Tillatelse etter forurensningsloven til mottak og deponering av radioaktivt avfall og utslipp av radioaktive stoffer ved Heggvin Alun AS

Transkript

1 Norwegian Radiation Ptotection Authority Heggvin Alun AS cio Sirkula IKS Postboks Hamar Deres ref. Vår ref. Vår dato 16/00001/ Saksbeh. Aurora Ros voll Grøndahi Tillatelse etter forurensningsloven til mottak og deponering av radioaktivt avfall og utslipp av radioaktive stoffer ved Heggvin Alun AS Statens strålevern gir tillatelse til mottak og deponering av radioaktivt avfall og utslipp av radioaktive stoffer ved Heggvin Alun AS. Tillatelsen omfatter mottak og deponering av potensielt syredannende bergarter og gruveavfall med naturlig forekommende radioaktive stoffer. Det radioaktive avfallet ska] deponeres på planlagt deponiområde beliggende nord for Sirkula IKS sitt eksisterende avfal]smottak på Heggvin, Vang i Hedmark. Tillatelsen omfatter også utslipp av deponivann som inneholder radioaktive stoffer. Tillatelse med vilkår ligger vedlagt. Vi viser til søknad av 18. desember 2015 fra Heggvin Alun AS om mottak og deponering av potensielt syredannende bergarter og gruveavfall med naturlig forekommende radioaktive stoffer, med senere tilleggsopplysninger og endringer av 12. juli 2016, 10. oktober 2016 og 27. oktober 2016, samt opplysninger fremkommet under behandling av søknaden, blant annet ved Strålevernets befaring den 26. oktober Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16, jf. 29, jf. forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall 4. Søknaden Søknaden av 18. desember 2015 gjelder deponering av avfall med naturlig forekommende radioaktive stoffer på et område på Heggvin i Vang som per i dag er regulert til deponi av Hamar kommune. Planområdet for deponiet grenser i øst til Løten kommune. Ansvarlig søker er Heggvin Alun AS (heretter kalt virksomheten), som eies av Norsk Gjenvinning m3 AS og Sirkula IKS (tidligere HIAS IKS). Søknaden omfatter håndtering og deponering av potensielt syredannende bergarter, gruveavfall med innhold av naturlig forekommende radioaktive stoffer, samt bunnaske, bioaske, betong, gips og støpesand. Potensielt syredannende bergarter skal samdeponeres med basisk eller bufrende avfall slik som bunnaske, bioaske, betong og gips. Med endringer i omsøkt mengde gruveavfall av Postadresse Postal address: E-post E-nktil: Telefon Tetephone: Bankkonto &ink account: Postboks 55 NO-1332 østerås postmottak@nrpa.no IBAN: N Besoksadresse Office: Intemett Interu et: Telefaks Fax: Swift address: UBNONOKK Gdni næringspark 13, 1361 østerås Org.nr.:

2 10. oktober 2016, søker virksomheten om å kunne motta og deponere følgende mengder radioaktivt avfall per år: tonn potensielt syredannende bergarter, med tilsats av basisk eller bufrende avfall som bunnaske, bioaske, betong og gips tonn gruveavfall med naturlig forekommende radioaktive stoffer. Virksomheten søker også om tillatelse til radioaktiv forurensning i form av utslipp av deponivann til kommunalt avløpsnett. Deponivannet vil potensielt kunne inneholde radionuklidene cesium- 137 (Cs-137), bly-210 (Pb-210), radium-226 (Ra-226), radium-228 (Ra-22$), thorium-22$ (Th-228), thorium-230 (Th-230), thorium-232 (Th-232), uran-234 (U-234), uran-235 (U-235) og uran-238 (U-23$). Med oppdaterte utslippsgrenser av 10. oktober 2016 søker virksomheten om et årlig utslipp av deponivann tilsvarende følgende aktiviteter per nuklide: 55 Mbq/år Cs-137, 12 MBq/år Pb-210, 30 MBq/år Ra-226, 12 MBq/år Ra-22$, 3 MBq/år Th-228, 3 MBq/år Th-230, 1 MBq/år Th-232, 84 MBq/år U-234, 4 MBq/år U-235 og 90 MBq/år U-238. Det planlagte deponiet skal ha dobbel bunn- og sidetetting, samt sigevannsoppsamling. Ved anleggelsen av deponiet skal de Øvre jord- og løsmassene fjernes og deponiets