Overskrift linje E39 Fardal to - Osestad

Transkript

1 Overskrift linje E39 Fardal to - Osestad Forklarende Reguleringsplan tittel med eller konsekvensutredning undertittel linje to R A P P O R T VeMiljøoppfølgingsprogram g - o g t r a f i k k a v d e l i n g e n nr: xxxxxxxxxxx Region sør Dato:

2 Forord Foreliggende dokument er et miljøoppfølgingsprogram for E39 som planlegges på strekningen fra Fardal til Udlandsvannet i Lindesnes kommune; reguleringsplan for E39 Fardal-Osestad. Hensikten med et miljøoppfølgingsprogram på dette plannivået er å sikre at de føringer som er blitt gitt gjennom arbeidet med reguleringsplanen blir videreført i prosjektet. Programmet er et vedlegg til reguleringsplanen, og et forpliktende dokument for alle som er involvert i utførelsen av anleggsarbeid, dvs. byggherren Statens Vegvesen og entreprenørene. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningsarbeidet har vært Statens vegvesen Region sør. Hos Statens vegvesen har senioringeniør Øystein Lien vært prosjektleder og overingeniør Per Torstein Terjesen prosjekteringsleder. Arne Heggland (overingeniør/biolog) og Turid Hagelia Korshavn (overingeniør/sivilagronom) hos Statens vegvesen Region sør har forestått det meste av arbeidet med dette dokumentet. Arbeidet ble utført i perioden september 2007 mars Asplan Viak AS har vært konsulent i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Arendal mars

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn for prosjektet Når skal det utarbeides miljøoppfølgingsprogram? Mål og hensikt med miljøoppfølgingsprogram Metode Programmets oppbygging Presentasjon av tiltaket Rammebetingelser og krav Lover Forskrifter Retningslinjer Nasjonale føringer Miljøoppfølgingsprogram Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Utslipp til vann og grunn Utslipp til luft Avfall Kulturmiljø Naturressurser landbruk Støy og vibrasjoner Administrative rutiner og oppfølging Informasjon Krav til kontraktinngåelser Kilder

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Det eksisterer en godkjent reguleringsplan for E39 strekningen Vigeland - Osestad, datert 26. mai 1995, men denne planen er aldri blitt realisert. Det er ikke mulig å tilfredsstille kravene til ny veg i følge vegnormalen (Statens vegvesen håndbok 017 /1/ ) innenfor områdene regulert til vegformål i gjeldende plan. Det må derfor utarbeides ny reguleringsplan. Nytt planområde er, av flere årsaker, innskrenket i forhold til gjeldende plan. Lindesnes kommune har ikke ønsket at det skal utarbeides plan for strekningen Vigeland Fardalssletta da det er lokal motstand mot deler av tidligere vedtatte trasé over Tarvannet. Videre har økonomiske, miljømessige og trafikksikkerhetsmessige hensyn bidratt til at strekningen også er forkortet ved Osestad i vest. Lindesnes kommune har bestemt at ny reguleringsplan skal behandles etter forskrift om konsekvensutredning til plan- og bygningsloven. Planprogram for ny E39 strekningen Fardal-Osestad ble fastsatt ved vedtak i Lindesnes kommunestyre 24. mai Planforslag (reguleringsplan med KU) er utarbeidet i perioden april mars For en mer detaljert beskrivelse av reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredninger vises det til kap. 2, hoverapport for konsekvensutredning og planbeskrivelsen. 1.2 Når skal det utarbeides miljøoppfølgingsprogram? I h.h.t. NTP skal det utarbeides miljøoppfølgingsprogram for en del større utbyggings- og vedlikeholdsprosjekter. For veg er dette konkretisert til alle vegprosjekter av vesentlig størrelse og kompleksitet, dvs. de prosjekter som krever konsekvensutredning. Formålet er å sikre at miljøkvalitetsmål som er lagt inn i prosjektet i reguleringsplanfasen blir ivaretatt i videre detaljprosjektering, anlegg og drift. Iht. Forskrift om konsekvensutredninger ( )/ 2 / kan plan- eller tillatelsesmyndigheten bestemme at det skal utarbeides et eget miljøoppfølgingsprogram med sikte på å overvåke og avbøte negative virkninger av vesentlig betydning. Innføring av forskrift om konsekvensutredning betyr at langt flere prosjekter må konsekvensutredes, og det vil i framtida være uhensiktsmessig å bruke krav om KU som kriterium for utarbeidelse av miljøoppfølgingsprogram. Statens vegvesen har utarbeidet egne miljøbaserte kriteria som skal legges til grunn for vurderingen av behovet for et miljøoppfølgingsprogram. Dette er presisert i (utkast til) Statens vegvesen håndbok 151 (Hb 151) Styring av utbyggingsprosjekter. Ny Hb 151 vil ikke foreligge før etter at planforslaget for E39 Fardal - Osestad i h.h.t. framdriftsplanen legges ut til offentlig ettersyn. I arbeidet med miljøoppfølgingsprogrammet har vi derfor lagt til grunn vegdirektoratets veileder for MOP av / 3 /. 1.3 Mål og hensikt med miljøoppfølgingsprogram Definisjon Et miljøoppfølgingsprogram er et program for hvordan man skal følge opp spesielle miljøforhold ved et prosjekt. Programmet bør utarbeides før eller samtidig med reguleringsplan, slik at viktige forhold blir fanget opp på dette plannivået. 1 jf. også retningslinjene til NTP handlingsprogram , som ennå er gjeldende. 4

5 Vegdirektoratets definisjon av Miljøoppfølgingsprogram (MOP) /3/ : Program for overvåking av miljømessige forhold under byggeplan-, anleggs- og driftsfasen, bl.a. som grunnlag for å følge opp gjennomførte tiltak iht. mål og krav, eller for å gjennomføre ytterlige avbøtende tiltak. Et miljøoppfølgingsprogram skal omfatte hele tiltaket, inklusive tilknyttete tiltak (f. eks. riggområder, massedeponier, sedimentasjonsdammer, anleggsveger, mobile pukkverk mm). Et miljøoppfølgingsprogram skal være et fleksibelt, reviderbart dokument med en detaljeringsgrad som passer til det aktuelle plannivået Mål og hensikt Hensikten med et miljøoppfølgingsprogram for vegprosjekter er å bidra til at etatens sektoransvar for miljø ivaretas. Programmet skal klargjøre hvilke miljøpåvirkninger tiltaket vil kunne få. Programmet skal sikre at føringer som finnes i lover, forskrifter og sentrale retningslinjer og Statens vegvesens eget styringssystem videreføres i planleggingen av veganlegget, og at det blir tatt nødvendige miljøhensyn i anleggs- og driftsfasen. Det foreliggende miljøoppfølgingsprogrammet skal danne utgangspunkt for videre detaljprosjektering av tiltaket, og skal konkret: klarlegge og gi systematisk oversikt over prosjektets miljøutfordringer i de forskjellige fasene legge til rette for at de til enhver tid gjeldende miljøkrav blir tatt hensyn til legge til rette for dokumentasjon av forhold som er gjenstand for kontroll og oppfølging av fagmyndighetene presisere og formidle forutsetningene som er lagt til grunn i KU danne grunnlag for justering eller iverksetting av avbøtende tiltak skissere opplegg for før- og etterundersøkelser av miljøvirkninger danne grunnlag for å vurdere behov for spesielt grunnerverv (til for eksempel sedimentasjonsdammer, vilttiltak, støyskjermer) være et styringsredskap for prosjektledelsen avklare ansvarsforhold knyttet til tiltak og oppfølging danne grunnlag for kontrakter med og oppfølging av entreprenører Miljøoppfølgingsprogrammet sikrer en effektiv gjennomgang av rammebetingelsene for ulike parter som skal delta i prosjektet. Programmet kan ha en nyttig funksjon i kommunikasjonen mellom de involverte aktørene og kan også bidra til en bedre kommunikasjon i forhold til eksterne grupper Status og prinsipper for oppfølging Miljøoppfølgingsprogrammet bygger på følgende prinsipper: Hensynet til det ytre miljø er et linjeansvar. Dette skal være sidestilt med teknikk, økonomi, helse og sikkerhet. Ansvaret for videre oppfølging og iverksetting av MOP ligger således hos prosjektleder for utbyggingen. Den som forårsaker et problem har ansvaret for å løse dette og forhindre at miljøulemper oppstår. 5

