Det vises til tidligere korrespondanse, sist brev 22. desember 2016 herfra.

Transkript

1 > SIVILOMBUDSMANNEN Likelydende brev sendes til: Advokat Brynjar Mørkved 1OH_( Akersgata 45, 6. etg. L* 0158 Oslo O Postboks 8196 Dep 0034 Oslo Vàr referanse Deres referanse Vår saksbehandler Dato 2015/3270 og Wenche Drangsholt /3275 Oversendelse sak om fredningsgjennomgangen Det vises til tidligere korrespondanse, sist brev 22. desember 2016 herfra. Vedlagt følger ombudsmannens uttalelse i saken. For ombudsmannen Harald Gram kontorsjef Wenche Drangsholt seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet underskrift. Vedlegg Besøksadresse: Akersgata 8, inng. Tollbugata l Postadresse: Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo I Organisasjonsnummer: Telefon: l Grønt nummer: I Faks: l postmottak@sivilombudsmannen.no sivilombudsmannenno

2 > SIVILOMBUDSMANNEN Sak: 2015/ /3275 Uttalelse i sak om fredningsgjennomgangen - spørsmål om s presisering eksisterende fredningsvedtak er enkeltvedtak I forbindelse med gjennomgang alle vedtaksfredninger etter den tidligere bygningsfredningsloven 1920 utarbeidet for hver eiendom såkalte presiseringsdokumenter som skulle uttrykke hva fredningene omfattet. Foreningen Fredet, som representerte mange bygningseierne, hevdet at fredningene rettsstridig var blitt utvidet for flere eiere. Ombudsmannen har kommet til at presiseringsdokumentene ikke kan anses som enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokst b, jf. bokst a. Det er uheldig at dokumentene inneholder uttrykk og beskrivelser som er upresise, men de kan uansett ikke anses som bestemmende for eiernes rettigheter eller plikter. Dokumentene endrer altså ikke fredningsvedtakene etter bygningsfredningsloven Omfanget og innholdet ifredningene må vurderes konkret med utgangspunkt i situasjonen på fredningstidspunktet og tolkes i lys Høyesteretts uttalelser i Rt s. 850 (Koppangdommen). Enighet mellom og eier vil være et tolkningsmoment ved forståelsen eldre fredninger, men kan ikke utvide eller tre i stedet for eksisterende fredningsvedtak. Sakens bakgrunn På oppdrag fra det dærende Miljøverndepartementet med den regionale kulturminneforvaltningen startet i samarbeid i 2006 et prosjekt med å gjennomgå alle bygninger som var fredet i perioden i medhold bygningsfredningsloven 3. desember 1920 nr. 2. Prosjektet er kalt «fredningsgjennomgangen». Bakgrunnen for prosjektet var St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner. I stortingsmeldingen punkt Gjennomgang eksisterende fredninger heter det: 1

3 «For å sikre forutsigbare og klare rammer for hvordan eierne kan bruke sin egen eiendom og for å gi kulturminneforvaltningen eksisterende vedtaksfredningene klargjøre omfanget og innholdet Kulturminneforvaltningen et godt beslutningsgrunnlag, vil de â bli gjennomgått. Siktemålet er blant annet i fredningsvedtakene der dette er uklart skal ha ansvaret for å gjennomføre prosjektet i dialog med elerne.» Fredningsvedtakene etter bygningsfredningsloven hvor nnet på de fredete eiendommene ved Den antikvariske bygningsnemnd undervisningsdepartementet. varianten hadde frem til 1970-tallet var angitt. Listene var utarbeidet og ble vedtatt det dærende Det var to dominerende anga hvilke bygninger som var omfattet, varianter form lister Kirke- og vedtak. Den ene mens den andre kun anga gårdsnnet eller gateadresse. Bygningsfredningsloven ble løst kulturminneloven bygninger etter bygningsfredningsloven Vedtak om fredning gjelder fortsatt etter vedtakelsen kulturminneloven. Fredningsgjennomgangen ble foretatt såkalt presiseringsdokument Presiseringsdokumentene bygningsfredningsloven fylkesvis. For hver eiendom som skulle uttrykke viser gjennomgående og innberetningen følger en omtale omfanget hva fredningen til vedtaket om fredning fra Den antikvariske fredningen, formålet ble det utarbeidet et omfattet. etter bygningsnemnden. med fredningen, Deretter og følgene fredningen. Per juni 2016 var det utarbeidet reservert seg mot prosjektet Presiseringsdokumentene om lag 750 presiseringsdokumenter. fra