Advokat Brynjar Mørkved

Transkript

1 Advokat Brynjar Mørkved Harald Skjerve-Nielssen (H) Håkon Skjerve-Nielssen Per Hetty Fritz Jonny Mo Svein Christian Valen Hilde E. Hoel Gøsta Thommessen Brynjar Mørkved Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo I KONTORFELLESSKAP Oslo, 20. november /1751 Klage fredningsgjennomgang av Riksantikvaren Deres ref: 2010/375 og Vår ref: Jeg representerer Foreningen Fredet. Viser til brev av d.å. fra Foreningen Fredet hvor det fremgår at saken har vært reist for Sivilombudsmannen (SOM) i to omganger, jf deres ref 2010/375 og 2014/1751. I begge saker skrev SOM at sakene ikke var sluttbehandlet i forvaltningen. Det fremgår av pressemelding av 13.1.d.å. fra Direktoratet for kulturminneforvaltning/- Riksantikvaren (DFK) at fredningsgjennomgangen for Oppland var avsluttet desember 2014 og «Med dette er prosjektet fredningsgjennomgangen avslutta.» dvs for alle fylker pga at Oppland var siste fylke. Det tilsier at klagen er rettidig. Foreningen Fredet (FF) representerer foreningens medlemmer, jf vedtektene 2 hvor det heter at «FREDET er landsdekkende, og har til formål å ivareta interessene til private eiere av eiendom som er fredet etter kulturminneloven, fornminneloven eller bygningsfredningsloven.» FF må derfor kunne anses å kunne representere sine medlemmer i saken. Arbeid med fredningsgjennomgangen har vært foreningens viktigste sak siden FF ble etablert i 2006 og herunder protest mot ulike sider ved gjennomgangen. Det vises også til klage på vegne av FF-medlem Jo Sellæg i dag. Klagene bes sett i sammenheng. Kort om fredningsgjennomgangen Adresse: Tlf. : +(47) Advokat Brynjar Mørkved Akersgaten 45, 6.etg. Fax.: +(47) Org. Nr.: Oslo web: e-post: morkved@advbm.no

2 Advokat Brynjar Mørkved Side 2 av 24 Bakgrunnen for den såkalte fredningsgjennomgangen var St.meld. nr 16 ( ) Leve med kulturminner. Det fremgår av pkt at det ble tatt sikte på en «Gjennomgang av eksisterende fredninger». Det heter bl.a. at «Særlig for de eldste fredningene har det vist seg at det kan oppstå uklarheter knyttet til formålet, omfanget og konsekvensene. Siktemålet er blant annet å klargjøre omfanget av og innholdet i fredningstiltakene der dette er uklart. Kulturminneforvaltningen skal ha ansvaret for å gjennomføre prosjektet i dialog med eierne.» (uthevet her). Prosjektet ble gjennomført fylkesvis og alle bygninger fredet etter bygningsfredningsloven av 1920 ble befart og fotografert. Først ut var Aust-Agder ved brev av til alle eiere. Øvrige eiere ble presentert for prosjektet ved DFKs nyhetsbrev/blad Årringer november I tillegg ble det utarbeidet en udatert folder/pamphlett utsendt den fra DFK med informasjon om prosjektet. I samtlige fylker (med unntak av Finnmark) ble det utarbeidet et presiseringsdokument for hver eiendom. Alle presiseringsdokument ble tinglyst fram til slutten av De første ble tinglyst høsten Det er noe uklart om det er foretatt tinglysninger etter 2012 og da var det tinglyst presiseringsdokumenter på 484 eiendommer. Det er ca 1800 bygninger som er fredet etter bygningsfredningsloven. De er fordelt på ca 925 eiendommer. Mange eiendommer har flere eiere dvs sameie. Hovedproblemene for eierne For mange av eierne har fredningsgjennomgangen blitt opplevd som et betydelig problem både mht prosess og resultat. Det gjelder spesielt for dem som bor i et hus som er fredet. Eierne fikk begrenset mulighet til å korrigere alvorlige feil i presiseringsdokumentene, og heller ikke anledning til å klage på sluttresultatet. I tillegg ble presiseringsdokumentene tinglyst på den enkelte eiendom også det uten eiers medvirkning. løst og fast - /tap og redusert råderett over egen bolig. Alle rom i alle fredete bygg ble fullstendig fotodokumentert uten skikkelig samtykke fra eierne. Deretter ble bildene lagret med nettilgang uten eiernes kunnskap og aksept. Bildene inkluderte også mye løst innbo som ikke var/er fredet. Mange boliger inneholder dessuten antikviteter og kunstgjenstander med betydelig verdi. I en periode var det ingen beskyttelse mot utilsiktet innsyn til DFKs billeddatabase via internett. På den måten ble helt private eiendeler synlig for uvedkommende. Dette økte risiko for innbrudd med den fare det kunne utsette beboerne for i tillegg til problemer med personvern. Hvorfor bør SOM behandle klagen?

3 Advokat Brynjar Mørkved Side 3 av 24 Det fremgår av Stortingets instruks for SOM 5 at SOM normalt ikke vil behandle klager før klagemuligheten i forvaltningen er benyttet. I denne saken har det ikke vært noen klagemulighet. DFK skrev i brev av fra DFK ref 09/ bl.a. at «Presiseringsdokumentet er ikke et nytt vedtak. Forvaltningslovens kap IV og kulturminneloven 22 vil av den grunn ikke komme til anvendelse.» (u.h.) Det bemerkes at DFK her synes å ha skrevet feil. Det antas at de sikter til forvaltningslovens regler om klageadgang dvs kap. VI og at DFK derved slo fast at deres beslutning ikke kunne påklages. Det er flere grunner til at FF ønsker at SOM vurderer saken. Det er forsøkt å redegjøre for det i dette brevet. Forenklet anføres følgende grunner: - pga at fredningen ble rettstridig utvidet ved presiseringsdokumentene, jf s. 9, - pga ulike fredningsbestemmelser og tinglysingspraksis mellom fylkene uten at det er grunngitt, jf s. 11, - pga manglende samtykke til fotografering og feilaktig lagring av bilder og usaklig forskjellsbehandling mht sletting, jf s.4, - pga mangler ved prosessen/saksbehandlingen herunder manglende og/eller feilaktig informasjon til eierne med tilhørende usaklig forskjellsbehandling, jf s. 16, - pga uklarhet hvorvidt det ble fattet vedtak eller ikke, jf s. 14 og - pga at DFK opererer med copyright for fotografer ansatt i forvaltningen, jf s. 7. Det vises dessuten til teksten nedenfor hvor SOM er uthevet. FF representerer kun egne medlemmer og klagen fremsettes derfor kun på vegne av disse herunder også Jo Sellæg som fremmer egen klage, se foran. FF har ingen innvendinger til at SOM behandler saken også ift andre eiere enn FFs medlemmer. Tvert om vil FF tilrå at det skjer. Undertegnede vil bemerke at det også kan være både ønskelig og nødvendig for å unngå nye former for forskjellsbehandling. Manglende samtykke til fotografering av private rom/boliger En stor andel av de fredede bygningene er boliger. Fotodokumenteringen av private rom/boliger er innsamling av personopplysninger, jf personopplysningsloven 2 nr 1. Samme lov 8 fastslår at «Personopplysninger kan bare behandles dersom den registrerte har samtykket» (u.h.)

