Rapport. Forstudie Regionalpark Norefjell

Transkript

1 Rapport Forstudie Regionalpark Norefjell Regionrådet for Midt-Buskerud Tilsagnsnummer:

2 1. Forord Sammendrag Målrealisering Oppsummering av prosjektarbeidet Prosjektaktiviteter med evaluering Organisering Kostnader og rammer Forslag til videre arbeid Vedlegg Forord Rapporteringen fra forstudiet «Regionalpark Norefjell fra fjord til fjell» består av denne rapporten samt en faglig rapport utarbeidet av Telemarksforskning. For å få utfyllende informasjon om faglige vurderinger, mer dybdekunnskap om konseptet regionalpark og flere detaljer om prosjektaktiviteter, henvises du til videre lesning i Telemarksforsknings rapport. Takk for gode diskusjoner og godt samarbeid til prosjekteier, prosjektgruppe og tidligere prosjektleder Marianne Skjetne Bøe! Noresund 1/9-16 Hilde Søraas Grønhovd 1

3 2. Sammendrag Forstudiet Regionalpark Norefjell har forsøkt å utrede hvordan vi kan utvikle et sterkere og mer formalisert samarbeid i regionen/parkområdet mellom innbyggere, fritidsboere, næringsliv, frivillige organisasjoner, museums- og kulturinstitusjoner og kommunene med sikte på økt verdiskapning økonomisk, kulturelt, miljømessig og sosialt. Utgangspunktet har vært de betydelige tiltak og aktiviteter som finnes og er igangsatt. Sentralt i arbeidet har vært å samle aktører for næringsliv, frivillighet, kulturinstitusjoner og kommuner rundt samme bord. Disse møteplassene har hatt til hensikt å både styrke fellesskapet og kunnskapen om hverandre, undersøke likhetstrekk og forskjellighet og finne fram til vår egenart, samt diskutere hva og hvordan samarbeid kan organiseres for å løfte og utvikle regionen videre som reiselivsdestinasjon og som attraktiv boplass. I prosjektbeskrivelsen for dette forstudiet trakk vi fram følgende ni områder og eksisterende nettverk som ligger til grunn for samarbeidet: Profilering og områdeutvikling I. Felles utvikling av reiselivet II. Norefjell rundt Nisjemarkeder og opplevelser innen reiselivet Bolyst og blilyst III. Krepsing og fisking som rekreasjon og opplevelser IV. Tilrettelegging for større bruk av fjordene til bad og båtliv V. Eventyrsmak VI. Bryllupsbygda VII. Kunstnerdalen kulturmuseum og Blaafarveværket VIII. Fra glisne tettsteder til livate landsbyer IX. Arrangementsutvikling Forstudiet har konkludert med å ikke etablere en Regionalpark, men å arbeide videre ut fra den forutsetning at «Det som er bra for de som besøker er bra for de som bor her» og vice versa. Det jobbes videre både i form av det regionale utviklingsprosjektet «Samarbeid for næringsutvikling» som det er satt av kr til, og gjennom å vurdere og følge opp anbefalingene til videre arbeid som Telemarksforskning legger fram i sin rapport (se kapittel 8). Detaljene for det videre arbeidet utformes i dialog med lokale aktører og behandles av regionrådet på deres møter i september og november. 3. Målrealisering Hovedmålet for forstudiet har vært å finne ut om og hvordan samarbeidsmodellen park kan utløse økt verdiskaping i allerede eksisterende samarbeid, prosjekter og prosesser samt generere nye aktiviteter og tilbud i regionen. Gjennom en rekke tiltak og møteplasser (se kap 4) har vi kommet fram til at det ikke er hensiktsmessig å etablere en regionalpark i det definerte området, kommunene Sigdal, Krødsherad og Modum. Dette begrunner vi hovedsakelig med to ting: For det første har KMD fjernet ordningen med tilskudd til regionale parker, og for det andre mangler noen viktige forutsetninger lokalt: Som Telemarksforskning skriver i sin rapport: «Midt-Buskerud kan vanskelig oppfattes som én felles identitetsregion. ( ) Det gir ingen mening å presse en ny konstruert felles identitet på plass. En tilnærming der de allerede eksisterende lokale styrkene videreutvikles og bindes 2

