Arkivkode: Styre-sak: 103 Sak nr.: 04/3377 Møte: UTDANNINGSMELDING FOR UNIVERSITETET I BERGEN FOR STUDIEÅRET

Transkript

1 UNIVERSITETSSTYRET Universitetet i Bergen Arkivkode: Styre-sak: 103 Sak nr.: 04/3377 Møte: UTDANNINGSMELDING FOR UNIVERSITETET I BERGEN FOR STUDIEÅRET Bakgrunn System for kvalitetssikring av universitetsstudia ved Universitetet i Bergen fastset at det skal utarbeidast ei utdanningsmelding for kvart studieår som skal gi ei samlande og overordna vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i studiekvalitetsarbeidet. Dette er første gongen ei udanningsmelding blir utarbeidd. Rapportar frå fakulteta vil utgjere hovudgrunnlaget for universitetets utdanningsmelding. Etter som kvalitetssikringssystemet først vil vere fullt implementert neste haust, var det gjort klart for fakulteta at deira rapportar for ikkje fullt ut kunne følgje den oppsette malen, men at det var viktig at fakulteta freista å analysere og drøfte resultat og utfordringar som dei opplever som sentrale, både med sikte på å arbeide vidare med utfordringane og med sikte på å formidle resultat og forslag til forbetringar til andre delar av universitetet. På grunnlag av meldingane frå fakulteta og Senter for farmasi har eit framlegg til utdanningsmelding for heile universitetet vore lagt fram for Utdanningsutvalet. I saksnotatet for møtet i Utdanningsutvalet den 13. oktober d.å. heiter det m.a.: Dei innkomne fakultetsmeldingane varierer mellom 4 og 12 sider. Alle meldingane inneheld verdifull informasjon og synspunkt for studiekvalitetsarbeidet ved universitetet. Vi reknar med at meldingane neste år vil vere meir kongruente, m.a. når det gjeld talmateriale, men likevel slik at rammene må tillate at fakultetet sjølvstendig og kreativt kan drøfte sin utdanningssituasjon. Merknader frå universitetsdirektøren Framlegget til utdanningsmelding frå Utdanningsutvalet viser etter universitetsdirektørens syn at arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring er i godt gjenge ved universitetet. Samstundes går det fram at på fleire område er det utfordringar å gripe fatt i. For å oppnå best mogleg resultat i arbeidet med kvalitetsutvikling, er det viktig å rette innsatsen mot saksområde der det trengst mest og der ein kan oppnå gode resultat. 1

2 Universitetsdirektøren vil på denne bakgrunn tilrå at Styret gjer slikt vedtak: 1. Styret vedtar framlegget til Utdanningsmelding for studieåret med dei merknader som kom fram under behandlinga av saka. 2. På grunnlag av innstilling frå Utdanningsutvalet ber Styret om at ein prioriterer å arbeide vidare med: - Å betre samordninga i førstesemesterstudiet, og styrke seminarmodellen i examen philosophicum - Å legge til rette for og oppfordre til større grad av fleirbruk av emne i studieprogram - Å vidareutvikle internasjonaliseringstiltak i utdanninga - Å gjennomføre tiltak for å betre gjennomføringa i høgare grads studium Vedlegg: Utdanningsmelding for Universitetet i Bergen /UU Eu 2

