Evaluering av «Monday Begins on Saturday, den første utgaven av triennalen Bergen Assembly

Transkript

1 Byrådssak 113/14 Evaluering av «Monday Begins on Saturday, den første utgaven av triennalen Bergen Assembly VABR ESARK Hva saken gjelder: Den første utgaven av byens egen triennale for samtidskunst, Bergen Assembly, fant sted i 11 av byens eksisterende utstillingslokaler. Tittelen på den første utgaven av Bergen Assembly var «Monday Begins on Saturday» og ble realisert i form av en internasjonal utstilling, en publikasjon og et symposium. Tematisk var utstillingene en kritisk refleksjon over potensialet- og problemstillinger knyttet til idéen om kunstnerisk research. Prosjektet hentet tittelen fra de sovjetiske science fiction-forfatterne Arkadij og Boris Strugatskijs roman ved samme navn. Byrådet har tatt initiativet til å fremlegge en evaluering av Bergen Assembly 2013 for bystyret. Evalueringen av Bergen Assembly i etterkant av den første utgaven av triennalen tar utgangspunkt i politisk vedtatte mål og visjoner for triennalen, og en har vurdert det som hensiktsmessig å ha fire fokusområder for evalueringen med underbyggende målindikatorer. Måleindikatorer for evalueringen 1) Kvalitet og faglig ambisjonsnivå evalueres gjennom: Kuratorisk konsept Inviterte kunstnere og verk Omtaler i debatter og faglige fora Presseoppslag og omtaler i media 2) Internasjonal relevans og synlighet evalueres på bakgrunn av: Presseomtale i internasjonale medier: Antall akkrediterte internasjonale gjester Sammensetningen av triennalens kunstneriske råd, kuratorer og deltakende kunstnere. 3) For å måle Bergen Assemblys forankring i den lokale kunstscenen brukes følgende indikatorer: Triennalens valg av lokaler Tilbakemeldinger på samarbeid mellom Bergen Assembly og visningssteder Arrangementer for og av aktører på den lokale samtidskunstscenen, herunder kunstnerisk aktivitet som ble generert som et direkte svar på triennalen Bruk av lokal kompetanse i avviklingen av den første utgaven av Bergen Assembly 4) For å måle synlighet, formidling og publikumsoppslutning brukes følgende indikatorer. Synlighet/markedsføring Lokale og nasjonale presseoppslag Antall solgte billetter Antall totale besøk Triennalens totale formidlingsprogram som inkluderer formidling til skolebarn og ungdom Svar gitt i respons analyse sin undersøkelse «Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen Bergen omnibus desember 2013, Bergen kommune». 1

2 Konklusjoner: 1) Kvalitet og faglig ambisjonsnivå: Monday Begins on Saturday holdt et høyt faglig internasjonalt nivå innholdsmessig og kunstnerisk. Omtaler i både nasjonale- og internasjonale medier bekrefter dette, og prosjektet beskrives som svært ambisiøst og vellykket av blant annet Aftenposten. Dette underbygges videre i et bredt spekter av internasjonale kritikker og omtaler. Også byens egen ekspertise i form av kunstnere og kulturarbeidere innen det visuelle feltet har uttalt seg overveiende positivt om triennalens kunstneriske innhold. 2) Internasjonal relevans og synlighet: Triennalen lever i høy grad opp til målet om internasjonal relevans og synlighet i sin første utgave «Monday Begins on Saturday». Bergen Assembly bidrar til å knytte det ypperste av internasjonal kompetanse innen samtidskunstfeltet til Bergen både gjennom triennalens kunstneriske råd, og via fagpersoner i stab. Synligheten i internasjonale medier er svært god både når det gjelder omfang og innhold i omtalene. 3) Forankring i den lokale kunstscenen: Bergen Assembly har benyttet lokal kompetanse i forbindelse med gjennomføring av den første utgaven av triennalen. Det lokale kunstfeltet har vist høy aktivitet som en direkte respons på mønstringen, og triennalen har generert en rekke debatter. Debattene fortsetter også i etterkant av triennalen. Bergen Assemblys forankring i den lokale kunstscenen har vært ambivalent, og triennalen har måttet tåle mye kritikk i lokale medier blant annet for markedsføring og publikumsoppslutning. Det lokale kunstfeltet etterspør også tydeligere kommunikasjon og bedre samarbeid i fremtidige utgaver. På den andre siden har det lokale kunstfeltet i stor grad anerkjent triennalens kunstneriske innhold, og vist høyt engasjement i lokale debatter. 4) Synlighet, formidling og publikumsoppslutning: Bergen Assembly har oppnådd stor synlig i media, og bidratt til faglig debatt og refleksjon. Omtalene spenner fra svært positive, særlig i forhold til triennalens kunstneriske innhold, til negativ kritikk i forhold til synlighet og publikum. Triennalen kan vise til gode besøkstall, men lavt billettsalg. Det kan stilles spørsmålstegn ved om billettordningen var hensiktsmessig organisert. Oppslutningen via Den Kulturelle Skolesekken var god, men ikke optimal. En kan også se synlighet og publikumsoppslutning i sammenheng med den rullerte kunstplanens handlingsdel der en av hoved strategiene er: «Kunstfeltet som identitetsbygger for en fremtidsrettet by». Bergen Assembly har på sikt et potensiale til å være en identitetsbygger for Bergen. Evalueringen viser at både presse og det lokale kunstfeltet har vært sterkt engasjert i den første utgaven av triennalen. Samtidig kommer det frem at markedsføringen av Bergen Assembly, og synligheten i bybildet må forsterkes i de fremtidige utgavene for å oppnå større relevans også lokalt og nasjonalt. I lys av overnevnte konklusjoner mener byrådet at gjennomføringen av den første utgaven av Bergen Assembly, byens egen internasjonale triennale for samtidskunst, var god, men utfordrende. Det høye antallet gode anmeldelser i internasjonale tidsskrift og faglige fora var en god start for dette ambisiøse prosjektet. Engasjementet, debatten og kritikken triennalen reiste lokalt og nasjonalt vurderes også som en nødvendig integrering av institusjonen i byens kunstlandskap, til tross for at deler av mediedekningen har vært sterkt kritisk til bla publikumstall. Det er en omfattende prosess å etablere en triennale med mange organisatoriske aspekter som krever spisskompetanse; Å etablere et rennommé rundt en stor mønstring av samtidskunst som kvalitativt holder et internasjonalt høyt nivå, bygge organisasjon og administrasjon, utvikle gode strategier for kommunikasjon og markedsføring, å utvikle gode formater for formidling og publikumsarbeid. Her har triennalen lykkes i stor grad faglig sett, men må videreutvikles organisatorisk, i forhold til kommunikasjon med den lokale kunstscenen, publikumsarbeid og markedsføring. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådet fremlegger en evaluering av Bergen Assembly 2013 for bystyret. Dette er i tråd med Oppgaver og egenkompetanse for Bergen bystyret, paragraf 3.4. Politisk tilsyn og kontroll. 2

