OFFENTLEG STYREMØTE I HELSE FONNA HF KL HAUGESUND SJUKEHUS

Transkript

1 OFFENTLEG STYREMØTE I HELSE FONNA HF KL HAUGESUND SJUKEHUS

2 INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE FONNA HF STAD: Haugesund sjukehus Møterom føretaksleiing 6.etasje. MØTETIDSPUNKT: Kl GÅR TIL: Styremedlemmer Brian Bjordal Gunnar Birkeland Solfrid Borge Nina Budal Hilde Christiansen Liv Kari Eskeland Helge Espelid Pål Osjord Midbøe Kjetil Andre Våge Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Styremøte er ope for publikum og presse Haugesund Helse Fonna HF Kjell Arvid Svendsen Styreleiar

3 SAKLISTE UNDERLAG Sak 046/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 047/16 Godkjenning av protokoll frå Vedlagt Sak 048/16 Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 049/16 Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 050/16 Internrevisjon gevinstrealisering bygg Vedlagt Sak 051/16 Møteplan for styret i Helse Fonna 2017 Vedlagt Sak 052/16 Tilleggsdokument til styringsdokument Helse Fonna HF 2016 Vedlagt Sak 053/16 Risikorapportering 2.tertial 2016 Vedlagt Sak 054/16 Verksemdsoverdraging EPJ-forvaltning til Helse Vest IKT Vedlagt Saker til orientering: Sak 055/16 Nasjonale kvalitetsindikatorar Vedlagt Sak 056/16 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt

4 PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE FONNA HF STAD: Scandic Maritim Haugesund MØTETIDSPUNKT: kl Styremøte var ope for publikum og presse DELTAKARAR FRÅ STYRET Kjell Arvid Svendsen Brian Bjordal Solfrid Borge Liv Kari Eskeland Gunnar Birkeland Hilde Brit Christiansen Nina Budal Kjetil Andre Våge Pål Osjord Midbøe Helge Espelid Styreleiar Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem FORFALL FRA STYRET DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Olav Klausen Margareth H. Langebro Ingebjørg Kismul Jan Håvard Frøyland Administrerande direktør Kommunikasjonssjef Administrasjonssjef Økonomidirektør J

5 SAKLISTE UNDERLAG Sak 036/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 037/16 Godkjenning av protokoll Vedlagt Sak 038/16 Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 039/16 Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 040/16 Gjennomgang av styrande dokument for Helse Fonna HF Vedlagt Sak 041/16 Fellesmøte mellom brukarutvalet og styret i Helse Fonna HF Kl Kl Kl Kl Kl Brukarmedverknad ved samhandlingssjef Kari Ugland Spørsmål og dialog Informasjon «Bygg Haugesund» ved Prosjektdirektør Laila Nemeth Spørsmål og dialog Eventuelt Saker til orientering: Sak 042/16 Rapportering styringsdokument 1.tertial 2016 Vedlagt Sak 043/16 Oppfølging Plan somatikk Vedlagt Sak 044/16 Oppfølging av Plan for psykisk helsevern Vedlagt Sak 045/16 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt

6 Sak 036/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Administrerande direktør meldte nytt punkt ( punkt nr.11) til sak 038/16 Administrerande direktør si orientering Vedtak [samrøystes] Innkalling og dagsorden ble godkjent Sak 037/16 Godkjenning av protokoll frå styremøte Vedtak [samrøystes] Styret godkjente og signerte protokoll frå styremøte Sak 038/16 Administrerande direktør si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Viste til vedlagt notat 2. Oversikt over aktuelle høyringar Viste til vedlagt notat 3. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Viste til vedlagt notat 4. «Samarbeid med familier rammet av Huntington s sykdom». PhD Merete Røthing Merete Røthing presenterte si doktorgradsavhandling. 5. Plan for budsjettprosessen 2017 Administrerande direktør orienterte 6. Rapportering bierverv Administrerande direktør orienterte om Helse Fonna si oppfølging etter internrevisjon. 7. Status bygg Haugesund 2030 Administrerande direktør orienterte om møtet med Sykehusbygg HF, der vidare samarbeid blei drøfta og avklart. Prosjektdirektør Laila Nemeth orienterte om tema «Mobilitetsplan og parkering»

7 8. Status prosjekt for Stord og Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan( ) Administrerande direktør orienterte om status for prosjektet. «Prosjekt Stord» er avslutta. Det skal utarbeidas ein sluttrapport. Saka blir sendt på høyring etter at styret har fått sett den. «Prosjekt Odda» held fram utover hausten Prosjektgruppa utvidast og rapport er venta før jul Arbeidsgruppe samhandling kommunar Helse Fonna Administrerande direktør orienterte. 10. Leiarstruktur i medisinsk klinikk og for Bygg Haugesund Administrerande direktør orienterte om forlenging av arbeidsavtale for klinikkdirektør Berit Haaland. Hun konstitueras som klinikkdirektør for medisinsk klinikk i ytterlegare eit år. Prosjektdirektør ByggHaugesund2030 Laila Nemeth fortsetter sitt engasjement til august Avtale mellom Helse Fonna og Stord kommune om utbygging og teknisk drift. Administrerande direktør orienterte om e-postkorrespondanse mellom rådmann Magnus Mjør i Stord kommune og administrerande direktør Olav Klausen. Utskrift av e-postkorrespondansen blei delt ut til styremedlemmene. Vedtak [samrøystes] 1. Styret tek meldingane til orientering 2. Ad. punkt 11 Styret i Helse Fonna HF har lagt til grunn at utbyggjar må bere kostnadar til bygging og tilrettelegging av utomhusareal ved nytt legevaktsbygg på Stord. Styret i Helse Fonna HF ser det som viktig at helsebussen sikrast god tilkomst til Stord sjukehus i tråd med brev dagsett frå Stord kommune. Styret ber administrerande direktør/styreleiar ta kontakt med IKS et på Stord for å be om eit møte i anledning saka.

8 Sak 039/16 Rapport frå verksemda Oppsummering Akkumulert er det økonomiske korrigerte resultatet på 13,5 millionar kroner mot budsjettert overskot på 16,7 millionar kroner. Dette gir eit negativt budsjettavvik på 3,2 millionar kroner. Inntektene totalt denne månaden viser eit positivt avvik på 5,9 millionar kroner. Rekneskapet for månaden syner at kostnadane til kjøp av varer og tenester gjev eit samla budsjettmessig negativt avvik på 4,6 millionar kroner. Personalkostnadane inkludert innleie av personell frå byrå viser denne månaden eit negativt avvik på 2,7 millionar kroner. Andre driftskostnadar viser denne månaden samla sett eit positivt avvik på 0.9 millionar kroner. Pr mai månad synar rekneskapen at det er gjennomført investeringar for totalt 22,5 millionar kroner. Det utgjer 21,6% av det samla budsjettet for Likviditetsoversikten ved utgangen av månaden viser ein disponibel likviditet på 522 millionar kroner, noko som er ei forverring på 25 millionar kroner i forhold til førre månad. Behandlingsaktivitet og kvalitet, somatikk Tal DRG poeng er høgare enn plan. Sjukehusopphald, dagbehandling og polikliniske konsultasjonar noko lågare enn plan. Ventetid Det var 8 ventande pasientar med fristbrot i perioden. Totalt var det 27 pasientar (ventande og behandla) med fristbrot (0 prosent, ventande og behandla). Det var ingen fristbrot for ventande pasientar innan psykisk helsevern. Føretaket er på god veg til å rydde vekk alle fristbrot òg for somatikken. Ventetida for alle behandla pasientar var i perioden 58 dagar, noko som er innanfor målkravet på 65 dagar. Epikrisetid 4 av 5 epikriser blei sendt innan fristen. Korridorpasientar Talet på korridorpasientar var 3,0 prosent i perioden (223 av 7425 sengedøgn). Det er framleis for mange korridorpasientar.

9 Utskrivingsklare pasientar Tal på utskrivingsklare pasientar i mai månad var det lågaste så langt i år. 29 pasientar låg tilsaman 87 døgn etter at det var melde utskrivingsklare frå sjukehusa i føretaket. Behandlingsaktivitet og kvalitet, psykisk helsevern Tal døgnbehandling og polikliniske konsultasjonar for vaksenpsykiatri (VOP) er lågare enn plan. innan BUP er polikliniske konsultasjonar og lågare enn plan. Sjukefråvær Sjukefråvær pr. mai er 7,3 % HMS I mai 2016 var det meldt 296 saker til meldesystemet Synergi. Pr. mai er 40% av sakene pasientretta og 10 % HMS/ tilsettskadar. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tar rapport frå verksemda til etterretning Sak 040/16 Gjennomgang av styrande dokument for Helse Fonna HF Oppsummering Styret i Helse Vest RHF etablerte i 2013 ein praksis med å få seg førelagt styrande dokument ein gong årleg. Styret i Helse Fonna HF har gjennomført den same ordninga Vedtak [samrøystes] Styret er kjend med og tar til etterretning følgjande dokument: a. Vedtekter for Helse Fonna HF, sist endra i føretaksmøte 20.februar 2014 b. Instruks for styret i Helse Fonna HF c. Instruks for administrerande direktør i Helse Fonna HF d. Etiske retningslinjer for Helse Vest Sak 0041/16 Fellesmøte mellom brukarutvalet og Helse Fonna HF Oppsummering Kl Kl Brukarmedverknad ved samhandlingssjef Kari Ugland Spørsmål og dialog

10 Kl Kl Kl Informasjon «Bygg Haugesund» ved Prosjektdirektør Laila Nemeth Spørsmål og dialog Eventuelt Styret merka seg at brukarutvalet gav positive tilbakemeldingar på samarbeidet med føretaket. Sak 042/16 Rapportering styringsdokument 1.tertial 2016 Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tar rapportering på styringsdokumentet for første halvår 2016 til orientering. Sak 043/16 Oppfølging av Plan somatikk Oppsummering Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF (Plan Somatikk) strekk seg fram i tid til Målet med planen er å sikre trygge og nære spesialisthelsetenester for alle som bur i regionen. Endringane på sjukehusa i Helse Fonna skal gå føre seg innanfor dei til ei kvar tid tilgjengelege økonomiske rammene. Plan Somatikk gir ikkje fullstendig oversikt over Helse Fonna sitt totale tenestetilbod, men viser retning for sentrale behandlingsforløp og innhaldet i sjukehusa fram mot Planen er utarbeidd ut i frå kjente føresetnader i Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tek saka til orientering Sak 044/16 Oppfølging av Plan psykisk helsevern Oppsummering Plan for psykisk helsevern for Helse Fonna blei vedteken i styremøte i Helse Fonna , i sak 71/12 B. Innanfor mange av behandlingslinjene er mange av tiltaka som planen beskriv starta eller sluttførte. Det er lagt opp til at ein tek for seg behandlingslinje for behandlingslinje i løpet av 2013 og 2014 og at hovudtyngda av skisserte tiltak i planen blir implementerte i denne perioden. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tar saka til orientering.

11 Sak 045/16 Eventuelt Skriv og meldingar Følgjande skriv og meldingar var sendt ut til styret: 1. Revidert langtidsbudsjett med investeringsbudsjett 2. Brev frå Odda kommune datert Førespurnad om kjøp av helsetenester 3. Brev til Odda kommune datert Førespurnad om kjøp av helsetenester 4. Brev frå RHF Presisering av brev datert Oppfølging av styresak mål på aktivitet i psykisk helsevern 5. Styresak RHF 067/16 Mål på aktivitet i psykisk helsevern barn og unge og vaksne Følgjande skriv og meldingar vart delt ut til styret: E-postkorrespondanse mellom rådmann i Stord kommune Magnus Mjør og administrerande direktør Olav Klausen.

12 Ref. Ingebjørg Kismul Kjell Arvid Svendsen Styreleiar Brian Bjordal Nestleiar Liv Kari Eskeland Medlem Hilde Brit Christiansen Medlem Gunnar Birkeland Medlem Solfrid Borge Medlem Nina Budal Medlem Pål Osjord Midbøe Medlem Kjetil Andre Våge Medlem Helge Espelid Medlem

13 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering STYRESAK: 048/16 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tek meldingane til orientering OPE DEL 1. Rapportering tilsynssaker Vedlagt 2. Oversikt over aktuelle høyringar Vedlagt 3. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Vedlagt 4. Prosjekt for Odda og Stord sjukehus Vedlagt, orientering i møte 5. PasOpp 2015 Orientering i møtet 6. Status bygg Haugesund Vedlagt, orientering i møtet

14 7. Riving Karmsundgata 120 C (Bloksberg) Vedlagt

15 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering Rapportering tilsynssaker STYRESAK: 048/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt. 1 Nye saker og aktivitetar i perioden er merka med raud skrift. 1

16 HELSETILSYNET: HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Helse Fonna HF Tilsyn med sepsisbehandling i akuttmottak Haugesund sjukehus, Helse Fonna HF juni avvik. Avvik 1. Fleirtalet av pasientar med sepsis og organdysfunksjon fekk ikkje starta behandling med antibiotika innan tidsfristar fastsette i nasjonale retningsliner og i sjukehusets prosedyrar. Avvik 2. Leiinga har ikkje sørga for at det er tilstrekkelege legekompetanse i akuttmottaket slik at undersøking og oppstart av behandling av pasientar med sepsis kan bli gjennomført innan tidsfristar fastsette i nasjonale retningsliner og sjukehusets prosedyrar. Avvik 3. Leiinga har ikkje sørga for at sjukepleiarar i akuttmottak har fått nødvendig opplæring og fagkompetanse om sepsis. O Fylkesmannen ber om en plan for på kva måte helseføretaket vil rette opp denne svikten innan 1.oktober. 2

17 ANDRE TILSYNS- OG KLAGEORGAN: MYNDIGHEITS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Statens legemiddelverk (16/105) Helse Fonna HF Legemiddelverket s tilsyn med blodbanken, Helse Fonna HF februar Det ble påvist 2 avvik fra referansedokument er. 1. Det er enkelte mangler i kvalitetsstyringssys temet. 2. Dokumentstyringen og utfylling av dokumentasjon er enkelte steder mangelfull. Det ble gitt 3 anmerkninger. Avvik skal lukkes innen 6 måneder etter mottatt rapport. Innen 7.åpril skal det sendes fremdriftsplan som viser tiltak som planlegges gjennomført med tilhørende tidsfrister. Tilsynsrapport mottatt Fremdriftsplan for lukking av avvik er sendt til Statens legemiddelverk brev fra Statens legemiddelverk med kommenterer til fremdriftsplan. Legemiddelverket ber om ytterligere dokumentesjon. Frist for tilbakemelding 15.september Direktoratet for samfunnssikkerh et og beredskap(dsb) (11/487) Helse Fonna HF DSB gjennomførte tilsyn Hensikten med tilsynet var å få inntrykk av virksomhetens forebyggende arbeid og etterlevelse av regelverk på utvalgte områder Det ble avdekket 1 avvik. Opplæring og sikker bruk av medisinsk utstyr er mangelfullt dokumentert. Frist for lukking av avvik er Innen 30 april skal det fra Helse Fonna sendes oversikt over tiltak for lukking av avvik. Tilsynsrapport mottatt i Helse Fonna Sendt svar til DSB med oversikt over tiltak for å lukke avviket Brev fra DSB: DSB aksepterer virksomhetens tiltak, men avviket lukkes ikke. DSB vil følge opp dette ved fristens utløp samt ved senere tilsyn Brev sendt DSB med redegjørelse for status og oppfølging pr DSB aksepterer virksomhetens oppfølging av avvik 1 og anser tilsynet for avsluttet Tilsynet avsluttet Odda kommune Brannvesenet 08/693 Helse Fonna HF Branntilsyn ved Odda sjukehus En anmerkning ble gitt Frist for tilbakemelding på tiltak som Handlingsplan for lukking av anmerkning er sendt Odda kommune 3

18 MYNDIGHEITS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO sletter anmerkningen er Odda kommune Brannvesenet 08/693 Helse Fonna HF Branntilsyn ved Odda sjukeheim Ett avvik: Noen branncellebegrense nde dører tilfredstiller ikke funksjonskrav. Det ble gitt 2 anmerkninger Odda kommune bruker deler av bygget som hadde branntilsyn. Brannvernleder Odda sjukehus tar kontakt md Odda kommune som disponerer deler av bygget og avvklarer avvik/anmerkninger knyttet til sjukeheimen Handlingsplan for lukking av avvik er sendt Odda kommune Odda kommune Brannvesenet 08/693 Helse Fonna HF Branntilsyn ved Elevheimen Odda sjukehus En anmerkning ble gitt Handlingsplan for lukking av anmerkning er sendt Odda kommune Brev fra Odda kommune Brannsjefen ber Helse Fonna vurdere plassering av brannslangeskap på nytt Brev fra Helse Fonna Ny plassering av brannskap er innarbeidet i handlingsplan for lukking av avvik. Haugesund kommune (Brann) 06/2584 Helse Fonna HF Haugaland DPS avvik Avvik 1) Eier har ikke sørget for at bygningsdeler, innstallasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage eller begrense konsekvensene av brann, blir kontrollert og vedlikeholdt slik at de fungerer som forutsatt. Avvik 2) Virksomheten har ikke kartlagt farer Arbeid og tiltak for å lukke avviket er sett i verk. Det er gjeve utsettelse på frist for å svare. Svar er sendt

19 MYNDIGHEITS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO og problemer og på denne bakgrunn vurdert risiko, eller utarbeidet tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene Avvik 3) Eier har ikke tilfredstillende kjennskap til brannsikkerhet somgjelder for byggverket. 5

20 MYNDIGHEITS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO 6

21 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Høyringar i perioden STYRESAK: 048/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt.2 7 vedlegg FRÅ SAKA GJELD HØYRINGSFRIST Kunnskapsdepartementet 16/2189 Helsedirektoratet 16/1259 Kommunal og moderniseringsdepartementet 16/1783 Tysvær kommune 13/3369 HOD 16/1678 Statens strålevern 16/1999 Helsedir. 16/1889 Justis- og beredskapsdep 16/2159 Høyring - Forslag om endringar i forskrift om opptak til høgre utdanning Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner Ruspolitisk handlingsplan Høring Forslag om endringer i EØS-forskriften om godkjenning av helsepersonell(gjennomføring av endringer i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv) Høring revidert strålevernforskrift og endringer i strålevernloven Høring Forslag til veileder om pårørende i helseog omsorgstjenesten Forslag til EU-direktiv om sikkerhet i nettverk og informasjonssystemer Høyringsfrist Ikkje sendt svar Høyringsfrist Vedlegg 1 Høyringsfrist Vedlegg 2 Høyringsfrist Vedlegg 3 Høyringsfrist Vedlegg 4 Høringsfrist Vedlegg 5 Høringsfrist Via Helse Vest Vedlegg 6 Høringsfrist Vedlegg 7

22

23 Fra: Folven, Kristin Ingvaldsen Sendt: :31:05 Til: 'Helsedirektoratet' Kopi: Emne: is: Saksnr. 16/11175 Høyringsuttale - Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested Vedlegg: Sakstittel: Høring - Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested Saksnummer: 2016/1259 Saksdato: Dykkar saksnummer: 16/11175 Høyringsuttale - Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested Vi viser til brev dagsett (dykkar ref: 16/ ). Helse Fonna har hatt Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested på høyring i eiga organisasjon. Rettleiaren blir opplevd både vitaliserende, nytenkjande og tydeleg. Det har kome ein konkret tilbakemelding på følgjande innhald i rettleiaren: Kapittel C3. Aktuelle lederroller helse. I 4. avsnitt står det (sitat): «Spesielt utfordrende oppgaver kan ha nytte av en egen leder. Det kan også være effektivt å organisere seg slik at lederne har en nestkommanderende som kan ta seg av spesielle problemområder som dukker opp underveis.» Ein vil peika på/presisere at, dersom ein vel å utpeike leiarar og nestkommanderande må ein først sikre at den livreddande behandling er godt ivareteke. Antal personar som skal ha leiarroller må ikkje gå på kostnad av personell som skal drive livreddande behandling. Helse Fonna har ingen ytterlegare innspel til høyringa. Vennleg helsing Haldis Ø. Lier haldis.johanne.okland.lier@helse-fonna.no Fagdirektør Helse Fonna HF Fag og føretaksutvikling

24 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Att. Mari Jacobsen Dykkar ref: Vår ref: 2016/ /2016 Sakshandamar: Reidun Rasmussen Mjør tlf Dato: Uttale til høyringsnotat om nye oppgåver til større kommunar Viser til dykkar brev datert med invitasjon til å svara på høyring om nye oppgåver til større kommunar. Helse Fonna HF har ikkje innspel til dei oppgåvene som i denne omgang er foreslått overførde. Vi set føre at føretaket på eit seinare tidspunkt vil få anledning til å gje tilbakemelding i forhold til oppgåver som vert vurderte i andre prosessar. Dei aktuelle oppgåvene er: - Ansvar for basishjelpemiddel - Ansvarsfordeling rehabiliteringstenester - Finansieringsansvar for pasienttransport - Driftsansvar for distriktspsykriatise sentre - Opptrappingsplan for rusfeltet Venleg helsing Helse Fonna HF Olav G. Klausen adm.dir Postadresse: Helse Fonna HF Postboks Haugesund Elektronisk adresse: post@helse-fonna.no Besøksadresse: Tyseveien Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr:

25 Ruspolitikk Handlingsplan Tysvær Helse Fonna HF har fått planen for Tysvær kommune til høring. Dette er en god og fremtidsretta plan som peker på noen av utfordringene som kommunen står overfor i åra som kommer. Planen sier også noe om konkrete områder som kommunen ønsker å prioritere. Det at kommunen prioriterer tidlig innsats er noe som nå er dokumenter å lønne seg som en langtidsinvestering. Gevinsten kommer på lengre sikt ved færre personlig lidelser, flere aktive skatteytere og også samfunnsøkonomiske reduserte utgifter. Vi tillater oss til å komme med noen kommentarer til planes tiltaksdel kapittel 6. I disse dager er det kommet 2 nye nasjonale retningslinjer/veiledere som også har betydning for kommunens tilbud innen dette området. Det er: Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet, Her er det 58 anbefalinger som helsemyndighetene forventer at kommuner og spesialisthelsetjenesten skal følge. Vil her nevne 2 sentrale anbefalinger som berører samarbeidet mellom kommune og spesialisthelsetjenesten o Alle som henvises til og mottar hjelp for sitt rusmiddelproblem bør ha hensiktsmessig bolig, eller være i en prosess for anskaffelse av bolig. o Arbeid med utdanning/arbeid/meningsfylt aktivitet bør være en del av innholdet i behandlings- og oppfølgingstilbudet. Nasjonal opptrappingsplan for rusfeltet, ble vedtatt nå i april. Fra planen siteres: «Planen er i hovedsak innrettet mot personer som er i ferd med å utvikle (tidlig innsats), eller allerede har etablert, et rusproblem. For å lykkes med å gi personer med rusproblemer et bedre tilbud, er det nødvendig med gode tjenester i brukernes nærmiljø. Det er behov for å se nærmere på innsatsen etter behandling og skape muligheter for mestring, som meningsfulle aktiviteter og fritid eller sørge for en stabil og god bolig. Hovedinnsatsen i planen rettes derfor mot kommunesektoren, der utfordringene er størst». Fra 2017 skal pasienter med psykisk helse- og rusmiddelproblemer få øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunen. Eldre og Rus. Her tillater vi oss å komme med 2 innspill. Det er viktig å sette inn tiltak overfor eldre hjemmeboende når det gjelder rusmiddelbruk/medikament (over)forbruk. Erfaring viser at hvis en kartlegger og følger eldre med denne problematikk kan en unngå helseskader, fallulykker, mistanke om demens.. etc som krever høyere omsorgsnivå/innleggelser. Dette kunne vært noe mer konkretisert i planen deres. Vanedannende medikamenter. I BrukerPlan tallene for 2015 kommer det fram at forskrevne legemidler er det «rusmiddelet» som er 2. mest foretrukket av kartlagte personer i BrukerPlan. På førsteplass kommer alkohol og på 3. plass kommer Amfetamin. Det blir nå mer og mer fokus på medikamentfrie behandlingstilbud. Bruk/misbruk av vanedannende medikamenter kunne kanskje fått noe større oppmerksomhet i planen deres og muligens kunne det vært lurt å utredet dette noe nærmere. Brukermedvirkning blir viktig i åra som kommer. I alle retningslinjer og styringssignaler trekkes det fram viktigheten av at brukeren trekkes med som en aktiv part i egen tilfriskning og på mer systemorientert måte ved å bli trukket med i planarbeid og tjenesteutvikling.

26 Samhandling rundt pasienter som er i behandling. Det er viktig at det er god samhandling mellom kommunen, bruker og oss i de behandlingsforløpet for å få til best mulig behandlingsforløp Vi ser at viktigheten av et godt ettervern ikke kan understrekes nok og det savnes en beskrivelse av dette i planen deres. Generelt sett kan vi si et institusjonsopphold i 12 mnd. i spesialisthelsetjenesten koster minimum 1.2 million kroner så derfor sier det seg selv at det er lurt å investere i ettervern og oppfølging etter institusjonsopphold også av samfunnsøkonomiske økonomiske. Viktig at vi fortsatt gjennom vedtatte samarbeidsavtaler og annet faglig samarbeid arbeider for at pasientene skal oppleve et helhetlig og sammenhengende tilbud mellom kommune og spesialisthelsetjenesten.

27 Helse Vest RHF Postboks 303, Forus 4066 Stavanger Att. Gina Holsen Dykkar ref: Vår ref: 2016/ /2016 Sakshandamar: Sissel Rasmussen tlf Dato: Høring - Endringer i EØS-forskriften om godkjenning av helsepersonell Kapittel 11 Delvis adgang til yrkesutøvelse Departementet foreslår ikke å forskriftsregulere delvis adgang til yrkesutøvelse. Vi har ingen kommentarer til dette, da dagens lovverk/norsk regelverk gir den nødvendige regulering og kontroll. Kapittel 12- Profesjonskort Forslaget om prosedyre for søknad og behandling av profesjonskort, framstår som et godt tiltak for kvalitetssikring. Dette innebærer også en forenkling for arbeidstaker innen de aktuelle yrkesgruppene dette foreløpig er aktuelt for. Vi støtter departementet sitt forslag om å forskriftsregulere dette, og måten dette er tenkt gjennomført på. Punktet om saksbehandlingstid i Helsedirektoratet framstår imidlertid som en kritisk faktor, da kortet automatisk vil utstedes dersom behandlingsfrist overstiges. Dette kan unngås dersom direktoratet gir fristforlengelse. Slik dette framkommer i høringsnotatet, oppfattes det som en krevende rutine med reell fare for glipp. Vi er kritiske til at automatisk profesjonskort utstedes av IMS dersom Helsedirektoratets behandlingsfrist overstiges. Det er ulike prosedyrer for aktuelle yrkesgrupper når det gjelder søknad om profesjonskort for midlertidig tjenesteyting i annen EØS-stat mest omfattende for fysioterapeuter. En lik prosedyre ville være å foretrekke, og dette ville også gitt økt tillit til systemet rundt dette. Kapittel 15 Varsling til andre land Dette er et viktig kapittel, og det er avgjørende at det er gode og enklest mulige rutiner på dette. Det er nødvendig at informasjon om evt tilbakekalling, frivillig avkall eller suspensjon kommer fram til de instanser (institusjoner / foretak) som berøres i det enkelte tilfellet. Høringsnotatet omtaler ikke dette. Postadresse: Helse Fonna HF Postboks Haugesund Elektronisk adresse: post@helse-fonna.no Besøksadresse: Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr:

28 Det er ifølge høringsnotat, tre instanser som kan eller skal varsle. Det er god kvalitetssikring å samle dette ansvaret hos færrest mulig aktører. Her er Statens Helsetilsyn helt sentral, og deres rolle er tydeliggjort i notatet. Politiets rolle foreslås å gjelde alle helseyrker som er omfattet av EØS-forskriften, også personell omfattet av Helsepersonelloven. Dette er en viktig presisering. Helsedirektoratets rolle i varslingssaker skal varsle når de andre etatene ikke får varslet i tide, - er imidlertid noe mer uklart framstilt i høringsnotat Det sentrale poenget er at saker som skal varsles ikke faller «mellom to stoler» pga uklarhet om hvilken instans som skal varsle. Vennleg helsing Olav Klausen Administrerende direktør Side 2 av 2

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Lucie Christensen Berge SAKA GJELD: Lover, forskrifter og myndigheitskrav ARKIVSAK: STYRESAK: 048/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt.3 Oversikt over aktuelle nye lovar og lovendringar Lov Ikraftredelse Kva lova/endringa gjeld Lov om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. Lov om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Lov om endringer i psykisk helsevernloven mv. Lov om endringar i spesialisthelsetjenesteloven m.m. Kongen bestemmer Kongen bestemmer Utvidelse av retten til fritt behandlingsvalg til å omfatte private rehabiliteringsinstitusjoner m.m. Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Rettigheter og bruk av tvang på rusfeltet , Oversikt over aktuelle nye sentrale forskrifter Kontaktlege i spesialisthelsetenesta m.m. Forskrift Ikraftredelse Kva forskrifta/endringa gjeld Forskrift om Regler om gjennomføring av opphold i

41 rettigheter og bruk av tvang under opphold i institusjon for behandling, omsorg og rehabilitering av personer med rusmiddelproblemer institusjon for personer med rusmiddelproblemer, å avklare når det er adgang til å bruke tvang og å hindre at tvang brukes i større utstrekning enn nødvendig.

42 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Prosjekt for Odda og Stord sjukehus STYRESAK: 048/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt.4 3 vedlegg 1. Oversendingsbrev - Prosjekt for Stord sjukehus Rapport juni Sluttrapport frå prosjekt for Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan 3. Høyringsbrev: Sluttrapport prosjekt for Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan

43 Helse Vest RHF, ved Herlof Nilssen Helse Fonna HF, ved Olav Klausen Helse Fonna HF, postmottak Dykkar ref: Vår ref: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Hilde Rudlang Dato: Sluttrapport frå prosjekt for Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan Prosjektleiar sender med dette over sluttrapport frå prosjektet for Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Sluttrapporten blir å finne på nettsida til Helse Vest, Odda og Stord sjukehus Prosjektet Stord og Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan, blei starta opp i mars Det var to prosjektgrupper - éi for Stord sjukehus og éi for Odda sjukehus, med felles mandat. I mai bestemte prosjekteigarane at prosjektet for Odda sjukehus fekk utvida mandat og forlenga prosjektperiode. Prosjektet for Stord sjukehus leverer sluttrapport som planlagt, i juni Den vedlagte sluttrapporten gjeld derfor primært for Stord sjukehus, men omhandlar også til ein viss grad Odda sjukehus. Dette heng til dels saman med at prosjekta gikk parallelt med felles mandat, men ikkje minst fordi både Stord og Odda sjukehus er del av eit samla spesialisthelsetenestetilbod i Helse Fonna, saman med Haugesund sjukehus. Prosjektet har vist at det er særdeles viktig å bygge opp ein felles kultur i heile Helse Fonna, med felles fagleg utvikling og felles fagprosedyrar for alle tre sjukehusa. Å få på plass gjensidig samarbeid om ei avklart oppgåvedeling, der det store sjukehuset i praksis er ei støtte for dei mindre sjukehusa, blir vesentleg framover. Det krev godt samspel mellom medarbeidarar og leiing på alle nivå. Desse forholda blir spegla i dei tilrådde hovudprinsippa for utvikling av Stord sjukehus, slik dei kjem fram i prosjektrapporten. Prosjektleiar legg til grunn at alle punkta i tilrådinga blir følgt opp, og at dette er ein føresetnad for at den tilrådde vidareføringa av akuttfunksjonane skal stå ved lag. Postadresse: Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 Stavanger Elektronisk adresse: post@helse-vest.no Besøksadresse: Nådlandskroken Forus Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr:

44 Vidare legg prosjektleiar til grunn som ein føresetnad, at stadleg leiing bidrar til felles kulturbygging og fagutvikling, og varetar behovet for gjennomgåande leiing i Helse Fonna og for samhandling og dialog med kommunane. Vennleg helsing Helge Bryne prosjektleiar Dokumentet er elektronisk godkjent All elektronisk post til Helse Vest skal sendast til postmottak: post@helse-vest.no Vedlegg Rapport frå prosjekt for Stord sjukehus Side 2 av 2

45 Odda og Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ) PROSJEKTET FOR STORD SJUKEHUS RAPPORT JUNI 2016

46 Innhald 1. Samandrag og tilråding - prosjekt Stord sjukehus Bakgrunn Mandat og mål for prosjektet Prosjektorganisering Forståing av mandatet og oppdraget for prosjektet Prosjektgjennomføring Nasjonal helse- og sjukehusplan Nå-situasjonen Tilbodet i Helse Fonna Befolkningssamansetning og -utvikling i Sunnhordland og Hardanger Bruken av spesialisthelsetenester - forbruksmønster Pasientstraumar Øyeblikkeleg hjelp ved Stord og Odda sjukehus Primærhelsetenesta - legevaktsfunksjon og KAD Geografi og samferdsel i Sunnhordland og Hardanger Kvalitet og pasienttryggleik Bemanning og rekruttering Oppsummering av nå-situasjonen Moglege løysingar Eksempel og erfaringar frå andre sjukehus og helseføretak Den akuttmedisinske kjeda - Stord som akuttsjukehus Sjukehus i nettverk - oppgåvedeling og samarbeid Samarbeid med kommunar og primærhelsetenesta Stadleg leiing Teknologiske løysingar - digital kommunikasjon Vidare arbeid

47 1. Samandrag og tilråding - prosjekt Stord sjukehus Prosjektet Odda og Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ) er eigd av administrerande direktør i Helse Vest RHF og administrerande direktør Helse Fonna HF. Prosjektet blei organisert med ei prosjektgruppe for Stord sjukehus og ei prosjektgruppe for Odda sjukehus. Begge prosjektgruppene har hatt same mandat. Prosjektgruppene starta arbeidet i mars Prosjektgruppene hadde i mandat å bygge på omtalen av lokalsjukehusa og deira rolle i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Undervegs i prosjektperioden blei helse- og sjukehusplanen behandla i Stortinget 17. mars og i føretaksmøtet 4. mai Stortingets vedtak og føringar i føretaksmøtet blei lagt til grunn for prosjektet. Dette går fram av kapittel 2.3 og 2.5. Prosjektet har i stor grad bygd på modellane som blei utvikla i Helse Førde i samband med utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus, Framtidas lokalsjukehus. Prosjektet for Stord sjukehus blei gjennomført i perioden mars-juni 2016, mens prosjektet for Odda sjukehus blei utvida og forlenga til hausten Denne føreliggande prosjektrapporten gjeld primært for Stord sjukehus, men omhandlar også til ein viss grad Odda sjukehus. Dette heng til dels saman med at prosjekta gikk parallelt med felles mandat, men ikkje minst fordi både Stord og Odda sjukehus er del av eit samla spesialisthelsetenestetilbod i Helse Fonna, saman med Haugesund sjukehus. Tilrådingane i denne prosjektrapporten dreier seg om Stord sjukehus, og er avgrensa til den somatiske verksemda. Tilrådingane handlar om dei overordna prinsippa for vidareutvikling av Stord sjukehus, mens den detaljerte utforminga skal skje i regi av Helse Fonna. Vidareutvikling av eit sterkt Helse Fonna med eit breitt tilbod av spesialisthelsetenester i framtida, krev eit langsiktig utviklingsarbeid. Prosjektgruppa for Stord sjukehus tilrår følgjande hovudprinsipp for utviklinga av Stord sjukehus i Helse Fonna: 1. Stord sjukehus som akuttsjukehus Stord sjukehus held fram som akuttsjukehus med traumeberedskap og akuttfunksjonar innanfor både kirurgi og indremedisin. Akuttfunksjonane understøtter fødetilbodet. Helse Fonna vidareutviklar akutt- og traumefunksjonen i føretaket for å sikre ei avklart oppgåvedeling og felles rutinar mellom Stord sjukehus og Haugesund sjukehus. Dette arbeidet skal gjerast i samsvar med nasjonal traumeplan, som er under revidering. Helse Fonna vurderer å desentralisere meir av den elektive kirurgien til Stord som er nødvendig for å vedlikehalde og styrke den akutt-kirurgiske kompetansen lokalt. 2. Kulturbygging Helse Fonna legg stor vekt på å utvikle ein felles kultur - «vi»-haldning - i heile Helse Fonna. Stord sjukehus, Odda sjukehus og Haugesund sjukehus skal saman sikre eit godt spesialisthelsetenestetilbod til befolkninga. 3. Samhandling om eit heilskapleg tilbod til pasientane Det er sentralt å vidareutvikle samarbeidet mellom Helse Fonna og kommunane for å oppnå eit heilskapleg tilbod til pasientane. Samarbeidsavtalene mellom kommunane og Helse Fonna er 3

