EU-direktiv om energibruk i bygninger kommer

Transkript

1 energibruk i kommer Konsekvenser for byggeier og bransje v/ Mats Eriksson 1

2 STATUS Direktivet er nå vedtatt (1.1.) Senest 31.des skal: 1. Metode for beregning av s energieffektivitet 2. Krav til energieffektivitet for nye og rehabiliterte bygg være implementert Senest 31.des skal: 3. Ordninger for sertifisering av s energieffektivitet 4. Ordninger for inspeksjon av kjeler og luftbehandlingssystemer være implementert 2

3 Direktivet Årsak EU er sterkt avhengig av energiimport. I 2030 må 70 % av energibehovet dekkes av importert energi Behovet for reduksjon av drivhusgasser forårsaket av energibruk (Kyoto-protokollen/ klimaendringer) EU har begrenset påvirkning på energitilførselsiden tiltak må derfor settes inn for å redusere energibehovet, spesielt i bygningssektoren og transportsektoren Energibruken i (ikke industri), står for 40% av energibruken i EU 3

4 Direktivet Hensikt (Article 1) Fremme forbedring av s energieffektivitet samtidig som det tas hensyn til: Ytre klima Lokale forhold Krav til inneklima Kostnadseffektivitet 4

5 Metode for beregning av s energieffektivitet (Article 3) Beregningsmetode skal fastsettes på nasjonalt eller regionalt nivå. Metoden skal være transparent og baseres på de generelle rammebetingelser som fremgår av Direktivet. En indikator for CO 2 -emmisjon kan inkluderes. Rammebetingelsene skal tilpasses teknologisk utvikling og ta hensyn til gjeldende standarder og normer. 5

6 Generelle forutsetninger for beregningsmetode (Annex to Article 3) 1. Metoden skal omfatte følgende aspekter a. Bygningens termiske egenskaper b. Varme- og tappevannsinstallasjonen c. Luftbehandlingsinstallasjonen d. Ventilasjon e. Fast belysning f. Bygningens lokalisering og orientering g. Passive solsystemer og solavskjerming h. Naturlig ventilasjon (Infiltrasjon) i. Inneklima inkl. funksjonskrav 6

7 Generelle forutsetninger for beregningsmetode (Annex to Article 3) 2. Betydningen av følgende aspekter skal når dette er relevant tas hensyn til a. Systemer som produserer varme eller strøm basert på fornybar energi (inkl. sol) b. Strøm produsert av varmekraftverk c. Fjernvarme/kjøling d. Naturlig belysning 7

8 Generelle forutsetninger for beregningsmetode (Annex to Article 3) 3. Ved beregninger med denne metode skal gis en hensiktsmessig klassifisering som f. eks. a. Eneboliger b. Blokker c. Kontor d. Utdannings e. Sykehus f. Hotell og restauranter g. Idretts h. Lager o. l. i. Andre bygningstyper som bruker energi 8

9 Krav til energieffektivitet-1 (Article 4) Det skal stilles minimumskrav til s energieffektivitet. Kravene skal ta hensyn til: Inneklima, slik at mulige negative effekter som for eksempel utilfredsstillende ventilasjon unngås Lokale forhold Forutsatt funksjon (bruk) Bygningens alder 9

10 Krav til energieffektivitet-2 (Article 4) Kravene skal revurderes jevnlig, dog minst hvert 5. år, og ved behov oppdateres for å reflektere den teknologiske utviklingen i byggenæringen. 10

11 Krav til energieffektivitet-3 (Article 4) Unntak kan gjøres for: Bevaringsverdige når kravene medfør uakseptable endringer i karakter eller fremtreden Bygninger for kirkelige eller religiøse formål Midlertidige (< 2 år) Bygninger for industrielle formål (verksteder, enkelte landbruks med lavt energibruk) Boliger som brukes mindre enn 4 mnd./år Frittstående med BRA < 50 m 2 11

12 Nye -1 (Article 5) Skal oppfylle minimumskraven For med BRA >1000 m2 skal teknisk, miljømessig og økonomisk egnethet for alternativ energiforsyning vurderes og tas i betraktning. Slik vurdering skal utføres før arbeidene påbegynnes (rammetillatelse gis (?)) Vurderingen kan utføres som en forhåndsutredning hvor det presenteres tiltak som, for de lokale markedsforhold, tilfredsstiller kraven til kostnadseffektivitet. 12

13 Nye -2 (Article 5) Noen aktuelle alternative energiforsyningssystemer : Lokal fornybar energi Varmekraft Fjernvarme/fjernkjøling (om tilgjengelig) Varmepumper (på visse betingelser) 13

14 Eksisterende -1 (Article 6) Bygninger med BRA >1000 m2 som gjennomgår en hovedombygning skal oppgraderes slik at minimumskraven til energieffektivitet oppfylles, når dette er teknisk, funksjonelt og økonomisk mulig. 14