3 UTDANNINGSMELDING FOR STUDIEÅRET UNIVERSITETET I BERGEN

4 Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia ved UiB fastset at det skal utarbeidast årlege utdanningsmeldingar, både for fakultetsnivået og for institusjonsnivået. Meldinga for universitetet skal bygge på rapportar frå fakulteta og gi ei samlande og overordna vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg, tiltak og vidare satsingar i studiekvalitetsarbeidet. I meldinga nedanfor blir det gjort greie for 13 sentrale tiltaksområde for kvalitetsutvikling og kvalitetssikring som det har vore arbeidd med i studieåret Studenttalsutvikling og rekruttering av studentar Talet på registrerte studentar har variert mellom ca og ca dei siste 5 åra: REGISTRERTE STUDENTAR H00 V01 H01 V02 H 02 V 03 H 03 V 04 H 04 Endr.* HF MN MED OD SV JUS PS EX. PH USPES SUM * Endring frå haust 2002 til haust 2004 For Universitetet i Bergen er det eit viktig mål å rekruttere fagleg sterke og studiemotiverte studentar, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. For å møte konkurransen frå nasjonale og internasjonale aktørar på utdanningsmarknaden har det vore satsa på å auke talet på søkjarar som har Universitetet i Bergen som sitt fremste studieval og å informere utførleg om det faglege innhaldet i dei studieprogramma universitetet tilbyr. Universitetet i Bergen har i vore representert på 8 utdanningsmesser og besøkt 118 vidaregåande skolar, hovudsakleg på Vestlandet, men og i dei største byane i Sør-Noreg. Samstundes er det arbeidd for å heve kvaliteten på informasjonen om utdanningstilbodet på norsk og engelsk. Universitetet har, i samarbeid med Høgskolen i Bergen og Norges handelshøyskole, arrangert samlingar med rådgjevarar frå dei vidaregåande skolane på Vestlandet for å styrke kontakten med denne gruppa og informere om Kvalitetsreforma. I tillegg har det vore nytta annonsar i ulike medium for å gjere studietilbodet ved UiB meir synleg. 2

5 Universitetet hadde hausten 2003 ein auke i talet på førsteprioritetssøkjarar på 21% til lågare grad, samanlikna med året før. Hausten 2004 auka dette talet ytterlegare med 14,8%. Også for høgare grad har det vore ein sterk vekst i talet på søkjarar. Ei undersøking som er gjort blant alle dei nye studentane, viser at utdanningsmesser og skolebesøk er viktige for studentane når dei skal velje utdanning. Dette tilseier at rekrutteringsarbeidet har bore frukter og at det blir satsa vidare på messer, skolebesøk og vidareutvikling av informasjonen. Nye studieprogram Kvalitetsreformen har utløyst initiativ til å opprette ei rekke nye studieprogram. Det historiskfilosofiske fakultet var først ute ved å tilby 9 forskjellige studieprogram på prøvebasis alt eitt år før Kvalitetsreforma formelt blei innført, og i 2003 kom den store omlegginga til bachelorog masterprogram, som også innebar oppretting av ei rekke reelt nye studievegar ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet og ved Det samfunnsvitskaplege fakultet. I 2003 blei også farmasi oppretta som tverrfakultært studium i samarbeid mellom Det matematisk naturvitskaplege og Det medisinske fakultet. Totalt tilbydde universitetet i xx studieprogram på bachelornivå, 105 og yy studieprogram på masternivå og 8 integrerte masterprogram.. I 15zz av studieprogramma gjekk det inn emne på 10 studiepoeng eller meir frå andre fakultet enn det fakultetet som administrerte studieprogrammet. Ni av desse var på bachelornivå, fire var på masternivå, og to var integrerte masterprogram. I året som er gått, har fleire fakultet utarbeidd konkrete planar for nye studieprogram, både fakultære og tverrfakultære, med oppstart i 2004, 2005 eller Innan ei rimeleg framtid kan det bli aktuelt å vurdere den samla programporteføljen som universitetet har. Så langt er det viktig å dra nytte av det mangfaldet som dei nye studieprogramma representerer og som Kvalitetsreforma etterlyste, og det utvida samarbeidet over institutt- og fakultetsgrenser som studieprogramma representerer. Eit forhold av stor interesse for dei fakulteta som ønskjer å starte opp nye studieprogram, er likevel om dei må gjere dette innanfor sine opptakskvotar eller om dei kan få (ressursar til å) auka det samla studenttalet ved fakultetet. Eit anna vesentleg forhold ved nye og fleirfaglege studieprogram, er kor godt ein greier å utnytte eksisterande ressursar. I ein så stor og mangfaldig institusjon som universitetet er, finst det eit stort potensiale for fleirbruk av emne frå eitt studieprogram til eit anna. Her ligg det utfordringar for fagmiljøa. Insentiv og pris for kvalitetsutvikling I 2004 vann Det juridiske fakultet Utdannings- og forskningsdepartementets pris for fremragende kvalitet i høyere utdanning. I grunngivinga for tildelinga heiter det at Juridisk fakultet har vunnet prisen fordi de har gjennomført en dyptgripende omstilling. Etter eitt år kan fakultetet trekke følgjande hovudkonklusjonar av omlegginga: studiegjennomføringa er betra og kvaliteten på studentprestasjonane er høgare enn før, men også at reforma er svært arbeids- og ressurskrevjande. Erfaringane ved Det juridiske fakultet vil bli nytta på fleire måtar med sikte på å styrke studiekvaliteten ved universitetet. I 1996 oppretta universitetet sitt eige program for kvalitetsfremjande arbeid, Program for evaluering og kvalitetsutvikling. Programmet støttar kvalitetsutviklingstiltak innan utdanningsverksemda. Midlane har årleg vore på ca 1,5 mill. kroner. I 2004 er retningslinene 3