48 nyttige verktøy i dette arbeidet. Helse Fonna vil arbeide for å etablere «éin port inn» i spesialisthelsetenesta. Det vil seie at alle tilvisingar blir vurderte slik at kapasiteten i alle sjukehusa blir sett på samla, med felles ventelister for ulike fagområde. Kommunane og Helse Fonna skal samarbeid om å vidareutvikle den akuttmedisinske kjeda for sikre befolkninga eit trygt akuttilbod. Kva for spesialisthelsetenestetilbod som finst i Helse Fonna, må kommuniserast til innbyggarane og fastlegane på ein betre måte enn i dag. 4. Lokalt tenestetilbod Helse Fonna vurderer desentralisering av fleire poliklinikkar med utgangspunkt i analysar av forbruksmønster for å identifisere pasientgrupper som har behov for spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært. Arbeide med å identifisere kva for tilbod pasientane reiser ut av føretaket for, og vurdere å bygge opp slike funksjonar lokalt. 5. Stadleg leiing Det skal vere stadleg leiing på Stord sjukehus. Stadleg leiar har i oppgåve å bidra til ein felles kultur og ei felles fagleg utvikling i Helse Fonna. Det inneber medansvar for at felles prosedyrar og retningslinjer på tvers av sjukehusa blir utarbeidde og implementerte. Stadleg leiar varetar behovet for gjennomgåande leiing og for samhandling og dialog med kommunane. 6. Bemanning, rekruttering, kompetanse Helse Fonna styrker arbeidet med ulike tiltak for å sikre rett tilgang til ulik kompetanse i sjukehusa. Eksempel på tiltak for å oppnå fagutvikling i alle sjukehusa, er gjensidige hospiterings- og rotasjonsordningar og legge til rette for vidareutdanning. Rekruttering og vedlikehald av kompetanse heng saman. 7. Forsking og kvalitetsutvikling Det er eit mål å styrke forsking og kvalitetsutvikling på tvers av einingar og sjukehus. Helse Fonna starter forbetringsprosjekt med utgangspunkt i resultat på nasjonale kvalitetsindikatorar med deltaking frå alle sjukehusa. 8. IKT-arbeid Dei store regionale IKT-satsingane skal sikre effektiv og trygg utveksling av pasientinformasjon mellom einingane i spesialisthelsetenesta. Dette legg grunnlaget for betre samarbeid og nettverk på tvers av einingar. Alle sjukehusa skal bidra aktivt i utviklings- og implementeringsarbeidet knytt til IKT-satsingane. 4

49 2. Bakgrunn 2.1. Mandat og mål for prosjektet Prosjektdirektivet for prosjektet Odda og Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ), er å finne som vedlegg 1. Mandatet er som følger: Arbeidet skal bygge på omtale av lokalsjukehusa og deira rolle i Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ). Prosjektet skal medverke til å utvikle eit framtidsretta og trygt tenestetilbod ved Odda og Stord sjukehus der nærleik, tilgjengelegheit, at ein blir møtt med omsorg og respekt og at tenestene er trygge og av høg kvalitet, står sentralt. Prosjektet skal også fokusere på korleis dei ressursane som er lokalisert til sjukehuset blir effektivt utnytta. Nasjonal helse- og sjukehusplan er ein viktig del av regjeringa sitt arbeid for å skape pasientens helseteneste. Planen skal sikre trygge sjukehus og betre helsetenester, uansett kvar du bur. Nasjonal helse- og sjukehusplan gjeld for perioden , men beskriv og drøftar utviklingstrekk fram mot Nasjonal helse- og sjukehusplan har sju hovudområder og mål: - Styrke pasienten - Prioritere tilbudet i psykisk helse og rusbehandling - Fornye, forenkle og forbedre helsetjenesten - Nok helsepersonell med riktig kompetanse - Bedre kvalitet og pasientsikkerhet - Bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehusene - Styrke akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Alle måla har eige kapittel i sjukehusplanen I Protokoll frå føretaksmøte i Helse Vest RHF, krav og rammer for 2016, heiter det: Forslaga som er lagt fram i Meld.St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ) vil få stor innverknad på helseføretaka. Stortinget skal behandle meldinga våren Styra i dei regionale helseføretaka må gjere seg kjent med innhaldet og starte arbeidet med å førebu verksemdene på forslaga som ligg i Nasjonal helse- og sjukehusplan, mellom anna ved å samle inn data og førebu dialog med kommunane. Mål for prosjektet, jf. prosjektdirektivet, er som følger: Mål for prosjektet er å finne løysingar som sikrar eit framtidsretta og trygt tenestetilbod, med god fagleg kvalitet og pasienttryggleik, samtidig som ein sikrar effektiv ressursutnytting innanfor dei økonomiske rammer som gjeld for helseføretaket Prosjektorganisering Prosjektet er organisert med ei prosjektgruppe for Stord sjukehus og ei prosjektgruppe for Odda sjukehus. Begge prosjektgruppene har same mandat. Prosjekteigar er administrerande direktør i Helse Vest RHF og administrerande direktør Helse Fonna HF. 5

50 Prosjektgrupper Det blei oppretta ei prosjektgruppe for Stord sjukehus leia av Helge Bryne med følgjande deltaking: 3 representantar frå Helse Fonna HF (1 representant frå Stord sjukehus) 3 representantar frå kommunane 1 representant frå vernetenesta 2 representantar frå dei tillitsvalde (Haugesund og Stord) 1 brukarrepresentant 1 representant frå Helse Vest RHF Det blei oppretta ei prosjektgruppe for Odda sjukehus leia av Helge Bryne med følgjande deltaking: 3 representantar frå Helse Fonna HF (1 representant frå Odda sjukehus) 3 representantar frå kommunane 1 representant frå vernetenesta 2 representantar frå dei tillitsvalde (Haugesund og Odda) 1 brukarrepresentant 1 representant frå Helse Vest RHF Namna på deltakarane i prosjektgruppene går fram av prosjektdirektivet (vedlegg 1) Forståing av mandatet og oppdraget for prosjektet Oppdraget til prosjektet er å sjå Stord og Odda sjukehus i lys i føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Prosjektmandatet la til grunn Meld. St. 11 ( ) og føringar i føretaksmøtet i 12. januar Undervegs i prosjektperioden blei helse- og sjukehusplanen behandla i Stortinget 17. mars (Innst. 206 S ( )). På grunnlag av vedtak i Stortinget blei føringar for Helse Vest formidla i føretaksmøtet 4. mai Prosjektet har i tillegg til mandatet, lagt til grunn først Stortingets vedtak 17. mars, og deretter føringar i føretaksmøtet 4. mai. Følgjande føringar frå Nasjonal helse- og sjukehusplan og føretaksmøtet 4. mai er særleg vesentlege for forståinga av oppdraget for prosjektet (sjå også kapittel 2.5 for meir om innhaldet i føringane): Sjukehus som i dag har akuttkirurgisk tilbod, skal fortsatt ha dette når omsynet til pasienten gjør det nødvendig og kvalitet og pasientsikkerheit er ivaretatt. Føretaksmøtet viste til at tett samarbeid og faglege og organisatoriske nettverksfunksjonar mellom sjukehus er ein føresetnad for hensiktsmessig oppgåvedeling og krav til heilskaplege pasientforløp, og at organiseringa bør understøtte dette. Vedtaket om stadleg leiing gir helseføretaka ein viss fleksibilitet til å utforme leiarmodeller tilpassa lokale behov, men føretaksmøtet presiserte at stadleg leiing skal være hovudregelen jf. Stortinget sitt vedtak. Føretaksmøtet presiserte at kravet om stadleg leiing ikkje er til hinder for bruk av tverrgåande klinikkar. I ein tverrgåande klinikkstruktur må klinikkleiaren passe på at det finnes leiarar på dei ulike geografiske stadene som er gitt fullmakter til å utøve stadleg leiing. 6

51 I prosjektet om Stord og Odda sjukehus vil erfaringar frå og framgangsmåten i utviklings- og omstillingsarbeidet i Helse Førde vere nyttig å sjå på. Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus, Framtidas lokalsjukehus, hadde i oppdrag å utvikle ein nasjonal modell for lokalsjukehus. Nasjonal helse- og sjukehusplan har også brukt og vist til eksempel frå Helse Førde. Prosjektet for Stord og Odda sjukehus vil derfor i stor grad bygge på modellane som blei utvikla i samband med utviklings- og omstillingsarbeidet i Helse Førde. Modellane vil måtte tilpassast den lokale konteksten i Helse Fonna. Tilrådingane i prosjektet vil dreie seg om dei overordna prinsippa for vidareutvikling av Stord og Odda sjukehus, mens den detaljerte utforminga/implementeringa av dei føreslåtte endringane vil bli vidareført i regi av Helse Fonna. Prosjektet for Stord sjukehus avgrensar seg til å sjå på den somatiske verksemda, og går ikkje inn på tilbodet innanfor psykiske helsevern eller rusbehandling Prosjektgjennomføring Prosjektet Stord og Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan, blei starta opp i mars Det har vore 3 prosjektmøte i begge prosjektgruppene; 8. og 9. mars, 25. og 26. april, 30. og 31. mai Det har i prosjektperioden vore eitt møte med prosjekteigarane den 25. mai. Møtet bestemte å utvide og forlenge prosjektet for Odda sjukehus. Prosjektet for Stord sjukehus blei det lagt opp til å avslutte som planlagt før sommaren Prosjektet for Stord sjukehus blei gjennomført i perioden mars-juni I løpet av denne er korte prosjektperioden har prosjektet ikkje gjort særskilte utgreiingar, men i gjennomgangen av nåsituasjonen bygd på føreliggande offisiell styringsinformasjon/statistikk. Etter siste prosjektmøte i slutten av mai, blei vidare dialog i prosjektet gjennomført på e-post. Denne føreliggande prosjektrapporten gjeld primært for Stord sjukehus, men omhandlar også til ein viss grad Odda sjukehus. Dette heng til dels saman med at prosjekta gikk parallelt med felles mandat, men ikkje minst fordi både Stord og Odda sjukehus er del av eit samla spesialisthelsetenestetilbod i Helse Fonna, saman med Haugesund sjukehus. Prosjektet for Odda sjukehus blir forlenga ut hausten 2016 for å kunne vurdere løysingar i eit større perspektiv og sjå på heile verksemda ved Odda sjukehus under eitt. Prosjektmandatet vil bli justert og prosjektgruppa utvida. Det vil bli utarbeidd ein eigen prosjektrapport, som vil bygge på denne føreliggande rapporten Nasjonal helse- og sjukehusplan Dette kapittelet går gjennom vesentlege føringar frå Nasjonal helse- og sjukehusplan, frå Stortingets behandling av planen og frå føretaksmøtet 4. mai. Gjennomgangen bygger altså på protokollen frå føretaksmøtet 4. mai 2016 og Innst. 206 S ( ), jf. Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helseog sykehusplan, som ble behandla i Stortinget 17. mars

52 Ulike typar sjukehus i nettverk Eit av dei viktigaste måla i Nasjonal helse- og sjukehusplan er å betre oppgåvedelinga og samarbeidet mellom sjukehusa. Funksjonar skal samlast når det er nødvendig for kvaliteten, men dei skal samtidig desentraliserast når det er mogleg for å gi eit breiast mogleg tilbod med god kvalitet i nærmiljøet. Det skal framleis vere ein desentralisert og differensiert sjukehusstruktur i Noreg, med ulike typar sjukehus: Figur 1. Sjukehus i team Regionsjukehus er hovudsjukehuset i helseregionen. Det er Haukeland universitetssjukehus i Helse Vest. Regionsjukehuset vil ha det største tilbodet av regionsfunksjonar og nasjonale behandlingstenester i ein helseregion. Dette er ikkje til hinder for at store akuttsjukehus og universitetssjukehus kan ha regionsfunksjonar. Stort akuttsjukehus har eit breitt tilbod innan akuttkirurgi og andre medisinske spesialiteter. I Helse Vest er dette Stavanger universitetssjukehus, Haugesund sjukehus og Førde sentralsjukehus. Akuttsjukehus: Skal ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt kirurgi, beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, og handtering av akutte hendingar. Dette kan skje ved å utnytte dei samla ressursane i helseføretaket som heilhet. Akuttsjukehus skal ha traumeberedskap og generelt akuttkirurgisk tilbod når busetting, avstand mellom sjukehus, bil-, båt- og luftambulansetenester og vêrforhold gjer det nødvendig. Akuttsjukehusa vil på grunn av lokale forhold, kunne ha ulik kompetanse og system for vurdering, stabilisering og handtering av akutte hendingar. Fleire av sjukehusa vil framleis måtte ha fullt akuttkirurgisk tilbod på grunn av lange avstandar. Eventuelle endringar i sjukehustilbodet må ikkje svekke det samla fødetilbodet. Akuttsjukehus i Helse Vest er Nordfjord sjukehus, Lærdal sjukehus, Voss sjukehus, Stord sjukehus og Odda sjukehus. Sjukehus utan akuttfunksjonar (elektive sjukehus) er sjukehus med berre planlagt behandling. Sjukehus må samarbeide tettare enn i dag. Det skal vere team av sjukehus akkurat som det skal vere team av helsepersonell. Små og store sjukehus er gjensidig avhengige av kvarandre. Store sjukehus må for eksempel overlate oppgåver til mindre sjukehus, for å utnytte felles kapasitet og kompetanse. Tett 8

53 samarbeid og faglege og organisatoriske nettverksfunksjonar mellom sjukehus er ein føresetnad for hensiktsmessig oppgåvedeling og krav til heilskaplege pasientforløp, og at organiseringa bør understøtte dette. I samband med arbeidet med utviklingsplanar i helseføretaka, presiserte føretaksmøtet 4. mai følgjande føringar: Sjukehus som i dag har akuttkirurgisk tilbod, skal framleis ha dette når omsynet til pasienten gjer det nødvendig, og kvalitet og pasientsikkerheit er ivaretatt. I samband med helseføretaka sitt arbeid med utviklingsplanar skal dei regionale helseføretaka gjennomgå basestrukturen for luftambulansar i Noreg. Det skal bli starta ein prosess med å flytte meir av den elektive kirurgien i føretaka til akuttsjukehusa, der det ligg til rette for dette, for å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved desse sjukehusa. Ein må sjå sjukehusstruktur og ambulansetenester i samanheng. Endra oppgåvedeling må følgjast av nødvendig styrking av ambulansetenesta. Desentraliserte spesialisthelsetenester, gjerne samlokalisert med kommunale helse- og omsorgstenester, skal vidareutviklast for å gi gode tenester i nærmiljøet og heilskapelege pasientforløp Sentralisering og desentralisering Utvikling av nye medisinske behandlingsmetodar, teknologi og IKT kan gi både sentralisering og desentralisering av helsetenester. Nasjonal helse- og sjukehusplan peiker på at faga utviklar seg ulikt. Figur 2 Utvikling av fag Innanfor dei kirurgiske spesialitetane er det ei auka spesialisering og sentralisering. Det er god dokumentasjon for at det er ein samanheng mellom pasientvolum og kvalitet, oftast målt som overleving, for ei rekke kirurgiske inngrep. Ei kartlegging ( ) av 14 mindre lokalsjukehus viste at det i gjennomsnitt var tre øyeblikkeleg hjelp innleggingar i kirurgiske avdelingar og seks i medisinske avdelingar per døgn. I gjennomsnitt blei 9

54 det gjort eitt akuttkirurgisk inngrep per døgn, og i løpet av eitt år blei det mottatt i gjennomsnitt éin pasient med alvorleg skade (signifikant multitraume) (arbeidsgruppe på oppdrag frå HOD) Innanfor indremedisinske fag har det også skjedd ei spesialisering, men samtidig er det framleis behov for breiddekompetanse. Det er mange eldre med kroniske sjukdommar, ulike diagnosar og mange medikament, som har behov for legar som kan forstå og behandle heilskapen. Nasjonal helse- og sykehusplan slår fast at: «pasientens behov skal være styrende for hvordan vi organiserer sykehusene og hva slags oppgavedeling det skal være mellom sykehus i framtiden. Pasienter med vanlige sykdommer, kroniske tilstander, psykiske helseproblemer og rusavhengighet skal få flest mulig tjenester lokalt. Det er regjeringens mål å videreutvikle den desentraliserte delen av spesialisthelsetjenesten med mer vekt på ambulante og polikliniske tjenester. Her vil samhandling med kommunenes helse- og omsorgstjeneste være avgjørende for at både primær- og spesialisthelsetjenesten kan gi et samlet, godt og lokalt basert tilbud.» Stadleg leiing Føretaksmøtet 4. mai 2016 viste til at tett samarbeid og faglege og organisatoriske nettverksfunksjonar mellom sjukehus er ein føresetnad for hensiktsmessig oppgåvedeling og krav til heilskaplege pasientforløp, og at organiseringa bør understøtte dette. Ved behandling av Nasjonal helse- og sjukehusplan gjorde Stortinget følgjande oppmodingsvedtak: "Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at stedlig ledelse bli hovedregelen ved norske sykehus". Vedtaket gir helseføretaka ein viss fleksibilitet til å utforme leiarmodellar tilpassa lokale behov, men stadleg leiing skal vere hovudregelen. Kravet om stadleg leiing er ikkje til hinder for bruk av tverrgåande klinikkar. I ein tverrgåande klinikkstruktur må klinikkleiaren passe på at det finst leiarar på dei ulike geografiske stadene som er gitt fullmakter til å utøve stadleg leiing. Helseføretaka må organisere verksemda slik at lovkrav til einskapleg leiing blir oppfylte. Det inneber mellom anna at alle tilsette i sjukehusa skal vite kven som er nærmaste leiar, jf. rundskriv I-2/2013 om leiaransvar i sjukehus. Uavhengig av organisering skal ein sikre god kommunikasjon og nærleik til næraste leiar. Omstillingsprosessar og endring av organisasjonsmodell skal skje i samarbeid og i god dialog med tilsette og organisasjonane. 10

55 3. Nå-situasjonen 3.1. Tilbodet i Helse Fonna Figuren nedanfor viser oversikt over befolkningsgrunnlag for somatiske sjukehus med akuttfunksjonar i landet, m.a. for dei tre sjukehusa i Helse Fonna. Odda sjukehus er det minste i landet. Figur 3. Befolkningsgrunnlag for somatiske sjukehus med akuttfunksjonar Organisering Helse Fonna yter spesialisthelsetenester til ei befolkning på (per ), og består av Haugesund sjukehus, Stord sjukehus og Odda sjukehus. Innanfor psykisk helsevern er det Valen sjukehus og fire distriktspsykiatriske senter (Folgefonn DPS, Haugaland DPS, Karmøy DPS og Stord DPS). Haugesund sjukehus dekker 10 kommunar (Haugesund, Utsira, Karmøy, Bokn, Tysvær, Suldal, Sauda, Vindafjord, Etne og Sveio). Stord sjukehus dekker 5 kommunar (Stord, Bømlo, Fitjar, Tysnes og Kvinnherad) med til saman innbyggarar. Odda sjukehus dekker 3 kommunar (Odda, Ullensvang og Jondal) med til saman innbyggarar. I tillegg høyrer Eidfjord kommune til Helse Fonna, men innbyggarane får spesialisthelsetenester frå Helse Bergen, i hovudsak frå Voss sjukehus. Denne ordninga blei vedtatt av styret i Helse Vest i 2013, på bakgrunn av prosjektet «Føretaksgrenser i Indre Hardanger». 11

56 Figur 4. Sjukehusområdet i Helse Fonna Organiseringa i Helse Fonna går fram av figur 5 og 6 nedanfor. Stabsfunksjonar er lokalisert i Haugesund, og er felles for heile helseføretaket (HR, kommunikasjon, økonomi). Fag- og føretaksutvikling dekker også heile føretaket (kvalitet, pasientsikkerhet, IKT, forsking, samhandling, smittevern, fagdirektør, føretaksadvokat). Klinikk for medisinsk service og beredskap (radiologi, laboratoriet, prehospitale tenester) og Internservice omfattar heile føretaket. Dei har begge avdelingar både ved Odda og Stord sjukehus. Størstedelen av Stord sjukehus er organisert som eigen klinikk, med eigen klinikkdirektør som rapporterer til administrerande direktør. Odda sjukehus er organisert som ei avdeling i Medisinsk klinikk, leia av seksjonsleiar som rapporterer til direktør for Medisinsk klinikk. Figur 5. Organisering av Helse Fonna 12

57 Figur 6. Organisering av medisinsk klinikk Hovudtrekk i tenestetilbodet og funksjonsdeling Hovudfunksjonar ved Haugesund sjukehus Haugesund sjukehus har eit vidt spekter av spesialisthelsetenester, og er eit stort akuttsjukehus, jf. nasjonal helse- og sjukehusplan. Helse Fonna er likevel eit relativt lite helseføretak som skal ta hand om og stabilisere akutte sjukdoms- og skadetilfelle, og særleg gi eit tilbod til dei store sjukdomsgruppene som treng nærleik til tenestene. Dei mest spesialiserte tenestene blir dekt i Helse Bergen (Haukeland universitetssjukehus) og til dels i Helse Stavanger (Stavanger universitetssjukehus). Eksempel på dette er nevrokirurgi, kardiologisk intervensjon, større thorax kirurgi, spiserørskirurgi, kjevekirurgi og behandling for ei rekke kreftformer, t.d. strålebehandling og kirurgisk kreftbehandling av barn. Andre eksempel er rehabilitering etter traumatiske skadar som ryggmargsskade eller hovudskade. Det gjeld også nasjonale funksjonar, som t.d. avansert brannskadebehandling. For ein del nasjonale funksjonar reiser pasientane også til andre regionar. Helse Fonna (Haugesund sjukehus) har regionsfunksjon på fertilitetsklinikk/sædbank. Haugesund sjukehus har føretaksdekkande funksjonar innanfor følgjande spesialitetar: auge, habilitering, karkirurgi, brystkirurgi, nevrologi, pediatri, øyre-, nase- og hals. Fødetilbodet i Helse Fonna er delt slik at riskofødslar frå heile helseføretaket skal samlast ved Haugesund sjukehus, og fødande frå Hardanger føder i Haugesund eller på Stord, mens barselopphald (God Start) gis ved Odda sjukehus. 13

58 I området til Haugesund sjukehus er det 22 avtalespesialistar, fordelt med 1 innanfor anestesi, 3 i augesjukdommar, 2 innanfor fødselshjelp og kvinnesjukdommar, 4 indremedisinarar, 3 psykiatrar, 4 psykologar, 1 urolog og 3 avtalespesialistar innanfor øyre-nase-halssjukdommar. Hovudfunksjonar ved Stord sjukehus Stord sjukehus er eit akuttsjukehus som skal gje eit tilbod til dei store pasientgruppene i området. Dei meir spesialiserte tenestene er lokalisert til Haugesund sjukehus eller Haukeland universitetssjukehus. Kreftforløp går vidare til Haugesund eller Bergen, men nokre pasientar får cellegiftbehandling på Stord. Det er medisinske og kirurgisk sengepostar og poliklinikkar ved sjukehuset i tillegg til operasjonsavdeling med 4 operasjonsstover. Fødeavdelinga for fødslar som ikkje er vurderte som risikofødslar. Stord sjukehus har føretaksdekkande funksjon innanfor spesialisert rehabilitering. Det er 7 avtalespesialistar innanfor Stord sitt sjukehusområde som dekker fagområda fødselshjelp og kvinnesjukdommar, augesjukdommar, hud- og veneriske sjukdommar, psykriatri, psykologi og øyrenase-hals. Det er samarbeid med fleire av avtalespesialistane i Haugesund og i Bergen, særleg innanfor spesialitetar der sjukehuset har kapasitets-utfordringar. (Hovudfunksjonar ved Odda sjukehus blir omtalt i neste prosjektrapport, i prosjektet for Odda sjukehus.) Prehospitale tenester i spesialisthelsetenesta Ambulansetenesta for Hardanger - Odda sjukehus opptaksområde: Odda ambulansestasjon oppdrag i 2015 ( km) - Bemannet med 16,3 årsverk - To biler i døgndrift + 1 dagbil, og 1 beredskapsambulanse (driftsreserve) Ambulansetenesta for Sunnhordland - Stord sjukehus opptaksområde: 1 ambulansebåt i opptaksområdet (Kvinnherad) Følgeteneste jordmor (Kvinnherad) 4 ambulansestasjonar: Stord ambulansestasjon oppdrag i 2015 ( km) - Bemannet med 13,6 årsverk - To biler i døgndrift + 2 beredskapsambulanser Bømlo ambulansestasjon oppdrag i 2015 ( km) - Bemannet med 6,6 årsverk - 1 bil i døgndrift 14

59 Tysnes ambulansestasjon oppdrag 2015 ( km) - Bemannet med 6,6 årsverk - 1 bil i døgndrift Kvinnherad ambulansestasjon oppdrag i 2015 ( km) - Bemannet med 14 årsverk - To biler i døgndrift + 1 beredskapsambulanse 3.2. Befolkningssamansetning og -utvikling i Sunnhordland og Hardanger Samla oversikt over tal innbyggarar og befolkningsutvikling i kommunane i Helse Fonna-området: Figur 7. Innbyggarar og befolkningsutvikling i Helse Fonna Oversikten viser at opptaksområdet til Odda sjukehus har eit langt lågare folketal og ein lågare forventa vekst enn dei andre sjukehusområda i Helse Fonna. Nedanfor følgjer fleire detaljar for befolkningssamansetning i 2016 og forventa utvikling i 2030 for kommunane i opptaksområda til Stord og Odda sjukehus. Kommunane i Stord sjukehus sitt opptaksområde Tabell 1 viser talet på innbyggarar og fordelinga (prosent) i alderskategoriar i 2016 og 2030 for kommunane i opptaksområdet til Stord sjukehus. Det er stor variasjon i innbyggartalet. Fitjar og Tysnes har svært lågt innbyggartal, medan Stord har det høgste innbyggartalet av desse kommunane tala er basert på SSB si befolkningsframskriving, MMMM 1. Totalt sett vil det vere ein vekst i befolkningsgrunnlaget for heile opptaksområdet frå Dette alternativet inneberer at ein nyttar middelverdiar for dei faktorane som framskrivinga baserar seg på (fruktbarheit, levealder, innanlandsk flytting og innvandring). Alternativet er det som er mest vanleg å bruka ved befolkningsframskriving. 15

60 0-66 år år år 90 år+ Totalt Stord 87 % 84 % 9 % 11 % 3 % 5 % 1 % 1 % Bømlo 86 % 83 % 9 % 11 % 3 % 5 % 1 % 1 % Fitjar 87 % 80 % 9 % 15 % 3 % 5 % 1 % 1 % Tysnes 78 % 74 % 14 % 16 % 6 % 8 % 2 % 2 % Kvinnherad 82 % 78 % 12 % 14 % 4 % 6 % 1 % 1 % Heile opptaksområdet 85 % 81 % 10 % 12 % 4 % 5 % 1 % 1 % Hordaland 86 % 84 % 9 % 11 % 3 % 5 % 1 % 1 % Heile landet 86 % 83 % 10 % 12 % 3 % 5 % 1 % 1 % Tabell 1. Innbyggartal og del menneskjer i kvar aldersgruppe per kommune i Stord sjukehus sitt opptaksområde 2016 og forventa i 2030 (Kjelde SSB) For alle kommunar i Stord opptaksområde, med unntak av Fitjar er den største aukinga i befolkningsvekst forventa å kome i aldersgruppa år (tabell 2), dette gjelder og for opptaksområdet sett under eit, for Hordaland og heile landet. Stord er forventa å ha den største veksten i denne gruppa. Totalt sett er Stord og Bømlo også forventa å ha høgast befolkningsvekst. Tysnes er den einaste kommunen der det er forvente negativ befolkningsvekst, medan i Kvinnherad er det forventa ein relativt liten vekst i det totale folketalet samanlikna med dei andre kommunane. Forventa endring i folketalet frå år år år 90 år + Totalt Stord 14 % 39 % 81 % 52 % 19 % Bømlo 13 % 42 % 68 % -18 % 17 % Fitjar -1 % 82 % 59 % -24 % 8 % Tysnes -9 % 6 % 43 % -2 % -4 % Kvinnherad 0,5 % 19 % 58 % 11 % 5 % Opptaksområdet 8 % 33 % 66 % 10 % 13 % Hordaland 12 % 35 % 63 % 18 % 16 % Noreg 10 % 32 % 68 % 16 % 14 % Tabell 2. Forventa endring i folketalet ( ) per kommune i Stord sjukehus sitt opptaksområde (Kjelde SSB) Kommunane i Odda sjukehus sitt opptaksområde Tabell 3 viser det totale innbyggartalet og prosent innbyggarar fordelt i alderskategoriar i kvar av kommunane i Odda sjukehus sitt opptaksområde. Det er relativt stor variasjon i innbyggartal mellom desse kommunane. Som omtalt i kap. 3.1, inngår ikkje Eidfjord kommune lenger i opptaksområdet for Odda sjukehus, og tala for Eidfjord kommune er derfor utelatt frå talmaterialet. Det er forventa ei auke i innbyggartalet i kvar kommune frå Innbyggartalet for 2030 er framskrive med SSB sitt alternativ MMMM år år år 90 år+ Totalt Odda 80 % 77 % 13 % 15 % 6 % 6 % 2 % 2 % Ullensvang 79 % 78 % 14 % 14 % 5 % 7 % 2 % 2 % Jondal 78 % 78 % 15 % 13 % 5 % 9 % 2 % 1 % Opptaksområdet 80 % 77 % 13 % 15 % 5 % 7 % 2 % 2 % Hordaland 86 % 84 % 9 % 11 % 3 % 5 % 1 % 1 % Noreg 86 % 83 % 10 % 12 % 3 % 5 % 1 % 1 % Tabell 3. Innbyggartal per kommune i Odda sjukehus sitt opptaksområde, 2016 (Kjelde SSB) 16

61 Alle kommunar i Indre Hardanger har ein noko lågare prosent innbyggarar i aldersgruppa 0-66 år enn snittet for Hordaland og heile landet. Hardangerkommunane har ein høgare del innbyggarar i aldersgruppa år og år enn resten av landet og fylket. Hardangerkommunane skil seg ut ved å generelt ha ein eldre befolkning enn kva resten av fylket og landet har. Forventa endring i folketalet frå år år år 90 år + Totalt Odda 0 % 27 % 20 % -2 % 4 % Ullensvang 1 % 0 % 57 % -7 % 3 % Jondal 12 % -2 % 98 % -59 % 13 % Opptaksområde 1 % 15 % 37 % -11 % 5 % Hordaland 12 % 35 % 63 % 18 % 16 % Norge 10 % 32 % 68 % 16 % 14 % Tabell 4. Forventa endring i folketalet ( ) per kommune i Odda sjukehus sitt opptaksområde (Kjelde SSB) Kommunane i Indre Hardanger er forventa å ha ein del lågare befolkningsvekst enn Hordaland og landet (med unntak av Jondal) (tabell 4). Den største veksten er forventa å kome i aldersgruppa år i samlege kommunar. I aldersgruppa for dei som er 90 år eller eldre er det forventa negativ vekst, dette er i strek kontrast til både fylkes- og landsgjennomsnittet. Jondal skil seg ut med at nesten all befolkningsveksten fram mot 2030 er forventa å skje i aldersgruppa år. Her er det forventa ein nedgang i både i aldersgruppa år, og 90 år og eldre Bruken av spesialisthelsetenester - forbruksmønster Dette kapittelet gir eit bilde av forbruksmønsteret til befolkninga i Sunnhordland og Hardanger når det gjelder spesialisthelsetenester. Stord sjukehus sitt opptaksområde Kommunane i Sunnhordland har fleire akuttinnleggingar per 1000 innbyggar enn resten av landet (figur 8). Særleg Tysnes kommune har eit høgt forbruk samanlikna med andre, både når det gjeld elektive og akutte innleggingar. Totalt sett er forbruket av spesialisthelsetenester høgare i Sunnhordland enn elles i landet, og også høgare enn elles i Helse Vest. Merk at figur 8 viser den totale mengda innleggingar per 1000 innbyggarar, dette kan altså vere innleggingar andre stader enn ved Stord sjukehus. 17

62 Sjukehusinnleggingar per 1000 innbyggjar per kommune, elektiv og akutt Stord sjukehus sitt opptaksområde Akuttinnleggingar per 1000 innb. Elektive innleggingar per 1000 innb. Figur 8. Sjukehusinnleggingar per 1000 innbyggar per kommune i Stord sjukehus sitt opptaksområde % av alle kirurgiske øh-prosedyrar (uavhengig av omsorgsnivå) for innbyggarane i Stord sjukehus sitt opptaksområde finn stad ved Stord sjukehus, 17 % ved Haukeland sjukehus, og 11 % ved Haugesund sjukehus. Om ein ser på døgnopphald som er knytt til kirurgisk øh er delen utført ved Stord sjukehus noko mindre (61 %). Odda sjukehus sitt opptaksområde Odda og Ullensvang skil seg ut ved å ha fleire akuttinnleggingar per 1000 innbyggar enn gjennomsnittet for både landet og Helse Vest, Odda ligger svært høgt her (figur 9). Merk at dette også gjeld innleggingar andre stader enn Odda sjukehus. 18

63 250 Sjukehusinnleggingar per 1000 innbyggjar per kommune, elektiv og akutt 2015, Odda sjukehus sitt opptaksområde Jondal Odda Ullensvang Helse Vest Landsgjennomsnitt Akuttinnleggingar per 1000 innb. Elektive innleggingar per 1000 innb. Figur 9. Sjukehusinnleggingar per 1000 innbyggar per kommune i Odda sjukehus sitt opptaksområde % av alle kirurgiske øh-prosedyrar (uavhengig av omsorgsnivå) for innbyggarane i Odda sjukehus sitt opptaksområde, finn stad ved Odda sjukehus, 22 % ved Haukeland sjukehus, og 15 % ved Haugesund sjukehus. Om ein ser på døgnopphald som er knytt til kirurgisk øh er delen utført ved Odda sjukehus mindre (24 %) Pasientstraumar Dette kapittelet presenterer pasientstraumar for døgnopphald (elektiv og augeblikkeleg hjelp), poliklinikk og dagopphald. Pasientstraumanalysane viser kor pasientar busette i dei ulike kommunane, mottar spesialisthelsetenester. Noko av pasientstraumane er nødvendig fordi Stord og Odda sjukehus ikkje har alle funksjonar. Men straumane er truleg større enn nødvendig. Straumane går i stor grad til Helse Bergen/Haukeland universitetssjukehus, og i mindre grad til Haugesund sjukehus. Dette har til ein viss grad samanheng med regionsfunksjonane ved Haukeland universitetssjukehus, men det forklarer berre ein liten del av straumane. Ein må fokusere på å nå ut til fastlegane med informasjon om tilbodet ein har samla i Helse Fonna, slik at dei pasientane som ikkje har tilbod på næraste sjukehus blir sende til eit av dei andre sjukehusa i Helse Fonna dersom ein har tilbodet i føretaket (sjå kapittel 4.3 og 4.4). Pasientstraumane vil også vere påverka av tilvisingspraksis hjå fastlegane i kommunane som inngår i sjukehusa sine opptaksområder. I prosjektet frå 2012 då føretaksgrensene i indre Hardanger blei utgreia, var det gjort ein eigen analyse på bakgrunn av intervju med fastlegar. Truleg kan denne analysen også tas med i betraktning no når ein ser på pasientstraumane i Men legane i indre Hardanger tilviser i større grad no enn tidlegare til ortoped i Haugesund. Elles er det ofte pasientane som sjølv bestemmer kvar han eller ho ynskjer å bli tilvist. For pasientar i Ullensvang er det lettast å 19

64 reise til Voss om det ikkje finnest tilsvarande tilbod i Odda. Deretter blir Haukeland universitetssjukehus prioritert, og til sist Haugesund. Dette skyldast først og fremst mangel på offentleg transport mellom Ullensvang og Haugesund. Utgreiinga frå 2012 om kva som styrar brukarane sine val av behandlingsstad fastleganes tilvisingspraksis er å finna i vedlegg 2 til rapporten. Pasientstraumane vil vere påverka av sjukehusa sin kapasitet til å behandla innan ulike spesialitetar. Pasientsstraumane er ikkje sett opp mot kapasitet, og dette bør det tast høgde for når ein tolkar resultata. Ein finn størst del elektive døgnopphald 2 ved Haukeland universitetssjukehus for alle kommunar i opptaksområda til Odda og Stord sjukehus (tabell 5). Innbyggarane i opptaksområdet til Haugesund sjukehus, nyttar Haugesund sjukehus mest. Fitjar har høgast forbruk av elektive døgnopphald ved Stord sjukehus, medan Odda har høgast forbruk av elektive døgnopphald ved Odda sjukehus. Av kommunane i Stord sjukehus sitt opptaksområde er det Tysnes som har høgast del elektive døgnopphald ved Haukeland Universitetssjukehus, medan det er Jondal som har det høgaste forbruket blant kommunane i Odda sjukehus sitt opptaksområde. I utgreiinga om tilvisingspraksis er det peikt på Tysnes er lokalisert i ytterkanten av Helse Fonna området, og at kommunen ligg nærmare Bergen enn Haugesund. Det gjeld også Jondal. 2 Gjennom heile rapporten nyttar vi desse definisjonane på aktivitetskategori/omsorgsnivå: 1) Døgnopphald: Innleggingar med 1 eller fleire overnattingar, 2) Dagbehandling: Innleggingar med 0 liggedøgn (eksklusiv dialyse som er poliklinisk kontakt) og dagkirurgi 3) Polikliniske kontakter 20

65 Elektive døgnopphald Behandlingsstad Opptaksområde for Kommune Haugesund Odda Stord Haukeland Voss Førde Stavanger Andre SUM Stord sjukehus Stord 15 % 0 % 29 % 44 % 0 % 0 % 0 % 11 % 100 % Bømlo 24 % 0 % 25 % 40 % 0 % 0 % 1 % 10 % 100 % Fitjar 13 % 2 % 34 % 44 % 0 % 1 % 0 % 7 % 100 % Tysnes 13 % 0 % 23 % 57 % 0 % 0 % 0 % 6 % 100 % Kvinnherad 18 % 2 % 18 % 50 % 1 % 1 % 1 % 9 % 100 % Odda sjukehus Odda 23 % 13 % 2 % 50 % 2 % 0 % 1 % 10 % 100 % Ullensvang 13 % 9 % 2 % 57 % 9 % 1 % 0 % 9 % 100 % Jondal 2 % 7 % 0 % 72 % 8 % 0 % 0 % 12 % 100 % Haugesund sjukehus Bokn 47 % 0 % 6 % 29 % 0 % 0 % 9 % 9 % 100 % Etne 44 % 2 % 3 % 31 % 0 % 1 % 5 % 14 % 100 % Haugesund 49 % 1 % 2 % 28 % 0 % 0 % 6 % 15 % 100 % Karmøy 49 % 0 % 2 % 28 % 0 % 0 % 6 % 13 % 100 % Sauda 49 % 1 % 3 % 22 % 0 % 0 % 13 % 11 % 100 % Suldal 47 % 0 % 1 % 12 % 1 % 0 % 19 % 20 % 100 % Sveio 51 % 0 % 2 % 27 % 0 % 0 % 7 % 13 % 100 % Tysvær 48 % 0 % 2 % 27 % 0 % 0 % 5 % 18 % 100 % Utsira 67 % 0 % 0 % 7 % 0 % 0 % 20 % 7 % 100 % Vindafjord 53 % 1 % 2 % 24 % 0 % 1 % 8 % 11 % 100 % Tabell 5. Pasientstraumar elektive døgnopphald per kommune og sjukehus 2015 Behandlingsstad med høgast del elektive døgnopphald er merka med raudt. 21