4 Advokat Brynjar Mørkved Side 4 av 24 Det fremgår av samme lov 2 nr 7 at samtykke betyr «en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den registrerte om at han eller hun godtar behandling av opplysninger om seg selv,» (u.h.) Det antas at en fullstendig fotodokumentasjon av privat bolig er eller kan være sensitive personopplysninger. I så fall kommer tilleggskrav etter inneholder grunnkrav til behandling av personopplysninger. Videre inneholder 13 krav til informasjonssikkerhet og 16 fastslår rett til innsyn. Det vises dessuten til grunnloven 102 som lyder: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.» (u.h.) Etter FFs syn ble heller ikke det gjort. Eierne ble tilskrevet av fylkeskommunene i respektive fylker. I standardbrev av fra Aust- Agder fylkeskommune heter det bl.a. at «Det vil også bli tatt nye fotos av anleggene. Det er derfor nødvendig med tilgang til alle deler av bygningene.». (u.h.) Det fremgår av nevnte brev fra FF til undertegnede at prosjektet forut for fotograferingen og registreringen ikke ble presentert som frivillig, det ble heller ikke informert om omfang, risiko eller formål og heller ikke innhentet noen erklæring, jf 8. Det kan tilsi brudd på 8. Selve fotograferingen var meget omfattende. Det ble foretatt en systematisk fotodokumentasjon av samtlige rom i alle fredede bygg. Bildene omfatter også løst innbo. På denne måten ble private eiendeler gjort synlig for enhver pga lagring med nettilgang, se nedenfor. FF ble i DFK-møte med eiere i Lillesand den orientert om at bildene var planlagt gjort tilgjengelig på DFKs nettportal for kulturminnevernet Askeladden som på daværende tid hadde ca brukere. FF protesterte på det i møter med daværende riksantikvar Marstein uten gehør. Derfor klaget FF saken inn for Datatilsynet, jf brev av På denne bakgrunn skrev Datatilsynet den brev til DFK hvor de ba om en «redegjørelse for Askeladden og eventuelle planer om avfotografering av private hjem og interiør med fokus på oppfylling av personopplysningslovens krav, herunder kravene til behandlingsgrunnlag og nødvendig informasjonssikkerhet.» (u.h.) DFK svarte bekreftende i brev av ref 07/ og Datatilsynet skrev i nytt brev av ref 07/ /AFL at «Datatilsynet finner etter dette ikke grunnlag for å gå videre med saken.»

5 Advokat Brynjar Mørkved Side 5 av 24 Trass det fortsatte fotograferingen uten innhenting av samtykke i samsvar med Datatilsynets krav dvs at et samtykke skal være informert, frivillig og uttrykkelig. Mange eiere var meget bekymret for uønsket innsyn i bildene. Eieren av Jarlsberg hovedgård krevde skriftlig avtale med DFK hvor DFK forpliktet seg til å lagre bilder kun for intern bruk med tilhørende forbud mot utlån og slik kontrakt ble inngått, se nedenfor. FF oppdaget ved en tilfeldighet i møte med alle tillitsvalgte Forum Fredet - på Soria Moria hotell i Oslo at alle som gikk inn på Askeladden ble automatisk og umiddelbart tildelt passord. Askeladden ga således enhver fri tilgang til alle bilder fra fredningsgjennomgangen inklusive bildene fra Jarlsberg hovedgård. Dette ble tatt opp direkte med riksantikvar Holme som var til stede. Holme lovet umiddelbart endringer og etter dette måtte brukere benytte andre nettportaler for å se på bildene. Datatilsynet skrev i brev av ref 13/ /KBK - til DFK bl.a. at Datatilsynet ba om at DFK gjennomfører en «ROS-analyse av tilgangskontroll og mulighetene for bruk av minnepenn og såkalte «klipp og lim funksjoner» (u.h.) FF er ikke kjent med at DFK har gjennomført slik analyse. DFK erkjente etter sikkerhetsbruddet ift billeddatabasen at eiere kunne kreve at bilder ble slettet og det kom først til uttrykk i standardbrev av dvs ca et halvt år etter - til alle eiere i Aust- Agder ref 07/ Så enkelt var det imidlertid ikke. Eiere som svarte positivt og ba/skrev om å få bilder slettet, fikk til svar i brev fra DFK av at de hadde oversendt saken til MD for avgjørelse, jf ref 12/ Det ser ikke ut til at MD tok noen avgjørelser. Senere samme høst ble begrunnelsen for ikke å slette bilder endret til en generell henvisning til arkivloven. Ved brev av ref 12/ svarte DFK til én eier i Østfold som hadde bedt om sletting av 107 av i alt 350 bilder viser omfattende fotografering - fra sin bolig: «Du har fått oversendt cd med bilder tatt i forbindelse med fredningsgjennomgangen. I brevet av har du lagt ved en liste over 107 bilder du opplever som ikke relevante for dokumentasjon av bygningen. Riksantikvaren har etter arkivlovens bestemmelser tillatelse til å gjøre arkivavgrensning ved å slette bilder som ikke er relevante for dokumentasjon av bygningen. Vi vil gå gjennom bildene du ønsker slettet og gjøre en vurdering av om dette er bilder som kan tillates slettet. Dersom det er noen bilder vi mener ikke bør slettes, vil vi ta kontakt med deg for videre dialog.» (u.h.) Den ref 07/ skrev DFK til eierne i Oppland bl.a. at «Hvis du som eier ikke ønsker lagring av din eiendoms interiørbilder i et system med nettilkobling, ber vi den underskrive og returnere vedlagte skjema.» (u.h.)

