Trondheim Kommune. Kunstplan. Minnested etter terrorhandlingene 22.juli 2011

Transkript

1 Trondheim Kommune Kunstplan Minnested etter terrorhandlingene 22.juli 2011

2 1. Bakgrunn Prosjektgruppens sammensetning Historisk kontekst Definisjon minnested og minnesmerke Minnesteder/minnesmerker etter 22. juli Prosessen i Trondheim Minnested i Trondheim Autentisitet og arkivmateriale Relevans i fremtiden Lokalisering Valg av fremgangsmåte for å etablere minnested Budsjett Fremdriftsplan

3 1. Bakgrunn I april 2012 vedtok formannskapet at Trondheim kommune skal etablere et lokalt minnesmerke etter terrorhandlingene 22. juli 2011 (PS 63/12, sak nr. 12/1342). Vedtaket lyder som følger (utdrag): «1. Trondheim kommune vil etablere et lokalt minnesmerke etter terrorhandlingene 22. juli Trondheim kommune vil takke for tilbudet om å motta et minnesmerke utformet av Nico Widerberg, men Trondheim kommune mener at det er for tidlig å ta stilling til valg av minnesmerke. 3. Formannskapet ber rådmannen om å igangsette en ordinær utsmykkingsprosess i samarbeid med de som ble direkte berørt av terrorhandlingene. Minnesmerket utformet av Nico Widerberg skal tas med i det videre arbeidet. Formannskapet ber om at rådmannen i løpet av 2013 fremmer en politisk sak om utforming av minnesmerket og valg av plassering av dette minnesmerket i Trondheim.» På bakgrunn av vedtaket ble det etablert en prosjektgruppe med representanter fra Støttegruppen etter 22. juli, AUF, Falstadsenteret, kunstneriske konsulenter og Trondheim kommune som fikk ansvar for å gjennomføre prosessen. I den politiske oppfølgingssaken behandlet i januar 2014 vedtok formannskapet følgende (utdrag): «1. Formannskapet vedtar at Trondheim kommune etablere et lokalt minnested etter terrorhandlingene 22. juli 2011 i Tordenskioldparken. Etableringen av minnestedet har en kostnadsramme på 5,2 millioner kroner og dekkes innenfor rammen av vedtatt handlings- og økonomiplan Formannskapet vedtar at Trondheim kommune takker nei til å motta et minnesmerke utformet av Nico Widerberg. 3. Forslag om å etablere et årlig stipend/pris utredes nærmere av rådmannen i samarbeid med relevante aktører.» Kunstplanen bygger på denne politiske saken (PS 17/14, sak nr 12/1342). 2. Prosjektgruppens sammensetning Wenche Vist og Marion Eriksen, Støttegruppen etter 22. juli avd. Sør-Trøndelag Kjartan Løvaas, Magnus Alban (til august 2013) og Gard Gellein Storø (aug-okt 2013), AUF Annika Borg og Per Formo, kunstneriske konsulenter 3

4 Tone Jørstad, direktør ved Falstad - Minnested og senter for menneskerettigheter Vidar Vollan, arkitekt Byplankontoret, Trondheim kommune Elisabeth Schøttler, landskapsarkitekt Kommunalteknikk, Trondheim kommune Tone Fagerholt, rådgiver Kommunikasjonsenheten, Trondheim kommune Ulrika Wallin, prosjektleder/rådgiver hos Rådmannen, Trondheim kommune Etter formannskapets behandling av saken i januar 2014 har prosjektgruppen blitt utvidet med tre nye representanter: Torhild Hovdenak, plan- og anleggssjef, Kirkelig fellesråd i Trondheim Bodil Slørdal, sokneprest, Nidarosdomen og Vår Frue menighet Ragnhild Rokstad, prosjektkoordinator, Midtbyen management Prosessen har vært fulgt av en observatør, førsteamanuensis Tor Einar Fagerland, leder program for kulturminneforvaltning ved Institutt for historiske studier ved NTNU, som vil bruke observasjonen som en del av arbeidet med å dokumentere og analysere det nye minnelandskapet som nå vokser fram i de offentlige rom som følge av tragedien. 3. Historisk kontekst Terrorhandlingene 22. juli 2011 var det kraftigste anslaget mot Norge etter andre verdenskrig. Det var en tragedie som rammet hele Norge gjennom de 77 drepte og de 158 som ble fysisk skadet. I tillegg sitter mange igjen med ulik grad av psykiske plager etter det de har vært gjennom direkte, eller som pårørende. I etterkant har det vært viktig å ta avstand fra de ekstreme politiske og ideologiske holdningene som lå bak terrorhandlingene. Åpenhet, respekt, demokrati og medbestemmelse har blitt viktige i bearbeidelsen av tragedien. Hendelsen 22. juli 2011 er spesiell fordi den ikke rammet tilfeldig, men rettet seg mot det politiske Norge med en klart definert målgruppe. Angrepet på AUFs sommerleir på Utøya var et angrep mot en politisk ungdomsorganisasjon og dens ideer. Bearbeidelsen etter terrorhandlingene startet umiddelbart etter 22. juli 2011 gjennom de spontane sorgreaksjonene og ved ulike spontane minnesteder. Fem dager etter hendelsen satte Regjeringen og Stortinget ned en 22. juli kommisjon (Gjørv-kommisjonen) som skulle gi et bredt svar på hva som hadde skjedd og hvordan det kunne skje. Kommisjonen la frem sin rapport 13. august I mellomtiden hadde rettsaken startet mot gjerningsmannen, og dom falt 24. august Selv om det fortsatt pågår mange ulike prosesser i forlengelse av hendelsen, var det mange som også følte at det ble satt et slags punktum med dommen og at vi gikk inn i en ny fase fra en første altoppslukende bearbeidingsfase til en mer reflekterende bearbeidelsesfase. 4

