Grunnvatnet naturreservat i Ballangen kommune Naturtyper og fugl

Transkript

1 Grunnvatnet naturreservat i Ballangen kommune Naturtyper og fugl Gaarder, G. & Kristiansen, G Grunnvatnet naturreservat, Ballangen kommune. Naturtyper og fugl. Miljøfaglig Utredning Rapport 2009:47. ISBN:

2 Grunnvatnet naturreservat i Ballangen kommune N ATURTYPER OG FUGL Forsidebilde: Grunnvatnet sett mot øst, fra fly omtrent over Åsvatnet i vestre deler. Bildet får godt fram de store sivbeltene som preger nordre deler av vatnet, der partier er omtrent gjengrodd, bare med enkelte åpne kanaler og små vannspeil. Bildet er tatt i september 2008 der høstfargene stedvis har blitt merkbare. Foto: Aune Hoseth.

3 Rapport 2009:47 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Prosjektmedarbeider(e): Gunnar Kristiansen (NVE), Bjørn Harald Larsen Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nordland Kontaktperson hos oppdragsgiver: Mia Marthinus Husdal Referanse: Gaarder, G. & Kristiansen, G Grunnvatnet naturreservat i Ballangen kommune. Naturtyper og fugl. Miljøfaglig Utredning Rapport 2009:47: ISBN: Referat: Miljøfaglig Utredning har utført en kartlegging og datasammenstilling av fugl og naturtyper i Grunnvatnet naturreservat i Ballangen kommune. Med bakgrunn i kartleggingene og tidligere biologiske undersøkelser i området, er det foreslått bevaringsmål for reservatet. 4 emneord: Grunnvatnet naturreservat Ballangen Naturtyper Fugl

4 Forord Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland gjort en kartlegging av fugl og naturtyper i Grunnvatnet naturreservat i Ballangen kommune, Nordland. Det skal utarbeides en forvaltningsplan for området, og arbeidet skal danne faglig basis for denne planen. I den forbindelse er det også foreslått bevaringsmål for verneområdet. Geir Gaarder har vært prosjektleder for oppdraget og ansvarlig for feltarbeidet for deltemaene naturtyper og flora, mens Bjørn Harald Larsen har deltatt som intern kvalitetssikrer. Helge Fjeldstad har utarbeidet kartene i rapporten. Eget feltarbeid ble utført i perioden 6-7. juli Hos Fylkesmannens miljøvernavdeling har Ingvild Gabrielsen og Mia Marthinus Husdal vært våre kontaktpersoner hos oppdragsgiver. Det forelå på forhånd mye data omkring artsmangfold og naturtilstand for reservatet. For fuglelivet viste i praksis eksisterende kunnskap samlet inn og systematisert av Gunnar Kristiansen, NVE seg å være såpass omfattende og sentralt at han ble involvert som medarbeider i prosjektet med hovedansvar for fugledelen både under feltarbeid og ved rapportering. Ellers er det grunn til å trekke fram NIVA sine undersøkelser av våtmarksmiljøene, bl.a. fysiske og kjemiske data, samt registreringer av floraen. Noe av datagrunnlaget har kommet tilknyttet verneprosessen, men sentrale deler har tilkommet i forbindelse med Børselvprosjektet, som bl.a. har resultert i flere gjennomførte restaurerings- og skjøtselstiltak i området. Vi vil takke alle som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger, noe som har vært sentralt for å gjennomføre prosjektet. Tingvoll/Narvik, 09. april 2010 Geir Gaarder Gunnar Kristiansen

5 Innhold FORORD... 4 INNHOLD... 5 SAMMENDRAG INNLEDNING METODE OG MATERIALE UNDERSØKELSESOMRÅDE KARTLEGGINGSMETODIKK Naturtyper Eget feltarbeid DATAMATERIALE REGISTRERINGER GENERELLE NATURFORHOLD VEGETASJON, FLORA OG NATURTYPER FAUNA Fisk og pattedyr Fugl samlet forekomst Fordeling av fugl i de enkelte avsnitt av reservatet BESTANDSENDRINGER HOS FUGL, PATTEDYR OG FISK HEKKENDE VÅTMARKSFUGL KOMMENTARER TIL SENTRALE ARTER MYTENDE ANDEFUGL TREKKENDE OG OVERVINTRENDE VÅTMARKSFUGL PATTEDYR OG FISK ENDRINGER I NATURTYPER OG FLORA VURDERING AV BEVARINGSMÅL PATTEDYR OG FISK FUGL NATURTYPER/RØDLISTEDE KARPLANTER OG MOSER FORVALTNINGSUTFORDRINGER KILDER... 57

6 Sammendrag Bakgrunn Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland gjort en kartlegging av fugl og naturtyper i Grunnvatnet naturreservat i Ballangen kommune, Nordland. Det er under utarbeidelse en forvaltningsplan for området, og i denne planen skal det fastsettes bevaringsmål for verneområdet. Denne rapporten skal danne faglig basis for bevaringsmålene. Datagrunnlag Det er utført kartlegging av prioriterte naturtyper, samt supplerende kartlegging av flora og hekkende våtmarksfugl i Grunnvatnet naturreservat sommeren Registreringene er sammenlignet med tidligere undersøkelser i reservatet. Metoder Det viktigste metodegrunnlaget for verdsetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper, vilt og ferskvannslokaliteter fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesielle naturverdi, forekomst av rødlistearter, samt hekkende våtmarksfugl. For naturtyper og flora på myr og fastmark ble det gjennomført en systematisk kartlegging i 2009, mens resultatene for våtmarksmiljøene primært er basert på tidligere kartlegginger utført av NIVA. For fugl ble det gjennomført tre totaltakseringer i juni 2009, med supplement senere i sesongen. I tillegg er det gjort litteratursøk, samt gjennomgått eldre eget upublisert materiale. Registreringer Grunnvatnet naturreservat ligger i Ballangen kommune på sørsiden av Ofoten. Det omfatter et større, grunt våtmarkssystem omgitt av dyrket mark, myr og skog i et relativt flatt, frodig landskap. Vegetasjon/naturtyper Våtmarksmiljøene preges av store belter med elvesnelle-flaskestarrsumper, noe flytebladvegetasjon og langskuddvegetasjon, samt en del åpne vannflater. Det er spesielt avsnøringer og kantsoner til Grunnvatnet samt Børselva som er vegetasjonsrike, mens Djupvatnet, Knutvatnet og sentrale deler av Grunnvatnet har større, åpne vannspeil. Flere mindre holmer og skjær finnes i tillegg i vatna. Vannene har en ganske artsrik vegetasjon, med forekomst av enkelte sjeldne og rødlistede vannplanter. Det er begrenset med myr og fastmark innenfor verneområdet, men noe areal forekommer rundt Grunnvatnet, Knutvatnet og ved innløpet av Storelva i Djupvatnet. Skogen er av ordinær karakter, med fattig til middels rik bjørkeskog, enkelte granplantefelt, samt litt frodigere flommarksskog langs Storelva. Det meste av myrene Rapport 2009:47 6