bunnlag etableres fra om lag 1,5 meter under terreng. Ved avslutningen av deponiet vil deponiets høyeste punkt etter dagens reguleringsplan ligge om lag 15 meter over nåværende terrengnivå. Den endelige overdekkingen (toppdekket) over de deponerte massene skal beskrives nærmere i avslutnings- og etterdriftsplanen for deponiet. Vannet i deponiet vil komme fra naturlig fylling av regnvann. Det overflødige sigevannet skal ledes til en nærliggende overvåkingsdam, der vannet prøvetas regelmessig med hensyn på innhold av radioaktive stoffer og andre forurensningskomponenter. Virksomheten opplyste i tilleggsinformasjon av 27. oktober 2016 at alt utslippsvann skal ledes fra overvåkingsdammen til eksisterende lokalt renseanlegg på Heggvin, før påslipp til kommunalt avløpsnett. Oppfyllingen av deponiet skal foregå lagvis og de deponerte massene skal fortløpende tildekkes, som beskrevet i søknaden. Den fortløpende tildekkingen skal hindre oksidasjon av de potensielt syredannende bergartene. Virksomheten skal i tillegg benytte basiske og bufrende masser til samdeponering med potensielt syredannende bergarter, for ytterligere å motvirke oksidasjon og forsuring av sigevannet i deponiet. Søknaden av 1$. desember 2015 tar for seg deponiets planlagte utforming, eksisterende renseanlegg, forslag til overvåkingsprogram, mottakskontroll og mulige miljøkonsekvenser for biologisk mangfold i området. Vedlagt søknaden følger miljøkonsekvensanalysen som AMBIO Miljørådgivning AS utførte i forbindelse med omreguleringen av det berørte området på Heggvin. I søknaden er det også gitt informasjon om forekomsten av radionuldider og andre stoffer i grunnvannet rundt det planlagte deponiet. Likelydende søknad ble også sendt til Fylkesmannen i Hedmark den 18. desember

3 Statens strievern Det planlagte deponiområdet ligger nord for Sirkula IKS sitt eksisterende avfallsmottak for husholdnings- og næringsavfall på Heggvin. Området for det nye deponiet var tidligere regulert til skogsbruksareal, men ble omregulert til deponiområde da kommunestyret i Hamar vedtok ny detaljreguleringsplan for Heggvin den 27. mai Et av formålene med denne omreguleringen var å tilrettelegge for mottak av potensielt syredannende bergarter. Saksbehandlingen Statens strålevern behandler søknader om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saksbehandlingen ble gjort på bakgrunn av innsendt søknad av 18. desember 2015, møte med virksomheten i Strålevernets lokaler 23. september 2016, befaring på området for det planlagte deponiet den 26. oktober 2016, samt ytterligere informasjon fremkommet under saksbehandlingen. Søknad av 18. desember ble sendt på høring den 18. februar 2016 og kunngjort i lokalavisene østlendingen, Hamar Arbeiderblad, Arbeidets Rett, Glåmdalen og Ringsaker Blad, med svarfrist den 8. april Søknaden er endret etter at den ble sendt på høring. Endringene i søknaden er datert 10. oktober 2016 og omfatter en økning i omsøkt mengde gruveavfall fra tonn/år til tonn/år, samt endrede omsøkte grenseverdier for utslipp av radioaktive stoffer. I tillegg er rutinene for lokal rensing av utslippsvann og antallet faser deponiet skal deles inn i endret ved tilleggsinformasjon av 27. oktober Endringene i søknaden ble ikke sendt på høring i henhold til forurensningsforskriften 36-7, fordi endringene i søknaden om tillatelse anses å være av mindre miljømessig betydning jf annet ledd bokstav b. Fylkesmannen i Hedmark oversendte den 8. april 2016 Statens strålevern kopi av et brev opprinnelig sendt fra grunneier Vang Almenning til Sirkula IKS (tidligere HIAS IKS) og Heggvin Alun AS, med kopi til Fylkesmannen i Hedmark. Utover dette mottok ikke Statens strålevern noen uttalelser i sakens anledning i løpet av høringsperioden. Brevet