6 for tildelingane frå programmet endra av Utdanningsutvalet slik at ein del av midlane kan bli tildelt fagmiljø som deretter kan bli vurderte for Utdanningskvalitetsprisen. Av programmidlane har Utdanningsutvalet dei siste åra mellom anna prioritert universitetspedagogiske tenester i form av kompetansebygging, med sikte på å styrke og bygge vidare ut skoleringstilbod og pedagogisk rettleiing og formidling overfor universitetstilsette. Utdanningsutvalet har gjort framlegg om at to åremålsstillingar i universitetspedagogikk som i dag er finansierte over Program for evaluering og kvalitetsutvikling, blir gjort om til faste stillingar i Status for iverksetting av kvalitetssikringssystemet Alle fakultet gjer greie for korleis dei vil oppfylle kravet om emneevaluering og programevaluering i tida som kjem kvalitetssikringssystemet blir m.a.o. følgt opp i form av konkrete planar på dette sentrale punktet. Ved nokre institutt blir det utarbeidd supplerande handbøker for arbeidet med kvalitetssikring. Eitt fakultet, Det odontologiske fakultet, evaluerer for tida eit heilt studieprogram, nemleg tannlegestudiet, med ev. konsekvensar for samspel mellom avdelingane og nivåa, inkludert drift av klinikkverksemda. Fakultetet driv samtidig med omlegging til eit mastergradssystem; studentane i kullet 2003/8 er dei første som får tittel master i odontologi. Viserektor for utdanning og Utdanningsavdelinga har halde orienteringsmøte om kvalitetssikringssystemet for representantar frå fagmiljøa og administrasjonen ved alle fakultet. Utdanningsavdelinga har det administrative ansvaret for iverksetting av kvalitetssikringssystemet. Avdelinga har fått utarbeidd informasjon om systemet, m.a. ei handbok med norsk og engelsk tekst, som trykksak i tillegg til nettutgåve. I samarbeid med IT avdelinga er det utarbeidd malar for rapportering og evaluering som kan takast i bruk for den rapportering som skal gjerast i Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning er ein vesentleg del av så vel evaluering av enkeltemne som av heile studieprogram. Endå om dei fleste fagmiljø også tidlegare har gjort seg nytte av studentevaluering i ei eller anna form, synest det klart at fleire nye modellar for studentevaluering no blir tatt i bruk, alt etter behovet i det enkelte undervisningsopplegg. Mens det før gjerne blei brukt spørjeskjema, med mange spørsmål som studentane skulle svare på ved semesterslutt, prøver fleire fagmiljø no ut både samtale- og referansegrupper gjennom semesteret, og ymse former for elektronisk tilbakemelding. Dette gjer det m.a. lettare å kunne gjennomføre endringar i undervisningsopplegget for dei studentane som tar del i evalueringa av eit emne, og ikkje først for neste gruppe studentar. Eit forhold som fleire fakultet peikar på, er at for få studentar aktivt deltar i evalueringstiltaka. Det har vore eit underliggande mål ved kvalitetssikringssystemet å unngå evalueringstrøyttleik både for studentar og fagmiljø; derfor er det ikkje krav om at meir enn 1/3 av alle emne skal evaluerast om gongen. Det blir derfor viktig å synleggjere døme på godt evalueringsarbeid. 4