5 4. Definisjon minnested og minnesmerke Det som særpreger de fleste og mest anerkjente minnemarkeringene fra de siste tiår, er at de er steder heller enn rene merker. De har oftest en funksjon utover selve minnet om en konkret hendelse, og gir rom med flere dimensjoner. Et minnesmerke er derimot ofte et element som er varig plassert i det offentlige rom for å minne om en spesifikk person eller en spesifikk hendelse. Minnesmerker finnes tradisjonelt i form av standardiserte skilt, tavler av stein eller bronse på vegger eller murer, som relieffer, byster, frittstående statuer eller byggverk. Med utgangspunkt i minnesmerkets faktiske funksjon har det ofte klare referanser til personen eller hendelsen som skal minnes; symbolsk, illustrativt eller personifiserende. På et minnested derimot kan minnet om en hendelse eller en person settes inn i en større sammenheng. Stedet bærer ofte klare referanser til en konkret hendelse gjennom beskrivelser, monumenter etc., men like viktig er det at stedet er et sted for refleksjon og læring over en hendelse og konsekvensene av den. Stedet kan gjerne romme et minnesmerke, et kunstprosjekt eller et arkitektonisk utformet prosjekt. Et minnested kan også ha en videre funksjon utover minnet om den konkrete hendelsen; det kan være et sted som også innbyr til å minnes og reflektere andre savn og hendelser. Et minnested fordrer derfor ofte en større grad av fleksibilitet knyttet til utformingen og fremstår som mindre statisk og styrende i sin formidling selv om dette vil være avhengig av de løsningene som velges. Et minnested tar derfor gjerne større plass enn et minnesmerke, fordi det ikke bare begrenser seg til selve den utløsende hendelsen, men har et videre bruksomfang. 5. Minnesteder/minnesmerker etter 22. juli 2011 I etterkant av 22. juli 2011 ble det etablert en mengde spontane minnesteder rundt om i landet og spesielt knyttet til Oslo og på Utøya, men også andre steder som for eksempel Trondheim. De uformelle minnesmerkene og minnestedene er folkeeie og har en annen funksjon og betydning enn de offisielle minnestedene. Disse planlegges og bygges som et resultat av formelle beslutninger og prosesser. Her følger en kort beskrivelse over noen av de mest fremtredende. Det er etablert et permanent minnesmerke på Utvika camping ved Utøya i form av en stein og en plakett med innskrift. Ved bussholdeplassen i nærheten av Utøya er det etablert et uformelt minnested som kalles «Minnelunden» eller «Alteret» på folkemunne og hvor folk legger ned blomster, personlige hilsener og gjenstander. I desember 2011 tilbød en privatperson identiske minnesmerker utformet av kunstneren Nico Widerberg til hver av de 56 kommunene som mistet en eller flere av sine innbyggere i terrorangrepet. 52 kommuner har takket ja til gaven. Oslo, Hole og Ringerike takket nei, mens Trondheim igangsatte en ordinær utsmykkingsprosess i samarbeid med de som ble direkte berørt av terrorhandlingene for å vurdere saken. Trondheim valgte i januar 2014 å takke nei. 5

