Skal vi samarbeide eller skal vi sitte på hver vår tue? Samling for kommuner som har tilsette med brukererfaring hos Fylkesmannen

Transkript

1 Skal vi samarbeide eller skal vi sitte på hver vår tue? Samling for kommuner som har tilsette med brukererfaring hos Fylkesmannen Inger Kari Nerheim, Stavanger Universitetssjukehus HF

2 Arbeidstittel: Fra brukermedvirkning til selvråderett Utkast til samarbeid om et prosjekt i sør- og midt-rogaland Hva vil vi gjøre: Utvikle en psykisk helse- og rustjeneste som tar utgangspunkt i personenes egen endringskraft. Kommuner: Avd for psykisk helse/levekår, skoler, NAV, frisklivssentraler Fylkeskommunen, partnerskap for folkehelse Fylkesmannen, KS, Helseforetaket HF og RHF, lærings- og mestringssentre Brukerdrevne tiltak, selvhjelp.no, fora med brukerrepresentasjon, Brukerråd etc

3 Hva ønsker vi å prøve ut i vårt område? Tre nøkkelelementer Klare rammer, regulert arbeidsavtale, opplæring i å være en fasilitator og coach Ta aktivt kontroll med livet, bygge opp håp, fokus på styrker, avklaring mot Individuell plan Felles kunnskapsbase om recovery for pårørende, nettverk, pasienter, likemenn, fagpersoner Ansettelse av likemenn i tilstrekkelig omfang til å skape forandring, med strukturert støtte i organisasjonene de skal arbeide i bruk av Personlig utviklingsplan og kriseplan for pasienter både med og uten likemannsstøtte Fra pasient til student: økt fokus på undervisning som virkemiddel til å tilegne seg kunnskap om ivaretakelse av egen helse og ta styring over livet

4 Andre nøkkelementer som er delvis på plass i våre organisasjoner: vårt opptaksområde har dermed tilgang til åtte av de ti viktigste faktorene i en recoverybasert helsetjeneste. Listen er basert på empiriske studier av en rekke intervensjoner med validerte metoder Retten til et eget, trygt hjem Retten til å delta i samfunnet med arbeid, skole, studier eller annen meningsfull aktivitet Koblingen mellom godt faglig håndverk om behandling med respekten for det autonome individs «Housing First» (AUV, flere kommuner) Individual Placement and Support (AUV Jobbresept, Skoleresept) Illness management and recovery (IMR) Sola DPS «Styrke-modellen-FACT/ACT Vi mangler: utforming av klare retningslinjer for likemannsarbeid «trialog»-samtaler

5 Det er bred politisk støtte i befolkningene «Recovery» er overskriften på et utviklingsprosjekt med forbausende likt mål i en lang rekke land, i en allianse av tjenestebrukere og fagfolk. Recovery-tenkningen er utgangspunkt for NHS Mental Health policy i England (Department of Health, 2001) Regjeringserklæringer i USA (New Freedom Commission on Mental Health, 2003). Statene Arizona, California, Wisconsin, New Hampshire, Ohio, North Carolina Nasjonale styringsdokumenter i Australia, Irland (Dublin Mental Health Commission, 2005), New Zealand (Mental Health Commission, 1998), Canada, Danmark, Andalusia mfl. Sterke forskningsmiljøer videreutvikler og evaluerer hvilke elementer det er som nøkkelelementer: Yale, Boston, Canberra, London/King s College, IMROC, Dublin, Buskerud WHO, European Association of Hospital Managers, EU, HPH Prosjekter i Tyskland, Belgia, Nederland, Sverige, Frankrike,

6 Dette er ikke nytt: «Pasienten først», 1998: Hva er brukermedvirkning? Retten til å bestemme om problemet eksisterer definere hva problemet gjelder definere hva som skal gjøres med problemet velge mellom ulike former for hjelp opprette, vedlikeholde og avslutte kontakten med hjelpeinstansen. «I helsetjenesten har hjelperne tradisjonelt hatt et eierforhold til alle disse områdene.» Solfrid Vatne, Pasienten først? Om medvirkning i et omsorgsperspektiv, 1998

