Oslo, januar Inntekts- og kostnadsundersøkelse for driftsåret privatpraktiserende fysioterapeuter med driftsavtale med kommunen

Transkript

1 Oslo, januar 2016 Inntekts- og kostnadsundersøkelse for driftsåret privatpraktiserende fysioterapeuter med driftsavtale med kommunen

2 Innholdsfortegnelse 1. Mandat og oppsummering Gjennomføring av undersøkelsen Prosjektplan Prosjektorganisering Informasjonspakken Pilotfasen Distribusjon Datakilder Kvalitetssikring av tabellgrunnlaget og feilkilder Resultater fra undersøkelsen Representativitetsanalyse Hovedtabeller Vedlegg Vedlegg 1: Informasjonsbrev Vedlegg 2: Informasjonsskriv til regnskapsfører Vedlegg 3: Spørreskjema (papirversjon) Figurer Figur 1: Prosjektplan... 4 Figur 2: Kobling mellom ulike datakilder... 6 Figur 3: Representativitet basert på kjønn... 9 Figur 4: Representativitet basert på alder... 9 Figur 5: Representativitet basert på geografi Figur 6: Representativitet basert på forbund Hovedtabeller Tabell 1: Gjennomsnittlig inntekts- og kostnadsnivå Tabell 2: Median inntekts- og kostnadsnivå Tabell 3: Gjennomsnittlig inntekts- og kostnadsnivå 2014, Tabell 4: Spesifisering av kostnader Tabell 5: Avtalt arbeidstid vs. gjennomsnittlig faktisk arbeidstid Tabell 6: Ukorrigerte vs. korrigerte driftsinntekter og driftskostnader.. 19 Tabell 7: Utvikling i driftskostnader sett i sammenheng med KPI

3 1. Mandat og oppsummering Deloitte har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Kommunenes Sentralforbund (KS), Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), Norsk Manuellterapeutforening (NMF) og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF) gjennomført en undersøkelse av inntekter, kostnader og tidsbruk for privatpraktiserende fysioterapeuter som har individuell driftsavtale med kommunen. Formålet med undersøkelsen er å utarbeide et faktagrunnlag til oppdragsgivernes forhandlinger om driftstilskudd og takster. Målgruppen omfatter privatpraktiserende fysioterapeuter som hadde individuell driftsavtale med kommunen for driftsåret Siste tilsvarende undersøkelse ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB) for inntektsåret Det er ønskelig å kunne sammenligne resultatene med tidligere år, og undersøkelsen for 2014 er derfor delvis lagt opp etter samme mønster som man finner hos SSB. Inntekts- og kostnadsundersøkelsen for privatpraktiserende fysioterapeuter med individuell driftsavtale med kommunen for driftsåret 2014 ble gjennomført som en frivillig nettbasert undersøkelse for å kartlegge fysioterapeutenes inntekter, kostnader og tidsbruk. Totalt fysioterapeuter ble invitert til å delta i undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden august oktober Det endelige tabellgrunnlaget omfatter 496 privatpraktiserende fysioterapeuter med individuell driftsavtale med kommunen. Materialet inneholder opplysninger om arbeids-, inntekts- og kostnadsforhold innhentet gjennom spørreskjema og alminnelig næringsoppgave. Sentrale variabler er pasientegenandeler, refusjoner fra folketrygden, driftstilskudd fra kommunen og driftsresultat. Viktige bakgrunnsvariabler omfatter blant annet praksistype, avtalehjemmel og geografisk tilhørighet. 3

4 2. Gjennomføring av undersøkelsen Deloitte har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund gjennomført inntekts- og kostnadsundersøkelsen. 2.1 Prosjektplan Prosjektet omfatter tre faser med seks trinn slik det er beskrevet i Figur 1. Figur 1: Prosjektplan 2.2 Prosjektorganisering Ved oppstart av prosjektet ble det ble etablert en styringsgruppe bestående av følgende representanter: Representant fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Representant fra Kommunenes Sentralforbund (KS) Representant fra Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) Representant fra Norsk Manuellterapeutforening (NMF) Representant fra Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF) Ansvarlig partner og prosjektleder fra Deloitte Styringsgruppens oppgaver var som følger: Definere innholdet i spørreskjema Sørge for leveranse av andre datakilder (medlemsregister mv.) Sørge for databehandleravtale mellom Deloitte og Skatteetaten Definere målgruppen for pilotering Definere tidsfrister og påminnelser for datainnsamlingen Definere innholdet i sluttleveransen Gjennomgang av statusrapporter og sluttleveranse Eventuelle løpende avklaringer Det ble avtalt med styringsgruppen at det jevnlig skulle lages statusrapporter med informasjon om svarprosent og tabellgrunnlaget. 2.3 Informasjonspakken I forkant av spørreundersøkelsen ble det utviklet en informasjonspakke bestående av følgende dokumenter: Informasjonsbrev om undersøkelsen Spørreskjema Informasjonsskriv til regnskapsfører 4