66 ØH- døgnopphald Behandlingsstad Opptaksområde for Kommune Haugesund Odda Stord Haukeland Voss Førde Stavanger Andre SUM Stord sjukehus Stord 9 % 0 % 80 % 9 % 0 % 0 % 1 % 0 % 100 % Bømlo 15 % 0 % 74 % 8 % 0 % 0 % 2 % 0 % 100 % Fitjar 10 % 0 % 77 % 11 % 0 % 0 % 1 % 1 % 100 % Tysnes 9 % 0 % 74 % 15 % 0 % 0 % 0 % 1 % 100 % Kvinnherad 10 % 9 % 67 % 13 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % Odda sjukehus Odda 13 % 74 % 1 % 10 % 1 % 0 % 0 % 1 % 100 % Ullensvang 7 % 46 % 1 % 27 % 17 % 0 % 1 % 1 % 100 % Jondal 6 % 44 % 0 % 36 % 11 % 0 % 2 % 1 % 100 % Haugesund sjukehus Bokn 88 % 0 % 0 % 5 % 0 % 0 % 7 % 1 % 100 % Etne 88 % 2 % 2 % 5 % 0 % 0 % 3 % 0 % 100 % Haugesund 94 % 0 % 1 % 3 % 0 % 0 % 2 % 1 % 100 % Karmøy 93 % 0 % 0 % 3 % 0 % 0 % 2 % 0 % 100 % Sauda 86 % 0 % 0 % 4 % 0 % 0 % 10 % 0 % 100 % Suldal 80 % 1 % 0 % 4 % 0 % 0 % 14 % 1 % 100 % Sveio 85 % 0 % 9 % 5 % 0 % 0 % 1 % 0 % 100 % Tysvær 93 % 0 % 0 % 3 % 0 % 0 % 2 % 1 % 100 % Utsira 93 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 7 % 0 % 100 % Vindafjord 93 % 0 % 1 % 3 % 0 % 0 % 2 % 1 % 100 % Tabell 6. Pasientstraumar øh-døgnopphald per kommune og sjukehus 2015 Behandlingsstad med høgast del øh-døgnopphald er merka med raudt. 22

67 Dagbehandling Behandlingsstad Opptaksområde for Kommune Haugesund Odda Stord Haukeland Voss Førde Stavanger Andre SUM Stord sjukehus Stord 16 % 0 % 54 % 21 % 0 % 0 % 1 % 8 % 100 % Bømlo 28 % 1 % 48 % 15 % 0 % 0 % 1 % 7 % 100 % Fitjar 15 % 4 % 49 % 25 % 0 % 0 % 1 % 7 % 100 % Tysnes 5 % 1 % 43 % 34 % 2 % 0 % 0 % 15 % 100 % Kvinnherad 17 % 5 % 33 % 31 % 1 % 0 % 0 % 13 % 100 % Odda sjukehus Odda 20 % 42 % 1 % 25 % 3 % 0 % 0 % 10 % 100 % Ullensvang 7 % 21 % 0 % 42 % 20 % 0 % 0 % 9 % 100 % Jondal 3 % 16 % 0 % 58 % 12 % 1 % 0 % 11 % 101 % Haugesund sjukehus Bokn 53 % 0 % 9 % 14 % 2 % 0 % 9 % 14 % 100 % Etne 56 % 1 % 4 % 10 % 0 % 0 % 5 % 24 % 100 % Haugesund 71 % 2 % 2 % 6 % 0 % 0 % 3 % 16 % 100 % Karmøy 69 % 2 % 2 % 6 % 0 % 0 % 5 % 15 % 100 % Sauda 60 % 4 % 3 % 7 % 0 % 0 % 11 % 16 % 100 % Suldal 58 % 2 % 2 % 2 % 0 % 0 % 26 % 11 % 100 % Sveio 66 % 3 % 6 % 8 % 0 % 0 % 2 % 15 % 100 % Tysvær 65 % 3 % 3 % 6 % 0 % 0 % 5 % 18 % 100 % Utsira 50 % 7 % 7 % 0 % 0 % 0 % 21 % 14 % 100 % Vindafjord 67 % 4 % 4 % 8 % 0 % 0 % 6 % 12 % 100 % Tabell 7. Pasientstraumar dagbehandling per kommune og sjukehus 2015 Behandlingsstad med høgast del dagopphald er merka med raudt. 23

68 Poliklinikk Behandlingsstad Opptaksområde for Kommune Haugesund Odda Stord Haukeland Voss Førde Stavanger Andre SUM Stord sjukehus Stord 15 % 0 % 54 % 23 % 0 % 0 % 1 % 7 % 100 % Bømlo 25 % 0 % 45 % 19 % 0 % 0 % 1 % 10 % 100 % Fitjar 13 % 0 % 50 % 33 % 0 % 0 % 1 % 3 % 100 % Tysnes 8 % 0 % 36 % 51 % 0 % 0 % 0 % 4 % 100 % Kvinnherad 14 % 6 % 34 % 39 % 0 % 0 % 1 % 7 % 100 % Odda sjukehus Odda 19 % 46 % 0 % 29 % 1 % 0 % 1 % 4 % 100 % Ullensvang 8 % 28 % 0 % 48 % 12 % 0 % 0 % 3 % 100 % Jondal 2 % 19 % 0 % 66 % 9 % 0 % 0 % 4 % 100 % Haugesund sjukehus Bokn 64 % 1 % 1 % 10 % 0 % 0 % 7 % 17 % 100 % Etne 63 % 2 % 1 % 16 % 0 % 0 % 3 % 14 % 100 % Haugesund 70 % 0 % 1 % 9 % 0 % 0 % 3 % 18 % 100 % Karmøy 79 % 0 % 0 % 9 % 0 % 0 % 4 % 16 % 109 % Sauda 58 % 2 % 1 % 12 % 0 % 0 % 14 % 13 % 100 % Suldal 50 % 1 % 0 % 6 % 0 % 0 % 31 % 11 % 100 % Sveio 67 % 1 % 3 % 10 % 0 % 0 % 2 % 18 % 100 % Tysvær 70 % 1 % 0 % 9 % 0 % 0 % 4 % 16 % 100 % Utsira 67 % 1 % 2 % 8 % 0 % 0 % 13 % 9 % 100 % Vindafjord 72 % 1 % 1 % 7 % 0 % 0 % 4 % 15 % 100 % Tabell 8. Pasientstraumar polikliniske konsultasjonar per kommune og sjukehus 2015 Behandlingsstad med høgast del polikliniske konsultasjonar er merka med raudt. 24

69 Når det gjeld døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp (tabell 6) har alle kommunar høgast del opphald ved sjukehuset som dei høyrer til. Når det gjeld dagbehandling (tabell 7) har alle kommunar i Stord sjukehus sitt opptaksområde høgast forbruk ved Stord sjukehus. Ved Odda sjukehus er det berre innbyggarane i Odda kommune som nyttar Odda sjukehus mest. Innbyggarane i Ullensvang og Jondal nyttar Haukeland mest. Innbyggarane i kommunane i Haugesund sjukehus sitt opptaksområde har høgast forbruk av dagopphald ved Haugesund sjukehus. Innbyggarane i Stord, Bømlo og Fitjar kommune har høgast forbruk av polikliniske konsultasjonar ved Stord sjukehus (tabell 8), medan Tysnes og Kvinnherad har høgast forbruk av polikliniske konsultasjonar ved Haukeland universitetssjukehus. Innbyggarane i Odda kommune nyttar Odda sjukehus mest, medan Ullensvang og Jondal nyttar Haukeland mest. Samlege kommunar i Haugesund sjukehus sitt opptaksområde nyttar Haugesund sjukehus mest også når det kjem til polikliniske konsultasjonar. Analysane tydar på at innbyggarane i opptaksområda til Stord og Odda i større grad nyttar tenestetilbodet ved omkringliggjande sjukehus enn kva funksjonsdeling og tenestetilbod skulle tilseie. Dette gjelder spesielt for elektive døgnopphald. Det er i mange tilfelle samanheng mellom geografisk nærleik og kor pasientane får behandling. Når ein samanliknar pasientstraumane i 2012 med 2015 finn ein små endringar, pasientstraumane har altså haldt seg stabile. Når ein ser på øh-døgnopphald finner ein den største skilnaden i pasientsstraumane frå Jondal kommune. I 2012 nytta 44 % av pasientane Haukeland sjukehus ved øhdøgnopphald, medan i 2015 var dette talet redusert til 36 %. Andelen pasientar frå Jondal kommune ved Odda sjukehus har økt frå 40 %-44 % frå 2012 til Når det gjelder endringar i pasientsstraumane for polikliniske konsultasjonar, er dei største endringane å finne for kommunane i Haugesund sjukehus sitt opptaksområde. Pasientstraumane til Haugesund sjukehus frå samlege kommunar i opptaksområdet er redusert. Det er heller ikkje store skilnader i pasientstraumane frå knytt til dagbehandling. Den største skilnaden her er å finne i straumane frå Tysnes kommune. I 2012 nytta 31 % av innbyggarane frå Tysnes kommune Stord sjukehus for dagbehandling, dette har auka til 43 % i 2015, mens dei nyttar dagbehandling ved Haukeland og Haugesund sjukehus mindre Øyeblikkeleg hjelp ved Stord og Odda sjukehus Dette kapittelet beskriv aktivitet knytt til øyeblikkeleg hjelp utført ved Stord og Odda sjukehus. Figur 10 gir ein indikasjon på variasjon mellom mindre akuttsjukehus i Noreg når det gjeld akuttinnleggingar med eller utan operasjon. Det kan vere ulik registreringspraksis ved dei ulike sjukehusa, noko som inneber at tala må tolkast som ein indikasjon på kor mange ØH-pasientar som blir operererte kvar dag. Odda sjukehus har i snitt svært få akuttinnleggingar i løpet av eit døgn, samanlikna med andre små sjukehus i landet. Av dei 4,27 innleggingane ved Odda sjukehus blir det berre utført 0,1 operasjonar per døgn. Det inneber at det i snitt går 10 dagar mellom kvar akuttoperasjon. 25

70 Stord sjukehus har flest akuttinnleggingar i løpet av eit døgn av alle sjukehusa som er med i oversikten, men delen kirurgiske inngrep er likevel ikkje av dei høgaste. Dette kan ha samanheng med at ein del pasientar kjem innom Stord, med treng større kirurgi og blir flytta til Haugesund. Mangelfull registrering kan også vere ei forklaring. Akutte innleggingar per døgn og mengd operasjon av desse ,5 0,7 0,6 1,5 1,6 0,7 1,4 1 0,5 1,9 1,2 1,9 0,9 1,6 4,27 0,1 Øhj total Operert Figur 10. Akutte innleggingar og mengd operasjon av desse (Kjelde NPR 2014) Stord sjukehus Over halvparten av døgnopphalda for øyeblikkeleg hjelp ved Stord sjukehus gjeld medisinske fagområde (figur 11). Slik var det også i Når det gjeld poliklinisk akuttbehandling derimot, gjeld over halvparten kirurgi, og delen kirurgiske prosedyrar har gått opp frå Del kirurgisk dagbehandling har gått ned i same periode. Det er medisinske øh-prosedyrar som er dominerande når det kjem til dagbehandling. 26

71 Fordeling kirurgisk/medisinsk ØH-prosedyre, Stord sjukehus % 100% 80% 60% 60% 63% 49% 46% 53% 69% 40% 20% 0% 51% 54% 40% 47% 37% 31% Døgnopphald Poliklinikk Dagbehandling Kirurgisk øh-prosedyre Medisinsk øh-prosdeyre Figur 11. Utviklinga i fordelinga av kirurgiske og medisinske prosedyrar ved Stord sjukehus Det meste av øh-aktiviteten ved Stord sjukehus er knytt til døgnbehandling, både når det gjelder medisinske og kirurgiske prosedyrar (figur 12). Svært lite av øh-aktiviteten er dagbehandling. Noko går føre seg poliklinisk. Det er ein større del av dei kirurgiske øh-prosedyrane som er poliklinisk enn dei medisinske øh-prosedyrane, medan det er fleire medisinske øh-prosedyrar knytt til døgnbehandling enn kirurgiske. Fordeling av omsorgsnivå innan ØH-prosedyrar på Stord sjukehus % 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 82% 73% 24% 13% 3% Døgn Pol. Dag 4% Figur 12. Fordeling av omsorgsnivå innan ØH-prosedyrar, Stord sjukehus

72 Odda sjukehus 120% Fordeling kirurgisk/medisinsk ØH-prosedyre, Odda sjukehus % 80% 26% 23% 60% 76% 90% 81% 86% 40% 20% 0% 74% 77% 24% 10% 19% 14% Døgnopphald Poliklinikk Dagbehandling Kirurgisk øh-prosedyre Medisinsk øh-prosedyre Figur 13. Utviklinga i fordelinga av kirurgiske og medisinske prosedyrar ved Odda sjukehus Det kjem fram tydelig i figur 13 at ved Odda sjukehus er størsteparten av øh-døgnopphalda medisinske. Dette gjeld også dagbehandling. For den polikliniske øh-verksemda ser det annleis ut, største delen er kirurgisk. Det har vore ein stor nedgang i del kirurgiske øh-døgn- og dagopphald frå , medan det har vore i lita auke i kirurgiske prosedyrar som er utført poliklinisk i same periode. Det meste av akutte innleggingar ved Odda sjukehus er altså knytt til medisinske fagområde. Figur 14 viser at det aller meste av den medisinske ø-hjelpa er knytt til døgnbehandling, det er svært få medisinske øh-prosedyrar som kan relaterast til poliklinikk og dagbehandling. 28

73 Fordeling av omsorgsnivå innan øh-prosedyrar- Odda sjukehus % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 91% 57% 41% 4% 2% 5% Døgn Pol. Dag Figur 14. Fordeling av omsorgsnivå innan ØH-prosedyrar, Odda sjukehus Primærhelsetenesta - legevaktsfunksjon og KAD Kommunane sitt ansvarsområde og oppgåver innan helse ble frå 1. januar 2012 regulert i «Lov om kommunal helse- og omsorgstenester m.m. (Helse og omsorgstenestelova). Gjennom samhandlingsreforma har kommunane fått eit større ansvar for befolkninga si helse. Kommunane skal sørgje for at innbyggarane og andre som oppheld seg i kommunen får eit tilbod om nødvendige helseog omsorgstenester. Kommunane sitt ansvar omfattar alle pasient- og brukargrupper. Kommunane sitt tilbod skal mellom anna omfatte: helsefremjande og førebyggande tenester, svangerskaps- og barselsomsorgstenester, hjelp ved ulukker og andre akutte situasjonar, utgreiing, diagnostisering og behandling (fastlegeordning), habilitering og rehabilitering og andre helse- og omsorgstenester. Legevaktsfunksjon i Stord sjukehus sitt opptaksområde Det nyttast naudnett i Sunnhordland, alarmtelefon (113) bevarast frå Haugesund sjukehus, som har AMK sentral heile døgnet. På Stord er det eigen legevaktstelefon ( ), dette er eit tilbod til alle innbyggarane i Stord sjukehus sitt opptaksområde, og alle får svar frå Stord sjukehus. Det er akuttmottaket ved sjukehuset som svarar heile døgnet utanom når Kvinnherad legevakt eller Sunnhordland Interkommunale Legevakt (SIL) er bemanna med sjukepleiar. I desse opningstidene svarar sjukepleiar frå legevakta. Vekedagar - Dagtid 08-15/16: Tysnes/Fitjar har " lyttevakt for Naudnettet på eit fast legesenter her er det vekslande legar. Kvinnherad har lyttevakt på kvart av kontora næraste legekontor er Halsnøy, Husnes, Rosendal, og Hatlestrand. Bømlo/Stord har ein fast lege i organisert dagvaktordning for Naudnettet dette vekslar mellom legesenter. Vekedagar - Ettermiddag/kveld: Naudnettet 113 knytt til legevaktordninga i kommunane. Legevakt Tysnes har lege i heimevakt eitt fast legesenter/utrykking frå legesenter eller 29

74 anna lokalisering (heim). Kvinnherad har lege i heimevakt. Legevaktkontoret på Husnes er bemanna med sjukepleiar kvardag Bømlo, Fitjar, Stord har tilstadesvakt for lege og tilgjengeleg sjukepleiar ved Sunnhordland interkommunale legesenter. Helg/høgtid: Naudnettet knytt til legevaktordninga i kommunane og legevakt Tysnes har lege i heimevakt. Kvinnherad har lege i heimevakt. Legevaktkontoret Husnes er bemanna med sjukepleiar lø 10-18/sø Bømlo, Fitjar, Stord har tilstadesvakt for lege og tilgjengeleg sjukepleiar heile døgeret. Legevaktsfunksjon i Odda sjukehus sitt opptaksområde Vekedagar Dagtid: Fastlegane har ansvar for augeblikkeleg hjelp på dagtid. Legane i Ullensvang har 1 ansvarleg lege per legekontor per dag. I Odda var det fram til 2012 same ordning, med ein ansvarleg lege for augeblikkeleg hjelp enten frå legesenter eller «bygdarbøen». Jondal har bere eit legekontor, og har truleg same ordning. (Dette med Jondal og Odda bør bekreftast). Vekedagar : Legevakta i Odda overtek ansvaret. Legevakta i Odda er 13-delt og lokalisert på Odda sjukehus. Det er ein lege på vakt, og noko hjelpepersonell i nokre timar (Må bekreftast av Odda) Helger Døgnet rundt: Legevakta i Odda har ansvaret døgnet rundt Kommunale akutte døgnsenger (KAD) Kommunane i Stord og Odda sjukehusområde har, eller held på å opprette kommunale akutte døgnsenger. Tilbodet til kvar kommune er summert opp i tabellane under. Kommune Senger/plassar Oppstart Lokalisert Lege Kvinnherad 1, Korttids-rehabilitering ved Husnestunet Dagleg legetilsyn i tillegg til legevakt utanom kontortid Tysnes Tysnes sjukeheim Legevaktslege ansvarlig (tilsynslege på tilsynsdag) Fitjar, Stord og Bømlo Interkommunalt samarbeid 4 senger 5 obs.plassar Tabell 9. Kommunale akutte døgnsenger Stord sjukehus sitt opptaksområde Stord sjukehus Jobbar med å få på plass vaktordning utanom kontortid Kommune Senger/plassar Oppstart Lokalisert Lege Interkommunale for Odda, Ullensvang og Jondal 2 (låg beleggsprosent) Med legevakta på sjukehuset Tabell 10. Kommunale akutte døgnsenger Odda sjukehus sitt opptaksområde 30

75 3.7. Geografi og samferdsel i Sunnhordland og Hardanger Indre Hardanger har ein krevjande geografi/topografi med fjord og fjell som inneber at samferdsel er utsett for snø-, jord- og steinras og flom frå elver. Kommunane byggar beredskapen sin på eigne ROSanalysar. Folgefonntunellen, Jondaltunellen, Hardangerbrua, utbetringar på Rv13 mot Bergen og E134 mot Haugesund har dei siste åra betra vegstandarden og redusert reisetidene med bil frå Indre Hardanger både til Haugesund og til Bergen. Kollektivtilbodet er framleis avgrensa. Nedanfor visast eit kartutsnitt over området og ein tabell med reisetider og -avstandar med bil. Figur 8. Kart over Hardanger, Sunnhordland, Haugalandet (kjelde Statens kartverk) 31

76 Frå Til Odda Til Stord Til Haugesund Til Haukeland Til Voss sjukehus kommunesenter sjukehus sjukehus sjukehus universitets-sjukehus Odda 162 km, 2 t km, 2 t 4 min 135 km, 2 t 46 min 91 km, 1 t 34 min min (ferje) Kinsarvik, 42 km, 47 min 204 km, 3 t km, 2 t 49 min 153 km, 2 t 19 min 50 km, 50 min Ullensvang min Jondal 40 km, 43 min 120 km, 3 t (ferje) 170 km, 2 t 45 min 97 km, 2 t 9 min (ferje) 78 km, 2 t 5 min (ferje) Rosendal, 47 km, 49 min 68 km, 2 t 3 min 109 km, 2 t 42 min 120 km, 2 t 27 min 137 km, 2 t 21 min Kvinnherad (ferje) (ferje) (ferje) Uggdal, Tysnes 90 km, 2 t 7 min 34 km, 1 t 3 min 90 km, 1 t 52 min (ferje) 52 km, 1 t 54 min (ferje) Fitjar 178 km, 2 t 44 min 33 km, 33 min 76 km, 1 t 17 min 61 km, 2 t 11 min (ferje) Leirvik, Stord 158 km, 2t km, 56 min 82 km, 2 t 24 min min Svortland, Bømlo 171 km, 2 t 41 min 32 km, 35 min 69 km, 1 t 8 min 110 km, 2 t 53 min Tabell 11. Kilometer og reisetid med bil (kjelde Google maps) Eksempel på kollektivtransport: I Odda sjukehus sitt opptaksområde: Jondal - Odda, buss om lag 45 minuttar Jondal - Bergen, buss om lag 2 timar Jondal - Haugesund, buss via Seljestad 4 timar 30 minuttar Odda - Bergen, buss og hurtigbåt 2 timar 45 minuttar Odda - Haugesund, buss 2 timar 40 minuttar Kinsarvik - Bergen, buss om lag 3 timar Kinsarvik - Odda, buss 55 minuttar I Stord sjukehus sitt opptaksområde: Snøggbåt til og frå Stord (Leirvik-Sunde) om lag 20 minuttar Snøggbåt frå Stord, Bømlo, Tysnes, Rosendal, Sunde til Bergen, om lag 2 timar Tilgjengeleg buss-samband i Sunnhordland mot Stord, mot Haugesund og mot Bergen 3.8. Kvalitet og pasienttryggleik Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet inneheld indikatorar som samla kan gi eit bilde av kvaliteten i helsetenesta. Ein deler gjerne indikatorane inn i strukturindikatorar (som kan seie noko om rammer, ressursar, kompetanse mv.), prosessindikatorar (som viser aktivitetar i pasientforløpet) og resultatindikatorar (som handlar om t.d. overleving, helsegevinst og pasienterfaringar). Resultat for alle indikatorane i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet blir publiserte på for sjukehus, helseføretak og helseregionar. Tolking av kvalitetsindikatorar Ein kvalitetsindikator er eit indirekte mål, ein indikasjon på kvaliteten på det området som blir målt. Tolking av kvalitetsindikatorar kan vere komplisert og må gjerast med varsemd. Forskjell i resultat på 32

77 enkelte indikatorar kan skyldast andre forhold enn forskjell i kvalitet, t.d. ulike oppgåver mellom sjukehusa ut frå funksjonsdeling. Små sjukehus kan ha lågt tal pasientar som gir usikre resultat. I det følgjande tar vi derfor for oss nokre av kvalitetsindikatorane der Kunnskapssenteret/ Folkehelseinstituttet har presentert meir detaljerte analysar for dei ulike sjukehusa. Det er likevel avgrensa kva ein kan slutte ut frå resultata. Éin indikator åleine kan ikkje beskrive behandlingskvaliteten ved sjukehuset. Da må fleire indikatorar som beskriv relevante sider ved sjukehuset vurderast. Først da kan man få eit inntrykk av den generelle kvaliteten ved verksemda. 30-dagars overleving Kunnskapssenteret bereknar 30-dagars risikojustert sannsynlegheit for overleving, og har presentert eigne institusjonsrapportar for alle sjukehusa i landet (Notat Kunnskapssenteret, desember 2015). Rapportane seier m.a. følgjande om tolking av indikatoren og bruk av resultat: Å identifisere enkelte sykehus med statistisk signifikant høyere eller lavere overlevelse er ikke ensbetydende med at de leverer henholdsvis bedre eller dårligere kvalitet av tjenesten. [...] Eventuelle slutninger om kvalitetsforskjeller bør derfor ikke bare baseres utelukkende på resultater for overlevelse, men suppleres og bekreftes gjennom andre typer utredninger eller undersøkelser. Indikatorresultatene bør følges opp med en gjennomgang av sykehusets behandling og rutiner, med spesiell vekt på etterlevelse av retningslinjer. Kunnskapssenteret har erfaring med at mer inngående analyser av indikatorene kan gi en indikasjon på hvilke områder som bør vurderes for målrettet lokalt forbedringsarbeid. Kunnskapssenteret påpeiker at resultat som ikkje er justert for forskjellar i pasientsamansetning, først og fremst kan nyttast internt i sjukehuset, som støtte i lokalt kvalitetsforbetringsarbeid. Her ser vi derfor berre på 30-dagars risikojustert relativ dødelegheit for sjukehusa i Helse Fonna. Talet er justert for alder, kjønn, tidligare innleggingar, samtidige sjukdommar (komorbiditet), innmåte (elektiv/øyeblikkelig hjelp) og CCS-kategori. CCS (Clinical Classification Software)-kategoriar er eit system for å kategorisere ICD-kodar for å kunne identifisere pasientgrunnlaget for totaloverleving. Indikatoren for totaloverleving inkluderer pasientane frå CCS-kategoriane med høgast dødelegheit, og som til saman står for 80 % av 30-dagars dødelegheit etter sjukehusinnlegging i Noreg. Resultata representerer dermed dødelegheita for alvorlege tilstandar. 30-dagars risikojustert relativ dødelegheit på over 100 betyr høgare dødelegheit enn det som er forventa for resten av populasjonen, mens under 100 betyr lågare dødelegheit. Ein p-verdi mindre eller lik 0,05 betyr at sjukehuset avviker signifikant frå referanseverdien. Sjukehus 30-dagars risikojustert relativ dødelegheit (2014) p-verdi for dette sjukehuset samanlikna med referanseverdien Haugesund sjukehus 92,2 0,072 Stord sjukehus 100,3 0,933 Odda sjukehus 113,8 0,024 Tabell dagars risikojustert relativ dødelegheit for sjukehusa i Helse Fonna 33

78 Resultata på denne indikatoren viser at Haugesund sjukehus har noko lågare dødelegheit, men ikkje signifikant lågare. Stord sjukehus har ein dødelegheit på linje med det som er forventa for resten av populasjonen. Odda sjukehus har ein signifikant høgare dødelegheit enn det som er forventa. 30 dagars reinnlegging av eldre etter sjukehusopphald Kvalitetsindikatoren «risikojustert sannsynlighet for reinnleggelse av eldre innen 30 dager etter utskrivning fra sykehus» blir berekna for pasientar som er 67 år og eldre og som blei lagt inn på sjukehus med ein av følgjande hovuddiagnosar (primærtilstand): astma/kronisk obstruktiv lungesjukdom (KOLS), hjartesvikt, lungebetennelse, hjerneslag, brot, dehydrering, forstopping, gastroenteritt, urinveisinfeksjon, mangelanemier og gikt. Ei reinnlegging blir definert som ei akutt innlegging, uavhengig av årsak til innlegging (med visse unntak) og kva for sjukehus innlegginga skjer på, og som inntreff mellom 8 timer og 30 dagar etter utskriving frå ei tidlegare sjukehusinnlegging (Notat Folkehelseinstituttet, mars 2016). På grunn av eit lite tal tilfelle per sjukehus er det knytt utsikkerheit til tala, særleg for små sjukehus. Dei einaste sikre konklusjonane ein kan trekke, er om eit sjukehus har lågare eller høgare reinnleggings-sannsynlegheit enn referanseverdien. Her ser vi derfor på risikojustert sannsyn for reinnlegging for eldre pasientar som har hatt ei sjukehusinnlegging i ei av dei elleve diagnosegruppene (totalreinnlegging) i 2014 ved sjukehusa i Helse Fonna (justert for alder, kjønn og primærtilstand): Sjukehus Risikojustert sannsyn for reinnlegging i Signifikans løpet av 30 dagar etter utskriving (totalreinnlegging), i prosent Referanse 15,3 Haugesund sjukehus 15,0 Ingen signifikant forskjell frå referanseverdien Stord sjukehus 15,9 Ingen signifikant forskjell frå referanseverdien Odda sjukehus 16,1 Ingen signifikant forskjell frå referanseverdien Tabell 13. Risikojustert sannsyn for reinnlegging i løpet av 30 dagar etter utskriving (totalreinnlegging), for sjukehusa i Helse Fonna Tala viser at ingen av sjukehusa i Helse Fonna har signifikant høgare eller lågare sannsyn for reinnlegging i løpet av 30 dagar etter utskriving, sjølv om Stord og Odda sjukehus ligg noko over referanseverdien. Pasienterfaringar - brukaropplevd kvalitet Kunnskapssenteret gjennomførte hausten 2014 ei nasjonal brukarerfaringsundersøking blant vaksne døgnpasientar ved somatiske sjukehus (PasOpp-rapport nr , Kunnskapssenteret august 2015). Tilsvarande undersøkingar har vore gjennomført årleg sidan Kvart sjukehus blir samanlikna med landssnittet på ni pasienterfaringsindikatorar. Tabellane nedanfor er henta frå dei lokale rapportene presenterte av Kunnskapssenteret, og viser resultat på dei ni indikatorane for sjukehusa i Helse Fonna. Tabellane viser resultat for 2014 på ein skala frå 0-100, der 100 er best. Vidare blir det samanlikna med landssnittet, om sjukehuset skårar signifikant betre eller dårlegare enn landssnittet, og endringar frå

79 Haugesund sjukehus skårar signifikant dårlegare enn landssnittet når det gjeld opplevinga pasientane har med organiseringa ved sjukehuset. Resultata er ikkje endra sidan Stord sjukehus skil seg ikkje signifikant frå landssnittet, men pasientane opplever ventetida dårlegare i 2014 enn i Odda sjukehus skårar signifikant dårlegare enn landssnittet når det gjeld pasienterfaringane med informasjonen og med organiseringa ved sjukehuset. Frå 2011 til 2014 har det vore ein negativ utvikling på 4 av 9 indikatorar, det gjeld opplevinga pasientane hadde av organiseringa, standarden og ventetida ved sjukehuset og korleis dei pårørande blei mottekne. I tillegg har Kunnskapssenteret slått saman dei ni pasienterfaringsindikatorane til eit samlemål, ein totalvurdering av pasienterfaringane ved sjukehuset samanlikna med andre sjukehus. Samleskåren går frå 1 til 5, der 5 er best. Tre sjukehus i landet fekk skåren 1 og tre sykehus fikk skåren 5. Odda sjukehus var eit av dei tre sjukehusa som fekk skåren 1. Haugesund og Stord fekk begge skåren 2. 35

80 Tabell 14. Resultat på pasienterfaringsindikatorane for sjukehusa i Helse Fonna Pasientopplevd pasienttryggleik Kunnskapssenteret har målt pasientopplevd pasienttryggleik ut frå svar på tolv spørsmål om førekomst av ulike negative hendingar (PasOpp-rapport nr , Kunnskapssenteret august 2015). Pasienttryggleiksindikatoren som består av desse spørsmåla varierer frå 0-100, der 100 er best. Indikatoren blir oppgitt for kvart sjukehus, men den er ikkje case-mix justert. Skåren kan derfor ikkje samanliknast mellom sjukehus. Indikatoren kan berre brukast til å sjå på utviklinga for kvart enkelt sjukehus for seg. Det nasjonale gjennomsnittet var signifikant betre i 2014 enn i For Haugesund og Stord sjukehus har det ikkje vore endringar på indikatoren i perioden, mens for Odda sjukehus var det signifikant dårlegare resultat i 2014 enn i 2013 og i Nasjonale resultat: Haugesund sjukehus: 36

81 Stord sjukehus: Odda sjukehus: Tabell 15. Vekta resultat på pasienttryggleiksindikatoren for sjukehusa i Helse Fonna 3.9. Bemanning og rekruttering Det er viktig å sikre tilstrekkeleg og kompetent personell ved sjukehusa i framtida. Ved Stord sjukehus har ein over tid klart å rekruttere til vakante legestillingar innanfor dei største somatiske spesialitetane og til generell indremedisin. Det har i periodar vore ei utfordring å rekruttere spesialsjukepleiarar. Det viktigaste tiltaket for å sikre stabil spesialsjukepleiarkompetanse er å legge til rette for vidareutdanning Oppsummering av nå-situasjonen Kapittel 3 har vist eit bilde av nå-situasjonen som er litt ulikt for Stord og Odda sjukehus. Odda sjukehus Odda sjukehus har eit svært lite opptaksområdet med 3 kommunar og innbyggarar, og det er forventa liten befolkningsvekst, men ein auke i den eldre delen av befolkninga. Det er få akuttinnleggingar per døgn ved Odda sjukehus samanlikna med andre mindre sjukehus i landet, og svært få gjeld kirurgi/operasjon. Det meste av øyeblikkeleg hjelp på Odda sjukehus er medisinsk. Mykje av den kirurgiske ø-hjelpa føregår poliklinisk. Pasientstraumane viser, med unntak for ØH-døgn, at pasientar frå Odda sjukehus sitt opptaksområde i stor grad blir behandla ved Haukeland universitetssjukehus. Pasientar frå Odda kommune nyttar Odda sjukehus i størst grad, også for dagbehandling og polikliniske konsultasjonar. Odda kommune har eit langt høgare forbruk av ØH-innleggingar per 1000 innbyggar enn snittet i landet og i Helse Vest. Odda sjukehus skårar noko dårlegare enn forventa på kvalitetsindikatorane overleving, reinnlegging, pasientopplevd kvalitet og pasienttryggleik. Vegane i Indre Hardanger er rasutsette, og reisetida til næraste større sjukehus er om lag 2 timar, men det er kortare til Voss sjukhus frå den nordlegaste delen av kommunane. 37

82 Stord sjukehus Stord sjukehus sitt opptaksområde dekker 5 kommunar og innbyggarar. Det er forventa ein vekst i folketalet på nivå med resten av landet, og det er særleg delen eldre som vil auke. Det er eit høgt forbruk av akuttinnleggingar per 1000 innbyggarar i opptaksområdet, og det speglast igjen i mange akuttinnleggingar per døgn ved Stord sjukehus. Delen som blir operert er likevel relativt liten. Størstedelen av øyeblikkeleg hjelp skjer ved døgnbehandling, både medisinsk og kirurgisk. Det er lite av den øyeblikkelege hjelpa som skjer poliklinisk eller som dagbehandling. Det er nærliggande å sjå dette i samanheng med at kommunane i opptaksområdet (med unntak av Kvinnherad) ikkje har kommunale akuttsenger på plass før i Pasientstraumanalysen viser at ein stor del av pasientane reiser til Haukeland for behandling, særleg gjeld det for elektiv døgnbehandling. Stord sjukehus skårar som forventa på kvalitetsindikatorane overleving, reinnlegging, pasientopplevd kvalitet og pasienttryggleik. Reisetida til næraste større sjukehus varierer frå om lag 1 til om lag 2 timar frå kommunane i opptaksområdet. Låg eigendekning i Helse Fonna Ein stor del av pasientane både i Sunnhordland og Hardanger mottar behandling ved Haukeland universitetssjukehus. Pasientstraumen til Haukeland er større enn forventa ut frå funksjonsdelinga i regionen. Ein del av forklaringa ligg i at det til dels er kortare reiseveg til Bergen enn til Haugesund. I tillegg kan det vere at tilboda ved sjukehusa i for liten grad dekker dei tenestene innbyggarane treng ofte og mykje, slik at pasientlekkasjane er større enn nødvendig. Også pasientar frå Haugesund sjukehus sitt opptaksområde reiser i ganske stor grad ut av føretaket for behandling. Det har, frå før Helse Fonna blei etablert ved føretaksreforma i 2002, vore tradisjon for å tilvise pasientar busette i Hordaland, til Haukeland. Denne pasientstraumen har vore vanskeleg å snu. 4. Moglege løysingar Nasjonal helse- og sjukehusplan, samhandlingsreforma og andre nasjonale meldingar og planar, beskriv eit behov for endring og omstilling i helsetenestene for å møte utviklinga i mellom anna demografi, sjukdomsmønster og medisinsk-fagleg utvikling. Utviklingstrekka og nå-situasjonen inneber at det er eit behov for endring og utvikling i Helse Fonna generelt, og ved Odda og Stord sjukehus spesielt. Det er forskjellar mellom dei ulike sjukehusområda, som vil krevje ulike løysingar. Det er eit overordna mål å sikre eit sterkt Helse Fonna med eit breitt tilbod av spesialisthelsetenester. Til tross for eit omfattande faktagrunnlag (kap. 3), må vi erkjenne at vi ikkje kan analysere oss fram til eintydige svar på korleis løysingane skal sjå ut. Faktagrunnlaget kan bidra eit stykke på veg, men det vil òg vere nyttig å sjå til eksempel og erfaringar frå andre sjukehus og helseføretak. 38