6 I Trondheim ble det etablert et midlertidig minnested i parken bak rådhuset våren Stedet består av et rosebed med kompost fra «blomsterhavet» som oppstod på Torvet i etterkant av terrorhendelsen, og en plakett. Det planlegges pr i dag fire ulike permanente minnesteder/minnesmerker i Oslo og i Hole kommune. AUF planlegger i nært samarbeid med de pårørende et eget minnested på Utøya. Oslo kommune har takket ja til «Iron rose for Norway» - en gave initiert via en facebook-side med oppfordring til smeder verden rundt om å smi roser i jern som skal bli elementer i et minnesmerke. Det er ikke avklart hvor denne gaven skal plasseres. Det planlegges et permanent nasjonalt minnested på landsiden mot Utøya i Hole kommune. Navn på alle omkomne på Utøya skal fremkomme på dette minnestedet. Tilsvarende planlegges et permanent nasjonalt minnested i Regjeringskvartalet. Til Regjeringskvartalet står ferdig skal det etableres et midlertidig minnested mellom Deichmanske bibliotek og Y-blokka, tilgrensende Grubbegata. Navn på alle omkomne skal fremkomme her. Arbeidet med å etablere de nasjonale minnestedene på landsiden mot Utøya og i regjeringskvartalet startet allerede i desember Kulturdepartementet etablerte en styringsgruppe som skulle foreslå lokalisering og utforming av permanente minnesteder, samt organisering av arbeidet. Arbeidet ble sluttført med en innstilling som ble lagt frem 1. april Oppdraget med å etablere minnestedene gikk til KORO (Kunst i offentlig rom), og det oppnevnte kunstutvalget startet arbeidet den 19. november Den 11. juni 2013 la utvalget frem en plan for kunsten. Den beskriver at de nasjonale minnestedene skal være for etterlatte, overlevende, involverte, enkeltmennesker og nasjonen. De to nasjonale minnestedene skal være steder der man kan minnes og hedre de som ble drept og de som ble direkte berørt av hendelsen. Planen redegjorde for vurderinger og den overordnete idéen til de nasjonale minnestedene og den sier at begge stedene skal utformes av samme kunstner/arkitekt og at det skal være en sammenheng mellom dem gjennom felles gjenkjennbare formale elementer eller konseptuelle grep. Kunstutvalget ser for seg at det nasjonale minnestedet i Regjeringskvartalet vil bli et sted både for direkte berørte og et generelt publikum. Sannsynligvis vil det også bli et sted for offentlige markeringer. I tillegg ser de for seg at dette minnestedet vil ha et spesielt fokus på kunnskapsoverføring og informasjon, uten at det er utdypet hva slags form det vil ta. Det nasjonale minnestedet i Hole kommune vil være et mer tilbaketrukket, stille og kontemplativt sted som må oppsøkes spesielt. Kunstutvalget antar at dette stedet i stor grad vil henvende seg til etterlatte, pårørende, redningsmannskaper, frivillige og andre som har en mer eller mindre direkte relasjon til ofrene på Utøya. Minnestedet skal reflektere den 6