7 Menneskeverd? Hva betyr det, egentlig? Mistet vi noe på veien? Menneskeverd hører u te n u n nta k til ethvert menneske. Det er ikke noe en kan gjøre seg fortjent til gjennom sin innsats, eller noe en kan miste ved å tape evner eller egenskaper, eller gjennom konflikt med andre menneskers menneskeverd. (Hans Joas, artikkel i Die Zeit Juni 2013), se også The Sacredness of the Person: A New Genealogy of Human Rights, Washington: Georgetown University Press 2013 Hvordan greide vi å omskrive dette til brukermedvirkning?

8 Hva er det som bidrar til recovery for den enkelte? P a s i e n t e n Å se at andre har greid seg: Håp om at et godt liv er mulig også med psykisk sykdom gir utholdenhet til å fortsette. Daglig å ta kontrollen med livet sitt ved å ta egne valg i smått og stort - bygger selvtillit, øker egen kraft og styrke Å se at jeg har en viktig rolle for noen Å være en del av samfunnet: jobb, studier, foreninger Å utarbeide mål basert på hva som gir mening i livet for meg Å bli bevisst hva som gir meg støtte, og velge det. Jeg har et liv å leve - det haster å ta livet tilbake! Jeg kan aktivt velge det som hjelper av behandlingstilbud. Jeg kan velge vekk det som ikke hjelper meg også psykiatrien! Jeg eier mitt liv.

9 Hva er de viktigste elementer i en recoverybasert helsetjeneste? P e e r / a n s a t t Anerkjenne at pasienten til enhver tid har et valg og eier sitt liv, sin virkelighetsdefinisjon. Han/hun er gjest i våre tjenester. Vår terapi er viktig, men det er deres valg når og hvordan de vil ta imot den. Hjelperen er ikke en som fikser ting. Alle pasientens livsområder er viktige for recovery. Helhetstenkning fra alle ledd I tjenesten. Bolig, skole, jobb, sosiale relasjoner er også behandling. Folk blir friske. De får et godt liv. Det er kunnskapsbasert! Si det! Fremheve styrker hos pasienten i alle dialoger Støtte opp om pasientens egne verdier og målformuleringer, både i de daglige beslutninger og de store planer Åpne opp for livets rike variasjoner en kreativ og aksepterende omgivelse fremmer sunnhet og livskraft

10 Hva preger en recoverybasert tjeneste? Personen eier sitt liv og tar egne valg Fokus på det friske, på styrker, ikke på diagnoser Livet er rikt, og det leves i samfunnet Personens deltakelse i samfunnet gjennom arbeid, organisasjoner, sosiale nettverk er en del av behandlingen Mest mulig hjemmebasert, dagtilbud, poliklinikk, og ambulant støtte fra fagfolk De som trenger døgnbasert hjelp, skal få en best mulig kvalitet, på de samme premisser Alle tjenestene har dette fokus.

11 Hva preger en recoverybasert tjeneste? Likemannsstøtte ansettelse av likemenn i alle deler av tjenesten. Bevisstgjøring om personens egne livsmål Felles opplæring i recoveryfilosofi for ansatte, pasienter, pårørende og likemenn: Recovery collegemodellen baseres på samarbeid mellom personer med erfaring og fagfolk i alle ledd: «ingenting om meg uten med meg». Ledelse gjennomsyres av recoverytenkning på alle nivåer. Hvordan fremmer vi hverandres styrker?

