Revidert tillatelse etter forurensingsloven til Eramet Kvinesdal

Transkript

1 Eramet Norway AS avd Kvinesdal Postboks ØYESTRANDA Oslo, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1592 Saksbehandler: Bente Rikheim Revidert tillatelse etter forurensingsloven til Eramet Kvinesdal Miljødirektoratet har revidert Eramet Norway AS avd Kvinesdal sin tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven av 6. mars Vi har besluttet å gi revidert tillatelse på nærmere fastsatte vilkår. Vi har også behandlet bedriftens søknad om utslipp av PAH til luft. Vi har fastsatt utslippsgrense for sum PAH og for PAH-forbindelsen benzo(a)pyren. Bedriften skal betale gebyr for saksbehandlingen. Vedtaket kan påklages. Vi viser til oversendt dokumentasjon og møter med bransjen , , og all annen relevant korrespondanse i saken angående revisjon av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette Eramet Norway AS avd. Kvinesdal (heretter Eramet Kvinesdal) tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16, og revidert med hjemmel i 18 tredje ledd. Miljødirektoratet har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Miljødirektoratet videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker (BAT). Denne tillatelsen erstatter bedriftens tillatelse etter forurensningsloven datert 6. mars Miljødirektoratet har som praksis å gå gjennom vilkår når tillatelser er eldre enn ti år jamfør forurensningslovens 18 tredje ledd. Dette har vi gjort for hele ferromanganbransjen og vi gir dere en revidert tillatelse med oppdaterte vilkår og nytt tillatelsesnummer. De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsens pkt. 3 og følgende. Utslipp som ikke er Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. For virksomheter som benytter slike stoffer som innsatsstoffer eller de dannes under produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsens pkt. 3, eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vitil Vi viser også til Miljødirektoratets hjemmesider på internett Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Beskrivelse av virksomheten og utslipp 1.1 Produksjon og renseanlegg Eramet Kvinesdal produserer silikomangan (SiMn) i tre elektriske smelteovner. Hver ovn har en transformatorkapasitet på 45 MVA. Typisk effekt for hver ovn er 30 MW. Årlig produksjonsmengden har de siste årene vært mellom tonn og tonn. Silikomangan består hovedsakelig av mangan (opptil 70 %), silisium (opptil 30 %), små mengder karbon, og resten jern. Manganlegeringer tilsettes stål slik at stålet får ønskede egenskaper. Råstoff i produksjonen er manganmalmer (hovedsakelig karbonatisk malm og noe oksydisk malm og ferromanganslagg), koks som reduksjonsmiddel, elektrodemasse, slaggdannere (kalkstein) og andre råvarer som silisiumkilder og metalliske råvarer. I tillegg benyttes tetthullsmasse og stampemasse. Energi tilføres gjennom søderbergelektroder og prosessen foregår ved mellom 1400 og 2000 grader i tilnærmet lukkede ovner. Forbruket av elektrisk energi har de siste årene ligget på om lag GWh per år. 2

3 Bedriftens prosessvann består av vann som er brukt i gassrenseanlegget (venturiscrubbere) for rensing av prosessgass fra ovnene, vann fra avrenning av slam samt en mindre mengde vann fra kvikksølvrenseanlegget (MRU) etter dampkjelen. Prosessvannet renses før resirkulering. Støv fra ovnsprosessen og andre partikler i vannet skilles ut som slam i sedimenteringstank og avvannes ved hjelp av vakuumfiltre og sentrifuge. Vann som ikke resirkuleres i prosessen (overskuddsvann) renses ytterligere i sandfilter og kullfilter før det slippes til Fedafjorden. Vann fra elva Kvina benyttes som kjølevann og til rensing av avgasser i gassrenseanlegget. Noe vann benyttes til avkjøling av slagg og støvdemping. Kjølevann gjenbrukes internt og varmeveksles med sjøvann slik at energien utnyttes i et oppdrettsanlegg for fisk som ligger rett ved bedriftsområdet. Oppdrettsanlegget har tillatelse etter forurensningsloven fra Fylkesmannen i Vest-Agder. Avgassen fra ovnene samles og renses i gassrenseanlegg som består av venturiscrubbere. Avgassen fra ovnene har et høyt innhold av karbonmonoksid (CO). Etter gassrensingen brennes ovnsgassen normalt i en dampkjel med effekt på 52 MW. Generatoren har en kapasitet på 14,5 MW. Fra COgassen produseres årlig ca. 90 GWh som leveres sentralnettet. Avgassen fra dampkjelen renses for kvikksølv i kvikksølvrenseanlegget (MRU) før utslipp til luft. I MRU oksideres Hg(0) til Hg (II) som felles ut som HgS. Etter kvikksølvrenseanlegget inneholder gassen fremdeles støv, tungmetaller, PAH, NO x og SO 2 og CO 2. Dersom avgassen fra ovnene ikke brennes i energigjenvinningsanlegget går den direkte til fakkel etter rensing i venturiscrubbere Energigjenvinningsanlegget er normalt i drift hele året, bortsett fra 1 uke per år da det er vedlikehold av kjelen. I 2013 stod kjelen i noen måneder på grunn av havari. Noe avgass fra ovnene vil lekke ut av ovnene og fanges i røykhetter over ovnene. Denne gassen slippes ut urenset via såkalte lantanider. Gassen inneholder blant annet støv og PAH samt andre stoffer som er bundet til støvet. Metall og slagg tappes fra hver av ovnene ca. hver annen time. Tapping foregår dermed ca. hvert 40. minutt. Avgass fra tapping renses i posefilter (tapperøyksfilter). Samme tapperøyksfilter brukes for alle de tre ovnene. Avgassen inneholder støv, PAH samt andre stoffer bundet til støvet. Bedriften skal installere et avsug over utstøpingen i Denne avgassen skal renses i eksisterende posefilter for rensing av tapperøyk. I knuseanlegget renses støvet i tre posefiltre som har hvert sitt utslippspunkt. 1.2 Utslipp til vann Utslipp av prosessvann Prosessvann til Fedafjorden utgjør ca. 30 m 3 /time. Vannmengde har de siste årene vært m 3 per år. For 2015 var vannmengden m 3 som tilsvarer gjennomsnittlig 27 m 3 /time. Vannet som slippes ut inneholder suspendert materiale, som består av mange ulike grunnstoffer og forbindelser. Bedriften slipper ut de prioriterte stoffene arsen, kadmium, bly, krom, PAH og noe kvikksølv. I tillegg er det utslipp av andre metaller som kobber, sink, nikkel og mangan samt cyanid og nitrogen. 3