6 Programmet skal inneholde alle forhold som omfattes av myndighetskrav. Programmet forholder seg til de til en hver tid gjeldende kravdokumenter, slik at endring/revidering av regler og lovverk vil få konsekvenser for miljøoppfølgingen. Miljøhensyn skal være premissgivende ved alle kontraktinngåelser for tjeneste- og vareleveranser, og miljøkrav skal fremgå av anbudsdokumentene. MOP vil ligge som underlag for alle entreprenørkontrakter. Alle aktører skal ha et system for internkontroll. Gjennom systematisk oppfølging skal det kunne dokumenteres at prosjektet gjennomføres etter gitte mål og prinsipper. Miljøpremisser og oppnådde resultater skal være tilgjengelig for berørte myndigheter og allmennheten. Dette miljøoppfølgingsprogrammet gjelder for byggeplan-, anleggs- og driftsfasen. Alle fasene er behandlet i samme program fordi dette best sikrer at forholdene som skal følges opp blir ivaretatt gjennom hele prosessen. Programmet er i seg selv ikke juridisk bindende. Programmet er allikevel en del av reguleringsplanen (vedlegg til planforslag med KU), og er dermed et førende dokument for alle som er involvert i utførelsen av anleggsarbeid, dvs. byggherren Statens Vegvesen og entreprenørene. Dokumentet vil bli oppdatert/supplert i h.h.t. merknader og innspill som tilflyter underveis. Eventuelle avvik og korrigerende tiltak vil bli rapportert til ansvarlig myndighet (Lindesnes kommune) og Fylkesmannen i Vest-Agder på en regulær basis (for eksempel kvartalsvis eller månedsvis, dette nedfelles i avtaler med de aktuelle instansene). Dette oppfølgingssystemet er et ledd i internkontrollen, og utgjør en nødvendig kvalitetssikring. Oppfølging av miljømålene skal konkret skje gjennom at miljøhensyn og krav innarbeides i byggeplanene, anbudsdokumenter/kontrakter med leverandører og driftsrutiner. Dette gjelder også skjema for overvåkning. Videre bør informasjonstiltak formes med tanke på høy bevissthet om miljømålene. 1.4 Metode Miljøoppfølgingsprogrammet er utarbeidet parallelt med planforslag med KU. MOP baserer seg derfor i første rekke på materialet som er innsamlet og analysert i arbeidet med plan- og utredningsarbeidet. I arbeidet med MOP har det vært nødvendig å søke i offentlige plandokumenter fra stat, kommune og fylke, samt i lover, forskrifter, retningslinjer og stortingsmeldinger. 1.5 Programmets oppbygging Innholdet i planprogrammet er tilpasset de miljøpåvirkningene som er vurdert som relevante. Programmet omhandler ytre miljø. Statens vegvesen har valgt å inkludere følgende temaer i miljøoppfølgingsprogrammet (utredningstemaer i KU er markert i fet skrift): Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Utslipp til vann og grunn Utslipp til luft Avfall Kulturmiljø Naturressurser Støy og vibrasjoner 6

7 Det er utarbeidet en egen risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), som et eget vedlegg til planen. Uønskede hendelser knyttet til miljø i ROS-analysen bygger på MOP og KU. Massehåndtering i forbindelse med massetak og deponiområder er behandlet i gjennomgangen av utslipp til de ulike resipientene. For hvert tema er det benyttet en femdelt oppbygging, med (i) temaspesifikke mål, (ii) problembeskrivelse, (iii) krav og (iv) tiltak. 7

8 2 Presentasjon av tiltaket Ny E39 er planlagt som en S5 veg; Stamveger og andre hovedveger, ÅDT og fartsgrense 90 km/t i henhold til Statens vegvesen håndbok 017 Veg- og gateutforming /1/. Vegen har en normalbredde på 12,5 m fra ytterkant skulder til ytterkant skulder. Rundkjøringene på Fardalssletta i øst og ved Udlandsvannet i vest kobler sammen ny og eksisterende E39. På sørsiden av ny E39 blir det kryss mellom den kommunale vegen til Moland og armen til rundkjøringen. For flere detaljer omkring tiltaket vises det til reguleringsplan med KU og planbeskrivelse. Reguleringsplankart gjengitt under viser planens omfang. Figur 2.1 Reguleringsplankart for E39 Fardal - Osestad, østre del (øverst) og vestre del (nederst). Tegnforklaring til venstre. 8

9 3 Rammebetingelser og krav Kapittelet omhandler overordnede rammebetingelser og krav som er særlig relevant for planen. Flere av lovene/forskriftene/føringene griper inn i flere temaer. Temaspesifikke føringer er behandlet under punktet krav under de enkelte temaene. 3.1 Lover Plan- og bygningsloven /4/ Plan- og bygningsloven (plbl) er det sentrale lovverket for planlegging og gjennomføring av tiltaket. Vedtak av reguleringsplaner er hjemlet i plbl som også gir hjemmel for ekspropriasjon av nødvendig grunn etter skjønn. Under er nevnt de viktigste sektor-/særlovene som gir viktige premisser for planlegging etter plbl Veglova /5/ Planleggingen og planbehandlingen av ny veg skjer etter plan- og bygningsloven. Vegloven kommer imidlertid til anvendelse ved bygging og drifting av veger. I formålsparagrafen ( 1a) heter det at det er en overordnet målsetning å skape trygg og god avvikling av trafikken. Videre skal det tas hensyn til naboene til vegen, miljøet og andre samfunnsinteresser. Se også om forurensning Lov om helsetjenesten i kommunene (Kommunehelsetjenesteloven) /6/ I h.h.t. kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a om miljørettet helsevern, kan kommunestyret gjennom enkeltvedtak treffe avgjørelser for å regulere virksomhet som direkte eller indirekte kan ha innvirkning for folks helse ( 4a-2 og 3, jf. også definisjon i 4a-1). Dette kan for eksempel gjelde drikkevannskvalitet og støyende anleggsarbeider Lov om vern mot forurensing og om avfall (Forurensningsloven) /7/ I h.h.t. forurensningsloven 7 må ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning, dersom det ikke er unntatt forbud gjennom lovens 8 (begrensninger i plikten til å unngår forurensning) eller 9 (forskrifter om forurensning), eller forurensningsmyndigheten har gitt særskilt tillatelse til forurensende tiltak ( 11). I h.h.t. 8 er vanlig forurensning fra midlertidig anleggsvirksomhet tillatt. I samband med flere store veganlegg de seneste årene har loven vært tolket dit hen at anleggelse av veg ikke medfører forurensning utover det vanlige i lovens forstand. Det må i hver enkelt tilfelle vurderes hvor langt unntaket fra forurensningsloven går. Dette henger bl.a. sammen med aktuelle resipienters sårbarhet. Tunneldrift er et eksempel på anleggsvirksomhet som er omfattet av loven. Forurensning fra vegtrafikk i form av den vanlige forurensningen fra transporten/transportmidlene, er regulert av vegtrafikkloven, jfr. forurensningsloven 5. I kommentarutgaven til forurensningsloven /8/ heter det at forurensninger i forbindelse med overvann fra veg må vel ( ) omfattes av unntaket (s. 23). Rådende praksis legger også konkret til grunn at vegsalting omfattes av unntaket i 5. Enkelte vedlikeholdstiltak omfattes ikke automatisk av unntaket i 5, for eksempel utslipp fra tunnelvask. I h.h.t. forurensningsloven 28 må ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. 9