12 Hvordan endrer en recovery-basert helsetjeneste både hjelpere og dem som søker hjelp? Først: den som søker hjelp, blir vant til å møte respekt som et selvstendig menneske og forventer dette fra alle. Egenverd, eierskap til egen hverdag bygges opp. Den autonome borger /pasient/bruker av tjenester blir til. Alle som møter personen, ser forvandlingen - det påvirker igjen hvordan de møter personen Tro på egne krefter øker Tro på muligheter for et liv skaper rom for å prøve ut nye løsninger i dagliglivet Talløse personlige fortellinger fra Arizona, Wisconsin, Bournemouth, Nottingham, London, Cambridge

13 Hvordan endrer en recovery-basert helsetjeneste både hjelpere og dem som søker hjelp? Når terapeuten,sykepleier/assistent/ renholder/ambulansesjåfør/lege snakker med folk og går inn i relasjoner som oppleves som grunnleggende frigjørende for individet de møter Endrer deres selvoppfatning seg: den autonome medarbeider blir til. Vi ser en fundamental endring, som frigjør masse energi. En autonomikultur skaper en ny opplevelse av hva accountability, ansvarlighet, betyr i en organisasjon. Dette er smittsomt: Endringer i relasjoner til kolleger og ledere.

14 Eksempel fra Psykiatrisk divisjon, Avdeling for unge voksne, Stavanger Universitetssjukehus: Viktige perspektiv i behandlingen: Mestring Kontinuitet i relasjonen Integrert behandling Tidlig intervensjon Samhandling Arenamodell

15 Fokus på sentrale livsområder i behandlingstilbudet v/auv: Sosialt nettverk Fysisk aktivitet Boligsosialt arbeid JobbResept, Skoleresept og andre aktiviteter Barn og øvrige pårørende Familiearbeid Sosial ferdighets trening VIP- Veiledning og informasjon om psykisk helse hos ungdom (Videregående skole)

16 Hvordan hjelpe de unge med målsetting? Snakke med dem om : Tanker Ønsker Drømmer Finne ut hvordan personen var før unntak fra problemer Aktuelle aktiviteter Mennesker de beundrer Personlige ambisjoner

17 Drømmene - Dersom du våger å se 2 år fram i tid : - hvordan ville du hatt det da? - Hva ville du holdt på med? - Hvor hadde du bodd? - Hvem hadde du vært i lag med? - Hva vil være det første tegn eller skritt på vegen til at du skal kunne realisere drømmene dine?

18 Mestringsstrategier i Avdeling for unge voksne hvordan fremme selvendring ( promoting self-change ). Mestringsstrategiene endrer karakter underveis i forløpet Mindre søke støtte og veiledning, kognitiv unnvikelse, emosjonell frakobling og aksept/resignasjon, mer aktiv problemløsning.

19 Vær vågale! Det alminnelige livet er sunt! Du kan bli bedre av det! Få folk i bevegelse eller handling Aktivitet er roten til alt godt Ingen tid å miste Intensiver oppfølging fra første kontakt Vær kreative i kontaktform - la personen velge fart og form!

20 AKTIVITET ER ROTEN TIL ALT GODT SAM- HANDLE ARENA KONTI- NUITET Faglig fokus MESTRING Selvhjelp Helhet TVERR- FAGLIG SAMTIDIG LETT TILGJENGELIG TIDLIG INTERVENSJON INTEGRERT BEHANDLING

21

22 Vi endrer tilbudene våre A) ved å invitere personer med brukererfaring inn i råd, arbeidsgrupper og utvalg B) Ved å ansette personer med brukererfaring i våre tjenester på lik linje med andre ansatte C) lager felles fag- og forskningsseminarer D) anbefaler til etablering av selvhjelpstilbud

23 A) Økt representasjon/ deltakelse Rio med i Samarbeidsforum for rus og samarbeidsmøtet i TSB Prolar, RIO, Mental helse ungdom med i ulike arbeids og referansegrupper. Eks, utarbeide forslag til behandlingsforløp Inviterer inn faste representanter i Fagrådet til AUV