7 er fattige nedbørsmyrer, samt noe fattig fastmattemyr, men det forekommer også partier med rikere fastmattemyrer og innslag av mjukmatte-/lausbotnmyr. I alt 7 naturtyper er utskilt, hvorav tre lokaliteter med rike kulturlandskapssjøer langt på vei utgjør en sammenhengende enhet. De andre miljøene er vesentlig mindre og av mer begrenset verdi, med unntak av deltaområdet i utløpet av Storelva. Tabell 0.1 Naturtypelokaliteter innenfor Grunnvatnet naturreservat. Lok nr Navn Viktigste naturtype Hovedutforming Verdi 1 Knutvatnet sør 1 Rikmyr Åpen intermediær og rikmyr i lavlandet 2 Knutvatnet sør 2 Sørvendt berg og rasmark Kalkrike bergvegger C 3 Grunnvatnet nord Rikmyr Åpen intermediær og rikmyr i lavlandet 4 Storelvas utløp i Djupvatnet 5 Børselva Kroksjøer, flomdammer og meandrende elveparti Deltaområde Stort, typisk utformet delta A Kompleks med meandrerende elveparti 6 Grunnvatnet Rik kulturlandskapssjø Næringsrik utforming A 7 Knutvatnet Rik kulturlandskapssjø Næringsrik utforming A B C A Det er så langt kjent tre rødlistede plantearter i reservatet. Dette er broddtjønnaks og høstvasshår (begge NT nær truet), to arter knyttet til grunne og næringsrike innsjøer som forekommer lokalt i Børselva, Knutvatnet og Grunnvatnet, samt engmarihand (NT), som er knyttet til rike fastmattemyrer og som vokser sparsomt på sørsiden av Knutvatnet. For øvrig opptrer enkelte andre noe kravfulle karplanter og moser i området, knyttet til ulike miljøer. Fugl Reservatet er blant de aller rikeste områdene for våtmarksfugl i regionen. En rekke sjeldne og dels rødlistede arter forekommer. Området er ikke minst viktig for ulike andefugl, samt dykkere og lommer, men har også gode bestander for vadefugl og enkelte våtmarkstilknyttede spurvefugl. Det er særlig grunn til å framheve den store bestanden av horndykker (EN), men også de høye antallene med brunnakke, toppand og dels sangsvane. I tillegg kommer den regelmessige forekomsten av sjeldne arter som skjeand, knekkand og dvergmåke. Rapport 2009:47 7

8 Tabell 0.2. Registrerte eller anslåtte hekkebestander av våtmarksfugl i Grunnvatnet naturreservat i EN = sterkt truet, VU = sårbar, NT = nær truet, DD = kunnskapsmangel. Art Rødlistestatus Observasjoner Bestandsutvikling Storlom VU 5 par Stabil bestand Smålom 1 par Stabil bestand Horndykker 42 par Fluktuerende bestand Gråhegre 0 par + 7 enkeltobs. Synkende bestand Sangsvane NT 8 par + 4 enkeltobs. Økende bestand Brunnakke 20 par + 70 enkeltobs. Økende bestand Krikkand 8 par + 7 hanner Stabil bestand Stokkand 14 par + 17 hanner Stabil bestand Stjertand NT 1 par Stabil bestand Skjeand VU 1 par Stabil bestand Knekkand EN 1 par Synkende bestand Toppand 32 par + 15 hanner Stabil bestand Kvinand 3 par + 2 hanner Stabil bestand Siland 5 par Stabil bestand Hettemåke NT 10 par + 24 enkeltobs Synkende bestand Dvergmåke 3 individ Synkende bestand Fiskemåke 0 par + 10 enkeltobs Synkende bestand? Rødnebbterne 21 par + 6 enkeltobs Synkende bestand Grønnstilk par Økende bestand Småspove 5 par Synkende bestand? Svømmesnipe 4 par Stabil bestand Enkeltbekkasin individer Stabil bestand Trane 2 individer Under etablering? Vipe NT 11 individer Økende bestand Gluttsnipe par Stabil bestand? Brushane DD 5 hanner Usikker utvikling Rødstilk par Stabil bestand? Gulerle Ikke sett Synkende bestand Sivsanger Ca 30 par Synkende bestand? Kunnskapen om mytende og trekkende fugl er gjennomgående dårligere enn for hekkefuglbestandene. Det er anslått mytebestander på sangsvaner, stokkender, brunnakker, toppender samt enkelte kvinender innenfor reservatet. Det er registrert en del arter både av andefugl og ulike vadere i området under trekket. Opptil 110 sangsvaner er telt, og et 50-talls individ oppholder seg gjerne i området fram til islegging på høsten, og noe av det samme gjelder toppand. Også kvinand og grågås raster fåtallig. På våren opptrer flere fjelltilknyttede arter rett etter isgang. Det er gjort en vurdering av bestandsutviklingen for 20 arter våtmarksfugl i området i perioden 1973 til Minst 11 arter antas å ha stabil bestand, inkludert viktige arter som storlom, smålom, stjertand, skjeand og toppand. For horndykker har bestand vist store fluktuasjoner, men er nå nesten like høy som i Sangsvane, brunnakke, vipe og grønnstilk antas å ha hatt økende bestand. Negativ bestandsutvikling antas å gjelde for minst 6 arter, bl.a. knekkand, hettemåke, dvergmåke Rapport 2009:47 8

9 (først observert i 2000) og rødnebbterne. For enkelte andre arter er utviklingen usikker. Når det gjelder naturmiljøet er det dokumentert en sterk gjengroing av Børselva i nyere tid, og trolig har dette også vært situasjonen i deler av Grunnvatnet. Årsaken er mindre vanngjennomstrømming som følge av vassdragsreguleringen, stor massetilførsel fra en jordbrukskanal og næringstilførsel fra tilliggende jordbruksmark. Et større restaureringsprosjekt har blitt gjennomført tidlig på 2000-tallet som følge av dette, bl.a. for å bedre Børselvas egnethet for fisk. Bevaringsmål Det er satt opp forslag til bevaringsmål for både fugl, planter og naturtyper. For fugl er bevaringsmålene konkretisert mot hekkebestandene til 19 arter (2 lommer, horndykker, 6 andefugl, 5 vaderarter, 3 måkearter og 2 spurvefugl), inkludert rødlisteartene storlom, horndykker, sangsvane, stjertand, skjeand, knekkand og hettemåke. For sangsvane forutsetter bevaringsmålet svakt økende bestand og for de andre artene stabile bestander i forhold til dagens nivå. Det er videre satt opp bevaringsmål for alle 7 registrerte verdifulle naturtyper. I de fleste tilfeller innebærer disse stabile miljøforhold uten inngrep, men for Børselva antas det å være behov for betydelig fjerning av løsmasser, samt at det kan være behov for å gjenskape mindre vannspeil i deler av Grunnvatnet. Det foreslås også bevaringsmål for de tre påviste rødlistede karplantene, dels rettet mot fortsatt tilstedeværelse (broddtjønnaks i Børselva og høstvasshår i Grunnvatnet) og dels mot bestandsstørrelse (engmarihand sør for Knutvatnet og høstvasshår i Knutvatnet). Forvaltningsutfordringer Tre aktuelle forvaltningsutfordringer er diskutert. Det ene er faren for ytterligere gjengroing og dermed redusert egnethet av området for våtmarksfugl. Dette antas særlig å være en utfordring i forhold til løsmassene som er tilført Børselva og kanskje også øvre deler av Grunnvatnet. En annen utfordring er mulige konflikter mellom friluftsliv- og fiskeinteresser og fuglelivet. Denne går dels på problemer med forstyrrelser og nedsatt hekkesuksess for enkelte arter, dels på bedrede forhold for fiskebestandene med påfølgende økt konkurranse og fare for bestandsreduksjoner for sentrale fuglearter som horndykker. Den siste utfordringen som blir tatt opp er gjengroing med skog, spesielt plantet gran, som vurderes å kunne ha en negativ effekt på mange våtmarksfugl. Rapport 2009:47 9

10 1 Innledning Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland gjort en kartlegging av fugl og naturtyper i Grunnvatnet naturreservat i Ballangen kommune i Nordland. Fylkesmannen har startet arbeidet med en forvaltningsplan for verneområdet, og i tilknytning til dette arbeidet skal det fastsettes bevaringsmål. Denne rapporten skal danne faglig basis for å sette disse bevaringsmålene. Grunnvatnet naturreservat ble fredet med Kongelig resolusjon 19. desember Naturreservatet dekker et totalareal på ca daa, hvorav ca daa er landareal, mens resten er ferskvann. Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv, særlig av hensyn til dets sentrale betydning som trekk- og hekkeområde for våtmarksfugl. Har internasjonal status som IUCN 1A. Både fuglelivet og floraen i verneområdet er forholdsvis godt dokumentert for våtmarksarealene, mens det har vært færre undersøkelser av skog og annen fastmark. Dette har bl.a. skjedd tilknyttet det såkalte Børselv-prosjektet i perioden , der NIVA har undersøkt vannvegetasjon og limnologi, mens regionalt baserte ornitologer har kartlagt fuglefaunen. Det foreligger også en del data bl.a. tilbake til 1970-tallet, samt enkelte nyere registreringer av fuglelivet. Rapport 2009:47 10

11 Figur 1.1. Grunnvatnet naturreservat i Ballangen kommune. Rapport 2009:47 11

12 2 Metode og materiale 2.1 Undersøkelsesområde Egne kartlegginger ble primært utført innenfor grensene til Grunnvatnet naturreservat, helt unntaksvis i kantsonene inntil, der forekomst av prioriterte naturtyper gikk ut over grensene. Eldre data er også for det meste konsentrert til arealet innenfor naturreservatet, men det antas at mindre deler av fugleobservasjonene er gjort på tilgrensende arealer. 2.2 Kartleggingsmetodikk Naturtyper For identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter benyttes den reviderte håndboka for kartlegging av biologisk mangfold som metode (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Gjeldende norske rødliste er fra desember 2006 (Kålås m.fl. 2006). IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) ble da benyttet i rødlistearbeidet i Norge. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2006) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Det forelå noe informasjon om naturtyper og flora innenfor området på forhånd, dels i forbindelse med gjennomførte verneplanundersøkelser (våtmark), men i mer omfattende grad arbeidet med skjøtsel og restaurering av Børselvvassdraget, primært utført av NIVA (Aanes 2002, Aanes & Mjelde 1999). Noen systematisk kartlegging av prioriterte naturtyper forelå likevel ikke, og myr og terrestriske miljøer var i liten grad undersøkt. Det var derfor nødvendig med nytt, systematisk feltarbeid, særlig rettet mot verneareal utenfor våtmarksområdene. For vann og vassdrag ble derimot eksisterende kunnskap ansett som såpass grundig, detaljert og ny at her ble innsamling av eksisterende informasjon prioritert i stedet. Rapport 2009:47 12

13 2.2.2 Eget feltarbeid Når det gjelder naturtyper og flora ble dette kartlagt på myr og fastmarksarealene Det er grunn til å påpeke at det meste av verneområdet består av vann og vassdrag, og arealene med myr og fastmark er avgrenset, primært konsentrert til enkelte delområder (i nordvest, samt i sentrale deler av reservatet). Disse kunne derfor systematisk gjennomsøkes i felt, med unntak av enkelte mindre øyer som bare ble avstandsvurdert med kikkert. Det ble i første rekke lagt vekt på å fange opp verdifulle naturtyper med tilhørende karplanteflora, men også kryptogamer ble i noen grad registrert. Funn av uvanlige og rødlistede arter ble dokumentert med foto og geografisk posisjon (tatt med håndholdt GPS). I 2009 ble det gjennomført tre totaltakseringer av fugl innenfor hele reservatet i periodene 1-2 juni, 9-10 juni og juni. Den 10 juli og 7 oktober ble det gjennomført enkelte registreringer av rødnebbterne, sangsvane og toppand. En fast rute som dekker de største delene av reservatet ble gått over som tidligere år og faste observasjonsposter ble benyttet som tidligere. Ruten og postene er basert på Rofstads kartlegging av Børselva og deler av Grunnvannet i 1988 (Rofstad 1991), og Kristiansen & Bøhn (2000) som dekker hele reservatet. Det ble gjennomført grundige registreringer av horndykker ved at kjente kjerneområder ble registrert over lang tid fra faste registreringsplasser (gjerne forhøyninger i terrenget). Andre områder ble gått over med relativ stor grundighet. Langs enkelte bukter og viker i Grunnvannets østre del i Djupvika og innløpsområdet til Storelva i Djupvannet kunne det vært gjennomført mer grundige registreringer, men dette er mindre rike lokaliteter der det tidligere har vært gjennomført registreringer over flere år, og hvor det trolig bare hekker enkeltpar. Inventeringene av horndykker er derfor trolig de grundigste som har vært gjennomført hittil. Alle registreringer av flokker, par, enkeltindivider og hekkende fugl (reir) ble tegnet inn på økokart og er senere sammenfattet under tabeller for delområder og total oppsummering og for beskrivelsene av enkeltartene. Hekkende rødnebbterne ble registrert med båt i Djupvatnet. Det ble også brukt båt ved registreringer på Grunnvatnet for å dekke vanskelig registrerbare områder midt på vatnet. Det ble ikke gjennomført noen registreringer av mytende andefugl, men observasjonene av toppand og horndykker i midten av juni og i begynnelsen av oktober gir indikasjoner på mytende andefugl. Det er også i 2001 og 2005 gjennomført relativt grundige registreringer av vannfugl innenfor hele reservatet (G. Kristiansen, upubliserte data). Det refereres også til disse under vurdering av delområder, bestandsvurderinger og vurderinger av bestandsutvikling. Krikkand, brusfugl, svømmesnipe og dels rødstilk, gluttsnipe, grønnstilk og enkeltbekkasin er noe mangelfullt dekket. Disse kan i varierende grad ha vært over- Rapport 2009:47 13

14 sett eller gjemt seg bort i elvesnelle/starr vegetasjonen eller vært mindre territoriehevdende under registreringene. Området er stort og krevende å dekke med stor nøyaktighet. Kravfulle gressender som knekkand og stjertand kunne også ha vært bortgjemte i vegetasjonen under registreringene. 2.3 Datamateriale Eksisterende informasjon Det er gjennomført registreringer av fuglelivet i området med varierende nøyaktighet og dekning helt siden Til sammen må det kunne sies at kjennskapen til fuglefaunaen i området er god. Herman Løvenskiold besøkte området i 1957 mellom juli og gjorde registreringer i Børselva, Grunnvannet og Djupvannet (Løvenskiold & & Valeur 1960). Folkestad (1973) og Fjeldså (1980) har relativt detaljerte registreringer av området i forbindelse med kartlegginger for verneplan for våtmark i Norge. Videre gjennomførte Fylkesmannen i 1988 og 1989 en kartlegging i forbindelse med prøvereglement for Børsvatn kraftverk (Rofstad 1991 og Etnestad 1991, begge i Fylkesmannen i Nordland 1991). Her ble Børselva og deler av Grunnvatn detaljert kartlagt etter en fast metodikk. I ettertid er hele området kartlagt etter samme metode i 1999 og 2000 (Kristiansen & Bøhn 2000a, b). Da ble hele reservatet kartlagt i flere runder. Norsk Ornitologisk forening, Ofoten fuglevernforening (1995) hadde også tellinger på 10 ulike dagsbesøk sommeren 1995, der området ble delt inn i tre ulike soner (Djupvatnet var ikke inkludert). Felles for disse grundigste undersøkelsene er at de hovedsakelig er gjennomført etter isgang og tidlig sommer. Vassdragets funksjon under ettersommeren og høsten er noe mindre kjent. Ferskvannsfloraen i vassdraget ble detaljert kartlagt av NIVA (Aanes & Mjelde 1999) i 1998, med både artslister, vurdering av hyppighet og fordeling i ulike delområder. I tillegg forelå en del vannplanteregistreringer allerede hos Folkestad (1973). Floraen på fastmarksarealene og myrområdene ble derimot ikke undersøkt (Folkestad 1973 har enkelte artsfunn, men disse er ikke stedfestet). Naturtyper har ikke blitt kartlagt tidligere. Rapport 2009:47 14

15 3 Registreringer 3.1 Generelle naturforhold Grunnvatnet naturreservat ligger i Ballangen kommune på sørsiden av Ofoten. Området ligger sentralt på et lavtliggende, bredt eid som strekker fra Ballangen sentrum i nordøst og mot Efjorden på grensa til Tysfjord i sørvest. Landskapet er flatt til småkupert og reservatet ligger rundt 80 moh. Nedbørfeltet omfatter i første rekke Børselv-vassdraget som kommer fra øst/sørøst og Storelva fra nordvest, mens våtmarksområdet drenerer mot Efjorden i vest via Forsåvatnet. I praksis består reservatet av 3 delområder Børselva, Grunnvatnet med Knutvatnet og noe omliggende myr, samt Djupvatnet inkludert øyer og utløpet av Storelva. Mens Børselva, Grunnvatnet og Knutvatnet alle er relativt grunne våtmarksmiljøer, er Djupvatnet som navnet sier noe dypere. Reservatet ligger i mellomboreal vegetasjonssone og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Nedbørsmengdene er moderate, litt i overkant av 1000 mm i året. Det er mye kalkrik berggrunn i nedbørfeltet og i mindre grad også innenfor selve reservatet. For det meste er det snakk om glimmerskifer, men et bånd med primært kalkspatmarmor kommer inn fra nordøst mot Djupvatnet og Knutvatnet (Gustavson 1974). I tillegg er det et smalt belte med amfibolitt eller gabbro mot Knutvatnet på sørsiden av marmorfeltet. For øvrig er det en del løsmasser i området, både torv og mineralmateriale. Reservatet er omgitt av skog og dyrket mark, med gardsbruk bl.a. på nordvestsiden av Djupvatnet, langs Børselva og inntil Knutvatnet, samt på sørøstsiden av Grunnvatnet. I tillegg ligger det en del hytter nær inntil og et par også innenfor reservatgrensene. Det går bilveier på vestsiden av Børselva og Knutvatnet, som krysser reservatet ved elva som binder sammen Grunnvatnet og Djupvatnet, samt på østsiden av Grunnvatnet. For øvrig er det plantet litt gran ute på Grunnkollen/Sommarsetlandet på vestsiden av Grunnvatnet. Kanskje viktigste påvirkningsfaktor er likevel reguleringen av Børselv-vassdraget, som har medført sterkt redusert gjennomstrømming fra Børselva og gjennom Grunnvatnet og dels Djupvatnet. 3.2 Vegetasjon, flora og naturtyper Generelle trekk på myr og fastmark I søndre del av Grunnvatnet kommer det inn ei elv Botnelva, som danner et mindre delta der. Dette er ikke særlig godt utviklet, men elva meandrerer noe på slutten og er omgitt av småvokst oreskog og lappvierkratt med høgstauder og engplanter som vendelrot, strutseving, skogsnelle, småengkall og engsoleie. På sidene er det noe myr, dels intermediær med arter som kongsspir, myrhatt og strengstarr i Rapport 2009:47 15

16 ytre deler, som i indre deler går over i litt tuete nedbørsmyr. Utenfor kommer det større belter med flaskestarr og elvesnelle. Ivarmyra på nordøstsiden av Grunnvatnet består primært av tuete nedbørsmyr med innslag av flere dystrofe myrputter. Det er mest fastmattemyr, men også flere partier med mjukmatte-/lausbotnmyr med dystarr og soldogg. Inn mot veien i nord og øst og nær bergknauser ute på myra går det over mot jordvannsmyr av fattig type. Bare enkelte svake intermediære trekk inn mot veien med arter som strengstarr, tvebostarr og myrsnelle. Enkelte små knauser har småvokst bjørk og furu av knausskog/røsslyngtype. Tangen på østsiden av Knutvatnet mot Børselva og nordenden av Grunnvatnet har for det meste tuete nedbørsmyr, samt på søndre del litt småvokst bjørkeskog av blåbær- og dels småbregnetype, samt fattig fuktskog. I tillegg innslag av osp og selje, samt litt plantet gran. To tidligere myrtjern er grøftet ut her (med grøfter ut mot sør og øst). Langs nordøstsiden av Djupvatnet er det kalkberg ut i vatnet med arter som hårstarr, gulstarr, gulsildre, fjellfrøstjerne, smårørkvein, flekkmure, fjellrapp og dvergmaure. I vatnet vokser arter som evjesoleie, hjertetjønnaks og trådtjønnaks og vanlig kransalge. Det er også dels kalkrikt mot sørøst, samt partier med jernutfelling med skogsiv, sveltull og trådstarr. På tangen sør for Knutvatnet ut mot Grunnvatnet er det på indre del (innenfor reservatet) noe fattig til intermediær fastmattemyr og lokalt også rikmyr (se egen omtale av lokaliteter). Ytre deler av tangen har ganske gjennomført nedbørsmyr med enkelte små tjern. Stedvis er det litt rikere også der, med bl.a. forekomst av blystarr i kanten av et myrtjern. Skogsholmene ytterst på denne tangen er gjennomgående fattige med småvokste bjørkeskog. Skogbestandet på indre del har mest småbregne- og blåbærskog, samt litt plantet gran. På tangen som skiller Åsvatnet fra Grunnvatnet (i nord og nordøst) er det for det meste fattig bjørkeskog av smyle-skrubbærutforming, med overgang mot kreklingskrubbærskog. Ytterst er det dels furumyrskog og nedbørsmyr. Et lite parti med mer intermediær myr ble funnet i mer grunnlendte fuktsig på nordøstsiden med arter som tranestarr og strengstarr. Sommarsetlandet på vestsiden av Grunnvatnet har mest nedbørsmyr, men også litt fattigmyr. I tillegg mindre sig med innslag av intermediær fastmatte- og mjukmattemyr, spesielt i nordvest, med arter som blystarr, trådstarr, strengstarr og bjønnbrodd. Mindre areal med samme type i øst/nordøst. Innerst i Langosen er det fragment av kalkskog på østsiden, med sesongfuktig preg og arter som hårstarr, tranestarr, fjelltistel, svarttopp og fjellfrøstjerne (WR ). Ellers er skogen mest fattigere med mye blåbærmark og dels småbregnemark, og i kantsoner mer kreklingskog dels med furu. Et bredt parti midt på området er tilplantet med gran, mest småbregnemark, men her også noe storbregneskog og overgang mot høgstaudeskog. Rapport 2009:47 16

17 Naturtypelokaliteter Tabell 3.1 viser kartlagte naturtyper innenfor Grunnvatnet naturreservat. Grunnvatnet, Knutvatnet og Børselva er alle av naturtype rik kulturlandskapssjø og henger i sammen, samtidig som særlig Grunnvatnet er mer eller mindre splittet opp i ulike delområder. Inndelingen av naturtyper for dette våtmarkskomplekset vil derfor i relativt stor grad måtte bli skjønnsmessig og diskutabel. Både for å få en viss grad av sammenligning med det som er gjort av fugleobservasjoner, og aktuelle forskjeller i forvaltningsbehov og inngrepsituasjon, har vi valgt å dele dem opp i tre delområder. En ytterligere fininndeling kunne vært mulig, men antas å ha mer begrenset forvaltningsmessig betydning, samt vil medføre større usikkerheter for verdisetting og beskrivelser. Tabell 3.1 Kjente naturtypelokaliteter i Grunnvatnet naturreservat. Navn Naturtype Verdi Kommentar Knutvatnet sør 1 Rikmyr B Med bl.a. engmarihand Knutvatnet sør 2 Sørvendt berg og rasmark C Et par steinblokker av kalkstein Grunnvatnet nord Rikmyr C Lite areal Storelvas utløp i Djupvatnet Børselva Deltaområde A Flommarksskog, vierkratt og sumpareal Kroksjøer, flomdammer og meandrende elveparti A Med bl.a. broddtjønnaks, se Aanes & Mjelde (1999) Grunnvatnet Rik kulturlandskapssjø A Med bl.a. høstvasshår, se Aanes & Mjelde (1999) Knutvatnet Rik kulturlandskapssjø A Med bl.a. høstvasshår, se Aanes & Mjelde (1999) 1. Knutvatnet sør 1 Naturtype: Rikmyr Hovedutforming: Åpen rikmyr i lavlandet Verdi for biologisk mangfold: Viktig - B UTM-referanse: 33 V Kunnskapskilder: Feltsjekk Geir Gaarder Områdebeskrivelse/naturkvaliteter: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger på sørsiden av Knutvatnet. Den grenser ned til vatnet i nord, mens det er delvis skogsmark i sør og fattigere myrtyper i øst og vest. Naturgrunnlag/naturtyper/vegetasjonstyper: Berggrunnen i området består av glimmerskifer, muligens med innslag av kalkspatmarmor. Det er snakk om middelsrik fastmattemyr, der vestre del er åpen, mens østre deler er mer skog- og krattbevokst. Artsmangfold: Mest interessante art var engmarihand (NT) som ble funnet sparsomt på det åpne myrpartiet (3 blomstrende eksemplar sett). For øvrig typiske arter som svelltull, fjellfrøstjerne, fjelltistel, bjønnbrodd, tranestarr, gulstarr, jåblom, legevintergrønn, dvergjamne, hårstarr, marigras og gullmose. Bruk og inngrep: Det ble ikke registrert inngrep i området av betydning. Området kan kanskje ha hatt litt betydning til beite tidligere, men bærer ingen spor av dette nå. Rapport 2009:47 17

18 Trusler: Det er ikke kjent konkrete trusler mot området. Grøfting, både innenfor og rundt lokaliteten vil være svært negativt, men dette virker lite sannsynlig, ikke minst siden lokaliteten ligger innenfor et naturreservat. Verdivurdering: Det er snakk om ei ganske lita, ganske godt utviklet, men intakt myr med forekomst av flere typiske rikmyrsarter. Forekomsten av en rødlisteart, samt at det er kjent begrenset med tilsvarende rik myr i lavlandet i dette området, medfører at den får en svak verdi som viktig B. Figur 3.1. De fire avgrensede naturtypene på og ved Knutvatnet, innenfor Grunnvatnet naturreservat. På flere kart er Knutvatnet ved en feil navnsatt som Grunnvatnet, noe som også kommer fram på dette kartutsnittet. Rapport 2009:47 18

19 2. Knutvatnet sør 2 Naturtype: Sørvendt berg og rasmark Hovedutforming: Kalkrike bergvegger Verdi for biologisk mangfold: Lokalt viktig - C UTM-referanse: 33 V Kunnskapskilder: Feltsjekk Geir Gaarder Områdebeskrivelse/naturkvaliteter: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger på sørsiden av Knutvatnet. Den grenser ned til vatnet i nord, mens det for øvrig er mest skog uten innslag av kalksteinsblokker rundt. Lokaliteten er liten og omfatter bare kanskje 20 x 20 meter. Naturgrunnlag/naturtyper/vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter i praksis en stor steinblokk (litt delt) som ligger i skogen ned mot vatnet. Bergarten er sannsynligvis kalkspatmarmor. Rundt er det ordinær, halvrik bjørkeskog. Artsmangfold: På steinblokkene vokser flere kalkkrevende mosearter, som holeblygmose Seligeria donniana, putevrimose Tortella tortuosa og hinnetrollmose Cyrtomnium hymenophylloides. Bruk og inngrep: Det ble ikke registrert inngrep i området av betydning. Skogen er i eldre optimalfase til tidlig aldersfase. Trusler: Det er ikke kjent konkrete trusler mot lokaliteten. Det er primært fysiske inngrep som er negativt, men også flatehogst er klart uheldig. Lokaliteten ligger helt i kantsona til Grunnvatnet naturreservat. Verdivurdering: Lokaliteten er liten og hittil uten funn av spesielt sjeldne eller rødlistede arter. Den utgjør likevel et ganske avvikende miljø med forekomst av flere kravfulle arter og har et lite potensial for ytterligere spesielle arter. Verdien settes derfor til lokalt viktig C. Figur 3.2. De kalkrike steinblokkene på lokaliteten ligger tett inntil hverandre og skaper på den måten et noe beskyttet miljø som er egnet for fuktighetskrevende arter. Foto: Geir Gaarder Rapport 2009:47 19

20 3. Grunnvatnet nord Naturtype: Rikmyr Hovedutforming: Åpen rikmyr i lavlandet Verdi for biologisk mangfold: Lokalt viktig - C UTM-referanse: 33 V Kunnskapskilder: Feltsjekk Geir Gaarder Områdebeskrivelse/naturkvaliteter: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger på nordsiden av vestre del av Grunnvatnet (den delen som på M711-kartet feilaktig er kalt Knutvatnet). Den grenser ned til vatnet i sør (dels litt småkratt i mellom), og mot bjørkeskog på de andre sidene. Naturgrunnlag/naturtyper/vegetasjonstyper: Berggrunnen i området består av glimmerskifer, muligens med innslag av kalkspatmarmor. Det er snakk om middelsrik fastmattemyr, dels ganske åpen og dels mer skog- og krattbevokst. Artsmangfold: Ingen rødlistearter er funnet, men flere typiske arter for intermediær og middelsrik fastmattemyr som sveltull, fjellfrøstjerne, bjønnbrodd, jåblom og marigras. Bruk og inngrep: Det ble ikke registrert inngrep i området av betydning, men det går en enkel sti over myra. Området kan kanskje ha hatt litt betydning til beite tidligere, men bærer ingen spor av dette nå. Trusler: Det er ikke kjent konkrete trusler mot området. Grøfting, både innenfor og rundt lokaliteten vil være svært negativt, men dette virker lite sannsynlig, ikke minst siden lokaliteten ligger innenfor et naturreservat. Verdivurdering: Det er snakk om ei lita og ikke spesielt godt utviklet, men intakt myr med forekomst av flere typiske rikmyrsarter. Den får derfor verdien lokalt viktig C. 4. Storelvas utløp i Djupvatnet Naturtype: Deltaområde Hovedutforming: Stort, typisk utformet delta Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig - A UTM-referanse: 33 V Kunnskapskilder: Feltsjekk Geir Gaarder Områdebeskrivelse/naturkvaliteter: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger i vestenden av Djupvatnet, der Storelva munner ut. Lokaliteten omfatter selve deltaet med gruntvannsmiljøer inntil på østsiden, sumpområder på kantene og nederste deler av elveløpet der elva meandrerer rolig. Naturgrunnlag/naturtyper/vegetasjonstyper: Berggrunnen i området består primært av glimmerskifer. Lokaliteten har et kompleks av vegetasjonstyper knyttet til seg, med gradienter fra langskuddvegetasjon og flaskestarr-elvesnellesumper ut mot Djupvatnet, vierkratt og sumpmark og dels myr (dels karakter av intermediær fastmattemyr med bl.a. strengstarr og fjelltistel, dels overganger mot sumpmiljøer) på sidene av elveløpet. Inntil selve elveløpet er det derimot en brem på begge sider med fastmarkslauvskog, mest høgstaudebjørkeskog med arter som sølvbunke, mjødurt, vendelrot og skogrørkvein og dels gråor-heggeskogstendenser med bl.a. istervier ut mot elva. I partier av myr/sumpmarka på nordsiden er det også gjengroende tjern av fattig til intermediær karakter (med arter som tusenblad og flotgras) og lausbotn-/mjukmattemyr av interme- Rapport 2009:47 20

21 diær til svakt rik karakter med bl.a. gulstarr. Lengst sør i kanten mot Djupvatnet noe jernutfellinger og litt intermediært preg (med bl.a. skogsiv, sveltull, trådstarr). Artsmangfold: Ingen helt spesielle eller rødlistede plantearter er påvist. Størst interesse i så måte er kanskje et par mindre bestand av den nordøstlige arten åkerbær i skogkanter ut mot sumpområdene på nordsiden av elva. På istervier ble skrubbenever, grynvrenge, lodnevrenge og glattvrenge funnet. Området har et rikt fugleliv, både av spurvefugl i skogen langs elva, og våtmarksfugl i myr- og sumpområder rundt. Under feltarbeidet i 2009 ble for eksempel arter som grønnstilk, enkeltbekkasin og rødstilk påvist i myrområdene og sangsvane med ungekull på utsiden. Bruk og inngrep: Det ble ikke registrert inngrep i området av betydning og bjørkeskogen er i aldersfase. Området har sikkert vært brukt til beite og gjerne også slåtteland tidligere, men bærer få spor av dette nå. Det går en enkel sti utover på nordsiden av elva, og litt rydding av nærområdet til den, helst for fiske. Trusler: Det er ikke kjent konkrete trusler mot området. Hogst av lauvskogen kunne utgjort en potensiell trussel, men siden verneforskriften for reservatet ikke åpner for hogst av kantskog mot vann, elver og myr, så virker heller ikke det særlig relevant. Verdivurdering: Deltaet er ikke spesielt stort, men det er intakt og ganske formrikt. Det ligger samtidig i lavlandet og er forholdsvis produktivt. Verdien er derfor helt klart viktig B, og ut fra oppgitte kriterier så vurderes det også å tilfredsstille en svak verdi som svært viktig A. Trolig finnes få tilsvarende intakte deltaer i regionen. Figur 3.3. Avgrenset naturtypelokalitet ved Storelvas utløp i Djupvatnet, der samtidig vernegrensa er vist (et lite areal havner utenfor reservatet i nordøst). Rapport 2009:47 21

22 5. Børselva Naturtype: Kroksjøer, flomdammer og meandrende elveparti Hovedutforming: Kompleks med meandrerende elveparti, kroksjø og dam Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig - A UTM-referanse: 33 V Kunnskapskilder: Aanes & Mjelde (1999), Aanes (2002) Områdebeskrivelse/naturkvaliteter: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten omfatter sentrale deler av Børselva nedenfor Børsvatnet og ned til Grunnvatnet, med omliggende sumpmiljøer. Det er uklar og diskutabel grense mot Grunnvatnet, som er naturtypelokalitet av samme type og verdi (her er bare ei praktisk grense benyttet). Naturgrunnlag/naturtyper/vegetasjonstyper: Berggrunnen i området består av glimmerskifer, men langs elva er det nok til dels ganske tykke løsmasser, dels mineraljord, men i partier også torvmark. Artsmangfold: Aanes & Mjelde (1999) har en ganske detaljert beskrivelse av bl.a. karplantefloraen i elva, med inndeling i ulike delområder. De utarbeidet vegetasjonskart over elva som viser til dels store belter med elvesnelle-flaskestarr-sumper, men også en god del langskuddvegetasjon og flytebladplanter. Av spesiell interesse er forekomsten av broddtjønnaks (NT), som lokalt ble funnet ganske tallrik. I tillegg finnes en del både av rusttjønnaks og småtjønnaks, samt noe klovasshår og sparsomt med storblærerot. Av flytebladsplanter er det primært flotgras som opptrer, samt noe stautpiggknopp. Det er også stedvis mye kjølelvemose i elva, samt litt glattkrans og helt lokalt også kortskuddsarten sylblad. For øvrig er Børselva kjent for et rikt fugleliv og har tidligere hatt tette hekkebestander av horndykker (EN), som nå forekommer mer sparsomt. Også flere arter grasender og enkelte vaderarter hekker langs elva. Bruk og inngrep: Vassdraget ble første gang regulert i 1914, og det ble fastsatt nytt manøvreringsreglement i I praksis har dette ført til at vannet fra Børsvannet er overført til Ballangselva, mens det bare er overløp til Børselva ved større flommer. Sammen med tilførsler av løsmasser og næringsstoffer har dette medført en betydelig gjengroing av elva, og Aanes (2002) beskriver at 70% av vassdraget var bevokst med vegetasjon rundt Det ble da foreslått og siden gjennomført enkelte restaureringstiltak for å åpne opp igjen vegetasjonsbeltene noe, bl.a. med bruk av geomembraner som er lagt i deler av elveløpet. Trusler: Aanes (2002) beskriver årsaken til gjengroingen av Børselva som tredelt. En viktig grunn er store tilførsler av løsmasser fra en jordbrukskanal som ble etablert i 1990 i øvre deler, og som anslagsvis har ført til at rundt m 3 materiale er lagt igjen i elva, primært i øvre deler. Dernest kommer oppdyrking i nærområdet og økt tilførsel av næringsstoffer til elva fra jordbruket. Til sist er det reguleringen av elva som har redusert den årlige vannføringen og omtrent ført til at flommer har opphørt. For øvrig kan forstyrrelser fra friluftsliv og fiske mv utgjøre en potensiell trussel mot hekkende fuglearter. Verdivurdering: Lokaliteten er noe avvikende både fordi det egentlig er snakk om et elveløp, og fordi elva er regulert og det har vært til dels omfattende påvirkning av lokaliteten i nyere tid i form av ulike tiltak. Den svært frodige vegetasjonen og rike fuglelivet, med forekomst av flere rødlistearter tilsier likevel ganske klart at verdien må settes til svært viktig A. Rapport 2009:47 22

23 Figur 3.4. Avgrenset naturtypelokalitet langs Børselva. 6. Grunnvatnet Naturtype: Rik kulturlandskapssjø Hovedutforming: Næringsrik utforming Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig - A UTM-referanse: 33 V Kunnskapskilder: Aanes & Mjelde (1999), Aanes (2002) Områdebeskrivelse/naturkvaliteter: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten omfatter omtrent hele Grunnvatnet, med tilhørende bukter, viker og sumpvegetasjon. Unntaket er en større avsnøring i nordvest Knutvatnet. Det er en uklar og diskutabel grense mot Børselva, som er naturtypelokalitet av samme type og verdi (her er bare ei praktisk grense benyttet), mens grensa mot Knutvatnet er noe klarere. Naturgrunnlag/naturtyper/vegetasjonstyper: Berggrunnen i området består av glimmerskifer, men det er en del løsmasser i og rundt vatnet, samt i partier også torvmark. Artsmangfold: Aanes & Mjelde (1999) har en ganske detaljert beskrivelse av bl.a. karplantefloraen i vatnet. De utarbeidet vegetasjonskart over nesten hele vannet, som viser bl.a. de store forekomstene av elvesnelle-flaskestarr-sumper i nordre del av vatnet, tilknyttet Åsvatnet i vest og på innsiden av Sommarsetlandet i sørvest. I tillegg finnes Rapport 2009:47 23

24 enkelte litt større forekomster av flytblads- og undervannsvegetasjon, utenfor sumpområdene. Generelt er det et forholdsvis bredt spekter av vannplanter i området, med kortskuddsarter som nålesivaks, mykt og stivt brasmegras, sylblad og evjesoleie, langskuddsarter som høstvasshår (NT sparsom), hesterumpe, tusenblad, småtjønnaks, grastjønnaks, hjertetjønnaks, nøkketjønnaks, dvergvassoleie, småblærerot og storblærerot, flytebladsplanter som soleinøkkerose, vanlig tjønnaks, flotgras og fjellpiggknopp, samt vanlig kransalge, klomoser og kjølelvemose. I tillegg til dette hekker store mengder våtmarksfugl i vatnet, inkludert relativt tette bestander av arter som horndykker (EN), sangsvane (NT), brunnakke og toppand. Hekkebestander finnes også for arter som storlom (VU), hettemåke (NT), grønnstilk, rødstilk, og mer uregelmessig sjeldne arter som knekkand (EN), skjeand (VU) og dvergmåke. Skjeand, dvergmåke og stjertand registreres årvisst. Bruk og inngrep: Børselvassdraget ble første gang regulert i Det ble i 1924 gitt konsesjon til å utnytte alt vannet fra tilløpet til Børsvatnet med regulering av vatnet med 5 meter og tunnel ned til Bjørkåsen. Frem til 1960-tallet ble strømmen utnyttet til produksjonen til kobbergruvene og stadig gikk det mye vatn i Børselva som følge av overløp og liten utnyttelsesgrad ved høy magasinfylling. På 1960-tallet ble produksjonen knyttet til vanlig nettproduksjon med økt utnyttelse av reguleringen. Resultatet ble at det gikk mye mindre eller nesten ingen vannmengder ned Børselva. Spesielt i Børselva, men også i deler av Grunnvatnet, har det vært gjengroing i nyere tid. Tilknyttet et prosjekt omkring denne problematikken (se Aanes 2002) ble det foreslått og siden gjennomført enkelte restaureringstiltak for å åpne opp igjen vegetasjonsbeltene noe samt skape en åpen vannstreng gjennom de helt gjengrodde partiene av Børselva og Grunnvannet. Det ble gjennomført relativt omfattende oppgraving fra land og fra flåte samt bruk av geomembraner. Trusler: Aanes (2002) beskriver årsaken til gjengroingen av Børselva som tredelt. En viktig grunn er store tilførsler av løsmasser fra en jordbrukskanal som ble etablert i 1990 i øvre deler, og som anslagsvis har ført til at rundt m 3 materiale er lagt igjen i elva, primært i øvre deler. Noe har helst også havnet i nordre deler av Grunnvatnet, men trolig en mer begrenset mengde. Dernest kommer oppdyrking i nærområdet og økt tilførsel av næringsstoffer til elva fra jordbruket. Til sist er det reguleringen av elva som har redusert den årlige vannføringen og omtrent ført til at flommer har opphørt. For øvrig utgjør forstyrrelser fra friluftsliv og fiske mv en aktuell trussel mot hekkende fuglearter. Verdivurdering: Den frodige vegetasjonen og det svært rike fuglelivet, med forekomst av flere rødlistearter tilsier helt klart at verdien må settes til svært viktig A. Rapport 2009:47 24