7 ekstreme situasjonen terrorhandlingen representerte samt omfanget av drapene som ble utført på Utøya. At ofrene på Utøya hovedsakelig var ungdom, kan bety at flere unge søker til minnestedet i Hole kommune og gjør det til «sitt sted». Utvalget antar samtidig at de som var direkte berørt ikke nødvendigvis vil oppsøke det nasjonale minnestedet i Hole kommune, men heller foretrekker å oppsøke minnestedet som AUF skal etablere på Utøya. Den 20. juni 2013 ble det utlyst åpen internasjonal prekvalifisering hvor kunstnere, kunsthåndverkere, arkitekter, landskapsarkitekter og samarbeidende grupper ble invitert til å delta. 300 søkere fra totalt 46 land meldte sin interesse og 10. oktober 2013 ble det kunngjort hvilke åtte utvalgte kunstnere, arkitekter og grupper som ble invitert videre til den lukkede konkurransen. Konkurranseforslagene ble utstilt i Rådhusgalleriet 22. februar - 4. mars Juryens vurdering og konklusjon av bidragene ble lagt fram den 27. februar Juryens begrunnelse var enstemmig og de kåret den svenske kunstneren Jonas Dahlberg som vinner av konkurransen. Kunstutvalget fungerte som jury. 6. Prosessen i Trondheim På bakgrunn av de faktiske hendelsene og de grunnleggende verdiene vi skal påminnes, er det en omfattende oppgave å planlegge et minnesmerke/-sted som skal ha en funksjon både i nåtid og i fremtiden. Valg av minnesmerke/-sted vil åpenbart bli gjenstand for diskusjon, og mange vil føle seg meningsberettiget. Prosjektgruppen har vært opptatt av at prosessen skal speile de grunnleggende verdiene som har blitt fremhevet i etterkant av handlingene. For å legge opp til en åpen, inkluderende og ryddig prosess ble det besluttet å dele inn prosjektet i 3 faser: Identifiserings- og medvirkningsfasen, planleggingsfasen og gjennomføringsfasen. Identifiserings- og medvirkningsfasen etablerte fundamentet for prosessen hvor kunnskapsinnhenting om fagområdet minnesmerker/minnested stod sentralt. Fasen var preget av møter, undersøkelser, gjennomgang av relevant litteratur og forskning, forelesninger fra eksterne fagpersoner og befaring på Utøya. Fagpersoner fra Falstad Minnested og senter for menneskerettigheter og NTNU Institutt for historiske studier har vært uvurderlige i arbeidet med å skape et grunnlag for beslutningen. For å sikre en mest mulig demokratisk og åpen prosess ble det tidlig lagt opp til en bred medvirkning gjennom å opprette kommunikasjonskanaler på nett: facebookside (Minnested etter 22. juli i Trondheim) og nettside ( Her er det mulig å finne informasjon om prosjektet og ulike arrangement, komme med innspill og gi kommentarer. Det er så langt kommet inn 10 konkrete innspill som går på hhv valg av sted, utforming, synspunkt rundt minnesmerket utført av Nico Widerberg og forslag til prosess. I september ble det arrangert åpne møter med innlegg og etterfølgende dialog på temaer som «Verdier som ble angrepet», «Hva er et minnesmerke/minnested» og «Hva kan kunsten/kunstnere bidra med?». Til disse arrangement kom det til sammen nærmere 400 7

8 personer. Prosjektgruppen planla også to workshops for ungdom (elevråd, ungdomsorganisasjoner m.m.) som måtte avlyses fordi det var for få påmeldte. Prosjektet har i tillegg vært presentert i media gjennom tre redaksjonelle oppslag, én kronikk og annonser i Adresseavisen i tillegg til radiointervju i NRK Trøndelag. Prosjektleder har jevnlig sendt ut informasjonsbrev til de etterlatte fra Trondheimsregionen for å sikre at de til enhver tid er oppdatert på prosjektgruppens arbeid. Planleggingsfasen har bestått av å avklare om det skal være et minnested eller minnesmerke, hvilke funksjoner det bør ha, lokalisering og fremgangsmåte og økonomiske rammer. I denne fasen har prosjektgruppen også gjennomført en grundig evalueringsprosess for å avklare om Trondheim bør takke ja eller nei til minnesmerket utformet av Nico Widerberg. Det viktigste argumentet for å takke ja er at minnesmerket vil bidra til å knytte Trondheim sammen med fellesskapet av 52 andre kommuner. Det er også et uttrykt ønske fra enkelte berørte/pårørende i Trondheim å ta i mot gaven. Argumentene mot er at gruppen anbefaler at det etableres et minnested, ikke et minnesmerke. Prosjektgruppen mener også at utformingen av minnestedet bør representere en helhetlig tanke og tilnærming hvor det er stedets egen karakter og de mål man har satt seg for den framtidige bruken som legger premissene. Widerbergs verk er et arbeid som ikke er laget spesifikt for Trondheim og som i for stor grad vil legge egne premisser for planlegging, utforming og bruk av stedet. I tillegg har én av de berørte/pårørende ytret seg negativt, og enkelte berørte/pårørende uttrykker usikkerhet og ambivalens for å ta i mot gaven. Vi finner det også problematisk at giver er anonym, noe som står i sterk kontrast til den demokrati- og åpenhetskultur stedet er ment å gjenspeile. Totalt sett har en enstemmig prosjektgruppe anbefalt å si nei takk til gaven. På denne måten sikrer vi at vi kan stå mest mulig fritt i utviklingen av vårt eget minnested i Trondheim. Anbefalingen ble imøtekommet av formannskapet i januar Minnested i Trondheim Et av de første spørsmålene prosjektgruppen tok tak i var om det skulle være et minnesmerke eller et minnested. Prosjektgruppen mener at det bør etableres et minnested i Trondheim. Bakgrunnen er at et minnested kan romme flere funksjoner og dimensjoner enn et rent minnesmerke og dermed formidle et mer komplekst budskap (sorgbearbeiding, læring, kontemplasjon, dialog, dynamikk m.m.). Det er også en klart økende tendens i samfunnet generelt for ikke bare å minnes, men også å kunne bruke slike steder for læring og etisk refleksjon omkring sentrale samfunnsspørsmål. I dag er minnesteder i økende grad arenaer for å erfare, for å agere og for selv å ta ansvar og bli myndiggjort som menneske og samfunnsborger. Terrorhandlingene var et antidemokratisk politisk attentat og det er nærliggende å bruke minnestedet også til å stimulere til demokratisk politisk engasjement. Dette er et videre bruksomfang som prosjektgruppen ønsker å legge til rette for. 8