24 B. Ansettelser Housing first en ansatt miljøarbeider i 50 % stilling med brukererfaring Housing first - vil høsten -14 også bli etablert i lag med Stavanger.(kopi av modell samarbeidet vårt med Sandnes) 1x 50% Drop out team ( under etablering). Her blir det 3 ansatte i hver 50 % stilling med brukererfaring Søkt Hdir om midler til å ansette en person i 100 stilling med brukererfaring ved OBS teamet I samarbeidsprosjektene M100 ( bolig) og No1 ( bolig) er det ansatt 2 personer med brukererfaring I utarbeidelsen av utdelingsordning for lar vil vi ansette minst en miljøarbeider med brukererfaring ( 2 ansatte i 50 prosent stillinger) Har ansatte med brukererfaring på Veksthuset som miljøterapeuter (2) Har ansatte i treningstiltaket No- limitation knyttet til Veksthuset med (1) brukererfaring Har ansatt flere med brukererfaring som forskere i Korfor (2)

25 C.Felles fag- og forskningsaktivitet Arrangerer felles brukerseminar eks. om Stayerstudien, samhandlingsseminarer, Starus- seminarene Har IP prosjekt og lager velværeplaner der engasjering av brukerne er viktigste drivkraft for endring. ( Tore Berge ansvarlig, har fått kr i såkornmidler fra Helse Vest i - 14). Vi planlegger folkemøte med brukere, Planlegger «skole» for pasienter i Lar. Ansatte med brukererfaring skal undervise Ansatt med forskere i Korfor med brukererfaring

26 D : Selvhjelp Krokodillen et selvstyrt selvhjelpstilbud for personer som har fullført behandlingen på Veksthuset. Fungert siden oppstarten av institusjonen Våre pasienter er gjerne med i Selvhjelpsgrupper for pasienter som er på M100, gruppe for personer med injiseringsproblematikk, småbarnsforeldre med tidligere rusproblemer eller med i gatefotballen, Selvhjelpsgrupper på internett ( Pål Berger mfl) Mental ungdom og AA/NA er våre viktigste samarbeidspartnere. Vi anbefaler pasienter/beboere å delta i slike grupper og inviterer dem inn til informasjonsmøter hos oss AUV bidrar til at ungdommer med brukererfaring kan få skolering til å bli representanter, eller bruke sin kreativitet for å dele erfaringer med andre. ( samarbeider med PsykOpp om skoleringen)

27 Hvor går vi i Helse Stavanger HF? Kan vi gå sammen med kommunene om en ny måte å tenke om psykisk helse og uhelse kulturendring og systematikk: Endre fokus på symptomer og diagnoser til det friske i menneskene, bygge på håp, mål og drømmer? Ta med hele pasientens kontekst når vi gir vårt tilbud realisere den biopsykososiale modellen? Akseptere og fremelske pasientens eget valg som en grunnforutsetning for å kunne finne god psykisk helse i sitt liv. «Med hånden på rattet..» selvsagt! Frykten for risikoen ved å gjøre dette kan fylle bøker. De gode historiene om hvordan det faktisk går, fyller enda flere.

28 Prosjektutkastet sier: Vi ønsker Samarbeid i en bred allianse Å bygge en felles systematikk som gjør at vi øker muligheten for å lykkes. Hvordan arbeider en likemann? Hvilke ulike typer team/settinger kan vi bruke likemenn i? Hva må vi bygge av fundament for likemannsarbeid? Hvilken opplæring må de ha? Hvordan skal stillingsbeskrivelsene være? Skal vi lage en enkelt sertifiseringsordning? Å videreutvikle og konkretisere samhandlingsavtalene og partnerskap for folkehelse på psykisk helse- og rusområdet: gjensidighet, autonome samarbeidsparter

29 Hvor går vi i Helse Stavanger HF? 2015: Etablere forsøk med likemenn - i ambulante team, i botiltak og knyttet til sengeposter 8 i divisjonen, snart 15? Kommunene har søkt om 17 i prosjekter Tilby pasienter å lage sin egen Personlig utviklingsplan Utvide poliklinisk og ambulant tilbud til pasientgruppen fra Wellness og WRAP-tenkning Utvikle undervisningsopplegg for oppfølging av likemenn, så de er trygge på eget arbeid. Coaching av ledere og brukerrepresentanter/likemenn.