6 Advokat Brynjar Mørkved Side 6 av 24 Dette opplegget ble presentert for Datatilsynet som ved brev av ref 13/ gir uttrykk for at DFK ved dette «har gjort de tiltak som er nødvendig for å kunne konstatere at innsamlingen har skjedd gjennom et aktivt informert samtykke.» (u.h.) Det bemerkes at Datatilsynet her ikke nevner lagringen kun «innsamlingen» dvs fotograferingen. Datatilsynet må derfor forstås slik at DFK med dette har reparert mangler ved innsamlingen dvs at det ikke i forkant var innhentet samtykke. Det reiser seg her noen spørsmål. Det første er om slik reparering kan skje i ettertid. Forutsatt at det kan skje, så er det et spørsmål om Datatilsynet har rett i det de skriver. Det siktes her til at svaralternativene var begrenset og prosjektet fortsatt ikke fremsto som frivillig for eierne, herunder fotograferingen. Datatilsynet skriver samme sted bl.a. at «fotografi fra billeddatabasen som anvendes i saksbehandlingen er arkivpliktig etter arkivloven.» (u.h.) Det tilsier at bilder tatt uten at de ble brukt i saksbehandlingen ikke er arkivpliktige. Ifølge DFK ble det ikke fattet noen vedtak. Det kan gi grunn til å spørre om hvilken form for saksbehandling som ble gjennomført herunder om det var saksbehandling i den betydning av ordet som Datatilsynet la til grunn. I ettertid la DFK om praksis og tillot sletting av samtlige interiørbilder. Det bemerkes at DFK derved også endret syn slik at arkivloven ikke etter det var til hinder for sletting av bilder. Problemstillingen med nettilgangen ble tatt opp i eget møte med statssekretær Lars Andreas Lunde. Lunde skrev i svar ved e-post av til FF at «Takk skal du ha, og takk for møtet i går. Vi har i etterkant av møtet kontakten Riksantikvaren. Han vil sende informasjon til de berørte eierne ifm fredningsgjennomgangen i Oppland fylkeskommune, og forlenge fristen til å komme med merknader til Jeg har også understreket at ingen bilder fra nettdatabasen skal ligge offentlig tilgjengelig. Nettilknytningen skal kuttes.» (u.h.) Nettilknytningen ble trass det ikke kuttet. Derimot ble fortsatt nettilknytning benyttet for å presse enda flere eiere til å gi sitt samtykke. DFK skrev i brev av ref 14/ til eierne av de resterende ca 800 eiendommer (alle unntatt Oppland, se foran) at de kunne få bildene tatt vekk fra internett mot samtykke på vedlagt retur-/svarskjema. Resultatet var at ca 115 benyttet seg av vedlagte retur-/svarskjema og derved ga sitt samtykke/underskrift, jf DFKs brev av til Jo Sellæg ref 14/ Trass i Datatilsynets aksept av opplegget, kan det synes noe uklart hva disse eierne samtykket i og om det tilfredsstiller personopplysningslovens krav til samtykke da det ikke var og er informert om at fotograferingen er frivillig. FF er kjent med at i tillegg så var det minst 130 eiere som hadde trukket seg fra fredningsgjennomgangen etter at det ble åpnet opp for dette. Det tilsier at det fortsatt ikke foreligger noe samtykke for

7 Advokat Brynjar Mørkved Side 7 av 24 fotografering av private rom/boliger for flertallet av eiendommene. Paradokset er at de bilder hvor samtykke mangler, ligger fortsatt med nettilknytning. FF ser svært alvorlig på dette fordi FF frykter for at mange av disse eierne ikke forstår risikoen og mulige konsekvenser ved slik lagring. SOM bes undersøke om DFK lagrer bilder uten nødvendig samtykke og vurdere hvorvidt slike kan og bør slettes. FF ser det slik at et sentralt formål for DFK ved den såkalte kvalitetssikringen ved brev var å få eierne til å underskrive mot å tilby lagring uten nettilknytning. Etter FFs syn ble dette gjort mot bedre vitende og uten samtidig å informere eierne om at de kunne trekke seg fra fredningsgjennomgangen og ved det få alle bilder slettet. FF ser det slik at det var både uredelig og sterkt kritikkverdig av DFK. Presentasjonen overfor eierne gir også grunn til å betvile at det forelå et samtykke i samsvar med personopplysningsloven, se foran. Mange av de eierne som fikk informasjon fra FF høsten 2014 om at det nå var mulig å trekke seg fra hele fredningsgjennomgangen, valgte å gjøre det. Samtidig ba de skriftlig om at samtlige bilder skulle slettes. De fikk alle standardsvar hvor det bl.a. står at DFK «bekrefter at samtlige interiørbilder er slettet fra vårt digitale bildearkiv. En CD med de slettede bildene sendes deg Eksteriørbilder blir ikke slettet.» (u.h.) Enkelte eiere bl.a. Karen Herlofson aksepterte ikke at DFK ikke ville slette eksteriørbilder tatt fra privat hage og tun og ba derfor på nytt om at samtlige bilder ble slettet. I brev av ref 14/ fra DFK til Karen Herlofson heter det bl.a. at «Riksantikvaren bekrefter at samtlige bilder (både eksteriørbilder og interiørbilder) tatt i forbindelse med Fredningsgjennomgangen av Strømsbo er slettet fra vårt digitale bildearkiv. Du har tidligere mottatt en cd med bilder tatt i Fredningsgjennomgangen, sammen med informasjonsteksten som er lagret i vårt digitale bildearkiv. Som en bekreftelse på at bildene nå er slettet, sender vi deg en ny cd med interiørbildene i jpg-format slik at du eventuelt kan benytte bildene i for eksempel søknad om tilskudd. Cd med de slettede bildene sendes samtidig som dette brevet, i rekommandert postforsendelse.» (u.h.) I e-post av til FF skriver Karen Herlofson bl.a. at «Etter mer enn 2 år har vi endelig fått bekreftelse fra Riksantikvaren om at samtlige bilder (både eksteriørbilder og interiørbilder) tatt i forbindelse med Fredningsgjennomgangen er slettet fra deres digitale billedarkiv. Vi er dog litt forundret over at de kan sende oss en ny CD med bilder som bekreftelse på at bildene er slettet. Har de flere forskjellige lagringsformer eller bildearkiv?». (u.h.) Herlofsons spørsmål synes å være berettiget. FF er kun kjent med at to eiere har fått opplyst fra DFK at samtlige bilder er slettet herunder også eksteriørbilder. FF er ikke kjent med at DFK har gitt noen begrunnelse for denne forskjellsbehandlingen og FF vil derfor anføre at det også her foreligger usaklig forskjells-behandling.

