Ny utslippstillatelse til Glencore Manganese Norway AS - høringsuttalelse

Transkript

1 Arkiv: K23 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Hilde Sofie Hansen Ny utslippstillatelse til Glencore Manganese Norway AS - høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø, plan og ressurs Rådmannens innstilling Rana kommune har følgende innspill til utkast til vilkår for bedriften: 1. Rana kommune mener revidert utslippstillatelse for Glencore Manganese Norway AS viser at miljødirektoratet synes å ha god kunnskap om de utfordringer som Rana kommune har med hensyn til uønskede utslipp til luft og vann. 2. Ranfjorden er i risiko for ikke å oppnå god tilstand og det er viktig at Miljødirektoratet setter krav til bedriften for å bidra til forbedring av vannkvaliteten. Rana kommune jobber for å få igangsatt miljømudring i Ranfjorden, og det er viktig at PAH-utslippet fra Glencore reduseres slik at en større opprydding kan iverksettes. 3. Luftkvaliteten i Mo i Rana er påvirket av utslipp fra industrien. Ny kartlegging viser sannsynlighet for forhøyede verdier av NO2 i lokal luftkvalitet (COWI 2015), og kommunen forventer at det settes fokus på de store utslippene av NOx fra bedriftene i Mo Industripark. Når man vet mer om NO2-nivåene i luft i Mo i Rana, forventer kommunen også at utslippsgrensene vurderes på nytt. SAKSOPPLYSNINGER Miljødirektoratet har revidert Glencore Manganese Norway AS sin tillatelse til virksomhet som vil erstatte dagens tillatelse. Revidert tillatelse gis med oppdaterte vilkår hvor det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Miljødirektoratet videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker (BAT). Forslag til vilkår er på høring med frist 8. februar. BAKGRUNN Glencore fikk tillatelse til produksjon av ferromangan og silikomangan 24. januar Miljødirektoratet har som praksis å gå gjennom vilkår når tillatelser er eldre enn ti år. Glencore produserer silikomangan (SiMn) og ferromangan med høyt karbon-innhold (HC FeMn). Ferromangan -og silikomanganproduksjon foregår i tilnærmet lukkede ovner og CO-rik avgass dannes i prosessen. Den CO-rike gassen distribueres av Mo industripark og selges til andre aktører i industriparken som bruker gassen som energikilde. I 2014 var forbrukerne Celsa, SMA Minerals og Mo Fjernvarme. Noe av gassen bruker Glencore som brensel ved sinteranlegget sitt.

2 Overskuddsgass brenner Glencore ved fakling. Forbruket av elektrisk energi har de siste årene ligget på om lag GWh per år. Venturievaskere og posefilter er rensetrinn i prosessen. Venturievaskeren vasker støv og andre stoffer fra CO-gassen. Vannet fra venturievaskeren renses i vannrenseanlegget før resirkulering. Vannet som ikke kan gjenbrukes renses ytterligere i vannrenseanlegget. Her dannes et slam som er klassifisert som farlig avfall pga av høyt innhold av bly, mangan og til dels PAH og sink. I tillegg til smelteovnene har Glencore et sinterverk. Sinterverket har 4 sinterpanner og en total årskapasitet på ca tonn sinter. På sinterverket lager de sinter (store klumper) av finstoff fra manganmalm, sammen med dolomitt og kalkmel, før dette tilføres ovnene. Malmen kan inneholde noe kvikksølv og det er derfor installert kvikksølvrenseanlegg for å rense avgassene fra sinterverket. Sinterverket er hovedkilden til Glencores kvikksølvutslipp. VURDERING Utslipp til vann Vann fra Akersvatn benyttes til kjøling av ovner og til rensing av avgasser i gassrenseanlegget ved Glencore. Noe vann benyttes til avkjøling av slagg og støvdemping. Bedriftens prosessvann består av vann som er brukt i gassrenseanlegget for rensing av prosessgass fra ovnene, samt kondensvann fra CO-pottene. Prosessvannet renses før resirkulering. Vann som ikke resirkuleres i prosessen renses