10 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning behandler ansvar og framgangsmåte dersom det skulle oppstå episoder med plutselig forurensning som ikke er tillatt etter bestemmelsene i, eller i medhold av, forurensningsloven. Et miljøprogram med tilhørende oppfølgingssystem er et alternativ til å søke om anleggskonsesjon etter forurensningsloven, jf. utbyggingen av nye E18 gjennom Vestfold Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) /9/ Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) har som formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. I h.h.t. 5 skal vassdragstiltak planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. I h.h.t. 8 må ingen iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget eller sjøen uten at det skjer i medhold at lovens regler eller med konsesjon fra vassdragsmyndigheten. Vannressursloven 11 omhandler kantvegetasjon, hvor det slås fast at det skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring. Kapittel 3 ( 18 29) i vannressursloven omhandler konsesjon til vassdragstiltak Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. (Lakse- og innlandsfiskeloven) /10/ Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. har som formål å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. I h.h.t. 7 (Regulering av utbygging og annen virksomhet) skal hensynet til fiskeinteressene og fiskens leveområder innpasses i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven i kommune og fylke. I h.h.t. 12 (Tiltak i akutte krisesituasjoner) kan departementet sette i verk de tiltak som anses nødvendige for å forebygge, begrense eller hindre skade, herunder stoppe fiske, oppfisking for å bevare fisken m.m. i tilfeller når anadrome laksefisk eller innlandsfisk er truet av akutt forurensning eller andre akutte miljøforstyrrelser, Lov om viltet (Viltloven) /11/ Lov om viltet (viltloven) har som formål at Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares, jf. 1. I 3 slås det fast at Ved enhver virksomhet skal det tas hensyn til viltet og dets egg, reir og bo, slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade. I h.h.t. 7 (Regulering av utbygging og annen virksomhet i viktige viltområder) skal hensynet til viltinteressene innpasses i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven i kommune og fylke Lov om friluftslivet (Friluftsloven) /12/ Formålet med friluftsloven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennheten rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes, jf Lov om naturvern (Naturvernloven) /13/ Lov om naturvern (naturvernloven), slår fast at Inngrep i naturen bør bare foretas ut fra en langsiktig og allsidig ressursdisponering som tar hensyn til at naturen i fremtiden bevares som grunnlag for menneskenes virksomhet, helse og trivsel, jf. 1. I h.h.t. naturvernloven 2 skal Den som planlegger større arbeider, anlegg eller virksomhet som vil medføre vesentlig endring av landskapets karakter eller vesentlig skade på naturmiljøet for øvrig, ( ) før de iverksettes, forelegge saken til uttalelse for vedkommende myndighet etter denne lov. Videre slår 2 fast at Når utbygging, anlegg eller annen virksomhet må medføre skade på landskapet eller naturmiljøet for øvrig, må det gjennomføres tiltak for å begrense eller motvirke skaden i rimelig utstrekning. 10

11 I 2 slås det videre fast følgende: Antas det at arbeider, anlegg eller virksomhet som nevnt i første ledd vil medføre vesentlig skade for naturvitenskapelige verdier, kan Kongen bestemme at det innen en nærmere fastsatt frist skal utføres naturvitenskapelige undersøkelser før vedkommende arbeid, anlegg eller virksomhet settes i gang og at utgiftene til dette i rimelig utstrekning dekkes av arbeidsherren eller de som har ansvaret for virksomheten Lov om kulturminner (Kulturminneloven) /14/ Lov om kulturminner (kulturminneloven) har som generelt mål å verne kulturminner og kulturmiljøer. Loven setter forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner, kjente så vel som ukjente. Loven har i tillegg hjemmel for vedtak om å frede nyere tids kulturminner, dvs. områder og forekomster fra etter 1537/1650. Av 8 framgår det at det ikke er nødvendig med særskilt tillatelse fra kulturminnemyndigheten for å gjennomføre tiltak som er i samsvar med regulerings- eller bebyggelsesplan vedtatt etter at kulturminneloven trådte i kraft (15. januar 1989) forutsatt at kulturminnene var kjent for kulturminnemyndigheten under planarbeidet. Når det gjelder andre kulturminner som er vedtatt fredet etter 15, 19 og 20, går fredningsvedtaket foran både eldre og nyere planer etter plan- og bygningsloven. Veganlegg som vil være i konflikt med et vedtaksfredet kulturminne, vil ikke kunne gjennomføres uten at Riksantikvaren har fattet vedtak om dispensasjon eller unntak fra fredningsbestemmelsene i kulturminneloven Lov om jord (Jordlova) /15/ Lov om jord (jordlova) har til formål å legge forholdene til rette slik at landets arealressurser (jord, skog og fjell) kan bli brukt på den måten som er mest gavnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket, jf. 1. Av 2 i jordlova følger det at bestemmelsene i 9 (forbud mot omdisponering av dyrka mark) og 12 (forbud mot deling av jordbruks-/skogbrukseiendom, uten landbruksmyndighetenes tillatelse) ikke gjelder for områder som i reguleringsplan er avsatt til andre formål enn landbruk og fareområde Lov om skog (Skogbrukslova) /16/ Lov om skogbruk (skogbrukslova) har til formål å fremme en bærekraftig forvaltning av skogressursene i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfoldet, hensyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen, jf. 1. Av skogbrukslova 2 følger det at loven gjelder selv om et område i plan etter plan- og bygningsloven er lagt ut til andre formål enn landbruk, så sant ikke annet følger av planvedtaket eller av forskrifter knytta til vedtaket Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) /17/ Produktkontrolloven har blant annet som formål å forebygge helseskader og negativ miljøvirkninger av produkter. I 3a om substitusjonsplikt heter det at Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre virkning som nevnt i 1 skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Et eksempel på dette er at man har gått bort fra akrylamid som tettemiddel i tunneler, og nå i hovedsak bruker sementbaserte midler. 11