8 Advokat Brynjar Mørkved Side 8 av 24 SOM bes vurdere om hensynet til likebehandling tilsier at alle bør få slettet samtlige bilder når de ber om det. SOM bes også undersøke om DFK har flere forskjellige lagringsformer eller bildearkiv for bildene fra fredningsgjennomgangen. Copyright for fotografene til bildene? FF skriver i nevnte brev til undertegnede se s. 6 - bl.a. at «Avslutningsvis vil vi gjøre oppmerksom på at det foreligger "Copyright" til bildene. Vedlagte eksempel fra Riksantikvarens bildedatabase er tatt i forbindelse med fredningsgjennomgangen. Bildet er tatt 22. oktober 2007 og viser interiør i en privat bygning på Sulheim i Lom med mye løst innbo. Sammen med bildet følger det en god del informasjon. Blant annet: Fotograf: Mathisen, Kjell Marius Eier: Riksantikvaren Copyright: Kjell Marius Mathisen Fredet ser det som naturlig å nevne fotograf og eier, men stiller seg undrende til at det også foreligger copyright til disse interiørbildene fra våre boliger og hus. Det bør også nevnes at fotografen i dette tilfellet er saksbehandler innen kulturminnevern i Opland fylkeskommune. Vi oppfatter dette som helt galt når vi vet at en stor andel av bildene er tatt uten skikkelig samtykke, og i det alt vesentlige gjengir helt private ting. Eierne ble ikke informert om "Copyright" til bildene i forkant.» (u.h.) Iflg åndsverksloven kan fotografi være åndsverk, jf 1 1.ledd nr 6. Samme lov 2 lyder: «2.Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk. Som fremstilling av eksemplar regnes også overføring til innretning som kan gjengi verket. Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når a) Som offentlig fremføring regnes også kringkasting eller annen overføring i tråd eller trådløst til allmennheten, herunder når verket stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.» (u.h.) 1 2. ledd lyder: eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten, b) eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler, eller c) verket fremføres offentlig.

9 Advokat Brynjar Mørkved Side 9 av a lyder: «For fotografiske bilder som ikke er åndsverk gjelder 43a.» «43 a. Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. Har to eller flere eneretten sammen, løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende. Bestemmelsene i 2 andre til fjerde ledd, 3, 6 til 9, 11 til 21, 23 til 28, 30 til 39f og 39j til 39l, gjelder tilsvarende for fotografiske bilder i samme utstrekning som de gjelder for fotografiske verk. Er et fotografi gjenstand for opphavsrett, kan også denne gjøres gjeldende.» (u.h.) Det foreligger ingen opplysning om at bildene fra fredningsgjennomgangen er å anse som åndsverk. Uansett synes fotografen å ha enerett til å disponere over egne bilder. Det kan ikke være slik at myndigheter og offentlige ansatte skal tjene penger på fotografering knyttet til myndighetsutøvelse herunder innsamling av personopplysninger. Det anføres at bilder tatt ifm fredningsgjennomgangen ikke kan gi ansatte eller myndighetsorganer rettigheter etter åndsverksloven. Dette må særlig gjelde for bilder tatt uten samtykke. Det fremgår av FFs brev at samtykke ikke ble innhentet. SOM bes vurdere disse spørsmål herunder om det foreligger copyright og evt konsekvensen av at det er tilfelle eller ikke. For det tilfelle at SOM konkluderer med at det foreligger copyright, bes SOM vurdere hvorvidt det foreligger behov for lov-/regelendringer. Presiseringsdokumentene formål, lov og dom Samtlige bygninger berørt av fredningsgjennomgangen var fredet etter bygningsfredningsloven (bfl) av Loven ble erstattet av kulturminneloven (kml) av Det innebærer at gjeldende lov da gjennomgangen ble foretatt, var kml. Det innebærer at samtlige bygninger/eiendommer kunne vært fredet på nytt i medhold av kml. De antikvariske myndigheter valgte bevisst å ikke gjøre det. Det vises til brev fra FF til undertegnede s. 2: «I februar 2013 hadde vår tidligere styreleder Knut Aall en telefonsamtale med Eirik Trygve Bøe i Miljøverndepartementet. Bøe uttalte da at de gamle fredningsvedtakene var alt for enkle og upresise. Han sa at departementet hadde konkludert med at disse bygningene måtte fredes på nytt, men at det ville bli alt for omfattende med en fullstendig fredningsprosedyre med klagerett for så mange anlegg. I følge Bøe hadde de antikvariske

10 Advokat Brynjar Mørkved Side 10 av 24 myndigheter derfor valgt denne forenklede metoden som fredningsgjennomgangen innebar.» (u.h.) Det vises også til at Stortingets mandat var begrenset til å klargjøre evt uklarheter i fredningene. Dette innebærer at enhver endring av fredningens omfang var uhjemlet og derfor rettstridig. I tillegg vil enhver endring være i strid med mandat fra Stortinget. Det anføres at dersom presiseringsdokumentene omhandler eiendeler som ikke var en del av/ medtatt i opprinnelig fredning, så representerer de en utvidelse, og er derfor ugyldige. I tillegg er det en ytterligere rettslig begrensning og det er den såkalte Koppang-dommen fra Høyesterett som var en straffesak på bakgrunn av fjerning av fast inventar fra bygning fredet etter bfl, jf HR A (sak nr 2010/414). Dom ble avsagt De første presiseringsdokumentene ble sendt ut til eierne høsten 2010, dvs i etterkant av dommen. Koppang-dommen slår fast følgende mht løst inventar i avsnitt nr 12: «Loven fra 1920 hjemlet ikke fredning av løst inventar.» (u.h.) Grensen for fast inventar fremgår av avsnitt nr 20: «Jeg er videre ening med tingrettens formann i at klokke, hjørneskap og hyller ikke kan anses som en del av bygningen. Her er det tale om enklere veggfesting med spiker utenpå panelet, og flytting kunne skje uten nevneverdig skade. Disse gjenstandene er derfor ikke fredet.» (u.h.) I den aktuelle saken ble 5 av 10 dvs halvparten av de faste inventarer ansett å ikke være fredet. Det sentrale spørsmålet her er om presiseringsdokumenter utvidet fredningen og/eller var i strid med nevnte dom. Fredninger etter bfl taler kun om bygninger. De opprinnelige vedtakene var normalt meget korte slik som for «Smith-Strøm. Hovedbygningen.» Presiseringsdokumentene derimot omtaler konsekvent også alt fast inventar som fredet uten forbehold. Dette strider mot nevnte dom og for mange evt de fleste eiendommer, vil det også innebære en utvidelse fredningen. For enkelte eiendommer er også spesifisert løst inventar medtatt, jf brev fra Lindvig For andre eiendommer er det medtatt ovner og annet som er anskaffet etter fredningstidspunktet, jf brev fra Sellæg til undertegnede den , se klage på vegne av Sellæg. Felles for disse er at de til dels strider mot Koppang-dommen og er en rettsstridig utvidelse av fredningen for aktuelle eiendommer med tilhørende båndlegging av til dels store verdier. Det spesielle er at praksis med å medta løst inventar ble forsvart i møte mellom DFK og eiere på Otta den av arkitekt Bård Langvandslien fra DFK jf vedlegg nr 7 i FFs brev se manus av Bakgrunnen var sterk kritikk av praksis bl.a. av foreningen Eigarar av freda hus i Nord- Gudbrandsdal, jf referat fra møtet ved Ragnhild Hovengen samt nevnte brev fra Lindvig.