ytterligere i sandfilter og kullfilter før det slippes til Ranfjorden. Prosessvann fra Glencore til Ranfjorden har de siste fire årene vært gjennomsnittlig m3 i året. Vannet som slippes ut til fjorden inneholder suspendert materiale samt de prioriterte stoffene polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), arsen, kadmium, bly, kvikksølv og krom. I tillegg er det utslipp av andre metaller som kobber, sink, nikkel og mangan samt cyanid. Glencore har også en såkalt vanndukt som samler ulike vannstrømmer fra anlegget og hovedkildene er overvann og kjølevann. Både prosessvann og vann fra vanndukten samles i et felles utløp for hele Mo Industripark som totalt utgjør omtrent 96 millioner m3 i året (hovedavløpet). Hovedavløpet har utløp på 30 meters dyp omtrent 80 meter fra land. Miljødirektoratet vurderer at noe utslipp av skadelige stoffer i overvannet har vært en påregnelig del av virksomheten. Det er derimot ikke tillatt med utslipp av stoffer som står på prioritetslisten uten at disse er uttrykkelig regulert ved utslippsgrenser i tillatelsen, eller at utslippene av de aktuelle stoffene er så små at de er uten miljømessig betydning. De vurderer at det vil være svært krevende for bedriften å stanse utslipp av prioriterte stoffer via overvannet på dagen uten å stanse produksjonen og rydde alt av uteområder. Med tanke på den uoversiktlige situasjonen med flere bidragsytere til utslipp som ikke rapporteres, de usikre målingene, de lave konsentrasjonene og at Glencore er en av de første bedriftene i Mo Industripark hvor de tar tak i denne problemstillingen, mener de det er rimelig å tillate utslippene i en periode mens bedriften jobber aktivt med å redusere utslippene. Bedriften er i gang med å gjennomføre flere tiltak for å redusere utslippene. Miljødirektoratet fastsetter utslippsgrenser for de prioriterte miljøgiftene arsen, krom, kadmium, kvikksølv, bly og PAH i vanndukten, men vil skjerpe grensene etter hvert som tiltak gjennomføres. De må angi en tidsplan for gjennomføring av tiltak for å redusere skadelige stoffer i overvannet, og det forutsettes at det i tiltaksplanen legges opp til rask reduksjon i utslipp av Side 2 av 9

3 skadelige stoffer. Miljødirektoratet vil skjerpe utslippsgrensene for overvann på bakgrunn av redegjørelsen. Metaller Miljødirektoratet vurderer at bedriftens utslipp er av en slik størrelse at de må reguleres med spesifikke grenseverdier. For å forhindre at utslippene har negative effekter lokalt i resipienten (Ranfjorden) samt holde utslippene av prioriterte miljøgifter på et lavest mulig nivå, settes en maksimal årlig utslippsgrense. Ranfjorden har ikke god miljøtilstand, og utslippene må reduseres maksimalt. Miljødirektoratet har satt utslippsgrenser som gjenspeiler dagens drift av anlegget. Kobber, sink, arsen og bly er de tungmetallene som har høyest konsentrasjon i utslipp fra vannrenseanlegget. Utslippene av disse metallene er samtidig relativt store sammenlignet med utslipp fra øvrig industri i Norge. Miljøkvalitetsstandardene i sediment i Ranfjorden er overskredet for sink og kobber, mens tilstand for arsen og bly er oppgitt til å være god. Standardverdi for blåskjell er derimot overskredet for arsen og bly. Nikkel Nikkel er prioritert stoff som inngår i klassifisering av kjemisk tilstand. Miljøstandardverdier i sediment i Ranfjorden er overskredet for nikkel på stasjonen nærmest Mo Industriparks utslippspunkt. Utslipp fra vannrenseanlegget var i 2015 på omtrent 40 kg og bedriften har søkt om en utslippsgrense på 85 kg fra vannrenseanlegget. Nikkelutslipp fra Glencore bidrar til en større samlet belastning på resipient og miljø enn om det hadde vært nullutslipp fra Glencore, og det at andres utslipp er større er ikke et argument for at bedriftens