15 Eksisterende -2 (Article 6) Minimumskrav til eksisterende s energieffektivitet skal baseres på de generelle rammebetingelser som fremgår av Direktivet. Kraven kan gjelde for: Bygningen som helhet System eller komponenter når de inngår i en tidsavgrenset ombygging for å forbedre bygningens energieffektivitet 15

16 Energisertifikat-1 (Article 7) For som oppføres, selges eller leies ut, skal et sertifikat for bygningens energieffektivitet fremlegges for eieren eller av eieren for kjøper eller leietaker. Sertifikatets gyldighet skal ikke overstige 10 år Hensikten med sertifikatet er å informere. Eventuelle konsekvenser, juridiske eller andre, skal fastlegges nasjonalt. 16

17 Energisertifikat-2 (Article 7) Sertifikatet skal angi referanseverdier som f.eks. gjeldende Norske Standarder og erfaringstall, slik at forbrukere kan sammenligne og vurdere bygningens energieffektivitet. Med sertifikatet skal det følge anbefalinger om kostnadseffektive forbedringer av energieffektiviteten. 17

18 Energisertifikat-3 (Article 7) Sertifikater for leiligheter i blokker kan baseres på: Felles sertifikat for med sentralvarmeanlegg Vurdering av en representativ leilighet i samme blokk 18

19 Energisertifikat-4 (Article 7) Offisielle med BRA >1000 m 2 skal ha et energisertifikat på fremtredende plass, tydelig synlig for besøkere. Gjeldende og anbefalte romtemperaturer samt andre relevante klimafaktorer kan også presenteres. 19

20 Inspeksjon av kjeler (Article 8) Hensikten er å redusere energibruken og begrense emisjonen av CO 2. Det skal etableres nasjonale ordninger for enten (a) Inspeksjon eller (b) Rådgivning Ordningene skal gi resultater på samme nivå. Stater son velger (b) skal 2. hvert år rapportere resultat til Kommisjonen. 20

21 Inspeksjon av kjeler (Article 8) (a) Kjeler basert på ikke fornybart brensel (flytende eller fast) med effektiv effekt kw skal inspiseres regelbundet. Kan også gjelde kjeler for annen brensel. Kjeler med effektiv effekt >100 kw skal inspiseres minst 2. hvert år. For gasskjeler kan perioden utvides til 4. hvert år. 21

22 Inspeksjon av kjeler (Article 8) (a) Kjeler med effektiv effekt mer enn 20 kw og som er eldre enn 15 år skal inspiseres sammen med hele varmeanlegget. Inspeksjonen skal omfatte en vurdering av kjelens effektivitet og størrelse sammenlignet med bygningens varmebehov. Basert på inspeksjonen skal det gis anbefalinger til brukerne om: - utskifting av kjelen - modifiseringer av varmeanlegget - alternative løsninger 22

23 Inspeksjon av kjeler (Article 8) (b) Rådgivning til brukerne vedrørende: - utskifting av kjelen - modifiseringer av varmeanlegget - alternative løsninger Rådgivningen kan omfatte inspeksjoner for å vurdere effektiviteten og størrelsen på kjelen. 23

24 Inspeksjon av luftbehandlingssystemer (Article 9) Hensikten er å redusere energibruken og begrense emisjonen av CO 2. Det skal etableres nasjonale ordninger for inspeksjon av luftbehandlingssystemer med en (kjøle(?))effekt større enn 12 kw. Inspeksjonen skal omfatte en vurdering av effektiviteten og størrelsen sammenlignet med kjølebehovet for bygningen. 24

25 Inspeksjon av luftbehandlingssystemer (Article 9) Det skal gis anbefalinger til brukerne om - mulige forbedringer - utskifting - alternative løsninger 25

26 Luftbehandlingssystemer DIRECTIVE/Article 2/Definitions 5) air conditioning system: a combination of all components required to provide a form of air treatment in which temperature is controlled or can be lowered, possibly in combination with the control of ventilation, humidity and air cleanliness; 26

27 Uavhengige eksperter (Article 10) Nasjonale ordninger skal sørge for at Sertifisering av s energieffektivitet Utforming av anbefalinger Inspeksjon av kjeler Inspeksjon av luftbehandlingssystemer utføres på en uavhengig måte av kvalifiserte og/eller akkrediterte eksperter uansett om de er enkeltmannsforetak eller ansatt i offentlig eller privat virksomhet. 27

28 Revurdering (Article 11) Kommisjonen skal, med bistand fra en komité, evaluere dette Direktiv ut fra erfaringer ved praktisk bruk, og om nødvendig foreslå tiltak som for eksempel: Mulige supplerende tiltak vedrørende med BRA <1000 m2 som gjennomgår en ombygning Generell stimulering av tiltak for ytterligere energieffektivisering 28

29 Informasjon (Article 12) Det kan etableres ordninger for å informere brukere av om metoder og praksis som forbedrer energieffektivitet. Kommisjonen skal på forespørsel orientere om de informasjonskampanjer som EU Iverksetter. 29