3 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen bystyre slutter seg til evalueringen av den første utgaven av Bergen Assembly slik den er fremlagt av byrådet. Dato: 1. april 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder Vedlegg: 1. Bergen Assembly 2013, presseklipp i utvalg 2. Samlede besvarelser på undersøkelsen «Bergen kommune, evaluering av Bergen Assembly Lokal forankring; samarbeid mellom lokale visningssteder og Bergen Assembly». 3

4 Saksutredning: Ideen om en større mønstring av internasjonal samtidskunst i Bergen ble lansert i 2007, og det har siden vært arbeidet både politisk og administrativt for å realisere dette. I 2009 arrangerte kommunen i samarbeid med Bergen Kunsthall den internasjonale konferansen Bergen Biennial Conference der selve biennaleformatet ble diskutert under parolen «To Biennial or not to Biennial». Formålet var å ta en faglig diskusjon om hvorvidt det var relevant og ønskelig å legge en biennale til Bergen, og en av konklusjonene etter konferansen var heller å satse på en triennale for å gi rom for faglig sterke- og godt forberedte arrangementer. I forbindelse med konferansen ble den lokalt utgitte boken «Lokalisert» også publisert. Dette var en samling tekster på norsk og engelsk der et bredt spekter av Bergens visuelle kunstscene kom til orde i debatten omkring en biennale. I etterkant av konferansen ble Bergenstriennalen AS etablert, og et kunstnerisk råd ble valgt av triennalens styre. Rådet er internasjonalt og består av fagpersoner hentet fra deltakere på Bergen Biennial Conference. Det Kunstneriske rådet valgte i sin tur ut kuratorer for den første utgaven av triennalen. Kuratorene Ekaterina Degot og David Riff har kunstteoretisk og kunstfaglig bakgrunn fra Moskva og Berlin. Begge underviser ved Rodchenko Moscow School of Photography and Multimedia. Triennalen fant sted i 11 av byens eksisterende utstillingslokaler. Tittelen på den første utgaven av Bergen Assembly var «Monday Begins on Saturday» og ble realisert i form av en internasjonal utstilling, en publikasjon og et symposium. Den var en kritisk meditasjon over potensialene og problemene knyttet til idéen om kunstnerisk research. Prosjektet hentet tittelen fra de sovjetiske science fiction-forfatterne Arkadij og Boris Strugatskijs roman. Byrådet har tatt initiativet til å fremlegge en evaluering av Bergen Assembly 2013 for bystyret. Dette er i tråd med Oppgaver og egenkompetanse for Bergen bystyret, paragraf 3.4. Politisk tilsyn og kontroll. Saken omhandler en evaluering av Bergen Assembly i etterkant av den første utgaven av triennalen. Evalueringen tar utgangspunkt i politisk vedtatte mål og visjoner for triennalen. Det er fire aspekter som evalueres og måles: 1) Kvalitet og faglig ambisjonsnivå 2) Internasjonal relevans og synlighet 3) Forankringen i den lokale kunstscenen 4) Synlighet, formidling og publikum Politiske vedtak av visjoner og føringer Bakgrunnen for å opprette Bergen Assembly er i hovedsak beskrevet på følgende måte i byrådssak 222/10 under avsnittet Hvorfor en biennale / triennale i Bergen?: Bergen har gode og viktige internasjonalt markante mønstringer og festivaler innenfor alle kunstfeltene - så som Festspillene, Borealis (samtidsmusikk), Oktoberdans (samtidsdans), Meteor (samtidsteater), Bergen Internasjonale Filmfestival, Nattjazz og Bergen Music Fest, men mangler noe lignende på billedkunstfeltet. En by som aspirerer til å bli "Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i 2017" Kunstplanens hovedmål), bør også ha ambisjoner om å løfte det visuelle kunstfeltet i byen. Dette har allerede blitt gjort gjennom økte bevilgninger og god dialog med institusjoner og kunstnere, noe som blant annet gjenspeiler seg i at flere visuelle kunstnere enn tidligere velger å ha Bergen som base etter endt utdannelse og større internasjonal aktivitet både fra enkeltkunstnere og institusjoner. For en utpreget festivalby som Bergen er det likevel naturlig å bygge opp en stor mønstring også innenfor visuelt felt. I samme byrådssak, samt bystyrevedtak i sak , anføres blant annet følgende føringer som relevante for etableringen av en biennale / triennale i Bergen: 4