utslipp ikke påvirker. Miljødirektoratet regulerer utslipp av nikkel til 60 kg/år. Utslippet er relativt stort sammenlignet med mange andre industriutslipp, og miljødirektoratet gir derfor også et vilkår om å utrede muligheter for å redusere nikkelutslippet. Seksverdig krom Glencore har ikke rapportert utslipp av seksverdig krom fra vannrenseanlegget eller vanndukten, men har oppgitt å ha utslipp av dette fra deponiet. Bedriften skal undersøke om de har utslipp av seksverdig krom og eventuelt søke om tillatelse til utslippet. Seksverdig krom er en prioritert miljøgift, og dersom de har utslipp av dette må det reguleres i tillatelsen med en spesifikk utslippsgrense. Dersom bedriften har utslipp av seksverdig krom må de søke om utslippsgrenser gitt som konsentrasjonsgrense og mengde per år. Cyanid Produksjon av ferromangan og silikomangan medfører utslipp av cyanid til vann. Cyanider er akutt giftige forbindelser som vil kunne påvirke organismer i sjøen. Bedriften har de siste årene rapportert årlige utslipp av cyanid på 5 30 tonn/år. Glencore ble i 2012 bedt om å redegjøre for effekten av utslippet. Spredningsberegninger viser en potensiell påvirkning av cyanid på en radius av 150 meter fra utslippspunktet i overvannet og strandsonen. Bedriften foreslår som mulig tiltak for å redusere miljøbelastning av cyanidutslipp å flytte utslippspunktet til minimum 360 m ut i fjorden og installere diffusor. Miljødirektoratet mener det synes klart at cyanidutslipp fra bedriften kan gi toksiske konsentrasjoner i resipienten. Glencore har påslipp til hovedavløp fra Mo Industripark og det er Mo Industripark som er ansvarlige for plassering av utslippspunkt for dette avløpet. Miljødirektoratet vil ikke pålegge bedriften å vurdere tiltak for å endre utslippspunktet med hensyn på å redusere påvirkningen i Ranfjorden, men vil vurdere å pålegge Mo Industripark en slik utredning. De trenger mer informasjon fra bedriften for å kunne fastsette en utslippsgrense. Side 3 av 9

4 Bedriften må gjennomføre ytterligere kartlegging av utslipp av ulike cyanidforbindelser. I tillegg skal de gjøre nye beregninger av konsentrasjonen i resipienten som tar høyde for maksimal påvirkning i kortere perioder og eventuelt andre utslipp av cyanid via hovedavløpet og variasjon i vannmengde fra hovedavløpet. Dersom det er behov for tiltak ved bedriften for å unngå toksiske nivåer i resipienten skal bedriften også vurdere å foreslå tiltak, inkludert utslippsreduserende tiltak, samt en tidsplan for gjennomføring av tiltak. Bedriften må dokumentere hvilken påvirkning det omsøkte utslippet vil ha i resipienten. PAH Glencore har i dag en utslippsgrense for PAH på 0,5 mg/l og 50 kg/år. Normalt har de et PAHutslipp som er vesentlig lavere enn dette. Mattilsynet har gitt kostholdsråd for Ranfjorden, og fraråder konsum av skjell i den indre delen av fjorden på grunn av høye konsentrasjoner av PAHforbindelser i skjell. NIVA-rapport fra 2014 anbefaler at utslipp av PAH fra land må reduseres før det gjøres tiltak i sedimentene. Det omsøkte utslippet på 10 kg fra vannrenseanlegget er betydelig og det er høyere enn det resten av ferromanganbransjen i Norge har av utslipp fra vannrenseanlegg. I tillegg har bedriften rapportert 150 kg PAH fra vanndukten, et utslipp som ikke er regulert i dagens tillatelse. Suspendert stoff Bedriften har i dag en utslippsgrense for suspendert stoff på 10 mg/l og 1000 kg pr 12 mnd. De rapporterte utslippene har de fem siste årene ligget mellom 850 og 1100 kg. Bedriften har slitt med å overholde både grense for årlig utslipp og konsentrasjon og ba 30. september 2014 om å få endret grensen for suspendert stoff til 1300 kg/år. Miljødirektoratet mener det er viktigere å få redusert utslipp av prioriterte metaller enn utslipp