starten, mens 129 eiere senere hadde trukket merkes i sistnevnte Fredningsgjennomgangen. Dokumentet Foreningen tinglyst på eiendommene er en landsdekkende medlemsmasse «Fredet for private eiere eller kulturminneloven. med mer enn 700 fredete hus. Fredet skrev det dærende Miljøverndepartementet: vil tilskrive samtlige eiere der de gis anledning til å kommentere be om endringer krever endringer fornminneloven består ca. 300 eiendommer l brev 27. juni 2013 til Foreningen eventuelt som et tillegg til selve ble igangsatt, ble Foreningen interesseorganisasjon eiendom fredet etter bygningsfredningsloven, Foreningens i presiseringsdokumentene skal dette etterkommes og innarbeides de har mottatt. i de endelige Dersom endring, vil som følge det måtte igangsette en ordinær fredningsprosess forvaltningslovens og Der eierne presiseringsdokumentene. sivilombudsmannen.no seg. «Trukket fra prosjektet Etter dette ble de kun tinglyst om eier selv ønsket det. I 2006, samme år som fredningsgjennomgangen etablert. tilfelle: skal ikke brukes i saksbehandling» Frem til 2013 ble presiseringsdokumentene fredningsvedtaket. Noen eiere hadde er faglig uenig i eiers kr om med uttalelse - og klagerett for eier på vanlig måte etter regler.» 2

4 Dærende statsråd for Klima- og miljødepartementet, lignende måte i brev 11. juni 2014 til Foreningen «Presiseringsdokumentene Tine Sundtoft, uttalte seg på Fredet: som blir utarbeidet idet som nå er første fase fredningsgjennomgangen, skal uttrykke en enighet mellom eier og kulturminnemyndigheten. Som tidligere meddelt vil derfor nytt brev til alle eiere som har hatt en gjennomgang og dokumentasjon sende ut et sitt fredete anlegg. Berørte eiere vil da få en anledning til å kvalitetssikre presiseringsdokumentet for sin eiendom. Dersom de er uenige i innholdet, vil endre dokumentet i tråd med eiers ønske. Dersom det mot formodning enighet, må eventuelt ikke oppnås fatte et nytt fredningsvedtak etter de ordinære saksbehandlingsreglene.» fulgte opp brevene iform Fredningsgjennomgangen», bygningsfredningsloven ikke var ferdigstilt. en «kvalitetssikring som ble meddelt alle eiere fredete bygninger etter i et skriv 2. juli Unntatt var eiere i Oppland, hvor prosjektet Eierne ble blant annet bedt om å svare på om de ønsket endringer presiseringsdokumentet. Eiere i Oppland ble bedt om å komme med merknader i til utkastet til presiseringsdokument. Om presiseringsdokumentet «Hva fredningen er vår intensjon skrev omfatter skal uttrykkes at dette dokumentet innskrenker i det vi har kalt presiseringsdokumentet. skal uttrykke mellom eier og kulturminneforvaltning Presiseringsdokumentet følgende i brevet: en enighet og omforent hva omfanget fredningen Hvis det er noen formuleringer er det viktig at du gir uttrykk for det, da vil dokumentet dine endringer. Hvis kulturminneforvaltningen hva fredningen omfatter, skal bare uttrykke kulturminneforvaltningen er enige om.» ble sluttet Klagen til ombudsmannen er. verken utvider eller i dokumentet du er uenig i, bli rettet opp i samsvar med mot formodning har et annet syn på vil vi ta kontakt med deg for å drøfte oss frem til enighet. Presiseringsdokumentet Fredningsgjennomgangen med fredningen er ikke et nytt vedtak, og dokumentet Det forståelse ijanuar det som eieren og og undersøkelsene Saken ble brakt inn for ombudsmannen herfra ved brev 20. november 2015 fra advokat Brynjar Mørkved på vegne Foreningen Fredet. Advokat Mørkved fremsatte samtidig klage på vegne et medlem foreningen, 16 bnr 332 i Drammen kommune. Jo Sellæg, eier hovedbygningen Klagesakene er behandlet Advokat Mørkved anførte at fredningene tilhørende båndlegging rettsstridig gnr samlet. var blitt utvidet for flere eiere med til dels store verdier. Han anførte at presiseringsdokumentene ikke var vedtak og derfor måtte anses som nulliteter anses som ugyldige vedtak, fordi utvidelsen sivilombudsmannenno på Smithestrøm, som burde slettes. Alternativt fredningene måtte de ikke hadde noe 3