4 Mengdeproporsjonale prøver tas ut kontinuerlig. Konsentrasjonen av suspendert stoff, mangan, sink og ph bestemmes på døgnblandprøver. Konsentrasjonen av PAH bestemmes på ukeblandprøver. Månedsblandprøver analyseres for tungmetaller (As, Pb, Cd, Cr og Cu). Fra 2015 analyseres vannprøvene også for kvikksølv og nikkel. Vannprøvene har vært analysert for suspendert stoff og metaller ved bedriftens eget laboratorium, men fra 2015 analyseres tungmetaller ved eksternt akkreditert laboratorium mens suspendert stoff fremdeles analyseres ved bedriftens eget laboratorium. PAH, nitrogen og cyanid analyseres ved eksternt laboratorium. Suspendert stoff Bedriften har frem til i dag hatt en utslippsgrense for suspendert stoff på 80 kg/uke og 175 kg/måned. Utslippsgrensene tilsvarer et årlig utslipp på i overkant av 2 tonn per år. Bedriften har normalt et utslipp av suspendert stoff fra prosessavløpsvannet som er vesentlig lavere enn dette. Årlig utslipp av suspendert stoff fra 2010 og frem til i dag har vært kg. For 2015 var utslippet 2,57 tonn hvilket skyldes overutslipp på grunn av driftsproblemer med renseanlegget i mai Metaller Årlige utslipp av tungmetaller til vann har i perioden fra 2010 og frem til i dag vært rapportert som 0,6-1 kg arsen, 2-5 kg kadmium, kg krom, 8-16 kg bly og kg kobber. Utslipp av kvikksølv har ikke vært rapportert. Eramet Kvinesdal har basert på tidligere rapporterte utslipp foreslått utslippsgrenser for disse tungmetallene til 3 kg arsen, 6 kg kadmium, 25 kg krom, 20 kg bly, 100 kg kobber og 0,1 kg kvikksølv. Bedriften har hittil ikke hatt utslippsgrenser for disse tungmetallene. Under arbeidet med revisjon av tillatelsen har bedriften opplyst at prøvene for 2015 har blitt analysert for metaller på akkreditert laboratorium i stedet for ved eget laboratorium på bedriften. Dette har for enkelte av metallene gitt en vesentlig endring i konsentrasjon av metaller i prøvene. Bedriften mener de nye analysene ved det akkrediterte laboratoriet er mest pålitelige og mener at de historiske utslippene bør vurderes på nytt på bakgrunn av de nye analyseresultatene for Eramet Kvinesdal har rapportert utslipp til vann av tungmetaller for hver måned fra januar til august i Bedriften har også rapportert utslipp for hele 2015 i egenkontrollrapporten, men disse tallene inkluderer utslipp fra perioden med driftsproblemer på renseanlegget i mai De nye analysene på akkreditert laboratorium viser at utslipp av bly, kadmium og krom er vesentlig lavere enn tidligere rapportert og at utslipp av kobber og arsen er høyere enn tidligere rapportert. Analyser av kvikksølv og nikkel startet i 2015 og dokumentasjon på historiske utslipp mangler derfor. Bedriften har i dag også utslippsgrenser for mangan og sink. Utslippene av disse stoffene er langt lavere enn utslippsgrensene. Nitrogen Eramet Kvinesdal har de siste årene rapportert årlige utslipp av nitrogen på tonn/år. For 2015 rapporterte bedriften utslipp av nitrogen på 37,5 tonn. Kilden til nitrogen i utslippet er ikke kjent. PAH Bedriften har frem til i dag hatt en utslippsgrense for PAH på 1,5 kg/uke og 2,0 kg/måned. Utslippsgrensene tilsvarer et årlig utslipp på 24 kg PAH per år. Bedriften har normalt et PAH utslipp som er vesentlig lavere enn dette, men kan ha noe høyere utslipp enn normalt enkelte perioder. 4

5 Årlige utslipp av PAH i perioden fra 2010 og frem til i dag har vært 0,24-2,8 kg, der lavest utslipp er rapportert i 2015 (0,24 kg). Cyanid Produksjon av silikomangan medfører utslipp av cyanid til vann. Eramet Kvinesdal har de siste årene rapportert årlige utslipp av cyanid fra 110 kg/år til 280 kg/år. For 2015 rapporterte bedriften utslipp av cyanid på 976 kg. I 2015 har det vært gjennomført grundigere analyser av variasjonen i cyanidutslipp, andelen fritt cyanid og tiocyanat samt en vurdering av spredningen av cyanid for å beregne om utslippet kan gi toksiske nivåer i resipienten (COWI-rapport A070527, juni 2015). Det foreligger hittil forholdsvis få analyser av cyanid i avløpsvann. Analysene viser at konsentrasjonen av totalt cyanid ligger i området 0,2-8,3 mg/l, med en gjennomsnittskonsentrasjon på ca. 3 mg/l. Konsentrasjonen av fritt cyanid er i området 0,1-3,2 mg/l, med et gjennomsnitt på ca. 1 mg/l. Analysene av total cyanid inkluderer ikke tiocyanat. Det er derfor gjennomført to analyser av tiocyanat i tillegg som viser konsentrasjoner på om lag 150 mg/l. Det er heftet en del usikkerhet rundt analysemetoden for fritt cyanid, og dette gjør vurderingen av resultatene usikre. Det er antatt at den målte konsentrasjonen av fritt cyanid er konservativ da man ikke kan utelukke at analysene også inkluderer andre cyanidforbindelser. Eramet Kvinesdal har i e-post av 1. juli 2015 søkt om en utslippsgrense for totalt cyanid på 10 mg/l målt som snitt over året. Dette utgjør totalt ca. 2 tonn cyanid i året. COWI har på vegne av Eramet beregnet konsentrasjonen av fritt cyanid i resipienten. Beregningene er gjort ut fra dagens situasjon og etter eventuell gjennomføring av ulike tiltak for å spre utslippet bedre slik at cyanid fortynnes raskere i resipienten. Beregningene viser at det i dag vil være lokalt toksiske nivåer av cyanid i resipienten. Beregningene viser at med dagens situasjon vil konsentrasjonen av cyanid i resipienten være under 1 µg/l i en avstand fra utslippspunktet over 20 meter og under 5 µg/l i en avstand fra utslippspunktet over 1 meter. Påvirket område kan reduseres ved ulike tiltak, hvorav etablering av en diffusor synes å ha størst effekt Overvann Overvann genereres av nedbør på bedriftsområdet, fra vanning av slagg og noe vanning av uteområder i tørre perioder for å kontrollere støvflukt. Vannet drar med seg partikler og kan vaske ut stoffer fra ulike materialer. Bedriften har utslipp via overvann som stammer fra støvnedfall på industriområdet og bygninger, samt avrenning fra masser som lagres utendørs. Bedriften lagrer blant annet råvarer og slagg utendørs. Stoffer som slippes ut via overvann er i all hovedsak knyttet til partikler. Bedriften har beregnet utslipp av overvann ut fra målinger før 2010 samt nedbørsmengde (NIVA rapport L.Nr ). Årlig utslipp av overvann til sjø via kummer og utløp ble anslått til 84 tonn suspendert stoff, 544 kg mangan og 14 kg sink. Det var i denne undersøkelsen ikke gjort analyser av hvilke andre stoffer, deriblant prioriterte miljøgifter som tungmetaller og PAH, overvannet inneholder. I rapporten er det understreket at utslippstallene er usikre. 5