5 Informasjonsbrevet inneholdt blant annet opplysninger om undersøkelsens formål, målgruppe, tidsfrister, gjennomføring og kontaktpersoner. Spørreskjema ble inkludert for å gjøre det mulig å se igjennom hvilke opplysninger det ville være nødvendig å ha tilgjengelig for å kunne svare på spørreundersøkelsen. I tillegg ble det laget et informasjonsskriv som fysioterapeutene kunne sende til sin regnskapsfører. Hensikten med dette skrivet var å gjøre det enklere for den enkelte fysioterapeut å innhente nødvendig regnskapsinformasjon. Den samlede informasjonspakken ble sendt i en e-post hvor fysioterapeutene ble informert om undersøkelsen. Lenke til den nettbaserte spørreundersøkelsen som skulle besvares ble sendt i en separat e-post. Se delkapittel 2.5 Distribusjon for mer informasjon. For å redusere oppgavebyrden for respondentene, ble opplysninger fra næringsoppgaven innhentet og koblet opp mot svarene til den enkelte respondent. På denne måten kunne antall spørsmål i undersøkelsen reduseres. Spørreskjema ble lagt inn i det nettbaserte spørreundersøkelsesverktøyet Questback. For personer hvor e-postadressen var ukjent, eller hvor man fikk feilmelding ved forsøk på utsendelse av e-post, ble informasjonspakken og papirversjon av spørreskjema sendt per post. 2.4 Pilotfasen For å undersøke hvorvidt informasjonspakken og spørreskjemaet var hensiktsmessig utformet, ble spørreskjemaet utprøvd blant utvalgte privatpraktiserende fysioterapeuter med driftsavtale med kommunen. Styringsgruppen gjorde et utvalg av 15 fysioterapeuter som skulle være en del av denne pilotgruppen. Pilotgruppen fikk to uker på å besvare undersøkelsen. For pilotgruppen var svarprosenten 47 %. Tilbakemeldinger fra pilotfasen indikerte at det kun var nødvendig med mindre tilpasninger og presiseringer i spørreskjema og informasjonspakken. 2.5 Distribusjon Den 10. august 2015 (uke 33) ble e-posten med informasjonspakken som er omtalt i delkapittel 2.3 Informasjonspakken sendt til fysioterapeutene. Her ble det gitt generell informasjon om undersøkelsen, og fysioterapeutene ble informert om at svarfristen var satt til 14. september (uke 38). I tillegg ble de informert om hvilke opplysninger de ville ha behov for i forbindelse med besvarelse av undersøkelsen. Det ble også oppgitt kontaktinformasjon til representanter for de ulike partene, inkludert prosjektleder og teknisk administrator fra Deloitte. Denne informasjonen ble sendt fra en e-postadresse tilhørende Deloitte som var opprettet i forbindelse med undersøkelsen for å kunne ivareta eventuelle spørsmål eller tilbakemeldinger. Ved denne utsendelsen ble det identifisert 81 personer der oppgitt e-postadresse var ugyldig. Disse fikk informasjonspakken og papirversjon av spørreundersøkelsen tilsendt per post 18. august Lenken til spørreundersøkelsen i Questback ble sendt ut via e-post 12. august E-posten ble sendt fra samme e-postadresse i Deloitte som informasjonspakken. Ved fullført besvarelse var det mulig for respondentene å huke av for at de ønsket å motta en kopi av utfylt spørreskjema. Denne kopien ble generert automatisk av Questback, og ble sendt direkte til e-postadressen respondenten selv oppga at de ønsket å motta denne på. Svarprosenten i starten av uke 38 ble vurdert som ikke tilfredsstillende. Styringsgruppen besluttet derfor å forlenge svarfristen til 28. september 2015 (uke 40). Da denne fristen ble passert, ble det besluttet å forlenge svarfristen ytterligere til 19. oktober 2015 (uke 43). Den 5. oktober 2015 ble det sendt ut en e-post med informasjon om forlengelsen av fristen til fysioterapeuter som ikke hadde besvart undersøkelsen på dette tidspunktet. Videre ble det den 12. oktober 2015 sendt ut en påminnelse om den nye fristen. Siste påminnelse ble sendt ut 16. oktober Det ble ikke sendt ut postforsendelser med påminnelser eller informasjon om forlengelse til fysioterapeutene som hadde mottatt papirversjon av undersøkelsen. 5

6 2.6 Datakilder For å gjøre besvarelsen enklere og mindre tidkrevende ble inntekts- og kostnadsundersøkelsen lagt opp slik at det ble hentet informasjon fra ulike datakilder. Formålet med dette var å oppnå en høy svarprosent. Følgende datakilder ble benyttet ved gjennomføring av inntekts- og kostnadsundersøkelsen: Medlemsregisteret til NFF Medlemsregisteret til NMF Medlemsregisteret til PFF Spørreskjema (elektronisk eller på papir) Næringsoppgaven (Skatteetaten) SSBs Kommunekatalog for 2014 Hvilken informasjon som ble hentet fra de ulike datakildene fremkommer av oversikten: Informasjon Antall mottakere av undersøkelsen E-postadresser Adresse for fysioterapeutene hvor e-postadresse ikke var tilgjengelig Organisasjonsnumre Praksistype Region Kjønn Alder Størrelse på driftstilskudd fra kommunen (avtalehjemmel) Takstkompetanse Antall arbeidstimer Egenandeler, refusjoner og driftstilskudd Regnskapsinformasjon (driftsinntekter, driftskostnader) Datakilde Medlemsregistre NFF, NMF og PFF Medlemsregistre NFF, NMF og PFF Medlemsregistre NFF, NMF og PFF Spørreskjema Spørreskjema Spørreskjema og Kommunekatalog Spørreskjema Spørreskjema Spørreskjema Spørreskjema Spørreskjema Spørreskjema Næringsoppgaven Kobling mellom ulike datakilder I forbindelse med analysefasen ble det innhentet næringsoppgave fra Skatteetaten for fysioterapeutene som hadde besvart undersøkelsen. Utvalgte elementer fra næringsoppgaven ble videre koblet opp mot respondentenes svar fra spørreundersøkelsen. Figur 2: Illustrasjon av kobling mellom ulike datakilder. QB = Questback Informasjonen fra de ulike datakildene ble til slutt koblet sammen i en database for å lage tabellgrunnlaget til inntekts- og kostnadsundersøkelsen. 6