11 Advokat Brynjar Mørkved Side 11 av 24 Langvandslien redegjorde for hva han og DFK anså som «fast inventar». Her ble tidligere praksis vektlagt og redegjort for. Det spesielle er at det ikke redegjøres for de endringer som følger av Koppang-dommen. Det innebærer at foredraget ikke gir uttrykk for den rettstilstand som fastslås i dommen. Det kan vanskelig forstås på annen måte enn at DFK på denne måten forsøkte å forsvare at de ikke fulgte dommen i presiseringsdokumentene. Det vises til manus av Det fremgår videre av brevet fra FF at det sannsynligvis i enkelte saker også ble medtatt bygninger som ikke tidligere var fredet. Dette sannsynliggjøres av at de var klart under 100 år på fredningstidspunktet og at og at lovens vilkår for fredning derfor ikke var til stede. Det anføres på bl.a. dette grunnlag at presiseringsdokumentene gikk utover opprinnelig fredning og Koppang-dommen og at de derfor var rettsstridige og derfor også ugyldige. Det anføres dessuten at presiseringsdokumentene bør slettes/makuleres dels fordi de er nulliteter og dels for å forhindre at de blir lagt til grunn i senere saksbehandling. SOM bes vurdere om presiseringsdokumentene er ugyldige pga utvidelse av fredningen uten tilhørende vedtak og/eller lovhjemmel. SOM bes også vurdere om presiseringsdokumentene kan og bør makuleres. Presiseringsdokument og diplom formalia Presiseringsdokumentene skulle være en klargjøring av hva de antikvariske myndigheter mente den opprinnelige fredningen omfattet, jf nevnte St.meld. Dokumentet er bygget opp på lignende måte som et moderne fredningsvedtak etter kml. Presiseringsdokumentene er videre skrevet på tinglysingspapir med bred marg og rød strek. De er videre datert og signert av riksantikvaren personlig. Deretter er de tinglyst på de respektive eiendommer. Presiseringsdokumentene hadde også form som et vedtak og det heter i tråd med det i følgeskriv av ref 07/ : «Presiseringen av fredningsvedtaket vil danne grunnlag for videre forvaltning av de fredede eiendommene.» (u.h.) I motsetning til dette skrev DFK i brev av ref 07/ til alle eiere i Aust-Agder bl.a. at «Presiseringsdokumentet er ikke et nytt fredningsvedtak, men de tydeliggjør innholdet i den eksisterende fredningen.» (u.h.) Vi kommer tilbake til disse spørsmål nedenfor. I tillegg er det for alle eiendommer utarbeidet et diplom egnet til innramming og opphenging på vegg. Også det er datert og signert av riksantikvaren personlig. Diplomets tekst er en kombinasjon mellom opprinnelig fredning og presiseringsdokumentet for eiendommen hvor det bl.a. fremgår at «Fredningen omfatter eksteriør, interiør og fast inventar.» (u.h.)

12 Advokat Brynjar Mørkved Side 12 av 24 Dette strider med Koppang-dommen og utvider omfanget av fredningen for mange eiendommer. Det anføres derfor at diplomene inneholder klare feil og gjengir tekster som er rettstridige og ugyldige. SOM bes vurdere om også diplomene bør trekkes tilbake. Presiseringsdokument - fylkesvise forskjeller DFK utarbeidet utkast til presiseringsdokumenter som standardskriv etter en gitt mal. FF påpekte feil og mangler ved en rekke anledninger og det førte til at malen ble endret et par ganger underveis. Resultatet ble 3 forskjellige maler/grupper: Den første malen ble benyttet frem til september Den ble blant annet benyttet for fylkene Sør-Trøndelag, Troms, Buskerud, Møre og Romsdal, Vestfold, Akershus, Oslo, Nordland og trolig N-Trøndelag Høsten 2012 tar DKF i bruk en justert mal for blant annet Vest-Agder og Telemark. Den tredje varianten blir innført våren 2013 og benyttet i fylkene Aust-Agder, Hedmark, Rogaland, Sogn og Fjordane, Hordaland, Østfold og Oppland. I tillegg var det slik at for de siste fylkene ble det ikke foretatt tinglysing etter hva FF kjenner til også dette kan tilsi usaklig forskjellsbehandling. FF tar forbehold for deler av disse opplysninger og ber derfor SOM vurdere om det er behov for å undersøke dette nærmere. Etter det opplyste var ingen eiendommer i Finnmark medtatt. Ad Gruppe 1 fram til september 2012: Løkeberg øvre, gnr/bnr 8/1575, Løkebergtunet 8, Bærum kommune signert og datert : «Fredingen omfatter følgende bygning: - hovedbygning, bygningsnr (AskeladdenID ) Fredingen omfatter bygningens eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som planløsing, konstruksjon, materialbruk og overflatebehandling, og detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder og fast inventar. Til fast inventar regnes blant annet gamle ovner.etasjeomnar. Lagrede bygningsdeler, som dører, vinduer og demonterte ovnar, der slike finnes, inngår i fredningen.» (u.h.) Av samme dokument er det inntatt en omtale av «Formålet med fredningen» og det heter der bl.a. at «I eksteriøret skal både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelig/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, opprettholdes.» (u.h.)

13 Advokat Brynjar Mørkved Side 13 av 24 Dette kan vanskeliggjøre ordinært og pliktig vedlikehold. Felles for presiseringsdokumentene i denne gruppen er at de omtaler lagrede bygningsdeler helt generelt og uten spesifisering dvs at alle slike er medtatt. FF påpekte dette medio september 2012 at slik uspesifisert angivelse ikke er egnet. I alle presiseringsdokumenter etter dette, konkretiserte DFK hvilke evt lagrede bygningsdeler som var omfattet. Ad Gruppe 2 - etter september 2012: For denne gruppen skjer det en endring ved at evt fredede lagrede bygningsdeler blir konkretisert slik som for eiendommen Bondal (Uppigard) gnr/bnr 115/5 Tuddal i Hjartdal kommune desember 2012: «Lagrede bygningsdeler høyrer med i fredinga. Den gamle ytterdøra frå vindfanget inn i forstova er lagra på låven, medan døra fra stoverommet til kjøkenet er gjenbrukt i eldhuset.» (u.h.) Ad Gruppe 3 fra mars 2013 og utover: For denne gruppen er det presisert at løst inventar og løsøre ikke er omfattet slik som for Kjølberg herregård gnr/bnr 172/1, Mossevn 172, Fredrikstad kommune: «Fredingen omfatter ikke løst inventar (som f eks løse møbler) og løsøre i bygningen.» (u.h.) Det heter videre samme sted at «Fredningen skal bidra til å sikre at eksteriøret bevares. Fredningen skal videre bidra til å sikre rominndeling, konstruksjon og overflater i de deler av interiøret som er kulturhistorisk interessante bevares.» (u.h.) Siste formulering er klart mildere/mindre restriktiv enn forutgående dokumenter dvs gruppe 1 og 2. Den forskjellen med størst betydning for eierne var at det for gruppe 3 ble frivillig å tinglyse. FF er ikke kjent med at noen har bedt om tinglysing. Oppsummert kan en si at: - Gruppe 1 var meget restriktive og inkluderte lagrede bygningsdeler generelt, - Gruppe 2 var nesten like restriktiv, men konkretiserte eventuelle lagrede bygningsdeler, - Gruppe 3 var mindre restriktive og konkretiserte eventuelle lagrede bygningsdeler for denne gruppen var tinglysing frivillig, se nedenfor. Konsekvensen av dette er at det er en forskjellsbehandling mellom fylkene både materielt og formelt. DFK har ikke redegjort for at forskjellene er saklig begrunnet og det tilsier etter FFs syn at det foreligger usaklig forskjellsbehandling.,,