83 4.1. Eksempel og erfaringar frå andre sjukehus og helseføretak Som bakgrunn i eit endrings- og utviklingsarbeid vil det vere interessant å sjå på løysingar ved andre sjukehus og helseføretak som er samanliknbare med sjukehusa i Helse Fonna. Innanfor regionen har Helse Fonna til dels dei same utfordringar som Helse Førde sto ovanfor: Fagmiljøa spreidde, sårbare/små Rekruttering er krevjande Lite samarbeid mellom sjukehusa og uklar fagleg kvalitet Uklar kopling mellom «behov» og «tilbod» til befolkninga Utviklingsarbeidet i Helse Fonna kan dra nytte av erfaringane og framgangsmåten i utviklingsarbeidet i Helse Førde. I eit arbeid i 2014 ved Sykehuset Innlandet HF, «Omstilling somatikk», blei fleire eksempel på sjukehus utan akuttfunksjonar i kirurgi omtalt (rekkefølgja er eit uttrykk for omfanget av spesialisthelsetenester): Røros sykehus er en del av St. Olavs hospital HF og leverer dagkirurgitjenester, polikliniske tjenester og laboratorie- og røntgenservice. Rjukan sykehus er en del av Sykehuset Telemark HF, kalles nå dagsykehus, og vil levere polikliniske tjenester og dagbehandling. Deler av Hallingdal sjukestugu er en del av Vestre Viken HF og driver i tillegg til poliklinikk og dagbehandling, en sengeenhet i foretakets regi, men drevet av foretaksansatte allmennleger. Alta Helsesenter skal videreutvikles og vil i 2017 ha en sengeenhet som en del av Finnmarkssykehuset HF. Det vil være indremedisinere til stede på dagtid, mens vaktordningene på kveld og natt vil ivaretas av allmennleger. Sykehuset i Nordfjordeid er en del av Helse Førde HF og har i tillegg til et omfattende tilbud om polikliniske tjenester og dagbehandling, en sengeenhet som tar imot indremedisinske akuttpasienter. Det er indremedisinere i døgnkontinuerlig vakt i tillegg til anestesilege. Også Kongsberg sykehus i Vestre Viken HF og Mosjøen sykehus i Helgelandssykehuset HF har utelukkende akuttfunksjoner i indremedisin. Av større sykehus uten akuttfunksjon i kirurgi kan nevnes Lovisenberg Diakonale sykehus AS og Elverum sykehus. Sistnevnte har dog akuttfunksjoner i ortopedi og gynekologi. I det vidare bygger vi i stor grad på modellane som blei utvikla i samband med utviklings- og omstillingsarbeidet i Helse Førde Den akuttmedisinske kjeda - Stord som akuttsjukehus Den akuttmedisinske kjeda er samfunnets samla organisatoriske, personellmessige og materielle beredskap for å kunne yte befolkninga akutt helsehjelp. Den akuttmedisinske kjeda består av fastlege, legevakt, kommunal legevaktsentral, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK-sentral), bil-, båtog luftambulanse, samt akuttmottak i sjukehus." (Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet, Høring til Nasjonal helseplan, «Fremtidens helsetjeneste: Trygghet for alle». 2011). Kjeda representerer ei samanhengande rekke av tiltak for å sikre akutt helsehjelp frå hendelsestad, inkludert publikums innsats, fram til definitiv behandling. Endepunktet for kjeda i sjukehus er ikkje 39

84 alltid akuttmottaket. Det er etablert såkalla fast-track-pasientforløp der pasientane blir ruta direkte til ei avdeling på sjukehuset og ikkje er innom verken legevakt eller akuttmottak. Helseføretak og kommunar har saman eit ansvar for å sikre eit godt akuttmedisinsk tilbod. Akuttutvalget brukar begrepet prehospitale tenester om dei tenestene utanfor sjukehus som er eller kan bli involvert i handteringa av pasientar som treng øyeblikkeleg hjelp. Desse er fastlege, legevakt, pleie- og omsorgstenesta i kommunen (inkludert kommunale øyeblikkeleghjelp døgntilbod, nødmeldeteneste (AMK- legevaktsentral) og ambulanseteneste (bil-, båt-, og luft). Akuttmedisin er i henhold til akuttmedisinforskrifta (2015) medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåking ved akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade, blant annet akutte psykiske lidelser og rusproblemer og akutte tilstander etter vold og overgrep, der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for pasientens liv og helse.med ambulansetjeneste menes bil-, båt- og luftambulansetjeneste som inngår i regionale helseforetaks akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus og der det under transporten er behov for akuttmedisinsk behandling eller overvåking. Akuttmedisinforskrifta definerer kommunal legevaktordning som virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp og foreta nødvendig oppfølging. Førstehjelp blir definert som den første hjelpen alle kan gi ved akutt skade og sykdom, mens begrepet livreddende førstehjelp kan defineres som førstehjelpstiltak som utføres når når vitale funksjoner er truet på grunn av akutt sykdom eller skade. Sjukehusa i Helse Vest utgjer til saman eit trygt og godt akuttilbod for innbyggarane og vil ta vare på dei akutt skadde og sjuke pasientane. Traumesystemet i Helse Vest er bygd opp slik: 1. Den prehospitale delen med ambulanse, lokalt akuttmedisinsk team og luftambulanse 2. Traumesjukehusfunksjon (Haugesund sjukehus, Stord sjukehus og Odda sjukehus er akuttsjukehus med traumefunksjon) 3. Traumesenter (Haukeland universitetssjukehus) 4. Rehabilitering Figur 9. Traume- /skadeomsorg plan for akutt skadde. Traumesystem Nasjonal helse- og sjukehusplan/føretaksmøtet 4. mai 2016, legg følgjande føringar for akuttsjukehus (jf. kap. 2.5): Akuttsjukehus skal ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt kirurgi, beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, og handtering av akutte hendingar. Dette kan skje ved å utnytte dei samla ressursane i helseføretaket som heilhet. Akuttsjukehus skal ha traumeberedskap og generelt akuttkirurgisk tilbod når busetting, avstand mellom sjukehus, bil-, båt- og luftambulansetenester og vêrforhold gjer det nødvendig. 40

85 Akuttsjukehusa vil på grunn av lokale forhold, kunne ha ulik kompetanse og system for vurdering, stabilisering og handtering av akutte hendingar. Fleire av sjukehusa vil framleis måtte ha fullt akuttkirurgisk tilbod på grunn av lange avstandar. Eventuelle endringar i sjukehustilbodet må ikkje svekke det samla fødetilbodet. Figur 10 og 11 viser eksempel frå Helse Førde på arbeidsdeling mellom stort og lite sjukehus: Figur 10. Rutinar/oppgåvedeling ved akutte kirurgiske tilstandar 41

86 Figur 11. Rutinar/oppgåvedeling ved indremedisinske øyeblikkeleg hjelp i Helse Førde Nasjonal traumeplan er under oppdatering i eit samarbeid mellom dei regionale helseføretaka. Styrebehandling i regionane er planlagt hausten Dette arbeidet vil bli lagt til grunn for regional og lokal organisering av traumebehandling i Helse Vest Akuttkirurgisk tilbod ved Stord sjukehus Stord sjukehus har døgnkontinuerleg beredskap i generell kirurgi og anestesi. I Nasjonal helse- og sjukehusplan er Stord i ulike scenario knytt til akuttfunksjonen omtalt som eit av dei sjukehusa der ei endring eller nedlegging av funksjonar bør vurderast. I planen blir det slått fast at avgjerd om eventuell endring i tilbodet ved dei enkelte sjukhusa skal gjerast av helseføretaka og dei regionale helseføretaka gjennom utviklingsplanar. Stord sjukehus har eit relativt stort og aukande befolkningsunderlag, med særleg vekst i tal eldre over 80 år. Det er om lag ein time reisetid mellom Stord og Haugesund sjukehus, men reisetid frå enkelte delar av opptaksområdet er i overkant av to timar. Helse Fonna har retningslinjer for fordeling av type kirurgiske inngrep og fødslar mellom Stord og Haugesund sjukehus. Det er også prosedyrar for kva pasientar som skal sendast til Haukeland universitetssjukehus. Nokre av dei sistnemnde er kanskje innom på Stord for stabilisering, mens andre blir sende direkte til Bergen. I nasjonal helse- og sjukehusplan blir det slått fast at fødeavdelinga sitt behov for faglege støttefunksjonar skal vere dekka dersom det blir gjort endring i det akuttkirurgiske tilbodet. Det inneber at anestesi- og operasjonsteam må vere tilgjengelege for akutte hendingar og keisarsnitt. Det er derfor ein føresetnad at det er kirurgisk verksemd på sjukehus med fødeavdeling. Ved Stord sjukehus er det er årleg om lag 500 fødslar. Risikofødslar blir sende til Haugesund. Det er forventa at 42

87 talet på fødslar vil vere stabilt framover, og fødeavdelinga på Stord vil vere viktig for å dekke den kapasiteten ein har behov for i føretaket. Eit lokalt fødetilbod er og viktig i forhold til reisetid. Utover dei nasjonale krava som blir stilte til støttefunksjonar ved sjukehus som har fødeavdeling, har ein på Stord døgnkontinuerleg ordning med overlege generell kirurgi i bakvakt som kan hjelpa gynekolog ved behov. Ein del av dei pasientane som blir lagt inn som ØH ved Stord sjukehus har uklare lidingar. Det er derfor viktig at turnus- og/eller LIS-lege har høve til å tilkalle overlege i generell kirurgi i bakvakt for å sikre god vurderingskompetanse og rett behandling av pasienten. Dersom sjukehuset ikkje hadde hatt slik kompetanse tilgjengeleg, ville mange pasientar blitt sende til Haugesund for vurdering. Bakvaktsordninga er ein viktig del av supervisjon til LIS-legar og er i samsvar med gjeldande krav. Ved kirurgiske tilstandar med større blødingar eller større skadar på indre organ der tida er kritisk, blir pasientar i Stord sjukehus sitt opptaksområde i regelen sende til Haukeland universitetssjukehus. Som oftast blir pasienttransport utført med luftambulanse. Det er likevel med jamne mellomrom situasjonar der traumeteam på Stord må stabilisere pasient mens ein ventar på vidaretransport. Det har så langt vore god rekruttering til kirurgiske legestillingar ved Stord sjukehus, sjølv om vaktordninga er personellkrevjande. Etter kvart som kirurgien blir meir spesialisert, kan rekruttering bli ei utfordring. I dag blir fagmiljøet vurdert som tilstrekkeleg. Dette er ein situasjon som kan endre seg ved meir spesialisert aktivitet. Føretaket har retningslinjer for kva type operasjonar som kan utførast på Stord med omsyn til kompetanse og pasientvolum. Tiltak for auka samarbeid mellom sjukehusa må settast i verk, til dømes i forhold til telemedisin, faglege nettverk, hospitering og felles vurdering av tilvisingar for å nytte samla kapasitet på ein best mogeleg måte. Tilråding frå prosjekt Stord sjukehus Stord sjukehus held fram som akuttsjukehus med traumeberedskap og akuttfunksjonar innanfor både kirurgi og indremedisin. Akuttfunksjonane understøtter fødetilbodet. Helse Fonna vidareutviklar akutt- og traumefunksjonen i føretaket for å sikre ei avklart oppgåvedeling og felles rutinar mellom Stord sjukehus og Haugesund sjukehus. Dette arbeidet skal gjerast i samsvar med nasjonal traumeplan, som er under revidering. Helse Fonna vurderer å desentralisere meir av den elektive kirurgien til Stord som er nødvendig for å vedlikehalde og styrke den akutt-kirurgiske kompetansen lokalt Sjukehus i nettverk - oppgåvedeling og samarbeid Akuttsjukehusa, Stord og Odda sjukehus, er viktige brikker i eit større system, ikkje berre når det gjeld behandling av akutt skadde pasientar. Det vil seie at alle sjukehusa i ein helseregion, både akuttsjukehus, stort akuttsjukehus og regionsjukehus, skal ha ein hensiktsmessig arbeidsdeling slik at dei samla utgjer eit heile som til saman sikrar spesialisthelsetenester som befolkninga har behov for. Det skal vere avklart kva for oppgåver som skal løysast på kvart nivå og når pasienten skal tilvisast til eit meir spesialisert nivå. 43

88 For Hardanger blir denne kjeda varetatt av sjukehusa Odda, Haugesund og Haukeland, og for Sunnhordland av sjukehusa Stord, Haugesund og Haukeland. Det er det samla tilbodet, ikkje berre det einskilde sjukehuset, som sikrar pasientane eit godt spesialisthelsetenestetilbod. Figur 12. Det samla helsetenestetilbodet til befolkninga i Sunnhordland og Hardanger Det er eit særleg ansvar for leiinga i helseføretaket å sørgje for at det store sjukehuset i praksis er ei støtte for dei små sjukehusa. Støtta må gis på ein måte som dei små sjukehusa opplever positiv, ikkje som ein trussel. Dette vil kunne krevje ei endring i ein kultur som ser sjukehusa i føretaket som åtskilde einingar som snarare arbeidar mot kvarandre, enn saman. Det blir viktig å arbeide for å utvikle ei «vi»-haldning i føretaket, der samarbeid om ei avklart oppgåvedeling er målet. Helse- og sjukehusplanen og føretaksmøtet 4. mai 2016 understreker dette sterkt. Figur 13. «Fagurverket», frå Helse Førde Vidareutvikling av samarbeid og oppgåvedeling i Helse Fonna Vurdere desentralisering av fleire poliklinikkar, med utgangspunkt i vidare analyser av forbruksmønster for å identifisere pasientgrupper som har behov for spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært. Ikkje minst må ein sjå på område der ein opplever pasientlekkasje til andre helseføretak utover det ein kan vente på grunn av funksjonsdeling. Ein må arbeide vidare for å identifisere kva for tilbod pasientane i hovudsak reiser ut av føretaket for, og vurdere å byggje opp slike funksjonar lokalt. 44

89 o Oppfølging av Nasjonal helse- og sjukehusplan: «Pasienter med vanlige sykdommer, kroniske tilstander, psykiske helseproblemer og rusavhengighet skal få flest mulig tjenester lokalt. Det er regjeringens mål å videreutvikle den desentraliserte delen av spesialisthelsetjenesten med mer vekt på ambulante og polikliniske tjenester. Her vil samhandling med kommunenes helse- og omsorgstjeneste være avgjørende for at både primær- og spesialisthelsetjenesten kan gi et samlet, godt og lokalt basert tilbud» Vurdere å flytte meir av den elektive kirurgien i føretaket til akuttsjukehusa, der det ligg til rette for dette, for å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved disse sjukehusa (jf. Nasjonal helse- og sjukehusplan og føretaksmøtet 4. mai; i samband med utarbeiding av utviklingsplanar i helseføretaka) Prosjekt for etablering av felles ventelister: arbeide for å etablere «éin port inn» i spesialisthelsetenesta. Det vil seie at alle tilvisingar blir vurderte slik at kapasiteten i alle sjukehusa blir sett på samla, med felles ventelister for ulike fagområde. Arbeidet kan ta utgangspunkt i, og vidareutvikle, det faglege samarbeidet mellom sjukehus i Helse Fonna per i dag. Tabellen viser ei oversikt: Samarbeid Felles Ens vurdering av Erfaringar venteliste venteliste Urologi Hgsd og Stord ja ja Gode erfaringar. Urolog frå Hgsd har faste dagar poliklinikk og operasjon på Stord. Barn Hgsd og Stord Ja ja Gode erfaringar. Pediater frå Hgsd har faste dagar poliklinikk på Stord og kontrollar av nyfødte. Nevrologi Hgsd og Stord ja ja Gode erfaringar. Nevrolog frå Hgsd har faste dagar poliklinikk + tilsyn sengepost. Spesialisert rehabilitering Hgsd, Odda og Stord ja ja Føretaksfunksjon samla på Stord Oppstart poliklinikkdag i Hgsd i nær framtid. Fysikalsk medisiner frå Stord planlegg fast dag i Hgsd. Mamma ja ja Føretaksfunksjon samla i Hgsd. Kar ja ja Føretaksfunksjon samla i Hgsd. Habilitering ja ja Føretaksfunksjon samla i Hgsd. Fertilitet ja ja Føretaksfunksjon samla i Hgsd. ØNH Smertepoliklinikk Kardiologi Generell kirurgi Kreft HGSD Odda Stord HGSD Odda Stord HGSD Stord Odda Hgsd Odda Stord HGSD, Odda, Stord nei ja Spesialist frå Haugesund har poliklinikk i Odda/ Planlagt at ØNH spes skal ha kir virksomhet på Stord frå april Utgreiing av søvnapne er funksjonsfordelt til Odda ja ja Føretaksfunksjon samla i Odda nei nei Dialog for å utnytte kapasitet nei Gjeld varicer- henv vurderes i Haugesund og sendes Odda. Nå går en del henvisinger direkte. Dialog for å utnytte kapasitet Kirurgi ved Haugesund sjukehus. Oppfølging av pasientar som skal inn i pakkeforløp: For Odda sjukehus sine pasientar: overført til Haugesund. Ikkje fødetilbod i Odda Fødetilbod Hgsd, Odda Stord Geriatri Hgsd, Odda Spesialisert tilbod i Haugesund 45

90 Samarbeid Felles venteliste Stord Palliativt team Hgsd, Odda Stord Tabell 15. Oversikt over fagleg samarbeid i Helse Fonna Ens vurdering av venteliste Erfaringar Spesialisert tilbod i Haugesund Endre pasientstraumar Jf. ovanfor om vidareutvikling av desentrale poliklinikkar: pasientar med vanlege sjukdommar har nytte av eit nært tilbod, m.a. for å unngå tid til reise og kostnader til pasienttransport. Kva for spesialisthelsetenestetilbod som finst i Helse Fonna, må kommuniserast til innbyggarane på ein betre måte enn i dag. Utforming av informasjon til befolkning og fastlegar om tilboda ved Stord og Odda sjukehus kan henta idear frå t.d. informasjonsarbeid i Nordfjord/Helse Førde. Klargjere kva for pasientar frå Helse Fonna som skal tilvisast til Helse Bergen, og kva for pasientar som skal tilvisast til Helse Stavanger ved behov for universitetssjukehus-funksjonar. Helse Fonna gjer avtale med dei andre helseføretaka om o kor innbyggarar frå dei ulike kommunane i Fonna-området skal sendast ved behov for universitetsfunksjonar, eller o kva for pasientgrupper som skal til kva for universitetssjukehus Målretta lokalt kvalitetsforbetringsarbeid Etablering av gjennomgåande prosedyrar og retningslinjer i Helse Fonna. Eksempel kan hentast frå medikamentell kreftbehandling, Helse Førde: o Kreftavdelinga: Systemansvar OG behandlingsplan for kvar einskild pasient. o Helsepersonell lokalt gjev behandling i samsvar med gjeldande retningsliner. o Krav til kompetanseplan og dokumentasjon. o Gjensidig hospitering, videokonferansar og internkontroll o Felles prosedyrar o Felles arbeid/læring ved avvik og evaluering Figur 14. «Fagurverk», eksempel frå Helse Førde, medikamentell kreftbehandling Sette i gang forbetringsprosjekt med utgangspunkt i resultat på kvalitetsindikatorar, med deltaking frå alle sjukehusa (jf. kap. 3.8): 46

91 «Indikatorresultatene bør følges opp med en gjennomgang av sykehusets behandling og rutiner, med spesiell vekt på etterlevelse av retningslinjer. Kunnskapssenteret har erfaring med at mer inngående analyser av indikatorene kan gi en indikasjon på hvilke områder som bør vurderes for målrettet lokalt forbedringsarbeid.» Forskingsaktivitet Forskingsaktivitet i Helse Fonna er fordelt mellom sjukehusa i føretaket på følgjande måte: Haugesund sjukehus Stord sjukehus Odda sjukehus Valen sjukehus Tal avlagte doktorgradar (per april) Tal publikasjonar Tilsette forskarar, tal årsverk p.t (forskarar, rådgivar, assistentar) 1,8 (forskarar) - 1,3 (forskarar) Tildelte interne midlar, stipend/frikjøp, drift forsking Tabell 16. Fordeling av forskingsaktivitet i Helse Fonna Tilråding frå prosjekt Stord sjukehus: Kulturbygging Helse Fonna legg stor vekt på å utvikle ein felles kultur - «vi»-haldning - i heile Helse Fonna. Stord sjukehus, Odda sjukehus og Haugesund sjukehus skal saman sikre eit godt spesialisthelsetenestetilbod til befolkninga. Sjå også kapittel 4.4. Lokalt tenestetilbod Vurdere desentralisering av fleire poliklinikkar med utgangspunkt i analysar av forbruksmønster for å identifisere pasientgrupper som har behov for spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært. Arbeide med å identifisere kva for tilbod pasientane reiser ut av føretaket for, og vurdere å bygge opp slike funksjonar lokalt. Bemanning, rekruttering, kompetanse Helse Fonna styrker arbeidet med ulike tiltak for å sikre rett tilgang til ulik kompetanse i sjukehusa. Eksempel på tiltak for å oppnå fagutvikling i alle sjukehusa, er gjensidige hospiterings- og rotasjonsordningar og legge til rette for vidareutdanning. Rekruttering og vedlikehald av kompetanse heng saman. 47

92 Forsking og kvalitetsutvikling Det er eit mål å styrke forsking og kvalitetsutvikling på tvers av einingar og sjukehus. Helse Fonna starter forbetringsprosjekt med utgangspunkt i resultat på nasjonale kvalitetsindikatorar med deltaking frå alle sjukehusa Samarbeid med kommunar og primærhelsetenesta Spesialisthelsetenesta skal understøtte kommunane i arbeidet deira med å løyse oppgåvene innanfor førebygging, tidleg innsats, diagnostisering og behandling, læring- og meistring, rehabilitering og habilitering. Sjukehusa skal ta imot pasientar som treng spesialisert kompetanse og breiddekompetanse, og gjere diagnostiske avklaringar og sette i verk behandling før pasienten blir sendt tilbake til kommunen. Dette vil ofte inkludere sekundærførebyggande tiltak, t.d. fallførebygging jf. pasienttryggleiksprogrammet. Omforeinte akuttmedisinske beredskapsplanar Kommunar og helseføretak skal ha omforeinte akuttmedisinske beredskapsplanar (jf. akuttmedisinforskrifta og føretaksmøtet 4. mai 2016): «Lokalisering og dimensjonering av legevakttjenesten og ambulansestasjoner må sikre befolkningen et helhetlig og forsvarlig akuttilbud. Samarbeidsavtalene må derfor konkretiseres slik at de kan fungere som felles planleggingsverktøy». Kommunehelsetenesta sine bidrag til å styrke aktivitetsgrunnlaget ved lokalsjukehusa Kommunehelsetenesta kan i større grad bidra til at innbyggarane blir tilviste til lokalsjukehuset dersom det finst eit relevant tilbod der. Kommunane og Helse Fonna bør samarbeide om å utarbeide retningslinjer om kvar pasientar bør tilvisast. Retningslinjene bør vere baserte på ei detaljert oversikt over tenestetilboda og funksjonsdelinga i helseføretaket. Det må leggjast til grunn eit servicenivå på tenestene som tilfredsstiller behovet for responstid, meldingar osv. i kommunehelsetenesta. Primærhelsetenesta bør til ein viss grad forplikte seg til å støtte opp om og bidra til å styrke det desentrale behandlingstilbodet. Identifisere tenester kommunane kan ta imot frå lokalsjukehusa Avtale at kommunane kan kjøpe enkelte tenester frå sjukehuset, t.d. tenester knytte til pleie, omsorg og behandling av eldre og kronikarar (funksjonar i grenselandet mellom primær- og spesialisthelsetenesta. Auka prioritering av førebyggjande behandling Forsterke fokus i kommunane på førebyggande tiltak som kan bidra til å unngå unødig bruk av spesialisthelsetenesta, t.d. etablering av ØH-senger i kommunane og auka bruk av kommunale ØH-senger der dette er etablert. Kapittel 3 viser høgt forbruk av ØH-tenester frå enkelte kommunar i opptaksområda til Stord og Odda sjukehus. 48

93 Tilråding frå prosjekt Stord sjukehus: Det er sentralt å vidareutvikle samarbeidet mellom Helse Fonna og kommunane for å oppnå eit heilskapleg tilbod til pasientane. Samarbeidsavtalene mellom kommunane og Helse Fonna er nyttige verktøy i dette arbeidet. Helse Fonna vil arbeide for å etablere «éin port inn» i spesialisthelsetenesta. Det vil seie at alle tilvisingar blir vurderte slik at kapasiteten i alle sjukehusa blir sett på samla, med felles ventelister for ulike fagområde. Kommunane og Helse Fonna skal samarbeid om å vidareutvikle den akuttmedisinske kjeda for sikre befolkninga eit trygt akuttilbod. Kva for spesialisthelsetenestetilbod som finst i Helse Fonna, må kommuniserast til innbyggarane og fastlegane på ein betre måte enn i dag Stadleg leiing På bakgrunn av Stortingets behandling av helse- og sjukehusplanen, gav føretaksmøtet 4. mai 2016 føringar for at stadleg leiing skal vere hovudregelen, men at dette ikkje er til hindre for bruk av tverrgåande klinikkar (jf. kap ). Det er ein viss fleksibilitet i å utforme leiarmodellar tilpassa lokale behov. I samband Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus blei det i 2012 gjort ei kartlegging av ulike leiingsmodellar ved lokalsjukehus. Kartlegginga belyser sterke og svake sider ved ulike modellar, og problemstillingar rundt val av modell. Kartlegginga viser at ulike helseføretak har valt ulike leiingsmodellar. Ytterpunkta kan beskrivast som: Tverrgåande klinikkorganisering, dvs. når ein på tvers av dei ulike institusjonane organiserer dei medisinske disiplinane innanfor eit helseføretak i felles einingar med sentral leiing for kvar disiplin. Ein overordna stadleg leiar ved helseføretaket sine ulike sjukehus. Leiarane for sjukehusa sine ulike avdelingar rapporterer til den stadlege leiaren. Figur 15. Fordelar og ulemper med reindyrka leiingsmodellar 49

94 Mange av dei kartlagde helseføretaka har leiings- og organisasjonsmodellar som har element frå begge modellane. Ein kan beskrive fire hovudtypar av modellar som har ulike styrkar og svakheiter (figur 16): Det fins ikkje éi løysing som dekker alle behov. Ein må ha eit bevisst forhold til kva løysing som blir vald, kva konsekvensar dette medfører og korleis ein kan kompensere for svakheiter og utfordringar. Det er mange faktorar som må takast omsyn til ved val av modell, til dømes: Velje løysingar med bakgrunn i kva utfordringar ein står ovanfor og kva moglegheiter ein ser lokalt Sikre den faglege utviklinga av sjukehuset ved tett integrasjon mellom dei kliniske miljøa i føretaket Leiingsmodellen må understøtte samhandling og dialog med kommunane. Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget (Innst. 206 S ) påpeiker at ein må ta omsyn til kompleksitet og størrelse på sjukehuset. Figur 16. Hovudtypar av leiingsmodellar I Helse Fonna var det i 2013 ein gjennomgang av organiseringsmodellen, som då var ein gjennomgåande klinikkstruktur. Ei av endringane som blei gjort etter gjennomgangen var at somatiske einingar ved Stord sjukehus blei samla i eigen klinikk med stadleg leiar definert som klinikkdirektør. Den nye modellen blei evaluert i 2015 og er vidareført. Ved Odda sjukehus er funksjonen som stadleg leiar definert som seksjonsleiar (jf. kap ). Tilråding frå prosjekt Stord sjukehus: Det skal vere stadleg leiing på Stord sjukehus. Stadleg leiar har i oppgåve å bidra til ein felles kultur og ei felles fagleg utvikling i Helse Fonna. Det inneber medansvar for at felles prosedyrar og retningslinjer på tvers av sjukehusa blir utarbeidde og implementerte. Stadleg leiar varetar behovet for gjennomgåande leiing og for samhandling og dialog med kommunane. 50

95 4.6. Teknologiske løysingar - digital kommunikasjon Ta i bruk potensialet i IKT for å knytte sjukehusa saman i nettverk Større grad av utnytting av dei IKT moglegheiter som finnest for å få til effektivt og trygt samarbeid og nettverk innanfor føretaket. Auke bruken av telemedisinske løysingar, knytte stort og lite sjukehus saman vhja telemedisinske løysingar; teleslag, teledialyse mm. Ein kan sjå til arbeid i Helse Førde, m.a.: «Det er mange utfordringar knytt til vellukka innføring av telemedisinske løysingar. Utviklingsprosjektet har henta inn råd frå Senter for telemedisin i Tromsø (NST), som har erfaringar frå ei lang rekke ulike prosjekt for innføring av telemedisin. Utfordringane er ofte knytt til dei organisatoriske sidene ved implementeringa, og NST blei bedt om å oppsummere erfaringane sine: kva skal til for vellukka iverksetting kva fremmar og kva hemmar innføring og ibruktaking av telemedisin? Nokre hovudpunkt som NST legg vekt på for å lukkast med å ta i bruk telemedisin er: Forankring og eigarskap blant alle dei involverte partane: Bygge opp/ivareta entusiasme ved bl.a. å vise at bruk av telemedisin gir meirverdi knytt til konkrete oppgåver for alle involverte Bygge opp solide organisatoriske løysingar Etablere driftsstøtte slik at alle involverte kan stole på at den tekniske løysinga til ein kvar tid fungerer Betre utveksling av pasientinformasjon Det blir arbeidd med å betre utvekslinga av pasientinformasjon mellom helseføretaka og mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta. Dette inkluderer å betre prosessen for deling av pasientinformasjon mellom Helse Bergen og Helse Fonna, gi pasientar som får behandling i begge helseføretaka enklare tilgang til eigne pasientopplysningar, og lette samarbeidet mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta. Dette arbeidet pågår for fullt i regionen og informasjonsutveksling og tilgang er i ferd med å bli betra. Tilråding frå prosjekt Stord sjukehus: Dei store regionale IKT-satsingane skal sikre effektiv og trygg utveksling av pasientinformasjon mellom einingane i spesialisthelsetenesta. Dette legg grunnlaget for betre samarbeid og nettverk på tvers av einingar. Alle sjukehusa skal bidra aktivt i utviklings- og implementeringsarbeidet knytt til IKT-satsingane. 5. Vidare arbeid Å sikre eit sterkt Helse Fonna med eit breitt tilbod av spesialisthelsetenester i framtida, føreset gjennomføring av eit langsiktig utviklingsarbeid i Helse Fonna med utgangspunkt i tilrådingane i kapittel 4. Behovet for endring og omstilling i helsetenestene vil vare ved. Nasjonale utgreiingar og planar har understrekt behovet for å møte den demografiske utviklinga og endringar i sjukdomsmønster og 51

96 medisinsk-fagleg utvikling. Det blir her vist til føretaksmøtet 4. mai 2016 som la til grunn at alle helseføretak skal utarbeide utviklingsplanar, i tett dialog med kommunane og andre aktuelle aktørar. Det er under utarbeiding ein rettleiar for utviklingsplanar, i samarbeid mellom dei regionale helseføretaka. Ein første versjon ligg føre. Utviklinga av tenestetilbodet skal så langt som råd, bygge på eit omfattande faktagrunnlag. Vi må likevel erkjenne at vi i arbeidet vil møte vanskelege avvegingar og dilemma der vi ikkje kan analysere oss fram til eintydige svar på korleis løysingane skal sjå ut. Det blir vesentleg for den vidare utviklinga av Stord sjukehus at det blir lagt stor vekt på å utvikle ein felles kultur - «vi»-haldning - i heile Helse Fonna. Sjukehusa i Helse Fonna skal saman sikre eit godt spesialisthelsetenestetilbod til befolkninga. Det er også sentralt å vidareutvikle samarbeidet mellom Helse Fonna og kommunane for å sikre det heilskaplege tilbodet til pasientane og den akuttmedisinske kjeda som skal gi befolkninga eit trygt akuttilbod. Tenestene i Helse Fonna må understøtte primærhelsetenesta. Kva for spesialisthelsetenestetilbod som finst i Helse Fonna, må kommuniserast til innbyggarane og fastlegane på ein betre måte enn i dag. Behovet for å tilpasse tenestene krev medarbeidarar og leiarar som er innstilte på kontinuerlege forbetrings- og endringsprosessar. Vellukka endringsprosessar krev eit godt samspel og god informasjonsflyt mellom medarbeidarar, tillitsvalde og leiing. Samspel er ein nødvendig føresetnad for å lukkast med å vidareutvikle ein berekraftig spesialisthelseteneste for framtida. Medarbeidarar og leiarar på alle nivå må spele på lag. Dette er illustrert i figur 17. Ledelse STRATEGISK TAKTISK OPERATIVT Medvirkning Forslag til løsninger Krav om endringer Oppmerksomhet Medarbeidere Figur 17. Samspel og forankring av endringsarbeid i leiinga og blant medarbeidarane 52

97

98

99 H0yringsinstansar: Kommunar i Heise Fonna: Haugesund, Utsira, Karm0y, Bokn, TysvcEr, Suldal, Sauda, Vindafjord, Etne, Kvinnherad, Sveio, Stord, B0mlo, Fitjar, Tysnes, Odda, Ullensvang, Janda!, Eidfjord. Heise Stavanger HF Heise Bergen HF Heise F0rde HF Hordaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Regionalt brukarutval i Heise Vest Brukarutval i Heise Fonna Dei tilsette sine organisasjonar (Akademikerne, LO Stat, SAN, UNIO, YS), ved foretakstillitsvalde og konserntillitsvalde Side 3 av 3

100 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Laila Nemeth SAKA GJELD: Status bygg Haugesund 2030 STYRESAK: 048/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt. 6 Forprosjektet starta opp mai 2016, nokre månader før plan. 16 prosjektgrupper er i sving, med nærare 200 medarbeidarar, verneombod, tillitsvalde og brukarar var 140 av desse samla til «Kick off» for å forankre organisasjonsutviklingsarbeidet og viktige vegval før ein går vidare med bygg og programmering. Tidleg i konseptfasen blei det utvikla nye driftskonsept for det framtidige sjukehuset i Haugesund. Desse modellane legg til grunn spennande nye tankar som til dømes felles akuttmottak for somatikk, psykisk helsevern og rus, felles eining for aldersmedisin (geriatri og alderspsykiatri), ny pasientflyt for til dømes operasjonspasientane samt ei fullautomatisering av laboratorieverksemda. Sjukehuset har òg hatt ei gruppe som har jobba med framtidas parkeringsløysing, og har kome med forslag på tiltak for å sikra pasientar og besøkande parkering, og redusera behovet for parkering blant dei tilsette. No i haust har prosjektgruppene hovudfokus på byggteikningar og programmering av rom og utstyr, men allereie over nyttår tek ein opp igjen arbeidet med å utvikla organisasjonen, og førebu denne på det nye bygget og dei nye modellane. I det arbeidet vil det og arbeidast vidare med korleis organisasjonen skal ta ut dei gevinstane som blei utarbeida i konseptfasen. For å sikre dette, har ein og i løpet av forprosjektfasen lagt opp til fleire utsjekkmøter med gevinstrealiseringsgruppa og dei ulike prosjektleierane. På denne måten kan ein fange opp om det har kome fram nye element som rokkar eller styrker dei gevinstane som ligg til grunn og for den økonomiske bæreevna. Administrerande direktør fekk ein rapport frå bedriftshelsetenesta og HMS-eininga om kjemikaliehandtering ved Seksjon for patologi. Rapporten peiker på monalege utfordringar kring dagens lokalar både når det gjelder areal, branntryggleik og ventilasjonsanlegg. Rapporten slår mellom anna fast at ein må auke ventilasjon, kapsle inn maskinar, endre rutinar, bygge om lokala og kjøpe inn utstyr (maskinar). For å gjere desse tiltaka må eininga byggast om og det må investerast større summar i infrastruktur og utstyr. Administrerande direktør vurderer at dei tiltaka som må gjerast har eit slikt omfang at det vil koste fleire titals millionar kronar og at det i ombyggingsperioden vil vere naudsynt å stenge eininga. Administrerande direktør har grunna omsyn til arbeidsmiljø og pasienttryggleik bedt arkitektane om ei vurdering om kva som skal til for å likevel ta med eining for patologi i første byggetrinn. Styringsgruppa har gitt si tilslutning til dette.

101 Administrerande direktør vil etter at arkitektane har vurdert om det er mogleg å ta med patologi i byggetrinn 1 kome tilbake med informasjon om kva følgjer dette får for andre funksjonar. Det er lagt opp til kostnadsstyrt prosjektering i forprosjektfasen. Dette hadde ein god erfaring med frå konseptfasen, og inneber at ein har fleire utsjekkpunkter knytt til prosjektkostnad og økonomisk ramme. Dersom ein overstig ramma, vil prosjektet bli teken ned undervegs. Reguleringsplan arbeidet er i rute. Planutkast har vore ute til første høyring, og innspela er no til gjennomgang. Reguleringsplanprosessen har som mål og vere ferdigstilt våren Til no i prosjektet ligg ein i rute i høve til tidsskjemaet og har og eit mindreforbruk av timar i høve til det oppsatte budsjett. Det er eit stort og positivt engasjement i organisasjonen knytt til ByggHgsd2020.

102 Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Leif Terje Alvestad Riving Karmsundgata 120 C Styresak 048/16 Administrerande direktør si orientering notat nr. 7 Styremøte I 1958 vart Bloksberg bygget oppført. Bygget har vore brukt som tenestebustad og barnehage. Frå 2005 har bustaden vore nytta som kontor for tillitsvalte og hovudverneombod. Som følje av prosjekt Bygg2020 vil det være naudsynt å riva Bloksberg bygget. Føretaket har i inneverande år fått tildelt ekstraordinære sysselsetjingsmidlar, og det er ønskelig å nytta nokre av desse midlane til å rive bygget. Kostnadane knytt til riving av bygget er estimert til kr ,-. Nabovarsel og søknad om riving ble sendt Haugesund kommune primo september Fakta Karmsundgata 120 C (Bloksberg) Byggeår: 1958 BTA: 280 Kontor for HVO, TV Bokført verdi: ,- (pr ) Administrerande direktør planlegg at det blir sett i gong riving av eigedomen i løpet av 2016.

103 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Rapport frå verksemda ARKIVSAK: STYRESAK: 049/16 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna HF tar rapport frå verksemda til etterretning.