av suspendert stoff, men vil likevel at det skal utredes om det går an å gjøre andre tiltak for å redusere utslipp av suspendert stoff, særlig siden dette kan være en indikator på effekten til vannrenseanlegget. Andre virksomheter innen samme bransje har vesentlig lavere utslipp av suspendert stoff både i konsentrasjon og total mengde. De gir en grense på 35 kg/uke og 1100 kg/år og stiller krav om at Glencore må redegjøre for hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere utslipp av suspendert stoff. Det største utslippet av suspendert stoff fra bedriften skyldes overvann som bidro med nesten 13 tonn suspendert stoff til vann i Utslipp til luft Bedriften har utslipp av støv, metaller, NOx, SO2, PAH og dioksiner til luft. Miljødirektoratet påpeker at det tidvis har vært problemer med mye støv i Mo i Rana og det er derfor viktig at Glencore reduserer sitt støvutslipp så mye som mulig. De mener det er rimelig å forvente at Glencore klarer å få til like lave støvutslipp som resten av ferromanganbransjen i landet. De skjerper inn mer enn bedriften har søkt om og skjerper ytterligere inn til 2 mg/nm3 fra 1. juli 2020 på de største kildene ved bedriften. Grense for årlig utslipp for alle punktkilder settes til 11 tonn fra dags dato og reduseres i tråd med reduksjon av alle punktkilder til 7,5 tonn fra 1. juli Miljødirektoratet gjør oppmerksom på at grensene kan endres i fremtiden når de har fått mer kunnskap både om reelle utslippstall og eventuelt behov for tiltak for å bedre luftkvaliteten i Mo i Rana eller annet. De registrerer at bedriften har rapportert flere ulovlige utslipp over konsentrasjonsgrensen gjennom årene og at de oppgir posebrudd som hovedårsak til dette og til generelt stor variasjon i konsentrasjon fra flere av utslippskildene. Andre bedrifter i samme bransje oppgir å ikke ha hyppige posebrudd. Miljødirektoratet gir derfor et krav om å rapportere hver gang de har eventuelt posebrudd. Side 4 av 9

5 Miljødirektoratet fastsetter utslippsgrenser ut fra hva bedriften kan klare med dagens drift og renseanlegg. For bly, kadmium, arsen, krom og kvikksølv setter de lavere grenser enn Glencore har søkt om, hhv 60 (fra punktkilder) + 40 (fra diffuse utslipp) kg bly, 5 (punktkilder) + 10 (diffuse kilder) kg kadmium, 3 (punktkilder) + 3 (diffuse kilder) kg arsen, 15 (punktkilder) + 15 (diffuse) kg krom og 8 (fra punktkilder) kg kvikksølv, mens de setter 30 kg kobber fra punktkilder. Metaller Bedriften har utslipp av arsen, krom, bly, kadmium og kvikksølv til luft da råmaterialene manganmalm, FeMn-slagg og koks inneholder lave nivåer av disse metallene. Alle disse metallene står på prioritetsliste og utslipp av dem skal reduseres så mye som mulig. I tillegg har bedriften betydelige utslipp av kobber og mangan. Kvikksølv (Hg) Utslipp av kvikksølv reduseres mest mulig. Resultater fra undersøkelser av tungmetallnedfall i mose rundt norske industribedrifter i 2010 viser at de nest høyeste kvikksølvverdiene i mose er funnet i Mo i Rana. Utslipp fra sinteranlegget er årsaken til hoveddelen av kvikksølvutslippet fra bedriften. Sinteranlegget har hatt 50 % driftstid de siste årene. Glencore ønsker å ha mulighet til 100 % driftstid og ber derfor om at utslippsgrensen for kvikksølv tar høyde for full drift. Ovnsgass er også en kilde til kvikksølvutslipp. Beste tilgjengelige teknologi (BAT) er her å bruke råmateriale med lavt innhold av kvikksølv og/eller bruke adsorbent for fjerning av kvikksølv i kombinasjon med støvfilter. Andre ferromanganbedrifter bruker disse teknikkene. Miljødirektoratet setter en grense totalt for kvikksølv på 8 kg/år som de mener gir rom for 100 % driftstid av sinterverket basert på utslippstall oppgitt fra bedriften. Inntil bedriften får på plass rensing av kvikksølv i CO-gassen kan de kun bruke råvarer med lavt kvikksølvnivå direkte på ovn. Mangan (Mn) Rapportert utslipp fra Glencore av mangan til luft har hatt en økende trend de siste årene. Glencore er største kilde til utslipp av mangan til luft i Mo i Rana, med et utslipp som har variert fra 6 tonn til 8,5 tonn de siste fire årene. Tallet inkluderer diffuse utslipp fra bygningsmassen. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har fastsatt luftkvalitetskriterium for mangan til 0,15 μg/m3 som årsmiddel. I årsrapport for 2014 for luftovervåking i Rana er det oppgitt en konsentrasjon av mangan i 2014 på 0,38 μg/m3 og 0,08 μg/m3 i hhv PM10 og PM2,5- fraksjonen. Nivået av mangan i lufta er dermed høyere enn anbefalte luftkvalitetskriterier, se figur 1. Side 5 av 9

6 Figur 1. Målt konsentrasjon av tungmetaller i PM10. Siden mangan er bundet til støvet har utslippet nær sammenheng med støvutslipp. Miljødirektoratet ba i 2012 bedriften om å redegjøre for muligheter til å redusere støvkonsentrasjonene fra smelteovner og muligheter for å redusere utslipp av mangan bundet til støv. Miljødirektoratet mener at de tiltak som er gjennomført siden da for å redusere mangan til luft ikke har gitt tilstrekkelige resultater, og gir derfor et utredningskrav om å se på ytterligere tiltak for å redusere utslipp av mangan til luft. Videre mener de at bedriftens utslipp er så stort at det må reguleres. De setter en grense på 3100 kg/år fra punktkilder. Krom (Cr) Krom forekommer i svevestøv i Mo i Rana og Folkehelseinstituttet anbefaler å redusere utslipp av krom til luft (2010). Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har fastsatt luftkvalitetskriterium for seksverdig krom til 0,1 ng/m3 som årsmiddel. I årsrapport for 2014 for luftovervåking i Rana står det oppgitt en konsentrasjon av krom total på 10 ng/m3 og 7 ng/m3 i hhv PM10 og PM2,5-fraksjonen. Glencore rapporterer utslipp til luft av krom total og det er uklart om noe av dette foreligger som seksverdig krom. Miljødirektoratet stiller derfor et vilkår om at Glencore må undersøke og redegjøre for om de har utslipp av seksverdig krom til luft, og hva dette utslippet eventuelt er. Dersom bedriften har utslipp av seksverdig krom må de søke om tillatelse til dette utslippet. PAH Glencore har rapportert utslipp av PAH i flere år, men dette utslippet har ikke vært omsøkt eller regulert. Våren 2015 ble miljødirektoratet klar over at resten av ferromanganbransjen også har utslipp av betydelige mengder PAH til luft. PAH står også på prioritetsliste og utslipp av PAH er derfor forbudt med mindre det er spesifikt regulert i tillatelsen. Miljødirektoratet mener bedriften har utslipp av PAH til luft i en størrelse som gjør det nødvendig å regulere utslippet med spesifikke utslippsgrenser, samt at det er viktig at det gjennomføres utslippsreduserende tiltak. De setter utslippsgrensen til 800 kg PAH /år som omsøkt. Bedriften må påregne at den fastsatte utslippsgrensen for PAH vil kunne skjerpes når bedriften får økt kunnskap om det faktiske utslippet og har vurdert utslippsreduserende tiltak og effekten av disse nærmere. PAH inngår i undersøkelse av mose rundt norske industribedrifter i Resultatene av undersøkelsene Side 6 av 9