7 2.7 Kvalitetssikring av tabellgrunnlaget og feilkilder Ved gjennomgang av mottatte spørreskjema gjorde Deloitte en kvalitetsvurdering av oppgitte svar knyttet til de enkelte spørsmålene, samt opplysninger i kommentarfelt. Det ble foretatt endringer i datasettet etter forespørsler per kommentarfelt i spørreundersøkelsen eller e-post fra respondenter som ønsket å korrigere opplysninger de hadde gitt Kvalitetssikring av tabellgrunnlaget Populasjonen det ble tatt utgangspunkt i omfatter fysioterapeuter i uttrekk fra medlemsregistrene til Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), Norsk Manuellterapeutforening (NMF) og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF). Spørreskjemaet ble på grunnlag av disse listene sendt til fysioterapeuter. Av de fysioterapeutene som svarte på spørreundersøkelsen ble 506 respondenter ekskludert fra det endelige tabellgrunnlaget på bakgrunn av årsakene som framkommer av oversikten nedenfor. Antall Utsendte spørreskjema (elektronisk/papir) Mottatte spørreskjema 1002 (29,8 %) - Utenfor målgruppe (første spørsmål i spørreskjema) 347 = Utfylte skjema 655 (19,5 %) - ekskludering pga. 100% sykmelding/permisjon mer enn halvparten av året 6 - ekskludering pga. manglende informasjon i næringsoppgaven 61 - ekskludering pga. inkonsistente svar knyttet til driftskostnader 20 - ekskludering pga. korrigeringer knyttet til driftskostnader høyere eller lik summen av driftskostnader 33 - ekskludering pga. usannsynlige verdier knyttet til alder, antall arbeidstimer og/eller driftstilskudd 25 - respondenter som har tall for flere virksomheter i næringsoppg. 1 eller flere virksomheter i næringsoppg respondenter som har opplysninger for virksomheter knyttet til fysioterapi i begge næringsoppgaver 8 = Antall respondenter i tabellgrunnlag 496 (14,8 %) Første spørsmål i spørreundersøkelsen bestod av en avkrysningsliste hvor fysioterapeutene som mente de ikke var i målgruppen for undersøkelsen kunne krysse av for årsaker til frafall. 347 respondenter besvarte dette spørsmålet. Oversikten nedenfor oppsummerer svarene: Årsak Antall Ikke hadde individuell avtale om driftstilskudd med kommunen 195 Var ansatt i et selskap der selskapet hadde inngått avtale om driftstilskudd 39 Ikke drev privatpraksis 30 Av ulike årsaker drev privatpraksis med individuell avtale om driftstilskudd i mindre enn halvparten av driftsåret Sum avkrysning for frafall 347 I tillegg til de 347 respondentene som meldte frafall gjennom undersøkelsens første spørsmål, ble det identifisert 159 respondenter som ble ekskludert fra tabellgrunnlaget av andre årsaker. 6 av respondentene oppga i kommentarfeltet at de hadde vært 100 % sykmeldt eller i permisjon mer enn halvparten av driftsåret Disse ble ekskludert fra analysen. I Skatteetatens uttrekk av næringsoppgaver manglet det regnskapsinformasjon for 61 av respondentene, og disse inngår dermed ikke i det endelige tabellgrunnlaget. 7

8 Et av spørsmålene fysioterapeutene ble bedt om å svare på var om de hadde kostnader som var ført i næringsoppgaven for fysioterapivirksomhet, men som ikke relaterte seg til driftsavtalen(e) med kommunen. 20 respondenter svarte ja på dette spørsmålet, men oppga ikke beløp for å korrigere postene i næringsoppgaven, og ble følgelig ekskludert fra tabellgrunnlaget grunnet ufullstendige/inkonsistente svar. 33 respondenter oppga korrigeringsbeløp som til sammen utgjorde en høyere sum enn driftskostnadene som var ført i næringsoppgaven, og disse ble heller ikke tatt med i den videre analysen. 25 respondenter ble utelatt fra det endelige tabellgrunnlaget fordi de oppga én eller flere usannsynlige verdier knyttet til alder, antall arbeidstimer og/eller driftstilskudd. Respondenter som oppga fødselsnummer som o.l. ble ekskludert fra analysen. I tillegg oppga én respondent en alder på 14 år, og ble derfor ekskludert fra det endelige tabellgrunnlaget. Når det gjelder antall arbeidstimer, ble det tatt utgangspunkt i en grense på maksimalt 16 timer arbeidstid per dag og at arbeidsuken omfatter 5 arbeidsdager. Dette tilsvarer 80 arbeidstimer i løpet av én uke. Respondenter som oppga at de jobber mer enn dette ble ekskludert fra tabellgrunnlaget. Enkelte fysioterapeuter med driftsavtale oppga at de mottok kr 0 i driftstilskudd fra kommunen. Disse ble, sammen med respondenter som oppga verdier lavere enn kr 100 eller høyere enn kr , ekskludert fra det endelige tabellgrunnlaget. Maksgrensen ble satt på et nivå som tillater at respondentene kan ha to driftsavtaler med 100 % avtalehjemmel. Blant respondentene hadde 6 personer regnskapsopplysninger for flere virksomheter i næringsoppgave 1 eller flere virksomheter i næringsoppgave 2, hvor begge virksomhetene er knyttet til fysioterapivirksomhet. Disse ble ekskludert da det ikke var mulig å identifisere hvilken av disse virksomhetene respondentens øvrige svar var knyttet til. Videre hadde 8 av respondentene opplysninger knyttet til fysioterapivirksomhet i både næringsoppgave 1 og næringsoppgave 2. Disse ble også ekskludert på bakgrunn av at respondentenes øvrige svar ikke kunne spores til én av disse virksomhetene. Respondentenes svar knyttet til øvrige variabler som inngår i analysen ble ikke korrigert eller utelatt fra tabellgrunnlaget. Det endelige tabellgrunnlaget utgjør 14,8 % av fysioterapeutene som ble invitert til å delta i innteksts- og kostnadsundersøkelsen (populasjonen) Feilkilder En potensiell feilkilde knytter seg til pasientegenandelene respondentene har oppgitt i spørreundersøkelsen. En mulig årsak til avvik mellom opplysninger oppgitt av respondenten og opplysninger hentet fra næringsoppgaven kan være at enkelte respondenter har oppgitt egenbetaling fra pasienter i stedet for, eller i tillegg til, pasientegenandeler. Dette vil i så fall føre til uriktige driftsinntekter knyttet til den individuelle driftsavtalen. Det er også mulig at over- eller underrapportering av andre inntekts- og kostandsposter kan ha forekommet ved besvarelse av spørreundersøkelsen. Da det er svært vanskelig å identifisere denne typen feil, er det ikke gjort noe forsøk på korrigeringer knyttet til dette. 8