30 Hva vinner pasienten ved å ha hjelp av en likemann? Økt livskvalitet Økt sosial støtte, bedre nettverk, deltar mer i samfunnet Økt opplevelse av å greie opp med livet sitt/self-efficacy Økt evne til å takle stress Reduserte symptomer og/eller bruk av rusmidler Redusert bruk av helsetjenester, inkludert sykehus Forbedring i praktiske suksesskriterier som bolig, arbeid og personlig økonomi Lettere å kommunisere med profesjonelle hjelpeinstanser. Redusert dødelighet, særlig ved suicid ved rusmisbruk Mary O Hagan, Peer Support in Mental Health and Addictions. A Background paper. Kites Trust, May 2011 (Wellbeing Recovery Learning, New Zealand) Flere studier trengs!

31 Ansettelse av likemenn hva trengs å få på plass: Opplæringsprogram basert på erfaring i England, USA, Buskerud, og egne erfaringer de siste årene 2-4 uker heldags kurs med hjemmeoppgaver og eksamen Rollespill, relevante case-eksempler Praksisperiode, Sertifisering, Eksamensfest Opplæringsprogram for ledere av likemenn Støttende omgivelser rundt de nye stillingene, mentorordning, kunnskap om likemenn i hele organisasjonen Regulerte ansettelsesformer, støtte i HR-avdeling, opplæring av kollegaer/team som skal samarbeide med likemenn Støtte til et likemannsforum med en leder og regelmessige treffpunkter

32 Opplæringen bygges opp etter de fem sentrale områdene i «CHIME»: Hvordan bidrar vi til å styrke personenes C: Deltakelse i samfunnet H: Håp I: Identitet M: Mening, mål, være del av noe som er større enn en selv E: Empowerment: hvordan kan jeg være en god likemann? Hvordan kan personen jeg hjelper, finne sine egne styrker? Slade, M, Amering, M, Farkas, M, Hamilton, O\Hagan M, Panther, G, Perkins, R, Shepherd,G, Tse, S, Whitley, R, Uses and abuses of recovery: implementing recovery-oriented practices in mental health systems. World Psychiatry2014;13:12-20.

33 Eksempler på temaer i et opplæringsprogram for likemenn: Hvem er jeg, hva er mine styrker, hvordan pleier jeg å møte utfordringer? Enkle selvtester med veiledning, lære om verktøy jeg kan bruke i tillegg til dem jeg kan. Kunnskap om og øve på hvordan møte sterke følelser, være trygg i seg selv Lære nye verktøy om løsningsfokus Øve inn den gode recoverysamtalen: Åpne spørsmål, spør om tillatelse til å dele erfaringer. Spør om tillatelse til å komme med forslag Lytte, gi den andre tid, gi den andre rom til å uttrykke sine tanker; ekte empati, Være ærlig; validere følelser, bekreft den andres vurderinger og analyser - samtidig beholde integritet;

34 Eksempler på temaer i et opplæringsprogram for likemenn: hvordan løfte frem rikdommen i livet, muligheten for å finne sin vei, i mangfoldet av verdier og erfaringer om hvordan elve et menneskeliv Kunnskap om psykiske kriser/traumer, når be om hjelp Øvelse i grupper for å ha trygg praksis med å dele egen livserfaring, grenser og egen beskyttelse Hvordan bruke en personlig utviklingsplan selv og for å støtte andre Hvordan bruke en kriseplan, og hjelpe «sine» personer i å utvikle dette. Rettigheter i Individuell plan som fagfolk skal forvalte. Jus og lovverket, hvordan beskytte seg mot lovbrudd Sikkerhetsløsninger: når be om hjelp fra leder i vurderinger