4 sammen, enten fysisk eller tematisk vil være en mer bærekraftig strategi.» Til tross for at innføring av modellen «Regionalpark» er skrinlagt, har regionrådet og kommunene gjennom prosessen fått en enda klarere oppfatning av hvor viktig det er at samarbeidet mellom næringsliv, frivillighet og offentlige aktører i regionen utvikles videre, dersom mer av verdiskapingspotensialet skal kunne hentes ut. Prosjektet har i så måte lagt grunnlaget for den prosessen vi nå er inne i, med å se på organisering av samarbeidet framover på en mer forpliktende og langsiktig måte enn det som har vært tilfelle hittil. 4. Oppsummering av prosjektarbeidet Arbeidet med forstudiet til Regionalpark Norefjell har tatt noe lengre tid enn det som var den opprinnelige planen. Etter den innledende konferansen «Samfunn i samspill» og et påfølgende møte, fikk arbeidet med forstudiet et avbrudd. Hovedårsaken til dette er at mye tid og ressurser hos nøkkelpersonene da måtte brukes i forbindelse med kommunereformen. Høsten 2015 ble likevel prosjektet «restartet» ved å kontrahere ekstern konsulentbistand (Telemarksforskning). Da tok man opp trådene og fikk prosessen inn på sporet igjen. Totalt sett har det i løpet av to og et halvt år blitt lagt ned mye tid og energi i forstudiet. Det er gjort en omfattende kartlegging av aktører i regionen, gjennomført en rekke arrangementer og møteplasser, involvert mange parter og involvert Telemarksforskning for å gjennomføre en faglig analyse av potensialet for etablering av «Regionalpark Norefjell». 5. Prosjektaktiviteter med evaluering 5.1. Kunnskapsinnhenting om regionalparkmodellen Prosjektleder og representanter fra prosjektgruppa deltok på en fagdag med Norske Parker på Hamar 10. mars Dette gav godt innblikk i hva en regionalpark er, hvordan de ulike regionalparkene har organisert seg og hvilke temaer de bruker for å profilere seg. I juni 2014 deltok prosjektleder og en fra prosjektgruppa på studietur med Norske Parker til Telemarkskanalen Regionalpark. På denne samlinga var det også flere presentasjoner fra ulike europeiske parker, noe som gav nyttig input til prosjektet. 3

5 5.2. Kartlegge sentrale ressurser innenfor satsningsområdene Kommunenes representanter i prosjektgruppa utgjorde en egen liten arbeidsgruppe for å kartlegge viktige ressurser i regionen. Med ressurser mener vi her blant annet personer, organisasjoner, reiselivsaktører, naturkvaliteter og arrangementer. Med utgangspunkt i eksisterende lister, god lokalkunnskap og egne nettverk tok listen form. Vi valgte å lage kategorier som henviser til visjonen for prosjektet om at «det som er bra for de som besøker oss er bra for de som bor her». Kartleggingen inneholder følgende kategorier: Arrangementsutvikling Badeplasser mv. Eiendomsutvikling Fiske / elv- og fjordliv Hytteutvikling Kulturnæring Landbruk /nisjenæring Markedsføring Opplevelser Reiseliv Samarbeid Samarbeid_grunneiere Turlag 5.3. Verksted med sentrale aktører Referansegruppemøte For å planlegge konferansen som ble til «Samfunn i samspill», inviterte prosjektet en rekke aktører, spesielt knyttet til helse, idrett og kultur til et referansegruppemøte på rådhuset i Modum 29. september Samfunn i samspill Det første verkstedet ble gjennomført i form av konferansen «Samfunn i samspill» på Sundhaugen i Modum 11.november personer var påmeldt og fikk oppleve et rikholdig program med presentasjoner av ulike samarbeid og nettverk i regionen. Rådmann i Krødsherad, Anita Larsen, innledet dagen om muligheter for økt verdiskapning gjennom økt samarbeid i regionen. Dagen ble ledet av turistsjef på Geilo, Pål K. Medhus, som utfordret forsamlingen på å se muligheter og skape noe sammen. Han la stor vekt på at alt 4