fra Vang Almenning ble oversendt Norsk Gjenvinning m3 AS for kommentarer, og Norsk Gjenvinning m3 AS kommenterte brevets innhold i e-post av 12. juli Nedenfor følger en sammenfatning av innholdet i brevet fra Vang Almenning og Norsk Gjenvinning m3 AS sine kommentarer til brevet. Statens strålevern har vurdert innholdet i brevet fra Vang Almenning og Norsk Gjenvinning m3 AS sine kommentarer i behandlingen av saken. Vang Almenning Vang Almenning skriver at eier- og bmksforholdene for det planlagte deponiområdet på Heggvin ikke er klarlagt. De opplyser at det planlagte deponiet dels vil være beliggende på areal festet fra Vang Almenning og dels vil deponiet ligge på tilstøtende areal tilhørende Almenningen. Dette tilstøtende arealet fungerer i dag som et «lebelte» mot eksisterende virksomhet på Heggvin. I brevet skriver Vang Almenning at det etter overenskomst fra 1987 med HIAS IKS (nåværende Sirkula IKS) ikke er tillatt å bruke dette tilstøtende arealet til deponi. 3

4 Statens strievern I brevet kommer det frem at det har pågått forhandlinger mellom Vang Almenning og Sirkula IKS om salg av arealer på Heggvin. Forhandlingene har foreløpig ikke ført frem. Vang Almenning ber om at planleggingen av deponivirksomhet på nevnte «lebelte» opphører inntil det blir inngått en avtale om salg. Ifølge Vang Almenning er området for det planlagte deponiet på Heggvin omregulert fra skogbmksareal til næring. Vang Almenning skriver videre at Heggvin Alun AS ut ifra det områdeformål arealet kan brukes til, ikke kan etablere den planlagte deponivirksomheten. Videre skriver Vang Almenning at de så lenge de er grunneier ikke kan akseptere at det bortfestede arealet ikke er disponibelt til alminnelig bruk etter festetidens utløp. Kommentarerfra Norsk Gjen vinning in3 Norsk Gjenvinning m3 AS opplyser at området søknaden omfatter er arealavklart gjennom en omfattende planprosess, og at den omsøkte bruken av området er i samsvar med det gjeldende planformålet. Norsk Gjenvinning m3 AS skriver at opplysningene fra Vang Almenning om at arealet etter områdeformålet ikke kan benyttes til deponi derfor ikke er riktige. Norsk Gjenvinning m3 AS bekrefter at Sirkula IKS fester arealer av Almenningen i henhold til en overenskomst fra Bruken av festearealet er ifølge Norsk Gjenvinning m3 AS ikke omstridt. Partene er imidlertid uenige om hvilke rettigheter Sirkula IKS har på det området som i overenskomsten blir kalt et «lebelte». Dette er et av punktene som inngår i utkjøpsforhandlingene som pågår mellom partene. To av deponifasene det søkes om ligger i sin helhet på festearealet som ikke er omstridt, og etter planen er det deponifasene (fase 1 og fase 2) utenfor det omstridte arealet som skal etableres først. Norsk Gjenvinning m3 AS skriver at Heggvin Alun AS ikke har til hensikt å igangsette etableringen av deponiets øvrige fase, som er planlagt anlagt på «lebeltet» utenfor festearealet, før partene i saken har kommet til enighet. Avslutningsvis skriver Norsk Gjenvinning m3 AS at de er innforstått med at tillatelse fra Fylkesmannen i Hedmark og Statens strålevern kun innebærer en offentligrettslig godkjenning for tiltaket, og at dette ikke gir dem rett til å iverksette tiltak på annen manns grunn uten at de nødvendige privatrettslige rettighetene foreligger. Relevant regelverk Radioaktiv forurensning krever tillatelse så lenge den ikke er lovlig etter $ tredje ledd, jf. forurensningsloven 7 første ledd. I forskrift om radioaktiv forurensning og avfall 4 er det fastsatt grenser for utslipp av radioaktive stoffer som alltid krever tillatelse og dermed aldri er lovlig etter 8 tredje ledd. Grensene er angitt i Bq/g eller Bq/år. I vurderingen om tillatelse etter forurensningsloven skal gis eller ikke, legges det vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven 11 femte ledd, jf. 18 nr. 5. 4

