porteføljen inneholder prosjektområder som går på tvers av innsatsområdene f.eks. innen legemiddelhåndtering Prosjekter innen legemiddelhåndtering ID Navn 71 Interaksjonssøk i EPJ 12 Innføre e-resept i regionale helseforetak 13 Innføre e-resept hos nye rekvirentgrupper 14 Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt 42 Videreutvikle kjernejournal, inkl. integrasjon mellom kjernejournal og e-resept 44 Utrede konsolidering av e-resept og kjernejournal 59 Utvidelse og modernisering av Reseptregisteret Viktig å sikre at prosjekter innen et område henger sammen. Leveransene bør utfylle hverandre på best mulig måte, og gjennomføres i hensiktsmessig rekkefølge

46 Kartlegging delporteføljer Påvirker ikke Kan påvirke Vil påvirke Stiplet = Tidspunkt usikkert Forutsetninger og krav innen: Mot Rammer/lovverk Påvirker ikke Kan påvirke Applikasjoner/løsninger Påvirker ikke Vil påvirke Infrastruktur - Felleskomponenter Kan påvirke Vil påvirke Annet Påvirker ikke

47 Som EPJ leverandør ønsker jeg å vite hvilke nasjonale prosjekter som berører min virksomhet, og når. Prosjekt ID 3 Min Helse - Digital dialog fastlege 11 EPJ-løftet 14 Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt 15 PLO Meldingsutveksling Prio2 Prosjektnavn Q1-15 Q2-15 Q3-15 Q4-15 Q1-16 Q2-16 Q3-16 Q4-16 Standarder: Gjennomgang og konsolidering av eksisteredne meldingsstandarder 24 Pakkeforløp for kreft (investering og forvaltning/drift) 27 Utvikling av nasjonalt IKT-målbilde for akuttmedisinsk kjede 28 Kommunalt helse- og omsorgstjenesteregister (KHOR) 32 Beslutningsstøttesystem for sykmeldere 55 Digitalisering av retningslinjer og prosedyrer 72 Elektroniske fastlegelister 75 Videreutvikling av sykemelding til NAV (EKHO) 78 Vedlegg til meldinger XX YY Egenandelspørring Betalte/Ikke betalte egenandeler 1 Utredning av Én innbygger - én journal Program for infrastruktur (FIA): Samhandlingsplattform, Nasjonal Sikkhertsinfrastruktur (NSI), Administrative registre Videreutvikle kjernejournal basert på erfaringer i pilot samt begrenset utvidelse av funksjonalitet 59 Utvidelse og modernisering av Reseptregisteret 60 Modernisering av smittevernregistrene - lang sikt (målbildearbeid) 62 Høyde- og vektdata fra helsestasjon -og skolehelsetjeneste 63 Elektronisk rapportering av legemiddelbivirkninger 70 Koordinering og samordnet bruk av IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren 71 Interaksjonssøk i EPJ

48 Prosjekter som har avhengigheter til EPJ leverandører Virksomhet Fastlege PLO Spesialist 23 prosjekter berører EPJ hos fastlegene FHI prosjekter berører EPJ i PLO Helsedirektoratet prosjekter berører EPJ på sykehus KS 1 1 NAV 1 NIKT HF 1 6 SLV Totalsum Espen oppdaterer med følgende: - Alle prosjekter (som vi har informasjon på) er med i analysen - Trenger kun vise kolonnene fastlege, PLO og spesialist, dvs. ta ut PAS, fagsystem, og andre systemer. - Lage et søylediagram basert på tallene (det kan også Lene gjøre i etterkant) Basert på informasjon fra 25 av 52 prosjekter - Inkludere (i tabell i backup/på egen side) liste over hvilke prosjekter som treffer hhv fastlege, PLO og spesialist.