5 Biennalens / triennalens styre skal ha kunstfaglig, juridisk og økonomisk kompetanse. Det bør være både internasjonal, nasjonal og lokal representasjon i styret. Styret vil bla ha ansvar for ansettelse av direktør, mens denne selv ansetter sin administrasjon, med styrets godkjennelse. Biennalens / triennalens kunstneriske innhold er fullt og helt underlagt biennalens kunstneriske ledelse. Dog bør organisasjonen ha et kunstnerisk råd med høy internasjonal innflytelse og kompetanse. Dette rådet bør bla a ha som oppgave å finne kurator(er) for de enkelte biennalene. Biennalen / triennalen skal ha lokal forankring. Dette betyr at ledelsen må finne former for dialog med lokalt kunstliv, men det legges ingen føringer på hvordan disse samarbeidene skal foregå. Dog vil det være ønskelig at en via arbeidsoppdrag oa bidrar til kompetanseutvikling i kunstfeltet lokalt og nasjonalt. Biennalen / triennalen skal ha en eksperimenterende holdning til innhold og format. Både kunstnerisk program og tekst- og teoriutvikling skal ha ambisjoner om å gi vitale bidrag til det internasjonale samtidskunstfeltet. Biennalen / triennalen skal ha et omfattende formidlingsprogram og i så stor grad som mulig søke en formidling på flere nivåer, både til barn og unge, til alminnelig kunstinteresserte og til kunstfaglige aktører. Dette betyr ikke at det kunstneriske programmet skal underlegges noen form for ønskede tilpasninger. Det er formidlingen som skal tilpasses kunsten, ikke omvendt, slik en i Bergen gjennom flere år har opparbeidet erfaringer for eksempel i formidling av vanskelig tilgjengelig kunst til barn og unge. Videre sier byrådssak 22/10: En biennale / triennale som har god forankring hos lokalt kunstmiljø og publikum, samtidig som den oppleves relevant for et internasjonalt fagmiljø, vil kunne få stor betydning mht nettverksbygging og kompetanseutvikling, og dermed bidra positivt til den nyskapende kulturbyen. Måleindikatorer for evalueringen 5) Kvalitet og faglig ambisjonsnivå evalueres gjennom: Kuratorisk konsept Inviterte kunstnere og verk Omtaler i debatter og faglige fora Presseoppslag og omtaler i media 6) Internasjonal relevans og synlighet evalueres på bakgrunn av: Presseomtale i internasjonale medier: Antall akkrediterte internasjonale gjester Sammensetningen av triennalens kunstneriske råd, kuratorer og deltakende kunstnere. 7) For å måle Bergen Assemblys forankring i den lokale kunstscenen brukes følgende indikatorer: Triennalens valg av lokaler Tilbakemeldinger på samarbeid mellom Bergen Assembly og visningssteder Arrangementer for og av aktører på den lokale samtidskunstscenen, herunder kunstnerisk aktivitet som ble generert som et direkte svar på triennalen Bruk av lokal kompetanse i avviklingen av den første utgaven av Bergen Assembly 5

6 8) For å måle synlighet, formidling og publikumsoppslutning brukes følgende indikatorer. Synlighet/markedsføring Lokale og nasjonale presseoppslag Antall solgte billetter Antall totale besøk Triennalens totale formidlingsprogram som inkluderer formidling til skolebarn og ungdom. Svar gitt i respons analyse sin undersøkelse «Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen Bergen omnibus desember 2013, Bergen kommune». Gjennomgang, oppsummering, evaluering I følgende avsnitt evalueres Bergen Assembly på bakgrunn av målindikatorene beskrevet ovenfor. 1. Kvalitet og faglig ambisjonsnivå Kuratorisk konsept Kuratorenes ramme eller konsept for utgaven i 2013 var romanen «Monday begins on Saturday», en fantasy/sciens fictionroman fra 60-tallet skrevet av brødrene Strugatskijs. Handlingen i romanen er et fiktivt forskningsinstitutt bemannet av en rufsete ansamling eventyrfigurer og gale vitenskapsmenn, som søker å løse problemet med menneskehetens lykke ved hjelp av magi. Den første utgaven av Bergens nye triennale var en kunstnerisk og samtidsorientert omskriving av denne romanen, som utstilling på flere arenaer og som bok. Ideen om å la en utstilling ta form som et narrativ, en fortelling med ulike kapitler, er original og har vakt oppsikt internasjonalt. Formatet utfordrer den tradisjonelle biennaleformen ved å omskrive kunstnerne til forskere, og ved å knytte uavhengige verk sammen innen fortolkningsrammen av «en roman». At en internasjonal mønstring av samtidskunst diskuterer kunstnerisk research er ingen selvfølgelighet, og fokuset bidrar til å belyse kunsten posisjon i samfunnet. Boken Monday Begins on Saturday sitt innhold gir rom for en lang rekke fortolkningsrammer rundt utstillingen; Er kunstens en av vår tids uttrykk for søken etter lykke? Hva er vitenskap? Kan kunst være forskning? Hvilke sammenhenger er det mellom politikk og kunst? Osv. Utstillingen fremstod som nyskapende, eksperimentell og unik både i norsk- og internasjonal sammenheng. Inviterte kunstnere og verk 51 kunstnere/kunstnergrupper/fagpersoner var invitert til å bidra med verk til Monday Begins on Saturday. Disse representerte høy faglig kompetanse, og internasjonal anerkjennelse. I norsk sammenheng representerte kunstnerlisten mange nye navn som for første ble vist i Norge. De fleste av verkene var nye produksjoner laget spesielt med tanke på den første utgaven av Bergen Assembly, men det var også historiske arbeider med i utstillingen. Den tekniske monteringen av utstillingen var avansert og krevde faglig og teknisk ekspertise. Den kunstneriske kvaliteten på utstillingen vurderes som avansert og velreflektert gjennomført på et høyt faglig og estetisk nivå. Omtaler i debatter og faglige fora Uttalelser fra det visuelle feltet lokalt, byens egen ekspertise, har både i debatter og i media berømmer utstillingens kunstneriske innhold. Selv om triennalen har fått kritikk for markedsføring og kommunikasjon, har de kritiske røstene samtidig fremhevet triennalens kunstneriske kvaliteter. I debattene 17/9/2013 på Litteraturhuset i regi av Kunstforum og Visp, og 7/11/2013 på Landmark i regi av Bergen Ateliergruppe og Visp fremhevet mange høy kunstnerisk kvalitet som det mest positive ved triennalen. Det fremkom av debattene at et tverrsnitt av byens samtidskunstfelt var positive til nye utgaver av triennalen. 6