6 Bedriften har i 2015 og 2016 gjort en ny kartlegging av utslippet av overvann (NIVA rapport L.Nr ). Undersøkelsen omfattet analyser av suspendert stoff, PAH og 9 metaller. Undersøkelsen viste at bedriften har store utslipp av enkelte stoffer via overvannet. Utslippene er beregnet til 71 tonn suspendert stoff, 0,8 tonn mangan, 16 kg sink, 0,5 kg bly, 0,4 kg kadmium, 9 kg arsen, 5 kg nikkel, 0,02 g kvikksølv, 16 kg kobber, 2 kg krom, 18 kg PAH. Disse utslippene har fram til i dag ikke vært regulert i tillatelsen. I tillegg kommer overflateavrenningen fra kaia som utgjør 19 % av totalarealet. På kaia lagres slagg og noen råmaterialer. Det mangler drenskummer i dette området. Det er vurdert at hoveddelen av overflateavrenningen fra kaiområdet vil holdes tilbake og infiltrere i grunnen. Resten av bedriftsområdet består av komprimerte grusbelagte veier, betongdekke og noen asfalterte flater. De grusbelagte arealene er komprimert og det ansas at infiltrasjonsevnen her er begrenset Utslipp til luft Utslipp av støv, metaller, NOx, SO2 og klimagasser fra prosessen Bedriften har totalt syv definerte utslippspunkter til luft: Ovnsgass etter dampkjel med MRU, fakkel, tre punkter med lekkasjegass fra ovnene (lantanidene), avgass fra tapperøyk/utstøpingsfilter og avgass etter knusefilter (tre posefilter med tre utslippspunkt). Avgassen i alle utslippskildene inneholder støv. Avgassen fra ovnene inneholder også CO 2, NO x, SO 2. Bedriften har utslipp av flere metaller som står på listen over prioriterte miljøgifter: arsen, bly, kadmium, krom total og kvikksølv. I tillegg måles utslipp av blant annet kobber, mangan, nikkel og sink. Bedriften slipper også ut PAH, som er nærmere omtalt nedenfor. Støv og metaller I forbindelse med revisjon av tillatelsen har Eramet Kvinesdal sett at tidligere beregninger og målinger av utslipp av støv og metaller til luft har gitt for lavt rapportert utslipp. Feilen skyldes at utslippsmålinger på lekkasjerøyk er gjennomført på kun en av to kanaler fra hver ovn og ved beregning av utslippet har man ikke tatt hensyn til at utslippet går i to rør. I tillegg har kanalenes dimensjoner, som benyttes i beregningene vært feil. Bedriften har rapportert utslipp av støv og tungmetaller fra lekkasjerøyk fra ovnene, kjel, knuseri og tapperøyk, men ikke fra fakkel. Det rapporterte utslippet av kvikksølv er inkludert utslipp fra fakkelen og kjelen. Feilen i måle- og beregningsmetode for støvutslipp har resultert i at det rapporterte utslippet av støv er vesentlig lavere enn det faktiske utslippet fra bedriften. Bedriften har de siste årene rapportert utslipp av støv på 5-9 tonn per år. Utslippstallene er nå korrigert til tonn per år for For 2015 har bedriften rapportert et totalt støvutslipp på 10,6 tonn. Feilen i måle- og beregningsmetoder for støv har også medført at rapporterte utslipp av tungmetaller til luft er vesentlig underrapportert. De faktiske utslippene av enkelte metaller har for enkelte år vært dobbelt så store som tidligere rapportert, blant annet for bly og kobber. Bedriften har tidligere rapportert følgende årlige utslipp av tungmetaller i perioden : arsen: 5-12 kg, bly: kg, kadmium: 5-9 kg, krom: 9-14 kg og kobber: 6-33 kg. Nye beregninger gir faktiske utslipp av metaller i perioden på: arsen: 9-15 kg, bly: 21-41, kadmium: 8-13 kg, krom: kg og kobber: kg. For 2015 har bedriften rapportert følgende utslipp av tungmetaller: arsen: 10 kg, bly: 16 kg, kadmium: 12 kg, krom: 10 kg og kobber: 20 kg. Bedriften rapporterer også utslipp av blant annet mangan, sink og nikkel til luft. Bedriften har frem til i dag kun hatt utslippsgrenser for 6