7 Studiegjennomføring og fråfall på lågare grads nivå Når det gjeld studiegjennomføring, viser ikkje talmaterialet for 2003/04 nokon stor reformeffekt i form av betre gjennomføring, samanlikna med året før, til det er tidsperspektivet for kort. Men samanlikna med studieåret kan alle fakultet syne til at oppnådde studiepoeng per student har auka. For Det juridiske fakultet har auken vore på heile 28,5%, men her kan overgangen til ny studieordning ha medverka til at gjennomføringa er blitt så høg. Lågare grad. Stp, studentar og stp per student og Studiepoeng* Studentar Stp/student Endring % HF ,9 36,6 2,7 8,0 MN ,7 35,6 2,9 8,9 SV ,9 41,5 3,6 9,5 JUS** ,1 49,0 10,9 28,5 PS*** ,7 26,2 0,5 2,0 SUM ,7 37,7 4,0 11,9 * årseiningar (60 studiepoeng) ** alle nivå *** eksl. Praktisk pedagogisk utdanning Vi må vente at studenttalet på bachelornivå vil gå ned etter som graden er redusert frå 4 til 3 år. Noko av denne nedgangen kan jamnast ut dersom etableringa av tilrådde og faste studievegar i form av studieprogram fører til mindre fråfall under bachelorstudiet. Det vil i denne samanheng vere viktig å følgje utviklinga for kvart enkelt studieprogram. Universitetet i Bergen tok i 2003 initiativ til å få gjennomført ei undersøking av fråfall i universitetsstudiet på lågare grads nivå, i samfinansiering med UiO og NTNU. Undersøkinga skal gjennomførast av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU STEP) og gjeld dei nye studentane som blei tatt opp til universitetsstudiet hausten Undersøkinga vil venteleg gi ny innsikt i studentars studievanar i form av studieavbrot, studieframhald og studiemobilitet. Rapporten frå NIFU STEP skal etter avtalen føreligge ca 1. mars Det er planen at det seinare skal gjennomførast ei tilsvarande undersøking av studentar som begynte sitt universitetsstudium etter at Kvalitetsreforma blei innført. I så fall vil universiteta få eit solid talmateriale for å kunne vurdere om studentane har lykkast i bachelorprogramma og eventuelt for å kunne setje i verk forbetringstiltak. Studiegjennomføring og fråfall på høgare grads nivå Talet på søkjarar til dei 2 - årige mastergradsstudia aukar sterkt ved alle fakultet som tilbyr slike program. Samtidig melder dei store fakulteta om redusert studiegjennomføring i høgre grad, med eit stort/usikkert fråfall. Dette har vore eit problem i mange år. I 1998 blei det sett i gang eit prosjekt Bedre hovedfag for å betre på denne situasjonen. Prosjektet føreslo tiltak på 9 forskjellige område, og fleire av desse er sette i verk. I møte slutta Universitetsstyret seg til forslag frå Utdanningsutvalet om 5