9 3. Resultater fra undersøkelsen 3.1 Representativitetsanalyse Representativitet basert på kjønn Figur 3: Analyse av representativitet basert på kjønn. Kilde: uttrekk fra medlemsregistre NFF, NMF og PFF, samt IKU spørreundersøkelse, egen fremstilling Deloitte. Antall observasjoner i tabellgrunnlaget fordeler seg kjønnsmessig representativt i forhold til populasjonen Representativitet basert på alder Figur 4: Analyse av representativitet basert på alder. Kilde: uttrekk fra medlemsregistre NFF, NMF og PFF, samt IKU spørreundersøkelse, egen fremstilling Deloitte. Også når det gjelder alder, ser respondentene i tabellgrunnlaget ut til å i stor grad følge tilsvarende fordeling som populasjonen. For de yngste aldersgruppene observeres det at tabellgrunnlaget omfatter en lavere andel enn hva som er tilfelle for populasjonen. I tillegg framkommer det at tabellgrunnlaget har en noe større andel fysioterapeuter 9

10 i aldersgruppene år, år, og år. Avvikene anses ikke som kritiske, og styringsgruppen besluttet å utføre analyser som planlagt til tross for visse differanser i aldersfordelingen Representativitet basert på geografi Figur 5: Analyse av representativitet basert på geografi. Kilde: uttrekk fra medlemsregistre NFF, NMF og PFF, samt IKU spørreundersøkelse, egen fremstilling Deloitte. Antall observasjoner i tabellgrunnlaget fordeler seg geografisk representativt i forhold til populasjonen Representativitet basert på forbund Figur 6: Representativitet basert på forbund. Kilde: uttrekk fra medlemsregistre NFF, NMF og PFF, samt IKU spørreundersøkelse, egen fremstilling Deloitte. Også når det gjelder hvilke forbund fysioterapeutene er medlemmer av, ser tabellgrunnlaget ut til å fordele seg representativt i forhold til populasjonen. 10

11 3.2 Hovedtabeller Vedlagte tabeller viser hovedresultatene fra inntekts- og kostnadsundersøkelsen for privatpraktiserende fysioterapeuter med driftsavtale med kommunen for driftsåret 2014 med fordeling etter sentrale bakgrunnsvariabler. Tabell 1: Gjennomsnittlig inntekts- og kostnadsnivå knyttet til driftsavtalen 2014 Tabell 1 viser gjennomsnittlige inntekter, kostnader og resultat knyttet til driftsavtalen for Antall observasjoner, antall arbeidstimer, pasientegenandeler, refusjoner fra folketrygden og driftstilskudd er hentet fra spørreskjema. Inntekter knyttet til driftsavtalen er beregnet som summen av pasientegenandeler, refusjoner fra folketrygden og driftstilskudd. Korrigerte driftskostnader er beregnet ved å ta utgangspunkt i sum driftskostnader fra næringsoppgaven. Deretter er kostnadene korrigert ved å trekke fra beløp som respondentene i spørreskjema har oppgitt ikke er knyttet til driftsavtalen. Sum oppgitte arbeidstimer er summen av timene respondentene har oppgitt at de brukte i en normaluke i 2014 på pasientbehandling på instituttet, pasientbehandling utenfor instituttet, administrasjon, journal- og rapportskriving, regnskap osv., faglig oppdatering og kompetanseutvikling, møter vedr. pasienter med kommunen, NAV, lege osv. og annet arbeid relatert til fysioterapivirksomhet. Det framkommer av tabellen at gjennomsnittlige inntekter knyttet til driftsavtalen beløper seg til kr , og at den største delen av disse inntektene er knyttet til refusjoner fra folketrygden. Videre ligger det gjennomsnittlige korrigerte kostnadsnivået på kr , og følgelig er det gjennomsnittlige resultatet knyttet til driftsavtalen kr Ser man nærmere på de ulike regionene, skiller Trøndelag/Nord-Norge seg ut med et kostnadsnivå som ligger langt over de andre regionene. Dette fører også til at de privatpraktiserende fysioterapeutene med driftsavtale med kommuner i denne regionen har et markant lavere gjennomsnittlig resultat knyttet til driftsavtalen sammenlignet med de andre regionene. En potensiell årsak til dette høye kostnadsnivået er feilrapportering blant respondentene. Da det ville være svært krevende å identifisere denne typen feil er det ikke gjort forsøk på å korrigere for dette. Når det gjelder kjønn, ser det ut til at menn har høyere inntekter knyttet til driftsavtalen enn kvinner. Hovedkilden til denne inntektsdifferansen er refusjoner fra folketrygden. 11

12 Tabell 1: Gjennomsnittlig inntekts- og kostnadsnivå 2014 (n = 496). Beløp er gjennomsnitt avrundet til nærmeste Kilde: IKU spørreundersøkelse, egen fremstilling Deloitte. Gjennomsnittlig inntekts- og kostnadsnivå knyttet til driftsavtalen 2014 Antall observasjoner Sum oppgitte arbeidstimer Egenandeler Refusjoner fra folketrygden Driftstilskudd Inntekter knyttet til driftsavtale Korrigerte driftskostnader Resultat knyttet til driftsavtale I alt Praksistype Solopraksis Gruppepraksis Region Oslo/Akershus Østlandet ellers Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag/Nord-Norge Kjønn Kvinner Menn Alder Under 30 år år år år år år år år år og over Driftstilskuddsavtale 100% driftsavtale Mindre enn 100% driftsavtale Type takstkompetanse Kun takst A Kun takst A Kun takst A2k Ingen av de spesifiserte Regnskapsbeløp i tabell 1 er rundet av til nærmeste Årsaken til at summen av antall observasjoner for type takstkompetanse ikke tilsvarer 496 er at respondenter som har krysset av for to eller flere av de ulike takstene faller ut. 3 personer hadde alle takstene, 3 personer hadde takst A8 og A2k og 8 personer hadde takst A9 og A2k. 12