7 metallene bly og kvikksølv til luft, der grenseverdiene har vært 15 kg kvikksølv per år og 150 kg bly per år. Avgass fra tapperøyk renses i dag i posefilter. Det er installert ett posefilteranlegg som vekselvis renser avgassen fra tapping av hver av ovnene. Eramet har planer om å etablere et avsug over utstøpingen og rense avgassen i samme posefilter som tapperøyk. Ombyggingen gjøres for å forbedre luftkvaliteten ved utstøpingen. Bedriften har opplyst at utslippet av støv fra dampkjelen etter MRU i perioden var om lag 1-2,4 tonn per år. Utslippet var lavest i 2013 og 2014 på grunn av lav driftstid på kjelen på grunn av havari. I 2012 var kjelen i drift hele året og utslippet var 2,4 tonn (jf. e-post 23. februar 2016). Støvkonsentrasjonen på avgassen fra dampkjelen ligger normalt under 5 mg/nm 3 (3,84 mg/nm 3 i snitt i perioden ). Støvkonsentrasjonene fra knuseanlegget har i perioden variert en del, det vil si fra 14 mg/nm 3 til under 2 mg/nm 3. Bedriften har beregnet et årlig støvutslipp fra knuseanlegget i perioden på 0,2-1,3 tonn per år. I 2014 oppgir bedriften at støvkonsentrasjonen i snitt var under 2 mg/nm 3 og totalutslippet av støv fra knuseri var 0,2 tonn. Lekkasjerøyk fra ovnene (lantanidene) renses ikke i dag. Disse tre utslippspunktene utgjør i dag det største støvutslippet fra prosessen. Utslippet fra de tre ovnene har en konsentrasjon på om lag 5-7 mg/nm 3. Bedriften har planer om å installere posefilter på disse tre utslippskildene i løpet av en fire års periode. Bedriften forventer at støvkonsentrasjonen vil være under 2 mg/nm 3 når renseanlegget er installert. Utslippet fra lekkasjerøyken har i perioden vært beregnet til 5,3-8,7 tonn. Etter at det ble oppdaget feil i beregningene av utslippene er verdiene korrigert til om lag det dobbelte. Støvrensing på lekkasjerøyk fra ovnene vil også redusere utslipp av miljøgifter som er bundet til støvet. Bedriften anslår at det samlede utslippet av tungmetaller og støv fra alle utslippspunktene, utenom fakkelen, vil reduseres med % når renseanlegg er installert. Bedriften søker om en konsentrasjonsgrense på 5 mg/nm 3 for alle punktutslipp bortsett fra for fakkelen. For fakkelen er det ikke gjort målinger for å bestemme utslippet, men bedriften planlegger å gjennomføre dette for å få bedre kunnskap om utslipp fra fakkelen. Bedriften har i revisjonsprosessen søkt om høyere utslippsgrenser til luft og vann for flere av de prioriterte metallene sammenlignet med hva dagens utslipp er. Bedriften begrunner søknaden med at manganmalm med høyere innhold av enkelte metaller kan bli benyttet i framtida. Bedriften ønsker å ha marginer til utslippsgrensen slik at denne ikke brytes som følge av økt metallinnhold i råvarene. Bedriften har rapportert et utslipp av kvikksølv til luft fra ovnsprosessen på 2,7-4,8 kg per år. Dette utslippet fordeler seg mellom fakkelen og utslipp fra dampkjel/mru. I tillegg har bedriften målt utslipp fra ulike filteranlegg og senterskorsteiner. Disse utslippene ligger ofte under deteksjonsgrensen, og bedriften har da benyttet halve deteksjonsgrensen i beregning av utslippet. Samlet er det beregnet at utslippet av kvikksølv fra disse kildene utgjør 1,5-2,0 kg per år, men tallene er svært usikre. 7

8 NOx, SO2 og CO2 Utslipp av NO x kommer hovedsakelig fra kjelen der ovnsgassen brennes. I tillegg vil det være noe NO x fra fakkelen, men fakkelen er kun i bruk når dampkjelen står. Det kan også være noe utslipp fra andre kilder som diverse avtrekkspunkter. Det har vært gjennomført målinger av NO x -utslippet fra kjelen i desember 2014 og i januar Målingene viser en NO x -konsentrasjon i avgassen på om lag 11 mg/nm 3, gitt som NO 2 -ekvivalenter. Dette gir et NO x -utslipp fra dampkjelen på om lag 5,6 tonn per år. Bedriften har anslått det totale NO x -utslippet til å være under 10 tonn per år. Bedriften har utslipp av 4-5 tonn SO 2 hvert år samt utslipp av om lag tonn CO Utslipp av PAH til luft Miljødirektoratet har gjennom revisjonen av tillatelsen blitt kjent med at Eramet Kvinesdal har betydelig utslipp av PAH til luft. Utslippet av PAH er ikke nytt, men har blitt oppdaget på grunn av utvidede kartlegginger. Utslipp av PAH til luft har frem til i dag ikke vært regulert i tillatelsen. Bedriften har gjennomført målinger av PAH-utslippet desember 2014 og juni/juli Målingene viser store variasjoner i PAH-utslippet som er vanskelig å forklare. Variasjonene kan være knyttet til prøvetakingen og analysene eller til forbruk av råmaterialer og hjelpestoffer. Basert på gjennomsnittet av de målingene som er gjort forventer bedriften at totalt PAH-utslipp ligger på 1421 kg PAH per år gitt som US-EPA-16. Dette er de samme PAH-forbindelsene som nå er omfattet av NS-ISO 28540:2011. Basert på de høyeste enkeltmålingene av fem gjennomførte målinger anslår bedriften at maksimalt årlig utslipp vil være kg. Bedriften søker om en utslippsgrenser på kg PAH per år for å ta høyde for usikkerheten til hvor representative de gjennomførte målingene er. Bedriften ber om at utslippsgrensen gjøres gjeldende frem til utgangen av 2017 og at nye utslippsgrense etter dette fastsettes med bakgrunn i flere målinger og erfaringer med variasjoner i utslippene. Målingene viser at utslipp fra tapperøyk er den største kilden og at PAH fra denne kilden i all hovedsak foreligger som gass. Mesteparten av PAH-forbindelsene som er partikulært bundet fanges opp av tapperøyksfilteret (posefilter). Den nest største PAH-kilden er lekkasjerøyken fra ovnene der PAH kan stamme fra avdamping fra elektrodene inne i ovnen, samt mulig PAH-dannelse i ovnsprosessen. Sistnevnte antas å være av underordnet betydning. Det er foreløpig ikke installert rensing på lekkasjerøyk fra ovnene. Det er også gjort målinger av PAH fra avdamping fra toppen av elektrodene over ovnen og i utslippet etter dampkjelen der utslippet er renset i kvikksølvrenseanlegget. Målingene viser at disse utslippspunktene ikke bidrar vesentlig til bedriftens totale PAH-utslipp. Utslipp fra elektrodeavdamping utgjør ca. 1,5 kg PAH per år. Utslippet etter dampkjel og kvikksølvrensing er ca. 0,6 kg per år. I perioder hvor ovnsgassen ikke brennes i dampkjelen må den fakles. Gass som fakles er renset i venturivasker. Det er ikke kjent hvor mye PAH-som slippes ut fra fakkelen, men bedriften antar ovnsgassen brennes i fakkelen på tilsvarende måte som i kjelen. Utslipp fra fakkelen vil bli undersøkt nærmere. Eramet mener det er behov for ytterligere målinger og undersøkelser fremover for å kunne fastslå det faktiske utslippet samt effekten av tiltak. 8