104 Rapport frå verksemda august 2016

105 Innhald 1 Økonomisk resultat Økonomisk resultat Inntekter Kostnader Sysselsettingsmidlar Investeringar Likviditet Behandlingsaktivitet og -kvalitet Aktivitet Kvalitet Ventetid Fristbrot Epikrise Utskrivningsklare pasientar Korridorpasientar Medarbeidar Bemanning (Månadsverk, overtid og meirarbeid) Månadsverk Overtid og meirarbeid Sjukefråvær Sjukefråvær fordelt på klinikkar/område og kort- og langtidsfråvær Deltid Juridisk og korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent HMS

106 Denne Periode ((Flere elementer)) Hittil i år Hele Året Resultat-Avvik-rapporten Regnskap Budsjett Avvik budsjett Regnskap Budsjett Avvik budsjett Budsjett Siste låste prognose Basisramme Kvalitetsbasert finansiering ISF egne pasienter ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykeh Gjestepasienter Polikliniske inntekter Utskrivningsklare pasienter Øremerkede tilskudd "Raskere tilbake" Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av offentlige tjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft Fast lønn Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr. arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat (Års)resultat Herav økte pensjonskostnader utover forutsetninger i Prop Resultat justert for økte pensjonskostnader

107 1 Økonomisk resultat 1.1 Økonomisk resultat Sommarmånadane visar eit lågare resultat enn budsjettert med høvesvis budsjettavvik for juni på 0,128 MNOK, juli 3,916 MNOK og august 1,692 MNOK. Sommaravviklinga har blitt gjennomført med dyrare bemanningsløysinger enn planlagt, med meir bruk av overtid og innleige frå byrå. Akkumulert er det korrigerte resultatet på 17,698 MNOK, mot budsjettert overskot på 26,627 MNOK, som igjen gjev eit negativt budsjettavvik på 8,929 MNOK. Med dette resultatet og den styringsfarten Helse Fonna nå har, er prognosen for 2016 justert ned med 10 MNOK til eit årsresultat på 30 MNOK. Denne prognosen foruset at Helse Fonna klarer å gjennomføra tiltak for å justera inn styringsfarten til budsjettert nivå resten av året. 1.2 Inntekter Inntektene totalt i august månad viser eit positivt avvik på 0,743 MNOK. Inntektene frå den aktivitetsbaserte aktiviteten (ISF og poliklinikk) viser for perioden eit samla positivt avvik på 3,575 MNOK. Inntekter knytta til kostnadskrevande legemidler viser denne månaden eit negativt avvik på 0,488 MNOK. Sjukepengeprosjektet raskare tilbake viser eit negativt avvik på 0,097 MNOK denne perioden. Utskrivingsklare pasientar bidrar også negativt med 0,100 MNOK. Andre øyremerka tilskot og andre driftsinntekter viser eit negativt avvik på 1,025 MNOK. Avviket skyldes i stor grad ubrukte midler av sysselsettingsmidler som er periodisert utover året.

108 1.3 Kostnader Varekostnader Rekneskapen for månaden syner at kostnadane til kjøp av varer og helsetenester gir eit samla budsjettmessig negativt avvik på 3,425 MNOK. Varekostnadene knyta til vår eigen aktivitet viser eit negativt avvik på 2,643 MNOK. Kjøp av offentlige helsetjenester viser denne månaden eit negativt avvik på 0,782 MNOK, som gjelder gjestepasienter somatikk fra andre regioner, og kjøp av private helsetjenester viser positivt avvik på 0,864 MNOK. Personalkostnadar Personalkostnadane inkl. innleige av personell frå byrå viser denne månaden eit negativt avvik på 4,190 MNOK. Avviket skyldes innleie frå byrå, og overtid/ekstrahjelp. Andre driftskostnadar Andre driftskostnadar viser denne månaden samla sett eit positivt avvik på 4,235 MNOK. Dette gjeld i hovudsak ubrukte sysselsettingsmidler som er periodisert utover året. I tillegg er det brukt mindre konsulenttenester grunna tidlegare sluttføring av konseptfasen enn budsjettert. Finans Rekneskapen syner eit positivt budsjettavvik på 0,472 MNOK for perioden. 1.4 Sysselsettingsmidlar Helse Vest RHF sitt styre fatta den i styresak 2015/2347 eit vedtak om å tildele Helse Fonna HF 28,2 millionar kroner av dei statlige sysselsettingsmidlane på 190 millionar kroner som skal nyttast til vedlikehaldstiltak. Gjennom revidert nasjonalbudsjett ble tiltakspakken til vedlikehald utvida og Helse Vest RHF fekk tildelt ytterlegare 35 millionar kronar. Styret i Helse Vest beslutta under sak 0078/16 å tildele Helse Fonna ytterlegare 5,2 millionar kronar. Noko som gjev ei samla tildeling til føretaket på 33,4 millionar kronar. Sysselsettingsmidlane blir inntekstført på «andre øremerkede tilskudd» og kostnadsført på «andre driftskostnader» i rekneskapen. Sysselsettingsmidlane er fordelt på fleire tiltak. Dei viktigaste tiltaka er som følgjer: 5

109 Stord sjukehus rehabilitering av sør- og austfasade på sjukehusbygget, utbetring av lekkasje i atrium samt rive skorstein på teknisk bygg. Skorsteinen har vore verna, men Riksantikvaren har godkjent riving. Haugesund sjukehus renovering og maling av leilegheitene i Vinjesgt 12/14, skifte av tak samt utvendig maling Gamle vaskeriet, renovering av kirurgisk poliklinikk, etablering av BIM modell, rehabilitering av fasade på G-blokk Hgsd samt ferdigstilla forvaltning, drift og vedlikehalds (FDV) dokumentasjon for prosjekt gjennomført i perioden Valen sjukehus skifte vindu, male og utbetre tak på Søsterheimen. Odda sjukehus utbetring av lekkasje i kulvert mellom sjukehusbygget og sjukeheimen. Ekstra tildelinga vil bli nytta til bl a: 1. Rehabilitering del av nordfasade Stord sjukehus 2. Rehabilitering av kjøkken Haugesund sjukehus 3. Riving av Blokksberg (Haugesund) Stord sjukehus Primo juni 2016 blei det inngått kontrakt på skifte av vindu samt utbetring av betongfasade sør og aust ved Stord sjukehus. Oppdraget blei påbyrja primo juli og har god framdrift. Som følgje av tildeling av ekstra sysselsettingsmidlar har ein valt å utvida omfanget av rehabiliteringsoppdraget til også og omfatta store deler av byggets nordfasade. Arbeidet med utbetring av vasslekkasje i atriet ved Stord sjukehus er påbyrja og mykje av arbeidet er allereie gjennomført. Det er pr dags dato usikkert om ein har økonomi til å ferdigstille prosjektet i år. Viss ikkje vil ein måtte ferdigstila tiltaket neste år med bruk av ordinære driftsmidlar. Oppdraget med å rive skorsteinen på teknisk bygg ved Stord sjukehus blei kunngjort på Doffin i august med tilbodsfrist medio september. Kontrakt er planlagt inngått ultimo september, med målsetjing om oppstart av arbeidet i løpet av oktober For fasade prosjektet på Stord er det engasjert ekstern byggeleiar. Haugesund sjukehus Arbeidet med å renovere dei seks første leilegheitene i Vinjesgt blei ferdigstilt i juni. Ein har løyst ut opsjon på renovering av ytterlegare seks leilegheiter med oppstart medio september og planlagt ferdigstilling desember Utvendig maling av Vinjesgt 12 og 14 blei ferdigstilt august Arbeidet med å rehabilitere fasaden på G-blokk Hgsd sjukehus blei påbyrja i august Fasade sør vil bli ferdigstilt i september mens fasade nord er planlagt ferdigstilt i oktober. 6

110 Det er også inngått kontrakt på rehabilitering av Gamle vaskeriet - utbetring/skifte av tak samt maling av bygges fasade. Oppdraget er planlagt påbyrja i september med planlagt ferdigstillelse i ultimo Det har vore god framdrift i arbeidet med å ferdigstilla forvaltning, drift og vedlikehaldsdokumentasjon. Prosjektet har tatt pause i sommar, men målsetjinga er å nytta dei tildelte midlane i inneverande år til å ferdigstille tiltaket. Når det gjelde etablering av BIM modell blei arbeidet påbyrja av OEC AS i april og oppdraget er ferdigstilt. Oppdraget med å rehabilitere kjøkkenlokala Hgsd sjukehus er kunngjort på Doffin. I følgje planen vil oppdraget bli gjennomført i perioden oktober desember I følgje gjeldande plan vil det i løpet av september bli sendt fram ein søknad til Haugesund kommune på riving av Blokksberg bygget i Haugesund. Ein vonar å få løyve frå kommunen i løpet av oktober med gjennomføring av rivingsoppdraget i november/desember Styret i Helse Fonna HF er orientert om rivinga i sak 48/16 nr 7. Eit av sysselsettingstiltaka gjeld oppussing av lokale til kirurgisk poliklinikk og blodbanken ved Haugesund sjukehus. Tilsvarande arbeid pågår ved kirurgisk poliklinikk. Tiltaket blir ferdigstilt i løpet av hausten og har god framdrift. Valen sjukehus Maling av Søsterheimen er ferdigstilt. Det er inngått avtale om utskifting av 62 vindu, kor 54 vindu allereie er utskifte. Dei siste vindaugo vil bli skifta primo oktober. Arbeidet med å pusse opp ytterdørane på Søsterheimen er ferdigstilt. Det same gjeld maling/reparasjon av ventilhus på tak Søsterheimen. Styret i Helse Fonna HF beslutta den i sak 03/16 O nr 2 å rive fleire gamle bygningar ved Valen sjukehus. Arbeidet med å rive desse bygningane er påbyrja og vil bli gjennomført i løpet av hausten Odda sjukehus Utbetring av lekkasje i kulvert ved Odda sjukehus er ferdigstilt. Målsetjinga er å gjennomføre alle tiltaka i løpet av Økonomisk status Pr august månad synar rekneskapen at det er gjennomført sysselsettingstiltak for totalt 8,352 MNOK. Det utgjer 25,0 % av den samla tildelinga på 33,4 mill. 7

111 1.5 Investeringar Per august månad synar rekneskapen at det er gjennomført investeringar for totalt 52,750 MNOK. Det utgjer 50,1 % av samla budsjettet. Administrerande direktør gjorde i sak 39/16 greie for at planlagde investeringar (bygg) for 2016 ligg etter plan. Administrerande direktør reduserte difor prognosen for investeringar med 10 millionar kroner i juni I tillegg ligg ein etter plan i anskaffelsesprosessane for medisinsk teknisk utstyr. Administrerande direktør reduserer difor prognosen for MTU i 2016 med 15 millionar kroner. Administrerande direktør gjorde i sak 30/16 og sak 39/16 greie for at Forprosjekt ByggHaugesund2020 ligg foran plan. Det gjeld framleis. Det fører til at ein større del av kostnadane til forprosjektet må takast i 2016 i staden for Om ein tek omsyn til desse endringane er den samla prognosen for investeringar for 2016 om lag som planlagd. Investeringar i bygg 1 Brannsikring Planlagt brannsikring Odda sjukehus for i år blei ferdigstilt ultimo juli. Brannsikring Stord sjukehus pågår. 2 - Mindre bygningsmessige ombyggingar Arbeidet med å skifte vindu på Gamle Føden Stord sjukehus blir ferdigstilt i løpet av september. 3 - Reinvestering i bygningar I samband med rehabilitering av kjøkkenet ved Haugesund sjukehus er det inngått kontrakt på skifte av vindu i heile 6 etasje M-blokk. Oppdrag på utskifting av gryter er kunngjort på Doffin med tilbodsfrist ultimo september. Det er også sett av budsjettmidlar til å totalrenovere to anretningskjøkken ved Valen sjukehus. Arbeidet med å renovera kjøkkenet på Post C (Nye Valemon) blei ferdigstilt i juli Planlegging av renovering Post I (Nye Hordabu) er påbyrja, med målsetjing om ferdigstilling oktober I opphavleg budsjett var det avsett midlar til å renovere ytterlegare leilegheiter i Vinjesgt 12/14. Dette tiltaket utgår i 2016 som følgje av at ein har valt å omprioritere det meste av midlane til anna formål dei resterande midlane er nytta til utskifting av inventar til dei leilegheitene som er renovert ved bruk av sysselsetjingsmidlar. 8

112 4 - Ombyggingar MTU installasjonar Arbeidet med å leggje til rette for nytt mammografiapparat i Haugesund er ferdigstilt. Arbeidet med å renovera samt byggje om få å tilretteleggje for nye autoklavar ved Sterilsentralen Haugesund sjukehus ble påbyrja i mai og ferdigstilt ultimo august Oppdraget har vore betydelige meir komplisert og utfordrande enn kva ein opphavleg såg føre seg når ein planla oppdraget. 5 - Helse miljø og sikkerheit Alle tiltak innafor HMS gjennomførast belastast ordinært driftsbudsjett. Investeringar i tekniske anlegg 1 Reinvesteringar i tekniske anlegg Oppdraget knytt til utskifting av ventilasjonsaggregat i Vest-blokk Hgsd blei påbyrja ultimo august 2016 og vil bli ferdigstilt før årsskiftet. Oppdraget vil være krevjande og utfordrande ettersom arbeida vil måtte gjerast i eit bygg med full pasientdrift. Målsetjinga er at drifta skal rammast i minst mogleg grad av dei arbeida som skal gjennomførast. Kontrakt på utskifting av ventilasjonsaggregat i Midt-blokk er planlagt inngått medio september med ein målsetjing om oppstart ultimo september Arbeidet med å oppgradere/rehabilitere eksisterande SD anlegg ved Haugesund sjukehus vidareførast i Prosjekt kjøl/frys Stord sjukehus ble ferdigstilt medio juni Prosjekt spisslast trinn 2 kjøling - utviding av eksisterande kjøleanlegg i M-blokk (3 stk akkumulatortankar) ble ferdigstilt primo september Andre investeringar anskaffingar 1 - Ambulansekjøretøy og administrative kjøretøy Føretaket har bestilt og mottatt fire ambulansekjøretøya. Det er også bestilt og levert seks administrativ kjøretøy som er sett i ordinær drift. Fleire gamle kjøretøy er samstundes fasa ut av ordinær drift. 2 Anna utstyr Det er sett i bestilling 10 nye barnesenger desse vil bli levert i primo november MTU investeringar Av den oppdaterte ramma for 2016 er det gjennomført investeringer på 20,605 millionar kroner. 9

113 Investeringer 2016 Bygg Ramme Brukt hittil i 2016 Prognose Løpende prognose Avvik ramme vs prognose Brannoppgradering Stord, Valen og Odda kr Reinvestering i Bygningar kr Ombyggingar MTU installasjonar kr Helse miljø og sikkerhetstiltak kr Mindre bygningsmessige ombygningar kr Bygg Totalt Tekniske anlegg Reinvestering i tekniske anlegg kr Tekniske anlegg Totalt Medisinsk teknisk utstyr Investeringer påbegynt i 2015, men som avsluttes i kr - - Enkeltkjøp under 5 mill kr Medisinsk teknisk utstyr Totalt PROSJEKT BYGG 2020 Forprosjekt Bygg kr PROSJEKT BYGG 2020 Totalt Andre investeringer Ambulansar og administrative kjøretøy kr - - Anna utstyr kr Andre investeringer Totalt Investeringer Likviditet Likviditetsoversikten ved utgangen av månaden viser ein disponibel likviditet på 481,843 MNOK, noko som er ei forverring på 40,232 MNOK i forhold til rapportering for mai. Prognosen for 2016 viser ein gjennomsnittleg disponibel likviditet på 454,257 MNOK. Dette er 45,395 MNOK høgare enn i

114 2 Behandlingsaktivitet og -kvalitet 2.1 Aktivitet DRG-poeng Somatikk Tal på sjukehusopphald Somatikk 11

115 Dagbehandling Somatikk Polikliniske konsultasjonar Somatikk 12

116 Tal på sjukehusopphald VOP Polikliniske konsultasjonar VOP 13

117 Tal på sjukehusopphald BUP Polikliniske konsultasjonar BUP 14

118 2.2 Kvalitet Administrerande direktør si vurdering. Talet på fristbrot har gått opp i sommar Det var 42 ventande pasientar som hadde fristbrot. Mange av fristbrota er feilregistreringar som er retta. To fagfelt peiker seg ut (urologi og endokrinologi) og det er gjort greie for årsaker og tiltak innan desse felta. Per var det 21 fristbrot knytt til urologi i Kirurgisk klinikk. Det er ulike årsaker til fristbrota. Nokre pasientar får fristbrot fordi dei ventar på operasjon. Det er pasientar som er vurderte poliklinisk av avtalespesialist og vi ikkje kan lukke fristen før operasjon. Det gjeld mellom anna pasientar som er satt opp til steinknusing. I sommar har sjukehuset hatt stor pågang av kreftpasientar som har førsteprioritet på det eine elektive operasjonsteamet sjukehuset har. Det har også vore fristbrot knytt til pasientar som skal til utgreiing på poliklinikk på Stord, grunna mangel på Ultralydapparat. Tre av fristbrota er feilregistreringar og er rydda. Seks pasientar har fått tilbod om hjelp til å finne annan behandlingsplass men vil vente på time i Helse Fonna. To pasientar er meldt til HELFO men har fått beskjed om at HELFO ikkje kan finne annan behandlingsplass. 12 av pasientane har fått time i september. Tiltak 1. Kirurgisk klinikk har tilsett ny urolog frå Det er etablert 7 ekstra poliklinikkdagar ved Kirurgisk poliklinikk i løpet av september 3. Stord har sett av tid til å henta inn 14 urologiske pasientar til operasjon i september fordi dei har prioritert annleis. 4. Arbeidet med samanstilling av ventelister frå Stord og Haugesund fortsetter. 5. Det vil vere fokus på at ventetida skal være koordinert slik at pasientar med kortast frist får best plass på ventelista uansett kor i opptaksområde desse kommer frå. 6. Det er sett i verk bestilling av ultralydapparat. Per var det sju fristbrot knytt til endokrinologi ved Stord sjukehus. Fristbrota skuldast ein feil som blei gjort i samband med lege som tar imot pasientar både i Haugesund og på Stord. Ved melding frå lege til timebestillingskontoret på Stord om at pasient skulle overførast frå Stord til Haugesund, vart det registrert feil lokasjon, slik at henvisningane ikkje vart synlege for kollegaer i Haugesund. Feilen blei ikkje oppdaga før henvisningane hadde gått i brot. Det var i det aktuelle tidsrommet ei utfordring med kjende sekretærar på timekontoret på grunn av sjukefråvær. I ein normalsituasjon ville feilen mest sannsynleg ha blitt oppdaga tidlegare. Pasientane blei kontakta då feilen blei oppdaga. Alle har fått time veke 36. Etter at feilen blei oppdaga, har det vore gjennomgang med sekretærgruppa, for å førebygga at slik feilregistrering skjer igjen. I tillegg vil det bli tilstrba at det alltid er sekretærar som kjenner godt til kontrollrutinar til stades i samband med ferieavviklinga. 15

119 Ventetida for alle behandla pasientar var i perioden 61 dagar, noko som er innanfor målkravet på 65 dagar. I styringsdokumentet for 2015 har eigar krevd at ventetida innan vaksenpsykiatrien skal vere under 45 dagar, innan barne- og ungdomspsykiatrien under 40 dagar og innan rusfeltet under 40 dagar. Det er berre for rusfeltet at føretaket er innanfor dei regionale målkrava. Det er 12 pasientar på ventelistene i føretaket som har venta meir enn eitt år, 191 pasientar hadde venta meir enn 6 månader. Om lag fire av fem epikriser blei sendt innan fristen. Talet på korridorpasientar er ikkje innanfor målkravet (0 pasientar 0 prosent). 206 av 7214 pasientdøgn var på korridor i perioden (2,9 prosent). Det var i perioden 101 liggedøgn for utskrivningsklare pasientar i føretaket Ventetid Ventetid for behandla Alle 16

120 Ventetid for behandla Somatikk Ventetid for behandla VOP 17

121 Ventetid for behandla Rus Ventetid for behandla BUP 18

122 Ventetid for ventande Alle Ventetid for ventande Somatikk 19

123 Ventetid for ventande VOP Ventetid for ventande Rus 20

124 Ventetid for ventande BUP Ventetidskategoriar 21

125 2.2.2 Fristbrot Fristbrot Alle Fristbrot Somatikk 22

126 Fristbrot VOP Fristbrot Rus 23

127 Fristbrot BUP 24

128 2.2.3 Epikrise Epikrisetid Fonna Epikrisetid Kir 25

129 Epikrisetid Med Epikrisetid PH 26

130 Epikrisetid Stord 3 Utskrivningsklare pasientar Talet på utskrivingsklare pasientar og liggedagar for desse etter at dei er ferdigbehandla har for månadane juni, juli og august vore lågare enn for same periode i fjor. Det er framleis Stord kommune som har store utfordringar med å ta imot dei ferdigbehandla pasientane frå sjukehuset som vil trenge helse- og omsorgstenester frå kommunen etter utskriving. Det var tilsaman 101 utskrivingsklare døgn i juli månad og 88 av desse høyrte til Stord kommune. Tilsvarande tal for august var 91 døgn totalt og 57 døgn frå Stord. Utskrivningsklare pasientar 27

131 Antall liggedøgn for utskrivningsklare pasientar 4 Korridorpasientar Korridorpasientar 28

132 Medarbeidar Tal frå styringsportalen per 6. september Bemanning (Månadsverk, overtid og meirarbeid) Månadsverk Brutto månadsverk og netto månadsverk Helse Fonna Månadsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Brutto månadsverk Brutto månadsverk Netto månadsverk Netto månadsverk Overtid og meirarbeid Overtid og merabeid i timer siste 13 månader Helse Fonna HF aug.15 sep.15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 Overtid og utrykning i timar Lineær (Overtid og utrykning i timar) Meirarbeid i timar Lineær (Meirarbeid i timar) 29

133 4.2 Sjukefråvær Utvikling sjukefråvær Helse Fonna Fråværprosent 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 5,3 7,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 Gjennomsnittleg fraværprosent sjukefråvær 2016 Sjukefråvær 2015 Måltal sjukefråvær Gjennomsnittleg sjukefråvær 2016 Gjennomsnittleg sjukefråvær ,0 6,5 Utviking sjukemeldt fråvær Helse Fonna 7,0 6,5 Fråværprosent 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 4,7 5,9 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 Gjennomsnittleg fråværprosent 3,5 3,5 3,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sjukemeldt fråvær 2016 Sjukemeldt fråvær 2015 Måltal sjukemeldt fråvær Gjennomsnittleg sjukemeldt fråvær 2016 Gjennomsnittleg sjukemeldt fråvær ,0 30

134 4.2.1 Sjukefråvær fordelt på klinikkar/område og kort- og langtidsfråvær Sjukefråvær % 2016(august månad) Korttid (1-16 dg) Langtid (17 dg +) Sjukefravær % 2015(august månad) Korttid (1-16 dg) Langtid (17 dg +) Helse Fonna HF 5,3 1,9 3,4 6,6 3,0 3,6 Føretaksleiinga/Fag og føretaksutvikling 7,3 2,1 5,2 2,9 1,9 1,0 Økonomi området 9,5 2,5 7,0 5,9 4,7 1,2 HR området 3,0 1,1 1,9 2,7 1,9 0,8 Medisinsk klinikk 5,2 2,2 3,0 5,8 2,4 3,4 Kirurgisk klinikk 4,3 1,2 3,1 5,7 2,8 2,9 Klinikk for psykisk helsevern 6,4 2,6 3,8 6,9 3,0 3,9 Klinikk somatikk Stord 4,8 1,4 3,4 7,8 2,3 5,5 Kl. for medisinsk service og beredskap 4,8 1,6 3,2 6,9 3,3 3,6 Internservice området 5,9 2,4 3,5 8,9 4,7 4,2 4.3 Deltid Juridisk og korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent 91,0 % 90,0 % 89,0 % Juridisk og korrigert stillingsprosent Helse Fonna 89,7 % 89,7 % 89,8 % 89,7 % 89,7 % 89,7 % 89,6 % 89,6 % 88,0 % 87,0 % 86,0 % 85,0 % 84,0 % 83,0 % 82,0 % 86,9 % 87,1 % 86,0 % 86,1 % 86,2 % 86,2 % 86,2 % 86,2 % 86,0 % 86,1 % 86,2 % 86,1 % 87,5 % 87,7 % 87,2 % 86,4 % 86,6 % 86,2 % 81,0 % aug.15 sep.15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 korrigert gjennomsnittlig stillingsprosent for tilsette i fast stilling - sp og Agresso Juridisk gjennomsnittleg stillingsprosent for tilsette i fast stilling - Agresso Måltal gjennomsnittleg stillingsstørrelse (87,7%) Måltal 20% reduksjon i differansen 100% og korrigert gjennomsnittleg stillingsprosen (89,3%) 31

135 4.4 HMS Månadleg rapportering I august 2016 var det meldt 275 saker til meldesystemet Synergi. Pr. august er 40,9 % av sakene pasientretta og 9,8 % HMS/ tilsettskadar. Uønska hendingar Helse Fonna pr. august 2016 Tabell 1: Uønska hendingar i Helse Fonna pr. månad i Alle registrerte sakar. 32

136 Uønska hendingar Helse Fonna pr. august 2016 sakstype Uønska hendingar Helse Fonna pr. august 2016 Tal Registrerte hendingar %-del av totalt registrerte hendingar Sakstype UH med konsekvens - Pasientrelatert ,9 % UH med konsekvens - HMS/Ansattskade 123 4,7 % UH med konsekvens - Driftsrelatert 207 7,8 % UH med konsekvens - IKT/Informasjonssikkerhet 11 0,4 % UH uten konsekvens - Pasientrelatert ,0 % UH uten konsekvens - HMS/Ansattskade 135 5,1 % UH uten konsekvens - Driftsrelatert ,8 % UH uten konsekvens - IKT/Informasjonssikkerhet 24 0,9 % Forbedringsområder ,2 % Frekvente hendelser 5 0,2 % Klager / NPE - Klagesaker skriftlig/muntlig 53 2,0 % SUM hittil i år ,0 % Tabell 2: Prosentvis fordeling av uønska hendingar pr. august Når sakene er handsama ferdig, er dei påførd hendingstype. Dei uønska hendingane som gjeld HMS/tilsetteskadar som skjedde juli 2016 og som er påførd hendingstype, fordeler seg slik: Radetikettar juli Tal registreringar Forbedringsområder 3 HMS - Arbeidslokaler - Innredning/lokalet 1 HMS - Arbeidstøy 1 HMS - Avfall - Annet 1 Uønska hending med konsekvens - HMS/Ansattskade 11 Ansattskade - Forflytning/løft - skyv/dra - Av pasient 1 Ansattskade - Kutt, ikke påvist/ukjent smitte fra pasient - Skarp 1 gjenstand Ansattskade - Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient - 1 Avfall Ansattskade Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient 1 Ansattskade - Voldsskade 3 Ansattskade - Voldsskade - Annet 1 Ansattskade - Voldsskade - Slag 2 HMS - Utstyr/Arbeidsutstyr - Annet 1 Uønsket hendelse uten konsekvens - HMS/Ansattskade 6 Ansattskade - Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient 1 Ansattskade - Voldsskade - Annet 1 HMS - Avfall - Farlig avfall - Mangelfull håndtering 1 HMS - Organisatorisk arbeidsmiljø - Oppgavefordeling ift 2 ressurser - Manglende samsvar mellom oppgaver og ressurser 33

137 HMS - Psykososialt arbeidsmiljø - Informasjon - Ingen informasjon 1 Totalsum 20 Tabell 3: HMS/tilsetteskadar i juli 2016, fordelt etter hendingstype. Merk at kvart område vert summert oppover i Synergi. Dei uønska hendingane som gjeld HMS/tilsetteskadar som skjedde i august 2016 og som er påførd hendingstype, fordeler seg slik: Radetiketter august Antall registreringer Forbedringsområder 2 Hendelsetype - HMS - Arbeidslokaler - Inventar 1 Hendelsetype - HMS - Inneklima/Støy/Belysning - Støy - Hørselsvern ikke tilgjengelig 1 Uønsket hendelse med konsekvens - HMS/Ansattskade 2 Hendelsetype - Ansattskade - Smitteeksponering (ikke kutt/stikk) - Annet - Søl/sprut 1 Hendelsetype - Ansattskade - Trussel om vold/verbal sjikane 1 Uønsket hendelse uten konsekvens - HMS/Ansattskade 4 Hendelsetype - Ansattskade - Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient 1 Hendelsetype - HMS - Arbeidslokaler - Annet 1 Hendelsetype - HMS - Utstyr/Arbeidsutstyr 1 Hendelsetype - HMS - Utstyr/Arbeidsutstyr - Feil/mangler ved utstyr 1 Totalsum 8 Tabell 4: HMS/tilsetteskadar i august 2016, fordelt etter hendingstype. Merk at kvart område vert summert oppover i Synergi Kvartalsvis rapportering - H-verdiane kvartal 2. kvartal H1 0,7 0,0 H2 2,2 5,1 Tabell 5: H1 og H2 H1-skadar er Fraværsskader, dvs personskade der medarbeidar som følgje av arbeidforhold mister minst ein dags fråvær, utover skadedagen. H1 er berekna pr million arbeidde timar. H2-skadar er Personskadefrekvens, definert som summen av tal dødsulukker, tal fråværsskader, tal tilfelle av alternativt arbeid etter skade og andre personskadar, eksklusiv førstehjelpsskade, pr million arbeidde timar. Vi har ikkje system for å fange opp tal på tal tilfelle av alternativt arbeid etter skade, så det er ikkje medrekna. Tabellen viser at det ikkje er fanga opp uønska hendingar som har ført til fråvær i 2. kvartal. Ny versjon av vertøyet for registrering av uønska hendingar, Synergi, er på gang. Det vil gjere det lettare å fange opp dei aktuelle hendingane. 34

138 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Pia Kristin Haukås SAKA GJELD: Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt ARKIVSAK: STYRESAK: 050/16 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Fonna HF tek rapporten «Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt» frå Internrevisjonen i Helse Vest RHF til etterretning 2. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør følgje opp dei tilrådingane som kjem fram av revisjonsrapporten og sende handlingsplanen til internrevisjonen i Helse Vest RHF 3. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør rapportere status på gjennomføring av handlingsplanen til styret i Helse Fonna HF og internrevisjonen i Helse Vest RHF

139 Bakgrunn for saka Internrevisjonen i Helse Vest RHF varsla i brev dagsett internrevisjon av planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekter. Føremålet med revisjonen er å stadfeste at helseføretaka si planlegging av nye sjukehusbygg er tilstrekkelig og hensiktsmessig for å kunne realisere forventa gevinstar. Rapport frå revisjonsarbeidet vart sendt føretaka , og vert gjennom denne saka lagt fram for styret i Helse Fonna saman med handlingsplan for oppfølging av tilrådingane. Oppsummering rapport Hovudkonklusjonen i rapporten er at føretaka er langt på veg til å leggje eit godt grunnlag for å kunne realisere forventa gevinstar i nye sjukehusbygg. Dette på tross av at ingen av helseføretaka har ein nedfelt rutine for arbeid med gevinstar. Revisjonsrapporten konkluderer med tilrådingar for kva som bør prioriterast i forbetringsarbeid innafor gevinstrealisering. Internrevisjonen si tilråding er: Helse Vest bør vurdere å utarbeide ein felles policy for korleis føretaka skal drive gevinstrealisering, for å legge eit enda betre grunnlag for felles forankring og lik gjennomføring av denne typen investeringsprosjekt Føretaka bør arbeide systematisk for å gjere gevinstar meir konkrete, involvere brukarane tidleg og la organisasjonsutvikling bli ein integrert del av korleis byggeprosjekt blir styrt og utvikla Føretaka bør sikre at det blir gjennomført systematiske evalueringar og dokumentert kva ein har oppnådd og korleis det har skjedd Tilrådingane er kommenterte i handlingsplanen for oppfølging av revisjonsrapporten. Gevinstrealisering i byggeprosjekt i Helse Fonna Ved Internrevisjonen blei det valt ut å gjere ei vurdering av gevinstrealiserings arbeidet av to byggeprosjekter, renovering av Stord sjukehus som blei ferdig i 2011 og byggeprosjektet Haugesund Sjukehus Internrevisjonen peikar på lite systematisk arbeid og fokus i forhold til gevinstrealiseringsarbeid ved prosjektet på Stord Sjukehus. Om Haugesund Sjukehus 2020 skriv Internrevisjonen: «Etter vår vurdering har arbeidet med gevinstar og gevinstrealisering i dette prosjektet vore svært godt sett opp imot tilrådd praksis. Dei sentrale elementa i gevinstrealisering, slik disse går fram av tilrådd praksis, er so langt tatt i vare». 2

140 Dette synar at Helse Fonna HF har blitt meir og meir medvitne på gevinstrealisering i dei siste 3-5 åra. God planlegging må ligge til grunn for å hente ut ynskja gevinstar. Dette har ein primært lært frå større IKT prosjekt. Då føretaket ikkje har ein formell og nedfelt rutine har en nytta prosedyredokument for omstilling og prosjektmetodikk frå Helse Vest RHF, samt at ein har erfart at gevinstrealisering handlar mykje om endringsprosessar. Ansvaret for og eigarskapen til gevinstar og gevinstrealisering er plassert i driftslinja, dette gjennom god involvering gjennom heile prosjektet, frå planlegging til faktisk realisering. Tillitsvalde og verneombod deltar også i gevinstarbeidet, både gjennom prosjektarbeidet og i styringsgruppa. Føretaket har også nytta sitt eige omstillingsdokumentet, og ein har lagt opp praksis basert på tidlegare erfaringar, noko som reduserer risikoen for manglar og feil. OU-prosessar er sentralt i arbeidet for gevinstrealisering, ein har vore bevisst på at organisasjonsutvikling handlar om å endre arbeidsprosesser og kultur. Gode mål iform av kvantifiserte gevinstar, og fortløpande analyser som gjev rom for endringar av måla underveis er viktig i arbeidet. Vedlegg 1. Brev frå Internrevisjon Helse Vest RHF 2. Rapport frå Internrevisjonen «Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt» 3. Handlingplan for oppfølging av revisjon 3

141 Handlingsplan Helse Fonna HF - Oppfølging av revisjon «Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt» IR si tilråding AD si vurdering Tiltak Tidsfrist Ansvar 1) Helse Vest bør vurdere å utarbeide ein felles policy for korleis føretaka skal drive gevinstrealisering, for å legge eit enda betre grunnlag for felles forankring og lik gjennomføring av denne typen investeringsprosjekt. Føretaket støttar tilrådinga. Delta aktivt i arbeidet med utarbeidinga av felles policy gevinstrealiseringsarbeidet i regionen. Sørge for at felles policy blir implementert i føretaket. AD Klinikk- og områdedirektørar 2) Føretaka bør arbeide systematisk for å gjere gevinstar meir konkrete, involvere brukarane tidleg og la organisasjonsutvikling bli ein integrert del av korleis byggeprosjekt blir styrt og utvikla. Føretaket støttar tilrådinga. Fortsette det gode arbeidet ein er starta på ved: å vera tett på OU prosessane følgje opp at avtalte endringsprosessar blir gjennomført at gevinstane tas ut løypande vurdering av gevinstane, og eventuelt gjera naudsynte justeringar AD Klinikk- og områdedirektørar 1

142 3) Føretaka bør sikre at det blir gjennomført systematiske evalueringar og dokumentert kva ein har oppnådd og korleis det har skjedd. Føretaket støttar tilrådinga. Sørge for at evaluering og dokumentasjon av oppnådde resultat, blir ein del av gevinstrealiseringsarbeidet AD Klinikk- og områdedirektørar Dette må aktivt brukast undervegs, og i etterkant av prosjekta. 2

143 «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» «KONTAKT» Dykkar ref: «REF» Vår ref: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Haakon Totland Dato: Rapport - Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt Internrevisjonen i Helse Vest RHF viser til brev datert om oppstart av internrevisjon, og utkast til rapport som vart sendt ut Vi takker for godt samarbeid undervegs i revisjonsarbeidet. Om revisjonsprosjektet Føremålet med revisjonsprosjektet har vore å stadfeste at helseføretaka si planlegging av nye sjukehusbygg er tilstrekkeleg og hensiktsmessig for å kunne realisere forventa gevinstar. Vedlagt til kvart helseføretak følgjer eit eksemplar av rapporten. Oppfølging Administrerande direktør i helseføretaka har ansvar for at rapporten blir lagt fram for styret i føretaket utan unødig opphald. Styresaka skal innehalde ein handlingsplan frå administrerande direktør for oppfølging av dei tilrådingane som kjem fram av revisjonsrapporten. Revisjonsutvalet i Helse Vest har bede om at det blir brukt ein mal som gjer samanlikningar på tvers og over tid mogleg. Malen følgjer nedanfor. Vedtatt handlingsplan skal sendast internrevisjonen etter behandling i styret. Vi vil følgje opp etter ei tid med førespurnad om status på gjennomføring av handlingsplanen. Resultata av dette skal vi rapportere til revisjonsutvalet, og ein legg til grunn at administrerande direktør har tilsvarande rapportering til styret i helseføretaket. Dersom føretaket ved handsaming av rapporten ønskjer å invitere internrevisjonen til møte i føretaksstyret eller i relatert administrativt møte, seier vi gjerne ja til det. Postadresse: Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 Stavanger Elektronisk adresse: post@helse-vest.no Besøksadresse: Nådlandskroken Forus Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr:

144 (Tabellen under er til bruk under utarbeiding av handlingsplanar i administrasjonen for å møte tilrådingane i internrevisjonsrapporten.) IR si tilråding Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 AD si vurdering Tiltak Tidsfrist Ansvar Status Vennleg helsing Bård Humberset leiar internrevisjon Haakon Totland internrevisor Dokumentet er elektronisk godkjent All elektronisk post til Helse Vest skal sendes til postmottak: post@helse-vest.no Vedlegg Kopi til: Side 2 av 2