13 Tabell 2: Median inntekts- og kostnadsnivå knyttet til driftsavtalen 2014 Tabell 2 viser median inntekts-, kostnads- og resultatnivå knyttet til driftsavtalen i Som for tabell 1, er antall observasjoner, antall arbeidstimer, pasientegenandeler, refusjoner fra folketrygden og driftstilskudd er hentet fra spørreskjema. Inntekter knyttet til driftsavtalen er beregnet som summen av pasientegenandeler, refusjoner fra folketrygden og driftstilskudd. Korrigerte driftskostnader er beregnet ved å ta utgangspunkt i sum driftskostnader fra næringsoppgaven. Deretter er kostnadene korrigert ved å trekke fra beløp som respondentene i spørreskjema har oppgitt ikke er knyttet til driftsavtalen. Sum oppgitte arbeidstimer er den gjennomsnittlige summen av timene respondentene har oppgitt at de brukte i en normaluke i 2014 på pasientbehandling på instituttet, pasientbehandling utenfor instituttet, administrasjon, journal- og rapportskriving, regnskap osv., faglig oppdatering og kompetanseutvikling, møter vedr. pasienter med kommunen, NAV, lege osv. og annet arbeid relatert til fysioterapivirksomhet. Det framkommer av tabell 2 at medianen for inntekter knyttet til driftsavtalen er kr , og at medianen for driftskostnader knyttet til driftsavtalen er kr Følgelig beløper medianen for resultat knyttet til driftsavtalen seg til kr Medianen for kostnadene knyttet til driftsavtalen ligger noe lavere enn gjennomsnittsnivået i tabell 1. Dette kan tyde på at enkelte respondenter oppgir høye kostnader knyttet til driftsavtalen, og dermed drar opp gjennomsnittet. Dette gjelder spesielt for regionen Trøndelag/Nord-Norge hvor medianen av korrigerte driftskostnader er markant lavere enn gjennomsnittsverdien fra tabell 1. Tabell 2: Median inntekts- og kostnadsnivå 2014 (n = 496). Beløp er median avrundet til nærmeste Kilde: IKU spørreundersøkelse, egen fremstilling Deloitte. Antall observasjoner Median inntekts- og kostnadsnivå knyttet til driftsavtalen 2014 Sum oppgitte arbeidstimer Egenandeler Refusjoner fra folketrygden Driftstilskudd Inntekter knyttet til driftsavtale Korrigerte driftskostnader Resultat knyttet til driftsavtale I alt Praksistype Solopraksis Gruppepraksis Region Oslo/Akershus Østlandet ellers Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag/Nord-Norge Kjønn Kvinner Menn Alder Under 30 år år år år år år år år år og over Driftstilskuddsavtale 100% driftsavtale Mindre enn 100% driftsavtale Type takstkompetanse Kun takst A Kun takst A Kun takst A2k Ingen av de spesifiserte Regnskapsbeløp i tabellen er rundet av til nærmeste Årsaken til at summen av antall observasjoner for type takstkompetanse ikke tilsvarer 496 er at respondenter som har krysset av for to eller flere av de ulike takstene faller ut. 3 personer hadde alle takstene, 3 personer hadde takst A8 og A2k og 8 personer hadde takst A9 og A2k. 13

14 Tabell 3: Gjennomsnittlig inntekts- og kostnadsnivå 2014, 2007 og endring Tabell 3: Gjennomsnittlig inntekts- og kostnadsnivå 2014, 2007 (n1 = 496, n2 = 608). Beløp er gjennomsnitt avrundet til nærmeste Kilde: IKU spørreundersøkelse, egen fremstilling Deloitte. Gjennomsnittlig inntekts- og kostnadsnivå 2014 Gjennomsnittlig inntekts- og kostnadsnivå 2007 Antall observasjoner Sum oppgitte arbeidstimer Egenandeler Refusjoner fra folketrygden Driftstilskudd Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Antall observasjoner Sum oppgitte arbeidstimer Egenandeler Refusjoner fra folketrygden Driftstilskudd Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat I alt Praksistype Solopraksis Gruppepraksis Region Oslo/Akershus Østlandet ellers Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag/Nord-Norge Kjønn Kvinner Menn Alder Under 30 år år år år år år år år år og over Driftstilskuddsavtale 100% driftsavtale Mindre enn 100% driftsavtale Type takstkompetanse Kun takst A Kun takst A Kun takst A2k Ingen av de spesifiserte Prosentvis endring Antall observasjoner Sum oppgitte arbeidstimer Egenandeler Refusjoner fra folketrygden Driftstilskudd Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat I alt -18 % 3 % 21 % 36 % 78 % 54 % 103 % 36 % Praksistype Solopraksis 18 % 3 % 11 % 35 % 63 % 38 % 64 % 28 % Gruppepraksis -25 % 11 % 29 % 46 % 93 % 68 % 127 % 45 % Region Oslo/Akershus -26 % 14 % 27 % 45 % 85 % 54 % 77 % 45 % Østlandet ellers -24 % 7 % 36 % 29 % 75 % 47 % 81 % 34 % Agder/Rogaland -12 % 2 % -5 % 31 % 68 % 38 % 81 % 22 % Vestlandet -5 % 7 % 33 % 51 % 78 % 53 % 50 % 54 % Trøndelag/Nord-Norge -15 % 9 % 15 % 41 % 83 % 99 % 310 % 23 % Kjønn Kvinner Menn Alder Under 30 år år år år år år år år år og over Driftstilskuddsavtale 100% driftsavtale -3 % 4 % 25 % 26 % 65 % 44 % 94 % 26 % Mindre enn 100% driftsavtale -30 % 8 % 18 % 47 % 77 % 61 % 107 % 41 % Type takstkompetanse Kun takst A8 86 % 1 % 18 % 23 % 64 % 41 % 103 % 17 % Kun takst A9-42 % 20 % 11 % 43 % 72 % 46 % 54 % 43 % Kun takst A2k -55 % 6 % 16 % 33 % 86 % 46 % 38 % 50 % Ingen av de spesifiserte -23 % 7 % 7 % 35 % 80 % 53 % 105 % 33 % 14

