Sak FS Oppfølging av forskningsrådets evaluering av sosialantropologisk forskning FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING

Transkript

1 FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING Sak FS Til: Fakultetsstyret Møtedato: 7. april 2011 Arkivref.: 2009/4319 HSA003/465 Oppfølging av forskningsrådets evaluering av sosialantropologisk forskning Norges forskningsråd sin evaluering av sosialantropologisk forskning i Norge forelå i februar 2010, Social and cultural anthropological research in Norway an evaluation. Institutt for arkeologi og sosialantropologi (IAS) leverte høringsuttalelse til rapporten 25. mars (vedlegg 1). Norges forskningsråd arrangerer høringsmøte 6. april Dekan Petter Nafstad, prodekan forskning Hans- Kristian Hernes, professor Sidsel Saugestad og førsteamanuensis Trond Waage skal delta på møtet. Universitetets retningslinjer for oppfølging av fagevalueringer krever at evalueringsrapporten skal behandles som separate saker i instituttstyret og fakultetsstyret. Resultatet av behandlingen skal sendes universitetsdirektøren i forbindelse med rapportering til forskningsmeldingen. Instituttet har fulgt opp rapporten. Alle sosialantropologer fikk tilsendt rapporten og invitert til å bidra med skriftlige innspill. Saken ble behandlet i instituttstyrets møte 14. mars. I etterkant har instituttleder vært i tett dialog med fagmiljøet i utformingen av høringsbrevet. Innholdet i rapporten Tilstanden til sosialantropologien i Norge er god. Likevel lider faget av en merkbar ubalanse både mellom og innenfor instituttene. Ubalansene i faget gjør at det er åpent for flere forbedringer, konkluderer det internasjonalt ekspertpanel som står for evalueringen av norsk sosialantropologisk forskning. Norsk sosialantropologi ble etablert etter krigen og har en kort historie. Det er et fag som hviler sterkt på tradisjonen etter noen få store menn som skapte faget. Fremst blant disse står professor Fredrik Barth. Denne arven er både på godt og ondt, mener ekspertpanelet. Langvarig feltarbeid under fjerne himmelstrøk er det som kanskje aller mest kjennetegner norsk sosialantropologi. Slik sett bygger norsk sosialantropologi på en utpreget britisk tradisjon, med sterk vektlegging av den empiriske delen av faget. Faget er i Norge også preget av en sterk individualistisk tradisjon. Evalueringspanelet mener at denne spesielle norske tradisjonen delvis kan ha stått i veien for at flere norske sosialantropologer har bidratt til utviklingen av teori innenfor faget. I de mest anerkjente internasjonale fagtidsskriftene er norske sosialantropologer nesten fraværende, slår panelet fast. De oppfordrer norske sosialantropologer til å våge mer teoriutvikling, og ha større ambisjoner når det gjelder å utvikle sine solide empiriske fundamenter i en mer teoretisk retning. I klar kontrast til lange reiser til fjerne strøk for å gjøre feltarbeid, står lysten til å oppholde seg ved forskningsinstitusjoner i andre land. Det gjør norske sosialantropologer ifølge panelet nesten NO Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2 ikke i det hele tatt. De beveger seg heller ikke ofte til andre forskningsinstitusjoner i Norge. Norske sosialantropologer samarbeider helt klart for lite. Da inviterer de heller utenlandske forskere hjem til sitt eget institutt for å foredra eller delta på seminarer. Den påfallende lave mobiliteten panelet finner mellom de aller fleste sosialantropologiske miljøene i Norge, tolker panelet som at fagmiljøene er gode arbeidsplasser. Likevel mener panelet det er behov for økt mobilitet både av Ph.d.- studenter og andre forskere mellom instituttene. Evalueringspanelet har undersøkt de sosialantropologiske instituttene ved de fire universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. I tillegg har panelet evaluert Etnografisk seksjon på Kulturhistorisk Museum, seksjon for medisinsk antropologi ved Institutt for samfunn og helse i Oslo, Senter for utvikling og miljø (SUM) ved UiO, Norsk institutt for forskning på oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Chr. Michelsens Institutt (CMI). I alt 88 forskere er omfattet av ekspertevalueringen. De to store instituttene ved universitetene i Oslo og Bergen stiller i en klasse for seg, slår evalueringspanelet fast. Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø med 10 forskere er sterke på samiske studier og urbefolkningsstudier. Men både produktiviteten og kvaliteten er for dårlig. En lite produktiv offerholdning preger instituttet. Evalueringspanelet mener at selv om finansieringssituasjonen for forskningsmiljøene stort sett er tilfredsstillende, så bør forskerne styrke arbeidet med prosjektutvikling. De bør også skrive bedre søknader og søke på nye arenaer hos Forskningsrådet og i EU. Panelet skriver følgende om Universitetet i Tromsø: Strengths: The research strengths of the Department are related to Sámi studies and studies of indigenous people worldwide. There is also a booming master programme of Visual Cultural Studies, attracting students from abroad, notably the Global South. In this, the Department has shown quite an enterprising spirit. Generally, the Department deserves credit for doing visual anthropology (as the only institution in Norway doing it), and the wish to create a peer reviewed film journal is original. Weaknesses: The publications indicate that the potential of the two thematic strongholds is not fully explored. The productivity and quality of the Department s publications are low, and the extent of national collaboration and mobility is limited. In the Visual Cultural Studies programme, there seems to be little original research. The Department s attitude towards funders and funding systems is not constructive. There seems to be a general feeling that the chance of getting new large- scale research programmes on e.g. environmental issues was limited given the Department s key areas. There is a general, and unproductive sense of victimization after the merger with archaeology, which was forced from outside. Recommendations A: The Department should work concertedly towards the creation of a new vision for anthropology in northern Norway and for strengthening the anthropological community. B: The Department should take advantage of the restructuring and reflect on who they are and what they are doing; in short they should use the situation to set a new agenda for themselves. C: The Department should explore the external funding possibilities in a sustained and constructive manner; programmes related to environmental or poverty issues seem to invite strong projects on indigenous peoples. D: The Department should look to a broader audience for their publications and start writing more in English, and stretch themselves after a higher share of level 2 publications. E: The Visual Cultural Studies programme needs a serious rethinking. Its research profile is weak, and while its teaching may be important, th,e Department should consider how to use the limited resources for research. 2