49 Leverandørmøte 9. juni 2015 Divisjon e-helse og IT, avd. digitale helsepersonelltjenester EPJ-Koordinator - Kari Intelhus

50 Leverandør koordinator - helsepersonelltjenester Leverandørkoordinator Kontaktpunkt for EPJ-leverandørene SPOC avtale og prosjektelementer som berører eksterne leverandører Samhandling med EPJ-leverandørene Bli kjent med leverandørenes prioriteringer og planer (budsjetter, ressurser etc.) Møteplasser Leveranseoppfølging Oversikt over samtidige prosjekter og forventninger til omfang over tid Bidra til forutsigbarhet og gjennomføring i henhold til planer Avtaleoppfølging Samarbeids- og samhandlingsavtaler Bidra med å kvalitetssikre og iverksette bestillinger og avrop sammen med AIDA Erverve kunnskap og kompetanse om den nasjonale porteføljen EPJ koordinator

51 IKT-standardisering Leverandørmøte, Oslo 9. juni 2015

52 Standardiseringsprosjekter 2015 Støtter opp under nasjonale prioriterte tiltak: Etablere Referansekatalog over IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten Utarbeide nasjonal profil for IHE XDS metadata Revidere pleie- og omsorgsmeldinger 2.0 Koordinering av standarder Samordnet og enhetlig bruk av IKT-standarder innen helse- og omsorgstjenesten, spesielt internasjonale standarder EPJ løftet Laboratoriekodeverk Velferdsteknologi Støtte opp under testsenteret ved Norsk Helsenett

53 Obligatoriske og anbefalte IKT- standarder Kommende forskrift om IKT-standarder i helse og omsorgstjenesten vil inneholde krav til funksjonalitet i IKT-systemer, og da spesielt krav til bruk av bestemte standarder ved elektronisk samhandling. Referansekatalogen: En oversikt over obligatoriske eller anbefalte standarder Bør være underlag i anskaffelsesprosesser for helse og omsorgstjenesten Publiseres og oppdateres på ehelse.no Forvaltes og revideres av Helsedirektoratet Sekretariat og kontaktpunkt referansekatalogen@helsedir.no 3

54 Takk for oss Spørsmål?

55 Samhandling Bruker av programvare Virksomhet i helse- og omsorgstjenesten Programvareleverandør Samarbeid med relevante aktører Nasjonale fora IKT-Standardisering 5

56 Presentasjon av program for Felles InfrAstruktur (FIA) Leverandørmøte 9. juni styrket gjennomføringsevne Erik Hedlund, juni 2015

57 Tema Bakgrunn for etableringen av programmet Hvilke utfordringer programmet skal løse Organisering, forankring og tilnærming Veien videre; hvordan treffer dette leverandørene Leverandørmøte - Orientering om FIA 9. juni

58 Helsepolitiske mål for IKT-utvikling Informasjonstilgang til helsepersonell Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Digitale innbyggertjenester Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Informasjonstilgang til sekundærbruk Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning Leverandørmøte - Orientering om FIA 9. juni

59 Riksrevisjonens undersøkelse av elektronisk meldingsutveksling Alle helseforetak og nær samtlige fastleger har tatt i bruk elektronisk meldingsutveksling, men parallell bruk av papirer er fortsatt utbredt mellom aktørene. Fastleger Inngår ikke i undersøkelsen. Helseforetak Kjennetegnes ved bruk av papir. Noe utveksling av elektroniske meldinger, men ikke på nasjonalt godkjente standarder Helseforetak Kjennetegnes ved bruk av papir. 1/3 av kommunene har per oktober 2013 kommet i gang med meldingsutveksling av en eller flere meldingstyper. Kommunal pleie- og omsorgstjenester Lokal Meldingsforvaltning

60 Highlights Standardisering og styring Dette er tidkrevende prosesser som forutsetter prioritering og tett oppfølging Tekniske løsninger er mangelfulle eller benyttes ikke i tråd med nasjonale krav til elektronisk samhandling Tilrettelegging av arbeidsprosesser og fagsystemer gjennomføres i varierende grad

61 Sikker og effektiv elektronisk samhandling mellom alle behandlere i helse- og omsorgssektoren, og i møtet med befolkningen er et høyt prioritert mål. Situasjonsbilde I dag er sektoren preget av for lite samhandling, dårlig informasjonsflyt og for mange systemer som ikke kommuniserer Helse- og omsorgssektoren sysselsetter en kvart million mennesker og rundt ulike juridiske virksomheter Leverandørmøte - Orientering om FIA 9. juni