15 Tabell 3 gir en oversikt over det gjennomsnittlige inntekts- og kostnadsnivået for 2014 og 2007, samt den prosentvise endringen for de enkelte postene. Tall for 2007 er hentet fra SSBs inntekts- og kostnadsundersøkelse for fysioterapeuter med avtale om driftstilskudd for For å muliggjøre sammenligning er tall for 2014 i denne tabellen satt opp på samme måte som i SSBs undersøkelse. Dette innebærer at driftsinntekter og driftskostnader er hentet direkte fra næringsoppgaven for organisasjonsnumrene respondentene oppga i spørreundersøkelsen. Følgelig er ikke disse beløpene korrigert for eventuell annen næring eller fysioterapivirksomhet utenfor driftsavtalen. Antall observasjoner, antall arbeidstimer, egenandeler, refusjoner fra folketrygden og driftstilskudd er, som hos SSB, hentet fra spørreskjema. I SSBs undersøkelse fra 2007 var resultatene ikke delt inn etter kjønn og alder. Det har dermed ikke vært mulig å sammenligne resultatene basert på disse to bakgrunnsvariablene. Det framkommer av tabell 3 at gjennomsnittlig sum oppgitte arbeidstimer ligger 3 % høyere i 2014 enn i Videre ser man en økning i både pasientegenandeler, refusjoner fra folketrygden og driftstilskudd. Den største økningen er knyttet til driftstilskudd fra kommunen, hvor man ser en økning på 78 % fra 2007 til De gjennomsnittlige driftsinntektene i næringsoppgaven har økt med 54 % fra 2007 til 2014, og samtidig observeres en økning i driftskostnader hentet fra næringsoppgaven på 103 %. Regnskapsbeløp i tabellen er rundet av til nærmeste Årsaken til at summen av antall observasjoner for type takstkompetanse ikke tilsvarer 496 er, som i de foregående tabellene, at personer som har krysset av for to eller flere av de ulike takstene faller ut pga. måten kategoriene er definert. Tabell 4: Spesifikasjon av kostnader 2014 Tabell 4 på neste side viser spesifikasjon av driftskostnader etter utvalgte poster i næringsoppgaven både for ukorrigerte og korrigerte driftskostnader, samt den prosentvise differansen mellom disse. Ukorrigerte driftskostnadene er hentet direkte fra næringsoppgaven for organisasjonsnumrene respondentene oppga i spørreundersøkelsen. Korrigerte driftskostnader er beregnet ved å korrigere driftskostnadene fra næringsoppgaven med korreksjonsbeløp oppgitt i spørreskjema. Det framkommer av tabell 4 at de største korrigeringene relaterer seg til varekostnader, hvor gjennomsnittlig korrigering er på 15 % av beløpet som var ført på denne posten i næringsoppgaven. Privatpraktiserende fysioterapeuter med driftsavtale med kommuner på Vestlandet eller i Trøndelag/Nord-Norge har markant høyere korrigeringer knyttet til varekostnader sammenlignet med de andre regionene. Det er også en tydelig høyere korrigering for menn enn for kvinner på denne posten. Totalt 66 respondenter har i spørreskjema oppgitt korrigeringer av driftskostnadene som er ført i næringsoppgaven. Inndelingen i kostnadskategorier i tabell 4 baserer seg på følgende poster i næringsoppgave 1 og 2: Kategori Varekostnad Lønn og andre personalkostnader Avskrivninger Leie av lokaler, lys, varme Verktøy, inventar mm. + fremmede tjenester Kontorkostnader, telefon, porto mm. Bilkostnader Reisekostnader Post 4005 Varekostnad 5000 Lønn, feriepenger mv Annen oppgavepliktig godtgjørelse 5400 Arbeidsgiveravgift 5420 Innberetningspliktig pensjonskostnad 5600 Arbeidsgodtgjørelse til eiere i ANS/DA 5900 Annen personalkostnad 6000 Avskrivninger 6300 Leie av lokaler 6340 Lys, varme 6395 Renovasjon, vann, avløp, renhold mv Verktøy, inventar mv. som ikke skal akriveres 6700 Fremmed tjeneste (regnskap/revisjon/rådgivning o.l.) 6995 Kontorkostnader - bl.a. til el. kommunikasjon som inkluderer kostnader til privat bruk 7080 Bilkostnader, bruk av privat bil i næring 7099 Privat bruk av næringsbil 7155 Reise-/diett- og bilgodtgjørelse, oppgavepliktig 7165 Reise- og diettkostnader, ikke oppgavepliktig 15