6 næringsliv er reiseliv og bra både for besøkende og faste innbyggere. Han oppfordret også lokalsamfunnet til å tenke kundefokus og legge til rette for alle som er i området. Buskerud næringshage, Modum næringsråd, Norefjell Destinasjon, Sigdal og Eggedal Turistservice, Eventyrsmak, Kunstnerdalen kulturmuseum og God tur-prosjektet og Blaafarveværket presenterte sin aktivitet og inviterte til økt samarbeid. Live Skinnes snakket om nettverk og kommunikasjon, og Roar Vangsnes fra Distriktssenteret presenterte samarbeidsmodeller og regionalpark. Konferansen fikk presentert mye av det vi har å spille på i regionen, og fikk løftet fram mange av de eksisterende nettverk og sentrale institusjoner som samarbeidet er knyttet til. Mange fikk bedre oversikt over mangfoldet som finnes, og alt regionen har å by på. Det ble tydelig uttrykt vilje til og ønske om mer samarbeid fra samtlige innledere, men det ble for liten tid til diskusjon om veien videre på konferansen. Dermed ble oppfølgingen «hengende litt i lufta» Oppfølgingsmøte med sentrale aktører Som en oppfølging av «Samfunn i samspill» ble det arrangert et møte for sentrale aktører i Buskerud Næringshage 16. februar På dette møtet ble forstudiet diskutert, og mange innspill og ideer kom på bordet. Det ble samtidig klart at det er krevende for små næringsaktører å gå inn i forpliktende samarbeid som krever mye tid og ressurser uten å kompensere økonomisk. En skisse til prosjektgruppe ble lagt fram, men når prosjektet ble satt «på vent», ble dette ikke fulgt opp videre Kontrahering av ekstern fagressurs Høsten 2015 så prosjektledelsen et behov for å få inn et perspektiv utenfra med en faglig tilnærming for å få samlet trådene i prosjektet og få prosessen inn på et tydelig spor. Det ble derfor utarbeidet konkurransegrunnlag for å kontrahere en ekstern fagressurs og prosessveileder. Telemarksforskning vant dette anbudet, og Solveig Svardal kom inn som prosjektleder fra begynnelsen av Fokusgruppe Telemarksforskning var prosessveileder da vi samlet en engere krets av aktører til ei fokusgruppe i februar De som ble spesielt invitert til denne fokusgruppa, var representanter for de eksisterende nettverkene. Hensikten var å få en bedre forståelse av hva som er mulig og ønskelig å få til i regionen, samt å spisse tema for den senere planlagte workshopen. Deltakerne diskuterte spesielt hva etableringen av en regionalpark vil kunne ha av betydning for utviklingen av ens egne interesser og for regionen som helhet Workshop Som en oppfølging av fokusgruppa i februar, samlet vi 20 representanter for sentrale offentlige, private og frivillige aktører i regionen til en workshop på Morud i april Her ble det arbeidet videre med den overordnede oppsummeringen fra fokusgruppa, og stilte spørsmålene: Hvor attraktive er vi egentlig? Hvilke særpreg bør videreutvikles? Hvordan få til mer verdiskaping? 5

7 Hvem har DU best nytte av å samarbeide med? Om hva? Hvordan samarbeide og ikke bare samprate? Hvilke forventninger har DU / din bedrift/organisasjon til kommunen? 5.4. Regionalparkområdet og aktuelle satsingsområder Regionalpark? Regionalparkområdet som i søknaden til forstudiet er definert som kommunene Krødsherad, Sigdal og Modum, har gjennom prosessen vist seg å være et mindre helhetlig identitetsområde enn det søkerne har lagt til grunn. De ni temaområdene som er presentert i søknaden er høyst reelle og aktive nettverk, med behov for videre utvikling både hver for seg og ikke minst på tvers. Hvilket felles navn og identitet som kunne vært benyttet for å bygge en overbygning mellom disse er imidlertid mindre åpenbart. Partene synes derfor ikke modne for å gå inn i et forpliktende samarbeid i den formen en Regionalpark representerer, men 6