7 Presseoppslag og omtaler i media Monday Begins on Saturday fikk sammenlagt over 125 presseklipp nasjonalt og minst 41 omtaler i internasjonale medier. Omtalene av utstillingene var i all hovedsak positive både nasjonalt og internasjonalt. Dette bekrefter inntrykket av at det kunstneriske innholdet holdt høy kvalitet. (Mer om dette i avsnittene om presseomtaler i lokale, nasjonale og internasjonale medier). Konklusjon: Monday Begins on Saturday holdt et høyt faglig internasjonalt nivå innholdsmessig og kunstnerisk. Omtaler i både nasjonale- og internasjonale medier bekrefter dette, og prosjektet beskrives som svært ambisiøst og vellykket av blant andre Aftenposten. Dette underbygges videre i et bredt spekter av internasjonale kritikker og omtaler. Også byens egen ekspertise i form av kunstnere og kulturarbeidere innen det visuelle feltet har uttalt seg overveiende positivt om triennalens kunstneriske innhold. 2. Internasjonal relevans og synlighet Presseomtale i internasjonale medier: Den første utgaven av Bergen Assembly, Monday Begins on Saturday har fått bred omtale i internasjonale medier. Det er så langt registrert 41 omtaler: 1. Art Agenda, på nett (New York) 2. Artforum, 2 omtaler på papir og nett, desemberutgave (New York) 3. Frieze, 2 omtaler på pair og nett (UK) 3. Monopol, på papir, oktober (Tyskland) 4. Fritag.de, på nett (Tyskland) 5. artguide.com, på nett (Russland) 6. colta.ru, på nett (Russland) 7. Die Tagenszeitung, på nett (Tyskland) 8. e-flux, 2 omtaler, på nett (internasjonalt nyhetsbrev, New York) 9. The Calvert Journal, på nett(russland) 10. Arterritory.com, på nett (Baltisk) 11. Museum.publicity.com (internasjonalt med base i London) 12. Art.chronika.ru, 2 omtaler på nett (Russland) 13. Commersant.ru, på nett(russland) 14. Artnews.org, på net (internasjonalt med base i Berlin) 15. Baibakov Art Projects, på net (Russland) 16. ArtClue, på net (Romania) 17. Undo.net, 2 omtaler på nett (Italia) 18. Art-magazin.de, 2 omtaler, på papir og på nett (Tyskland) 19. Spiegel online, på nett (Tyskland) 20. Taz.de/Die Tageszeitung, på nett (Tyskland) 21. Die Zeit, papirutgave (Tyskland) 22. Monopol, papirutgave, Oktober 2013 (Tyskland) 23. Texte zur Kunst, papirutgave, Desember 2013(Tyskland) 24. Weltkusnt, på papir, desemberutgave (Tyskland) 25. Art Mothly, papirutgave, november (England) 26. Mousse Magazine, på net (Italia) 27. Obieg.pl, på nett (Polen) 28. Metropolism, 2 omtaler på nett (Nederland) 29. Kommersant, 2 omtaler på nett (Russland) 7

8 30. Delo, på nett (Slovenia) 31. Deutchlandradio, på nett (Tyskland) 32. Der Freitag, 2 artikler på nett (Tyskland) Disse omtalene er gjennomgående positive; Die Zeit antyder at Berlin har noe å lære av Bergen, Art Agenda roser triennalen for sin poetiske og samtidig kritiske posisjon. I det internasjonale nyhetsbrevet for samtidskunst e-flux, beskrives Bergen Assembly i samme åndedrag som den 13. Istanbulbiennalen og den 5. Moskva biennalen, som noen av de viktigste internasjonale utstillingene akkurat nå. Dette viser at triennalen ble sett og respektert i en rekke anerkjente faglige internasjonale fora allerede ved første utgave. Antall akkrediterte internasjonale gjester: Totale akkrediteringer: 850 I realiteten kom det flere, da noen ikke hadde sørget for akkreditering på forhånd, men kom med invitasjonen i hånden. Responsen var så stor at pressesenteret ikke klarte å registrere alle sammen. At Bergen Kunsthall registrerte 990 akkrediterte besøk første previewdag 29. august kan gi en indikasjon, men 850 er det offisielle tallet. Registrerte internasjonale gjester under forhåndsvisningen av utstillingene var på ca Dette inkluderer både presse og profesjonelle. I tillegg kommer kuratorene og ca 50 kunstnere. Sammensetningen av triennalens kunstneriske råd, kuratorer og deltakende kunstnere: Bergen Assemblys kunstneriske råd besitter kompetanse på toppnivå innen det internasjonale samtidskunstfeltet, og har attraktive posisjoner innen ledende institusjoner på feltet. Kuratorer og kunstnere for den første triennalen kan alle vise til høy internasjonal kompetanse og annerkjennelse, og bekrefter ambisjonsnivået til triennalen om å være relevant for et internasjonalt fagmiljø. Konklusjon på internasjonal relevans og synlighet: Triennalen levde i høy grad opp til målet om internasjonal relevans og synlighet i sin første utgave «Monday Begins on Saturday». Triennalen bidrar til å knytte det ypperste av internasjonal kompetanse innen samtidskunstfeltet til Bergen både gjennom sitt kunstneriske råd, og via fagpersoner i stab. Synligheten i internasjonale medier var svært god både når det gjelder omfang og innhold i omtalene. Tallene på akkrediterte internasjonale gjester er også godt sett i betraktning av at dette er første gang Bergen arrangerer en internasjonal triennale for samtidskunst. 3. Forankring i den lokale kunstscenen Triennalens valg av lokaler Bergen Assembly har benyttet seg av lokalene til 11 ulike visningssteder (10 institusjoner), I varierende grad har institusjonenes fagkompetanse blitt benyttet. Bergen Kunsthall har gjort all montering og demontering av utstillingen med egne folk, i dialog med Assemblys utstillingsleder. Østre har bidratt med teknisk ekspertise og egen monteringsleder. Triennalen har hatt løpende dialog med KODEs tekniske personale angående innlånte verk, klimaforhold i utstillingsrom etc. Formidlingsleder ved Bergen Kunsthall har hatt ansvaret for omvisninger på egen institusjon. (Mer om dette i neste avsnitt). 8