16 Tabell 4: Spesifisering av kostnader 2014 (n = 496). Beløp er gjennomsnitt avrundet til nærmeste 100. Kilde: IKU spørreundersøkelse, egen fremstilling Deloitte. Spesifisering av ukorrigerte driftskostnader 2014 Spesifisering av korrigerte driftskostnader 2014 Lønn og andre Antall Sum Leie av lokaler, Varekostnad personalkostnad Avskrivninger observasjoner driftskostnader lys, varme er Verktøy, inventar mm. + fremmede tjenester Kontorkostnader, telefon, portfo mm. Sum Bilkostnader Reisekostnader Varekostnad driftskostnader Lønn og andre personalkostnad Avskrivninger er Verktøy, inventar Kontorkostnader Leie av lokaler, mm. +, telefon, portfo Bilkostnader Reisekostnader lys, varme fremmede mm. tjenester I alt Praksistype Solopraksis Gruppepraksis Region Oslo/Akershus Østlandet ellers Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag/Nord-Norge Kjønn Kvinner Menn Alder Under 30 år år år år år år år år år og over Driftstilskuddsavtale 100% driftsavtale Mindre enn 100% driftsavtale Type takstkompetanse Kun takst A Kun takst A Kun takst A2k Ingen av de spesifiserte Prosentvis differanse Sum driftskostnader Lønn og andre Leie av lokaler, Varekostnad personalkostnad Avskrivninger lys, varme er Verktøy, inventar mm. + fremmede tjenester Kontorkostnader, telefon, portfo mm. Bilkostnader Reisekostnader I alt -6 % -15 % -5 % -8 % -6 % -7 % -3 % 0 % -9 % Praksistype Solopraksis -10 % -69 % -9 % -14 % -10 % -13 % -6 % 0 % -18 % Gruppepraksis -5 % -11 % -4 % -6 % -5 % -5 % -3 % 0 % -8 % Region Oslo/Akershus -4 % -17 % -2 % -5 % -5 % -3 % -1 % 0 % 0 % Østlandet ellers -5 % -1 % -2 % -4 % -7 % -9 % -5 % 0 % -18 % Agder/Rogaland -5 % -15 % -9 % -3 % -1 % -5 % -1 % 0 % -4 % Vestlandet -6 % -86 % -2 % -7 % -3 % -8 % -3 % 0 % -11 % Trøndelag/Nord-Norge -8 % -84 % -5 % -28 % -10 % -10 % -9 % 0 % -12 % Kjønn Kvinner -4 % -3 % -4 % -7 % -5 % -7 % -3 % 0 % -7 % Menn -7 % -59 % -6 % -9 % -6 % -7 % -4 % 0 % -13 % Alder Under 30 år 0 % - 0 % - 0 % - 0 % 0 % 0 % år -12 % -45 % -17 % -2 % -12 % -6 % -4 % 0 % 0 % år -6 % -13 % -3 % -5 % -8 % -7 % -3 % 0 % -12 % år -9 % -63 % -12 % -8 % -8 % -6 % -4 % 0 % -6 % år -10 % -14 % -23 % -8 % -10 % -11 % -7 % 0 % -5 % år -6 % -14 % -10 % -18 % -4 % -7 % -2 % 0 % -5 % år -3 % -15 % 0 % -1 % -3 % -6 % -2 % 0 % -14 % år -2 % 0 % 0 % -29 % -2 % -3 % -3 % 0 % -17 % 66 år og over -6 % -13 % -1 % -4 % -4 % -12 % -7 % 0 % -16 % Driftstilskuddsavtale 100% driftsavtale -5 % -42 % -4 % -8 % -4 % -7 % -4 % 0 % -13 % Mindre enn 100% driftsavtale -6 % -8 % -6 % -7 % -7 % -7 % -4 % 0 % -9 % Type takstkompetanse Kun takst A8-2 % -14 % 0 % -6 % -3 % -3 % -3 % 0 % -2 % Kun takst A9-5 % -30 % -3 % -23 % -6 % -5 % -1 % 0 % -13 % Kun takst A2k -4 % -43 % -3 % 0 % -1 % -18 % -3 % 0 % -2 % Ingen av de spesifiserte -7 % -16 % -7 % -8 % -7 % -8 % -4 % 0 % -16 % 16

17 Tabell 5: Forholdet mellom avtalt arbeidstid og gjennomsnittlig faktisk arbeidstid Tabell 5 på neste side viser forholdet mellom antall timer dekket av driftsavtalen med kommunen og gjennomsnittlig antall timer respondentene har oppgitt at de jobbet i en normaluke. For arbeidstimer brukt på pasientbehandling (både på og utenfor instituttet), administrasjon, journal- og rapportskriving, regnskap, osv. og møter vedrørende pasienter med kommunen, NAV, lege, osv. viser tabellen også en sammenligning av utviklingen fra 2007 til I SSBs undersøkelse fra 2007 var det ingen inndeling etter praksistype, region, kjønn, alder, avtalehjemmel eller type takstkompetanse for arbeidstimer. Det har dermed ikke vært mulig å sammenligne tidsbruk basert på disse kategoriene. Tabell 5 viser at privatpraktiserende fysioterapeuter med driftsavtale med kommunen bruker det meste av arbeidstiden sin på pasientbehandling på instituttet. Totalt ser summen av gjennomsnittlige arbeidstimer per uke ut til å ha steget med 3 % fra 2007 til Når det gjelder kjønn, framkommer det av tabellen at menn i gjennomsnitt jobber 5 timer mer per uke enn kvinner. For fysioterapeuter med takstkompetanse A9 ses en økning i gjennomsnittlige oppgitte arbeidstimer per uke fra 33 til 40 timer. Resultatene i tabell 3 viser at denne økningen i antall arbeidstimer følges av en økning i driftsinntekter. Samtidig viser tabell 3 at også fysioterapeuter med andre typer takstkompetanse har opplevd en økning i driftsinntekter uten at disse oppgir like store økninger i arbeidstimer. Det observeres følgelig at fysioterapeuter med takstkompetanse A9 har hatt en lavere vekst i driftsinntekter per arbeidstime enn fysioterapeuter med andre typer takstkompetanse. Som i de foregående tabellene er årsaken til at summen av antall observasjoner for type takstkompetanse ikke tilsvarer 496 at respondenter som har krysset av for to eller flere av de ulike takstene faller ut. 3 personer hadde alle takstene, 3 personer hadde takst A8 og A2k og 8 personer hadde takst A9 og A2k. For enkelte kategorier (f.eks. solopraksis) kan det observeres mindre avvik mellom "Sum av oppgitte antall timer" og summen av timer brukt på de ulike aktivitetene. Dette skyldes avrundinger. 17