8 1) å følgje prosjektet vidare opp ved å få laga meir forpliktande mastergradskontraktar, 2) å få fagmiljøa til å vurdere omfanget på avhandlingane, og 3) å legge til rette for skolering av rettleiarar og gi insentiv til rettleiarar. I året som er gått, er det arbeidd med alle desse tiltaka. Elektronisk utdanningsplan blir no tatt i bruk også for masterstudentar, sjå nedanfor, det første kurset i forskingsrettleiing er arrangert, og økonomiske insentiv for rettleiar blir vidareført i den nye finansieringsmodellen internt ved universitetet. Det gjenstår at fakulteta gjer ei grundig vurdering av omfanget på avhandlingane og studentane sin ressursbruk i sjølve avhandlingsarbeidet. At studiegjennomføringa i høgre grad er ei utfordring for fagmiljøa og universitetet, blir understreka av at nye masterstudentar forventar å bli ferdige med oppgåva på normert tid og vurderer både eigen og rettleiars innsats som viktige for oppgåvas kvalitet og for progresjonen (frå HF si utdanningsmelding). Denne målsettinga står i sterk kontrast til tal for uteksaminerte kandidatar. I tabellen nedanfor går det fram kor mange studentar som har gjennomført hovudfagsstudiet/masterstudiet av dei som blei tatt opp hausten 2000, med summerte tal for oppnådd grad etter 2 år (normert tid), 3 år og 4 år. (Normert tid for cand. scient. - graden ved MN var 1,5 år). Fakultet Opptak Oppnådd grad Oppnådd grad Oppnådd grad haust 2000 totalt vår 2002 totalt vår 2003 totalt vår 2004 HF MN SV PSYK MED OD Totalt (Ikkje oppnådd grad: 214 eller 40%) Det er viktig at utviklinga av studiegjennomføring og fråfall blir følgt nøye opp gjennom prosjektet Bedre hovedfag. Utdanningsplan Frå og med haustsemesteret 2003 tok universitetet i bruk utdanningsplanar for alle nye lågare grads studentar, med visse unntak. Målet med utdanningsplanen er å oppnå betre samhandling mellom den enkelte studenten og utdanningsinstitusjonen. Utdanningsplanen skal også gi informasjon om korleis ein student kan gjennomføre studiet sitt på normert tid, når eit utalandsopphald kan gjennomførast, viktige fristar og liknande. Både student og institusjon skal ha høve til å gjere endringar i utdanningsplanen, tidlegare utdanning skal inkluderast, og utdanningsplanen må ta høgde for at enkelte studieprogram gir stor valfridom for emnekombinasjonar. Utdanningsplanen er eit interaktivt elektronisk verktøy der dei fleste forhold som gjeld dokumentasjon og studiegjennomføring blir registrert. 6

9 Når det gjeld betre oppfølging av studentane, så er det tatt kontakt med og tilbydd rettleiing for alle studentar opptatt haust 2003 som etter årsskiftet 2003/04 hadde 30 studiepoeng mindre enn normert studium tilsa, dvs. som ikkje hadde avlagt nokon eksamen i sitt første studiesemester. Dette utgjorde nærmare 700 studentar. Tilbodet blei godt mottatt av studentane, som hadde kjent seg usynlege i universitetssystemet. Også som planleggingsverktøy fungerer Utdanningsplanen rimeleg godt, men det er behov for betre brukargrensesnitt. Det er også grunn til å tru at tilrettelagd informasjon frå det enkelte studieprogrammet vil bli betre etter kvart. Utdanningsavdelinga samarbeider med fakulteta om å klargjere ei elektronisk utgåve av utdanningsplan også for masterstudentane, med sikte på at den kan takast i bruk studieåret Her vil utdanningsplanen erstatte den tidlegare hovudfagskontrakten, som ikkje alle studentane og ikkje alle fagmiljøa gjorde seg nytte av, mellom anna for di den tok for mykje arbeid å ajourføre og kontrollere. Målsettinga med dei elektroniske utdanningsplanane er at dei på ein enkel måte, kopla mot den ordinære semesterregistreringa, skal gi eit godt oversyn over studiestatus for dei mange studentane på høgre studienivå og at fagmiljøa derfor betre vil kunne følgje opp studentane. Framover vil det vere ei utfordring å bruke den informasjonen som blir henta inn via utdanningsplanane, til å forbetre studieprogramma. Førstesemesterstudiet Førstesemesterstudiet har dei siste åra vore eit satsingsområde for UiB. Kjernen i det nye tilbodet er seminarmodellen, men med høve til framleis å gå opp til avsluttande prøve etter den tradisjonelle eksamensmodellen. Seminarmodellen viste seg å vere heilt i tråd med tilrådingane i Kvalitetsreforma. Seminarmodellen blei innført gradvis og blir i dag tilbydd ved alle fakulteta. Ved iverksettinga av Kvalitetsreforma hausten 2003 var heile førstesemesteropplegget lagt om, både organisatorisk og innhaldsmessig. I studieåret 2003/04 blei førstesemesterstudiet ved universitetet evaluert. Seminarmodellens suksess for studiegjennomføring blei ytterlegare dokumentert i evalueringsrapporten. Evalueringa omfatta m.a. organisering, informasjon og logistikk innanfor kvart fakultet og avdekka t.d. forholdsvis store fakultetsvise skilnader i gjennomføringsrate for examen philosophicum etter eksamensmodellen. Rapporten viste også resultat frå fakultetsvise evalueringar av dei aktuelle emna i førstesemesterstudiet. Evalueringsrapporten blei lagt fram for dei relevante utvala våren 2004, og i Universitetsstyret blei det vedtatt eit sett med tilrådingar for å forbetre førstesemesteret ytterlegare. Ei oppfølging av denne rapporten er påbegynt, særleg med sikte på ei betre samordning mellom examen philosophicum og fagstudia. Bruken av bokstavkarakterar Alle fakultet melder om positive erfaringar med den nye karakterskalaen. Eit par av fakulteta opplyser likevel at fleire studentar no ber om grunngiving for oppnådd karakter og at fleire klagar på resultatet. Figuren nedanfor viser karakterfordelinga totalt ved eksamen våren 2004 ved Universitetet i Bergen. Fordelinga omfattar også profesjonsstudia, som dels er rekna under lågare grad, dels under høgare grad. 7