12 Lov om offentlige anskaffelser /18/ I 6 i Lov om offentlige anskaffelser heter det at Statlige (..) myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Jf.. også Forskrift om offentlige anskaffelser, kap Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver (Brann- og eksplosjonsvernloven) /19/ Brann- og eksplosjonsvernloven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker, jf. 1. Loven har bestemmelser om sikring og vedlikehold av byggverk. Loven har bl.a. bestemmelser om at eier av byggverk plikter å sørge for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann, eksplosjon eller annen ulykke. Virksomheter skal sørge for at sikkerheten i forhold til brann, eksplosjon, håndtering av farlig stoff og transport av farlig gods på veg og jernbane blir ivaretatt på en forsvarlig måte. 3.2 Forskrifter Forskrift om begrensning av forurensing (Forurensningsforskriften) /20/ Lokal luftkvalitet blir regulert av forurensningsforskriften kapittel 7 - Lokal luftkvalitet. Formålet med bestemmelsene om lokal luftkvalitet er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer, jf Forskriften setter minstekrav og målsettingsverdier til luftkvalitet. Det er anleggseier som er ansvarlig for å gjøre nødvendige tiltak for å hindre overskridelse av grenseverdiene, jf Kommunen er ansvarlig for å påse at kravene i kapittel 7 overholdes, og skal sørge for etablering av målestasjoner samt gjennomføring av målinger og/eller beregninger, og utarbeidelse av nødvendige tiltaksutredninger, jf Forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider omhandles av forurensningsforskriftens kapittel 2. Støy behandles i kapittel 5, og gjelder også støy fra veg Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) /21/ Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. (jf. 1). Forskriften omfatter. ethvert forhold som kan medføre forurensning av råvann og drikkevann i vannforsyningssystem eller internt fordelingsnett. ( 2). I h.h.t. 4 er det forbudt å forurense vannforsyningssystem og internt fordelingsnett dersom dette kan medføre fare for forurensing av drikkevannet. Videre slår 4 fast at det lokale Mattilsynet kan forby eller sette vilkår for aktiviteter som forurenser eller kan medføre fare for forurensning av drikkevann i vannforsyningssystem. Forskriftens vedlegg Kvalitetskrav til drikkevann inneholder grenseverdier for ulike parametere i drikkvann, og tiltakstyper ved overskridelse av grenseverdi. I h.h.t. drikkevannforskriften 12 skal egen vannforsyning til en enkelt husholdning (for eksempel vann fra privat brønn) være hygienisk betryggende. 12

13 3.2.3 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning /22/ Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning behandler ansvar og framgangsmåte dersom det skulle oppstå episoder med plutselig forurensning som ikke er tillatt etter bestemmelsene i, eller i medhold av, forurensningsloven Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften) /23/ Bestemmelsene i kapittel 11 i avfallsforskriften har til formål å sikre at farlig avfall tas hånd om på en slik måte at det ikke skaper forurensning eller skade på mennesker eller dyr, eller fare for dette, og å bidra til et hensiktsmessig og forsvarlig system for håndtering av farlig avfall, jf Forskriften stiller krav til forsvarlig oppbevaring, håndtering og merking av farlig avfall, og levering av farlig avfall. Forskriften gir også en oversikt over typer avfall (den europeiske avfallslisten) Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (Produktforskriften) /24/ Formålet med produktforskriften er å forebygge at enkelte skadelige stoffer eller stoffblandinger medfører helseskade eller miljøforstyrrelse, jf Forskriften regulerer bruk av kjemiske stoffer og stoffblandinger, blant annet PCB Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) /25/ Gjennom forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) stilles det en rekke krav til ansvarlig for virksomheten. Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal forskriften fremme et forbedringsarbeid i virksomhetene innen arbeidsmiljø og sikkerhet, forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester, vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall, jf. 1. Forskriften stiller krav om at deler av internkontrollen skal dokumenteres skriftlig ( 5) Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (Byggeforskriften) /26/ Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (byggeforskriften) anvendes, så langt det passer, også på særskilte konstruksjoner og anlegg, jf I forskriften heter det i kapittel VIII, 8-1 at Byggevirksomheten i alle faser, dvs. anskaffelse, bruk og avskaffelse, skal drives med forsvarlig belastning på ressurser og miljø og uten at livskvalitet og levevilkår forringes. Materialer og produkter til bruk i byggverk skal være fremstilt med forsvarlig energibruk og med sikte på å forhindre unødig forurensning. Byggverk skal være prosjektert og oppført slik at lite energi går med og lite forurensning oppstår i byggverkets levetid, inkludert riving. I forskriftens bestemmelser om ytre miljø heter det i 8-5 at Byggverk skal plasseres, oppføres, brukes og avskaffes på en måte som medfører lite belastning på det ytre miljø. Øvrige bestemmelser om ytre miljø dekkes, for et veganlegg, i hovedsak inn av forurensningsloven Forskrift om maskiner /27/ Forskriften om maskiner stiller blant annet krav til merking av maskiner i f.h.t. støyemisjon. 13

14 3.2.9 Rammedirektivet for vann (EU`s vannrammedirektiv) /28/ Forskrift om rammer for vannforvaltningen (EU`s vannrammedirektiv) setter som mål at det skal oppnås såkalt god tilstand i vannforekomstene. Direktivet gir ikke føringer som er relevante i forhold til dette prosjektet. 3.3 Retningslinjer Miljøverndepartementet har fastsatt flere rikspolitisk retningslinjer (RPR) som gir føringer for fysisk planlegging, og som vil være relevante for utbygging av ny E39. Rikspoliske retningslinjer er ikke juridisk bindende, men skal legges til grunn ved planleggingen i den grad de er relevante for tiltaket Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging /29/ Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanlegging har som mål at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Retningslinjene skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet etter plan- og bygningsloven i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. Statlige myndigheter bør også bruke retningslinjene i sin øvrige forvaltningsvirksomhet innenfor de rammene vedkommende sektorlov gir. Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging /30/ Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen har som mål å Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. Retningslinjene stiller krav til den kommunale planleggingen og krav til fysisk utforming som sikrer at det er tilstrekkelige arealer hvor barn kan utfolde seg, og at disse arealene holder en høy kvalitet. Retningslinjene stiller krav til at oppvekstmiljø og arealer som skal benyttes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Retningslinjene stiller også krav om at nærmiljøet skal inneholde tilstrekkelige arealer av høy kvalitet hvor barn kan utfolde seg og skape seg sitt eget lekemiljø, og at det skal skaffes fullverdig erstatning for områder som barn og ungdom bruker dersom slike områder blir bygget ned Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) / 31 / Formålet med retningslinjen er å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder gjennom å anbefale etablering av støysoner som skal sikre at støyutsatte områder rundt eksisterende støykilder synliggjøres, gi klare anbefalinger om hvor støyfølsom arealbruk ikke bør 14