18 Tabell 5: Avtalt arbeidstid sammenlignet med gjennomsnittlig faktisk arbeidstid (n = 496). Timer avrundet til nærmeste hele tall. Kilde: IKU spørreundersøkelse, egen fremstilling Deloitte Antall timer Antall Sum av oppgitte dekket av observasjoner antall timer driftsavtale Pasientbehandling på instituttet Pasientbehandling utenfor instituttet Fordeling av sum oppgitte antall timer Administrasjon, journal- og rapportskriving, regnskap, osv. Faglig oppdatering og kompetanseutvikling Møter vedr. pasienter med kommunen, NAV, lege, osv. Annet arbeid relatert til fysioterapivirksomhet Antall observasjoner Sum av oppgitte antall timer Pasientbehandling Fordeling av sum oppgitte antall timer I alt Praksistype Solopraksis Gruppepraksis Region Oslo/Akershus Østlandet ellers Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag/Nord-Norge Kjønn Kvinner Menn Alder Under 30 år år år år år år år år år og over Driftstilskuddsavtale 100% driftsavtale Mindre enn 100% driftsavtale Type takstkompetanse Kun takst A Kun takst A Kun takst A2k Ingen av de spesifiserte Administrasjon, journal- og rapportskriving, regnskap, osv. Møter vedr. pasienter med kommunen, NAV, lege, osv. Prosentvis endring Antall observasjoner Sum av oppgitte antall timer Pasientbehandling Fordeling av sum oppgitte antall timer Administrasjon, journal- og rapportskriving, regnskap, osv. Møter vedr. pasienter med kommunen, NAV, lege, osv. I alt -18 % 3 % 2 % -13 % -63 % Praksistype Solopraksis 18 % 3 % Gruppepraksis -25 % 10 % Region Oslo/Akershus -26 % 14 % Østlandet ellers -24 % 7 % Agder/Rogaland -12 % 2 % Vestlandet -5 % 7 % Trøndelag/Nord-Norge -15 % 9 % Kjønn Kvinner Menn Alder Under 30 år år år år år år år år år og over Driftstilskuddsavtale 100% driftsavtale -3 % 4 % Mindre enn 100% driftsavtale -30 % 8 % Type takstkompetanse Kun takst A8 86 % 1 % Kun takst A9-42 % 20 % Kun takst A2k -55 % 6 % Ingen av de spesifiserte -23 % 7 %

19 Tabell 6: Ukorrigerte vs. korrigerte driftsinntekter, driftskostnader og driftsresultat 2014 Tabell 6 viser forskjellene mellom driftsinntekter og driftskostnader hentet fra næringsoppgaven, og driftsinntekter og driftskostnader knyttet til driftsavtalen. Inntekter knyttet til driftsavtalen er beregnet som summen av egenandeler, refusjoner fra folketrygden og driftstilskudd som respondentene oppga i spørreskjema. Driftskostnader knyttet til driftsavtalen er beregnet ved å ta utgangspunkt i driftskostnader hentet fra næringsoppgaven og korrigere disse ved å trekke fra beløp som respondentene har oppgitt ikke er knyttet til den individuelle driftsavtalen. Sum oppgitte arbeidstimer er summen av timene respondentene har oppgitt at de brukte i en normaluke i 2014 på pasientbehandling på instituttet, pasientbehandling utenfor instituttet, administrasjon, journal- og rapportskriving, regnskap osv., faglig oppdatering og kompetanseutvikling, møter vedr. pasienter med kommunen, NAV, lege osv. og annet arbeid relatert til fysioterapivirksomhet. Det framkommer av tabell 6 at driftsinntektene hentet fra næringsoppgaven i gjennomsnitt er 14 % høyere enn inntektene knyttet til driftsavtalen beregnet som summen av egenandeler, refusjoner fra folketrygden og driftstilskudd. Trøndelag/Nord-Norge skiller seg ut som regionen hvor driftsinntektene ført i næringsoppgaven skiller seg mest fra inntektene knyttet til driftsavtalen. For driftskostnadene er det gjennomsnittlig oppgitt korrigeringer i spørreskjema som utgjør 5 % av driftskostnadene ført i næringsoppgaven. Tabell 6: Ukorrigerte vs. korrigerte driftsinntekter, driftskostnader og driftsresultat Beløp er gjennomsnitt avrundet til nærmeste Kilde: IKU spørreundersøkelse, egen fremstilling Deloitte Inntekter og kostnader fra næringsoppgave 2014 Korrigerte inntekter og kostnader 2014 (driftsavtale) Prosentvis differanse Antall observasjoner Sum oppgitte arbeidstimer Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Inntekter knyttet til driftsavtale Korrigerte driftskostnader Resultat knyttet til driftsavtale Inntekter Kostnader Resultat I alt % -5 % -18 % Praksistype Solopraksis % -10 % -4 % Gruppepraksis % -5 % -21 % Region Oslo/Akershus % -4 % -11 % Østlandet ellers % -5 % -20 % Agder/Rogaland % -5 % -14 % Vestlandet % -5 % -5 % Trøndelag/Nord-Norge % -8 % -53 % Kjønn Kvinner % -4 % -25 % Menn % -7 % -13 % Alder Under 30 år % 0 % -5 % år % -13 % -2 % år % -6 % -11 % år % -9 % -6 % år % -10 % -19 % år % -6 % -12 % år % -3 % -34 % år % -2 % -20 % 66 år og over % -6 % -19 % Driftstilskuddsavtale 100% driftsavtale % -6 % -13 % Mindre enn 100% driftsavtale % -6 % -25 % Type takstkompetanse Kun takst A % -2 % -19 % Kun takst A % -5 % -4 % Kun takst A2k % -4 % -11 % Ingen av de spesifiserte % -7 % -21 % Beløpene i tabellen er rundet av til nærmeste Årsaken til at summen av antall observasjoner for type takstkompetanse ikke tilsvarer 496 er at personer som har krysset av for to eller flere av de ulike takstene faller ut. 19

20 Tabell 7: Utvikling i driftskostnader sett i sammenheng med konsumprisindeks Tabell 7 viser utviklingen i driftskostnader fra 2007 til 2014 sett i sammenheng med utviklingen i konsumprisindeksen. Som det framkommer av tabell 7, ser utviklingen i konsumprisindeksen ikke ut til å alene kunne forklare utviklingen i driftskostnader. Beløp i tabellen er rundet av til nærmeste Tabell 7: Utvikling i driftskostnader sett i sammenheng med KPI. Beløp er gjennomsnitt avrundet til nærmeste Kilde: Inntekts- og kostnadsundersøkelsen og SSB Konsumprisindeks, egen fremstilling Deloitte Prosentvis endring Driftskostnader fra IKU % KPI ,4 Kostnadsutvikling gitt KPI ,7 % 20

21 4. Vedlegg Vedlegg 1: Informasjonsbrev 21

22 Vedlegg 2: Informasjonsskriv til regnskapsfører 22

23 Vedlegg 3: Spørreskjema (papirversjon) 23

24 24

25 25