10 % Lavere grad Høyere grad Normalfordeling A B C D E Karakterer Departementet har lagt til grunn at karaktergivinga ikkje må normalfordelast. Det er likevel viktig for tilliten til karaktergivinga, og dermed også til eksamenssystemet, at karakterskalaen blir brukt likt i same fagområde ved ulike institusjonar. I og med at Kvalitetsreforma legg til rette for større grad av tverrfaglege studieprogram, blir det også turvande med ei felles oppfatning av karakterbruken over fag og fakultetsgrenser. For å fremme felles forståing av det nye karaktersystemet, har Universitets- og høgskolerådet sett ned nasjonale referansepanel for dei forskjellige fagområde som eit kvalitetssikringstiltak, og panela skal komme med kommentarar og tilrådingar. Dette arbeidet vil bli følgt nøye opp ved universitetet. Ekstern sensur Kvalitetsreforma opnar for å redusere og endre ordninga med ekstern sensur. Alle fakultet opplyser i sine utdanningsmeldingar at dei ønskjer å vidareføre den eksterne sensorordninga i ei eller anna form, også på lågare grad og i profesjonsstudia. Dei fleste fakultet opplyser også at dei vil prøve ut ordninga med programsensor. Dette er sensorar som får innsyn i ein større del av eit studieprogram enn det den tradisjonelle sensoren har fått, og som skal levere ein rapport til fakultetet ein gong i året med sine vurderingar. Denne rapporten vil inngå i aktuelle programevalueringar som skal gjennomførast minst kvart 4. år. Det er ein føresetnad at alle fakulteta (og tverrfakultære studieprogram) skal prøve ut programsensorordninga. Universitetet forventar at dette skjer seinast vårsemesteret Fakulteta kan sjølve fastsette kor mange programsensorar det skal oppnemne, m.a. for at 8