35 Hvordan arbeider en Peer Support Specialist? «Ansatt med brukererfaring» Vi møter folk der de er, på deres sted. I sengeposten, eller hjemme, på kafe Tro på personen, gå ved siden av ham/henne med håp, la ham/henne vite at de betyr noe for deg. Gi personen du hjelper, god tid og rom til å uttrykke seg, tid til å reflektere, rom til å være sint eller lei om det trengs, tid til å lytte til seg selv og sine egne forslag. Se på personen du hjelper, som eksperten på seg selv. Lytt og gi rom, med kjærlighet, håp og full aksept for øyeblikkets situasjon slik den andre definerer den. Bekreft personens unike egenskaper det er bare en av ham/henne! «Har du tenkt på andre muligheter også?» «Det var en god ide. Kan du si mer om hva du tenker her?» «Det har jeg lyst til å høre mer om!» «Sier du det?..» Bekreft hvert lille skritt fremover i mot til egne valg. Vær en partner i deres plan!

36 Kritiske forutsetninger: Gjennomført opplæringsprogram for likemenn Gjennomført opplæringsprogram for medarbeidere og ledere Etablere Recovery College: Tilgang til mer opplæringstilbud for pasienter, grupper osv. i å finne sin egen styrke, mindfulness, konfliktløsing, LØFT, evidensbasert og ny kunnskap om psykisk helse og sykdomsutvikling All opplæring lages av og fremføres av både medarbeidere og brukere med erfaring i denne måten å arbeide på

37 Samarbeid om evaluering Napha er interessert i å koordinere arbeid med validering av kartleggingsverktøy Helse Fonna tester Recovery Assessment Scale -2 (er også gjort ved St. Olav) R-BUP SørØst har oversatt og tester INSPIRE Danmark har brukt disse to verktøyene, og det er åpning for samarbeid Flere aktuelle samarbeidsparter

38 Risikobilde og ønsker Mange små piloter er mest realistisk. Det vil gi bred erfaring over hele området vårt. Risiko: Sammen eller hver på vår tue? Uten felles forståelse kan det være vanskelig å vite om vi etterpå snakker om de samme erfaringene Uten felles opplæring kan det være enkelte likemenn og organisasjoner som ikke lykkes. Risiko for likemannen størst, men også pasienter og ansatte kan oppleve nederlag. Vi trenger: Felles forum for å dele erfaringer og lære av hverandre, i utviklingen av tilbudene. Suksesskriterium likemenn Felles definisjon av hva oppgavene til likemannen kan være, og hva de ikke skal være. Felles innhold i opplæringen for alle likemenn i vårt område. Støtteopplegg bygges opp rundt likemenn på tvers av foretak og kommuner kan vi lære av hverandre? Lederkurs for ledere av team med likemenn. Samarbeid for å evaluere de satsninger som settes i gang.

39 Hvordan arbeide videre? Fylkesmannens mulighet til å koordinere oss? Samhandlingsgutvalgets rolle? Kan vi laget noen piloter og prepiloter? Bruk av personlig utviklingsplan Kurs i å være likemann betaversjon? Kursopplegg til et recoverycollege: Sandnes er allerede i gang! Kan vi samarbeide på tvers? Velkommen til Recoveryforum! Et interessefellesskap med mål å dele erfaringer om recoveryarbeid. Deltakere melder seg på epostlista og blir invitert til samlinger 1-2 ganger i halvåret. Vertskap: Stavanger Universitetssjukehus, Psykiatrisk divisjon, Sandnes DPS, poliklinikken i Vågen. Påmelding til inger.kari.nerheim@sus.no