145 Internrevisjonen Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt Helse Vest RHF, juni 2016

146

147 INNHALD Målgruppene for denne rapporten er styret og revisjonsutvalet på regionalt nivå, styra i helseføretaka, formelt ansvarlege i administrasjonen på alle nivå og utførande fagfolk. Rapporten er eit offentleg dokument og skal vere tilgjengeleg også for media og andre interesserte. Behova varierer, men her er ei lesarrettleiing med to nivå for kor djupt rapporten kan lesast: 1. Innhaldsliste og samandrag 2. Hovudrapporten med fakta, vurderingar og dessutan vedlegg 1 Samandrag Innleiing Formål og problemstillingar Revisjonskriterier og metode Avgrensingar Korleis vert gevinstrealisering handtert? Innleiing Overordna føringar Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde Vurderingar og tilrådingar Overordna føringar Helseføretaka - generell og felles vurdering Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde Tilrådingar Vedlegg... 1 Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 3 Helse Vest RHF

148 1 SAMANDRAG Hovudkonklusjon: Formålet med revisjonen har vore å stadfeste at helseføretaka si planlegging av nye sjukehusbygg er tilstrekkeleg og hensiktsmessig for å kunne realisere forventa gevinstar. Hovudkonklusjonen vår er at det er føretaka i ferd med å leggje eit godt grunnlag for. Metodisk har internrevisjonen nytta intervju og dokumentgransking. Vi har intervjua informantar i ulike roller og vurdert utvalde enkeltprosjekt i kvart helseføretak. Problemstilling 1: Korleis vert gevinstrealisering handtert i føretaksgruppa? Felles for alle dei fire helseføretaka er at det har vore aukande fokus på gevinstrealisering i byggeprosjekt dei 3-4 siste åra. Ingen av helseføretaka har ein eksplisitt og nedfelt policy eller rutine for korleis ein skal jobbe med gevinstar, men tankegodset rundt og delvis praktiseringa av gevinstrealisering har vorte meir og meir bevisst. Samstundes er det nokre sentrale punkt som føretaksgruppa samla sett kan prioritere i forbetringsarbeidet, sjå tilrådingar nedanfor. Problemstilling 2: I kva grad etterlev føretaksgruppa tilrådd praksis for handtering av gevinstrealisering? Når det gjeld ansvarsplassering og brukarinvolvering i dei undersøkte prosjekta, er faktisk arbeid opp imot gevinstrealisering i monaleg grad i tråd med tilrådd praksis; driftslinja har ansvar for gevinstfastsetting og brukarar og interessentar til bygget vert involvert. Det er vidare vår vurdering at helseføretaka i varieranda grad har evna å konkretisere og dokumentere gevinstar, både i identifiseringa og i oppfølginga av dei. Skildring av gevinstar tek ofte form av generelle mål som ikkje er målbare, eller som det ikkje er laga målindikatorar til. For fleire prosjekt er det heller ikkje lagt ein plan for korleis og når gevinstane skal bli målt, evaluert og dokumentert. Problemstilling 3: Er det område innafor gevinstrealisering føretaksgruppa bør prioritere i sitt forbetringsarbeid? Det er område som bør bli prioritert, og rapporten kjem med følgjande tre tilrådingar. 1. Helse Vest bør vurdere å utarbeide ein felles policy for korleis føretaka skal drive gevinstrealisering, for å legge eit enda betre grunnlag for felles forankring og lik gjennomføring av denne typen investeringsprosjekt. 2. Føretaka bør arbeide systematisk for å gjere gevinstar meir konkrete, involvere brukarane tidleg og la organisasjonsutvikling bli ein integrert del av korleis byggeprosjekt blir styrt og utvikla. 3. Føretaka bør sikre at det blir gjennomført systematiske evalueringar og dokumentert kva ein har oppnådd og korleis det har skjedd. Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 4 Helse Vest RHF

149 2 INNLEIING 2.1 F ORMÅL OG PROBLEMSTILLINGAR I dei kommande åra vil det i alle helseføretaka i Helse Vest gå føre seg omfattande planlegging og realisering av nye byggeprosjekt. Arbeidet med gevinstrealisering står sentralt i alle fasar av eit prosjekt, så vel som i mange år etter at bygget er sett i drift. Formålet med revisjonen er å stadfeste at helseføretaka si planlegging av nye sjukehusbygg er tilstrekkeleg og hensiktsmessig for å kunne realisere forventa gevinstar. Revisjonen skal sjå nærmare på kor langt ein i dag er komen med å stille krav om kva gevinstar/effektar investeringa skal bidra til; i kva grad desse er tydelege, konkrete og risikovurderte, og i kva grad dei vert følgt opp gjennom heile prosjektperioden og over i driftsfasen. Mandat for gjennomføring av prosjektet vart behandla av revisjonsutvalet i møte I tillegg til formålet, går det fram av saka til revisjonsutvalet at følgjande problemstillingar skal svarast på: 1. Korleis vert gevinstrealisering handtert i føretaksgruppa? 2. I kva grad etterlever føretaksgruppa tilrådd praksis for handtering av gevinstrealisering? 3. Er det område innafor gevinstrealisering føretaksgruppa bør prioritere i sitt forbetringsarbeid? 2.2 R EVISJONSKRITERIER OG METODE Revisjonskriterier er krav eller forventningar som vert brukt for å vurdere funna i undersøkingane. Revisjonskriterier skal vere grunna i, eller utleda av, autoritative kjelder innanfor det reviderte området, til dømes lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgjande kriteriegrunnlag anvendt: Veileder: Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter Helsedirektoratet IS1369/20111 Veileder: Gevinstrealisering planlegging for å hente ut gevinster av offentlige prosjekter Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Opphavleg versjon er frå april Opphavleg versjon frå 2010 Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 5 Helse Vest RHF

150 Den førstnemnde rettleiaren set føre at ein skal berekne gevinstar på ulike tidspunkt under prosjektplanlegginga, men har ingen definisjon på kva som ligg i "gevinst". DFØ definerer ein gevinst som ein effekt som blir sett på som positiv av minst ein interessent. Dei omtaler tre hovudformer for gevinstar: Effektiviseringsgevinstar for staten (i vårt høve helseføretaket) Kvalitetsgevinstar for føretaket Gevinstar for øvrige aktørar Internrevisjonen si tilnærming har i lys av dette vore utforskande i det vi har sett etter korleis ein i føretaka sjølve forstår dette med gevinst, nytte og mål, og korleis dei følgjer det opp. Metodisk er det nytta intervju og dokumentgransking. Ei nærare omtale av kriterier, metode og kjelder ligg i rapporten sitt vedlegg. Vår samla vurdering er at metodebruk og kjeldetilfang har gitt eit tilstrekkeleg grunnlag til å svare på prosjektets formål og problemstillingar. 2.3 A VGRENSINGAR Internrevisjonen er ikkje ein revisjon av generell prosjektstyring i byggeprosjekta. Revisjonen er avgrensa til å omhandle arbeidet med gevinstrealisering i byggeprosjekt. Innhaldet og kvaliteten i identifiserte gevinstar og mål er ikkje vurdert i revisjonen utover grad av konkretisering og utforming av indikatorar til gevinstane/måla. Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 6 Helse Vest RHF

151 3 KORLEIS VERT GEVINSTREALISERING HANDTERT? 3.1 I NNLEIING Nedanfor vert faktagrunnlaget skildra. Kapittelet er bygd opp med eit underkapittel for kvart av helseføretaka, samt eit innleiande underkapittel kring overordna føringar. For kvart helseføretak er følgjande skildra: 1. Generelt om korleis gevinstrealisering i byggeprosjekt vert / har vore handtert. 2. Korleis gevinstrealisering faktisk har vore handtert i utvalde byggeprosjekt. Skildringa vektlegg sentrale tilhøve ved gevinstrealisering: Ansvar og eigarskap knytt til gevinstrealisering Tilhøvet mellom linje- og prosjektorganisasjon Oversyn og konkretisering av mål / gevinstar Oppfølging av mål / gevinstar 3.2 O VERORDNA FØRINGAR H ELSE V EST RHF I alle byggeprosjekt ligg det endelege ansvaret i vedkomande helseføretak. Alle føretaka skal ha ein bygningsmessig utviklingsplan som viser korleis bygningsmassen kan utviklast for å møte noverande og framtidige utfordringar for verksemda. Denne planen skal vere strategisk forankra i helseføretaket sin overordna verksemdsmessige utviklingsplan. RHF-et har ansvar for at investeringsprosjekt som vert vedtekne er forankra i overordna mål og strategiar, planar og prioriteringar, og at dei er knytt til oppgåve- og funksjonsfordelinga i regionen. Dei skal òg sikre at prosjekta har eit finansielt grunnlag, at framtidige kostnader som følgje av investeringa kan forsvarast ut frå prosjektet sitt føremål, forventa inntektsrammer og samla gjeldsbelastning for føretaksgruppa, og at dei kan handterast av vedkomande helseføretak. Dette inneber òg ansvar for å sikre nødvendig kvalitet på planlegging av byggeprosjekta og gjennomføringa av dei. Helse Vest sin Prosedyre for beslutning og gjennomføring av investeringsprosjekter inneheld ein fullmaktsstruktur som tilseier at alle byggeprosjekt over 50 mill. kroner Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 7 Helse Vest RHF

152 skal leggjast fram for styret til Helse Vest RHF til godkjenning etter gjennomført forprosjekt. Er kostnaden over 100 mill. kroner skal prosjektet i tillegg godkjennast av RHFstyret etter gjennomført konseptfase. Er forventa kostnad over 500 mill. kroner gjeld det same etter gjennomført idéfase; i tillegg skal det då gjennomførast ekstern kvalitetssikring av konseptval (KSK). RHF-et gjennomfører ein løypande styringsdialog med vedkomande helseføretak knytt til dei større utbyggingsprosjekta. Slik styringsdialog finn stad gjennom heile tidlegfasen. Gevinstrealiseringsplan vil normalt inngå som eit tema i denne dialogen, saman med ei rekkje andre tema. For prosjekt med ein kostnadsramme på over 1 mrd. kroner vert det òg gjennomført styringsdialog med HOD. I administrasjonen sin sakshandsaming før framlegging for RHF-styret gjer ein vurderingar både av fagleg art (framskrivingar av befolkningsgrunnlag, behandlingsbehov, funksjonsfordeling m.v.), økonomisk art (realismen i prosjektkalkylane som er lagt til grunn og føretaket si evne til å handtere investeringa) og byggteknisk art. Vurderingar av dei gevinstmåla og den gevinstrealiseringsplanen som føretaket legg til grunn i denne samanhengen, inngår i RHF-et si samla vurdering, men vi får opplyst at ein ikkje eksplisitt vurderer denne realiseringsplanen. RHF-et opplyser at det i føretaksmøtet i januar 2016 er stilt krav om at helseføretaka evaluerer sjukehusprosjekta sine etter at bygg er tatt i bruk. Dette kravet er vidareført til helseføretaka i styringsdokument for Det er etablert eit regionalt eigedomsforum, som vert leia av Helse Vest RHF og kor kvart helseføretak er representert. Vi får opplyst at dette forumet sitt ansvarsområde hovudsakleg er driftsmessige tilhøve; det er ikkje involvert i planlegging og gjennomføring av byggeprosjekt S YKEHUSBYGG HF Sykehusbygg HF er eit nasjonalt helseføretak for samordning innan eigedomsområdet. Føretaket vart stifta i oktober 2014 og er eigd av dei fire regionale helseføretaka, kvar med 25 % eigardel. Verksemda vart operativ i april Oppgåvene er å leggje til rette for og bidra til standardisering, erfaringsoverføring, god ressursutnytting og ressurstilgang innan planlegging, prosjektering og bygging av sjukehus. Sykehusbygg HF skal utføre tenester knytt til utvikling, planlegging og gjennomføring av byggeprosjekt og tenester innan eigedomsområdet som det er vinstar ved å utføre felles for sektoren, herunder mellom anna: Utvikling og forvaltning av kunnskap, metodar og verktøy for bygg- og eigedomsrelatert sjukehusplanlegging Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 8 Helse Vest RHF

153 Prosjektleiing og rådgjeving til byggeprosjekt Prosess- og prosessleiing vedrørande tidlegfaseplanlegging. Sykehusbygg HF skal bidra til framtidsretta utvikling av sjukehusutbygginga gjennom læring, innovasjon, erfarings- og kompetanseoverføring. I Oppdragsdokument for Sykehusbygg HF 2015 og 2016 er det teke inn som eit av dei overordna krava til utviklinga av føretaket at Sykehusbygg HF skal benyttes i alle byggeprosjekter over 500 mill. kroner. Dette gjelder også for prosjekter som alleree er under gjennomføring. Det er ikkje klårt definert kva dette kravet betyr med tanke på graden av verksemda si involvering i prosjektleiing og rådgjeving. Ramma for slik involvering vert fastsett i kvart einskild byggeprosjekt gjennom oppdragsavtale mellom vedkomande helseføretak og Sykehusbygg HF. I samtale med internrevisjonen gjev administrerande direktør uttrykk for at Sykehusbygg HF ikkje har eksplisitt fokus på utarbeiding av gevinstmål eller gevinstrealiseringsplanar i byggeprosjekta. Dette gjer seg gjeldande både i involveringa i prosjektleiing og rådgjeving, og i utviklinga av prosessar, metodar, modellar og verktøy (som t.d. rettleiarar). Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter står foran ein revisjon. I den samanhengen skal rettleiaren knytast til standardisering av planprosessen og utvikling av styringssystem, utan at gevinstrealiseringsplanar er nemnt som eit fokusområde. Føretaksleiinga gjev uttrykk for at dei har fått einskilde innspel om dette temaet, som trulig gjer at temaet vil verte berørt i den reviderte rettleiaren. Helse Vest RHF er representert i føretaket sitt kundeforum. Regional eigardirektør sit dessutan i styret. 3.3 H ELSE S TAVANGER G ENERELT OM GEVINSTREALISERING Dei 2-3 siste åra har Helse Stavanger i tiltakande grad auka systematikk i arbeidet og dokumentasjon rundt gevinstrealisering og gevinstplanarbeid. Føretaket har over lengre tid tenkt gevinstar, men ein har nå tatt tak i å systematisere korleis ein skal jobbe i høve til gevinstar og kven som skal ha ansvaret for ulike delar. Føretaket har ikkje utvikla ein eigen generell policy eller rutine for dette, men ein har valt å bygge på DFØ sin rettleiar for gevinstrealisering. Så langt har føretaket nytta Helsedirektoratet sin rettleiar Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, men den er oppfatta ikkje å gje mykje støtte kring gevinstrealisering. Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 9 Helse Vest RHF

154 Rettleiaren for gevinstrealisering skal bli tatt i bruk i heile prosjektforløpet, frå planlegging til realisering og dokumentering av gevinstar. Dette valet er kommunisert i organisasjonen og det vil bli ytterligare kommunisert. Vurderinga av rettleiaren er at den er generisk nok til å kunne bli nytta generelt. Samstundes er det behov for å konkretisere den i høve til dei einskilde prosjekt, mellom anna gjennom sjekklister for dei ulike fasane. Dette har leiinga også spelt inn ovanfor Sykehusbygg HF. Det er ei felles oppfatning i føretaket om at ansvaret for gevinstrealisering ligg i driftslinja. Utfordringar knytt til gevinstrealisering er erfart å vere fleire. Kvantifisering og konkretisering av gevinstar i byggeprosjekt si konseptfase er eit krevjande område, medrekna å ta omsyn til metodar for behandling, teknisk utstyr og sjukedomsbilete som ligg fleire år fram i tid. Forventa gevinstar fram i tid og metodar for å finne og kvantifisere dei, er eit område som ein ynskjer å hente input på. Helse Stavanger er gjennomgåande opptatt av brukarinvolvering i byggeprosjekt. Dette heng mellom anna saman med å vidareutvikle organisasjonen for å sikre effektiv drift; nye bygg gir grunnlag for nye og andre arbeidsmetodar. Føretaket har tilsett ny prosjektdirektør med særleg ansvar for organisasjonsutvikling i samband med planlegging og realisering av prosjekter. Helse Stavanger opplever at Helse Vest RHF har fokusert sterkare på gevinstrealisering, mellom anna gjennom at temaet har vore oppe i fleire fellesfora og samlingar. Det er ikkje frå RHFet - satt formelle krav til korleis helseføretaka skal arbeide med gevinstrealisering. Vi har sett på tre byggeprosjekt: Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, BUPA Stavanger DPS Planlegging av nytt universitetssjukehus i Helse Stavanger HF Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 10 Helse Vest RHF

155 3.3.2 B ARNE - OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVDELING, B UPA Namn: Funksjon: Kostnadsramme: Bygningsmasse: Skisseprosj. vedtak RHF: Forprosjekt vedtak RHF: Styringsdok. vedtak HF: Teke i bruk: Prosjekt BUPA Nybygg for barne- og ungdomspsykiatri (BUPA)på sjukehus-området til SUS. Skal samle eksisterande tenester innan poliklinikk samt dag- og døgntilbod og gje rom for styrking av tilbodet i tråd med intensjonane i opptrappingsplan for psykisk helse. 255 mill.kr m2 Mai 2006 Februar 2007 Desember 2006 August 2012 Dette prosjektet omfattar planlegging og bygging av lokalar for barne- og ungdomspsykiatri (BUPA) tilknytt Helse Stavanger HF (SUS). Av styringsdokumentet går fram: "Hensikten med utbyggingstiltaket Prosjekt BUPA er formulert i saksframlegg til styrets behandling (sak 072/08 B): Utbyggingstiltaket skal møte kravene til økt kvalitet, kapasitet og effektivisering av pasientbehandlingen. Samtidig skal det også gjennomføres organisasjonsmessige endringer slik at dette kan realiseres. Prosjekt BUPA skal lokaliseres ved Psykiatrisk klinikk med tilgjengelighet og nærhettil Stavanger universitetssykehus." I styringsdokumentet til prosjektet er det skildra mål- og delmål, medrekna pasient- og brukarmål. Resultatmål for prosjektet er også skildra. Organisering og ansvar er også beskrive i styringsdokumentet. Når det gjeld prosjektmål, heiter det i styringsdokumentet: "Resultatmål for driftsorganisasjonen inngår ikke i Prosjekt BUPA, men aktuelle mål er: - En driftsorganisasjon med ansvars- og rapporteringslinjer, bemanning og prosedyrer etableres/reorganiseres slik at virksomhet er i samsvar med effektmålene. - BUPA skal være i regulær drift senest 1 måned etter at hus og utstyr er ferdigstilt." Effektmåla i prosjektet er skildra i styringsdokumentet: "Prosjektets effektmål er: Nybygg for BUPA skal bidra til å sikre kapasitet, kvalitet og effektivitet med en faglig høy standard. Lokalisering av BUPA ved nåværende lokaler for voksenpsykiatri skal sikre et fullverdig tilbud for regionens befolkning. Avdelingen skal også bidra til mer effektiv utredning og behandling som er minst like god som eller bedre enn i dag." I styringsdokumentet er det og tatt inn suksesskriterier og kritiske suksessfaktorar: "3.3 Suksesskriterier Prosjektet vil ha suksess når følgende er oppnådd: Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 11 Helse Vest RHF

156 Bygget er oppført med de kvaliteter og det omfang som er forutsatt i forprosjekt. Bygget er klart til bruk sommeren 2012 iht. gjeldende hovedtidsplan. Kostnadsrammen er holdt. Byggeprosessen er gjennomført uten alvorlige ulykker og uten vesentlige ulemper for naboer og andre berørte. Prosjektet for øvrig oppleves som en positiv prosess. 3.4 Kritiske suksessfaktorer Følgende forhold anses som de mest kritiske suksessfaktorer (ikke prioritert rekkefølge): Prosjekteiers mulighet til å finansiere prosjektet slik at det får en effektiv framdrift. Organisering, ledelse og styring av byggeprosjektet, herunder effektiv planprosess og kvalitet i all planlegging. Effektiv brukermedvirkning gjennom involvering av og avklaring med sykehusets personell i klinikk og driftsteknikk. Involvering av og informasjon til berørte pasientmiljøer og pårørende. SHA blir ivaretatt på profesjonell og effektiv måte i henhold til byggherreforskrift. Kontroll med kvalitet i alle former for leveranser fra planlegging til bygging. At en mestrer krevende logistikkforhold i et trangt sykehusområde, samtidig som byggeprosessen pågår med sin trafikkavvikling og parkeringsbehov. Markedssituasjon og kapasitet i byggemarkedet og de muligheter som foreligger for tilfredsstillende konkurranse om de aktuelle entrepriser må mestres, slik at det oppnås kontrakter med nødvendig kompetanse til å levere riktig kvalitet til avtalt tid med akseptable priser. At divisjonen har en kompetent driftsorganisasjon som mestrer oppstart og idriftsetting for regulær drift. Sykehusets driftstekniske personell vil også måtte være klar for å mestre sine oppgaver for både oppstart og regulær drift. Prosjektet skal, av alle relevante interessenter, oppfattes som et godt prosjekt, både mht. prosessene under veis og mht. sluttproduktet. Prosjektets styringsgruppe og prosjektledelse skal fortløpende utrede og iverksette tiltak for å ivareta kritiske suksessfaktorer på en best mulig måte." I intervju vert det opplyst at ein har opplevd gevinst i høve til samlokalisering, utan at dette er målt eller kvantifisert. Vidare at gevinstrealiseringa vart lagt utanfor driftsorganisasjonen, til eksterne (Hospitalitet) og at det var problematisk for driftsorganisasjonen å nå fram undervegs med ynskjer og innspel knytt til arkitektonisk utforming. Dette slit ein med i dag; bygget er ikkje optimalt utforma mellom anna når det gjeld bruk av kontor til pasientbehandling og låsing av bygget/soner i bygget STAVANGER DPS Namn: Funksjon: Kostnadsramme: Bygningsmasse: m2 Konsept vedtak HF: September 2011 Forprosjekt vedtak: Vår 2012 Teke i bruk: September 2014 Stavanger DPS Etablering av eitt samla senter for distriktpsykiatriske tjenester i Stavanger. 195 mill.kr Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 12 Helse Vest RHF

157 Dette prosjektet er nybygg av Stavanger DPS, vedteken i Hensikta med nybygget var å samlokalisere alle DPS-funksjonar, samt å gje tidsriktige og meir funksjonelle lokalitetar til tenestetilbodet, pasientar, øvrige kundar og tilsette. I følje prosjektdirektivet er Stavanger DPS sitt overordna mål å tilby allmennpsykiatriske spesialisthelsetjenester av faglig høy standard til voksne i Storhaug/Hundvåg, Eiganes og Madla/Tasta bydeler." I prosjektdirektivet er overordna mål og delmål skildra. I tillegg er det tatt inn nytteeffektar: "Prosjektet vil bli gjennomført i henhold til detaljert plan for hvert delmål. Nytteeffekt søkes målt gjennom følgende: Redusere andel pasienter som behandles jf tvangsparagraf- måles ved sammenligning av tall i DIPS fra Bedre Stavanger DPS omdømme innad i Psykiatrisk Divisjon vedr. håndtering av pasienter underlagt tvang- måles gjennom fortløpende tilbakemelding fra avdelingssjefene i Styringsgruppen. Reduserte ventetider og unngå fristbrudd gjennom å optimalisere pasientflyt (forenkle og forkorte forløp) - måles ved sammenligning av ventetider fra 2013 Økt medarbeidertilfredshet-målt ved sammenligning av vernerunder 2013 og 2015 Økt pasienttilfredshet målt ved sammenligning av tall fra 2013 og 2015 Økonomisk balanse for Stavanger DPS driftsbudsjett for 2014." I direktivet er prosjekteigar gitt ansvar for godkjenning av mål og planar, og styringsgruppa er gitt ansvar for "realiseringen av nytteeffekter, dvs. sørge for at vi oppnår ønskede nytteeffekter". Prosjektgruppa var ansvarlig for mellom anna "...være aktive i innføringen av prosjektets leveranser og i realiseringen av nytteeffekter." For byggjeprosjektet er det ikkje utarbeid ein formell evaluering etter ferdigstilling. I intervju vert det peikt på at dette prosjektet ligg noko lengre bak i tid og at det har innebore at gevinstrealisering ikkje var fokusert like mykje som i dag. Det vert opplyst at dokumentasjon på måloppnåing i prosjektet ikkje har vore etterspurt. I ettertid er det opplevd store gevinstar i høve til samlokasjon og sambruk av nøkkelpersonell, samstundes med at bygget ikkje har svart til forventningar knytt til merkantile funksjonar. Vidare vert det opplyst at ei generell erfaring frå prosjektet er at mål- og gevinstoppnåing er kulturelt betinga, ei erfaring som er spelt inn til prosjektet for sjukehusutbygging i Helse Stavanger. Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 13 Helse Vest RHF

158 3.3.4 PLANLEGGING AV NYTT UNIVERSITETSSJUKEHUS I HELSE STAVANGER HF Namn: Funksjon: Prosjekt sykehusutbygging Helse Stavanger Utbygging av Stavanger Universitetssjukehus for å sikre befolkninga i opptaksområdet eit fullt ut dekkjande spesialisthelsetenestetilbod med diagnostikk, behandling og rehabilitering. Kostnadsramme: 8,0 mrd.kr. (byggetrinn 1) Bygningsmasse: Utviklingsplan vedt. HF: Idéfase vedtak HF: Juni 2013 Ekstern kvalitetssikring: November 2015 Konsept vedtak RHF: Januar 2016 Ferdig: m2 (nybygg byggetrinn 1) September 2012 Dette prosjekter er knytt til planlegging av nytt universitetssjukehus i Helse Stavanger HF. Frå konseptrapporten går det fram at "arbeidet med utviklings- og arealplaner for Helse Stavanger HF har pågått over fleire år. Foretaket konkluderte i 2010 med at eksisterende sykehusareal var for lite til å møte framtidige behov for spesialisthelsetjenester, og arbeidet med utredning av en ny strategi for en framtidig sykehusutbygging ble påbegynt." "I 2011 ble «Prosjekt sykehusutbygging» etablert, og Helse Stavanger HF startet utredningsarbeidet i tråd med Helsedirektoratets veileder «Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter»." Utbyggingsprosjektet vil gå over fleire trinn 3 : "Helseforetakets økonomiske bærekraft er som nevnt over beregnet til å kunne håndtere en investering på ca. 8 milliarder kroner i første byggetrinn fram til Med dette som utgangspunkt er det beregnet hvor mange m2 en kan realisere i byggetrinn 1 (BT1) i de tre alternativene ved trinnvis utbygging. En viktig forutsetning for planleggingen av det nye sykehuset er at all akuttvirksomhet og somatisk døgnvirksomhet skal inngå i første byggetrinn for å oppnå en mest mulig effektiv sykehusdrift. Andre byggetrinn (BT2) vil, uavhengig av hvilket konsept som velges, bli gjennomført i flere faser. Både utviklingen av spesialisthelsetjenesten i Norge, befolkningsutviklingen i regionen og helseforetakets økonomi vil få betydning for hva som vil inngå i de ulike fasene." I intervju vert det opplyst at det så langt i prosjektet i hovudsak har vore formulert kvantitative mål. Prosjektet har så langt hatt stort fokus på lokalisering, men at det frå 3 Henta frå konseptrapporten Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 14 Helse Vest RHF

159 og med forprosjektfasen vil bli fokusert på gevinstar av båe kvantitativ og kvalitativ art. Vidare vert det opplyst at konseptfaserapporten skisserer mål for gevinstrealisering, men at eigen gevinstrealiseringsplan vil bli utarbeidd i forprosjektfasen som skal vere ferdig 1. kvartal Overordna ansvar for denne vil ligge til administrerande direktør, som så vil involvere heile sjukehusorganisasjonen og byggeprosjektet. I prosjektet er det etablert fire brukargrupper. Desse er vurdert å vere særleg viktige for å definere gevinstar i prosjektet. I intervju vert det og synt til at det er etablert ein eigen OU prosess. Her er det tilsett eigen prosjektdirektør som rapporterer til AD. Per i dag har prosjektdirektøren for utbygginga og administrerande direktør (Helse Stavanger) vekentlege statusmøter for prosjektet. I rapporten frå konseptfasen ligg det overordna mål knytt til byggeprosjektet; samfunnsmål, effektmål og resultatmål. Det er òg teke inn oppsummering av driftsøkonomiske effektar for kvart av dei utgreidde alternativa: "Tabellen under oppsummerer effektiviseringsgevinstane:" I ekstern kvalitetssikringsrapport for konseptfasen vert det etterlyst ytterligare dokumentasjon av gevinstar. Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 15 Helse Vest RHF

160 3.4 H ELSE F ONNA G ENERELT OM GEVINSTREALISERING Helse Fonna opplever å ha blitt meir og meir medvitne på gevinstrealisering gjennom dei siste 3-5 åra; ein må planlegge for å kunne hente ut ynskja gevinstar. Føretaket har primært lært frå større IKT prosjekt. Føretaket har ikkje ein formell og nedfelt policy eller rutine for korleis ein skal jobbe med gevinstrealisering. Samstundes er det ei erfaring at gevinstrealisering handlar mykje om endringsprosessar, og ein har nytta prosedyredokument for omstilling analogt, mellom anna i prosjektet for nytt sjukehusbygg i Haugesund (nærmare skildra nedanfor). I tillegg vert og prosjektmetodikk frå Helse Vest RHF nytta. Ansvaret for og eigarskapen til gevinstar og gevinstrealisering er plassert i driftslinja. Føretaket si erfaring og praktisering er at gevinsteigarskap må ligge i driftslinja og at driftslinja må involverast gjennom heile prosjektet; frå planlegging til faktisk realisering. Gevinstar skal og må og forankrast hjå tillitsvalde, verneombod og i AMU. Dette vert praktisert gjennom informasjon, drøftingar og inkludering i prosjekt gjennom brukarutval. Administrasjonen ser at styret eksplisitt utfordrar på og etterspør gevinstar i prosjekt. Status for byggeprosjekt vert regelmessig rapportert til styret. Her inngår gevinstrapportering. Helse Fonna opplever òg at Helse Vest RHF utfordrar på gevinstrealisering, noko som vert oppfatta som positivt. Føretaket vurderer at ansvaret for og arbeidet med gevinstrealisering er relativt tydeleg i organisasjonen. Det vert understreka at dette også heng saman med at organisasjonen er relativt liten, noko som gjer det mogleg med tett kontakt og samarbeid. Mangelen på eiga policy eller rutine for gevinstrealisering utgjer etter føretaket si vurdering ein viss risiko. Samstundes er omstillingsdokumentet mykje nytta og ein har lagt opp praksis basert på tidelgare erfaringar, noko som reduserer risikoen for manglar og feil. Eit erfart utfordringsområde er å sette gode mål / gevinstar: kvantifisere gevinstar (økonomiske) er utfordrande, gevinstar fram i tid er hefta med stor usikkerhet, både i høve til behandlingsmetodar og teknisk utstyr. Dette fordrar fortløpande analyse og eventuell endring av måla, samt legge inn fleksibilitet i bygga. Vi har sett på to byggeprosjekt: Ombygging av Stord sjukehus, 3.etasje Haugesund sjukehus 2020 Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 16 Helse Vest RHF

161 3.4.2 RENOVERING AV STORD SJUKEHUS, 3. ETASJE Namn: Renovering av Stord sjukehus Vest 2 Funksjon: Renovering av etasje/sengepost til medisinsk- og rehabiliteringsavdeling med 15 senger, for å imøtekome pålegg om utbetringar i tråd med lov og forskrift. Kostnadsramme: 48 mill.kr. Bygningsmasse: 984 m2 Idéfase/konseptfase/ forprosjektfase: Ikkje gjennomført, då samla kostnad var estimert til å vere under 50 mill.kr. Teke i bruk: 2011 Dette prosjektet har medført renovering av 3. etasje ved Stord sjukehus til avdeling for habilitering og rehabilitering. Prosjektet var grunna i eit ynskje om å rehabilitere ein sengepost for tilrettelegging av styrevedtaket om å samle spesialisert habilitering og rehabilitering til Stord sjukehus. Eksisterande sengepost var nedslite og ei ombygging ga moglegheit for kvalitative gevinstar for pasientar og personalet. I prosjektdokumentasjonen ligg det ikkje spesifikke gevinstar eller mål utover funksjonsskildringar. Det er heller ikkje gjennomført systematiske analysar av gevinstar eller sett opp ein prosess for å hente ut mål/gevinstar. Det er oppretta og utfylt eit "omstillingsdokument for endring" i samband med prosjektet, men det dokumenterer i liten grad faktiske gevinstar. I noko grad dokumenterer dokumentet tiltenkt prosess for involvering og måloppnåing. Frå intervju vert det opplyst at dette prosjektet var eit byggeprosjekt kor infrastruktur vart fokusert. Det vart ikkje jobba systematisk med gevinstar og det var heller ikkje prosjektorganisert. Brukarar var involvert i renoveringa på den måten at dei ga innspel på kva som var ynskeleg med nye lokalitetar, men det var ikkje organisert eit eiga OU-prosjekt knytt til ombygginga HAUGESUND SJUKEHUS 2020 Namn: Haugesund sjukehus 2020 Funksjon: Heilskapleg plan for Haugesund sjukehus. Den omfattar oppføring av ny blokk vest for dagens Vestblokk (i to byggetrinn) og omdisponering og oppgradering av eksisterande bygningsmasse. Kostnadsramme: 1,8 mrd.kr. (trinn 1) + 1,5 mrd.kr. (trinn 2) Bygningsmasse: m2 BTA (nybygg begge byggetrinn) Idéfase vedtak HF: November 2014 (sak 80/14 A) Ekstern kvalitetssikring: Mars 2016 Konsept vedtak RHF: Ferdig: Mai 2016 (sak 061/16) 2022/2023 Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 17 Helse Vest RHF

162 Dette prosjektet inneber eit nytt bygg/tilbygg ved Haugesund sjukehus. Etter gjennomgang av vedlikehaldsstatus for bygningane i Helse Fonna, var det vurdert å ligge føre eit oppgraderingsbehov for forhold som hastar ( må-tiltak ) på til saman 1,2 milliardar kroner og bør-tiltak på til saman 480 millionar kroner 4. Dei største utfordringane når det gjelder areal og bygningsteknisk standard er ved Haugesund sjukehus. Sjukehuset er no i forprosjektfasen for ombygging/nytt bygg og dette er første trinn i oppfølginga av utviklingsplanen. Av prosjektdirektivet går organiseringa fram: Konsulentbistand Administrende Direktør Styringsgruppe Helse Fonna Prosjektdirektør Sykehusbygg HF Forprosjekt Romfunksjonsprogram og utstyr Bygg,teknikk og eigedom OU prosessar Økonomi og gevinstrealisering Administrerande direktør er leiar av styringsgruppa og han har avgjerdsmynde i prosjektet. Som det går fram av organiseringa, er det etablert eit eige delprosjekt knytt til økonomi og gevinstrealisering. I samband med konseptfasen, er det laga gevinstrealiseringsrapport. Denne skildrar mellom anna: Roller og ansvar knytt til gevinstrealisering Gevinstanalysar Risikoanalyse av gevinstar Nullpunktmålingar Gevinstindikatorar Gevinstmål Gevinstkart Involvering av brukarar Plan for gevinstrapportering Grunnlaget for arbeidet så langt med gevinstrealisering er knytt til eigen metodikk for endringar (omstillingsdokumentet), samt rettleier frå DFØ på gevinstrealisering. Det har ut i frå dette mellom anna vore sentralt å etablere mål tidleg, etablere eigen gevinstrealiseringsgruppe, utfordring av driftslinja for kva ein kan hente ut av gevinstar, risikovurdering av kvar gevinst, samt forankring av gevinstar. 4 Styresak 102/11 B Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 18 Helse Vest RHF

163 Frå intervju vert det vurdert at det har vore særleg viktig å syte for at linja og prosjekt jobbar tett saman, samt å vere konkret på kva som ligg i gevinstar og kva konsekvensar realisering av gevinstar vil innebere. OU-prosessar i prosjektet er vurdert som særleg sentrale. Ein har vore bevisst på at OU handlar om å endre arbeidsprosessar og kultur. Samhandling er då vesentleg og OU er organisert som eit eige delprosjekt som no har 12 ulike OU-prosjekt/grupper i drift. Det er gjennom desse prosjekta/gruppene ein ser for seg å realisere gevinstar over tid; "... det å hente gevinstar heng tett saman med å få til endringar og endringar vert identifisert, planlagt, gjennomført og følgt opp gjennom OU-prosessane" 5. I intervju vert det til dømes opplyst; "... vår gruppe 6 har vore med frå starten av prosessen og vi har vore veldig tydelig på risiko for gevinstar. Etablering av nytt bygg skal utløse dei måla som ligg i planen for psykisk helsevern, herunder omlegging av døgndrift til dagdrift, utfasing av funksjonar frå sjukehus til DPS, meir tjenlege lokalitatar i høve til den faktiske behandlinga, auka moleikar for sømnløse tenester på tvers av psykiatri og somatikk... det er OU prosessane som skal hente ut desse gevinstane." 3.5 HELSE BERGEN GENERELT OM GEVINSTREALISERING For byggeprosjekt nyttar Helse Bergen rettleiaren for tidlegfaseplanlegging i sjukehusprosjekter. Føretaket har ikkje ein formell og nedfelt policy eller rutine for korleis ein skal jobbe med gevinstrealisering, men ein har over tid justert praksis for korleis prosjekt vert organisert og gjennomført. Eit grunnleggande praktisert prinsipp er tett kopling mellom dei som skal utforma bygget og dei som skal inn i bygget. I denne koplinga, har Helse Bergen i tiltakande grad vektlagt fokus på driftsmodellar og samanhengen mellom modeller, areal og arkitektonisk tilpassing. På denne måten ynskjer føretaket at det er planprosessen som skal "bestemme bygget" bygget skal passe behovet i driftsmodellen og det er gjennom dette samspelet at gevinstar kan bli henta. 5 Opplyst i intervju 6 OU-prosjekt knytt til psykisk helsevern Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 19 Helse Vest RHF