11 kostnadene skal vere overkommelege, og kan gi nærmare retningsliner for arbeidet med programsensur. Internasjonalisering UiB har i forslaget til revidert strategiplan sett seg eit ambisiøst mål for studentutveksling: minst 20% av kandidatane som fullfører ein bachelorgrad, bør ha eit 3-10 månaders studieopphald i utlandet, og ein skal prøve å ha eit tilnærma like høgt tal utanlandske utvekslingsstudentar her. I reiste om lag 400 ut på studentutveksling, mens det er om lag 1000 (6%) internasjonale studentar totalt ved universitetet i løpet av eitt år. Det er etablert 30 mastergradar med engelskspråkleg undervisning, og eit stort, men uspesifisert tal emne på bachelornivå blir også underviste på engelsk. Universitetet arbeider for tida aktivt for å opprette felles mastergradar med utanlandske universitet med (student)finansiering gjennom programmet Erasmus Mundus. Våren 2004 blei Universitetet i Bergen, saman med 13 andre norske lærestader, tildelt Diploma Supplement Label, etter søknad til Direktoratet for undervisning og kultur i EUkommisjonen. Formålet med vitnemålstillegget, som skal utferdast både på engelsk og norsk, er å ha eit dokument som gjennom europeisk standard sikrar transparens og rettferdig godkjenning av kandidatane sine kvalifikasjonar både med omsyn til akademisk og yrkesmessig kompetanse. Det er inngått om lag 20 nye bilaterale samarbeidsavtalar med universitet i fleire land siste studieår. Det er viktig at det blir arbeidd aktivt med å engasjere fagmiljøa for å gi desse avtalane eit fagleg innhald. Rammevilkår Rammevilkåra er viktige for studentane si vurdering av lærestaden, blant anna i form av undervisingsrom, reinhald, tilkomst, IT- tilgang, administrativ service, og ikkje minst oppdatert studieinformasjon. For å kunne vurdere og forbetre rammevilkåra er tilfredsundersøkingar avgjerande. Både via Læringsmiljøutvalet og gjennom det to- årlege Studentbarometeret får universitetets organ og administrative avdelingar kunnskapar om studentane sine møte med universitetet som arbeids- og lærestad. Studentbarometeret blir gjennomført kvart andre år, siste gong våren For Læringsmiljøutvalet har Utdanningsavdelinga våren 2004 gjennomført ei Kartlegging av studentenes helhetlige arbeidsmiljø, som vil bli følgt opp etter nærmare prioriteringar av Læringsmiljøutvalet. Rammevilkår er også eit eksplisitt ansvar i Kvalitetssikringssystemet for fleire av dei sentrale avdelingane ved universitetet. IT- avdelinga og Utdanningsavdelinga har følgt opp dette pålegget ved å melde inn fleire område for gjennomgang og forbetring i Fleire fakultet peikar på rammevilkår og støttesystem som bør forbetrast: Det juridiske fakultet etterlyser større kraft i arbeidet med å utvikle elektroniske støttesystem for at fakultetet skal kunne etablere si planlagde, nettbaserte innlevering av studentars heimeoppgåver. Det matematisk naturvitskaplege fakultet kjem med mange nyttige kommentarar og forslag til korleis Studentportalen og timeplanleggingssystemet (Syllabus) kan betrast og brukarkompetansen styrkast. 9

12 Det samfunnsvitskaplege fakultet peikar på verdien av gode undervisningslokale og tilstrekkeleg med studentarbeidsplassar for kvaliteten på undervisninga. Med innføring av eit sentralt timeplanleggings- og rombestillingssystem blir undervisningslokala i større grad felleseige, og fakultetet understrekar i denne samanheng behovet for at undervisningslokala blir ivaretatt på ein god måte og at dette då best kan gjerast frå sentralt hald. Fakultetet minner også om at innføringa av Kvalitetsreforma fører til fleire nettbaserte løysingar, både i sjølve studiet og i informasjonssamanheng, og at dette aukar behovet for PC-arbeidsplassar. Det medisinske fakultet peikar på viktigheten av at fakultetet i langt større grad innlemmes i Utdanningsavdelingens arbeid med å innarbeide sentrale løsninger (Timeplanleggingssystemet, Felles Studentsystem (FS) og Studentportalen). Utdanningsmeldingane frå fakulteta og farmasi er vedlegg til Utdanningsmelding for Universitetet i Bergen. 10