Klage til Sivilombudsmannen - fredningsgjennomgangen

Transkript

1 1/7 Foreningen Fredet 30. oktober 2015 v/ styreleder Christian Oppegaard Børterveien 56, 1912 Enebakk Advokat Brynjar Mørkved Akersgt Oslo Klage til Sivilombudsmannen - fredningsgjennomgangen Vi ber med dette om at du sender klage til Sivilombudsmannen, jf avtale. Her er vår redegjørelse for saken. Redegjørelsen bes vedlagt klagen til Sivilombudsmannen. Fredet er en landsdekkende interesseforening for eiere av privat eiendom som er fredet etter kulturminneloven, fornminneloven og bygningsfredningsloven. Foreningen ble etablert i mai Vår medlemsmasse består av ca 300 eiendommer med mer enn 700 fredete hus. Antikvariske myndigheter har siden sommeren 2006 gjennomført et stort prosjekt de kaller "Fredningsgjennomgangen". Prosjektet ble gjennomført fylkesvis og omfatter alle hus som ble fredet før 1979 med hjemmel i bygningsfredningsloven. Totalt er ca 925 eiendommer med omtrent 1800 hus fredet etter denne loven. Senere fredninger er foretatt etter kulturminneloven av Disse er ikke berørt av fredningsgjennomgangen. For hver enkelt eiendom har myndighetene utarbeidet og tinglyst dokumenter som beskriver fredningens omfang. I tillegg er det opprettet en bildedatabase med fullstendig fotodokumentasjon av samtlige bygg utvendig og innvendig. Prosjektet har vært meget kontroversielt og pådratt seg minst 2 klager til Sivilombudsmannen /375 og 2014/1751. I begge tilfeller ble klagene avvist da prosjektet ikke var avsluttet. I januar i år sendte Riksantikvaren ut en pressemelding om at prosjektet var avsluttet 1. Vi håper derfor at Sivilombudsmannen nå kan vurdere denne klagen. Det er flere forhold ved sluttresultatet som vi ikke kan akseptere. De fleste sakene fordeler seg på 2 forskjellige hovedtema: a) Uhjemlet utvidelse av fredningen. b) Manglende samtykke til bilder fra det private rom. I tillegg er det flere tilfeller av usaklig forskjellsbehandling, samt enkelte sider ved prosessen, som vi heller ikke kan akseptere. I det følgende vil hver av disse problemstillingene bli nærmere omtalt og underbygget med bakgrunn i korrespondanse fra enkelte av våre medlemmer. Fredningsgjennomgangen har vært styrt fra sentralt hold. Prosessene er skjematisk gjennomført i hele landet, og presiseringsdokumentene er basert på maler. De feil og problemer som fremkommer hos én eier, gjelder derfor for flere/mange eller alle eiere som er berørt av fredningsgjennomgangen. Vi ber om at vår klage ses i sammenheng med Klagen fra vårt medlem Jo Sellæg.

2 2/7 Uhjemlet utvidelse av fredningen I utgangspunktet skulle dette prosjektet bare presisere fredningens omfang der dette var uklart 2. Antikvariske myndigheter har imidlertid valgt å presisere fredningens omfang på samtlige eiendommer, uavhengig om der var/er uklarhet om fredningens omfang eller ikke. Oppdraget var å presisere hva som opprinnelig ble fredet. Ingen av de berørte eiene fikk klagerett, siden Riksantikvaren hevder at dette ikke er enkeltvedtak 3. Derfor kan en hverken utvide eller redusere omfanget av fredningen i slike prosesser 4. Videre er det slik at om Riksantikvaren og eier skulle være uenige om hva som er omfattet av fredningen, så er det faktisk kun domstolene som har myndighet til å avgjøre det. Vi mener at antikvariske myndigheter har feiltolket sin rolle og myndighet i denne sammenheng, og opererer som om dette ikke var lovregulert. De første utkast til presiseringsdokumenter ble sendt ut senhøsten 2010, og tinglyst kort tid senere. Dette var flere måneder etter Høyesteretts domsavsigelse i Koppangsaken. Dommen slo fast at kun det faste inventaret som påfører bygningen nevneverdig skade om det blir flyttet, er fredet etter bygningsfredningsloven 5. På tross av dette fremstiller samtlige presiseringsdokument alt fast inventar som fredet. Den samme feilen gjentas også i alle fredningsdiplomene 6 og følgeskrivene. 10. oktober 2012 leverte Foreningen Fredet et juridisk notat til Riksantikvaren hvor vi påpeker dette, samt at vi hevdet at det ikke er hjemmel til å tinglyse denne type dokumenter. På tross av dette velger Riksantikvaren å sende mer enn 100 slike presiseringsdokumenter til tinglysing i desember s.å. Vi skrev til Kartverket også, men de tinglyste alle presiseringsdokumentene likevel. Det ble da så stor uro blant eierne at juridisk avdeling fra Riksantikvaren måtte komme til Otta 16. januar 2013 for å orientere om jussen omkring inventar. I dette møtet hevdet direktoratet at også løst inventar kan inngå i de gamle fredningene. Vedlagt følger manuset til det foredraget som Langvasslien fra Riksantikvaren holdt 7. Manuskriptet viser at direktoratet ikke forholder seg til Høyesterett sin tolking av bygningsfredningsloven, men legger kulturminnelovens forståelse til grunn i forbindelse med fredningsgjennomgangen. Noen presiseringsdokument lister opp enkelte løse møbler som fredet. Eks. framskap hos Lindvig januar 2013 var Fredet i møte med Riksantikvar Holme. Vi stilte med styreleder, nestleder og advokat. Da vi påpekte at direktoratet måtte forholde seg til Høyesterett sin dom i Koppangsaken, uttalte Holme at han ikke likte Høyesterett sin dom. I februar 2013 hadde vår tidligere styreleder Knut Aall en telefonsamtale med Eirik Trygve Bøe i Miljøverndepartementet. Bøe uttalte da at de gamle fredningsvedtakene var alt for enkle og upresise. Han sa at departementet hadde konkludert med at disse bygningene måtte fredes på nytt, men at det ville bli alt for omfattende med en fullstendig fredningsprosedyre med klagerett for så mange anlegg. I følge Bøe hadde de antikvariske myndigheter derfor valgt denne forenklede metoden som fredningsgjennomgangen innebar. Dette stemmer godt overens med Fredet sin oppfatning av saken. Det er sannsynlig at noen presiseringsdokumenter har tatt med fler bygninger enn det som opprinnelig ble fredet. Mange fredete bygg står i gårdstun sammen med andre eldre bygninger. Hverken eiere eller fylkeskommunens representanter synes å ha vært oppmerksomme på 100 årsgrensen i bygningsfredningsloven. I 1 står det ".., må det berre takast med bygningar eller lutar av bygningar, som er yver 100 år og hev serleg kunstverd eller historisk verd."

3 3/7 Bygningsfredningsloven åpnet for at "Bygningar under 100 år kann takast med i serlege tilfelle; likeins bygningar, som hev mykje å segja for lokalsoga." Hovedbygningen på Ulefoss jernverk ble reist i Bygget har meget store kulturhistoriske verdier og en helt sentral posisjon i lokalhistorien. Likevel ble ikke bygget fredet før Dette viser hvor høyt terskelen lå for å inkludere bygg under 100 år. Chrystiegaarden i Moss ble fredet i I utkast til presiseringsdokumenter var også to sidebygninger medtatt. Eieren Cathrine Mollat protesterte på dette i brev av 13. oktober og viste at disse var bygget etter Riksantikvaren aksepterte da at disse yngre bygg ikke var fredet. Det vedlagte bildet 10 fra Sulheim i Lom er fra en bygning som ble reist i Fredningen for Sulheim ble vedtatt i Da var "Aurbua" kun 54 år gammel. Bygget var ikke særskilt nevnt i fredningsvedtaket, så dette kan innebære en mulig utvidelse av fredningen. På Agatunet ble medtatt mange flere bygninger enn det eiere og myndigheter tidligere mente at var blitt fredet. Noen av disse "nye" bygningene var klart yngre enn 100 år på det tidspunktet da noen bygg der ble fredet. Fredet ser ingen mulighet til å undersøke denne problemstilling nærmere, men ovenforstående eksempler kombinert med omfanget av fredningsgjennomgangen mer enn 1800 bygg fordelt på ca 925 eiendommer samt ulike feil og mangler ellers i prosjektet, sannsynliggjør vår antagelse om at noen presiseringsdokumenter har tatt med fler bygninger enn det som opprinnelig ble fredet. Presiseringsdokumentene følger en mal med utforming og oppbygging tilsvarende moderne fredningsvedtak. I løpet av prosjektet har direktoratet justert malene for presiseringsdokumentene noen ganger. Frem til september 2012 ble det tinglyst presiseringsdokumenter som generelt slo fast at lagrede bygningsdeler inngår i fredningen. Dette er en åpenbar utvidelse av fredningen og en fullstendig ubrukelig evigvarende heftelse på eiendommen. En må vite at mange av disse eiendommene er store og inkluderer flere bygninger som ikke er fredet. Senere presiseringsdokumenter har derimot konkretisert eventuelle viktige lagrede bygningsdeler som muligens var en del av huset på fredningstidspunktet, hvilket gir eier en mulighet til å vurdere. Våren 2013 kom en tredje versjon av presiseringsdokumentene. Denne er vesentlig kortere, og mindre rigid i forhold til bevaring av bygningens overflater osv. En annen stor forskjell var at nå kunne eierne selv velge om de ønsket tinglysing av presiseringsdokumentene eller ikke. Som følge av endrede maler har vi nå forskjellige fredningsbestemmelser mellom mange fylker. Rekkefølgen på ferdigstillelsen av fylkene avgjorde hvilke bestemmelser som skulle gjelde hvor. Selv eiendommer som ble fredet i samme vedtak i 1923, står nå med forskjellige fredningsbestemmelser som følge av at de ligger i forskjellige fylker. Vi i Fredet hadde forstått at direktoratet ville rette opp disse forskjellene i forbindelse med en avsluttende kvalitetssikring, slik at alle eiendommene ville få like fredningsbestemmelser. Det ble ikke gjort. En fjerde variant er de eiendommer med bygg som er fredet før 1979 hvor det ikke er utarbeidet presiseringsdokumenter. Videre er det slik at mange eiere har trukket seg fra fredningsgjennomgangen da de ble kjent med den muligheten. Prosjektet har derfor medført at disse gamle fredningene nå har 10 tilfeldige forskjellige kombinasjoner av fredningsbestemmelser og status.

4 4/7 I februar 2014 beslutter statsråden at eiere skal kunne trekke seg fra fredningsgjennomgangen, men den informasjonen ble ikke gitt/sendt videre til de berørte eierne. Foreningen Fredet forsøkte da å spre denne informasjonen til flest mulig berørte eiere, men vi har ikke adresse til alle, og myndighetene ville heller ikke hjelpe til med dette. Derfor har ikke eierne fått like muligheter til å kunne ivareta sine interesser. Problemene er heller ikke løst for de som har trukket seg. De hadde forventet å bli likestilt med de få som ikke hadde deltatt i fredningsgjennomgangen. Dessverre oppnådde de knapt noen bedring av situasjonen ved å trekke seg fra fredningsgjennomgangen. I standardsvarbrev fra Riksantikvaren 24. november 2014 slås det fast at alt fast inventar, der dette finnes, er fredet 11. Det er åpenbart feil, og som eksempel ble bare halvparten av det fjernede faste inventaret i Koppangsaken definert som fredet. Videre informerer de om at presiseringsdokumentene ikke vil bli slettet. Disse lovstridige dokumentene vil altså bli lagret i respektive mapper hos både fylke og Riksantikvar og være grunnlag for konflikter for kommende generasjoner. Deres interesser er også utfordret av at veldig mange tilsvarende eiendommer har fått tinglyst presiseringsdokumenter som påstår at alt fast inventar (og ofte mye løst) er fredet i henhold til bygningsfredningsloven. Vi er redd at dette på sikt vil medføre at fremtidige eiere og saksbehandlere tror at alt fast inventar er fredet, samt at bygningsfredningsloven også kunne frede løst inventar. Vi aksepterer ikke utfallet av denne saken og ønsker at Sivilombudsmannen kan slå fast at de antikvariske myndigheter tolker bygningsfredningsloven feil. Det er stor fare for at fredningsgjennomgangen vil undergrave Høyesterett sin avgjørelse om bygningsfredningslovens rekkevidde overfor fast inventar, om ikke Sivilombudsmannen griper inn. Deretter må en få ryddet opp i alt rotet som fredningsgjennomgangen har skapt. Konsekvensene av denne uhjemlede utvidelsen av fredningen er betydelige for eierne. Den generelle bestemmelsen om at lagrede bygningsdeler er fredet, er fullstendig ubrukelig som en evigvarende heftelse på en eiendom. Ved å utvide fredningen til å omfatte alt fast inventar, blir eier vesentlig mer umyndiggjort innvendig i sin egen bolig 12. I tillegg er det annektering av privat innbo for store verdier. At presiseringsdokumentene i enkelte tilfeller også inkluderer løst inventar, viser med all tydelighet hvilke lovløse tilstander som har preget dette prosjektet. Mulige tiltak for å rette opp den uhjemlede utvidelsen av fredningen: Tinglysingen må slettes for alle presiseringsdokumenter, blant annet som følge av lovstridige formuleringer, utvidet fredning og usaklige forskjeller i fredningsbestemmelsene. Eiere må informeres om årsaken til at tinglysningen oppheves, samt at fredningsdiplomene også har tilsvarende feil formuleringer. Samme brev bør også informere om fredningens omfang og konsekvenser, som er like for hele landet, og i tråd med Høyesterett sin dom i Koppangsaken. Om de arkiverte dokumentene ikke kan slettes, bør de merkes med informasjon om at de har feil lovforståelse. Etter vår vurdering bør det ikke utarbeides nye presiseringsdokumenter for disse eiendommene, da det trolig bare vil rote til situasjonen igjen.

5 5/7 Manglende samtykke til fotografering/bilder En annen hovedutfordring i fredningsgjennomgangen har vært omfattende fotografering i det private rom uten samtykke. Alle rom er blitt systematisk og ukritisk gjennomfotografert, selv om en stor andel av disse husene er private boliger. Det er ofte mer enn hundre interiørbilder pr bygg. Bildene inkluderer også mye løst innbo, enda Koppang-dommen slår fast at det ikke kan fredes. Når disse bildene lagres med nettilgang blir helt private ting synliggjort for mange. Personvernet blir truet og risikoen for tyverier øker vesentlig. I juni 2006 ble fredningsgjennomgangen presentert for en del eiere i Lillesand. Prosjektleder sa da at de også ville gjennom-fotografere samtlige hus som var fredet før 1979, og gjøre bildene tilgjengelig på Askeladden (en nettportal som på det tidspunktet hadde brukere). Foreningen Fredet protesterte umiddelbart, og tok dette opp i møter med daværende riksantikvar Marstein uten gehør. Deretter henvendte vi oss til Datatilsynet, som skrev til Riksantikvaren høsten 2007 og påpekte at personvernloven måtte følges ved eventuell fotografering i det private rom 13. Det innebærer blant annet at det må innhentes samtykke fra eier. Et samtykke skal være informert, frivillig og uttrykkelig. På tross av dette ble fotograferingen gjennomført uten først å innhente slikt samtykke fra eierne 14. Av brevene til eier fremgikk det knapt at det skulle fotograferes, langt mindre at det var frivillig. Eierne fikk svært lite eller ingen informasjon om bildenes formål, omfang, bruk, lagring eller risiko. Om eier var skeptisk til fotografering, ble det påpekt at bildene var nødvendig for siden å kunne søke om støtte til restaurering. Det kravet har neppe hjemmel, men ble oppfattet som høyst reelt likevel. Vi er forundret over Riksantikvarens påstander om at alle eiere har gitt sitt muntlige samtykke til fotografering 15. Det er spesielt viktig at nettopp antikvariske myndigheter sikrer et informert, frivillig og uttrykkelig samtykke innen slik fotografering. Det er nemlig meget vanskelig for eier å nekte adgang for den saksbehandler og etat som siden skal avgjøre eventuell tilskudd til restaurering eller godkjenne ombygging av kjøkken og bad. Enkelte eiere har vært meget bekymret, og fått avtale med garantier fra Riksantikvaren mot andres innsyn i bildene. Siden har alle bildene blitt lagret på servere hos Kartverket på Hønefoss med nettilgang. Høsten 2012 avdekket foreningen Fredet at alle bildene var fritt tilgjengelig på internett, også de bildene som var garantert ekstra beskyttelse. Tilgangen til bildene via Askeladden ble stanset kort etter at vi varslet Riksantikvaren om dette. Nå benyttes andre nettportaler for å få tilgang til bildene via telenettet. Fredet kjenner ikke sikkerhetsnivå ved denne løsningen. I mars 2013 sender Riksantikvaren brev til mange eiere. Her erkjennes det at slike bilder fordrer samtykke fra eier, og at eier har rett til å kreve bilder slettet 16. Når eier bad om sletting av bilder, fikk de derimot brev om at det måtte avgjøres av departementet 17. På høsten 2013 henviser Riksantikvaren til arkivloven som begrunnelse for at bildene ikke kan slettes selv om eier ber om det. Datatilsynet skriver 12. desember 2013 at arkivloven gjelder for bilder som anvendes i saksbehandlingen 18. På tross av dette fortsetter Riksantikvaren i 2014 å påstå at arkivloven generelt hinder dem å slette bilder tatt i fredningsgjennomgangen 19. I desember 2013 skriver Datatilsynet at Riksantikvaren skal innhente aktivt samtykke til bildene i løpet av Først i juli 2014 sender Riksantikvaren skriv til alle berørte eiere. Der forsøker de å skaffe samtykke ved å oppfordre eiere til å signere på at de ønsker sikrere lagring av bildene uten nettilgang. Det kan se ut til at de bare fikk ca 115 samtykker tilbake 20. Det indikerer at Riksantikvaren fortsatt mangler aktivt samtykke til fotografering fra flertallet av eiendommene. Sivilombudsmannen

6 6/7 bør derfor nå få fremlagt skriftlig samtykke til fotografering fra alle 925 eiendommer. Der dette mangler, må nødvendigvis alle bildene fra det private rom slettes. Riksantikvarens masseutsendelse juli 2014 informerte ikke om at fotograferingen er frivillig og at en kan trekke seg i etterkant. Derfor informerte Fredet mange av de berørte eierne om dette. Eiere som skriftlig ba om at samtlige bilder skulle slettes, fikk til svar at eksteriørbildene ikke blir slettet. Vi i Fredet mener at antikvariske myndigheter ikke kan forlange å stå i privat hage og tun å fotografere uten eiers samtykke, da det ikke er fri ferdsel der. Derfor må bilder tatt derfra slettes når eier ber om det. Vi vet at vi i utgangspunktet ikke kan kreve sletting av bilder som er tatt fra offentlig vei, utmark, sjø osv. Andre eiere har derimot allerede fått aksept fra Riksantikvaren om at alle bildene slettes 21. Kravet om likebehandling medfører derfor at Riksantikvaren må slette alle bildene når eier ber om det. Avslutningsvis vil vi gjøre oppmerksom på at det foreligger "Copyright" til bildene. Vedlagte eksempel fra Riksantikvarens bildedatabase er tatt i forbindelse med fredningsgjennomgangen. Bildet er tatt 22. oktober 2007 og viser interiør i en privat bygning på Sulheim i Lom med mye løst innbo. Sammen med bildet følger det en god del informasjon. Blant annet: Fotograf: Mathisen, Kjell Marius Eier: Riksantikvaren Copyright: Kjell Marius Mathisen Fredet ser det som naturlig å nevne fotograf og eier, men stiller seg undrende til at det også foreligger copyright til disse interiørbildene fra våre boliger og hus. Det bør også nevnes at fotografen i dette tilfellet er saksbehandler innen kulturminnevern i Opland fylkeskommune. Vi oppfatter dette som helt galt når vi vet at en stor andel av bildene er tatt uten skikkelig samtykke, og i det alt vesentlige gjengir helt private ting. Eierne ble ikke informert om "Copyright" til bildene i forkant. Uakseptable sider ved prosessen Da husene er fredet for all fremtid, har Fredet hatt som mål å redusere konfliktnivået innen kulturminnevernet. Vi ønsket å være en konstruktiv og seriøs samtalemotpart til sentrale antikvariske myndigheter - informere direkte om hvor skoen trykker og fremme forslag til løsninger. 24. juni 2013 skrev vi til Miljøverndepartementet og spurte om de støtter formuleringene i presiseringsdokumentene som strider med Høyesterett sin dom om fast inventar. Departementet svarer 27. juni at eier kan kreve endringer i presiseringsdokumentet, men at Riksantikvaren må starte ordinær fredningsprosess om de er uenige i eiers krav. Vi oppfatter det som grovt at de truer med represalier når vi påpeker mulige lovbrudd. Det ble da helt tydelig for oss at vår strategi om samarbeid med antikvariske myndigheter hadde vært til skade for våre medlemmer og de interesser vi skulle ivareta. Statsråden benytter tilsvarende trusler i brev til oss av 11. juni Her skriver hun at dersom det mot formodning ikke oppnås enighet med eier, må Riksantikvaren eventuelt fatte et nytt fredningsvedtak etter de ordinære saksbehandlingsreglene. Sentrale antikvariske myndigheter truer med ny fredning fremfor at domstolene skal trekke grensen. Eierne blir da langt på vei rettsløse. De har tross alt ikke forbrutt seg mot loven, og de erkjenner jo fult ut at deres hus er fredet. Det er jo derfor de er medlemmer i Fredet.

7 7/7 19. mai 2014 skriver Fredet til ansvarlig statsråd og ber på vegne av våre medlemmer om forlengelse av svarfristen for fredningsgjennomgangen. I statsrådens svarbrev av 11. juni 2014 informeres det om at hver eier må be om dette selv, og underforstått at eierne ikke kan la seg representere ved sin egen interesseorganisasjon. Dette finner vi helt urimelig. Vi er også skuffet over myndighetenes nedsettende omtale av foreningen Fredet i masseutsendelser til alle eiere fra og med sommeren 2014 både 2. juli 24 og 24. november hvor de fremmer udokumenterte påstander som bidrar til å svekke tilliten til vår forening. Dette er en meget omfattende sak. Vi ser det som naturlig at vi blir innkalt til samtaler eller blir bedt om ytterligere redegjørelse for enkelte sider av saken, så bare ta kontakt. Med hilsen Christian Oppegaard styreleder Vedlagt følger en rekke dokumenter som er lagt i kronologisk rekkefølge. Notene i teksten henviser til følgende dokumenter: 1 Pressemelding fra Riksantikvaren 13. januar St.meld. nr. 16 ( ) "Leve med kulturminner" side Brev fra Riksantikvarens juridiske avdeling til eier i Molde 17. juni Leserinnlegg i Aftenposten juni Høyesterett sin dom i Koppangsaken (punkt 20) av 29. juni Fredningsdiplom av 15. desember Langvassliens foredrag på Otta 16. januar Brev fra Lindvig av 14. oktober 2015 med vedlegg. 9 Brev fra Mollatt til Riksantikvaren 13. oktober Interiørbilde i bildedatabasen fra Sulheim i Lom tatt 22. oktober Brev fra Riksantikvaren til alle som trakk seg fra fredningsgjennomgangen 24. november Artikkel i Fortidsvern august Brev fra Datatilsynet til Riksantikvaren 23. oktober Brev fra eier til Fredet 18. august RA brev til eiere i Oppland 8. november Brev fra Riksantikvaren til eiere i Aust-Agder 22. mars Brev fra Riksantikvar til Herlofson av 25. juni Brev fra Datatilsynet til Riksantikvaren 12. desember E-post fra Riksantikvaren til Forsberg 21. januar Brev fra RA til Sellæg 13. november Brev fra RA til Herlofson 4. juni Brev fra Miljøverndepartementet til Fredet 27. juni Brev fra Statsråd til Fredet 11. juni Masseutsendelse fra RA til ca 800 eiere 2. juli 2014.