3 3

4 Tiltak for oppfølging av rapporten Fagmiljøet tar til etterretning at forskningsmiljøet i Tromsø beskrives som relativt svakt og er klar over at det eksisterer en god del utfordringer for å få det til å fungere bedre. I etterkant av evalueringsperioden kan vi allerede se lyspunkter og tiltak som er iverksatt. Antallet publikasjoner i evalueringsperioden har vært lav. Dette har miljøet vært bevisst på og publikasjonsraten er markant bedre for både 2009 og I 2010 ble det etablert en forskergruppe i Komparativ urfolksforskning (KURF) ved instituttet. Gruppen ble primært dannet rundt de ansatte ved antropologiseksjonen, men har også andre medlemmer. Tilsvarende ble det etablert en forskergruppe knyttet til miljøet på visuelle kulturstudier (VKS), som holder på å konstituere seg (fikk tildelt såkornmidler i 2010). Instituttet forventer at disse forskergrupper vil bidra til økt publisering og økt aktivitet når det gjelder søknad om eksterne prosjektmidler. Dekanen er bekymret over de vurderingene som gjøres av evalueringskomiteen, og å ta beskrivelsen og anbefalingene alvorlig. Det er viktig, slik fagmiljøet synes å legge vekt på, å bruke evalueringen til en konstruktiv og framtidsrettet prosess for å utvikle antropologimiljøet. Forholdene burde også ligge til rette for dette. Økt publisering gir signaler om bedring i situasjonen. Fakultetsstyret har i tillegg tilført miljøet betydelige ressurser de siste årene. De to stipendiatstillingene som er bevilget er, sammen med midler til forskningsgruppe og såkornmidler, ressurser som det er viktig å forvalte på en måte som utvikler forskningsaktiviteten. Antropologimiljøet framstår som fragmentert, og det er viktig å gjennomføre prosesser som fremmer samarbeidet mellom medarbeiderne. I instituttets egen tilbakemelding til Norges forskningsråd legges det vekt på å videreføre en todeling mellom visuelle kulturstudier og sosialantropologi. Dette kan muligens være formålstjenlig for organisering av studieprogrammer, men dekanen er i tvil om dette er tilfelle for å utvikle og styrke antropologisk forskning ved Universitetet i Tromsø. Ut fra evalueringen framstår ingen av miljøene som sterke, og i så måte har ikke todelingen vært vellykket. I det videre arbeidet mener dekanen derfor at det antropologiske fagmiljøet må vurdere hvordan det kan samarbeides for å utvikle forskningen på tvers av de grensene man har etablert. Den vanskelige ressurssituasjonen ved instituttet tilsier at dette er nødvendig, og dersom fagmiljøet skal utvikles og framstå som slagkraftig i en forskningsmessig sammenheng blir dette nødvendig. Tiltaksplan Basert på tilbakemeldingen fra IAS anbefaler dekanen følgende tiltaksplan for oppfølging av rapporten: Utfordringer Tiltak Tidshorisont Svak felles plattform for sosialantropologisk forskning Få eksternt finansierte forskningsprosjekter Lav produksjon av vitenskapelige publikasjoner på engelsk og i nivå 2 kanaler Lav forskningsaktivitet i fagmiljøet visuelle kulturstudier Utarbeide forskningsstrategi ved IAS Arbeide med studieprogramporteføljen Økt samarbeid om søknader til Norges forskningsråd innenfor rammen av forskningsgruppene Økt fokus i forskningsgrupper og forskningsseminarer på tiltak for publiseringsaktivitet Opprettelse av forskningsgruppen, nettverk nord- sørforskning Vurdere opprettelse av et tidsskrift med

5 peer reviews av film Frem til og med 2010 øremerket universitetsstyret inntil to stipendiatstillinger til miljøer som hadde vært evaluert av forskningsrådet. Denne ordningen skal vurderes i sak om refordeling av stillinger i Slik det framgår ovenfor har instituttet fått tildelt to stipendiatstillinger ved de siste tildelingene. I forbindelse med utlysning av universitetsstipendiatstillinger til refordeling må IAS vurdere om instituttet ønsker å prioritere stilling(er) som kan knyttes til evalueringen av sosialantropologi. Eventuelle forslag om dette vil fremmes for fakultetsstyret på lik linje med andre søknader. Forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret tar evalueringen av sosialantropologi til etterretning og slutter seg til den foreslåtte tiltaksplanen for oppfølging av rapporten. 2. Fakultetsstyret ønsker etter to år en tilbakemelding om resultatene av arbeidet med tiltaksplanen. Tromsø, Petter Nafstad Dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør Saksbehandler: Kontorsjef Helen Sagerup Vedlegg: Innspill til høring om evaluering av sosialantropologisk forskning 5