15 etableres, og hvor etablering bare kan skje med særlige avbøtende tiltak og gi klare anbefalinger for støygrenser ved etablering av nye støykilder slik at disse lokaliseres og utformes med tanke på å hindre nye støyplager. Retningslinjen skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging etter plan- og bygningsloven, og retningslinjen kommer til anvendelse ved etablering av ny støyende virksomhet (f. eks. ved ny veg). Det er også gitt retningslinjer for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. 3.4 Nasjonale føringer St. meld. nr. 26 ( ) /32/ Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er regjeringens viktigste dokument for en samlet framstilling av miljøpolitikken. For resultatområdet Naturens mangfold og friluftsliv, er de strategiske målene for biologisk mangfold at (i) naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldet fortsatte utviklingsmuligheter og at (ii) Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen Målsettingen om stans av tap av biologisk mangfold innen 2010 springer ut fra FN-konvensjonen om biologisk mangfold (2002, forsterket målsetning på ministerkonferansen for miljø i Europa i Kiev 2003). Under strategiske grep for en bærekraftig arealpolitikk nevnes det at regjeringen vil sikre at arealbruken understøtter målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen Det er også satt nasjonale resultatmål for lokal luftkvalitet i St.meld. nr. 26 ( ): 1. Døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM 10 ) skal innen 2005 ikke overskride 50 μg/m 3 mer enn 25 dager pr. år og innen 2010 ikke mer enn 7 dager pr. år. 2. Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO 2 ) skal innen 2010 ikke overskride 150 μg/m 3 mer enn 8 timer pr. år. 3. Døgnmiddelkonsentrasjonen av svoveldioksid (SO 2 ) skal ikke overskride 90 μg/m Årsmiddelkonsentrasjonen av benzen skal innen 2010 ikke overskride 2 μg/m 3 som bybakgrunnsverdi. Verken de nasjonale målene eller luftkvalitetskriteriene er juridisk bindende krav. St. meld. nr. 42 ( ) /33/ Biologisk mangfold sektoransvar og samordning, gir strategiske mål og nasjonale resultatmål på tvers av sektorer. Bl.a. slås det fast at I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes. I samferdselsdepartementets kapittel står det at ved etablering og drift av samferdselsanlegg søker samferdselsmyndighetene å unngå nye inngrep i sårbare naturtyper som for eksempel strandsoner og elvedelta, samt andre områder av stor verdi for biologisk mangfold. Det er et nasjonalt politisk mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen forøvrig. Dette er forankret i flere stortingsmeldinger, blant annet i St. meld. nr. 39 ( ) /34/ Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet, St. meld nr. 23 ( ) /35/ Bedre miljø i byer og tettsteder og St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. I St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er det satt mål om at barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. St. meld. nr. 24 ( ) /36/ Nasjonal transportplan har mål om økt bruk av sykkel som framkomstmiddel. Vern av produktive landbruksarealer er et sentralt nasjonalt landbrukspolitisk mål, jf. f. eks. brev fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet av I brevet vises det til at regjeringen forventer en strengere praksis når det gjelder jordvern og omdisponering av dyrket og dyrkbar jord. Det er et mål å redusere omdisponeringen og nedbyggingen av landbruksarealer generelt, og spesielt av jord med høyt produksjonspotensial. Målet med jordvernpolitikken er å føre en langsiktig ressursforvaltning som sikrer viktige landbruksarealer for framtidig matproduksjon. Jordvern nevnes som en viktig arealpolitisk føring også i St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens 15

16 miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, hvor en av flere viktige arealpolitiske føringer er å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging gir føringer for avveiing mellom verne- og bruksinteresser. I retningslinjenes pkt 3.3 heter det bl. a.: Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder. Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. Landbruks- og matdepartementet signaliserte våren 2007 at jordvern skal innarbeides som et overordnet kriterium i Nasjonal transportplan. 16

17 4 Miljøoppfølgingsprogram 4.1 Landskapsbilde Mål Vegen skal framstå som et anlegg der estetiske hensyn er godt ivaretatt ved tilpassning av veglinje og i utforming og bygging av konstruksjoner og detaljer. Anlegget skal fremstå som ryddig og velholdt. Anleggsfasen Estetikk skal kontinuerlig vurderes og være premissgivende ved valg av løsninger. Arbeidstegninger og tilbudsbeskrivelse skal i detaljering og beskrivelse ivareta estetiske og kvalitetsmessige forhold og disse skal følges gjennom hele anleggsfasen. Store enkelttrær eller grupper av trær som kan fungere som blikkfang, merkes av med fysisk markering for bevaring. Aktiviteter som kan skade disse trærne skal ikke forekomme. Dette gjennomføres i anleggsbeltet langs hele trasèen. Toppdekket som fjernes, skal legges i depot og benyttes ved naturlig revegetering og erosjonsreduksjon. Byggeplassen og riggområder skal være ryddige i hele anleggsfasen. Det skal kreves kompetanse som anleggsgartnermester ved utførelse av steinsetting, mur og beplantningsarbeider. Massetak ved Valbakken skal i etterkant av utbyggingen inngå som en naturlig del av landskapet ved hjelp av terrengforming, revegetering og landskapspleie. Driftsfasen Veganlegget skal driftes slik at det fremstår som ryddig og velholdt. Nødvendig skjøtsel og vedlikehold skal utføres til de tider det avtales i kontrakten. Vegetasjonen skal skjøttes for å ivareta sammenhengen mellom veg og landskap og bedre vegens optiske linjeføring Problembeskrivelse Det nye veganlegget følger i hovedtrekk linjene, men bryter med dimensjonene i landskapet. Tiltaket medfører mange store fyllinger og en del nærføring til vann og strandsone. Storbekken som går gjennom området vil bli berørt og må på enkelte plasser legges om. Valbakkan som er en tydelig terrengform i dallandskapet vil bli brukt som massetak. Det planlagte massetaket på Valbakkan skaper sår i terrenget som vanskelig lar seg lege naturlig Krav Se rammebetingelser og krav, kap. 3 for en utdyping av de aktuelle lover/ forskrifter/ retningslinjer. Plan- og bygningslovens formålsparagraf ( 2) skal sikre at det blir tatt estetiske hensyn i all planlegging. Det er et overordnet politisk mål å sikre at det blir tatt estetiske hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger dette er Den europeiske landskapskonvensjonen, St. meld. nr. 23 ( ) Bedre bomiljø i byer og tettsteder, St. meld. nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk, St. meld. nr. 24 ( ) Nasjonal transportplan , NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold og Stortingsmelding 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand 17

18 4.1.4 Tiltak Miljøoppfølgingsprogram, tiltak for landskapsbilde Anleggsfasen Der vegtraseen går gjennom skogbevokst landskap, skal en så langt som mulig søke naturlig revegetering gjennom å ta vare på toppdekket (med frøbank). Se også tiltak for vann og grunn og naturmiljø. Naturlige vegetasjonselementer som er tenkt gjensatt (tregrupper, store enkelttrær, busker, steiner m.m.) skal sikres mot anleggsområdet (gjerder, bånd) slik at de ikke ødelegges av anleggsarbeid. Dersom gjensatte vegetasjonselementer skades, skal entreprenør stilles økonomisk ansvarlig for skaden. Dersom mulig skal det også settes igjen vegetasjon mellom ny veg og anleggsveg/landbruksveg. I kryssområder nyttes terrengforming og vegetasjon for å dempe virkningen av kryssområdene, samtidig som de skal tilpasses omgivelsene. I mellomarealene i kryss nyttes hovedsakelig naturtilpassede tilplantinger. Ved etablering av nye grøntarealer/sidearealer/vegkanter skal en vurdere mulighet for å legge til rette for biologisk mangfold (dvs mager jord/sandrik/ grusholdig). Det bør unngås å dumpe/tilføre matjord eller humusrik jord på skråningsareal. Massetaket på Valbakkan skal formes best mulig og tilplantes. Det skal utarbeides en landskapsplan som beskriver hvordan nytt landskap skal formes. Utforming og materialvalg av bruer, kulverter, murer og miljøtunnel skal gis en estetisk god løsning. Driftsfasen Det er viktig med gode vedlikeholdsrutiner allerede i etableringsfasen. Dersom anlegget får en god start, vil det fremtidige vedlikeholdsbehovet bli redusert. Dersom planter som inngår i plantefelt dør, skal disse umiddelbart erstattes av nye planter av samme sort. Dersom årsaken til utgang av planter skyldes feil plantevalg, må plantevalg vurderes på nytt. Kantslått utføres etter intervaller fastsatt i vedlikeholdskontrakt. Kantslåtten utføres for å sikre sikt og for å hindre innvandring av busker og trær. Regelmessig kantslått gir et grasdekke som hemmer etableringen av kratt. Det bør vurderes om slåttegras etter kantslått skal fjernes for å redusere tilførsel av næringsrikt materiale til vegkantene. For mye nitrogen fremmer vekst av høye, hurtigvoksende nitrofile plantearter som hundekjeks, burot, høymol. Dette gir liten artsvariasjon langs vegkantene og fører til økt krav om vedlikehold. Stor artsvariasjon vil gi et mer fargerikt bilde samtidig som det fremmer vekst av planter som ikke krever like stort vedlikehold, noe som gir redusert behov for kantslått og vedlikehold. 18