14 Advokat Brynjar Mørkved Side 14 av 24 Det opplyses at årsaken til at det har blitt en gradvis oppmykning er protester fra FF og medlemmer. FF har arbeidet mye med saken og årsaken til foreliggende klage er at FF dens medlemmer ikke lyktes med å få mer gjennomslag. Det anføres at presiseringsdokumentene er ugyldige pga usaklig forskjellsbehandling mellom eiendommer i ulike fylker. SOM bes vurdere hvorvidt det foreligger usaklig forskjellsbehandling mellom fylkene samt betydningen av evt slike forskjeller. Presiseringsdokumenter opprettholdelse av tinglysing? Alle presiseringsdokument ble fra starten av tinglyst. FF mente at det var feil og engasjerte advokat Tallag Andersen, jf Seland-notat av hvor han bl.a. skriver at «Min konklusjon er at tinglysing av presiseringsdokument faller utenfor tinglysingsloven 12, og at de dermed ikke skal kunne tinglyses. Videre bemerkes det at et dokument etter tingslysingsloven 8 skal nektes tinglyst når det er utydelig eller uklart. Når det gjelder inventar, viser jeg til Høyestretts dom i Koppangsaken inntatt i Rt s Dommen konkluderte med at fredningen omfatter fast inventar som ikke kan borttas uten nevneverdig skade. Det er dermed også misvisende å angi at alt fast inventar omfattes.» (u.h.) FF fulgte opp dette både ift DFK og Kartverket høsten FF krevde at Kartverket skulle slette tinglysing av presiseringsdokument for en fredet eiendom i Molde Det har medført at DFK endret praksis fra og med 2013 og tinglyser etter det ikke presiseringsdokumenter uten at eier ber om det. FF er ikke kjent med at noen eier har bedt om det. Videre sørget Riksantikvaren for å trekke tinglysingen for aktuell eiendom i Molde innen saken ble avgjort av Kartverket. Videre har DFK etter dette åpnet for at eier kan be om at tinglysing av presiseringsdokumenter blir slettet. DFK aksepterer derimot ikke krav om sletting på generelt grunnlag slik ba om i brev av til DFK. Dfortsatt Her bemerkes den noe spesielle situasjonen ved at DFK fortsatt «anbefaler» tinglysing, samtidig som de opplyser at det er frivillig, jf standardbrev av til eiere ref 14/ FF er ikke orientert om hvor lenge denne ordningen vil være frivilling. Kan også fremtidige eiere kreve sletting? FF er kjent med at spørsmål om det var korrekt av Kartverket å tinglyse må evt reises for lagmannsretten, jf SOM-brev til FF ref 2014/1751. Av denne grunn reises det her ikke spørsmål om riktigheten av å tinglyse. I stedet fokuseres det her utelukkende på om det er korrekt å opprettholde foretatte tinglysinger.

15 Advokat Brynjar Mørkved Side 15 av 24 Ved årsskiftet 2012/-13 hadde FK tinglyst presiseringsdokumenter på i alt 484 eiendommer. Fredningsgjennomgangen berører som nevnt foran 925 eiendommer. Minst 130 av disse har eierne trukket seg. Noen av disse var trolig blant de 484. Det taler for at det fortsatt er flere enn 400 tinglyste presiseringsdokument. Det anføres at tinglysingen er grunnløs for ugyldige presiseringsdokumenter. For disse anføres det at tinglysingen oppheves/slettes. SOM bes vurdere om presiseringsdokumentene er rettsstridig og at tinglysing derfor bør slettes. Forutsatt at det ikke skjer, bes SOM bringe klarhet i hvor lenge eiere kan kreve sletting av tinglysing. Presiseringsdokumenter - fattet DFK vedtak eller ikke? Det synes å være på det rene at teksten i presiseringsdokumentene medtar forhold/elementer som ikke var med i opprinnelige fredninger. Det betyr at teksten indikerer en utvidelse av fredningen. Spørsmålet deretter blir om dette er en tekst med rettslig konsekvens. DFK gir uttrykk for at dokumentet skal legges til grunn for framtidig forvaltning ift den enkelt eiendom. Videre har dokumentet form som et vedtak og det heter innledningsvis: «Med hjemmel i lov um bygningsfreding av 3.desember annet ledd fattet av det daværende Kongelige Kirke- og Undervisningsdepartement». Noen hjemmelsanvisning for utvidelsen er imidlertid ikke angitt og det etterlater usikkerhet om hva som er statusen til ny og utvidet tekst. Dokumentet er bygd opp på samme måte som vedtak etter kml. På den annen side så hevder og gjentar DFK flere ganger at dokumentet ikke er et vedtak og at det heller ikke er klagerett, jf brev av fra DFK ref 09/ bl.a. at «Presiseringsdokumentet er ikke et nytt vedtak. Forvaltningslovens kap IV og kulturminneloven 22 vil av den grunn ikke komme til anvendelse.» (u.h.) Det en i det minste må kunne slå fast er at DFK på denne måten har skapt berettiget uklarhet om det foreligger et vedtak eller ikke. Den sentrale bestemmelsen er forvaltningsloven (fvl) 2 som lyder: «2.(definisjoner). I denne lov menes med:

16 Advokat Brynjar Mørkved Side 16 av 24 a) b) c) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter); enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer; forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer;» (u.h.) Teksten presiseringsdokumentene synes å falle inn i definisjonen av vedtak. Forutsatt at det er slik, så blir det et spørsmål om aktuell lov hjemlet noe vedtak. Det var ikke tilfelle pga at bfl var opphevet for lengst og det faktum at gjeldende lov kml ikke ble anført som hjemmel. Videre ble presiseringsdokumentene tinglyst av Kartverket. Sentral bestemmelse her er tinglysingsloven 12 som lyder: «12. Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et dokument bare anmerkes i grunnboken når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller opheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom i embedskretsen.» (u.h.) Det faktum at dokumentene ble tinglyst, taler i retning av at det ble fattet vedtak. I brev av ref 12/ skriver DFK bl.a. at «I kulturminneloven 22 nr 5 er det bestemt at alle typer enkeltvedtak om fredning skal tinglyses. Etter Riksantikvarens vurdering er det i tråd med hensynet bak regelen om tinglysingsplikt i kulturminnelogfen 22 nr 5 at denne type informasjon tinglyses på de fredede eiendommene.» Det understrekes at kml nettopp ikke ble anvendt som hjemmelsgrunnlag og det blir derfor feil av DFK å vise til denne. Utgangspunktet er at presiseringsdokumentene er en utvidelse ift opprinnelig fredning. Da foreligger det to alternativ enten er det fattet et vedtak eller ikke. For siste alternativ så er teksten en nullitet og bør slettes og tinglysing oppheves. Hvis det derimot var et vedtak, så blir spørsmålet om det forelå gyldig hjemmel. Det gjorde det ikke pga at bfl var opphevet (og kml ble ikke benyttet). Det tilsier at et evt vedtak var ugyldig og tinglysing bør oppheves og dokumentet bør makuleres. Under motsatt forutsetning kommer fvl 28 til anvendelse med den følge at fvls regler om saksforberedelse og vedtak skal følges. Det har ikke skjedd og må i så fall repareres og eierne gis klagerett.

17 Advokat Brynjar Mørkved Side 17 av 24 Etter mitt syn kan det være en smakssak hvorvidt en vil anse presiseringsdokumentene for å være vedtak eller ikke. Konklusjonen synes å bli den samme ved begge alternativ. Enten så var det ikke noe vedtak og derfor en nullitet. Alternativt så var det et ugyldig vedtak dvs vedtak uten hjemmel. Felles for begge er at de er uten rettslig konsekvens. Det forhindrer ikke at fortsatt eksistens av presiseringsdokumentene vil kunne få betydning i den enkelte sak ved at de blir mistolket for å være gyldige av evt både saksbehandlere og/eller eiere. Det tilsier at alle presiseringsdokumenter bør slettes/makuleres. Etter FFs syn er både prosess og produkt/resultat sterkt kritikkverdige. Det anføres at presiseringsdokumentene er ugyldige pga alvorlige feil og mangler ved saksbehandlingen herunder uklarhet om det ble fattet vedtak eller ikke. SOM bes vurdere DFKs saksbehandling samt resultat. Frivillig for eierne? Prosjektet ble aldri presentert eller oppfattet som frivillig. Etter møte med statsråd Sundtoft den sendte hun et brev til FF hvor det bl.a. heter «Slik jeg ser det nå har Fredet i realiteten fått gjennomslag for sine synspunkter ved at samtlige eiere nå får anledning til å kreve endringer i presiseringsdokumentene og kan selv velge å trekke seg fra fredningsgjennomgangen.» FF er enig med statsråden i at dette representerte en endring. Det fremgår av nevnte brev fra statsråden at ingen fikk kopi. Verken brevet eller tilsvarende informasjon ble gitt til eierne fra myndighetene. FF informerte egne medlemmer og en del andre ca halvparten av medlemseiendommene er berørt av saken. Det tilsier at en stor andel ikke mottok noen informasjon om at de kunne trekke seg, jf ca 925 fredede eiendommer og klart flere eiere. Den sendte DFK ut brev til eierne av ca 800 eiendommer ifm den såkalte kvalitetssikringen uten å nevne statsrådens beslutning om at eierne kunne trekke seg fra gjennomgangen. I e-post av fra FF ved leder Knut B. Aall til statssekretær Lars Andreas Lunde heter det «Jeg har nettopp hatt en samtale med (stortingsrepresentant tilføyd her) Nikolai Astrup om fredningsgjennomgangen. Han mente jeg burde informere deg om at Riksantikvaren nå har skrevet til alle berørte eiere uten å informere om at statsråden har bestemt at dette prosjektet skal være frivillig. Det hjelper ikke at statsråden beslutter at prosjektet skal være frivillig, om ikke eierne får vite det.

18 Advokat Brynjar Mørkved Side 18 av 24 Vedlagt følger kopi av det brevet (datert tilføyd her) med vedlegg som Riksantikvaren har sendt ut til alle berørte eiere (totalt 12 sider). Jeg vedlegger også et kort notat med noen umiddelbare tanker fra min side.» (u.h.) I svar fra statssekretær Lars Andreas Lunde i e-post av s.d. er ikke manglende info til eierne kommentert. Det ble i ettertid ikke gitt slik info til andre enn FF. Trass disse fakta skrev DFK i brev av ref 14/ at det «Helt siden oppstart har det vært frivillig å delta. Enkelte eiere har reservert seg fra å delta i prosjektet fra start, noen har trukket seg underveis eller har ønsket f.eks. restriksjoner når det gjelder fotografering av fredet eiendom og lagring av slike foto.» (u.h.) DFK kan ikke påstå at prosjektet har vært frivillig som følge av at de har måttet respektere at enkelte eiere har reservert seg fra deltagelse, fotografering osv. Myndighetene har aldri fremstilt prosjektet som frivillig, snarere tvert om, og det var FF som informerte egne medlemmer og noen andre eiere, om retten til å kunne trekke seg. DFKs plan var at eiere ikke skulle få se presiseringsdokumenter før etter tinglysing. Etter at FF krevde innsyn og klagerett bl.a. i møte med fungerende riksantikvar Sjur Helseth, så ble det meddelt en endring den og dette ble fulgt opp ved at alle eiere fikk oversendt utkast til presiseringsdokumenter med adgang til å komme med «spørsmål og synspunkter», men uten klageadgang, jf e- post fra fungerende riksantikvar Sjur Helseth den til FF. FF oppfatter det videre slik at eierne heller ikke ble gitt mulighet til å korrigere vesentlige feil og mangler underveis i prosjektet. Viser her til forvaltningslovens regler om saksbehandling. I stedet for frivillighet og etterkommelse av eieres ønsker slik DFK ga uttrykk for, ga MD uttrykk for at alternativet var en ny fredning av de allerede fredede husene. Det fremgår av brev av ref 13/1873 fra MD til FF «Riksantikvaren vil tilskrive samtlige eiere der de gis anledning til å kommentere og eventuelt be om endringer i presiseringsdokumentene de har mottatt. Der eierne krever endringer skal dette etterkommes og innarbeides i de endelige presiseringsdokumentene. Dersom Riksantikvaren er faglig uenig i eiers krav om endring, vil Riksantikvaren som følge av det måtte igangsette en ordinær fredningsprosess med uttalelse- og klagerett for eier på vanlig måte etter forvaltningslovens regler.» (u.h.) Dette ble gjentatt i brev fra statsråden av ref 13/ til FF hvor det bl.a. heter «Berørte eiere vil da få en anledning til å kvalitetssikre presiseringsdokumentet for sin eiendom. Dersom de er uenige i innholdet, vil Riksantikvaren endre dokumentet i tråd med eiers ønske. Dersom det mot formodning ikke oppnås enighet, må Riksantikvaren eventuelt fatte nytt fredningsvedtak etter de ordinære saksbehandlingsreglene.» (u.h.) Departementet og statsråden har helt rett i at kulturminneloven hjemlet og hjemler fredning. Poenget her er at de selv valgte å ikke benytte denne muligheten, se nedenfor. FF antar at årsaken til