62 Program Felles InfrAstruktur (FIA) Nyoppstartet program i Helsedirektoratet Hovedfokus Bedre samhandling i sektoren på mellomlang sikt (3-5 år) Primærbruk i helsetjenesten Tilsvar på Riksrevisjonens kritikk «Smidig» tilnærming 0+ alternativet til utredningen av én innbygger, én journal Tre hovedspor Samhandling Sikkerhet Grunndata Leverandørmøte - Orientering om FIA 9. juni

63 Fokusområder Retningslinjer Synliggjøre bruk og utbredelse av de sentrale elementene i samhandlingsarkitektu ren Tekniske løsninger Tydeliggjøring og oppfølging av standarder for å sikre entydig bruk og etterlevelse av nasjonale krav. Prosesser og rutiner Bidra til mer effektiv tilrettelegging av arbeidsprosesser og rutiner Lokal Meldingsforvaltning

64 Thomas Bagley, Helse Sør-Øst RHF Bjørn Nilsen, Helse Nord RHF Erik M Hansen, Helse Vest RHF Per Olav Skjesol, Helse Midt RHF Roger Schäffer, FHI Håkon Grimstad, NHN Egil Rasmussen, KS Rune Sandland, KS Styringsgruppe Christine Bergland Helsedirektoratet Rune Røren ehelsegruppen NUIT Program Felles Infrastruktur Kristian Larsen NUFA Samhandling Sikkerhet Grunndata EPJ-løftet Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Bjørn Meek Delprosjekt: 1. Lokal Meldingsforvaltning 2. Felles Meldingsforvaltning 3. Felles Drift for fastlege EPJ 4. Sikker e-post 5. Felles legemiddelliste 6. Klinisk dok.deling? 7. Forløpskomponent? 8. m.fl. Arne Helme Delprosjekt: 1. eid 2. PKI 3. Autentiseringstjenester 4. Autoriseringskilder 5. Personverntjenester 6. m.fl. Lars Angel-Jørgensen Delprosjekt: 1. Robust forvaltning 2. Strakstiltak adr. reg. 3. Bedre datakvalitet 4. CPP/CPA Helsenorge.no Nasjonale felleskompon. Én innbygger, én journal Leverandørmøte - Orientering om FIA 9. juni

65 Samhandling Tiltak på mellomlang sikt som bedrer samhandlingen i sektoren Oppfølging fra idéfase høsten 2014 Forbedre dagens løsninger Utrede og evt. iverksette tiltak som lenge bare er pratet om 10 konsulenter er nylig tatt inn Delprosjekt: 1. Lokal Meldingsforvaltning (AppRec) 2. Felles Meldingsforvaltning 3. Felles drift for fastlege EPJ 4. Sikker e-post 5. Felles legemiddelliste 6. Klinisk dokumentdeling? 7. Forløpskomponent? 8. m.fl. Leverandørmøte - Orientering om FIA 9. juni

66 Sikkerhet God sikkerhet er en forutsetning for samhandling om pasienters helseopplysninger Videreføring av arbeidet som ble gjort i NSI (Nasjonal Sikkerhetsinfrastruktur) Delprosjekt: 1.eID 2.PKI 3.Autentiseringstjenester 4.Autoriseringskilder 5.Personverntjenester 6.m.fl. Leverandørmøte - Orientering om FIA 9. juni

67 Grunndata Gode grunndata er vesentlig for samhandling Grunndata gir f.eks. Adresse- og kommunikasjonsopplysninger om samhandlingspartnere Opplysninger for automatisk tilgangskontroll m.m. Grunndata er foreløpig avgrenset til de helseadministrative registrene (adm.reg): Helsepersonellregisteret (HPR) Legestillingsregisteret (LSR) Fastlegeregisteret Folkeregisteret (kopi) (PREG) Adresseregisteret Register over Enheter i Spesialisthelsetjenesten (RESH) Bedriftsregisteret (BRREG) Foreløpige delprosjekt: 1. Robust forvaltning 2. Strakstiltak adr. reg. 3. Heving av datakvalitet 4. CPP/CPA Leverandørmøte - Orientering om FIA 9. juni