19 4.2 Nærmiljø og friluftsliv Mål Anleggsfasen Målet er at anleggsaktivitetene i minst mulig grad skal redusere mulighetene til å drive rekreasjon og friluftsliv. Anleggsaktivitetene skal også være til minst mulig ulempe for nærmiljøet. Driftsfasen Veganlegget skal samlet sett føre til en bedring i nærmiljøet og mulighetene for ferdsel på sykkel og til fots langs vegene (eksklusive ny E39) i området. Ny E39 skal i minst mulig grad framstå som en barriere for rekreasjon og friluftsliv Problembeskrivelse Ny E39 vil i hovedsak gå gjennom skogs- og landbruksområder. Ny veg berører ingen områder av stor betydning for friluftslivet. Enkelte lokale veger i området (bl.a. vegen til Rømteland) blir benyttet til turer av lokalbefolkningen. Ny veg avlaster på den ene siden nærmiljøet for mange av dem som er bosatt langs eksisterende E39, mens den på den andre siden øker barriereeffekten for friluftslivet ved at tilgangen til skogsområdene sørvest for dagens E39 vanskeliggjøres. Barriereeffekten begrenses imidlertid av over-/undergangene som skal bygges Krav Se rammebetingelser og krav, kap. 3 for en utdyping av de aktuelle lover/ forskrifter/ retningslinjer. Hensynet til nærmiljø og friluftsliv ivaretas gjennom friluftsloven (verne friluftslivets grunnlag og sikre allmennheten rett til ferdsel og opphold mv i naturen) og rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (krav til oppvekstmiljø og arealer, erstatningsareal). Det følger av flere stortingsmeldinger at det er et nasjonalt politisk mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig Tiltak Miljøoppfølgingsprogram, tiltak for nærmiljø og friluftsliv Anleggsfasen Lokalvegene må holdes åpne for ferdsel til fots og på sykkel. Behov for tiltak i forhold til gående og syklende skal planlegges før anleggsarbeidene igangsettes. Lokalmiljøet skal fortløpende informeres om anleggsarbeidene. Det skal utarbeides informasjonsplan. Avsperrende og inngjerdede områder skal avvikles så raskt som mulig. Anleggsvirksomheten kan føre til inngrep som forringer stier/traktorveger. Ved anleggsfasens slutt skal berørte stier/traktorveger tilbakeføres/legges om. 19

20 4.3 Naturmiljø Mål Hovedmål Bygge og drive vegen uten at det fører til større negative konsekvenser for naturen i det berørte området. Anleggsfasen Anleggsområdet ved ny E39 skal i minst mulig grad forstyrre viltet, og i så kort tidsrom som mulig framstå som en barriere for vilt. Anleggsfasen skal i minst mulig grad forringe viktige leveområder for fisk og andre ferskvannsorganismer. Anleggsarbeidet skal utføres på en måte som skåner særlig sårbare og/eller verdifulle naturmiljøforekomster som ligger tett inntil anleggsområdet. Driftsfasen Tiltaket skal i minst mulig grad forringe verdifulle naturmiljøer. Gjenværende grøntstrukturer i jordbrukslandskapet ivaretas, og gyte/oppvekstområdene oppstrøms Fardalssletta skal ha samme tilstand som før anleggsstart. Konflikten mellom vilt og trafikk skal reduseres til et minimum. Vegen skal i minst mulig grad representere en barriere for viltets bevegelser og utnyttelse av beitegrunnlaget i området. Fiskebestandene i ferskvannssystemene innenfor planområdet skal bevares. Storbekkens verdi som gytebekk og levested for andre vannlevende organismer er det viktigste fokus i så måte. Forurensning fra veg skal ikke bidra til redusert biologisk mangfold i vassdrag som berøres av E Problembeskrivelse Vilt Planområdet er forholdsvis viltrikt (se KU tema naturmiljø). Verdikartet for vilt inneholder 4 krysningspunkter som har særlig funksjon også for større viltarter som elg og til dels hjort. Det legges til grunn at dagens E39 (2007) med trafikk framskrevet til dimensjoneringsåret har kraftig barriereeffekt, men ikke er noe absolutt vandringshinder for hjortedyr. Ny E39 vil framstå som en total barriere for vilt utenom faunapassasjer. Planene inneholder derfor 3 faunapassasjer som er plassert og særlig tilrettelagt for vilt (bro ved Fardal, bro øst for Valbakkan og miljøtunnel i Steinslandsbakkan). Vegen planlegges med viltgjerder. Fardalsbukta inkludert tilknyttede våtmarker og fukteng har lokal verdi som viltområde, særlig for våtmarksfugl. Planene omfatter ikke arealinngrep i dette våtmarksområdet. Fisk Storbekken er en viktig gytebekk for lokal ørretstamme og i mindre grad også for sjøørret. Planene medfører at Storbekken får nytt bekkeløp tre steder (til sammen ca 250 meter nytt bekkeløp), og omlegging berører i en viss grad viktige områder for fisk (se Figur 4.1). Anleggsperioden medfører fare for forurensning av Storbekken, særlig ved partikkeltransport som reduserer overlevelsesmulighetene for egg og yngel og reduserer kvaliteten av gyte- og oppvekstområder ved nedslamming. Kantsone med busker og trær (til dels skog) er velutviklet langs mer eller mindre hele Storbekken (unntak på Fardalssletta). Udlandsvannet som holder en lokal ørretstamme, er sterkt berørt av tiltaket, da en anseelig del av vannet skal fylles igjen. Gytebekken ligger i enden av bukta som belastes ved utfylling. Tarvannet er 20