5 Hvis myndigheten gir tillatelse etter forurensningsloven, kan myndigheten sette de vilkår som er nødvendige for å motvirke at forurensningen fører til skader eller ulemper, for å fremme effektiv energiutnyttelse og om beskyttelses- og rensetiltak og gjenvinning. Den som skal håndtere radioaktivt avfall og som ikke har tillatelse til å håndtere farlig avfall, må ha tillatelse fra Statens strålevern, jf. avfallsforskriftens 16-5 tredje ledd. Den som mottar radioaktivt avfall må følge kravene i avfallsforskriftens Begrunnelse for Statens stråleverns vedtak om det skal gis tillatelse Statens strålevern har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis lagt vekt på de forurensningsmessige ulempene ved vedtaket sammenholdt med de fordelene og ulempene tiltaket for øvrig vil medføre. Forurensningsloven 2 nr. 3 omhandler tiltak for å unngå og begrense forurensning og avfallsproblemer, og sier at det ved løsning av et forurensningsproblem skal benyttes teknologi som ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av Økonomiske forhold, gir de beste resultater. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven skal således inngå i skjønnsutøvingen ved saksbehandling etter forurensningsloven. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Eierforhold På bakgrunn av uenighetene mellom Sirkula IKS og grunneier Vang Almenning presiserer Statens strålevern at de nødvendige privatrettslige forhold må være avklart, før virksomheten kan etablere den fasen av deponiet som er planlagt anlagt på omstridt område utenfor festet areal. Jurister hos Fylkesmannen i Hedmark og Miljødirektoratet har vurdert uklarhetene rundt eierforhold og rettigheter på det omstridte området. På bakgrunn av deres vurdering anser Fylkesmannen i Hedmark at disse uklarhetene er et privatrettslig forhold. Siden hele området for det planlagte deponiet er innenfor reguleringsplanens grenser for deponidrift, har Fylkesmannen i Hedmark vurdert at uklarhetene rundt eierforhold og rettigheter ikke påvirker deres behandling av søknaden. Statens strålevern sier seg enig i vurderingene til Fylkesmannen i Hedmark og Miljødirektoratet, og forutsetter at det foreligger en godkjent reguleringsplan for deponiet. Konsekvenser for biologisk mangfold Deponiet er planlagt etablert i et område med skogsjord/hummus over løsmasser av morene over fjeligrunn. Ifølge virksomheten består berggrunnen under planområdet trolig av alunskifer og/eller annen svartskifer. Miljøkonsekvensanalysen som ble gjennomført i forbindelse med ny detaljreguleringsplan tar for seg mulige effekter en utvidelse av eksisterende virksomhet på Heggvin, herunder etablering av deponi for potensielt syredannende bergarter, vil ha på det biologisk mangfoldet i området. 5

6 Narwean Rdition Protection Authotty I konsekvensanalysen opplyses det om at planområdet i sin helhet ligger i et skogsområde som er påvirket av skogbruk. Videre skriver de at planområdet berører to bekker, men at disse ligger i buffersonen rundt den planlagte utvidede virksomheten og i LNF-område som ikke er omfattet av omreguleringen. Nord for eksisterende anlegg på Heggvin er det en stor hogstflate med ung, småvokst furuskog, som i miljøkonsekvensanalysen vurderes å være lokalt viktig som vinterbeite for elg. Ifølge miljøkonsekvensanalysen vil imidlertid verdien av dette området ha begrenset varighet uavhengig av det planlagte tiltaket, siden det taper seg i verdi ettersom furuskogen vokser til. Analysen konkluderer med at en utvidelse av eksisterende virksomheten på Heggvin vil få en ubetydelig til liten negativ konsekvens for områdets biologiske mangfold. Potensielt syredannende bergarter