68 Metode 1 Konsept 2 Planlegging 3 Gjennomføring 4 Avslutning 5 Realisere 6 Generelt Styringsgruppen bestemmer rekkefølge/prioritet på delprosjektene Finansiering styrer hvor mange delprosjekt som kan kjøres i parallell Delprosjektene følger en nedskalert versjon av DIFIs prosjektveiviser Hvert delprosjekt lager egen plan, og kan generelt passere beslutningspunkter uavhengig av andre delprosjekter Konsept Utrede alternative konsepter og identifisere det prosjektet som i størst utstrekning gir måloppnåelse og tilfredsstiller virksomhetens behov. Overordnede løsningsvalg. Planlegging Sikre at virksomheten har en god forståelse for arbeidet som kreves for å gjennomføre prosjektet, før en forplikter seg til en betydelig investering. Detaljerte løsningsvalg. Gjennomføring Etablere og utvikle planlagt fase av valgt konsept. I FIAprogrammet vil det typisk først være en POC, deretter en pilot og deretter utvidet bredding. Beslutningspunkt 1 (BP1) Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men styringsgruppen kan endre i etterkant Beslutningsunderlag: Prosjektmandat Beslutningspunkt 2 (BP2) Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men styringsgruppen kan endre i etterkant Beslutningsunderlag: Prosjektforslag, Prosjektbegrunnelse, Milepæls- og aktivitetsplan for planleggingsfasen Beslutningspunkt 3 (BP3) Skal besluttes av styringsgruppen Beslutningsunderlag: Styringsdokumentasjon, Milepæls- og aktivitetsplan for første fase Vesentlige forankringsarenaer Styringsgruppens organisasjoner NUFA NUIT ehelsegruppen Utredningen én innbygger, én journal Avslutning Sikre en strukturert og formell avslutning av prosjektet og en god overlevering til linjen Realisere Gevinster Sikre en strukturert og formell avslutning av prosjektet og en god overlevering til linjen. Innføring i helsesektoren. Beslutningspunkt 4 (BP4) Skal besluttes av styringsgruppen Beslutningsunderlag: Styringsdokument, Avslutningsanbefaling Beslutningspunkt 5 (BP5) Kan besluttes av prosjekteier for å sikre fremdrift, men styringsgruppen kan Leverandørmøte endre i etterkant - Orientering om Beslutningsunderlag: FIA Sluttrapport 9. juni

69 Ny helseregisterlov og pasientjournallov Sverre Engelschiøn Leverandørmøte - Helsedirektoratet 9. juni 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

70 Åpner mulighetsrommet (Prop. 72 L) Legge til rette for at opplysningene kan følge pasienten uavhengig av sektorens organisering og hvor helsehjelp er gitt Fjerner hindringer - pålegger ikke Ikke vente på de dårligste Gode helsetjenester forutsetter gode registre Data tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning og forskning Godt personvern en forutsetning 2 Ny pasientjournallov og helseregisterlov 9. juni 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

71 Innst. 295 L - Stortinget Personvern Kontroll over opplysninger om seg selv Tilgangsstyring Logg og kontroll av logg Rett til å sperre God informasjon 3 Ny pasientjournallov og helseregisterlov 9. juni 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

72 Loven gjelder All behandling av helseopplysninger som er nødvendig for å yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp til enkeltpersoner 4 Ny pasientjournallov og helseregisterlov 9. juni 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

73 Behandlingsrettet helseregister Pasientjournal- og informasjonssystem eller annet register, fortegnelse eller lignende, der helseopplysninger er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen og som skal gi grunnlag for helsehjelp eller administrasjon av helsehjelp til enkeltpersoner ( 2 d) Uavhengig av hvilket system opplysningene registreres i hovedjournal eller spesifikke fagsystem 5 Ny pasientjournallov og helseregisterlov 9. juni 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