9 Tilbakemeldinger på samarbeid mellom Bergen Assembly og visningssteder I en egen undersøkelse ble samtlige av aktørene som samarbeidet med Bergen Assembly om bruk av lokaler til utstillingene stilt 10 evalueringsspørsmål. Bergen Assembly mottok de samme spørsmålene, bare vinklet motsatt vei. Undersøkelsens formål var å utdype evalueringen av Bergen Assemblys forankring i den lokale kunstscenen. 7 av 10 visningssteder svarte på undersøkelsen. KODE, Bergen Kjøtt og Skolemuseet har ikke svart. Under følger en oppsummering av svarene fra både Bergen Assembly, og fra 7 samarbeidspartnerne som svarte på undersøkelsen: Hva var begrunnelsen til å takke ja til et samarbeid med triennalen? Utstillingsstedene oppgir flere årsaker til at de ønsket å samarbeide med triennalen ved å stille sine lokaler til disposisjon; faglig utvikling og mulighet til å komme tett på oppbyggingen av triennalen oppgis av flere. Alle aktører var i utgangspunktet positive, bortsett fra én, som allerede hadde andre kuratoriske planer for perioden. Bergen Assembly på sin side oppgir at den viktigste begrunnelsen for å samarbeide med eksisterende gallerier og visningsrom var kuratorenes ønske om å bruke den helt spesielle strukturen av mange større og mindre eksisterende visningssteder i Bergen som ramme for den første utgaven av triennalen. Hva slags forventninger hadde dere til samarbeidet med Bergen Assembly? Utstillingsstedene hadde ulike forventninger til samarbeidet, enkelte forventet ingenting utover god kommunikasjon med prosjektledelse, mens andre hadde forventninger til å bli trukket inn i faglige samtaler og diskusjoner rundt utstillingene. Bergen Assembly forventet et positivt samarbeid, og var også, etter kuratorenes ønske, klare på at samarbeidet ikke var kuratorisk. Bergen Assembly stod som produsenter av utstillingene og hadde ansvaret for kommunikasjon av prosjektet. De forventet profesjonell oppfølging i de tilfellene der de hadde avtale om bruk av institusjonens faglige ressurser, og ellers fri bruk av lokalene de leide eller lånte. Hvordan var samarbeidsavtalen mellom dere og Bergen Assembly? Var det f.eks. avtalt hvordan telling av publikum skulle foregå ved deres institusjon? Alle samarbeidsinstitusjonene utarbeidet kontrakter i samarbeid med Bergen Assembly eller på eget initiativ. Disse kontraktene varierte i omfang, og i ett tilfelle ble den ikke signert selv om hovedtrekkene var klarert på forhånd. Alle visningsstedene talte publikum og rapporterte dette til Bergen Assembly. Bergen Assembly svarte her at avtalene med alle institusjonene var i kontrakts form, og i de fleste tilfellene var kontraktutkastene laget av institusjonen og deretter forhandlet frem til endelig kontrakt mellom institusjonen og Bergen Assembly. Kontraktene stadfestet at Bergen Assembly hadde ansvar for all kommunikasjon og formidling av prosjektet, men at også promotering av vertsinstitusjonen var en forpliktelse som skulle gjøres ved nærmere avtale og likt for alle institusjonene. Telling av publikum gikk ikke inn som del av kontrakten, men ble avtalt rett før utstillingsåpning. Hva bestod samarbeidet i, og hva slags rolle hadde dere i forhold til gjennomføringen av Bergen Assembly? Mange aktører opplevede samarbeidet mest som et utleieforhold enn reelt samarbeid. For noen var dette helt greit, for andre opplevdes det som problematisk å ikke ta del i prosessen rundt utstillingen i egne lokaler. Teknisk stab ble benyttet flere steder, likeså gallerivakter og formidlere. Disse ble da lønnet av Bergen Assembly. 9

10 Bergen Assembly har svart utførlig på dette spørsmålet, og her gjengis kun en oppsummering av den generelle delen av svaret. Generelt hadde Bergen Assembly fullt ansvar for produksjon, gjennomføring og vedlikehold av utstillingene, men for et par institusjoner hadde de avtalt at de tok ansvar for monteringen (Bergen Kunsthall og Entrée). Mye av kontakten skjedde pr. mail og ved møter mellom Bergen Assembly og den enkelte institusjon. Fra og med mars ble det, etter krav som ble underskrevet av halvparten av institusjonene (KODE, KhiB, USF, Bergen Kjøtt, Stiftelsen 3,14), gjennomført månedlige møter mellom vertsinstitusjonene og Bergen Assembly. På møtene ble det gitt generell informasjon, og det ble også avtalte oppfølging med hver enkelt institusjon der det var aktuelt. I hvilken grad ble deres institusjons samlede fagkompetanse benyttet under triennalen? Her varierer svarene fra «ingenting» til «i veldig stor grad». Flere av de mindre utstillingsstedene opplevde at deres faglige kompetanse i liten grad ble benyttet, og enkelte uttrykker dette som beklagelig. Andre steder opplever at deres fagpersoner ble tatt i bruk på en svært konstruktiv måte. Bergen Assembly bekrefter at samarbeidet ikke har vært av kuratorisk art, og henviser til svarene gitt i forbindelse med spørsmål om samarbeid. Har samarbeidet gitt faglig utbytte, bidratt til økt kompetanse, eller teknisk utvikling av deres stab? Mange av aktørene svarer at de opplever faglig utbytte i forhold til å bidra til en utstilling av denne internasjonale størrelsen. Flere fremhever også det faglige utbytte selve kunstverkene bidro til. Et mindretall av aktørene svarer at samarbeidet ikke har gitt faglig utbytte. Bergen Assembly svarer at stabens største tekniske og faglige utbytte har skjedd i møtet med kuratorene og de fagpersonene som ble innhentet pga deres erfaringer fra arbeid med lignende internasjonale utstillinger. For administrasjonen lå det viktige erfaringer i samarbeidet mellom mange ulike nivåer, der kompetanse innen det internasjonale samtidskunstfeltet var en avgjørende faktor for profesjonelle og gode samarbeidsforhold. Betydningen av omfattende dialog med samarbeidspartnerne, og hvor mye som skal til for at alle opplever at dialogen er på plass, var også en viktig erfaring som har økt Bergen Assemblys lokale kompetanse. Triennalens administrasjon fremhever også samarbeidet med Bergen Kunsthall for å ha bidratt til økt kompetanse på flere driftsmessige sider av virksomheten. Har samarbeidet hatt en økonomisk betydning for deres institusjon? Alle institusjoner fikk dekket utgifter i forbindelse med å stille sine lokaler til disposisjon. Vakthold og andre utgifter ble dekket etter avtale med Bergen Assembly. Ingen av aktørene har meldt inn at samarbeidet har medført økonomisk tap. Bergen Assembly svarer at til dels høye husleier hos enkelte av institusjonene har betydd store kostnader, men at det er tvilsomt om disse ville vært lavere ved leie av andre typer lokaler. Hvordan opplevde dere dialogen med Bergen Assembly sin administrasjon/stab i forbindelse med forberedelser og gjennomføring av triennalen? Flere av aktørene karakteriserer dialogen med Bergen Assembly som god, og at det var lett å få avklaring på spørsmål. Andre aktører påpeker at de opplevde en manglende informasjonsplattform innad i Bergen Assembly. Det påpekes også at flere opplevde tidspress og uklar og til dels konfliktfylt kommunikasjon. 10

11 Bergen Assembly svarer på sin side at dialogen med visningsstedene har vært svært forskjellig, og de viser til gjennomgangen av samarbeidet med visningsstedene. Hvordan opplevde dere møtene/samarbeidet/dialogen med årets kuratorer? De fleste aktørene melder inn at de hadde liten kontakt med kuratorene. Enkelte opplevde dette som avvisende, andre brukte Bergen Assembly sin øvrige stab til kommunikasjon, og var fornøyd med det. Flere påpeker hyggelige førstegangssamtaler tidlig i prosessen, men deretter manglende interesse fra kuratorenes side. Bergen Assembly beskriver samarbeidet med kuratorene som både utfordrende, inspirerende og krevende med positivt fortegn. Hvordan vil dere oppsummere samarbeidet sett i forhold til de opprinnelige forventningene? Aktørene oppsummerer samarbeidet med Bergen Assembly i forhold til forventningene i et bredt spekter av refleksjoner. Flere fremhever at den kunstneriske kvaliteten på utstillingen var enda høyere enn forventet, og at de er fornøyde i forhold til forventningene. Mens én aktør mener at kvaliteten ikke stod til forventningene. Flere aktører hadde forventninger til ulike former for samarbeid som ikke ble innfridd. En aktør er skuffet over manglende markedsføring, og det denne karakteriserer som manglende engasjement ovenfor det lokale publikummet. En annen aktør påpeker at en må se Monday Begins on Saturday i lys av at dette var første gang, og at behovet for hjelp til organisering og administrasjon således ikke var overraskende høy. En aktør nevner også at uviljen kuratorene viste for å presentere vertsinstitusjonene i sin formidling var skuffende. En av aktørene påpeker at samarbeidet har tilført deres institusjon fordeler i form av bla internasjonal synlighet som har sin virkning også mellom utgavene av triennalen. Triennalen oppsummerer på sin side at med enkelte unntak har ikke samarbeidet budt på de store overraskelsene. De sier seg uenig i at de har informert så dårlig som enkelte av institusjonene mener, men ser samtidig tydelig at potensielle nye samarbeid ved senere utgaver, krever at de må jobbe mye mer med dialogen med institusjonslederne helt fra begynnelsen av. Som endelig konklusjon vil de hevde at samarbeidet i all hovedsak har vært opplevd som positivt, til dels svært positivt, ikke minst med flere av de mindre, kunstnerdrevne visningsstedene. Stormen av kritikk har vært sterk lokalt, men det er viktig for Bergen Assembly at dette ikke skal overskygge opplevelsen av godt samarbeid med de fleste institusjonene. Deler av kritikken ser de også klart at de må ta lærdom av, først og fremst det som gjelder kontinuerlig dialog med vertsinstitusjonene, ikke bare individuelt, men som felles møtepunkter med alle. Arrangementer for og av aktører på den lokale samtidskunstscenen: Alle kunstnere i Bergen hadde anledning til å akkreditere seg til forhåndsvisningene 29. og 30. august; dette ble annonsert via VISP (nettverksorganisasjonen for det visuelle feltet i Bergen og Hordaland). Mange kunstnere med tilknytning til Bergen deltok på omvisninger disse dagene, både i regi av kuratorene og Bergen Assemblys formidlingsavdeling. Akkreditering ga også adgang til pressekonferansen (mot ekstra påmelding), festen 29. august og de tre performances som var en del av programmet under åpningsdagene. Bergen Assembly arrangerte et to dagers symposium 31. august og 1. september. 333 personer deltok sammenlagt, og mange av disse var aktører fra Bergens kunstscene. Bergen Assembly arrangerte artist talk med Mariusz Tarkawian på NO.5 i september. 11

12 Bergen Assembly arrangerte avslutningsarrangement med publikumssamtale ledet av Siri Meyer 27. oktober på Bergen Kunsthall, NO.5, med sosial sammenkomst i etterkant. 17/9/2013 Debatt på Litteraturhuset i regi av Kunstforum og VISP om kunstbyen Bergens bærekraft, der også Bergen Assembly var et tema. 5/10/2013 Debatt om Bergen Assemblys kunstneriske profil, i regi av Visp og Kunst- og designhøgskolen i Bergen 7/11/2013 Debatt på Landmark om Bergen Assembly og kunstmiljøet i Bergen, i regi av Bergen Ateliergruppe og Visp. 26/11/2013 Reassembeling the Assembly, samtale/debatt i regi av b-open på Hordaland Kunstsenter. Kunstnerisk aktivitet som ble generert som et direkte svar på triennalen Den lokale kunstscenen arrangerte en rekke utstillinger og arrangementer som en direkte respons på Bergen Assembly: Potsyd, utstilling med 8 lokale samtidskunstnere, hele perioden ( ) Life is the only way, utstilling med lokal, nasjonal og internasjonal samtidskunst på Bontelabo, hele perioden ( ) What Dwells Inside, utstilling med Japansk samtidskunst ved S12 Kalfarlien 18, et fyldig program gjennom hele Assemblys åpningsperiode ( ) med utstillinger, konserter, performance mm der bla BEK, Ytter, Blokk. Eksperiment SUS, The Stich Project m.fl. deltok. Overlege Danielssens rapport, video event i regi av Kunstnergruppen Doppler PAB Open (7.-8. september), visning av Performance i Gamle Bergen Kretsfengsel i regi av Performance Art Bergen med ca 30 deltakende performancekunstnere. Kunstjournalen B-post, et lokalt forankret fagtidsskrift som kommer ut en gang i året, hadde Bergen Assembly som et av hovedtemaene i 2013 utgaven. Bruk av lokal kompetanse i avviklingen av den første utgaven av Bergen Assembly De fleste montørene av utstillingen var hentet inn lokalt, mange av dem lokalt baserte kunstnere. Administrasjonen bestod av stort sett lokalt baserte folk, bortsett fra prosjektleder. Formidlingsavdelingen har kun hatt lokalt baserte formidlere, et par av dem utenlandske studenter ved KHIB. Flere av formidlerne var kunstnere. Formidlingsavdelingen hadde også et samarbeid med pedagogikkstudiet ved KHIB. De fleste assistenter og praktikanter ble hentet inn lokalt, fra lokalt kunst- og kulturfelt. Flere av praktikantene endte opp med kortere eller lengre betalt engasjement før eller under utstillingsperioden. Lokalt baserte kunstnere og kunststudenter ble engasjert som assistenter for kunstnerne i ukene før åpning. Mange frivillige fra lokalt kunst- og kulturfelt under åpningsdagene. Alle som har jobbet for Bergen Assembly, enten som frivillige, praktikanter eller i betalt engasjement fikk anbefalingsbrev på engelsk signert av nærmeste leder (kommunikasjonsleder og utstillingsleder), som begge er anerkjente innenfor sine områder internasjonalt. Annet samarbeid med lokale institusjoner: To av triennalens kunstnere hadde residens ved HKS i august og september. USF stilte sine gjestekunstnerlokaler til disposisjon for Bergen Assembly i juli og august. Verkstedene ble brukt av kunstnere som stilte ut på triennalen, men ikke boligene. 12

13 Kuratorene var i samtaler med svært mange aktører i det bergenske kunst- og kulturfeltet i løpet av 2012, før den mest intense produksjonsfasen startet. Mye av deres kunnskap om Norge og Bergen, og som ble tatt inn som en del av deres konsept, bygget på informasjon fra disse samtalene. Konklusjon: Bergen Assembly har benyttet et bredt spekter av lokal kompetanse i forbindelse med gjennomføring av den første utgaven av triennalen. Samtidig har Bergen Assemblys forankring i den lokale kunstscenen vært ambivalent, og triennalen har måttet tåle mye kritikk i lokale medier blant annet for markedsføring og publikumsoppslutning. Det lokale kunstfeltet etterspør tydeligere kommunikasjon og bedre samarbeid i fremtidige utgaver. På den andre siden har det lokale kunstfeltet i stor grad anerkjent triennalens kunstneriske innhold, og vist engasjement i lokale debatter. Det lokale kunstfeltet hadde høy aktivitet som en direkte respons på mønstringen, og triennalen genererte en rekke faglige- og offentlige debatter. Debattene fortsetter også i etterkant av triennalen. 4. Synlighet og publikumsoppslutning: Synlighet/markedsføring Bergen Assembly har hatt annonser i internasjonale medier som E-flux og Frieze (både papirutgave og nettutgave). Annonsering på nett og papir i Norske medier omfatter: annonse i KUNST (papir), Kunstforum (papir og nett), kunstkritikk.no (nett), Natt & Dag (papir), Le Monde Diplomatique, Norway (papir), Klassekampen (papir) og CINEMA (papir). Triennalen var også synlig med plakater og informasjonsbrosjyrer plassert på strategiske steder i byen. Under åpningsdagene var det klistret opp små klistremerker på bakken som ledet publikum mellom visningsstedene. Flere av visningsstedene hadde Bergen Assembly sin logo klistret på vinduene, og flere steder var det også satt skilt ut på gaten. I tillegg ble Bergen Assembly promotert gjennom egen hjemmeside og via facebook. Synlighet i bybildet Det kuratoriske ansvaret under årets triennale var svært bredt definert, og omfattet også hvordan triennalen ble kommunisert utad på alle nivå. Dette resulterte blant annet i samme kommunikasjonsstrategi både ovenfor internasjonal- og lokal presse og overfor publikum. Kuratorene ønsket heller ikke bannere, vimpler eller en synlighet som bar preg av en festival. Det at publikum skulle lete /forske seg frem til de ulike utstillingsstedene var en del av det kuratoriske konseptet. At kuratoriske grep skulle lede til at triennalen ikke ble mer synlig i bybildet enn det den ble i år var noe Bergen Assembly sitt styre og administrasjon ikke hadde forutsett. Bergen Assembly har gitt tilbakemelding i møte at dette er forhold som vil løses på en annen og bedre måte ved neste triennale. Lokale og nasjonale presseoppslag Triennalen hadde 125 nasjonale presseklipp (uttak i Retriever ), og antallet er økende. Av disse er 66 i BT, 6 i BA og et fra NRK Hordaland. Dette viser stor interesse for arrangementet lokalt og nasjonalt, og at triennalen er utgangspunkt for offentlig debatt. BT har gitt Bergen Assembly usedvanlig mye spalteplass, men det må bemerkes at flere av disse artiklene har vært negative i sin omtale av triennalen. Blant annet hadde BT på forsiden den følgende overskrift «Publikum svikter dyr kunstsatsing». Dette var i forkant av at Bergen Assembly gikk ut med sine offisielle besøkstall midtveis i utstillingsperioden, og BT sin kritikk baserte seg på tall fra KODE, Bergen Kjøtt, og 3,14. Saken utløste en lengre debatt om synlighet og publikumstall, der både positive og negative røster kom til orde. Debatten spredte seg også blant annet til det nasjonale kunsttidsskriftet Kunstforum som skrev om besøkstallene under overskriften «Høye besøkstall tross alt», men korrigerte og utdypet dette videre under overskriften «Besøkstallenes tale» den Mottakelsen i nasjonale medier har ellers vært god i omfang, men variert i innhold. Kjetil Røed, kritiker i Aftenposten omtaler Monday Begins on Saturday som «årets kunstbegivenhet» og skriver at: Monday begins on Saturday er uansett et uhyre 13