9 Prosjektgruppen mener at stedet bør: minne oss på det som skjedde og de verdiene som ble truet og samtidig være relevant for samtiden reflektere de tragiske handlingene slik at det berører mennesker og på den måten kunne ha en forebyggende effekt rette seg mot samfunnet generelt og ungdom spesielt, for eksempel gjennom læring og aktiviteter for ungdom være et sentralt, tilgjengelig, inviterende, mangfoldig og åpent sted inkludere soner med forskjellig funksjoner som informasjon/læring, kontemplasjon og felleskap samt gi muligheter for å sitte ned, både sammen og alene ha rom for å samle flere mennesker og praktisere demokrati, noe som også vil bidra til å holde stedet levende være vakkert og solid utført, tilpasset stedets omgivelser, med høy kunstnerisk og håndverksmessig kvalitet og velholdt over tid 7.1 Autentisitet og arkivmateriale En problemstilling prosjektgruppen har jobbet med er det faktum at terrorhandlingene skjedde på Utøya og i Oslo. Trondheim mangler derfor den autentisiteten som Utøya og Regjeringskvartalet i Oslo har. Samtidig ble Trondheim hardt rammet og følelsene og sorgen var like sterkt til stede her, noe som ble markert gjennom spontane minnemarkeringer rundt om i byen. Dokumentasjonen av dette, som i dag befinner seg i Statsarkivet i Trondheim, er svært viktig og et sterkt bevis på at Trondheims innbyggere gjennomlevde noen meget tunge dager i etterkant av terrorhandlingene. Prosjektgruppen mener at det arkivmaterialet som er tilgjengelig for allmenheten i dag kan bidra til at stedet får autentisitet og dermed vil være en naturlig del av grunnlaget for utformingen av minnestedet, men at det er opp til den enkelte kunstner/gruppe om de ønsker å bruke det. 7.2 Relevans i fremtiden Prosjektgruppen har vært opptatt av å etablere et sted som sikrer at fremtidige generasjoner vil huske terrorhandlingen og spesielt de verdiene som ble angrepet. For å sikre at det skjer vil det være viktig å knytte markeringer og arrangement til stedet. Spesielt er det viktig å legge til rette for at ungdom tar stedet i bruk. Det bør utarbeides et eget læringsopplegg for skolelever og en egen kalender for aktiviteter/markeringer for stedet. Disse vil også holde stedet levende, og stedet vil være en arena for aktuelle ungdomsinteresser; «Et sted hvor man praktiserer demokratiet.» Massakren på Utøya var et direkte angrep på samfunnsengasjerte ungdommer og barn. For å bidra til å styrke og stimulere det demokratiske engasjementet som her ble forsøkt ødelagt foreslår prosjektgruppen å opprette et "22. juli Minnepris/-stipend. Dette kan utdeles til en 9