21 en svært stor resipient, og ingen av prosjektets faser ventes å nedsette levebetingelsene for fisk i den tiden de oppholder seg i vannet. Se også problembeskrivelse under kapittel om utslipp til vann og grunn. Øvrig naturmiljø Ny E39 medfører nærføring og arealbeslag i flere viktige naturtypeforekomster Krav Se rammebetingelser og krav, kap. 3 for en utdyping av de aktuelle lover/ forskrifter/ retningslinjer. Hensynet til biologisk mangfold ivaretas gjennom viltloven (viltet og dets leveområder, hensyn til viltet ved enhver virksomhet), naturvernloven (inngrep i naturen i forhold til langsiktig ressursdisponering, tiltak for å begrense eller motvirke skaden en utbygging/et anlegg påfører landskapet eller naturmiljøet), lakse- og innlandsfiskeloven (sikring av naturlige bestander av ferskvannsorganismer, tiltak i akutte krisesituasjoner), skogbrukslova (bærekraftig forvaltning av skogressursene inkluderer også sikring av det biologiske mangfoldet) og vannressursloven (krav om kantvegetasjon, aktsomhet i forhold til allmenne og private interesser ved inngrep i vassdrag). Verken plan- og bygningsloven eller sektor/særlovene stiller konkrete krav om hvordan biologisk mangfold, her under vilt, skal ivaretas i utbyggingssaker Tiltak Se miljøoppfølgingsprogrammets kapittel 4.4 ( Utslipp til vann og grunn) angående tiltak for å begrense utslipp til vann. Miljøoppfølgingsprogram, tiltak for naturmiljø Anleggsfasen Vilt Plassering og utforming av viltgjerder må følge anbefalinger gitt i vedlegg 1 med figur (se også Statens vegvesen hb 242 Veger og dyreliv ). Plassering av viltgjerder i marka fastsettes i samråd med berørt fagmyndighet for vilt, og skal tilpasses landskap og terreng. Fisk/ferskvann Anleggsperioden bør begrenses mest mulig i tid. Om mulig gjennomføres anleggsarbeidene (utfylling og andre direkte inngrep i vannmassene) på en tid av året da fisken er minst sårbar. Anleggsarbeid i løsmasseskråningene nær Storbekken bør p.g.a. fare for nedslamming ikke foregå i perioder med mye nedbør, d.v.s. septemberjanuar. Arbeider med bekkeomlegging og nytt bekkeløp på Fardalssletta må utføres i en rekkefølge som minimaliserer bekkens graving og massetransport. Storbekkens nye løp må prosjekteres slik at det ikke oppstår vandringshinder, og slik at dagens kapasitet og strømningsforhold opprettholdes. Storbekkens nye løp må etableres med mest mulig naturlig bunn. Inngrepene i gytebekken i Udlandsvannet må minimaliseres. Dersom det 2 Det arbeides for tiden med en naturmangfoldlov (jf. NOU 2004: 28) som skal erstatte den nåværende naturvernloven. Naturmangfoldloven skal være mer vidtrekkende. Naturmangfoldloven vil ha en del nye prinsipper om bevaring av natur, landskap og biomangfold, som gjeldende naturvernlov ikke omfatter. 21

22 er mulig å unngå inngrep i bekken bør bekken og smal kantsone merkes fysisk under anleggsperioden. For å hindre nedslamming og spredning av forurensede komponenter fra anleggsområdet i Udlandsvannet må det settes i verk tiltak: For å redusere partikkelavrenningen må det legges ut siltgardin utenfor hele anleggsområdet i Udlandsvannet. Anleggsarbeidet i Udlandsvannet må foregå slik at spredning av forurenset bunnsediment unngås. Tiltak for å begrense nitrogentilførselen (fra sprengstein) til Udlandsvannet settes i verk. Omfang av tiltak kan vurderes nærmere når vannkvaliteten er kartlagt. Kantsoner tilbakeføres med bruk av stedegne arter. Øvrig naturmiljø Mest mulig av eksisterende vegetasjon skal bevares og ikke skades. Tett på vegtraséen ligger flere verdifulle naturmiljøforekomster som skal ivaretas. Disse skal markeres tydelig ved merkebånd eller gjerder. Konkret gjelder dette naturtypelokalitet nr. 1, 5, 6, 7 og 10 (jf. Verdikart for KU deltema naturmiljø). Driftsfasen Det er behov for landskapsstøttende tiltak for å sikre ledelinjer inn mot faunapassasjene. Dette inkluderer vegetasjon av beitesterke planter og vegetasjon som skal tjene som skjul. Tiltaket er aktuelt både i anleggsog driftsfasen. Detaljerte løsninger for bl.a. underlag, beplanting, skjerm mot trafikkstøy og visuell forstyrrelse etc. på selve faunapassasjene skal, med mindre det eksisterer gode grunner for avvik, følge standarden i Statens Vegvesen håndbok 242, samt annen støttelitteratur. Se også vedlegg 1. Tiltaket er aktuelt både i anleggs- og driftsfasen. For å øke sannsynligheten for at faunapassasjene blir brukt, kan man legge ut fôrballer eller saltsteiner i nærheten av passasjene. Fisk/ferskvann I Storbekkens løp like oppstrøms Fardalssletta skal vegfyllingen strammes opp med en natursteinsmur/tørrsteinsmur for å unngå inngrep i bekken. I etterkant av dette arbeidet er det nødvendig å reetablere stedegen vegetasjon på stedet. Øvrig naturmiljø Ved drift og vedlikehold skal det tas hensyn til viktige forekomster som ligger tett inntil traséen. Før- og etterundersøkelser Vilt Bruken av de ulike faunapassasjene vil dokumenteres gjennom sporregistreringer i sand eller snø. Undersøkelsene utføres til den tid av året da det er mest sannsynlig at elg og hjort benytter seg av passasjene. Fisk/ferskvann En ferskvannsbiologisk undersøkelse skal dokumentere den biologiske før- og ettertilstanden i Storbekken. Standard metoder som sparkeprøver (bunndyr) og elektro- (el-)fiske skal benyttes. 22

23 Den fysiske før- og ettertilstanden i Storbekken skal dokumenteres med tanke på å kartfeste og beskrive tilstanden på viktige gyteområder i Storbekken og beskrive kantsonevegetasjonen (type og tilstand). Undersøkelsen kan med fordel samkjøres med den fiskebiologiske undersøkelsen. Behov for utlegging av kalkgrus som et føre-var tiltak skal vurderes. Førtilstanden i Udlandsvannet med gytebekk skal dokumenteres. Det skal tas prøver av bunnsediment i Udlandsvann m.h.t. forurensing. For dokumentasjon av kjemiske forhold; se utslipp til vann. Restaureringstiltak Dersom før-etterundersøkelsen viser at Storbekkens kvalitet som levested for fisk og annen ferskvannsfauna er redusert skal bekken rehabiliteres med opprensing og nytt bunnsubstrat etter at arbeidene er avsluttet. Bl.a. kan det være aktuelt å spyle/rense nedslammede partier. Ved gjenoppretting av kantsonevegetasjon, skal naturlig revegetering benyttes så lang som mulig. Figur 4.1 Særlig viktige gyte- og oppvekstområder for ørret i Storbekken. Kilde: Reidar O. Støle. 23