14 ambisiøst prosjekt, også etter internasjonale målestokker. Derfor så gledelig at resultatet er så vellykket som her. Triennalens påstand er at kunst er verdifull forskning på lik linje med annen vitenskap. Mens Vilde M. Horvei i Morgenbladet blant annet skriver: Med utgangspunkt i Bergens idylliske landskap og myldrende kulturliv skaper kuratorene en nylesning av byen og romanen som inspirerte det hele gjennom en teaterforestilling med fabelaktige scener og kulisser. Klassekampen hadde en svært kritisk omtale av triennalen den under overskriften «Slakter egen mønstring» der daværende direktør for KODE, Erlend Høyersten, bla kritiserte triennalen for å glemme det lokale publikummet. Kort oppsummert var langt flere av omtalene som handler om kunstnerisk innhold mer positive enn artiklene som omhandlet publikumstall, der mange hadde en negativ vinkling. Et av unntakene som kan nevnes her er KNIPSU sin omtale av publikumstallene som konkluderte med at publikumstallene samlet sett var gode, noe denne evalueringen også underbygger i avsnittet «Antall totale besøk» (lenger ned på siden). Antall solgte billetter Det ble solgt 1200 billetter til utstillingene. 5 av 11 visningssteder hadde billettsalg. Det er viktig å bemerke at Bergen Assembly lot publikum slippe gratis inn der det ikke var billettsalg, og at den kulturelle skolesekken ikke inngår i disse tallene. Antall totale besøk Antall besøk: Nærmere av besøkene fant sted under åpningsdagene 29. august 1. september. Besøkstallet er godt sett i forhold til galleribesøk i Bergen generelt. Det samlede rapporterte besøkstallet fra små og store samtidskunstinstitusjoner i Bergen for hele 2012 (18 aktører) var til sammenligning besøk. Dette er noe lavere enn tidligere år fordi Bergen Kunsthall holdt stengt store deler av året. I 2011 var samlede besøk rapportert til kulturårboken på (I gjennomsnitt besøkende i måneden). Bergen Assembly talte sitt publikum ved telling av antallet besøk ved hvert av utstillingsstedene, en anerkjent og mye brukt tellemetode innen det visuelle feltet både nasjonalt og internasjonalt. Utstillingen Munch 150 i 2013 som ble vist ved Munchmuseet og Nasjonalgalleriet oppgir publikumstall samlet, og da ble publikum talt ved begge utstillingsstedene. Også Oslo Arkitekturtriennale har talt besøk ved ulike utstillinger og arrangementer, og oppgir det samlede tallet som offisielt besøkstall. Likeledes er KODES samlede publikumstall basert på samlede tall fra hvert av utstillingsstedene. Norsk kulturråd har ikke formelle krav til tellemetode, men krever at deres tilskuddsmottakere teller og rapporterer samlet antall besøkende, billetterte, sponsorbilletter, fribilletter, og barn og unge. Triennalens totale formidlingsprogram som inkluderer formidling til skolebarn og ungdom Alle formidlingsprogram for barn og ungdom fokuserte på forskjellige måter på kunst og forskning. Formidlingsprogrammet for grunnskolen hadde spesielt fokus på åttendeklassinger/dks Triennalen hadde eget formidlingsprogram for videregående skoler/dks Det var åpne omvisninger hver helg på ett eller flere visningssteder / institutter Det var satt opp program for barnefamilier på KODE 1 hver søndag i oktober. Her fikk barna på seg labfrakker og fikk forske på utstillingen med lupe og arbeidshefte i hånden, ledsaget av en omviser. Det ble arrangert «omvisningsstafetter» (flere visningssteder i løpet av en omvisning) under åpningsdagene, kulturnatten og siste utstillingshelgen, inkludert kveldstid fredagen og lørdagen Triennalen hadde program for barnefamilier under Barnas Kulturhelg barn forsket i utstillingen på KODE 1 og ble invitert til å diskutere «Er det magi?» på Bergen Kjøtt (Institute of Defensive Magic) En del av triennalens formidlingsprogram het Ung Assembly: Dette var eksklusive skrive- og filmkurs for ungdom, i samarbeid med ungdomsprosjektet ved St. Jacobs kirke. Instruktør for skrivekurs var Bergensforfatteren Henning Bergsvåg. Instruktører på filmkursene var fra filmmiljøet i Bergen, i tillegg til ett av kursene, som ble ledet av Minze Tummescheit og Arne Hector, som også stilte ut på triennalen. 59 ungdommer totalt deltok på kursene, som ble avsluttet med visnings- og 14

15 opplesningsprogram i St. Jacob kirke søndag 27. oktober. Flere av arbeidene ble også presentert i Ung Assemblys blogg, Bergen Assembly organiserte utstillingen «Arkivert» med skolebarns respons på utstillingen i Bergen Kunsthalls formidlingsrom 26. og 27. oktober. Bergen Assembly søkte og fikk midler til et heltrinnsprosjekt i Den Kulturelle Skolesekken (DKS). De formidlet 3 «institutter», dvs. tre visningssteder til byens 8-klassinger. Dette var Kode 1 Institute of Imaginary States, Bergen Kunsthall Institute of the Disappearing Future og Stiftelsen 3,14 Institute of Perpetual Accumulation. DKS sitt arbeidsutvalg gikk gjennom utstillingene og fulgte 3 omvisninger med 8. trinn foruten andre omvisninger. DKS sin vurdering er at tematikken var komplisert og passet bedre for videregående skole. Bergen Assembly gjennomførte i alt omvisning for 20 skoler, mens 19 skoler meldte avbud / kom ikke elever deltok på 66 omvisninger elevbesøk av en total på 2842 gir en prosentvis dekning på 61 %. På ungdommens egen utstilling av tekster og tegninger siste helgen, kom kun 23 barn og unge. Den Kulturelle Skolesekken ser på Triennalen som et spennende men utfordrende prosjekt å delta i. Erfaringen fra den første utgaven av triennalen viser at det må tenkes nøye igjennom hvilke klassetrinn som eventuelt skal prioriteres. Det er videre et åpent spørsmål om dette i fremtiden skal være et heltrinnsprosjekt for Den Kulturelle Skolesekken. Svar gitt i respons analyse sin undersøkelse «Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen Bergen Omnibus desember 2013» I følge undersøkelsen «Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen Bergen Omnibus desember 2013» utført av respons analyse på oppdrag fra Bergen kommune svarer 28% at de har kjennskap til Bergen Assembly. 4% har sett en eller flere av utstillingene, 2% har kun sett 1 utstilling, mens 2 % har sett mer enn 1 utstilling. Undersøkelsen tar for seg kjennskap og inntrykk av ulike sider ved idretts- og kulturtilbudet i Bergen. 601 personer har deltatt i undersøkelsen i form av telefonintervju. Konklusjon: Bergen Assembly har oppnådd stor synlig i media, og bidratt til faglig debatt og refleksjon. Omtalene spenner fra svært positive, særlig i forhold til triennalens kunstneriske innhold, til negativ kritikk i forhold til synlighet og publikum. Triennalen kan vise til gode besøkstall, men lavt billettsalg. Det kan stilles spørsmålstegn ved om billettordningen var hensiktsmessig organisert. Oppslutningen via Den Kulturelle Skolesekken var god, men ikke optimal. En kan også se synlighet og publikumsoppslutning i sammenheng med den rullerte kunstplanens handlingsdel der en av hoved strategiene er: «Kunstfeltet som identitetsbygger for en fremtidsrettet by». Bergen Assembly har på sikt et potensiale til å være en identitetsbygger for Bergen. Evalueringen viser at både presse og det lokale kunstfeltet har vært sterkt engasjert i den første utgaven av triennalen. Samtidig kommer det frem at markedsføringen av Bergen Assembly, og synligheten i bybildet må forsterkes i de fremtidige utgavene for at triennalen for å oppnå større relevans også lokalt og nasjonalt. 15