Potensielt syredannende bergarter med et særlig potensiale for radioaktiv forurensning er alunskifer, galgebergskifer og beslektede skiferarter. De største kjente forekomstene finnes på Østlandet og kan påtreffes når det utføres gravearbeider for å bygge infrastruktur eller hus i området. Potensielt syredannende bergarter kan medføre radioaktiv forurensning, samt forurensning i form av andre tungmetaller og utlekking av syre. Denne typen masser må derfor håndteres på en forsvarlig måte for å unngå skader på miljøet. Hamar-regionen er kjent for å ha fjellgrunn bestående av potensielt syredannende masser som alunskifer. Det planlegges flere større byggeprosjekter og veiarbeider i regionen, samt i Østlandsområdet for øvrig, som vil generere avfall med potensielt syredannende bergarter. Det er derfor et behov for å øke kapasiteten for forsvarlig håndtering av disse bergartene i form av deponi, for slik å redusere faren for forurensning. Både av miljø- og samfunnsmessige hensyn er det gunstig at nye deponier for potensielt syredannende bergarter etableres nært hovedkildene til slikt avfall, hvilket er tilfellet for den omsøkte virksomheten på Heggvin. Dersom potensielt syredannende bergarter ikke håndteres forsvarlig og blir eksponert for vann i et oksiderende miljø, øker faren for at sulfid som finnes i berget reagerer og omdannes til sulfat. Dette gir en sur avrenning som kan føre til at uran og andre tungmetaller i bergarten blir mobile og lekker ut i miljøet som radioaktiv forurensning. Syredannende bergarter som allerede har dannet syre og ikke lenger har syredannende potensiale, kan også være en risiko for miljøet. Dette skyldes at bergarten fremdeles kan inneholde frigjorte tungmetaller, som ved vanngjennomstrømning kan vaskes ut av berget og føre til radioaktiv forurensning. Den radioaktive forurensningen kan, hvis de kjemiske forholdene ligger til rette, felles ut og oppkonsentreres. Dette kan føre til dannelse av forurensende masser, som kan være til skade for mennesker og miljø. Deponering av potensielt syredannende bergarter i et deponi med egnede fysiske og kjemiske forhold vil bidra til at risikoen for forurensning av radioaktive stoffer minimeres. Siden de syredannende reaksjonene og utlekkingen av radioaktive stoffer er avhengige av tilgang på oksiderende stoffer som oksygen og vanngjennomstrømning, kan det antas at om bergarten holdes i et reduserende miljø og vanngjennomstrømningen minimeres, så vil faren for syredannelse og påfølgende radioaktiv forurensning reduseres. Virksomhetens deponiløsning med lagvis deponering og fortløpende tildekking skal sørge for å opprettholde reduserende miljø i de deponerte potensielt syredannende bergartene. I tillegg 6

7 innebærer deponiløsningen at potensielt syredannende bergarter skal samdeponeres med basisk eller bufrende avfall, for slik å ytterligere motvirke oksidasjon og forsuring av sigevannet i deponiet. Tredjepart har på oppdrag fra virksomheten vurdert deponiløsningen og den fortiøpende tildekkingen av deponerte masser. Vurderingen er vedlagt søknaden av 1$. desember Tredjepart skriver at det kan ta noe tid før egenskapene til dekket som er beskrevet i søknaden utvikler full funksjonalitet, og at den planlagte bruken av dette dekket til fortløpende tildekking må undersøkes nærmere gjennom felttester. Strålevernet vurderer at de krav som stilles til virksomhetens overvåkingsprogram vil sørge for tilstrekkelig undersøkelse og kontroll av den valgte deponiløsningen. Overvåkingsprogrammet skal omfatte blant annet månedlig analyse av sulfat-, jern- og radionuklideinnhold i deponivannet, samt ukentlige feltmålinger av oksygenmetning, ph, temperatur og ledningsevne. Innholdet av sulfater og jern i deponivannet vil gi informasjon om