19 Advokat Brynjar Mørkved Side 19 av 24 det var at departement og DFK ønsket å unngå belastende saksprosedyrer, protester, klager m.v. Videre er ikke en fredning etter kulturminneloven et nødvendig tiltak for kulturminnemyndighetene om eier protesterer. De kunne enkelt ha latt være å etterkomme alle eller noen av ønskene, kravene og protestene. Av disse grunner synes det på det rene at formålet med varsel om evt full fredning etter kulturminneloven, var å true FF med medlemmer fra å komme med ønsker og krav som de antikvariske myndigheter kanskje ikke ville akseptere. Dette er en spesiell måte å forhindre at eiere fremmer sine ønsker, protester og krav på. Undertegnede vil bemerke at den minner om praksis med hemmelig lovgivning under Sovjet-Samveldet. Det er liten tvil om at slike trusler generelt sett er effektive og det er forhold som tyder på at det også har vært tilfelle i denne saken/prosessen. Flere av FFs medlemmer har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å bli trukket fram i saken på tross av at de er sterkt kritiske til prosess og resultat. Det bemerkes at tilsvarende brev ikke ble sendt til andre eiere og trusselen var derfor klart myntet på FF og kritikken derfra. Undertegnede anser dette som et grovt overtramp fra både statsråden og departementet ved administrasjonen og i strid med alle regler for god forvaltningsskikk. I tillegg ble eierne som ikke ønsket at boligen ble gjennomfotografert informert om at nektelser ville kunne medføre problemer ved evt senere søknader om støtte til utbedring av fredede bygninger, jf brev av fra Knut B. Aall til FF. FF opplyser at flere av deres medlemmer vegret seg fra å motsette seg myndighetenes ønsker om adgang til bygninger/boliger og fotografering. Det anføres at presiseringsdokumentene er ugyldige pga alvorlige feil og mangler ved saksbehandlingen herunder forskjellsbehandling og utilbørlig press/trusler mot eierne. SOM bes vurdere om forvaltningen har benyttet utilbørlig press i denne saken, og om det bør få konsekvenser for presiseringsdokumenter, tinglysing og bilder. FFs forsøk på å sikre lik informasjon til alle eiere Som foran vist ble statsrådens brev av med opplysning om at eierne kunne trekke seg, ikke sendt til eiere og heller ikke fulgt opp av DFK. FF ønsket å bøte på det og ba i møte med MD og DFK den om å få adresseliste over alle eiere dvs innsyn i matrikkeldata, men uten at det ble imøtekommet. FF gjentok forespørselen i brev av til DFK og gjentatt i brev av til samme. DFK henviste i brev av til Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og oversendte henvendelsen dit. Avslaget kom i brev av fra Kartverket til FF. FF forsøkte en alternativ måte ved brev av hvor FF ba DFK oversende brev fra FF til alle eiere. DFK avslo kort tid etter ved brev av I august 2014 oversendte DFK matrikkeldata uten navn og adresse på eierne til FF. FF lyktes med å identifisere noen av eierne, men langt fra alle. Resultatet var at eierne ikke ble informert av myndighetene og forble ukjente med statsrådens beslutning om at de kunne trekke seg. Konsekvensen var at statsrådens beslutning ikke ble

20 Advokat Brynjar Mørkved Side 20 av 24 iverksatt. I tillegg ble det usaklig forskjellsbehandling som etter FFs syn rammes av myndighetsmisbrukslæren, se nedenfor. FF lyktes imidlertid med å informere egne medlemmer og en del andre eiere. FF er kjent med at minst 130 eiere trakk seg fra gjennomgangen. Det anføres at presiseringsdokumentene er ugyldige pga at ikke andre eiere enn FF ble informert om at prosjektet var frivillig. SOM bes vurdere om presiseringsdokumentene er ugyldige pga at ikke andre eiere enn FF ble informert om at prosjektet var frivillig. Presiseringsdokumenter og arkivloven - hva skjedde når eiere trakk seg? DFK sendte brev av om kvalitetssikring av fredningsgjennomgangen. FF informerte ved brev av medlemmer og en del andre om at det var mulig å trekke seg fra fredningsgjennomgangen og vedla et standardsvar for de som ville benytte seg av den muligheten. Flere benyttet seg av dette og ba DFK bekrefte at «tinglysing, presiseringsdokument og samtlige bilder i den forbindelse er slettet.» I standardbrev av til eierne svarte DFK at tinglysing og interiørbilder ville bli slettet, men ikke eksteriørbilder. DFK skrev videre at presiseringsdokumentene ikke ville bli slettet, men derimot at de ville bli merket med at «eier har trukket seg fra Fredningsgjennomgangen.», jf bl.a. brev til Christian Mathisen - ref 14/ Samme sted begrunnet DFK dette med en generell henvisning til arkivloven uten å vise til noen konkret bestemmelse. DFK skrev bl.a. at «Lovens formål er å sikre arkiv som har rettslig eller viktig forvaltningsmessig informasjon eller betydelig kulturell eller forskningsmessige verdi.» Det kan ikke trekkes konklusjoner på dette grunnlag. I tillegg kommer det faktum at presiseringsdokumentene iflg DFK ikke var vedtak og derfor heller ikke hadde rettslig betydning. Årsaken til at eiere ville trekke seg fra prosjektet var blant annet at de så at presiseringsdokumentene var i strid med Koppang-dommen og at DFK utvidet fredningen og at dette kunne danne grunnlag for tvister i fremtiden. Målet for de som trakk seg var derfor å bli likebehandlet med de som avsto å være med fra starten av og hadde nektet adgang til hus/bolig med tilhørende fotografering. Det oppnådde de ikke i og med at DFK ikke ville slette presiseringsdokumentene.