10 ungdom eller en ungdomsorganisasjon i Trondheim/Sør-Trøndelag som har utmerket seg spesielt med sitt samfunnsengasjement og/eller politisk aktivitet. Utdelingen skjer på minnestedet. Et slikt tiltak kan fungere som en bekreftelse fra samfunnet på at ungdommens engasjement legges merke til og verdsettes. Utdeling av et slikt stipend vil kunne gi en ekstra dimensjon til minnestedet. Det vil kunne aktualisere stedet jevnlig, årlig eller annethvert år. 7.3 Lokalisering Prosjektgruppen mener at minnestedet bør være sentralt plassert og lett tilgjengelig slik at det fortsetter å minne oss om hendelsen og viktigheten av de verdiene som ble angrepet. Prosjektgruppen har vurdert et antall mulige lokaliseringer og kommet frem til at Tordenskioldparken peker seg ut som det mest aktuell alternativet basert på de kriteriene/kvalitetene som er beskrevet i forrige avsnitt. Det tas forbehold om at kommunen må avklare bruke av dette området med Nidaros domkirke og Vår Frue menighet Vurdering av Tordenskioldparken En relativt stille park som er svært sentral og lett tilgjengelig for mennesker i alle aldre og uavhengig av grad av funksjonsdyktighet. Parken har vært brukt til temporære aktiviteter, men har ikke helt funnet sin endelige identitet. Parken ligger nært bibliotek, skole/undervisningslokaler, og Vår Frue Kirke, en kirke som også legger til grunn verdier som åpenhet og inkludering. Parken kan romme et større antall mennesker samtidig som stedet oppleves som rolig når det ikke foregår aktivitet der. I behandling av budsjett for 2014 ble det vedtatt å sette av 1 million kroner til ulike oppgraderingstiltak. Herunder fjerning av paviljong og vurdering av muligheten for å sette opp lekeapparater. En etablering av minnested i Tordenskioldparken må således ses i sammenheng med dette. Gitt en god balanse mellom minnestedet og andre soner i parken vil flerbruk kunne fungere fint. Det vil bidra til å synliggjøre og vitalisere området og minnestedet. På denne måten og med parkens sentrale beliggenhet vil det kunne være en stadig påminnelse om hendelsen. Noen utfordringer i Tordenskioldparken er at den er ganske mørk fordi den er omkranset av høye trær og store steinbygninger som reflekterer lite lys, men dette er også omtalt i budsjettvedtaket som noe man ønsker endre på. Det er også en del restriksjoner i forhold til graving med mer ettersom grunnen er del av middelalderbyen. 7.4 Valg av fremgangsmåte for å etablere minnested Prosjektgruppen ønsker å utlyse en åpen prekvalifisering etterfulgt av en lukket konkurranse. For deltakelse i prekvalifiseringen gjelder at deltagere må være kunstnere, gjerne i samarbeid med landskapsarkitekt/arkitekt. Gruppen kan gjerne inkludere personer fra andre relevante fagområder knyttet til dette tema. Én av kandidatene må ha formell kunstfaglig 10

11 kompetanse i form av utdannelse, eller tilstrekkelig relevant praksis. Det forutsettes at vinneren må tilknytte seg landskapsarkitekt i detaljprosjekteringsfasen. Prosjektgruppen ser for seg å invitere inntil fire kunstnere/grupper i konkurransen. Konkurransen vil bli nærmere beskrevet i eget konkurransegrunnlag. Konkurransehonoraret er satt til kr per kunstner/gruppe. I tillegg dekkes reise og opphold i Trondheim i forbindelse med oppstartmøte og felles befaring. I prosessen med å etablere minnestedet er det viktig med medvirkning, ikke bare fra prosjektgruppen, uten også byens innbygger. Det vil være spesielt relevant å trekke inn ungdommer siden de er en viktig målgruppe. Prosjektgruppen vil vurdere på hvilke måter dette kan gjøres for best resultat. 8. Budsjett Den totalt rammen for etablering av et minnested i Tordenskjoldsparken er på kr. 5,2 mill. Midlene disponeres som følger: Konkurransehonorar (kr per kunstner/gruppe) Reiseutgifter befaring og møter Oppstartsmøte Kunstkonsulenter Etablering av minnested inkl. honorar Uforutsett Sum Fremdriftsplan Utlysning av åpen prekvalifisering 17. mars - 6. april 2014 Avklaring hvilke kunstnere/grupper som skal delta 25. april Befaring og oppstartsmøte 13. mai Innlevering av konkurranseforslag 15. september Offentliggjøring av vinner 15. oktober Bearbeidelse og detaljprosjektering oktober april 2015 Gjennomføring våren - sommeren 2015 Åpning høsten

12 Som det fremgår av fremdriftsplanen er det fortsatt uavklart når selve overtagelsen kan skje. Årsaken er at de nasjonale minnestedene vil bli avduket 22. juli 2015 og det vil føre til at mange av de som har vært involvert i vår prosess vil være i Oslo og på Utøya denne dagen. Derfor vil prosjektgruppen arbeide med å finne et alternativt tidspunkt som ikke kolliderer med avdukingen av de nasjonale minnestedene. 12