omfanget av forvitringsreaksjoner i bergartene, der jernsulfider og andre sulfidmineraler omdannes til sulfater. De ukentlige feltmålingene vil også gi indikasjoner på omfanget av og risikoen for forvitringsreaksjoner i deponiet. I tillegg vil analysene av deponivann med hensyn på radionuklider kunne avdekke kt utlekking av radioaktive stoffer fra de deponerte massene. Dette gjør at virksomheten kan iverksette nødvendige tiltak for å gjenopprette reduserende forhold i deponiet, dersom det skulle være behov for det. Virksomheten har i tillegg muligheten til å behandle deponiets sigevann i overvåkingsdam og eksisterende lokalt renseanlegg på Heggvin. Statens strålevern anser derfor virksomhetens deponeringsløsning som forsvarlig deponering av potensielt syredannende bergarter. Radioaktivt avfallfra gruvedrift Gruvedrift omfatter industriell virksomhet for uttak og utnyttelse av mineraler og malmer. Restmateriale og annet avfall fra gruvedrift kan ha et innhold av radioaktive stoffer som gjør at slike masser defineres som radioaktivt avfall. Undersøkelser utført i Norge og andre land viser at restmateriale (slagg) fra tidligere gruve- og tilhørende prosesseringsvirksomhet kan inneholde forhøyede konsentrasjoner av uran, radium og thorium. Disse stoffene forekommer naturlig i berget, men kan oppkonsentreres i avfallet fra prosesseringsvirksomhet. For å unngå negativ påvirkning på mennesker og miljø er det derfor viktig at avfall fra gruvedrift med naturlig forekommende radioaktive stoffer håndteres forsvarlig. Virksomhetens deponiløsning med fortløpende tildekking av deponerte masser vil være egnet for deponering av gruveavfall med naturlig forekommende radioaktive stoffer, siden tildekkingen svekker stråling fra radioaktivt henfall i avfallet. For å sikre forsvarlig deponering av gruveavfall, som kan ha noe høyere aktivitetsnivå enn syredannende bergarter, kan det være behov for ytterligere overdekking, slik at mennesker og miljø er beskyttet mot stråleeksponering fra avfallet, også etter at deponiet har avsluttet driften og i et svært langt tidsperspektiv. Tillatelsen krever derfor at radioaktivt avfall fra gruvedrift skal deponeres dypest mulig i deponiet og ha en overdekking som sikrer at det ikke er økte strålenivåer i området etter at deponiet er avsluttet. 7

8 Utslipp av radioaktive stoffer Utslipp av radioaktive stoffer fra virksomheten skjer i forbindelse med justering av vannstanden i deponiets overvåkingsdam, hvor sigevann fra deponiet skal samles opp før det ledes til lokalt renseanlegg på Heggvin. Sigevannet føres deretter via kommunalt avløpsnett til HIAS interkommunale renseanlegg i Ottestad, før det slippes ut i resipienten Mjøsa. Sigevannets innhold av radioaktive stoffer skyldes mulig utlekking fra deponerte masser. Virksomheten forventer imidlertid liten grad av utlekking av radioaktive stoffer, i og med at det legges til rette for reduserende forhold i deponiet. Eventuell utlekking av radioaktive stoffer vil bli kartlagt gjennom virksomhetens overvåkingsprogram, hvor målinger av radionuklideinnholdet i overvåkingsdammen inngår. I henhold til overvåkingsprogrammet skal alt vann som slippes ut kontrolleres for innhold av radioaktive stoffer, før vannet ledes fra overvåkingsdammen til lokalt renseanlegg på Heggvin. Dette gjør det mulig for virksomheten å iverksette særskilte tiltak for å redusere utslippsvannets innhold av radioaktive stoffer før påslipp til kommunalt avløpsnett, dersom det skulle være behov for det. Resipienten er drikkevannskilde for befolkningen i Mjøs-regionen. Risikoen ved innhold av radionuklider i drikkevann er normalt små sammenlignet med den risikoen som er knyttet til kjemikalier og mikroorganismer som kan forventes å finnes i