5 hjemmelsgrunnlag. Også saksbehandlingsfeil, usaklig forskjellsbehandling og utilbørlig press mot eierne ble anført som grunnlag for ugyldighet. Advokaten fremholdt at fredning presiseringsdokumentene eiendommer etter bygningsfredningsloven konsekvent omtalte kun gjaldt bygninger, alt fast inventar som fredet. For enkelte var det tatt med løst inventar samt ovner og annet inventar anskaffet etter fredningstidspunktet. Videre viste advokaten til at presiseringsdokumentene, gjort endringer i malen, generelt fastslo at lagrede bygningsdeler hadde ikke forholdt slik den fremkom at kun det faste inventaret ble presentert seg til Høyesteretts i Rt s. 850,HR A tolkning eller oppfattet fredningen. bygningsfredningsloven der det ble slått fast skade om det blir flyttet, som frivillig. Blant annet ble det anført at klagerne ikke hadde idet i brev 27. juni 2013og Klima- og Miljødepartementet Miljøverndepartementet er Advokat Mørkved bestred at fredningsgjennomgangen hatt mulighet til å korrigere vesentlige feil og mangler underveis, i brev 11. juni 2014 til Foreningen etterkomme frem til det ble var omfattet (Koppangdommen), som påfører bygningen nevneverdig fredet etter bygningsfredningsloven. statsråden mens ved Fredet ga uttrykk for at alternativet til å eiernes ønsker var en ny fredning. Etter en gjennomgang klagen og saksdokumentene ble det herfra besluttet å undersøke deler saken nærmere. ble i brev 14. april 2016 spurt om utarbeidelsen presiseringsdokumentene innebar at det var eller burde ha vært truffet rettssikkerhetsgarantier negativt, som det gir etter forvaltningsloven. ble det bedt om en redegjørelse med de ble besvart for hvilket eller hvilke vilkår i forvaltningsloven første ledd bokst b, jf. bokst a bedt om å kommentere enkeltvedtak Såfremt spørsmålet ikke anså oppfylt. klagernes anførsler om at den opprinnelige fredningen 2 ble særlig var forsøkt utvidet. Videre ble det vist til de to nevnte brevene fra departementet som syntes å legge til grunn at enighet mellom eierne fredete bygninger og var gjørende for om det var nødvendig å treffe nytt fredningsvedtak. for hvorfor og hvordan slik enighet eventuelt I brev 2. juni 2016 besvarte «enkeltvedtak ble bedt om å gjøre nærmere rede var relevant. spørsmålet om enkeltvedtak har lagt til grunn at presiseringsdokumentene etter forvaltningsloven, og at bestemmelsene IV, V og VI dermed ikke kommer til anvendelse miljødepartementet innebærer og, innholdet for hvordan de fredete ikke er å anse som i forvaltningsloven i fredningene, kap. Både Klima - og mener at presiseringsdokumentene noen gjørelse ut over eksisterende om, og klargjøring slik: ikke vedtak, men kun gir en veiledning samt gir informasjon bygningene skal forvaltes innenfor og retningslinjer kulturminnelovens rammer.» Videre står det: «vedtaket 5ivilombudsmannen.no har i alle saker i fredningsgjennomgangen valgt en tolkning som eier har sluttet seg til, nettopp for å unngå en situasjon hvor eier 4

6 opplever at vedtaket utvides. Eiere som har nektet en fredningsgjennomgang måtte leve med en fortsatt seg til på eget ansvar fredningsgjennomgang, uklar rettssituasjon vil som de og senere eiere må forholde s målsetting er at eiere som til nå har nektet en senere skal kunne få foretatt en slik klargjøring hvis de Ønsker dette» Om forståelsen begrepet fast inventar skrev : «begrepet og Foreningen 'fast inventar'. Vår forståelse tar utgangspunkt første Iedd annet punktum, fredningshjemmelen Fredet har en noe ulik forståelse som representerer 1. i i kulturminneloven en videreføring i bygningsfredningsloven innholdet 15 den tidligere Hva som nærmere skal regnes som fast inventar etter loven framgår den nevnte dommen fra Høyesterett [Koppangdommen], forholder seg til som fredningsgjennomgangens Løst inventar bygningsfredningsloven. presiseringsdokumenter inngår ikke i fredningsvedtak etter Det gjør heller ikke fast inventar anskaffet og inkorporert etter fredningstidspunktet.» fredning fremholdt videre at det ikke på noe tidspunkt etter kulturminneloven deltakelse i fredningsgjennomgangen hadde eiernes rettssikkerhet hadde vært aktuelt å foreta ny alle bygninger fredet etter bygningsfredningsloven, hadde vært frivillig. blitt godt ivaretatt Etter s og at vurdering gjennom prosessen, «med eiers deltakelse underveis samt eiers anledning til å trekke seg fra prosjektet». Om betydningen enighet uttalte : «For særlig å imøtekomme eiere som reiser tvil om fredningens opp til at det l<a_nigangsettes en ny fredningsprosess innholdet. Det er da særlig sett hen til at kontakten vært sparsom i tidsrommet fra fredningen nødvendig å fatte vedtak om tilleggsfredning Det er imidlertid gjelder uhengig syn at det skal særlig skal starte opp nye der eier er uenig i forhold til eldre fredninger. iverksatt, vil prosessreglene Dersom omfang og innhold, vil det være s hensyn til før kulturminneforvaltningen fredningssaker kan ha etter kulturminneloven. etter bygningsfredningsloven presiseringsdokumentene. tungtveiende hva gjelder det omtvistede mellom eier og forvaltning og fram til i dag, jf. ovenfor. ønsker å utvide fredningsvedtakets Fredningsvedtakene innhold, er det lagt etter kulturminnelov Skulle en slik prosess bli og forvaltningslov selvsagt bli fulgt.» Advokat Brynjar Mørkved kom med merknader til svaret i brev 16. september anførte blant annet at det ikke kunne være tvil om at fredningsgjennomgangen utøvelsen offentlig frivillighet myndighet, selv om blant annet s og enighet trakk i retning at Han var Iedd i vektlegging hadde ment å opptre som privat part. Videre skrev han: «For de eiendommer hvor P-dokumentene mer enn i selve fredningen sivilombudsmannenno viker i den forstand at det er medtatt dvs gått ut over den grensen Høyesterett trakk oppi 5

7 Koppang-dommen, være at disse P-dokumentene eller informasjon/-veiledning bestemmendefor rettigheter [er] enkeltvedtak i forvaltningslovens Advokat Mørkved fredninger konkluderte [og] eller piíkter`... [E]nhver ikke begrenser var/er 'konkret utvidelse ift opprinnelig fredning forstand.» med at «formålet etter bfl. til å omfatte Ombudsmannens 1. må konklusjonen seg til fortolkning med fredningsgjennomgangen var å utvide fast inventar». syn på saken Innledning Redegjørelsen fra er grundig og gir svar på flere de spørsmålene voldt tvil i saken. Således har gjørende for fredningens eller inkorporert som har presisert at det er fredningstidspunktet som er omfang, og at verken løst inventar eller fast inventar anskaffet etter fredningstidspunktet inngår. Dette har vært et viktig spørsmål for klagerne. Om lagrede bygningsdeler har presisert at fredningen kun omfatter originale/eldre bygningsdeler fra før fredningstidspunktet som er tatt ut/skiftet etter at bygningen ble fredet. Også dette spørsmålet har i redegjørelsen synes det å være enighet om. hit presisert at det har vært lagt vesentlig vekt på å oppnå enighet med eierne de fredete bygningene. En slik fremgangsmåte er det i seg selv ikke noe å si på, og en god dialog med eierne kan være en forutsetning for å oppnå et godt bygningsvern. I en slik prosess er det imidlertid forberedelser til det, og hva som er veiledning legges opp. Dette spørsmålet 2. Spørsmålet viktig å skille mellom hva som er vedtak eller eller frivillig enighet om hvordan vernet skal blir nærmere kommentert om presiseringsdokumentene under pkt. 3 og 4 nedenfor. er enkeltvedtak 2.1 Innledning Den rettslige vurderingen saksforberedelsen presiseringsdokumentene konsekvens». presiseringsdokumentene for ombudsmannen. må anses som nulliteter, Ut fra de redegjørelsene og har vært et sentralt spørsmål under Advokat Mørkved har prinsipalt anført at og at de uansett er «uten rettslig som er gitt, synes det å være klart at både klagerne legger til grunn at dokumentene ikke kan anses som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Enkeltvedtaksbegrepet er definert i forvaltningsloven Hvorvidt presiseringsdokumentene denne definisjonen. er enkeltvedtak 2 første ledd bokst b, jf. bokst a. eller ikke, må bedømmes Det er derfor nødvendig å gå inn på spørsmålet, i forhold til uhengig partenes standpunkt. Strengt tatt kan spørsmålet presiseringsdokument. ikke besvares generelt, Fremstillingen i det følgende er begrenset til spørsmål som synes å være felles for alle eller mange dokumentene, sivilombudsmannenno men må vurderes for hvert enkelt og som har vært reist i saken. 6

8 2.2 Nærmere om forvaltningslovens Et enkeltvedtak er ifølge definisjonen under utøving offentlig rettigheter definisjon i forvaltningsloven myndighet 2 en «gjørelse som treffes og som generelt eller konkret er bestemmende eller plikter» til en eller flere bestemte for personer. Kret om at det må foreligge en gjørelse, innebærer en grensning mot meningsutsagn som ikke innebærer noen gjørelse, men som innebærer råd, veiledning, uttalelser, innstillinger og forslag, jf. Grer, Alminnelig forvaltningsrett (4. utg. 2015)s Det heter samme sted på s. 365: «Noen vil si at f.eks. en uttalelse faller utenfor vedtaksbegrepet bestemmer noe om rettigheter fordi den ikke og plikter, mens andre vil si den faller utenfor fordi det ikke er noen gjørelse et spørsmål; det er bare en uttalelse. under det ene eller andre, er for så vidt likegyldig vilkårene i sammenheng; fastlegger I Norsk rettigheter Lovkommentar 14. mars 2014, det må foreligge en gjørelse et spørsmål som og plikter. Dette innebærer til forvaltningsloven heter at det må foreligge en normering» 2, note 23, ved Jan Fridthjof ikke være enkeltvedtak. eller informasjon kan imidlertid Det som fremtrer etter forholdene I så fall kan det være enkeltvedtak Også uttalelser Dersom forvaltningen presiseringsdokumentene reelt status og de realiteter som meningsytringer, må sies å utvide, eller rene stadfestelser. presiseringsdokumentene i realiteten det gir uttrykk for - kan derfor etter dersom de faller inn under lovens definisjon. eventuelt vil de kunne gå inn under lovens definisjon, som meningsytringer eller del et slikt. bruker.» eller brev som i det ytre fremstår måtte anses som enkeltvedtak fredningsvedtak, som en ren etter 2 første Iedd bokst b, jf. bokst a. vil her være utsagnets formelle ikke de ord og betegnelser forholdene sist revidert måtte anses som rettslig bindende tilsagn eller endelig gjørelse et saksforhold Avgjørende Bernt, det: «En uttalelse vil normalt meningsytring Om man vil ta det Poenget er at vi må se de to innskrenke, eksisterende selv om de i formen fremstår Advokat Mørkved har subsidiært innebærer hevdet at en slik utvidelse, og at de derfor er enkeltvedtak. 2.3 Fredningslovgivningen Fredninger bygningar». fredning og Koppangdommen etter bygningsfredningsloven Kulturminneloven ved enkeltvedtak andre punktum forarbeidene har i 15 første ledd første punktum følger at «[f]redningsvedtaket en bestemmelse om omfatter fast inventar (skap, ovner m.v.)». I Ot.prp. nr. 7 ( ) s. 22, heter det: «Naglefast inventar og tilbehør sivilombudsmannenno eller luter «byggverk og anlegg eller deler dem». Av 15 første ledd til kulturminneloven, bygningen, 1 og 2 knytter seg til «bygningar vil vel som regel kunne betraktes og derved fredes også etter gjeldende som del lov. For klargjøringens skyld er det 7

9 foreslått en bestemmelse om at slikt tilbehør automatisk er fredet sammen med bygningen» 15 første Iedd tredje punktum Etter kulturminneloven kan også større løst inventar når særlige grunner tilsier det. Det fremgår nevnte forarbeider sammenlignet med fredningsadgangen etter tidligere medtas s. 31 at dette var nytt lov. Koppangdommen er sentral ved vurderingen omfanget og innholdet i fredningsvedtak etter bygningsfredningsloven. Saken gjaldt om inventaret i en fredet bygning var omfattet et fredningsvedtak uttalte med tilslutning bestemmer fra de øvrige dommere at vedtak om fredning videreføring 1 og 2. Førstvoterende fattet med hjemmel i bygningsfredningsloven rettstilstanden at kulturminneloven bygning omfatter under 15 første ledd, som «fast inventar», bygningsfredningsloven, må anses som en jf. Ot.prp. nr. 7 ( ) s. 22. Videre uttalte han at «[u]ttrykket 'fast` inventar er flertydig», men måtte anses å sikte til «gjenstander som på en eller annen måte er fysisk festet til bygningen for øvrig». Det var ifølge førstvoterende «grunn til å legge særlig vekt på graden sammenføyning, om fjerning medfører skade på bygningen for øvrig, eller på annen måte representerer et spille økonomiske eller kulturhistoriske den fredede bygningen, må Videre het det: «Spørsmålet om noe er en del vurderes i forhold til den enkelte gjenstand» kom til at de delene inventaret gjorde nevneverdig verdier». som ikke var fastmontert, skade, ikke var omfattet Høyesterett og som kunne flyttes uten at det fredningsvedtaket, men at øvrig inventar var fredet. 2.4 Presiseringsdokumentene -ikke at fredningsgjennomgangens forholder har fremholdt seg til Koppangdommen, Så vidt ombudsmannen gjennomgått, enkeltvedtak og at forståelsen kan se, er ordlyden presiseringsdokumenter i denne dommen ide dokumentene skal legges til grunn. ombudsmannen har ikke til hinder for en slik forståelse. Når det således vises til «fast inventar» i presiseringsdokumentene, innebærer det i seg selv neppe en utvidelse fredningsvedtakene etter bygningsfredningsloven, forutsatt at innholdet tolkes i samsvar med Koppangdommen. Dersom ønsker å utvide fredningsgrunnlaget ut over det en slik rettsforståelse fører til, er det nødvendig å fatte nye fredningsvedtak. Med en slik generell forståelse presiseringsdokumentene eller endrer fredningsvedtakene - det vil si at de verken utvider etter bygningsfredningsloven, slik endring - kan de vanskelig sies å være bestemmende og heller ikke tar sikte på en for eiernes rettigheter eller plikter. Også eiernes adgang til å trekke seg fra fredningsgjennomgangen tilsier at dette vilkåret i loven ikke er oppfylt. Det vil si at presiseringsdokumentene ikke er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 2.5 Forhold som har skapt tvil Et forhold gir inntrykk som synes å ha skapt tvil i saken, er at presiseringsdokumentene å være temmelig sivilombudsmannenno generelle og standardiserte i beskrivelsen gjennomgående hva fredningen

10 omfatter, og at de er holdt på et forholdsvis dokumentene ha inneholdt lt presisjonsnivå. som er sendt inn til ombudsmannens en klarere beskrivelse de enkelte objekter, beskrivelse hva som omfattes Klagerne har trukket før eller etter eller i det minste en generell medregner ovner og andre ildsteder uten at det er tatt hensyn til om dette inventaret fredningstidspunktet. Det samme er fremholdt i ettertid, eller lagrede bygningsdeler og heller ikke endringer umiddelbart gir inntrykk fast inventar som er gjort etter fredningstidspunktet som aldri har vært en del den fredete selvsagt uheldig at ordlyden bygningen, at fredningen at det ikke trekkes en klar grense mot gjenstander er det har et større omfang enn det er rettslig grunnlag for. Det samme gjelder når fredet inventar generelt og bygningsdeler, stammer fra. Selv om er ment å skulle leses slik at de ikke omfatter anskaffet og inkorporert har vært anskaffet for endringer i tillegg til at det ikke er tatt hensyn til hvor lagrede bygningsdeler presiseringsdokumentene kunne med fordel etter loven og Koppangdommen. frem at presiseringsdokumentene til det faste inventaret, I alle fall gjelder dette de kontor. Dokumentene blir beskrevet så som ifølge Koppangdommen anses som løse, og følgelig ikke omfattet fredningen. En del hensikten med fredningsgjennomgangen faller dermed bort, idet den nærmere grensedragningen fredningen blir overlatt til etterfølgende presiseringsdokumenter dokumentene prosesser istedenfor skal for å bli klart. Hvorvidt enkelte også nevner bestemt inventar som må anses som løst, gir de ombudsmannen har fått innsendt, ikke grunnlag for å trekke noen slutning om. En årsak til misforståelser mellom gjenstander kan også være at presiseringsdokumentene som rettslig sett er fredet, og gjenstander blitt enige om utover fredningsvedtaket. saker i fredningsgjennomgangen» til, nettopp ikke klart skiller som myndighetene og eier er har i svaret hit anført at han «i alle har «valgt en tolkning vedtaket for å unngå en situasjon hvor eier opplever at vedtaket som eier har sluttet seg utvides». Klagen hit viser at en del eiere ikke har opplevd det slik. Også enkelte uttalelser misforståelser. redegjørelse i forbindelse med fredningsgjennomgangen Under saksforberedelsen fra kulturminnesammenheng. Nord-Gudbrandsdalen forståelsen sentrale er om inventaret holdning og grundigere interiøret vurdering Forvaltningspraksisen at inventaret Selv om uttalelsen begrepet 'fast inventar' har i denne forståelsen hørte til i de fredete i Koppangsaken sammenføying et helt sentralt moment sivilornbudsmannermno det som hørte til Det innredningsmønsteret for har vi også en l[a]ngt mer restriktiv om særlig mindre inventarstykker viser at kulturminnemyndighetene inngår i alltid har ansett bygningene og at det var fredet.» gir uttrykk for at praksis er blitt strammet bygningene», omfatter ikke vært gjørende. inn etter Koppangdommen, det ikke lett å se hvilken linje som er fulgt. Etter Koppangdommen fredete hus i blant annet følgende: inngår i det faste, tradisjonelle Etter dommen i ble gitt under et møte med eiere fredete 16. januar 2013, og inneholdt Innfestingsmetoden bygningstypen kan ha bidratt til å skape er det blant annet lagt frem en som gjaldt begrepet «fast inventar» Redegjørelsen «Den kulturhistoriske ibygningen. for ombudsmannen i vurderingen. er er graden Spørsmålet om hva som «hører til i de vil naturlig nok være et sentralt vurderingstema i en fredningssak etter 9

11 dagens kulturminnelov, men denne loven gir en adgang til å frede løsøre som den gamle loven ikke ga. I saken her er det bestemmelsene legges til grunn ved bedømmelsen har også i redegjørelsen Bestemmelsens tidligere 3. to første punktum rettstilstanden. fredningen, som gjaldt på fredningstidspunktet som skal hva som går inn under fredningsvedtakene. til ombudsmannen vist til kulturminneloven 15. må i det alt vesentlige anses som en videreføring Det er likevel viktig å holde fast ved at hva som omfattes den strengt tatt skal vurderes etter den gamle bygningsfredningsloven. Betydningen enighet mellom og eier Enkelte uttalelser fra kan gi inntrykk at enighet er gjørende ved fastleggelsen fredningens omfang og at en fredning kan utvides ved enighet. Det vises her til en kronikk i Aftenposten 20. juni 2014 med tittelen «Enighet med eier» riksantikvar Jørn Holme hvor det blant annet står: «l noen tilfeller ønsker vi å ta med fastmonterte skap og benker laget som en del husets faste inventar, dersom eier er enig i dette.» Også Klima- og miljødepartementet rettsoppfatningen synes å gi uttrykk for noe den samme i brevene til Foreningen Fredet 27. juni 2013 og 11. juni 2014 når det står at det ved uenighet er nødvendig å fatte nye fredningsvedtak. Ombudsmannen vil for egen del tilføye at enighet ikke uten videre kan utvide eller tre i stedet for eksisterende fredningsvedtak. Enighet vil i tvilstilfeller kunne være et tolkningsmoment ved fastleggelsen hvor langt et fredningsvedtak rekker. Myndighetene kan likevel ikke trekke inn under vedtaket gjenstander frede, eller som klart faller utenfor vedtakets hvilken utstrekning myndighetene som loven ikke gir hjemmel for å ordlyd, selv om eieren skulle være «enig». I kan inngå bindende taler om bevaring bygninger og innbo, gir saken her ikke grunn til å gå inn på. En slik bevaring vil imidlertid fredning De refererte uttalelsene myndighetene hjemmelen kan også være uheldige ved at de kan oppfattes i tilfelle uenighet har hjemmel til å treffe fredningsvedtak, med mindre enighet oppnås. adgangen til å starte en ny fredningssak klarhet i et omtvistet forhold, kulturminneforvaltningen eldre fredninger». 4. ikke være i lovens forstand. og vil benytte har i redegjørelsen kun er en mulighet hit presisert at som kan benyttes for å skape og at «det skal særlig tungtveiende skal starte opp nye fredningssaker hensyn til før der eier er uenig i forhold til Dette er en viktig presisering. Kulturminnemyndighetens Et hovedpunktene prosjektet, slik at kommunikasjon med eier i klagen hit er at eierne ble gitt inntrykk at de var pliktige til å bistå i og at et brev fra statsråden 20. februar 2014 til Foreningen Fredet om at eierne kunne velge å trekke seg fra fredningsgjennomgangen, ikke ble kommunisert ut til alle eierne. Hvordan bygningseierne har oppfattet den informasjonen som er gitt, er et faktisk spørsmål som det ikke er grunnlag for å svare på ut fra de saksdokumentene sivllornbudsmannenho og de skriftlige 1

12 redegjørelsene som foreligger. informasjonen eierne har fått muntlig på møter og under befaring eiendommene. saksdokumentene kan heller ikke uttale seg om den er det likevel ikke grunn til å tvile på at myndighetene holde eierne informert Et problem Ombudsmannen og å inkludere la stor vekt på å dem i prosessen. kan synes å være at den informasjonen entydig, og at dette ga grobunn for misforståelser og de signalene som ble gitt, ikke var og uenighet. Således er det ut fra flere brevene som skal være sendt eierne, vanskelig å lese at deltakelse i prosjektet frivillig. Som eksempel kan trekkes frem brev 7. desember 2010 om oppstart fredningsgjennomgangen det «skal utarbeides (kursivering foretatt betydningen i Akershus. Frivillighet et dokument Ut fra er der ikke understreket, skulle være men tvert imot at som presiserer det gamle fredningsvedtaket» her). Som det fremgår fremstillingen enighet og begrepet «fast inventar», ovenfor, blant annet om var heller ikke informasjonen fra sentralt hold entydig og korrekt på alle punkter. Miljøvernministeren opplyste i brev 20. februar og 19. mai 2014 til Foreningen kulturminnemyndigheten erkjente at det var forhold fredningsgjennomgangen som kunne vært håndtert ble gjort vesentlige endringer presiseringsdokumentet. betraktning at det ble overlatt endringer underveis i prosjektet. at prosjektet å foreta den praktiske ble det nødvendig å foreta flere justeringer Endringene, blant annet når det gjaldt tinglysing kan i seg selv ikke kritiseres. lydhør overfor kritikk og viser evne til å rette feil og mangler. I sum bidrar korreksjonene likevel til å styrke inntrykket 5. Det er alltid positivt dersom forvaltningen at de rettslige sidene ved fredningsgjennomgangen og kommunisert og dokumentene, vært bedre utredet med Dette gjelder ikke minst tatti til regionalforvaltningen Som påpekt statsråden, i sitter med et inntrykk fordel kunne hatt en fastere styring alt fra startfasen. gjennomføringen. bedre, og at det underveis i prosessen som blant annet førte til korrigeringer Også ombudsmannen Fredet at knyttet til gjennomføringen er kunne ha i forkant. Oppsummering s utarbeidelse alle vedtaksfredninger som enkeltvedtak presiseringsdokumenter etter den tidligere etter forvaltningsloven uheldig at dokumentene inneholder i fredningene fredningstidspunktet fredninger, som er upresise, men de kan for eiernes rettigheter eller plikter. Omfanget og må vurderes konkret med utgangspunkt og tolkes i lys Høyesteretts Enighet mellom uttalelser i situasjonen og eier vil være et tolkningsmoment Hensikten med fredningsgjennomgangen ikke har oppfattet sivilombudsmannerrno ved forståelsen eldre fredningsvedtak. var å bringe klarhet, og å danne et bedre grunnlag de fredete eiendommene. fredningsgjennomgangen fredningsgjennomgangen, på i Koppangdommen. men kan ikke utvide eller tre i stedet for eksisterende for den videre forvaltningen med gjennomgangen 1920, kan ikke anses 2 første ledd bokst b, jf. bokst a. Det er uttrykk og beskrivelser uansett ikke anses som bestemmende innholdet i forbindelse bygningsfredningsloven Saken her viser at mange eiere som klargjørende, og der eier har trukket seg fra har det i alle fall ikke blitt noen klargjøring. n

13 Det må være opp til å bestemme hvordan saken videre skal følges opp, herunder om det er behov for ytterligere initiativ overfor eierne. Innholdet i denne uttalelsen bes gjort kjent i fylkeskommunene og kommunisert til eierne på en formålstjenlig måte. Gjennomgangen saken er med dette sluttet fra ombudsmannens side, men det er ønskelig å bli informert om hva videre foretar seg. Oslo, 17. januar 2017 Aage Thor Falkanger sivilombudsmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke hándskrevet underskrift. sivilombudsmannen.no 12