30 Tilpassninger av metode (Article 13) Del 1 og 2 av anneks til articel 3 skal vurderes minst 2. hvert år. Alle tilpassninger som er nødvendige for å tilpasse del 1 og 2 av annekset til teknologisk utvikling skal vedtas i henhold til egen prosedyre. 30

31 Implementering (Article 15) 1. De lover, forskrifter og administrative tiltak som er nødvendige for å oppfylle dette direktiv skal være virksomme innen 36.mnd. 31

32 Implementering (Article 15) 2. Nasjoner som mangler kvalifisert og/eller akkreditert personell for å gjennomføre ordningene for sertifisering og inspeksjon, kan få en tilleggsperiode på tre år for å oppfylle denne del av direktivet. Når denne mulighet benyttes skal kommisjonen ha opplysninger om begrunnelsen sammen med en tidsplan for oppfyllelse av direktivet 32

33 Implementering i Norge-1 Bygningsteknisk Etat (BE) har ansvaret for implementering av : 1. Metode for beregning av s energieffektivitet 2. Krav til energieffektivitet for nye og rehabiliterte bygg Implementeringen vil i alt vesentlig skje ved at nødvendige forandringer innarbeides i Teknisk Forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK). 33

34 Implementering i Norge-2 Olje- og energidepartementet (OED) har ansvaret for implementering av : 3. Ordninger for sertifisering av s energieffektivitet 4. Ordninger for inspeksjon av kjeler og luftbehandlingssystemer Hvordan denne implementeringen vil gjennomføres er for tiden ikke kjent (for meg) 34

35 Revisjon av energikravene i TEK Prosjektbeskrivelse (foreløpig) Dagens krav stimulerer ikke i tilstrekkelig grad til energieffektive løsninger og valg av miljøvennlige energikilder. Det skal utarbeides nye energikrav i TEK. Nye krav skal bidra til: høy energieffektivitet i omlegging til miljøvennlige energikilder fleksibel og sikker energiforsyning oppfyllelse av EU-direktivet 35

36 Revisjon av energikravene i TEK Prosjektinnhold 1. Tallfesting av energiramme 2. Klimajustering av energiramme 3. Metode for beregning av faktisk energibehov 4. Supplerende krav 5. Konsekvensutredning 36

37 Revisjon av energikravene i TEK Organisasjon Prosjektleder: BE v/brita Dagestad Sekretariat: SINTEF Ansvar for faglig vurdering og gjennomføring, samt utarbeiding av rapport for prosjektet. Prosjektleder i SINTEF: Marit Thyholt Prosjektmedarbeidere: Tor Helge Dokka og Monica Berner Referansegruppe: NBR Erichsen & Horgen NBI GASA Husbanken NVE ENOVA 37 BAE-rådet

38 Energimerkeordning for boliger Energieffektivitet i nye boliger blir i dag lite synliggjort, og det er relativt lite fokus på og markedsføring av boliger med lav energibruk. Dette prosjekt foreslår en frivillig energimerkeordning som skal synliggjøre og premiere boliger med lav energibruk. Merkeordningen er tenkt basert på samme filosofi som EU s energimerkeordninger (f.eks for hvitevarer), som har vært meget vellykket. 38

39 Energimerkeordning for boliger Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom: Enova Eco-Partner NELFO NVEF BNL BE NBI Boligprodusentene NBBL Husbanken SINTEF 39

40 Energimerkeordning for boliger Energimerkeordningen for boliger bør være en start for også å innføre lignende ordning(er) fo andre bygningstyper samt for eksisterende som omsettes. 40

41 Konsekvenser for byggeiere og bransje-1 Nye energikrav i TEK kan og bør medføre at s energieffektivitet gis større prioritet ved planlegging og gjennomføring av tiltak (nybygg og rehabiliteringer). Sertifiserings- og inspeksjonsordninger kan og bør bidra til at brukerne/leietakerne stiller større krav til s energieffektivitet. 41

42 Konsekvenser for byggeiere og bransje-2 På kort sikt er det viktig at byggeiere og bransje deltar aktivt og konstruktivt ved: Endring av energikraven i TEK Etablering av ordninger for sertifisering av s energieffektivitet Etablering av ordninger for inspeksjon av kjeler og luftbehandlingsanlegg Utforming av standarder, veiledninger og normer 42

43 Konsekvenser for byggeiere og bransje - LCC Implementeringen av direktivet kan/vil medføre: Økte investeringskostnader Økte vedlikeholdskostnader Lavere driftskostnader LCC-metoden er et standardisert verktøy (NS 3454) som bringer investerings- og FDVU-kostnadene (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) over til en felles målestokk. Lov om offentlige anskaffelser 6 krever at Livssykluskostnader (LCC) og miljøkonsekvenser vurderes ved planlegging av nye og utvikling av eksisterende bygg. 43

44 Konsekvenser for byggeiere og bransje-3 Kostnadene for sertifisering og inspeksjon kommer i tillegg til økte investerings- og Vedlikeholdskostnader. Etablering og drift av ordninger for sertifisering og inspeksjon er et nytt marked for? 44