drikkevannskilder. WHO (World HealtIz Organ ization) har fastsatt grenseverdier for konsentrasjon av radionuklider i drikkevann. I Norge er det imidlertid ikke fastsatt slike grenseverdier for andre radionuklider enn radon. Ut ifra størrelsen på de omsøkte utslippene, samt volum og vannføring i Mjøsa, er det ikke sannsynlig at utslippene fra virksomheten kan gi konsentrasjoner av radionuklider som vil medføre noen risiko for befolkningen som har MjØsa som drikkevannskilde. Virksomheten skal imidlertid foreta beregninger som viser hvordan utslippene til kommunalt avløpsnett påvirker konsentrasjonen av radionuklider i resipienten, samt gi en vurdering av hvordan utslippene fra virksomheten eventuelt kan påvirke drikkevannskvaliteten i Mjøsa. I tillegg skal virksomheten fastsette grenseverdier for innhold av radionuklider i deponivannet i overvåkingsdammen, for å avgjøre når det må iverksettes særskilte rensetiltak for å redusere radionuldideinnholdet før påslipp til kommunalt avløpsnett. Denne informasjonen skal oversendes Statens strålevern sammen med virksomhetens årlige rapportering for driftsåret De radioaktive stoffene Pb-2l0, Ra-226, Ra-228, Th-228, Th-230, Th-232, U-234, U-235 og U-238 forventes å finnes i potensielt syredannende bergarter og/eller radioaktivt gruveavfall og kan lekke ut fra dette avfallet. Disse stoffene er naturlig forekommende radionuklider, som allerede finnes i alunskifer og/eller andre svartskifrige bergarter i området omkring Mjøsa. Nukliden Cs-137 kan lekke ut fra bunn- og bioaske, som skal samdeponeres med potensielt syredannende bergarter. Denne nukliden finnes i norsk natur hovedsakelig grunnet nedfall etter Tsjernobyl-ulykken. Bunn- og bioaske kan ha et forhøyet innhold av nukliden dersom asken kommer fra forbrenning av biologiske materiale som har akkumulert Cs-137, eller lignende. 8

9 De omsøkte grenseverdiene for totalt utslipp gjelder utslippsvannets innhold av radioaktive stoffer i overvåkingsdammen, og tar ikke høyde for fortynning i internt sigevannsnett eller rensing i lokalt renseanlegg. Etter påslipp til kommunalt avløpsnett vil de radioaktive stoffene ytterligere fortynnes i avløpsvann og resipient. Konsentrasjonene av radioaktive stoffer i utslippsvannet vil sannsynligvis være lave, og de omsøkte årlige utslippene fra virksomheten er så små at det ikke forventes signifikante effekter på biota i resipienten. Utslippene vil etter Strålevernets oppfatning ha minimale innvirkninger på vannmassene i Mjøsa. Vi anser at de omsøkte utslippene ikke vil ha nevneverdige konsekvenser for mennesker og miljø, og vi forventer derfor heller ikke at de omsøkte utslippene vil representere noen fare for naturmangfoldet i området. Forbehandling av tttslippsvann og oppkonsentrering av radioaktive stoffer Dersom vannet i overvåkingsdammen har en surhetsgrad lavere enn ph 6 skal virksomheten forbehandle vannet med kalking, slik at det får nøytral ph. Forbehandlingen av vannet kan imidlertid føre til at det felles ut radioaktive stoffer som oppkonsentreres i fast form i overvåkingsdammens slam. Dette slammet kan også inneholde organisk materiale, for eksempel fra stedegne masser i nærheten av overvåkingsdammen. Slam med utfelte radioaktive stoffer kan deponeres sammen med øvrige deponerte masser, såfremt slammet har et innhold av organisk materiale som er under grenseverdi i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall kapittel 9. Virksomheten må imidlertid ha en tilfredsstillende beredskapsløsning for hvordan slam med et høyere innhold av organisk materiale skal håndteres, da dette slammet etter gjeldende regelverk ikke uten videre kan legges tilbake i deponiet. Konklusjon Ulempene ved å tillate mottak og deponering av avfall med naturlig forekommende