24 4.4 Utslipp til vann og grunn Mål Anleggsfasen Anleggsarbeidet skal gjennomføres på en slik måte at avrenning av partikler og forurensede stoffer til vann, bekker og grunnvann er minst mulig. Avrenning fra anleggsperioden skal ikke føre til varig påvirkning på vann, bekker og grunnvann. Driftsfasen Vegutbyggingen skal føre til at vannkvaliteten i området minst opprettholdes på dagens nivå. Faren for ulykkesutslipp av forurensinger til Tarvannet (drikkevann) og Storbekken skal reduseres sammenliknet med dagens situasjon Problembeskrivelse Det meste av planområdet ligger innenfor nedslagsfeltet til Tarvannet, som er drikkevannskilde for det meste av Lindesnes. Resten av planområdet ligger i nedslagsfeltet til Udlandsvann. Figur 4.1 viser oversikt over nedbørsfelt som er omtalt i KU for tiltaket. Anleggsfasen Anleggsarbeid medfører stor fare for partikkelforurensing og nedslamming av vassdrag. I tillegg vil sprenging av fjell og utlegging av sprengstein føre til fare for avrenning av steinstøv og partikler. Disse partiklene er ofte spisse, og kan være skadelige for fisk og andre vannlevende organismer. Utlegging av sprengstein vil også tilføre betydelige mengder nitrogen. For Udlandsvannet vil forurensede bunnsedimenter kunne spres i anleggsperioden dersom det ikke tas forhåndsregler. Bruk av sprengstoff kan gi tilførsler av nitrogen i avrenningen fra udetonert sprengstoff. Dette kan føre til problemer med gjengroing og algeoppblomstring i vann. For Storbekken og Tarvannet er mengdene forholdsvis små, men for den langt mindre resipienten Udlandsvannet kan rask utvasking skape problemer i form av algeoppblomstring. Vann fra massetak inneholder også borrslam og evt. noe olje. Grunnforurensinger kan oppstå ved uhellsutslipp av stoffer i anleggsperioden. Det vil være fare for olje- og kjemikalieutslipp knyttet til aktiviteter i riggområdene, f.eks i forbindelse med påfylling av drivstoff og oljer, og ved vedlikehold av anleggsmaskiner. Det vil også være fare for uhellsutslipp i forbindelse med sanitæravløp. Driftsfasen Forurensing i driftsfasen er knyttet til avrenning fra vegbanen og andre trafikkarealer (bl.a. tungmetaller og vegsalt), og akutte ulykkesutslipp. KU naturressurser og naturmiljø sannsynliggjør at kontinuerlig utslipp fra vegen ikke er problematisk i forhold til Tarvannet som drikkevannskilde, men at faunaen i Storbekken under visse forutsetninger kan være ømfintlig for tilført forurensning. Sannsynligheten for et alvorlig uhell som medfører problematiske utslipp fra vegen i driftsperioden er svært liten. Det vises til utredning om tema naturressurser i konsekvensanalysen når det gjelder forurensing fra veg Krav Se rammebetingelser og krav, kap. 3 for en utdyping av de aktuelle lover/ forskrifter/ retningslinjer. Forurensningsloven 7 setter et generelt forbud mot forurensning. Vanlig forurensning i forbindelse med anleggsvirksomhet er likevel tillatt ( 8). Hva som er vanlig må imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle, og det kan være behov for en utslippstillatelse ( 11) i forbindelse med anleggsvirksomhet. Forurensning kan også være tillatt dersom det er innenfor grenseverdier gitt i forskrifter etter forurensningsloven ( 9). Vegtrafikkloven regulerer vanlig forurensning fra transporten/transportmidlene. 24

25 Andre lover og forskrifter som bl.a. skal ivareta hensynet til vann og grunn er forskrift om varsling av akutt forurensing eller fare for akutt forurensing (ansvar og framgangsmåte ved akutt/fare for akutt forurensning), forurensningsforskriften (utslipp fra avløp, utslipp av oljeholdig avløpsvann), produktkontrolloven (valg av kjemiske stoff substitusjonsplikt), produktforskriften (regulerer bruken av kjemiske stoffer og stoffblandinger) og drikkevannsforskriften (sikre tilfredsstillende kvalitet på drikkevannet, forbud mot forurensning av vannforsyningssystem, kvalitetskrav til drikkevann). Vannressursloven er relevant, da den omhandler bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann og sikring av allmenne og private interesser i forbindelse med vann som naturressurs. Kommunehelsetjenesteloven gir kommunestyret hjemmel til å treffe avgjørelser for å regulere virksomhet som direkte eller indirekte kan ha innvirkning for folks helse, bl.a. i samband med drikkevannskvalitet. Det må utarbeides detaljerte risikovurderinger og tiltaksplaner i byggeplanfasen for å dokumentere at arbeidet kan gjennomføres uten at det oppstår nevneverdig forurensing Tiltak Se også kapittelet om tiltak for naturmiljø. Miljøoppfølgingsprogram, tiltak for vann og grunn Anleggsfasen Anleggsperioden bør begrenses mest mulig i tid. Områder uten vegetasjon (sårarealet) skal til enhver tid begrenses mest mulig. Dette gjelder særlig høst og vinter. Ved arbeider i og langs alle mindre bekkedrag må det naturlige vegetasjonsdekke opprettholdes så langt det er mulig. Vegetasjonsetablering i erosjonsutsatte områder må skje fortløpende. Behov for rask reetablering må vurderes i spesielt utsatte området. Se også tiltak landskapsbilde. Overflatevannet skal holdes under kontroll. Vann fra arealer utenfor veganlegget skal avskjæres. Det skal etableres permanent sedimentasjons-/rensebasseng i forbindelse med omleggingen av Storbekken oppstrøms vegen til Gåsestein. Det skal etableres midlertidig sedimentasjonsbasseng/fordrøyningsbasseng i forbindelse med massetaket og deponiet på Valbakkan. Det skal i tillegg gjøres en vurdering av behov for sedimentasjonsbasseng og sandfilter langs øvrige deler av anlegget. Området fra Fardalssletta til Steinsland er særlig viktig, da anlegget her utføres i mektige løsmasser, og avstanden til Storbekken er liten. Området dreneres diffust via en rekke mindre vannløp, og det er først under detaljplanleggingen og anleggsperioden en vil få endelig oversikt over vannvegene i dette området. Avbøtende tiltak for å hindre forurensning av Udlandsvannet skal vurderes (se naturmiljøutredning). Omfanget av tiltak vurderes nærmere når vannkvaliteten og bunnsedimentene er kartlagt. Det skal tas jevnlige vannkjemiske prøver av Tarvannet, Storbekken og Udlandsvann samt aktuelle private brønner gjennom hele anleggsperioden. Vanntilførselen i private brønner skal følges opp gjennom hele anleggsperioden for å sikre at tilførselen ikke stenges av pga anleggsarbeidene. Påfylling av drivstoff, bytte av olje, vask og vedlikehold av maskiner mv. skal skje på område med tett flate og avrenning til oljeutskiller. Det skal søkes kommunen om utslipp av sanitæravløp fra riggområder. Det skal utarbeides en beredskapsplan. 25

26 Driftsfasen Dersom før- etterundersøkelsene indikerer at vannkvaliteten ikke er tilfredsstillende eller at de fysiske forholdene knyttet til Storbekken er forverret vesentlig skal særskilte tiltak for å stabilisere/gjenopprette situasjonen settes i verk. Det skal foreligge en beredskapsplan i tilfelle akutte ulykkesutslipp. Før-etterundersøkelse Vannprøver skal dokumentere den vannkjemiske før- og ettertilstanden i Tarvannet, Storbekken og Udlandsvannet. Minst 4 brønner (Steinsland, Tveida, Udland) ligger i nærheten av traséen, men kan trolig bevares. Vannet i disse brønnene skal undersøkes med hensyn på relevante variable, jf. drikkevannsforskriften. Det skal etter anleggsfasens slutt tas vannprøver av resipientene inntil situasjonen har stabilisert seg på normale (førtilstand) verdier. For dokumentasjon av fysiske forhold; se naturmiljø fisk Figur 4.2 Oversikt over delnedbørfelt som er omtalt i temarapporten markert med grønn strek. Horisontal striping viser detaljering av delnedbørfelt som er omtalt i temarapporten, men som ikke er egne REGINE enheter. Kilde: NVE Atlas ( Storbekken, Turvatnet og Lonebekken utgjør i sum hele Tarvatnets nedbørsfelt. 26