7 foreligger ennå ikke, men disse vil kunne vise om det er forhøyede nivåer av blant annet PAH i området rundt bedriften. Nitrogenoksider (NOx) Glencore har rapportert et utslipp av nitrogenoksider (NOx) på 37 til 140 tonn/år i løpet av de siste fem årene, og har søkt om en utslippsgrense på 140 tonn/år. De har skissert mulige tiltak for å redusere utslippene og har også sagt at en omlegging til BAT for NOx-rensing vil føre til store kostnader i tillegg til ombygging av anlegget. Det er i følge miljødirektoratet andre vesentlig større kilder til NOX enn Glencore i området, og spredningsberegningen viser at Glencore sitt utslipp i seg selv ikke fører til overskridelser av tiltaksgrenser. Spredningsberegningene gir likevel ikke noe klart svar på om grenseverdiene er overskredet eller ikke. Bedriften har ikke vurdert utslipp konservativt som NO2 som er vanlig å gjøre og det er heller ikke vurdert andre NOx-kilder enn sinterverket, som for eksempel fakling av CO-gass. Miljødirektoratet setter derfor som krav at de skal lage oppdaterte spredningsberegninger hvor de har vurdert utslipp både som NOx og konservativt som NO2, samt vurdere eventuelle andre kilder til NOx-utslipp fra Glencore. Miljødirektoratet har bestilt en rapport som skal være klar til høsten 2016 hvor COWI blant annet ser på NO2-verdier i Mo i Rana. Inntil de får mer informasjon om mulige utslippsreduserende tiltak i henhold til BAT og kostnader for tiltakene, eller mer informasjon om belastningen av NOX i omgivelsene, fastsetter de en utslippsgrense på 140 tonn/år. Rapporten ble presentert 5.januar for MPR-utvalget og viser forhøyede verdier av NO2 i Mo i Rana. Svoveldioksid (SO2) Bedriften har rapportert et utslipp av SO2 på tonn de siste fire årene. Utslipp av SO2 stammer fra bruk av svovelholdig koks i prosessen, både smelteovnene og sinterverket. For å ta høyde for 100 % driftstid på sinterverket har de søkt om en grense på 250 tonn. Miljødirektoratet tar høyde for 100 % driftstid og setter grensen til 250 tonn SO2 i året. SO2 kan ha betydning for luftkvaliteten. Det er ikke kjent at det er problemer med svovel i Mo i Rana. Det er andre vesentlig større kilder til SO2 i området. De vurderer nå at det ikke er nødvendig å gjennomføre utslippsreduserende tiltak for SO2 fra Glencore, men gjør oppmerksom på at dette kan endres som følge av ny kunnskap eller nye vurderinger. Diffuse utslipp til luft Kilder til diffuse støvutslipp er for eksempel utlekking av støv fra bygninger, støving fra råvareog ferdigvarehåndtering og trafikk. Bedriften har i søknadsprosessen opplyst at diffuse utslipp fra bygninger anslås å ligge på tonn/år og har søkt om 25 tonn/år. Bedriftens utslipp av støv fra andre diffuse kilder er ikke kjent. Miljødirektoratet ønsker å fastsette spesifikke utslippsgrenser for støv og prioriterte miljøgifter, men har i dag ikke tilstrekkelig kunnskap om utslippet til å fastsette slike grenseverdier for det totale diffuse utslippet. Andre forhold Støy Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride gjeldende grenseverdier. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet samt lossing/lasting av råvarer og produkter. Bedriften skal utarbeide Side 7 av 9

8 støysonekart for egen virksomhet og oversende dette til kommunen. Det bør utarbeides to støysonekart. Ett støysonekart som viser støyutbredelsen i røde og gule soner, jf. T-1442, og ett støysonekart som viser støygrensene i tillatelsen. Støysonekartene skal holdes oppdatert. Vurdering /Konklusjon Utslipp til vann Miljødirektoratet vurderer virksomhetens faktiske utslipp opp mot målet om minst god økologisk og god kjemisk tilstand i Ranfjorden, jf. vannforskriftens 4. Miljødirektoratet vurderer også at med de fastsatte utslippsgrensene vil bedriftens utslipp ikke medføre en ytterligere forringelse av tilstanden i Ranfjorden. I undersøkelse gjort 2014 trekker NIVA fram PAH som komponenten det er viktig å redusere aktiv tilførsel av til fjorden før det eventuelt gjøres tiltak i sedimentene. Det er derfor viktig at de landbaserte kildene av PAH reduseres. I henhold til tidligere tillatelse kunne Glencore slippe ut 50 kg PAH fra vannrenseanlegget, og hadde ingen grense for utslipp fra vanndukten (de rapporterte på 150 kg PAH / år fra denne). Når miljødirektoratet nå gir tillatelse