164 Helse Bergen har over tid hatt omfattande byggeaktivitet og ein opplever å ha utvikla seg som prosjektorganisasjon. Eit grep som er tatt7, er å samle byggeprosjekta i program og jobbe med totaliteten for organisatoriske og personalmessige konsekvensar/moglegheiter for prosjekta. Programorganiseringa mogleggjer tettare kopling mellom prosjekt og driftslinja og organiseringa er primært nytta der byggeprosjekt dekkjer fleire avdelingar/klinikkar. Samspelet mellom det einskilde prosjekt v. prosjektleiar og linjeleiar er vurdert som særleg viktig. Ut i frå erfaring vektlegg Helse Bergen også å ha intern kompetanse då dette har innverknad på i kva grad ein kan hente ut gevinstar; intern byggekompetanse følgjer byggjeprosjektet/prosessen over i driftsfasen etter bygget si ferdigstilling, noko som lettar realiseringa av gevinstar. Motstykket er innleidd kompetanse som går ut ved ferdigstilling av bygget. Det er programstyra som har fullmakter til å fatte beslutningar knytt til gevinstar og det er føretaksleiinga som sitt i programstyra. Driftslinja vert utfordra på gevinstar, men det er programstyra som etterspør og besluttar gevinstar. Gjennom programstyringa ligg det og eit ynskje om ei styrking av den styrande og utøvande delen av prosjekt. Helse Bergen realiserer gevinstar undervegs i byggeprosjekt. Det skjer gjennom budsjettet, ved at identifiserte/planlagde økonomiske gevinstar vert tatt ut av budsjettet til mottakar av bygg. Det er føretaksleiinga som så fordelar uttatt gevinst. Vi har sett på tre byggeprosjekt: Kronstad DPS Dag- og thoraxkirurgi i sentralblokka Nytt senter for barn, unge og psykosomatisk medisin, fase 1 (BUSP) K RONSTAD DPS Namn: Funksjon: Kostnadsramme: Bygningsmasse: Konsept vedtak RHF: Forprosjekt vedtak HF: Teke i bruk: Kronstad DPS Nytt distriktpsykiatrisk senter (DPS) for bydelane Bergenhus, Årstad og Ytrebygda i Bergen kommune. 410 mill.kr m2 Juni 2009 Oktober 2009 Mai 2013 Prosjektet Kronstad DPS var knytt til å syte for bydelane Bergenhus, Årstad og Ytrebygda i Bergen kommune. I tillegg til eit standard DPS for befolkninga, la prosjektet opp til at nybygget også skulle huse føljande funksjonar for heile Helse Bergen sitt ansvarsområde (ref. konseptrapport): 7 Haust 2013 Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 20 Helse Vest RHF

165 "Spesialisert dagavdelingstilbud til pasienter med personlighetsforstyrrelser Tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykisk lidelse/sykdom Nevropsykologisk utredning Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (i form av dagbehandling og psykiatrisk ungdomsteam)." Jamfør vedlegg 4 for generell omtale av prosjektet. For dette byggeprosjektet er det ikkje utarbeidd spesifikke gevinstar, gevinstansvar, gevinstrealiseringplan og ein sluttrapport som oppsummerer gevinst- og/eller gevinstrealisering. I konseptrapporten vert det peika på generelle mål for Kronstad DPS og der vert også organiseringa med styringsgruppe, faggrupper og tilhøvet til driftslinja skildra. I intervju vert det peika på at måla for prosjektet var skildra i nasjonal DPS rettleiar8 og at rettleiaren var grunnlaget for prosjektet. For prosjektgjennomføringa vart det erfart at ein var særleg dyktige med å reorganisere organisasjonen som skulle inn i nytt bygg, før ein flytta inn i det nye bygget; dei organisatoriske endringane vart gjennomført før den fysiske overflyttinga. Suksessen var å jobbe samstundes mot tre store mål; fagleg innhald, personal og areal. I etterkant er det erfarte gevinstar knytt til Helse Bergen som sådan, ikkje berre til DPS'et, ved at ein opplevde færre korridorpasientar på sjukehuset. Byggeprosjektet er ikkje formelt evaluert D AG - OG THORAXKIRURGI I SENTRALBLOKKA Namn: Funksjon: Kostnadsramme: Bygningsmasse: Konsept vedtak HF: Forprosjekt vedtak HF: Teke i bruk: Dag-/thorax Ombygging av areal i Sentralblokka på Haukeland til nye lokaler for dag- og thoraxkirurgi. 306 mill.kr m2 Ligg ikkje føre, jf. avtale med Helse Vest RHF i styringsdialog. Oktober 2010 September 2013 Dette prosjektet har etablert eit moderne dagkirurgisk senter i Sentralblokkloka. Frå forprosjektrapporten går fram: "Avdeling Dagkirurgi omfatter 6 operasjonsstuer med støttefunksjoner. Avdeling Thoraxkirurgi omfatter 3 operasjonsstuer med støttefunksjoner, samt hybridstue for bl.a. billedassistert intervensjon, for sambruk med andre sykehusavdelinger. Postoperativ thorax/intensiv vil omfatte 10 sengeenheter. Sosial- og helsedirektoratet, 9/2006 distriktpsykiatriske sentre med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen 8 Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 21 Helse Vest RHF

166 De tre seksjonene skal fungere som egne enheter innenfor sine arealer, med enkelte fellesfunksjoner. Arealet kan fremtidig fungere med annen fordeling av operasjonsstuer, eller som én større operasjonsavdeling." I dette prosjektet vart det utarbeid "Plan for realisering av nytteeffekter". Planen lister konkrete nytteeffekter som prosjektet skal hente ut. Planen inneheld mellom anna: gevinstanalysar nullpunktsmåling gevinstindikatorar gevinstmål gevinstoversikt brukargevinstar pasientgevinstar definert ansvar for gevinstar I planen er det og lagt inn ansvarlege for undervegsmåling av gevinstar, samt måling av gevinstoppnåing etter prosjektslutt. Prosjektet etablerte brukargruppe med representantar frå berørte einingar, samt verneombod. Prosjektet er avslutta, men det er ikkje gjennomført ei formell evaluering. Denne evalueringa er no i oppstartfasen N YTT S ENTER FOR B ARN, U NGE OG P SYKOSOMATISK M EDISIN, FASE 1 (BUSP) Namn: Funksjon: Kostnadsramme: Bygningsmasse: Konsept vedtak RHF: Forprosjekt vedtak HF: Ferdig: BUSP fase 1 Nytt senter ved Haukeland sjukehus for barn, unge og psykosomatisk medisin (BUSP). Skal gje rom for diagnostikk og behandling til alle barn og unge som treng eit sjukehustilbod innan somatikk og psykiatri. 1,3 mrd.kr m2 September 2009 Desember Dette prosjektet er første fase av erstatning av Barneklinikken. Frå konseptrapporten går det fram: "Arealplanen for Helse Bergen legger opp til at Barneklinikken (fra 1950) skal erstattes med et barne- og ungdomssenter som også skal gi rom for den diagnostikk og behandling som barn og unge (opp til 18 år) får ved andre somatiske avdelinger på Haukelandsområdet. Arealplanen inneholder også forslag om å samle og utvide tilbudet Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 22 Helse Vest RHF

167 innen barne- og ungdomspsykiatrien i et nybygg, samt å beholde de deler av voksenpsykiatrien som har størst behov for samarbeid med somatiske fagmiljøer på Haukelandsområdet, også etter at resten av voksenpsykiatrien samles på Sandvikenområdet. Styret for Helse Bergen sluttet seg i 2002 til at et nytt barne- og ungdomssenter skulle lokaliseres til tomten mellom Sentralblokken og Haukelandsbakken, der Barneklinikken og betydelige deler av psykiatrien i dag er plassert." Prosjektet er organisert som eit program med fleire delprosjekter: Det er programstyret, som vert leia av administrerande direktør, som har fullmakt til å beslutte. Det er ein programleiar og det er same prosjektleiar for kvart delprosjekt. Denne organiseringa vart etablert for 1,5 år sidan, som ein del av den generelle måten å organisere prosjekt på i Helse Bergen, jf. skildring ovanfor under punkt I programdirektivet er strategisk forankring, mål og nytteeffektar skildra. Mål og verkemiddel for å nå mål er og skildra i konseptrapporten for BUSP 1. Av direktivet går det vidare fram under nytteeffektar: "Disse nytteeffekter vil det bli arbeidet med å konkretisere i de ulike prosjektene i programmet. Selve realiseringen av nytteeffektene gjøres i linjen. Prosjektene i program BUS skal legge til rette for at organisasjonen kan realisere nytteeffektene og dette vil følges opp i en felles gevinstrealiseringsplan for programmet." Som det går fram av illustrasjonen for organiseringa, ser ein at det og er etablert eit eige Organisasjonsprosjekt BUS1. I prosjektet så langt har det vore omfattande brukarprosessar; ein har hatt 11 brukargrupper på ulike tema i forprosjektfasen. I intervju vert det peika på: "Vi må jobbe med innhaldet i tenestene og organiseringa då vi skal ha ein aktivitetsvekst utan at dei økonomiske rammane vert større. Vi har no meir fokus på endringane som organisasjonen skal igjennom. Vi har fleire prosjekt som er del av programmet, men det ligg Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 23 Helse Vest RHF

168 og ein risiko her. Det som er risikoen er at delprosjekta mister fokuset på endringsperspektivet når gruppene/delprosjekta ikkje vert sett i samanheng." 3.6 H ELSE F ØRDE G ENERELT OM GEVINSTREALISERING Helse Førde jobbar per i dag med å få på plass eigen systematikk for gevinstrealisering. For føretaksleiinga er det vurdert nokre sentrale punkt for å kunne lukkast med gevinstar: Godt leiarskap Kompetanse på prosjekt og prosess Gevinstar / mål må vere klarlagt før ein startar på prosjekt Fokus på kva som skal målast Konkrete mål Nytte eit forståeleg språk I byggeprosjekt har ein nytta rettleiar for tidlegfaseplanlegging i sjukehusprosjekter, i tillegg til standard prosjektorganisering. Føretaket opplever ei kulturending i høve til arbeidet med gevinstrealisering; auka fokus på gevinstar og økonomisk bæreevne vert oppfatta som positivt i prosjekta og organisasjonen. Brukarinvolvering er erfart som svært viktig for å kunne nå mål med byggjeprosjekt. Gevinstrealiseringsplanar er oppfatta å høyre heime i prosjekta, men at planen på eit tidspunkt må overførast til drifta/linja. Det å involvere linja i prosjekta er oppfatta som viktig, særleg fram i mot overføringa av prosjektet til linja. Dette for å førebu gevinstrealiseringa. Samstundes er det erfaring på at det å få linja til å forplikte seg til gevinstar kan vere utfordrande der linja vert seint involvert. Per i dag vil eigarskapen til og ansvaret for gevinstfastsetting, og endringar av gevinstar, ligge til linja gjennom "prosjekt pasientens helsetenester", etablert i overgangen 2015/ Framtidige byggeprosjekt vil bli organisert som delprosjekter under "pasientens helsetenester" kor driftslinja er tungt representert i styringsgruppa. Utfordringar knytt til gevinstrealisering er erfart å vere fleire. Forståing for, og etablering av, kvalitative mål er eit område, einsarta og forståeleg begrepsapparat er og utfordrande. I tillegg ynskjer føretaket eit ytterligare fokus på å dokumentere og evaluere erfaringar frå prosjekt og i kva grad mål er nådd. Dette set òg føre at ein i større grad har mål på plass før prosjektet vert realisert. Dette er eit prosjekt som er kome i forlenginga av føretaket sin verksemdplan og bygningsmessige utviklingsplan. Prosjektet arbeidar mot å ha pasienten i sentrum. Prosjektet er breitt samansett får heile organisasjonen, samt brukarorganisasjonar. 9 Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 24 Helse Vest RHF

169 Vi har sett på to byggeprosjekt: Prehospitalt bygg Ombygging av hovudbygg / arealplan FSS P REHOSPITALT BYGG Namn: Funksjon: Kostnadsramme: Bygningsmasse: Konsept vedtak HF: Forprosjekt vedtak RHF: Teke i bruk: Prehospitalt bygg Samlokalisering av prehospitale tenester (både arealmessig og fagleg): luftambulansebase, ambulansestasjon, administrasjon for ambulanseleiinga i Helse Førde og AMK for Helse Førde. 119 mill.kr m2 BTA Juni 2011 (sak 041/2011 A) Juni 2012 (sak 082/12 B) Oktober 2014 Dette prosjektet er knytt til nybygg for prehospitale funksjonar ved Førde sentralsjukehus; luftambulansestasjon, AMK og ambulansetenester. Frå forprosjektet går fram: "Det har vært en føresetnad i prosjektet at helikopterdekket skulle heves over terreng, i hovudsak på grunn av flomvannstand. Denne plasseringa har også vært en medvirkende årsak til at anlegget har blitt kompakt og arealeffektivt. Ved at helikopterdekket og hangar er plassert en etasje opp, har en fått lagt ambulansetjenesten og tekniske funksjoner på bakkeplan. Trafikalt har dette gitt en optimal løsning. Støttefunksjoner om mannskapsrom er plassert på de plan de skal serve, med resulterende korte avstander og responstid. På øverste plan er AMK og ambulanseledelsen plassert. En løsning som gir operatørene en god oversikt. Løsningen med helikopterdekk en etasje opp, åpnet muligheten for en god forbindelse til sykehusets akuttmottak via en skywalk." Frå intervju vert det frå fleire respondentar halde fram at dette byggeprosjektet har lukkast i å involvere alle relevante brukarar allereie frå planleggingsfasen. På denne måten har ein fått til ei utforming som har vist seg god for bruken av bygget, samstundes som ein har lukkast i å ta i vare krav frå lovverk knytt til verksemda i bygget; heri luftambulansen. Det vert og opplyst at det har vore lite dokumentasjon knytt til mål, gevinstar og effektar, men at dette har vore tema for diskusjon i heile byggeprosessen. Det har ikkje vore vedtekne mål og gevinstar utover det opplagte rundt bygget, som til dømes "tal rom, plass for bilar og så vidare". Prosjektet rapporterte til styret kvar månad, også på andre områder enn økonomi. Det har ikkje vore gjennomført ei formell evaluering av prosjektet utover eit evalueringsmøte i samband med innflytting. Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 25 Helse Vest RHF

170 Erfarte læringspunkt vert i intervju opplyst til å mellom anna vere: Meir tid til å jobbe med mål i forkant av prosjektet Evaluering for å lære til andre prosjekt Brukarinvolvering er svært viktig O MBYGGING AV HOVUDBYGG / AREALPLAN FSS Namn: Funksjon/omfang: Kostnadsramme: Bygningsmasse: Idéfase vedtak HF: Ekstern kvalitetssikring: Konsept vedtak RHF: Ferdig: Ombygging av hovudbygg / arealplan Førde sentralsjukehus (FSS) Nybygg for psykiatri, tilbygg for operasjonsstuer og sterilsentral, omfattande ombyggingar av hovedblokka og ombygging av eksisterande psykiatribygg. 1.,5 mrd.kr m2 rehabilitering og m2 nybygg April 2015 (sak 027/2015 A) November 2015 Mars 2016 (sak 071/2015 A) 2025 Dette prosjektet er knytt til ombygging av hovudbygget i Førde. Planlagde hovudgrep er10: Sengekapasitet utvikling av sengeavdelinga ved FSS i retning av større del einsengsrom og ombygging av bad, slik at sterkt pleietrengande kan få hjelp på ein god måte med tilrettelagde arbeidsforhold for pleiepersonell. Dette skal, så langt råd er, løysast innanfor eksisterande bygningsmasse. Auka kapasitet og fleksibilitet for senger i høgblokka ved å ta ut dag- og poliklinikkaktivitetar. Poliklinikk - utvikle poliklinikken i retning av fleirfaglege poliklinikkar med effektive pasientforløp. Operasjon auka kapasitet. Dialyse 14 stolar med kapasitetsutnytting på 88 prosent. Sjukehushotell og administrasjon - eksisterande vaksenpsykiatri skal byggjast om til sjukehushotell og kontor for administrasjon. Psykisk helsevern - nye areal for psykiatri skal tilretteleggast slik at dei kjem tett på somatikken. Prosjektet er organisert som del av eit program for å styre og gjennomføre ulike prosjekt under leiing av føretaksleiinga: 10 Styresak 71/2015 Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 26 Helse Vest RHF

171 Retningslinjer frå rettleiar for tidlegfaseplanlegging i sjukehusprosjekt har vore førande for arbeidet med konseptfasen i dette prosjektet. Overordna mål ligg i konseptrapporten og det er og utarbeidd ein overordna plan for OU-prosessar knytt til programmet og prosjektet. Her ligg det og eit overordna vegkart for realisering av mål: I konseptrapporten vert det peika på: "I verksemdsmessig utviklingsplan er det gitt strategiske utviklingsområde for organisasjonen. Det vil vere naudsynt å designe og gjennomføre organisatoriske utviklingsprosessar for å oppnå dei mål som er sett. Prosessane involverer personell, leiing og tillitsvalde på alle nivå. Per i dag er det vanskeleg å seie nøyaktig korleis utviklingsarbeidet vil påverke organisasjonen. Det vil bli arbeidd med å endre og tilpasse oppgåveløysinga til dei krava ein ser kjem, med at vi skal skape pasientens helseteneste." Ansvaret for gevinstar i prosjektet vert opplyst å ligge i programorganiseringa. Det inneber at driftslinja har eigarskap til gevinstfastsetting og eventuelle endringar i gevinstar. Gevinstrealiseringsplan er ikkje utarbeidd, men det vert opplyst at denne vil ligge i prosjektet for så å bli overført til linja på eit gitt tidspunkt. Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 27 Helse Vest RHF

172 4 VURDERINGAR OG TILRÅDINGAR Denne internrevisjonen har fokus på gevinstrealisering i byggeprosjekt. Gevinstrealisering er ein metode for å planlegge og organisere i både driftslinja og i aktuelt prosjekt for å kunne følgje opp og hente ut gevinstar i og rundt byggeprosjektet. Ut i frå tilrådd praksis er det sentralt å identifisere kva gevinstar ein ynskjer å hente, planlegge for korleis gevinstar kan hentast, gjennomføre planen og dokumentere realiserte gevinstar. Dette inneber å sette krav til gevinstar og det inneber å sette krav til prosessen for å hente ut gevinstar. Byggeprosjekt i helseføretaka er forskjellige og gevinstar knytt til prosjekta vil og vere forskjellige. Korleis ein faktisk hentar ut gevinstar vil òg vere forskjellig, men nokre grunnleggande "knaggar" for gevinstrealisering bør vere vurdert og handsama i byggeprosjekt: Oversyn og konkretisering av gevinstar Ansvar og eigarskap til gevinstar og realisering Tilhøvet mellom linje- og prosjektorganisasjon Oppfølging av gevinstar 4.1 O VERORDNA FØRINGAR H ELSE V EST RHF Etter vårt skjønn har RHF-et eit godt grep om både rutinar og praksis i å sikre at byggeprosjekt er fagleg forankra i overordna mål og strategiar, at dei har eit realistisk finansielt grunnlag og at framtidige kostnader som følgje av investeringa kan handterast innanfor påreknelege rammer. Dette ansvaret følgjer av det overordna avgjerds- og styringssystemet for gjennomføring av investeringsprosjekt, slik det er beskrive i prosedyren som er vedteken av styret i Helse Vest RHF (sist oppdatert i februar 2016). Vi kan ikkje sjå at det følgjer av denne prosedyren - og heller ikkje av andre overordna føringar - at RHF-et er tillagt eit spesifikt ansvar for å sikre at føretaka har utarbeidd konkrete og etterprøvbare gevinstmål og gevinstrealiseringsplanar i byggeprosjekta sine, og at desse vert følgd opp gjennom heile byggeprosessen og etter at bygga er ferdigstilt. Gevinstmåla og gevinstrealiseringsplanane som føretaka legg til grunn i byggeprosjekta sine, ligg som premissar i vurderinga og sakshandsaminga av prosjekta. Desse Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 28 Helse Vest RHF

173 premissane inngår i den heilskaplege vurderinga RHF-et ved kvart avgjerdspunkt i prosessen gjer av føretaket si evne til å sikre ei forsvarleg gjennomføring av byggjeprosjektet. Etter vår vurdering vil det vere tenleg å utarbeide ein prosedyre som skal sikre at helseføretaka i alle byggeprosjekta sine innarbeider gevinstmål med gevinstrealiseringsplan, og at desse er tilstrekkeleg konkrete, målbare og etterprøvbare. Ein slik prosedyre bør òg stille krav om at helseføretaket etter at bygget er teke i bruk gjennomfører ei evaluering av oppnådd gevinstrealisering, og at sak om dette vert lagt fram for føretaksstyret. Med grunnlag i eigarrolla si, vil det etter vårt skjøn vere naturlig at RHF-et tek initiativ til at ein slik prosedyre vert utarbeidd. I ein slik prosess vil det likeins vere naturleg å vurdere å trekkje vekslar på Sykehusbygg HF sin kompetanse og erfaring SYKEHUSBYGG HF Sykehusbygg HF inngår ikkje i denne internrevisjonen. I høve utarbeidinga av denne rapporten har vi likevel hatt kontakt med nøkkelpersonar i leiinga, som har bistått med nyttig informasjon og synspunkt. Som eit nasjonalt helseføretak for samordning innan eigedomsområdet, inngår det i Sykehusbygg HF sine oppgåver å utføre tenester som det er vinstar ved å utføre felles for sektoren, derunder bidra til framtidsretta utvikling av sjukehusutbygginga gjennom læring, innovasjon, erfarings- og kompetanseoverføring. Med bakgrunn i at føretaket berre har vore operativt eit års tid, er det vår forståing at ein fortsatt jobbar med å utvikle rolla si og arbeidsoppgåvene sine innanfor dette området. Etter vår vurdering vil det gagne arbeidet med å betre arbeidet med planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt i dei ulike helseføretaka, om ein frå eigarhald (og brukarhald) etterspør eit bidrag frå Sykehusbygg HF i å utarbeide eit nasjonalt kunnskapsgrunnlag som kan nyttast i planlegging for gevinstrealisering i sjukehusprosjekt. 4.2 HELSEFØRETAKA - GENERELL OG FELLES VURDERING Felles for alle dei fire helseføretaka er at det har vore tiltakande fokus på gevinstrealisering i byggeprosjekt dei 3-4 siste åra. Ingen av helseføretaka har ein eksplisitt og nedfelt policy eller rutine for korleis ein skal jobbe med gevinstar. Samstundes er det vår vurdering at faktisk praktisering av gevinstrealisering i monaleg grad følgjer tilrådd praksis når det gjeld ansvarsplassering og brukarinvolvering; driftslinja har ansvar for gevinstfastsetting og involvering av brukarar og interessentar til bygget. Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 29 Helse Vest RHF

174 Vidare er det vår vurdering at helseføretaka i dei undersøkte byggeprosjekta i varieranda grad har evna å konkretisere og dokumentere gevinstar, både i identifiseringa og i oppfølginga av dei. Skildring av gevinstar tek ofte form av generelle mål som ikkje er målbare eller som det ikkje er laga målindikatorar til. Det er heller ikkje lagt ein plan for korleis og når gevinstane skal bli målt, evaluert og dokumentert. Dette er tilhøve som ville ha vore handsama og skildra i ein gevinstrealiseringsplan. Det er og i liten grad gjennomført dokumenterbare evalueringar av gevinst/måloppnåing i dei avslutta byggeprosjekta. Etter vår vurdering heng dette saman med to tilhøve. For det første er arbeidet med eksplisitt gevinstrealisering relativt nytt når det gjeld byggeprosjekt, og det tek tid å utvikle og innarbeide nye rutinar. For det andre utgjer Helsedirektoratet sin tidlegfaserettleiar for sjukehusbygg ein sentral rettleiar for byggeprosjekt. Denne rettleiaren har ikkje eit særleg fokus på gevinstrealisering. Som skildra nedanfor, er det unnatak til dette. I fleire prosjekt ser vi gode praksisar som etter vår vurdering kan utgjere læringspunkt for pågåande og framtidige byggeprosjekt: Helse Fonna sitt arbeid med gevinstar i Haugesund I dette prosjektet vil vi særleg trekke fram: o Gevinstar er analysert og konkretisert o Det er lagt plan for gevinstrapportering o Tett og planmessig samspill mellom prosjekt og linje. OU-prosjekta er gitt ein plass i sjølve byggeprosjektet og i planen for realisering av gevinstar. Helse Bergen sine byggjeprosjekt for BUSP 1 og Dag-thoraxkirurgi har identifisert konkrete gevinstar/mål. Desse gevinstane er i stor grad knytt til korleis ein skal jobbe i dei nye bygga. Sagt på ein anna måte, så er gevinstmåla eit resultat av valt driftsmodell for bygget og i driftsmodellen inngår endringar og rasjonalisering av drifta. For å kunne kome fram til ynska driftsmodell, må det vere samspill mellom byggeprosjektet og driftslinja; mellom prosjektleiar og linjeleiar og mellom brukarar av bygget og byggeprosjektet. Felles for desse læringspunkta er at samspel mellom byggeprosjektet og driftslinja er svært viktig for kunne jobbe godt med gevinstrealisering, i tillegg til at gevinstar vert konkretisert. Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 30 Helse Vest RHF

175 4.3 HELSE STAVANGER KORT OPPSUMMERING Dei undersøkte prosjekta synleggjer ei positiv utvikling innafor gevinstrealisering i helseføretaket. Gjennom BUPA og Stavanger DPS prosjektet er det hausta erfaringar som er spelt inn til Prosjekt nytt universitetssjukehus og det skisserte OU-fokuset i sjukehusutbygginga er etter vår vurdering fornuftig. Det er vidare vår vurdering at Helse Stavanger må fokusere på konkretisering og nedfelling av gevinstar, ansvarstilhøve for dei og plan for oppfølging i den kommande forprosjektperioden BUPA Gjennom styringsdokumentet er det lagt eit grunnlag for identifisering av gevinstar gjennom generelle mål og delmål for prosjektet. Samstundes er prosjektet eksplisitt avgrensa mot resultatmål for driftsorganisasjonen. Prosjektet strekk seg fleire år tilbake i tid og det kan soleis ikkje kvile ei forventing om spesifikk plan for gevinstarbeid for prosjektet. Ut i frå mottatt dokumentasjon, er det likevel vår vurdering at den faktiske ivaretakinga av mål/gevinstar ser ut til å mangle. Til dømes gjeld dette i høve til korleis mål er operasjonalisert, målt og evaluert. Sagt med andre ord: i kva grad har ein nådd målsettingane for bygget? STAVANGER DPS Etter vår vurdering vart det i prosjektdirektivet lagt eit bra grunnlag for gevinstrealisering ved at ansvar var plassert, målbare gevinstar vart identifisert og ein la ein plan for involvering av brukarar til bygget. Ut i frå mottatt dokumentasjon ser vi samstundes at grunnlaget for gevinstrealisering ikkje er følgt opp. Kunnskapen om gevinstrealiseringa er per i dag basert på generelle erfaringar frå brukarane. Det i seg sjølv er bra, men etter vår vurdering ville det ha vore fordelaktig også med kvantifisering av mål/effektoppnåing for organisatorisk læring knytt til gevinstrealiseringsarbeidet PLANLEGGING AV NYTT UNIVERSITETSSJUKEHUS I HELSE STAVANGER Dette prosjektet har følgt Helsedirektoratet sin rettleiar Tidligfaseplanlegging av sykehusbygg". I tråd med denne rettleiaren er det identifisert mål for prosjektet, samfunnsmål, effektmål og resultatmål. Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 31 Helse Vest RHF

176 Måla er av overordna karakter. Målbare gevinstar og plan for å nå dei, er ikkje utarbeidd. I tilrådd praksis 11 vert det vist til at gevinstoversikt med indikatorforslag bør utarbeidast i konseptfasen. Etter vår vurdering hadde det i utgangspunktet vore tenleg med ytterlegare konkretisering av måla / gevinstar i konseptrapporten. Det følgjer òg av Helsedirektoratet sin rettleiar for tidlegfaseplanlegging, at konseptfasen sine mål gjev eit godt grunnlag for evaluering dersom dei er "klare og operasjonaliserbare" (punkt 5.3). Samstundes ser vi at utbygginga ligg langt fram i tid, noko som gjer det vanskeleg å operasjonalisere mål, men eit klart gevinstbilete vil vere viktig for den tiltenkte gevinstrealiseringsplanen i forprosjektet. I denne planen vil det òg vere viktig å få konkretisert ansvaret i gevinstrealiseringsprosessane. 4.4 HELSE FONNA KORT OPPSUMMERING Dei undersøkte prosjekta synleggjer ei positiv utvikling innafor gevinstrealisering i helseføretaket. Haugesund sjukehus 2020 jobbar etter vår vurdering mykje godt med gevinstar; gevinstane er identifisert, konkretisert og prosessane for å hente dei ut er i stor grad skissert opp RENOVERING AV STORD SJUKEHUS Dette byggeprosjektet vart ferdigstilt i 2011 og arbeid kring gevinstrealisering var ikkje særleg systematisert og fokusert i byggeprosjekt på denne tida. Omstillingsdokumentet for endring som vart etablert i byggeprosessen, indikerer og dokumenterer i nokon grad ein prosess som liknar på ein gevinstrealiseringsprosess. Samstundes er det lite dokumentasjon på faktisk oppfølging av dokumentet. Byggeprosessen har alt i alt ikkje i seg, etter vår vurdering, sentrale element frå gevinstrealisering. Dette er Helse Fonna godt kjent med sjølv HAUGESUND SJUKEHUS 2020 Etter vår vurdering har arbeidet med gevinstar og gevinstrealisering i dette prosjektet vore svært godt sett opp imot tilrådd praksis. Dei sentrale elementa i gevinstrealisering, slik disse går fram av tilrådd praksis, er so langt tatt i vare. 11 DFØ: Gevinstrealisering planlegging for å hente ut gevinster av offentlige prosjekter Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 32 Helse Vest RHF

177 Etter vår vurdering er det fleire tilhøve som er særleg positive når det gjeld gevinstrealisering i dette byggjeprosjektet: Gevinstar er analysert, konkretisert og tillaga med indikatorar Det er lagt plan for gevinstrapportering Tett og planmessig samspel mellom prosjekt og linje. OU-prosjekta er gitt en plass i sjølve byggeprosjektet og i planen for realisering av gevinstar. 4.5 H ELSE B ERGEN K ORT OPPSUMMERING Dei undersøkte prosjekta synleggjer at Helse Bergen har hatt fokus på gevinstrealisering og at prosessane for å identifisere og hente ut gevinstar har hatt ei god utvikling. Helse Bergen si kopling mellom driftsmodell for verksemda og byggeprosjektet er etter vår vurdering ei god kopling sett i lys av tilrådd praksis for gevinstrealisering. Denne koplinga fordrar tett samspel mellom linjeorganisasjon og prosjekt K RONSTAD DPS Dette prosjektet ligg fleire år tilbake i tid. Det er av brukarane vurdert som eit døme på eit godt gjennomført byggeprosjekt. Sett i etterkant og opp i mot tilrådd praksis for gevinstrealisering, så er det vår vurdering at fleire element er tatt i vare, ikkje minst det som vert opplyst å vere gevinstar opp i mot å samle ein heilt ny organisasjon i et nytt, felles bygg. Ut i frå eit læringsperspektiv då prosjektet i føretaket er vurdert som eit godt døme ville det ha vore tenleg om måla/gevinstane, prosessen og realiseringa av gevinstane/måla hadde vore dokumentert og evaluert i et samla dokument D AG - OG T HORAX Etter vår vurdering har dette prosjektet tatt i vare gevinstrealisering på ein god måte sett i lys av tilrådd praksis. Gevinstar er identifisert, dei er analysert, det er sett indikatormål på gevinstane, ansvar for gevinstar er definert, plan for måling under vegs er lagt, samt at plan for realisering er etablert. Når ein no òg startar opp med formell evaluering av prosjektet, er dette òg positivt etter vår vurdering BUSP 1 Dette byggeprosjektet er del av eit større program og prosjektet er ikkje ferdigstilt. Programdirektivet12 legg for dagen mellom anna mål, ansvar og vidare prosess for å 12 Som er godkjent februar 2016 Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 33 Helse Vest RHF

178 arbeide med nytteeffektar, medrekna gevinstrealiseringsplan. Konseptrapporten skildrar og mål og verkemiddel for å nå mål. Etter vår vurdering samsvarer organisering og prosess for BUSP 1 mykje godt med tilrådd praksis for sentrale element innafor gevinstrealisering. Brei brukarinvolvering og spesifikt delprosjekt på organisasjonsendringar, vil etter vår vurdering legge eit godt fundament for faktisk realisering av identifiserte gevinstar. 4.6 HELSE FØRDE KORT OPPSUMMERING Dei undersøkte prosjekta synleggjer at helseføretaket har vore gode på brukarinvolvering. Det er vesentleg for å kunne hauste gevinstar. Det er vidare vår vurdering at Helse Førde må fokusere på konkretisering og skriftleggjering av planlagte gevinstar, samt plan for oppfølging av dei i det pågåande og framtidige byggeprosjekt PREHOSPITALT BYGG Ut i frå motteken prosjektdokumentasjon ligg det føre svært lite dokumentasjon på sentrale punkt opp i mot gevinstrealisering. Frå intervjua går det fram at prosjektet har hatt det vi oppfattar som ein fortløypande gevinstrealiseringsprosess i form av tett brukarinvolvering for å sikre eit funksjonelt bygg for verksemdene som skulle inn i bygget. Dette i tillegg til å ivareta pålagte krav for verksemdene. Tilrådd praksis for gevinstrealisering knytt til mellom anna gevinstoversikt, ansvar for gevinstar, gevinstrealiseringsplan, evaluering og dokumentasjon er i liten grad ivaretatt skriftleg OMBYGGING AV HOVEDBYGG / AREALPLAN FSS Dette prosjektet har følg Helsedirektoratet sin rettleiar Tidligfaseplanlegging av sykehusbygg". I tråd med denne rettleiaren er det identifisert mål for prosjektet, samfunnsmål, effektmål og resultatmål. Det følgjer av direktoratet sin rettleiar for tidlegfaseplanlegging, at konseptfasen sine mål gjev eit godt grunnlag for evaluering dersom dei er "klare og operasjonaliserbare" (punkt 5.3). Måla i konseptrapporten er av overordna og generisk karakter, noko også kvalitetssikringsrapporten peiker på. Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 34 Helse Vest RHF

179 Målbare gevinstar og plan for å nå dei, er ikkje utarbeidd. I tilrådd praksis vert det vist til at gevinstoversikt med indikatorforslag bør utarbeidast i konseptfasen. Etter vår vurdering hadde det i utgangspunktet vore tenleg med ytterligare konkretisering av måla / gevinstar i konseptrapporten. Konkretisering av mål og handtering av dei, er imidlertid opplyst å bli handtert i forprosjektfasen, noko vi vurderer som positivt. I høve til gevinstar / mål vil det og vere tenleg å avklare ansvar og roller mellom prosjektet, programmet og driftslinja for å ha størst mogleg klarleik rundt gevinstrealiseringsprosessen. 4.7 T ILRÅDINGAR Sjølv om byggeprosjekt er forskjellige, vil byggeprosjekt alltid ha eit formål. Gevinstrealisering er ein metode for å planlegge og organisere i både driftslinja og i aktuelt prosjekt for å kunne følgje opp og hente ut gevinstar for å underbygge dette formålet. Dette er ein tematikk som er i sterk utvikling for tida, ikkje berre i sjukehusbygging landet over, men òg innan andre utbyggingsprosjekt og i IKT-prosjekt. Produktivitetskommisjonen har gjort seg ein del betraktningar rundt gevinstrealisering som vi ønskjer å trekke fram eksplisitt. I den første rapporten sin13 skriv dei mellom anna at "ordningar som sikrar at store prosjekt vert styrt etter beste praksis, kan resultere i meir arbeid med gevinstrealisering i offentleg sektor, betre synleggjering av gevinstane som vert oppnådd og betre læring på tvers av verksemder". Sjå meir i vedlegg 4. I Helse Vest har det dei seinare åra vore eit aukande fokus på gevinstrealisering og endringsleiing som eit viktig og prioritert område. Ein metodikk har vorte utarbeidd, i første omgang med tanke på bruk i store IKT-prosjekt, men seinare óg tenkt tilpassa andre typer prosjekt. Strategisk IKT-forum (SIKT) har i juni 2016 behandla ein rapport om oppdatering av rammeverket for gevinstplanlegging og realisering14; denne definerer nokre grunnleggjande prinsipp som skal leggjast til grunn for denne tematikken. Vi vil òg vise til at dei regionale internrevisjonane i både Helse Nord og Helse Sør-Øst har gjort revisjonar av enkeltprosjekt innan sjukehusbygging som peiker på det same som vi har gjort i denne rapporten. I rapporten frå Helse Nord konkluderer internrevisjonen med at det er sannsynleggjort at helseføretaket samla sett gjennomfører tiltak som oppfyller føresetnadene om driftsinnsparingar ved nytt sjukehus. Men i komande investeringsprosjekt i regionen «bør (det) framgå klart hvilke gevinster/effekter investe- «Produktivitet grunnlag for vekst og velferd» (NOU 2015:1) Rapport Rammeverk for gevinstplanlegging og realisering Helse Vest mai Helse Nord: Internrevisjonsrapport 7/2014 «Tilrettelegging for realisering av gevinster i forbindelse med nytt sykehusbygg i Vesterålen» 16 Helse Sør-øst: Internrevisjonsrapport 6/2015 «Revisjon ved nytt Østfoldsykehus» Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 35 Helse Vest RHF