9 For å vurdere konsekvenser av utslippet for helse og miljø er det gjennomført spredningsberegninger for PAH-forbindelsen benzo(a)pyren, B(a)P, samt en vurdering av betydningen av naftalenutslippet. Beregningen av spredningen av B(a)P ga bidrag til årsmiddelkonsentrasjonen på mindre enn 0,08 ng/m 3 utenfor bedriftsområdet og viser dermed ingen overskridelser av målsettingsverdi for tiltak i uteluft på 1 ng/m 3 gitt i Forurensingsforskriftens kapittel 7 eller luftkvalitetskriteriet på 0,1 ng/m 3. I beregningene er det benyttet gjennomsnittskonsentrasjonen av målinger fra juni og juli 2015, men enkelte usikre måleverdier er ikke medregnet. Bedriften vurderer at utslippet av naftalen ikke vil ha noen vesentlig negativ effekt. Eramet har redegjort for tiltak for å redusere utslippene av PAH. Da PAH finnes i masser som benyttes i produksjonen ønsker bedriften å teste ut alternative masser med mindre PAH, og om mulig benytte PAH-frie masser. Det er bedriftens strategi å unngå å bruke PAH-holdige råvarer eller hjelpestoffer så langt som mulig. Der det ikke er mulig å bruke PAH-frie råvarer er målet å bruke råvarer der innholdet av de mest skadelige PAH-komponentene er lavest mulig. PAH-fri stampemasse er tatt i bruk fra sommeren Det finnes elektrodemasser med lavere innhold av de mest giftige PAH-forbindelsene, men denne er ikke testet ut på manganovner ennå. Eramet understreker at endringer i bruk av elektrodemasser er en omfattende prosess og at det vil ta lang tid å komme over på mer miljøvennlige elektrodemasser. Det finnes også tappehullsmasser med ulikt innhold av PAH-forbindelser. På ovnene i Kvinesdal brukes ulike typer tappehullsmasser. Bedriften opplyser at de arbeider med å komme over på så miljøvennlig tappehullsmasse som mulig. Målet er å bruke tilsvarende masser som brukes på verkene i Sauda og Porsgrunn, og etter hvert gå over til PAH-frie masser hvis det er mulig. Verket i Kvinesdal opererer med prosesser og produkter som gjør overgangen til mer miljøvennlige tappehullsmasser komplisert. Bedriften påpeker også at det er usikkert om en overgang til andre masser vil redusere utslippene, og eventuelt hvor mye. Foreløpig har man sett lite sammenheng mellom de tiltak som er gjennomført og målte utslipp. Eramet Kvinesdal har foreløpig ikke partikkelrensing av lekkasjerøyken fra ovnene. PAH bundet til partikler kan reduseres ved å installere filtre på dette utslippet. Bedriften vil installere posefilter på lekkasjerøyken fra ovnene i løpet av fire år, i samsvar med krav om bruk av BAT. Bedriften mener rensing av gassformig PAH er urealistisk på grunn av store gassmengder og lave konsentrasjoner. Bedriften har planlagt å gjennomføre halvårlige målinger av PAH til luft fra alle utslippspunkter der PAH slippes ut. Bedriften vil også undersøke videre hvorfor det er så store variasjoner i PAHutslippene fra de ulike filtrene. Eventuelt utslipp av PAH fra fakkel vil også vurderes nærmere. Ferromanganbedriftene har spilt inn til PAH-prosjektet i et av sentrene for forskningsdrevet innovasjon (SFI) «Metal production», som styres av NTNU, at det er ønskelig å utvikle nye målemetoder for PAH. Alle ferromanganbedriftene registrer at analyseresultatene for PAH til luft varierer svært mye uten at man så langt har noen god forklaring på dette. 9

10 Bransjen har også stilt spørsmål ved hvorvidt US-EPA-16 er en riktig måte å regulere PAH utslipp til luft og ønsker å komme tilbake til dette Diffuse utslipp til luft Bedriften har diffuse utslipp av støv. Kilder til diffuse støvutslipp er lekkasje fra bygninger, støving fra råvare- og ferdigvarehåndtering og transport. Bedriften har ikke gitt noe estimat eller grunnlag for å vurdere hvor stort det diffuse utslippet av støv er. For verkene i Sauda og Porsgrunn har Eramet opplyst at diffuse utslipp fra bygninger anslås å ligge på 8 tonn/år, men presiserer at tallgrunnlaget er usikkert. Tilsvarende vurderinger foreligger ikke for verket i Kvinesdal. I tillegg til diffuse utslipp fra bygninger kommer diffuse støvutslipp fra råvare og ferdigvarehåndtering og transport på området. Det diffuse støvet er ikke karakterisert og det er ikke kjent om det er prioriterte miljøgifter knyttet til det diffuse støvutslippet. Bedriften har opplyst at de har startet arbeidet med å kartlegge kilder til diffuse støvutslipp, bestemme støvmengden, karakterisere støvet og vurdere utslippsreduserende tiltak (e-post 5. juli 2016). 1.4 Støy Eramet Kvinesdal har døgnkontinuerlig drift. Mesteparten av masseforsyningen til ovnene foregårpå dag og kveldstid. Hovedkilden til støy er transport og håndtering av råvarer samt vifter. 1.5 Avfall Avfall fra kvikksølvrenseanlegget (MRU) er klassifisert som farlig avfall med EAL-kode Avfallet leveres deponi med tillatelse til å ta imot denne typen avfall. Slam fra vannrenseanlegget er klassifisert som farlig avfall på grunn av høyt innhold av PAH og hydroksider. Innholdet av mangan er også tett opp til grenseverdien for farlig avfall. Avfallet har EAL-kode Slammet deponeres på eget bedriftsinternt deponi på Fosseland. Bedriften har tillatelse til mellomlagring av slam på bedriftsområdet. Fra renseanlegg for prosessvann oppstår det brukt filterkull. Dette er forurenset med blant annet PAH. Bedriften kan ifølge dagens tillatelse brenne brukt filterkull fra renseanlegget i ovnene. Fra prosessen oppstår det også slagg. Slagget har blant annet vært benyttet som konstruksjonsmateriale i det nye deponiet på Fosseland, i avslutningen av det gamle deponiet på Fosseland samt til ulike utfyllingsformål. Slagget fra Eramet Kvinesdal har etter en konkret vurdering i forbindelse med tillatelse til etablering av nytt deponi på Fosseland, jf. vårt vedtak av 12. desember 2013, blitt ansett for å kunne være et biprodukt. Bedriften har også avfall fra renseanleggene for utslipp til luft (posefilterstøv) og fra sandfang som renser prosessvann før utslipp til sjø. Dette avfallet leveres til anlegg med tillatelse til å ta imot denne type avfall. 10

11 1.6 Deponi Bedriften har et deponi for farlig avfall på Fosseland der det deponeres slam fra vannrenseanlegget. Deponiet ble tatt i bruk i begynnelsen av Bedriften fikk tillatelse til deponiet 12. desember Det er gjort endringer i tillatelsen knyttet til deponiet 30. juni 2014 (endret krav til bunntetting), 2. januar 2015 (utslippsgrenser for sigevann), 10. desember 2015 (krav til kontroll og overvåking av deponiet, krav til finansiell sikkerhet for det nye deponiet og krav til avslutning av det gamle deponiet) og 20. januar 2016 (endret utslippsgrense for kobber i sigevann). På Fosseland ligger også et eldre deponi uten bunn- og sidetetting. Deponiet har ikke vært i bruk etter høsten 2014 og er nå avsluttet. Tillatelsen omfatter krav til kontroll og overvåking i etterdriftsperioden samt krav til finansiell garanti for deponiet. 1.7 Vurdering av krav i BREF-dokument Bedriften har gjort en vurdering av sin virksomhet mot de nye BAT-konklusjonene i oppdatert Non ferrous metal (NFM) BREF (Best Available Techniques reference document), som trådte i kraft 13. juni BAT-konklusjon 1 19 og er relevante for Eramet Kvinesdal og er vurdert. Bedriften anser at virksomheten er i tråd med de fleste BAT-konklusjonene. BAT 2 omhandler effektiv bruk av energi og spesifiserer at BAT er å bruke en kombinasjon av de teknikkene som er listet opp i BREF-dokumentet. Eramet Kvinesdal opplyser om at de oppfyller kravet i BAT 2 gjennom at de tilfredsstiller kravene i ISO BAT 5- BAT 9 omhandler diffuse utslipp til luft og vann. Eramet mener de mangler kunnskap om diffuse utslipp og har satt i gang tiltak for å bedre dette. Det er ikke installert oppsamlingsutstyr for støv og filter på senterskorsteinene på de tre ovnene. BAT 10 spesifiserer hvilke målinger som skal gjøres av utslipp til luft. For ferrolegeringer (ferroalloys) er det spesifisert at støv og metaller skal måles fra tapping og utstøping (BAT 154), knuseanlegg (BAT 155) og lukkede ovner (BAT 157). Utover at kvikksølv skal måles, er det ikke spesifisert hvilke metaller som skal måles. Det er videre spesifisert at dioksiner skal måles. Eramet Kvinesdal måler i dag ikke dioksiner, men viser til tidligere undersøkelser som dokumenterer at bedriften ikke har utslipp av dioksiner. I BAT 13 er det gitt teknologier for å redusere utslipp av NOx. Eramet Kvinesdal har ingen av disse teknologiene i sin prosess. BAT 15 sier at kontaminert avløpsvann (inkludert overvann) skal skilles fra rent avløpsvann. Eramet Kvinesdal har opplyst om at de ikke driver fullstendig i tråd med denne BAT-konklusjonen. Når det gjelder utslipp til vann har Eramet Kvinesdal sammenlignet sine utslipp opp mot utslippsnivåer (BAT 17) i BREF-dokumentet. Eramet mener de ligger innenfor de angitte utslippsnivåene, men påpeker at historisk dokumentasjon for arsen er mangelfull og viser til at grensen kan være opp mot 0,2 mg/l dersom arseninnholdet i råvarer er høyt. BAT 16 spesifiserer hvilke stoffer som skal måles i utslipp til vann. For Eramet Kvinesdal skal utslipp av kvikksølv, jern, arsen, kadmium, kobber, nikkel, bly, sink, krom total og krom (VI) måles minst månedlig. Bedriften har nylig inkludert målinger av alle disse stoffene i måleprogrammet. 11

12 BAT 18 angir teknikker for å redusere støy. Eramet Kvinesdal har vurdert at de oppfyller kravene i BAT 18, men har ikke angitt hvilke av teknikkene i BAT-konklusjonen de anvender. BAT 153 angir teknikker for å redusere utslipp fra tapping og utstøping. Eramet planlegger å etablere avsug over utstøping og rense gassen i eksisterende tapperøyksfilter. BAT 154 angir at for å redusere utslipp av støv og metaller fra lagring, håndtering av materialer, transport, forbehandling og tapping, støping og pakking skal det benyttes posefilter som reduserer utslippene til 2-5 mg/nm 3. Eramet Kvinesdal har i dag posefilter på tapperøyk og planlegger posefilter på utstøping. Basert på dette anser de at BAT 154 er oppfylt. BAT 157 angir at utslipp av støv fra lukkede ovner skal være 2-5 mg/nm 3. Eramet Kvinesdal har ikke rensing av lekkasjerøyk fra de tre ovnene og utslippene ligger i dag over 5 mg/nm 3. BAT 159 angir maksimal utslippsgrense for dioksiner. Målinger har vist at Eramet Kvinesdal ikke har utslipp av diokisner. I følge BAT 162 skal mengden støv og slam som deponeres reduseres ved å søke å finne løsninger for gjenbruk og/eller resirkulering. Eramet Kvinesdal deponerer i dag slam og støv. Bedriften vurderer at de øvrige BAT-konklusjonene i BREF-dokumentet er oppfylt. 2. Høring 2.1 Høringsinnspill 2.2 Bedriftens kommentarer til høringsinnspillene 3. Rettslig utgangspunkt Med hjemmel i forurensningslovens 18 tredje ledd kan vi tilbakekalle eller endre tillatelser når de er ti år eller eldre. «Ved avgjørelse etter tredje ledd skal det tas hensyn til de kostnader en endring eller omgjøring vil påføre forurenseren og de fordeler og ulemper endring eller omgjøring for øvrig vil medføre». Denne endringen av tillatelsen omfatter ikke deponiene. Eramet Kvinesdal fikk tillatelse til etablering av nytt deponi for farlig avfall i Vilkår knyttet til deponiet ble da tatt inn i tillatelsen, og disse er senere endret ved flere anledninger. Det gamle deponiet er nå avsluttet og vilkår for det gamle deponiet ble endret i Arsen, krom, kadmium, bly, kvikksølv og PAH er nasjonalt prioriterte stoffer jamfør St. melding nr. 58 ( ), (se vedlegg 1 til tillatelsen): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Dette er stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø ved at de har egenskaper som lite nedbrytbare, hoper seg opp i næringskjeden eller er giftige. Utslipp av prioriterte stoffer skal 12