til 10 kg PAH fra vannrenseanlegget og 35 kg PAH fra vanndukten, innebærer dette en kraftig reduksjon av tillatt utslipp av PAH til vann. Glencore har overvåket tilstanden i vannforekomsten i Resultatene fra overvåkingen foreligger og miljødirektoratet har fastsatt intervall for videre overvåking: Ranfjorden: Miljøgifter i biota hvert år Miljøgifter i sediment hvert 3. år Bløtbunnsfauna hvert 3. år Mobekken: Miljøgifter i vann hvert år Tverråga, Skarbekken og Råjernsmyra: Miljøgifter i vann hvert 6. år Bunndyr i Tverråga hvert 6. år Behovet for eventuelle tiltak vil bli vurdert fremover. Miljødirektoratet vurderer at med de utslippsgrensene de fastsetter i tillatelsen for utslipp til vann og utredningskrav om reduksjon av utslipp til vann både fra prosessen og overvann, så vil påvirkningen som Glencore har på Ranfjorden bli vesentlig redusert. Utslipp til luft Utslippsgrenser for utslippspunktene til luft er fastsatt ut fra en samlet vurdering av de utslippsnivåer som kan oppnås ved bruk av BAT (best tilgjengelig teknologi) og ut fra at bedriften har utslipp av prioriterte miljøgifter som skal reduseres så langt som mulig. Miljødirektoratet har lagt vekt på hvilke utslipp bedriften har i dag med god drift av anlegget. De har i vurderingene tatt hensyn til grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet og luftkvalitetskriteriene. Det er nødvendig å følge opp nærmere bedriftens utslipp av PAH, mangan og NOx til luft og eventuelle utslipp av seksverdig krom til luft. Bedriftens diffuse utslipp må følges opp nærmere med kildekartlegging og tiltaksplan for å redusere diffuse utslipp. Dersom bedriften i fremtiden vil ha utslipp av prioriterte miljøgifter (PAH, kvikksølv, arsen, bly, kadmium og krom) eller vesentlige utslipp av støv eller andre stoffer av betydning, må bedriften Side 8 av 9

9 søke om tillatelse til slike utslipp. Det er viktig å holde utslippene av de prioriterte miljøgiftene på et så lavt nivå som mulig. Måleprogrammet for lokal luftkvalitet i Mo i Rana Måleprogrammet "Luftovervåkning i Rana" har i flere år påvist høye konsentrasjoner av støvpartikler i luften i Mo i Rana. I 2006, 2007 og 2012 var det overskridelser av antall tillatte døgn (35) med døgnmiddel for PM10 > 50 μg/m3, jf. forurensningsforskriften kapittel 7. Grenseverdien har nå blitt satt til 30 døgn, som også ville gitt overskridelser i Målingene gjøres ved målestasjon på Moheia som er påvirket både av industri og veitrafikk. I 2016 var det ikke overskridelse av antall tillatte døgn (30) med døgnmiddel for PM10>50 μg/m3. Når det gjelder NO2, er også dette et utslipp som påvirker folkehelsa i negativ retning. Det vil etter all sannsynlighet bli opprettet målestasjon for NO2 i Mo i Rana, da kartlegging indikerer forhøyede verdier. I Mo i Rana er det industrien som er hovedkilden til NO2, med sine 1456 t /år. Moseundersøkelsen I 2010 ble det gjennomført en undersøkelse av nedfall av tungmetaller rundt norske industribedrifter ved analyse av mose. Av de 13 undersøkte industristedene var Mo i Rana det stedet hvor det ble funnet størst forurensning. Ut fra resultatene var det imidlertid vanskelig å si noe sikkert om hvilke bedrifter som var de største kildene til hvert enkelt element. Ny moseundersøkelse er gjennomført i 2015, men resultatene foreligger ennå ikke. I denne undersøkelsen vil også analyser av PAH være inkludert. Resultatene av den nye undersøkelsen vil kunne gi oppdaterte opplysninger om påvirkningen av bedriftens utslipp til luft på mose. Mo, den Jan Erik Furunes Teknisk sjef Hilde Sofie Hansen Miljøvernsjef Utrykte vedlegg: Revidert tillatelse etter forurensningsloven til Glencore Manganese Norway AS. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Glencore Manganese Norway AS. Side 9 av 9