74 Krav til pasientjournal ( 7) Understøtte pasientforløp i klinisk praksis Utformet slik at krav i lov/forskrift kan oppfylles, bl.a: Taushetsplikt Snoking Motsette seg behandling av helseopplysninger Dokumentasjonsplikt Virksomhetens ansvar at registrene som brukes tilfredsstiller disse kravene 6 Ny pasientjournallov og helseregisterlov 9. juni 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

75 Tilgjengelige opplysninger ved helsehjelp ( 19) Tilgjengelighet og sikkerhet for journalopplysninger - uavhengig av hvor pasienten har fått helsehjelp og sektorens organisering Internt og mellom virksomheter Innenfor rammen av taushetsplikt Pasientens behov gjennom hele behandlingsforløp Forskrift 7 Ny pasientjournallov og helseregisterlov 9. juni 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

76 Forskrift - tilgang mellom virksomheter Formål ( 1) Sikre personvern og informasjonssikkerhet ved tilgang Tilgang ( 2) Elektronisk hente frem helseoppl. direkte Grunnvilkår ( 3) Begge parter ansvar. Må ivareta Ingen unntaksbestemmelser Avtalens innhold ( 4) Hva, behovs- og risikovurderinger, rutiner og fordeling av oppgaver 8 Ny pasientjournallov og helseregisterlov 9. juni 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

77 Forskrift - tilgang mellom virksomheter (forts.) Informasjonssikkerhet ( 5) Krav til autorisasjonen for tilgang ( 6) Tilgangsstyring ( 7) Informasjon til pasienten ( 8) Sperring av helseopplysninger ( 9) Enhver kan kreve mot andre virksomheter Dokumentasjon av tilgang ( 10) Hvem, hvorfor og når Oppfølging og kontroll av tilgang ( 11) Hvem, hvorfor og når 9 Ny pasientjournallov og helseregisterlov 9. juni 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

78 Rett til å motsette seg ( 17) Pasienten kan motsette seg at helseopplysninger i et behandlingsrettet helseregister gjøres tilgjengelig etter 19 Flere nivåer: Teknisk sperring Muntlig Gjennomgang av logg som kontrollmekanisme 10 Ny pasientjournallov og helseregisterlov 9. juni 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

79 Samarbeid felles journalløsninger ( 9) To eller flere virksomheter kan samarbeide om behandlingsrettede helseregistre Avtale Videreføring og utvidelse av bestemmelsen om formalisert arbeidsfelleskap fra den gamle helseregisterloven men uten krav om at partene skal fremstå som en enhet 11 Ny pasientjournallov og helseregisterlov 9. juni 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

80 Ny helseregisterlov sentrale endringer Enklere og mer effektiv utarbeidelse og tilgang til data for forskning, styring, planlegging, helseanalyser, beredskap og kvalitetsforbedring Innsyn i logg Reservasjonsrett Pseudonyme, avidentifiserte og anonyme opplysninger 12 Ny pasientjournallov og helseregisterlov 9. juni 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

81 Helseregisterloven Behandling av helseopplysninger i helseregistre som brukes til statistikk, helseanalyser, forskning, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap Medisinske kvalitetsregistre, Kreftregisteret, Norsk pasientregister mv. Opplysningene er ofte innsamlet i forbindelse med helsehjelp, registrert i pasientjournaler og videresendt til helseregistrene 13 Ny pasientjournallov og helseregisterlov 9. juni 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

82 Alminnelige vilkår ( 6) Samtykke om ikke annet følger av lov Tilstrekkelige og relevante opplysninger Bare brukes til uttrykkelige angitte formål Ikke senere brukes til uforenlige formål Er korrekte og oppdaterte og ikke lagres lengre enn det som er nødvendig Graden av personidentifikasjon skal ikke være større enn nødvendig 14 Ny pasientjournallov og helseregisterlov 9. juni 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

83 Etablering av helseregistre Forskriftshjemler for etablering av helseregistre og behandling av helseopplysninger ( 8-10) Forutsetter samtykke, indirekte identifiserbare eller reservasjonsrett Reservasjonsrett er nytt Krav til forskriftens innhold i 8 Andre store registre skal fremdeles besluttes av Stortinget ( 11) 15 Ny pasientjournallov og helseregisterlov 9. juni 2015 Helse- og omsorgsdepartementet