13 reduseres så langt det er mulig, med mål om å stanse utslipp av disse stoffene innen Utslipp av disse komponentene er ikke tillatt med mindre de er uttrykkelig regulert i tillatelsen. Våre vurderinger og krav er basert på prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT), jf. forurensningsloven 2 nr. 3 og forurensningsforskriften kapittel 36 med vedlegg og naturmangfoldlovens 12 om bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. BREF er referansedokumenter for å vurdere BAT for den enkelte virksomhet. Eramet Kvinesdal sin virksomhet er omfattet av Non ferrous metal (NFM) BREF (Best Available Techniques reference document). BAT-konklusjonene for bransjen ble vedtatt 13. juni Miljømyndighetene skal sørge for at bedriftene oppfyller BATkonklusjonene innen 4 år fra de er offentliggjort, jf. forurensningsforskriften Når Miljødirektoratet vurderer om vi kan endre tillatelsen etter forurensningsloven, skal bestemmelsene i naturmangfoldloven 8-12 om blant annet kunnskapsgrunnlaget, føre varprinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning legges til grunn. I tillegg skal vi vurdere forvaltningsmålene i 4 og 5. Vi skal ta stilling til miljøkonsekvensene av tiltaket i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfold skal ivaretas på lang sikt, slik at artene vil forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. I vannforskriften er det angitt miljømål for vannforekomster. Miljømålet for overflatevann er at den skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Kravet til kjemisk tilstand gjelder kun for de prioriterte stoffene som fremgår av vannforskriften vedlegg VIII. Tilstandsskalaen for disse stoffene er kun inndelt i to tilstandsklasser; god og dårlig. Grensen mellom god og dårlig tilstand bestemmes av grenseverdier(miljøkvalitetsstandarder (EQS)) som er fastsatt i vannforskriften vedlegg VIII. Det kan kun aksepteres høyere verdier enn disse grenseverdiene i umiddelbar nærhet til utslippspunktet. Økologisk tilstand bestemmes av flere ulike kvalitetselementer (både biologiske, hydromorfologiske, samt kjemiske og fysiske kvalitetselementer). Andre stoffer enn de prioriterte stoffene i vedlegg VIII i vannforskriften inngår i vurderingen av økologisk tilstand som kjemiske kvalitetselementer. Kvalitetselementet som gir den dårligste tilstanden avgjør vannforekomstens tilstandsklasse. Vannforskriften opererer med følgende fem tilstandsklasser for økologisk tilstand; svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig. Dersom en ny aktivitet eller nytt inngrep medfører at miljømålene ikke nås eller at tilstanden forringes må det vurderer om vilkårene for unntak i vannforskriftens 12 er oppfylt. Miljømålene i en vannforekomst skal i utgangpunktet nås innen 2021, dersom det ikke er gitt utsatt frist for å oppnå god tilstand i vannforekomsten på grunn av vesentlige kostnader eller andre tungtveiende hensyn. Forurensningsforskriften kapittel 7 har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav og målsettingsverdier til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Forskriften inneholder juridisk bindende grenseverdier og målsetningsverdier for konsentrasjoner av ulike luftforurensningskomponenter. Luftkvalitetskriteriene fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet angir nivåer som er helsemessig trygge for alle, også de mest sårbare gruppene i samfunnet. 13

14 4. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte vilkår 4.1 Fordeler ved virksomheten Manganlegeringer tilføres stål for å oppnå ønskede egenskaper ved stålet, og er således et produkt samfunnet har behov for. Eramet Kvinesdal er en stor aktør lokalt og bidrar med inntekter i form av skatter og avgifter. Bedriften har 200 arbeidsplasser ved verket i Kvinesdal og bidrar også til ytterligere arbeidsplasser i regionen. Vi vurderer at den samfunnsøkonomiske nytten av at tillatelse gis er stor. 4.2 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven har som formål at biologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. I henhold til 7 skal prinsippene i 8-12 om blant annet tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet og samlet belastning legges til grunn for offentlige beslutninger. Av naturmangfoldloven 8 om kunnskapsgrunnlaget følger at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Dersom opplysningene i saken ikke gir tilstrekkelig svar på hvilke virkninger utslippet kan ha for naturmangfoldet, og det er fare for vesentlig skade på naturmangfoldet, skal føre var-prinsippet tillegges stor vekt, jf. naturmangfoldloven 9. Nettstedet inneholder informasjon om registrerte naturtyper og arter. Basen viser at det er registrert viktig yngleområde for fiskemåke og sildemåke sør for driftsbygningene inne på bedriftsområdet samt svært viktig yngleområde for dvergspett i Gusevika på andre siden av fjorden sør for bedriften. Av viktige naturtyper på land er det registrert lokalt viktige områder med edellauvskog sørvest for bedriften og lokalt viktig forekomst av gammel boreal lauvskog sør for bedriften, begge lokalitetene ligger på andre siden av fjorden. Nord for bedriften er det registrert viktig forekomst av edellauvskog. Det er ikke registrert viktige naturverdier, naturressurser eller arter i sjøen ved bedriften. Det er gjort undersøkelser av bløtbunnsfaunaen i Fedafjorden på midten av 1980-tallet. Resultatene viste at bløtbunnsfaunaen i indre del av fjorden var sterkt påvirket. Forurensingsfølsomme arter var så godt som fraværende. Litt lenger ut i fjorden var det også redusert artsmangfold. I 2013 ble det tatt prøver av bunndyr i indre del av Fedafjorden, hvor det ble påvist forhøyede konsentrasjoner av flere miljøgifter. Det var spesielt høye nivåer av PAH-forbindelsen benzo(a)pyren. Resultatene fra overvåkingen i 2015 viser at den økologiske tilstanden til bløtbunnsfaunaen var moderat på to av tre stasjoner innerst i fjorden og god på de øvrige stasjonene. De to stasjonene med moderat tilstand har også høyest innhold av organisk materiale i sedimentene. Analyser av blåskjell viser at disse ikke er forurenset av PAH over EQS-verdier. Undersøkelsen viser overskridelser i biota av foreslåtte miljøkvalitetsstandarder for bly og arsen. Analyser av PAH og metaller i bunndyr viste at bunndyrene er forurenset med PAH og kvikksølv. 14