radioaktive stoffer ved Heggvin Alun AS, er at det lokalt vil være en risiko for radioaktiv forurensning i forbindelse med mottak av massene og som følge av utlekking av radioaktive stoffer fra deponiet. Det radioaktive avfallet er en mulig kilde til radioaktiv forurensning i uoverskuelig fremtid og kan derfor bli en forurensningskilde som fremtidige generasjoner må håndtere. Forsvarlig håndtering av massene vil imidlertid redusere risikoen for at forurensning kan oppstå, både på nåværende tidspunkt og i fremtiden. Strålevernet vurderer at den kontrollerte deponeringen av radioaktive masser som beskrevet i søknaden vil minimere risikoen for radioaktiv forurensning. Videre anser Strålevernet at utslippene av radioaktive stoffer fra virksomheten vil ha minimale innvirkninger på resipienten. Statens strålevern har vurdert at fordelene ved å tillate mottak og deponering av avfall med naturlig forekommende radioaktive stoffer på en kontrollert og forsvarlig måte er større enn de mulige forurensningsmessige ulempene tiltaket kan medføre. Statens strålevern konkluderer dermed med at omsøkt mottak og deponering av radioaktivt avfall samt utslipp av radioaktive stoffer ved Heggvin Alun AS, kan tillates. Nærmere vilkår for mottak og deponering, samt utslipp av radioaktive stoffer, fremgår av tillatelsen. Virksomheten skal likevel til enhver tid vurdere ytterligere tiltak for å redusere faren for forurensning i overskuelig fremtid, samt vurdere tiltak for å redusere utslipp av radioaktive stoffer til kommunalt avløpsnett. 9

10 Norwegian Radiation Protection Authotity Tillatelsen er gitt tillatelsesnummer TUl6-07. Tillatelsesnummeret bes brukt ved fremtidige henvendelser til Statens strålevern i sakens anledning. Myndighets kon takt Vi har registrert Randi Warland Kortegaard ved Norsk Gjenvinning m3 AS som myndighetskontakt. Kiageadgang Det gjøres oppmerksom på at hele eller deler av dette vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra underretting om vedtak har kommet frem, eller fra klageren fikk eller burde tilegne seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal sendes til Statens strålevern, og angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør også nevnes. En eventuell klage medfører ikke automatisk at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Statens strålevern eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen avgjort. Avgjørelsen om spørsmålet om gjennomføring kan ikke påldages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Statens strålevern vil gi nærmere opplysninger på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler med betydning for saken. Gjeldende regelverk Følgende regelverk er relevant for informasjon i dette brevet og for tillatelsen: Lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) Forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 36 (forurensningsforskriften) Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall (forskrift om radioaktiv forurensning og avfall) Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, kapittel 9 og 16 (avfallsforskriften) Lov om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven) Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Med hilsen c Kristin Ehse Frog? \ fagdirektør çdcc LQ Solveig Dys ik seksjonssjef 10

11 Vedlegg: Tillatelse TU etter forurensningsloven til håndtering og deponering av radioaktivt avfall og utslipp av radioaktive stoffer gitt til Heggvin Alun AS. Kopi til: Norsk Gjenvinning m3 AS, v/randi Warland Kortegaard, Postboks 567 SkØyen, 0214 Oslo Hamar kommune, Postboks 4063, 2306 Hamar Løten kommtme, Postboks 113, 234] Løten Fylkesmann en i Hedmark, Postboks 4034, 2306 Hamar MiljØdirektoratet, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim li