Oppfølging av forskningsrådets evaluering av filosofifaget

Transkript

1 FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING Sak FS- 15/2011 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 10. februar 2011 Arkivref.: 2009/2659 HSA003/465 Oppfølging av forskningsrådets evaluering av filosofifaget September 2010 sluttførte Norges forskningsråd den nasjonale evalueringen av forskningen i filosofi og idéhistorie ved publisering av rapporten Philosophy and history of ideas in Norway, Evaluation of research Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (IFF) leverte ikke skriftlig merknader til evalueringsrapporten. Norges forskningsråd arrangerte høringsmøte om evalueringen og oppfølgingen av den 25. oktober IFF deltok på møtet; instituttleder innledet blant annet til diskusjon omkring etablering av en nasjonal koordinering av doktorgradsutdanningen i Norge. Universitetets retningslinjer for oppfølging av fagevalueringer krever at evalueringsrapporten skal behandles som separate saker i instituttstyret og fakultetsstyret. Resultatet av behandlingen skal sendes universitetsdirektøren i forbindelse med rapportering til forskningsmeldingen. IFF sitt instituttstyre behandlet evalueringsrapporten i møtet 22. september Styret tar rapporten til etterretning og ønsker å bruke den strategisk i arbeidet framover, se vedlagte brev fra instituttleder Jan Harald Alnes. Innholdet i rapporten Rapporten er delt i 5 hovedavsnitt: 1. Framgangsmåte og datagrunnlag. 2. En generell oversikt over filosofi og idehistorie i Norge. 3. Oversikt over forskning, rekruttering og samarbeid vurdert i forhold til de enkelte filosofiinstituttene. 4. Forskningens kvalitet og fokusområder 5. Anbefalinger. Vi skal ikke her gå gjennom de enkelte punktene, men bare trekke ut enkelte hovedsaker som kan være av interesse for fakultetsstyret. NO Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2 Rapporten inneholder en generell oversikt over filosofi og idehistorie i Norge vurdert i forhold til finansiering, forskningens fokus, kvalitet og omfang, personalsituasjonen, formidlingsaktivitet og samarbeid mellom institusjonene. Videre inneholder den en vurdering av de enkelte miljøene. En del aggregerte data (på nasjonalt nivå) er relativt uinteressante for fakultetsstyret. Det bør imidlertid trekkes fram at andelen kvinnelig ansatte ved IFF/UiT er den laveste i Norge. Det kan også nevnes at stipendiatenes andel av alle ansatte er lav på landsbasis. Det er også en relativt høy gjennomsnittsalder på staben ved instituttene. Rapporten omtaler også liten mobilitet og begrenset nasjonalt samarbeid mellom instituttene. Generelt omtales filosofi som et fag med relativt godt gjennomslag i offentlig debatt, men med varierende (etter institutt) gjennomslag i internasjonal publisering. Exphil trekkes fram som en institusjon som er unik så vel internasjonalt som i den nasjonale akademiske floraen. Den omtaler også enkelte strukturelle utfordringer som instituttene har som følge av særegenheter ved exphil. Omtalen av de enkelte instituttene er relativt kortfattet. Om IFF/UiT sies det at det er en faglig hovedvekt mot etikk og politisk filosofi, men at publiseringsmengden er lav og for det meste på norsk. Generelt omtales politisk filosofi som et området som står svakt i Norge. Grunnen til denne karakteristikken er mer kvantitativ enn kvalitativ: In our evaluation, the impact on the field of the relatively few texts that belong to this area is limited, which is partly why we conclude that political philosophy has not been a strong research field in Norwegian philosophy during the relevant period. However, we also want to stress that there are individual researchers who have made strong contributions. Halvparten av de arbeidene som er blitt vurdert innenfor området politisk filosofi kommer fra Trondheim og Tromsø. Det kan, på denne bakgrunnen kanskje være lurt i videreutvikle denne nisjen i Tromsø og å bygge ut samarbeid med NTNU og andre på dette området. Rapporten inneholder også en del anbefalinger: Samarbeid Norsk filosofi er preget av at de enkelte institusjonene har noe internasjonalt samarbeid. Det er imidlertid lite nasjonalt samarbeid (mellom de nasjonale filosofiske institusjonene). Dette blir omtalt som en svakhet og derfor blir det anbefalt tiltak for å styrke slikt samarbeid. In reflecting on why national collaboration seems to present a special challenge for Norwegian philosophy, the committee has noted that clear prioritisation of what should be gained from national collaboration and international collaboration, respectively, may help to focus efforts on activities that have an immediate, positive outcome. 2

3 Formidling Norsk filosofi har en styrke i formidling til ikke- filosofiske publikum og, med enkelte unntak, en svakhet i formidling internasjonalt. Det anbefales at det gjennomføres tiltak som gjør norske forskere bedre i stand til å forholde seg til internasjonal publisering. Exphil Komiteen omtaler exphil som en unik ressurs som norsk filosofi har, men også som en kilde til en del utfordringer. Komiteen omtaler det som en hovedsak å sikre at exphil, som annen universitetsutdanning er forskningsbasert. The committee recommends that the RCN should help the universities to set up a committee with the task of reviewing ex.phil. activities, including examining the research basis of ex.phil. teaching, analysing how to develop the available potential for didactical reflection on this particular kind of philosophy education, analysing working conditions and career opportunities for ex.phil. teachers, and analysing how teaching and research is best divided between faculty members. Mobilitet Det er svært liten mobilitet innenfor norsk filosofi. De fleste som er ansatt ved et institutt har tatt doktorgrad ved den samme institusjonen som de senere er blitt ansatt ved. Komiteen anbefaler at det blir fokusert på dette og at man i forbindelse med utlysningsprosesser arbeider aktivt for å øke omlandet for rekruttering. Forskerutdanning Det er store variasjoner mellom de tilbudene som blir gitt på de ulike institusjonene. Komiteen kommer med flere anbefalinger knyttet til forskerutdanningen. Det anbefales at det etableres et nasjonalt system for PHD- kurs. Det anbefales videre at PHD- studenter sikres midler til utenlandsopphold og at institusjonene evaluerer sine egne oppfølgingspraksiser overfor PHD- studentene. Allokering av forskningsressurser Komiteen peker på at stor del av de eksterne forskningsressursene havner hos UiO. Dette har selvsagt blant annet sammenheng med at UiO har et SFF innenfor filosofi (CSMN). Komiteen mener at man bør tenke gjennom hensiktsmessigheten av en slik sterk konsentrasjon av midlene og peker på at noen av de beste bidragene i den evaluerte perioden kommer fra mindre miljøer. Komiteen mener også at CSMN har hatt liten betydning utenfor UiO (og relativt begrenset også innenfor UiO/IFIKK). In order to address the uneven distribution of research resources, and also the lack of collaboration between departments, we recommend that incentives be provided that can motivate researchers to become more active in forming cross- departmental networks that can provide a basis for joint applications for project- funding. On the basis of our 3

4 observation about limited research contexts, we also wish to stress the importance of continued support for smaller projects Tiltak for oppfølging av rapporten I etterkant av evalueringen har NFR avholdt et diskusjons/orienteringsmøte der bl.a. alle de evaluerte miljøene deltok. NFR har oppnevnt et oppfølgingsutvalg som skal komme med videre anbefalinger. Oppfølgingsutvalget ledes av dekan Petter Nafstad og er sammensatt av representanter for alle de evaluerte miljøene. Utvalget vil kunne foreslå anvendelse av ressurser av en størrelse som ennå ikke er fastsatt. Som det fremgår av vedlagte brev fra instituttleder har IFF behandlet rapporten. Instituttet har også satt i verk flere tiltak som enten er en direkte oppfølging av rapporten, eller er i samsvar med de tilrådinger som komiteen gir. Instituttet har intensivert satsingen på praktisk filosofi og opprettet i 2010 ei formalisert forskningsgruppe i politisk filosofi. Instituttet regner med at dette, sammen med generasjonsskiftet i fagmiljøet (se under), vil bidra til å bedre publikasjonsraten. Instituttet har også søkt om og fått tildelt to stipendiatstillinger innenfor området politisk filosofi, finansiert gjennom UiTs strategiske tildelinger. Instituttet oppfatter ellers rapporten som en beskrivelse av en forutgående situasjon. Dette er forståelig om man ser nærmere på de store utskiftingene i fagmiljøet. De tre siste årene har åtte fast ansatte sluttet og i 2010 ble fem nye ansatte tilsatt. IFF har ytterligere avganger i årene som kommer og ønsker å gjøre flere nye tilsettinger. Tiltakssplan I forståelse med IFF anbefaler dekanen følgende tiltaksplan for oppfølging av rapporten: Utfordringer Tiltak Tidshorisont Lav vitenskapelig produksjon Økt fokus på politisk filosofi Etablere en nasjonalt koordinert doktorgradsutdanning i Norge Øke nasjonalt samarbeid innen filosofi i Norge Øke mobiliteten mellom de nasjonale filosofiinstituttene i Norge Formalisering av forskningsgruppe innen politisk filosofi Vår Utskiftning av vitenskapelig tilsatte Etablere en forskningsgruppe innen politisk filosofi Utlysning og tilsetting av to universitetsstipendiater Det er nedsatt en nasjonal oppfølgingskomité som tar tak i disse utfordringene. HSL- fakultetet har to medlemmer i komiteen: Leder av komiteen er dekan Petter Nafstad, og instituttleder Jan Harald Alnes er medlem. Startet vår

5 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar evalueringa av filosofi til etterretning og slutter seg til den foreslåtte tiltaksplanen for oppfølging av rapporten Tromsø, Hans- Kristian Hernes prodekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør Vedlegg: Brev fra IFF av 12. januar