15 I 2010 ble det gjennomført en undersøkelse av nedfall av tungmetaller rundt norske industribedrifter ved analyse av mose. I Kvinesdal ble det tatt prøver fra fem lokaliteter rundt Eramets verk. Forurensning fra bedriften vises ved forhøyede verdier av mangan i to målepunkter vest for verket. Ny moseundersøkelse er gjennomført i 2015, men resultatene foreligger ennå ikke. I denne undersøkelsen vil også analyser av PAH være inkludert. Resultatene av den nye undersøkelsen vil kunne gi oppdaterte opplysninger om bedriftens påvirkning på mose. Miljødirektoratet er ikke kjent med at det er gjort andre undersøkelser av betydning for naturmangfoldet i Kvinesdal. Vi vurderer at kravet til kunnskapsgrunnlag i naturmangfoldloven 8 er oppfylt. Ved endring i bruk av uteområdene bør bedriften være oppmerksom på yngleområdene for fugl på bedriftsområdet. Sjøbunnen utenfor bedriften er sterkt påvirket av tidligere tiders utslipp. 4.3 Resipentvurdering og vannforskriften Beskrivelse av utslippspunkt og vannforekomst Det er et krav i tidligere tillatelse at avløpsledningen for prosessavløp skal føres ut i Fedafjorden gjennom en ledning med utslipp på 15 meters dyp og i en avstand på 35 meter fra land. Det er i dag to ledninger som går ca. 35 meter fra land og ender på 18 meters dyp. Det er forventet at det skjer noe oppvirvling av utslippet i vannmassene med transport i sørøstlig retning. Det er vurdert at initialfortynningen av bedriftens utslipp i resipienten er 190 (COWI, rapport A061693, 9. desember 2014). Bedriftens utslippspunkt ligger i Indrevika som ligger i vannforekomst Fedafjorden-indre C. Vannforekomsten er klassifisert som sterkt ferskvannspåvirket fjord. Lengden på vannforekomsten er ca. 1,1 km. Hele Fedafjorden er ca. 12 km lang. Vanndypet utenfor havnebassenget i Indrevika er ca meter. Ved munningen av den innerste vika er fjorden ca. 87 meter dyp. Ved Angholmen er det en terskel på 32 meters dyp. Utenfor den innerste vika blir fjorden gradvis dypere mot et vanndyp på ca. 375 meter ved munningen. Nordlige del av Indrevika ligger trolig i bakevje med lav strømningshastighet, noe som sannsynligvis medfører akkumulering av finstoff i dette området Tidligere undersøkelser av Fedafjorden Tilstanden i Fedafjorden har vært undersøkt flere ganger siden bedriften startet opp i 1974 og frem til i dag. De siste undersøkelsene er gjort i 2010, 2013 og Undersøkelsene har omfattet målinger av miljøgifter i sedimenter, bunndyr, fisk, blåskjell og vann samt bløtbunnsundersøkelser. Undersøkelsen i 2010 omfattet prøvetaking av overflatesediment, sedimentundersøkelser i kjerner, blåskjell, en kartlegging av spredning av sediment gjennom turbiditet og toksisitetsanalyser. Undersøkelser er gjort i tre områder av fjorden: Indrevika, Angholmen og Fedabukta. Det ble også gjennomført en Trinn 1 risikovurdering i de tre delområdene. Risikovurderingen viste at ingen av disse områdene kunne friskmeldes. Økologisk risiko var størst for i Indrevika og Fedabukta. I forhold 15

16 til Trinn 1 risikovurdering kunne Indrevika ikke friskmeldes for tungmetallene (unntatt nikkel og krom), PAH, PCB og TBT. Undersøkelsene fra 2010 viste at sedimenter i Indrevika hadde høye konsentrasjoner av PAH, TBT og metaller. Flere av prøvene hadde PAH-konsentrasjon i tilstandsklasse V. For metallene viste 13 av 20 prøver at forurensningen lå i klasse III-V av et eller flere tungmetaller. Forurensningen gjaldt som regel kobber, bly, kvikksølv, kadmium og sink. Konsentrasjonen av krom og nikkel ligger i klasse I og II. For arsen er det funnet en verdi i tilstandsklasse IV, resten av prøvene lå i lavere klasser. Kvikksølv, kobber, kadmium og bly hadde gjennomsnittsverdier i Indrevika som overskred grenseverdiene for Trinn 1 risikovurdering. For arsen og sink var det påvist enkeltverdier som overskrider grenseverdiene for Trinn 1 risikovurdering. De fleste prøvene hadde TBT-konsentrasjon i tilstandsklasse III-V. I tillegg var sedimentene opp til moderat forurenset av PCB. Dypereliggende sediment i Indrevika er ofte like påvirket som sediment på overflaten. Undersøkelsen i 2010 viser lave nivåer av PAH og kvikksølv i blåskjell (klasse I II). Med bakgrunn i disse PAH-analysene i blåskjell ble kostholdsrådet i fjorden opphevet. Undersøkelsene i 2010 viste at det er liten spredning av miljøgifter fra sediment til blåskjell. I 2011 ble det gjennomført en Trinn 2 risikovurdering. Vurderingen konkluderte med at forurensingsnivået av PAH og kvikksølv i sedimentene i Indrevika utgjør en risiko med hensyn til spredning, human helse og økosystemer. Det ble anbefalt å utarbeide en tiltaksplan for Indrevika med formål å redusere konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentene. For Angholmen og Fedabukta er det vurdert at stoffkonsentrasjoner ikke utgjør noen risiko for human helse eller økologiske effekter. I 2013 ble det gjennomført en Trinn 3 risikovurdering for Indrevika. Som grunnlag for vurderingen ble det tatt supplerende analyser av sedimenter i områder i Indrevika som tidligere var lite undersøkt. Dette gjaldt hovedsakelig prøver nær kaiene. Risikovurdering viser at det er behov for tiltak i Indrevika. Risikovurderingen viser at det er risiko for negative økologiske effekter på grunn av blant annet PAH og TBT. Kvikksølvforurensingen i sedimentene utgjør en risiko for negative effekter på helse. Det er også risiko for spredning av kadmium, kobber, kvikksølv og PAH. På grunn av terskelen ved Angholmen er det dårlig vannutskifting i det indre bassenget i Fedafjorden. Det anses derfor som lite sannsynlig at partikkelbundne miljøgifter fra Indrevika kan spre seg til ytre del av Fedafjorden. Det er imidlertid mulig at forurenset sediment kan spre seg så langt som til terskelen ved Angholmen og dermed påvirke miljøtilstanden i hele det indre bassenget. Målinger fra dypeste delene av det indre bassenget tyder imidlertid på lite spredning av miljøgifter utover fjorden. I undersøkelsene i 2013 ble det tatt prøver av bunndyr i indre del av Fedafjorden. Det ble påvist forhøyede konsentrasjoner av flere miljøgifter, blant annet benzo(a)pyren. Prøver av sjøvann med passive prøvetakere indikerer at vannet i området nord i Indrevika er påvirket av forurensning av bly og PAH fra sedimentene. Ellers antas det også å være noe påvirket av forurensning fra dagens aktivitet ved bedriften med hensyn til aluminium og jern. Det er påvist høye konsentrasjoner av PAH i bunndyr fra området nord i Indrevika. Det er usikkert om verdiene er reelle eller om prøvene kan være forurenset av partikler. 16