8 Studietur 31. mai 1. juni 2016 ble det gjennomført en studietur til Valdres for å se på hvordan reiselivsaktørene samarbeider, lære om organiseringen av Valdres natur og kulturpark og møte gode eksempler på kreative, utviklingsorienterte miljøer. Studieturen samlet 20 deltakere fra kommunene, næringslivet og frivilligheten i regionen og inneholdt i tillegg til et variert besøksprogram, flere bolker med diskusjon og refleksjon knyttet til hva vi kan lære og hva vi kan ta med oss videre i vårt samarbeid i Midt-Buskerud Plan for videre arbeid Forstudiet har vist at behovet for sterkere regionalt samarbeid er svært viktig, men at modellen «Regionalpark» ikke helt passer de behov og forutsetninger som Midt-Buskerud har. Dette er spesielt knyttet til manglende felles identitet. Forstudiet er dermed å anse som avslutningen på dette prosjektet, men mye arbeid videreføres i ulike andre former. Se kapittel Organisering Prosjektet har vært organisert etter PLP-modellen: Prosjekteiere: Krødsherad kommune, Sigdal kommune og Modum kommune Prosjektansvarlig: Krødsherad kommune ved rådmann Anita Larsen Prosjektleder: Regionrådskoordinator Marianne Skjetne Bøe (Hilde S. Grønhovd fra 1/4-16) 6.1. Prosjektgruppe Følgende personer har utgjort prosjektgruppa: Anita Larsen, prosjektansvarlig Marianne Skjetne Bøe, prosjektleder Audun Mjøs, Modum kommune Tone Ranheim Rolfstad, Krødsherad kommune( ) og Buskerud Næringshage (2016) Tone Eidal Frøvoll, Sigdal kommune 7

9 6.2. Møter i prosjektgruppa Det er avholdt en rekke møter i prosjektgruppa i prosjektperioden. Prosjektgruppa har hatt jevnlig kontakt på e-post og vært aktive i å kommunisere utad, rekruttere deltakere inn i og spre informasjon. Slik sett har prosjektgruppa i seg selv bidratt til bedre dialog og samarbeid mellom kommunene, og mellom kommuneadministrasjonene og regionrådet. 7. Kostnader og rammer 7.1. Økonomisk oversikt Regnskap med revisorattest ligger som vedlegg til rapporten. Nedenfor følger en økonomisk oversikt som viser regnskapet opp mot budsjettet. Egeninnsatsen i prosjektet har vært vesentlig høyere enn budsjettert, men fakturerte kostnader har vært i tråd med budsjett. Økonomisk oversikt "Regionalpark Norefjell - fra fjord til fjell" Utgifter Budsjett Regnskap Brutto Prosjektledelse og kjøp av tjenester Telemarksforskning Prosjektleder (20 % stilling + sosiale kostnader) Egeninnsats fra deltakerne Egeninnsats prosjektgruppa Egeninnsats øvrige deltakere Workshops, møter og studietur Kursholdere, reise, mat, overnatting Administrasjon og uforutsett Lønn eksternt Sum Inntekter Verdiskapingsprogram KMD Egeninnsats kommunene Sum Forslag til videre arbeid 8.1. Telemarksforsknings anbefalinger til veien videre Telemarksforskning legger fram følgende anbefaling til «veien videre» etter forstudiet: 1) Regionen må definere hvilke mål de har for vekst og utvikling, identifisere hvilke faktorer de kan gjøre noe med og prioritere mellom ulike aktiviteter og tiltak som påvirker attraktiviteten. 2) Regionen mangler en felles identitet, noe som gjør at det uten videre ikke er naturlig å samles om en regionalpark som følger regiongrensa. Flere identitetsområder med sine 8

10 særpreg og attraksjoner/aktiviteter er identifisert og bør løftes fram, og eventuelt bindes sammen med et overgripende tema som hele regionen støtter opp under. 3) Følgende identitetsområder foreslås løftet fram: a. Norefjell b. Trillemarka c. Kunstnerdalen d. Finnemarka e. Gruvene og Blaafarveværket 4) Mulige former for sammenbinding av identitetsområdene: a. Tematisk: Helse, helseturisme, fysisk aktivitet, kosthold i. Modum Bad ii. Eventyrsmak iii. Skiarenaene i Vikersund og Simostranda 5) Regionrådet etablerer et utviklingsstyre, som har ansvar for å utvikle og etablere en langsiktig samarbeidsavtale mellom kommunene, regionen, næringslivet og det frivillige, etter mønster av regionalparkenes charter. En slik langsiktig avtale anses som en kritisk suksessfaktor for regionens utviklingsstrategi. For å danne grunnlag for denne og etablere og videreutvikle et felles engasjement for en regional utviklingsstrategi settes det i verk noen faste årlige tiltak i regi av den samme utviklingsgruppa. Disse tiltakene er skissert under punktene 6-8 her. Utviklingsgruppa består av 1 representant fra hver av kommunene, 1 fra regionrådet, fra næringsliv, destinasjonsselskap og frivillighet. 6) Regionrådet tar ansvar for å fasilitere 1 workshop for hvert av identitetsområdene med sikte på å styrke samarbeidet mellom eksisterende aktører i området, slik at de ulike aktivitetene/tilbudene kan styrkes og samordnes gjennom felles identitet og profilering. For å styrke innovasjonsevne og utviklingskapasitet tilbys kompetansemegling til de bedriftene som kan ha FoU-behov. 7) Det arrangeres en årlig studietur for sentrale aktører etter modell fra studieturen som ble arrangert som del av forstudien. Denne skal både øke kompetansen, men ikke minst utvikle en felles utviklingskultur. 8) Regionrådet tar ansvar for å sette i verk en forstudie for å utvikle en helseturismestrategi for Midt-Buskerud, som skal ha som formål å utnytte regionens kompetansefortrinn innen mental helse og fysisk aktivitet, samt binde sammen de ulike identitetsområdene og deres attraksjoner og aktiviteter, med tanke på å styrke regionenes attraktivitet både som boplass og besøksmål. 9