25 Figur 3.5. Avgrenset naturtypelokalitet i Grunnvatnet. 7. Knutvatnet Naturtype: Rik kulturlandskapssjø Hovedutforming: Næringsrik utforming Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig - A UTM-referanse: 33 V Kunnskapskilder: Aanes & Mjelde (1999), Aanes (2002) Områdebeskrivelse/naturkvaliteter: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten omfatter Knutvatnet med tilliggende sumpområder, en avsnøring av Grunnvatnet. Avgrensning mot selve Grunnvatnet er skjønnsmessig satt, men det er snakk om et ganske smalt og grunt sund. Naturgrunnlag/naturtyper/vegetasjonstyper: Berggrunnen i området består av glimmerskifer og kalkspatmarmor, men rundt vatnet er det mye løsmasser, dels finkornet mineraljord og dels torvmark. Selve vatnet er gjennomgående grunt. Artsmangfold: Aanes & Mjelde (1999) har en ganske detaljert beskrivelse av bl.a. karplantefloraen i vatnet. De utarbeidet vegetasjonskart over hele vannet, som viser bl.a. en del belter med elvesnelle-flaskestarr-sumper i søndre del av vatnet. Ut fra vegetasjonskartet er det lite langskudds- og flytebladvegetasjon, men artslista deres viser likevel mange slike arter, til dels i gode forekomster. Av kortskuddsarter finnes mykt og Rapport 2009:47 25

26 stivt brasmegras, sylblad og evjesoleie, av langskuddsarter klovasshår, høstvasshår (NT noe), tusenblad, småtjønnaks, rusttjønnaks, trådtjønnaks, grastjønnaks, hjertetjønnaks og nøkketjønnaks, samt flotgras, vanlig kransalge og kjølelvemose. I tillegg til dette hekker litt våtmarksfugl i vatnet, inkludert horndykker (EN) og sangsvane (NT). Flere arter opptrer, som storlom (VU), hettemåke (NT) og flere arter ender og vadere. Bruk og inngrep: Børselvassdraget ble første gang regulert i 1914, og det ble fastsatt nytt manøvreringsreglement i I praksis har dette ført til at vannet fra Børsvannet er overført til Ballangselva, mens det bare er overløp til Børselva ved større flommer. Spesielt Børselva, men trolig også i deler av Grunnvatnet, har det vært en del gjengroing i nyere tid, mens dette i liten grad ser ut til å ha skjedd i Knutvatnet. Trusler: Aanes (2002) beskriver årsaken til gjengroingen av Børselva som tredelt. En viktig grunn er store tilførsler av løsmasser fra en jordbrukskanal som ble etablert i 1990 i øvre deler, og som anslagsvis har ført til at rundt m 3 materiale er lagt igjen i elva, primært i øvre deler. Lite av dette har havnet i Knutvatnet, men det er også kanaler ut her som lokalt kan ha fraktet litt løsmasser ut. En annen årsak er oppdyrking i nærområdet og økt tilførsel av næringsstoffer fra jordbruket, noe som også kan gjelde for Knutvatnet. For øvrig utgjør forstyrrelser fra friluftsliv og fiske mv en aktuell trussel mot hekkende fuglearter. Verdivurdering: Lokaliteten får en ganske klar verdi som svært viktig - A. Dette fordi den er ganske rik på kravfulle og dels rødlistede vannplanter og ser ut til å være en typisk, rik tjønnakssjø med tilhørende artsmangfold. Også flere rødlistede fuglearter hekker her. Rødlistearter Det er kjent tre rødlistede karplanter i reservatet. To av disse - broddtjønnaks (NT) og høstvasshår (NT) - er våtmarksarter, som i første rekke ble kartlagt og påvist av Aanes & Mjelde (1999). I tillegg ble rikmyrsarten engmarihand (NT) funnet i Folkestad (1973) påviste også høstvasshår, samt nevner granntjønnaks (EN), men sistnevnte er siden ombestemt til småtjønnaks (Aanes & Mjelde 1999). Aanes & Mjelde (1999) oppgir broddtjønnaks som lokalt dominerende i Børselva, med store bestander i Husvannan, samt funn fra Djupvika. Høstvasshår oppgir de som sparsom i Grunnvatnet og vanlig i Knutvatnet, mens Folkestad (1973) bare lister opp arten fra Grunnvatnet/Knutvatnet. Dette er begge arter som er knyttet til grunne og vegetasjonsrike våtmarksmiljøer, primært i lavlandet. Høstvasshår viser en nordøstlig utbredelsestendens i Norge, mens broddtjønnaks har en oppsplittet utbredelse med tyngdepunkter på deler av Østlandet og deler av Trøndelag/Nordland. Engmarihand ble funnet sparsomt i middelsrik fastmattemyr på sørsiden av Knutvatnet. Dette er typisk voksested for denne arten, som er ganske utbredt i regionen. Det er et visst potensial for flere rødlistearter i området, selv om de fleste aktuelle karplanter antas å være funnet allerede. Dette vurderes likevel ikke som særlig stort, og mest aktuelt er trolig moser knyttet til myr og vassdrag/sumpmiljøer, samt lav på kalkberg. I tillegg kan for eksempel kulturbetingede engplanter som marinøkkel og søtearter dukke opp i vegkanter og kalkrike engpartier i kanten av reservatet (bittersøte (NT) ble da også funnet langs E6 i 2009 ved Vassli på turen ned Rapport 2009:47 26

27 for å kartlegge langs Djupvatnet, samt marinøkkel (NT) på kalkrikt strandberg helt inntil Djupvatnet WR ). Tabell 3.1 Forekomst av rødlistede karplanter innenfor Grunnvatnet naturreservat. Norsk navn Latinsk navn Rødliste UTM (antall indv for engmarihand i parentes)/lokalitet Engmarihand Dactylorhiza incarnata NT WR (3 eks) Høstvasshår Callitriche hermaphroditica NT Knutvatnet, Grunnvatnet, Broddtjønnaks Potagometon friesii NT Børselva Andre interessante arter Åkerbær: Denne arten ble i 2009 funnet med et par mindre bestand i flommarksskogen ved utløpet av Storelva i Djupvatnet. Arten har en klart nordøstlig utbredelse i Norge og er ikke vanlig i Nordland. Den er likevel funnet flere steder i Ofoten. Åkerbær er i regionen trolig spesielt knyttet til flommarksmiljøer, og forekomsten indikerer at det er relativt velutviklede slike langs utløpet av Storelva. Holeblygmose ble funnet på kalkstein på sørsiden av Knutvatnet (naturtypelokalitet Knutvatnet sør 2). Arten er kalkkrevende og mindre vanlig i Norge. Den er likevel ganske utbredt. Forekomsten er i første rekke interessant fordi den indikerer levevilkår for kravfulle kalksteinsarter på lokaliteten. Figur 3.6. Åkerbær i den svakt sumppregede bjørkeskogen ved utløpet av Storelva i Djupvatnet. Dette er en vakker art i blomstringen, men forveksles lett med den vesentlig vanligere slektningen teiebær når den er avblomstret. Foto: Geir Gaarder Rapport 2009:47 27