11 8.2. Regionrådets arbeid med oppfølging av forstudiet Regionrådet for Midt-Buskerud har vært styringsgruppe for forstudiet, og har blitt orientert om utviklingen i prosjektet fortløpende. Siden rapporten fra Telemarksforskning ble ferdigstilt medio august, vil den ferdige rapporten legges fram til behandling på regionrådets møte i september. Der vil regionrådet ta stilling til hvilke anbefalinger som en ønsker å følge opp umiddelbart, hva som må utredes videre og hvilke forslag som eventuelt bør skrinlegges. Uavhengig av denne behandlingen har imidlertid Regionrådet allerede avklart at temaene fra forstudiet Regionalpark Norefjell vil være sentrale i Regionrådets arbeid framover. I handlingsplanen for er attraktivitet og næringsutvikling to av de prioriterte arbeidsområdene, noe som signaliserer en tydelig vilje til å prioritere denne typen arbeid. Regionrådet har i 2016 prioritert kroner i regionale utviklingsmidler til prosjektet «Samarbeid for næringsutvikling» som kan ses på som en direkte videreføring av dette forstudiet. Hovedproblemstillingen i prosjektet er hvordan kan vi oppnå økt verdiskaping gjennom økt samarbeid? Som et ledd i det nye prosjektet har Regionrådet i samarbeid med Buskerud Næringshage og Innovasjon Norge allerede arrangert et vertskapskurs for næringsutøvere i regionen, og et nytt er planlagt i oktober. Disse kursene møter et lokalt kompetansebehov og bidrar samtidig til å bygge fellesskap, skape møteplasser på tvers og bygge nettverk blant næringsaktørene i regionen. Som del to i dette kurset, skal det utvikles en lokal kursdel som skal inneholde noe om regionens særpreg og perler, gi bedre oversikt over hva som finnes og hjelpe aktørene til å bli gode på å anbefale hverandre. En gledelig konsekvens av forstudiet, er at vi kan se små knoppskytinger til nye samarbeid ta form. Et eksempel er en kobling mellom en grunneier og Turistforeningen, som ser på mulighetene for utvikling av ferdselsårer, og en mulig etablering av ei ny turisthytte. Et annet eksempel er at vi som resultat av studieturen til Valdres ble klar over et sterkt ønske om vertskapskurs fra noen av de deltakende aktørene. Det resulterte i en kjapp arbeidsprosess, noen telefoner og e-poster, en søknad og så et vel gjennomført kurs allerede i august. Det er tydelig at møteplasser på tvers gir resultater. For å ytterligere konkretisere hvilke tiltak og samarbeidsarenaer Regionrådet skal ta initiativ til er det i august 2016 gjennomført en møteserie med næringslivet i de tre kommunene, der de har blitt invitert til både å kommentere Telemarksforsknings anbefalte tiltak og til å komme med egne ideer, innspill og tanker. Dette vil være med å danne grunnlaget når Regionrådet staker ut kursen videre. Avslutningsvis vil Regionrådet, på bakgrunn av prosjektet og anbefalingene fra Telemarksforskning, se på om det er elementer fra Regionalparkmodellen som det kan være hensiktsmessig å implementere i vår region. 9. Vedlegg Vedlegg 1: Rapport fra Telemarksforskning Vedlegg 2: Regnskap og revisorgodkjenning 10