180 ringen skal bidra til, og det bør kreves at disse skal konkretiseres, risikovurderes, måles, rapporteres og følges opp gjennom hele prosjektperioden og over i driftsfasen.» I rapporten frå Helse Sør-Øst skriv internrevisjonen mellom anna at det ikkje er definert kva for måleparameter som skal gje informasjon om realisering av det enkelte effektmålet, eller kva status skal vere for å kunne seie at effektmålet er realisert. Vidare er det i ulik grad beskrive korleis effekten av OU-prosjekta sine resultatmål skal målast og følgjast opp for å sikre gevinstrealiseringa etter at prosjekta er overført til drift. Det er ikkje konkretisert kva for OU-resultat som er viktige for realiseringa av dei enkelte effektmåla for nytt sjukehus. Som skildra og vurdert ovanfor, har alle dei fire helseføretaka i Helse Vest hatt eit aukande fokus på gevinstrealisering i byggeprosjekt dei 3-4 siste åra. Tankegodset rundt og delvis praktiseringa av gevinstrealisering har i monaleg grad følgt tilrådd praksis. Samstundes er det som vi vurderer nokre sentrale punkt som føretaksgruppa samla sett kan prioritere i forbetringsarbeidet. Hovudkonklusjon: Formålet med revisjonen har vore å stadfeste at helseføretaka si planlegging av nye sjukehusbygg er tilstrekkeleg og hensiktsmessig for å kunne realisere forventa gevinstar. Vår hovudkonklusjon er at det er føretaka i ferd med å legge eit godt grunnlag for. Vi har ikkje sett grunnlag for å trekke fram einskildprosjekt som feil eller dårleg styrte, men lagt vekt på å få fram læringspunkt i frå dei alle. Våre tilrådingar følgjer langs dei same linjene. Tilrådingar: 1. Helse Vest bør vurdere å utarbeide ein felles policy for korleis føretaka skal drive gevinstrealisering, for å legge eit enda betre grunnlag for felles forankring og lik gjennomføring av denne typen investeringsprosjekt. 2. Føretaka bør arbeide systematisk for å gjere gevinstar meir konkrete, involvere brukarane tidleg og la organisasjonsutvikling bli ein integrert del av korleis byggeprosjekt blir styrt og utvikla. 3. Føretaka bør sikre at det blir gjennomført systematiske evalueringar og dokumentert kva ein har oppnådd og korleis det har skjedd. Til det første punktet vil vi legge til at det ligg føre Prosedyre for beslutning og gjennomføring av investeringsprosjekter i Helse Vest RHF. I framlegg til RHF-styret etter prosedyren, inngår vurderingar av gevinstrealisering. For ytterligare å systematisere og forbetre korleis ein skal jobbe med gevinstrealisering i helseføretaka, vil vi anbefale at Helse Vest RHF nedfeller ein policy for korleis ein skal jobbe med gevinstrealisering i byggeprosjekt. Vi anbefaler at policyen ikkje blir for omfattande, men at den tydeleggjer seks sentrale element: Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 36 Helse Vest RHF

181 1. Gevinstar skal identifiserast 2. Gevinstar skal vere konkrete, realistiske og målbare 3. Ansvar for og eigarskap til gevinstar skal plasserast 4. Samspel mellom driftslinje og prosjektorganisasjon kva angår gevinstar skal vere avklart og tydelig 5. Ansvar for oppfølging, evaluering og dokumentasjon av gevinstrealisering skal plasserast. 6. Dokumentasjon på gevinstrealisering skal rapporterast til Helse Vest RHF. Ein policy som skissert, vil for alle dei fire undersøkte føretaka i monaleg grad vere nedfelling av etablert praksis. For helseføretaka vil vi anbefale at den overordna policyen vert tilpassa og brote ned for kvart einskild byggeprosjekt. For dette arbeidet vil vi tilrå at Sykehusbygg HF vert utfordra til å komme med konkrete erfaringspunkt og innspel på løysingar og tips. Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 37 Helse Vest RHF

182 5 VEDLEGG Nedanfor ligg føljande vedlegg: 1. Om internrevisjon 2. Revisjonskriterier 3. Metode 4. Produktivitetskommisjonen betraktningar rundt gevinstrealisering Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 1 Helse Vest RHF

183 1. Om internrevisjon Internrevisjonen skal på vegne av styret i Helse Vest RHF overvake og bidra til forbetringar i føretaksgruppa si verksemdstyring, risikostyring og internkontroll. Vi baserer vårt arbeid på NIRF/IIA sine internasjonale standardar for profesjonell utøving av internrevisjon. Les meir på helse-vest.no. Internasjonal definisjon av internrevisjon: Internrevisjon er en uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon som har til hensikt å tilføre merverdi og forbedre organisasjonens drift. Den bidrar til at organisasjonen oppnår sine målsettinger ved å benytte en systematisk og strukturert metode for å evaluere og forbedre effektiviteten og hensiktsmessigheten av organisasjonens prosesser for risikostyring, og kontroll og governance. Ansvarleg for denne rapporten er leiar for internrevisjonen, Bård Humberset. Rapporten er utarbeidd av eit prosjektteam leia av KPMG med deltaking av internrevisor Haakon Totland. 2. Revisjonskriterier Revisjonskriteria er krav eller forventningar som revisjonen bruker for å vurdere funna i undersøkingane. Revisjonskriteria skal vere grunna i, eller utleda av, autoritative kjelder innanfor det reviderte området, f.eks. lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgjande kriterier nytta: Veileder: Gevinstrealisering planlegging for å hente ut gevinster av offentlige prosjekter (DFØ ) Kapittel 1 innledning "Dette er noen kritiske suksessfaktorer for vellykket gevinstrealisering: erkjenne at ansvaret for gevinstrealisering ligger hos virksomhetsledelsen og ikke hos prosjektet identifisere tidlig tiltakets gevinster og forutsetningene som må oppfylles for at gevinstene skal bli realisert erkjenne at gevinstene ikke blir realiserte av seg selv, og at det derfor må settes av nok ressurser til arbeidet med gevinstrealisering." Kapittel 1.2 Skalering "Siden veilederen tar sikte på å dekke et stort spekter av tiltak, bør hver enkelt virksomhet tilpasse omfanget av gevinstrealiseringsaktiviteter til tiltaket denne virksomheten skal behandle, både når det gjelder hvilke aktiviteter som skal gjennomføres, og størrelsen på dem. Det bør altså være en sammenheng mellom størrelse og kompleksitet i tiltaket og omfanget på gevinstrealiseringsarbeidet. Man bør imidlertid alltid identifisere interessenter identifisere gevinstene og utarbeide gevinstrealiseringsplan etablere eierskap til gevinstene i form av gevinstansvarlige og sikre at disse er forpliktet til å arbeide for å realisere gevinstene dokumentere de realiserte gevinstene, det vil si vurdere i hvilken grad de er blitt realisert." Kapittel 1.3 Samspill mellom linje- og prosjektorganisasjon "Det er alltid linjeorganisasjonen som er ansvarlig for alle delene av gevinstrealiseringsprosessen. Hovedgrunnen til at det er slik, er at det er linjeorganisasjonen som iverksetter tiltaket, og som skal ta det i bruk. Ofte er det imidlertid hensiktsmessig at linjeorganisasjonen delegerer oppgaver knyttet til gevinstrealiseringen til prosjektorganisasjonen så lenge prosjektet er i drift." 17 Opphavleg versjon frå 2010 Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 2 Helse Vest RHF

184 Kapittel gevinstoversikt "En gevinstoversikt gir en oversikt over sentrale, potensielle gevinster av et prosjekt og sentrale forutsetninger for at disse gevinstene skal kunne realiseres " "Gevinstoversikten skal utarbeides i konseptfasen, enten etter at den samfunnsøkonomiske analysen er gjennomført, 18 eller som en del av dette arbeidet." "En god gevinstoversikt bør inneholde følgende: prosjektdata (faktaopplysninger om prosjektet) og prosjektinnhold mål for prosjektet oversikt over sentrale gevinster som skal følges opp, med kvantifiserte estimater og indikatorforslag forutsetninger for at gevinstene skal kunne realiseres, og eventuelle forventede utfordringer." Kapittel 3.2 utarbeide gevinstrealiseringsplan "En gevinstrealiseringsplan skal være en operativ handlingsplan for virksomhetsledelsen til bruk i oppfølgingen av prosjektet og dets resultater." "Gevinstrealiseringsplanen bør utarbeides i planleggingsfasen." Kapittel 4.1 etablere eierskap til gevinstene hos de gevinstansvarlige " Hver identifisert gevinst ved prosjektet bør være tilordnet en bestemt gevinstansvarlig i linjeorganisasjonen, eventuelt også i andre virksomheter. Hvem som bør være gevinstansvarlig avhenger av hvor gevinstene forventes å bli realisert." Kapittel dokumentere realiserte gevinster og vurdere mer gevinstrealisering "Det å dokumentere realiserte gevinster innebærer å måle i hvilken grad de ulike gevinstene er realisert som forutsatt i gevinstrealiseringsplanen." Kapittel 5.2 avsluttende rapportering av gevinstrealiseringsprosessen "Hensikten med å oppsummere gevinstrealiseringsprosessen er å gi en oversikt over de gevinstene som har blitt realisert som følge av tiltaket, og gi læring til neste gang linjeorganisasjonen skal planlegge gevinstrealisering. "Rapporten som utarbeides kan være kortfattet og kan gi svar på følgende spørsmål: Ble gevinstrealiseringsplanen oppdatert underveis og overlevert til linjen som planlagt? Hva ble de faktiske gevinstene av prosjektet sammenliknet med de planlagte gevinstene? Hva er eventuelt årsakene til at ikke alle planlagte gevinster ble hentet ut? o Var det forutsetninger som ble identifisert i gevinstrealiseringsplanen, som ikke ble oppfylt? o Inntraff noen av risikofaktorene som ble identifisert i gevinstrealiseringsplanen? o Var det andre årsaker til at størrelsen på noen av gevinstene ble overvurdert, eller at noen typer gevinster ikke ble realisert i det hele tatt? Ble noen gevinster større enn forutsatt i gevinstoversikten? Hvorfor ble de i så fall det? Dukket det opp ikke-forventede gevinster underveis? o Hvordan ble disse håndtert? Har rolle- og ansvarsfordelingen i prosjekt- og linjeorganisasjonen fungert etter hensikten? Hva fungerte, og hva fungerte ikke? Oppsummering: Hvilken lærdom kan trekkes her? Hvilke erfaringer bør virksomhetsledelsen ta med seg til gevinstrealiseringsprosessen i neste prosjekt?" Vedlegg 2: Beskrivelse av roller og ansvar i gevinstrealiseringsprosessen Gevinstane kan også være identifisert på anna vis enn gjennom samfunnsøkonomisk analyse. Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 3 Helse Vest RHF

185 "Virksomhetsledelsen Virksomhetsledelsen er den overordnede ledelsen som finansierer og tildeler prosjektoppdraget. Aktiviteter som bør være forbeholdt virksomhetsledelsen, er å sørge for at gevinstrealisering omtales i mandatet godkjenne prosjektmandat og prosjektforslag evaluere gevinstrealiseringsplan og beslutte videre gevinstrealiseringstiltak godkjenne avsluttende rapportering av gevinstrealiseringsprosessen Linjeorganisasjonen eller virksomheten Linjeorganisasjonen er den basisorganisasjonen prosjektet utgår fra, og som overtar prosjektets produkter/leveranser når prosjektet er avsluttet. Linjeorganisasjonen er ansvarlig for å gjennomføre tiltak som er nedskrevet i gevinstrealiseringsplanen og godkjent av virksomhetsledelsen. Det må derfor være god dialog mellom prosjektet og linjeorganisasjonen i prosjektperioden, når gevinstrealiseringsplanen etableres, oppdateres og legges frem for virksomhetsledelsen for beslutning. Typiske aktiviteter for linjeorganisasjonen etter at prosjektet er avsluttet, er å lære opp ansatte i bruk av nye verktøy, etablere og følge opp endrede arbeidsprosesser og bidra til løpende forbedring basert på erfaringer med praktisk bruk av nye systemer. De gevinstansvarlige Det bør utpekes dedikerte personer som er ansvarlige for gevinstrealiseringen i linjeorganisasjonen. Disse gevinstansvarlige skal sørge for gjennomføring av de planlagte tiltakene for gevinstrealisering og følge opp at gevinstene blir realisert. En gevinstansvarlig skal normalt være en leder plassert i den delen av linjeorganisasjonen som skal realisere en bestemt gevinst. Det kan for øvrig være flere gevinstansvarlige i ulike deler av linjeorganisasjonen som eier ulike deler av de planlagte gevinstene. Det kan også være gevinstansvarlige i andre virksomheter, avhengig av hvor gevinstene forventes å bli realisert. De gevinstansvarlige bør være involvert i arbeidet med gevinstrealiseringen fra et tidlig stadium, det vil si fra planleggingen av prosjektet/tiltaket. Aktiviteter som linjeorganisasjonen, herunder de gevinstansvarlige, bør utføre, er å lage prosjektmandat og prosjektforslag utarbeide samfunnsøkonomisk analyse sette opp gevinstoversikt utarbeide den første overordnede interessentanalysen gjennomføre nullpunktsmåling, ev. delegere denne oppgaven til prosjektgruppen sørge for at tiltakene i den godkjente gevinstrealiseringsplanen blir gjennomført (særskilt ansvar for de gevinstansvarlige) dokumentere realiserte gevinster og vurdere behovet for ytterligere arbeid med gevinstrealisering ta seg av avsluttende rapportering av gevinstrealiseringsprosessen Prosjekteieren Prosjekteieren er den personen som blir utpekt som overordnet ansvarlig for at prosjektet når sine mål og leverer de forventede gevinstene. Hvor et prosjekt skal forankres, og hvem som skal være prosjekteier, avhenger av innholdet i prosjektet, målene for prosjektet og hva prosjektet skal fokusere på. Det er ofte en avdelingsdirektør i den avdelingen som har det relevante fagansvaret, som blir prosjekteier. 19 Vedlegg 2 i rettleiaren gjev ei oppsummering og skildring av roller og ansvar opp imot sentrale aktiviteter i gevinstrealiseringsprosessen. Skildringa tener som eit utgangspunkt. Nærare skildring ligg i veilederen sine kapittel 2-5. Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 4 Helse Vest RHF

186 Prosjekteieren skal sikre at prosjektet hele tiden har gevinster i fokus, at ansvar og myndighet er klarlagt, og at prosjektet styres etter "beste praksis". Prosjekteieren utnevner og er leder av et eventuelt prosjektstyre, og representerer kunden. Prosjekteieren skal følge opp prosjektets fremdrift og resultater, støtte prosjektlederen og prosjektgruppen i deres gjennomføring av prosjektet samt bidra til å sikre god overføring av prosjektet til drift og forvaltning i linjeorganisasjonen. Prosjekteieren er den viktigste beslutningstakeren og skal ha et aktivt forhold til prosjektmodellen. Et vellykket prosjekt krever profesjonell prosjekteierstyring, det vil si at prosjekteier følger fremdriften i prosjektet tett og er ansvarlig for å fatte beslutninger knyttet til de ulike beslutningspunktene. I denne veilederen blir prosjekteieren i liten grad nevnt eksplisitt, siden veilederen gjelder for både prosjekter og linjetiltak. I linjetiltak vil som oftest prosjekteieren være den lederen man rapporterer til. Prosjektlederen Prosjektlederen har fått delegert myndighet og ansvar til å lede prosjektet og levere de nødvendige produktene innenfor de rammene som er definert av prosjekteieren. Ansvaret til prosjektlederen består i stor grad i å planlegge, delegere oppgaver til resten av prosjektteamet, overvåke aktiviteter og fremdrift og styre alle aspekter av prosjektet. Prosjektlederen skal motivere alle involverte til å bidra til å oppnå prosjektets mål innenfor krav og forventninger til tid, kostnad, kvalitet, omfang, gevinster og usikkerhet. Ifølge Prosjektveiviseren blir det i beslutningspunkt 1 (beslutte utredning av idé) utpekt en utredningsleder for konseptfasen. Videre blir det i beslutningspunkt 2 (beslutte prosjektplanlegging) utpekt en prosjektleder for planleggingsfasen. Det er først i beslutningspunkt 3 det formelt besluttes at prosjektet skal gjennomføres, og det er her prosjektlederen for gjennomføringen blir utpekt. Det kreves ulik kompetanse i de ulike fasene. Dermed kan det være nyttig å flytte prosjektlederansvaret mellom personer. I praksis er det imidlertid ofte samme person som leder de to første fasene, som blir prosjektleder for resten av prosjektet, ut ifra et ønske om kontinuitet. Prosjektgruppen Et prosjekt er en midlertidig organisasjon som er etablert med den hensikt å levere ett eller flere produkter som bidrar til å realisere det som var hensikten med arbeidet. En prosjektgruppe består av en prosjektleder og én eller flere prosjektmedarbeidere. Aktiviteter som prosjektet bør utføre, er å gjennomføre nullpunktmåling, dersom dette blir delegert til prosjektet sette opp gevinstkart detaljere og oppdatere interessentanalysen utarbeide og oppdatere gevinstrealiseringsplanen etablere eierskap til gevinstene hos de gevinstansvarlige ha jevnlig kontakt med de gevinstansvarlige Interessentene Interessentene er de gruppene og/eller de personene som på et eller annet vis kan bli påvirket av prosjektresultatet. Interessentene kan være den offentlige virksomheten som tilbyr en tjeneste, andre offentlige virksomheter, brukere av tjenesten, som privatpersoner, næringsliv og organisasjoner, samt andre som direkte eller indirekte vil få nytte- eller kostnadsvirkninger av prosjektet. Interessentene skal kartlegges i en egen interessentanalyse." V E I L E D E R: TIDLIG F A S E P L A N L E G G I N G I S Y K E H U S P R O S J E KT E R (HE L S E D I R E K T O R A T E T I S13 69/ ) Kapittel 4.3 Innhold i idéfasen 20 Opphavleg versjon frå 2006) Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 5 Helse Vest RHF

187 "Idéfasen skal presisere behovet og identifisere mulige, prinsipielle løsningsalternativer. Det omfatter både virksomhetsmessige løsninger og fysiske byggløsninger (investeringsprosjekt)." Kapittel 5.3 Innholdet i konseptfasen, pkt Evaluering og anbefaling av alternativ "Alternativene skal vurderes og rangeres i forhold til de oppsatte kriteriene. Klare og operasjonaliserbare mål som er formulert fra starten av prosjektet gir et godt grunnlag for evalueringen: Samfunnsmål/sektormål: Overordnede, strategiske samfunnsmål som gjelder for sektoren og som er relevant for prosjektet slik dette er beskrevet i spesialisthelsetjenesteloven 2. Det vises også til vedlegg 5, Krav til ekstern kvalitetssikring. Sykehus er store og viktige samfunnsinstitusjoner. Hvordan de planlegges, lokaliseres, bygges og drives har betydning for hvordan allmenne samfunnsmål kan realiseres. Dette kan gjelde transportbehov, energiforbruk, verneinteresser o.a. Dette vil i noen tilfeller inngå i konsekvensutredninger og kommunale, reguleringsmessige krav. Effektmål: Kvantitative og kvalitative mål knyttet til driften av kjernevirksomheten. Dette kan også omfatte konkrete forhold knyttet til bygget." 3. Metode Som skildra har internrevisjonen metodisk nytta intervju med leiarar og tilsette på fleire nivå og dokumentgransking. Oversyn over respondentar Helse Stavanger HF Lars Conrad Moe, direktør BUPA Oskar Moen, eiendomssjef Halvor Karlsen, rådgiver prosjekt nytt sykehus Stavanger Ketil Helgevold, divisjonsdirektør intern service, Kristin Egeland Klemp, direktør DPS Inger Cathrine Bryne, administrerende direktør Kari Gro Johanson, prosjektdirektør Helse Fonna HF Adm.dir. Olav Klausen, administrerende direktør Leif Terje Alvestad, direktør intern service Laila Nemeth, prosjektdirektør Kenneth Eikeset, klinikkdirektør psykisk helsevern Reidun Mjør, klinikkdirektør somatikk Stord Anne Hilde Bjøntegård, klinikkdirektør medisinsk service Jan Håvard Frøyland, økonomidirektør Helga O. Stautland, HR direktør Helse Vest RHF Ivar Eriksen, eigardirektør Kjell Einar Bjørklund, bygg- og eigedomssjef Helse Bergen HF Helge Bergmann, prosjektleder Kristian Brandseth, prosjektleder Askjell Utaaker, divisjonsdirektør Hanne Klausen, klinikkdirektør Eivind Hansen, administrerende direktør Trond Søreide, personal- og organisasjonsdirektør Kristin Pundsnes, finans- og økonomidirektør Hans O Instefjord, divisjonsdirektør Helse Førde HF Jon Bolstad, administrerende direktør Kjell Inge Solhaug, direktør drift og eigedom Halfdan Brandtzæg, økonomidirektør Arne Skjelten, HR direktør Terje Jan Nes, avdelingssjef teknisk drift/prosjekt Oddbjørn Schei, byggherrerepr prehospitalt bygg Arild Fålun, prosjektansvarleg prehospitalt bygg Robert Norleif Helgheim, verneombud ambulanse Vidar Steen, ansvarlig for ambulansestasjoner Helen Sætre Dahl, seksjonsleder AMK Robert Brennersted, avdelingssjef AAM Sykehusbygg HF Ann Elisabeth Wedø, administrerende direktør Sigmund Stikbakke, leder Fellesoppgaver Jørn Rørmark, leder Økonomi Oversyn over nytta dokument Helse Stavanger HF Styresak 049/03, BUPA Styresak 049/05, BUPA Styresak 072/08, BUPA Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 6 Helse Vest RHF

188 Styresak 086/05, BUPA Styresak 111/10, BUPA Forprosjektrapport Stavanger DPS, 2012 Prosjektdirektiv Stavanger DPS, 2013 Brukerevaluering Stavanger DPS, udatert Styresak 09/11, DPS Styresak 010/07, DPS Regional opptrappingsplan for psykisk helse, 2004 Styresak 18/11, investeringsplan Styresak 21/03 - Fremtidig distriktpsykiatrisk senter i Stavanger - vurdering av mulig plassering Styresak 23/03 - Utbyggingsstrategi - status og videre fremdrift Styresak 34/11, investeringsplan Styresak 48/03 - Kontrakter for utbyggingsprosjektene Styresak 61/10 langtidsbudsjett Styresak 72/10 overdragelse av tomt Sykehusutbygging Helse Stavanger HF, Konseptvalgrapport, 2015 Kvalitetssikringsrapport - Kvalitetssikring av Helse Stavangers konseptfase for sykehusutbygging, 2015 Helse Fonna HF Styresak med vedlegg renovering av Stord Sjukehus Vest 2 Styresak renovering av Stord Sjukehus Vest 2 5 kontrakter for bygg og anleggsarbeider - renovering av Stord Sjukehus Vest 2, 2011 Plan for habilitering og rehabilitering Oppfølging av plan for habilitering og rehabilitering, samt plan for spesialisthelsetjenester til eldre i Helse Fonna, 2009 Utredning rehabsenger, 2009 Plan for evt. overbelegg ved Stord sjukehus, samarbeid mellom KK-barn, Kirurgisk/akutt Klinikk og Medisinsk klinikk, 2008 Ombygging av 4 etg. Ved Stord sjukehus til medisinsk og rehabiliteringsavdeling med 15 senger, 2011 Rehabiliteringsavdeling i Medisinsk Klinikk Stord, rapport, 2008 Prosjektdirektiv forprosjektfase bygg Haugesund sjukehus 2020, 2016 Rapporteringsmal for oppfølging av OU prosjekter knyttet til ByggHgsd2020 Presentasjon for gevinstrealiseringsarbeidet ByggHgsd2020 ROS analyse gevinstrealisering ByggHgsd2020, 2015 Rapport gevinstrealisering ByggHgsd2020, 2015 Simulering alternativ bæreevne konseptfase, udatert Beregninger av gevinst med nullalt., udatert Idefaserapport Haugesund sjukehus, 2014 Prosjektdirektiv konseptfase ByggHgsd2020, 2015 Konseptrapport ByggHgsd2020, 2016 Mandat for konseptfasen, ByggHgsd2020, 2014 Styresak med vedlegg, ByggHgsd2020 Plan psykisk helsevern , 2012 Plan somatikk, , 2010 Retningslinjer for endringsprosesser i Helse Fonna, 2012 (revidert 2015) Endringsdokument, udatert Fremdriftsplan for omstillingsprosess, udatert Dokument for risikovurdering, udatert Kommunikasjonsplan (for endringsprosesser), udatert Helse Bergen HF BUSP konseptrapport, 2007 Programdirektiv v8, BUS, 2015 Styresak BUSP Styresak BUSP Styresak BUSP Dag- og thoraxkirurgi, forprosjektrapport, 2010 Plan for realisering av nytteeffekter, dag- og thoraxkirurgi, udatert Styresak 65-10, Dag Thorax Styresak Helse Vest RHF, 115/10 B godkjenning av forprosjekt Dag- og Thoraxkirurgi Konseptrapport Kronstad DPS, 2009 Styresak 31-09, Kronstad DPS Styresak 65-09, Forprosjekt Kronstad DPS Desentraliserte spesialisthelsetjenester i voksenpsykiatri, 2007 Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 7 Helse Vest RHF

189 Styresak B, fullføring av opptrappingsplanen for psykisk helse, arealbehov og finansiering Styresak Helse Vest RHF 98/07 B forslag til ny DPS struktur i Helse Bergen Brev fra HOD, vurdering av ny DPS struktur i Helse Bergen Helse Fonna utviklingsplan, 2012 Helse Førde HF Styresak 39/10 etablering av permanent luftambulansebase Internt notat, luftambulansen Helse Førde, 2008 Møtereferater fra arbeidsgruppa for ny helikopterlandingsplass, 2010 Møtereferater føretaksleiinga, 2011 Vedtak om igangsetting - Oppføring av bygg og anlegg for ambulansetenesta, 2013 Prosjekt Prehospitalt bygg, Evalueringsmøte 28.oktober 2014 etter ferdigstilt byggeprosjekt Styresak 041/2012 A - Luftambulansebase ved Førde sentralsjukehus, forprosjekt Fullmakt - Luftambulanseprosjektet og prosjekt nytt nødstrømanlegg ved Førde sentralsjukehus, 2013 Styresak 39/10 V luftambulanse HF PA bok Luftambulansebasen i Førde, 2013 Oversendele av styrevedtak 082/12, Helse Vest RHF Styresak 041/2011 A - Luftambulanseprosjektet m.m. avklaring og vidare planlegging Styresak 027/2015 A idefaserapport arealplan FSS, med vedlegg Styresak 071/15 A konseptfase arealplan FSS, med vedlegg 4. Produktivitetskommisjonen - betraktningar rundt gevinstrealisering Produktivitetskommisjonen («Rattsø-utvalet») sin første rapport frå inneheld eit kapittel om effektivisering av offentleg sektor. Her inngår òg ei drøfting av gevinstrealisering (jf. punkt ). Rett nok omtalar drøftinga heilt konkret IKT-investeringar, men fleire av dei same tankane og omsyna vil òg vere relevante for gevinstrealisering i sjukehusprosjekt: Det er gjerne fleire og samansette årsaker til at ein ikkje får henta ut gevinstane av prosjekt. Dei er ofte komplekse, og har gjerne som føresetnad at dei vert følgt av tilpassingar i organisasjonar og arbeidsprosessar. Det er grunn til å tru at offentlege verksemder i liten grad måler og evaluerer resultata av investeringane sine. Lite evaluering og måling av gevinstrealisering gjer mellom anna at det vert vanskelegare å vurdere potensialet for forbetringar i prosjektstyringa og moglegheita for å hente ut fleire gevinstar. I tillegg får nye prosjekt for dårleg moglegheit til å lære av tidlegare gjennomførte prosjekt. Empiriske undersøkingar indikerer at dei fleste offentlege verksemder ikkje jobbar systematisk med gevinstrealisering etter at prosjektet er overlevert til linjeorganisasjonen. Ordningar som sikrar at store prosjekt vert styrt etter beste praksis, kan resultere i meir arbeid med gevinstrealisering i offentleg sektor, betre synleggjering av gevinstane som vert oppnådd og betre læring på tvers av verksemder 21 «Produktivitet grunnlag for vekst og velferd» (NOU 2015:1) Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 8 Helse Vest RHF

190 Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt 9 Helse Vest RHF

191 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Møteplan for styret i Helse Fonna 2017 STYRESAK: 051/16 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret vedtek møteplan for styret i Helse Fonna HF 2017

192 Bakgrunn I forslag til møteplan er det planlagt åtte styremøter og to styreseminar for styret i Helse Fonna HF. Eit møte er føreslått om det skulle bli behov. Det er i planen tatt omsyn til møteplan for Helse Vest RHF og tidspunkt for verksemdstal. 2

193 Forslag til møteplan 2017 for styret i Helse Fonna HF Månad Dag/dato Aktivitet Stad Merknad Januar Fredag Styremøte Haugesund Evt. telefonmøte Mars Tysdag Evt. styremøte ved behov Stavanger Mars Tysdag RHF-styret og HF-styra Stavanger Middag om kvelden Mars Onsdag Styreseminar RHF-styret og Stavanger HF-styra April Mandag Styremøte Haugesund Styremøte kl April Mandag Fellesmøte med styret i Helse Vest RHF Haugesund Fellesmøte kl Middag kl April Fredag Styremøte Juni Torsdag Juni Fredag September Fredag Oktober Måndag - Tysdag Oktober Torsdag November Desember Fredag Tysdag Styremøte Haugesund Kl Lunsj Kl Fellesmøte med brukarutvalet Kl styremøte Kl Avreise til middag/overnatting Styreseminar Karmøy Kl Styremøte Styreseminar RHF-styret, styreleiar og AD i HF-a deltek Haugesund Styremøte og styreseminar Stord Styremøte kl Lunsj kl Styreseminar kl Evt. middag kl Styremøte Haugesund Styremøte Haugesund

194 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Tilleggsdokument til styringsdokument Helse Fonna HF 2016 ARKIVSAK: STYRESAK: 052/16 STYREMØTE: Vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna vedtek tilleggsdokument til styringsdokument 2016 for Helse Fonna HF

195 Oppsummering I Protokoll frå føretaksmøtet i Helse Vest RHF 4.mai 2016 er det gitt presiseringar frå departementet om vidare oppfølging av Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse - og sjukehusplan. Føretaksmøtet vedtok: Føretaksmøtet ber dei regionale helseføretaka legge til grunn Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helseog sykehusplan, med presiseringar frå departementet, i sitt arbeid med planar og drift av spesialisthelsetenesta. Viser til vedtak i protokoll frå føretaksmøtet i Helse Fonna HF sak 4 «Tilleggsdokument til styringsdokument 2016» Sak 4 Tilleggsdokument til styringsdokument 2016 Med bakgrunn i Stortingets behandling den 17. mars 2016 av Innst. 206 S ( ), jf Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sjukehusplan, blei det i føretaksmøtet med Helse Vest RHF 4. mai 2016 gitt presiseringar frå departementet om vidare oppfølging av planen. Desse feringane blir vidareført til helseføretaka gjennom eit tilleggsdokument til styringsdokumentet for 2016 og inneberer at helseføretaka skal legge til grunn Meld. St. I I ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan, med dei presiseranger som er gitt frå departementet, i sitt arbeid med planar og dnfi av spesialisthelsetenesta. I tillegg understreker Helse Vest i dokumentet tidlegare krav knytt til ventetid, fristbrot, vekst innan psykiatri og tverrfagleg spesialisert rusbehandling samt forutsettingen om at helseføretaka etablerer strategiar for bruk av Nasjonal bemanningsmodell i det vidare arbeidet med utviklingsplanar. Føretaksmøtet vedtok: Føretaksmetet vedetek tilleggsdokument til styringsdokumentet for Vedlegg 1. Protokoll frå føretaksmøte i Helse Fonna HF Protokoll frå føretaksmøte i Helse Vest RHF 4.mai Tilleggsdokument til styringsdokument 2016 Helse Fonna HF 2

196 PROTOKOLL FRÅ FØRETAKSMØTE I HELSE FONNA HF Måndag 20. juni 2016 kl blei det halde føretaksmøte per telefon i Helse Fonna HF. Saksliste: Føretaksmøtet blir konstituert Godkjenning av dagsorden Val av revisor, tf. lov om helseføretak 44 Tilleggsdokument til styringsdokument 2016 Frå Helse Vest RF1F møtte: Terje Vareberg, styreleiar Frå styret møtte: Kjell Arvid Svendsen, styreleiar Frå administrasjonen møtte administrerande direktør Olav Klausen Også tilstades: Herlof Nilssen, administrerande direktør Helse Vest RHF Ivar Eriksen, eigardirektør Helse Vest RHF Hanne Løvereide Årstad, seniorrådgivar Helse Vest RHF Riksrevistonen var varsla i samsvar med helseføretakslova og riksrevisjonslova. 1

197 Sak 1 Feretaksmetet blir konstituert Teije Vareberg, med fullmakt til å utøve eigarrnyndigheit på vegne av Helse Vest RHF etter helseføretakslova 16, ønskte velkommen og spurde om det var merknadar til innkallinga. Det var ingen merknadar til innkailinga. Kjell Arvid Svendsen og Terje Vareberg blei val å underskrive protokollen. Føretaksmøtet vedtok: Innkallinga er godkjend. Føretaksmøtet er lovleg sett. Sak 2 Dagsorden Møteleiar spurde om nokon hadde merknadar til den utsende dagsorden. Det var ingen merknadar til dagsorden. Føretaksmøtet vedtok: Dagsorden er godkjend. Sak 3 Val av revisor, jf. lov om helseferetak 44 Føretak skal ha revisor som blir valt av føretaksmøtet, jf helseføretakslova 44. I føretaksmøtet for Helse Vest RIIF blei BDO AS vald som revlsor for Helse Vest RHF og dei helseføretaka Helse Vest RHF eig frå og med rekneskapsåret Føretaksmøtet vedtok: Føretaksmøtet vel BDO som revisor for Helse Fonna I-IFfrå og med rekneskapsåret Sak 4 Tilleggsdokument til styringsdokument 2016 Med bakgrunn i Stortingets behandling den 17. mars 2016 av Innst. 206 S ( ), jf Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sjukehusplan, blei det i føretaksmøtet med Helse Vest RHF 4. mai 2016 gitt presiseringar frå departementet om vidare oppfølging av planen. 2

198 Desse feringane blir vidareført til helseføretaka gjennom eit tilleggsdokument til styringsdokumentet for 2016 og inneberer at helseføretaka skal legge til grunn Meld. St. I I ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan, med dei presiseranger som er gitt frå departementet, i sitt arbeid med planar og dnfi av spesialisthelsetenesta. I tillegg understreker Helse Vest i dokumentet tidlegare krav knytt til ventetid, fristbrot, vekst innan psykiatri og tverrfagleg spesialisert rusbehandling samt forutsettingen om at helseføretaka etablerer strategiar for bruk av Nasjonal bemanningsmodell i det vidare arbeidet med utviklingsplanar. Føretaksmøtet vedtok: Føretaksmetet vedetek tilleggsdokument til styringsdokumentet for den 0, fcli den pelljarvid Awd(3",41 Svendsen T lwaerg 3

199

200

201

202

203

204

205

206

207 Vedteke i føretaksmøte Tilleggsdokument til styringsdokument 2016 Helse Fonna HF Innhald

208 1 Innleiing Oppfølging av årleg melding Oppfølging av Nasjonal helse- og sjukehusplan...2 1

209 1 Innleiing Helse Vest RHF viser til styringsdokument for 2016 vedteke i føretaksmøte den 1. mars Som følgje av Stortingets behandling av Inns. 206 S ( ), jf. Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sjukehusplan, sender Helse Vest RHF ut eit tilleggsdokument til styringsdokumentet for 2016 basert på protokoll frå føretaksmøte i Helse Vest RHF den 4. mai Oppfølging av årleg melding 2015 Helse Vest RHF vil understreke kravet om at helseføretaka skal innrette drifta slik at følgjande mål blir nådd: Gjennomsnittleg ventetid for behandling er under 65 dagar. Det er null fristbrot. Det er høgare vekst innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk, og at DPS og BUP skal prioriterast innan psykisk helsevern. 3 Oppfølging av Nasjonal helse- og sjukehusplan Helse Vest RHF viser til Innst. 206 S ( ), jf. Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan, som blei behandla i Stortinget 17. mars Det følgjer av Stortinget si behandling at forslaga i planen om definisjon av fire ulike type sjukehus er gjeldande. Dette er regionsjukehus, stort akuttsjukehus, akuttsjukehus og sjukehus utan akuttfunksjoner. I tillegg skal følgjande presiseringar leggjast til grunn: Dei fire regionsjukehusa vil ha det største tilbodet av regionsfunksjonar og nasjonale behandlingstenester i ein helseregion. Dette er ikkje til hinder for at store akuttsjukehus og universitetssjukehus kan ha regionsfunksjonar. Akuttsjukehus skal ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt kirurgi, beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, og handtering av akutte hendingar. Departementet har lagt til grunn at dette kan skje ved å utnytte dei samla ressursane i helseføretaket som heilhet. Akuttsjukehus skal ha traumeberedskap og generelt akuttkirurgisk tilbod når busetjing, avstand mellom sjukehus, bil-, båt- og luftambulansetenester og vêrforhold gjer det nødvendig. Akuttsjukehusa vil på grunn av lokale forhold, kunne ha ulik kompetanse og system for vurdering, stabilisering og handtering av akutte hendingar. Fleire av sjukehusa vil framleis måtte ha fullt akuttkirurgisk tilbod på grunn av lange avstandar. Eventuelle endringar i sjukehustilbodet må ikkje svekke det samla fødetilbodet. Helse Vest RHF legg til grunn at i den vidare utviklinga av sjukehustilbodet i heile landet, må alle sjukehus samarbeide tettare enn i dag. Det skal vere team av sjukehus akkurat som det skal vere team av helsepersonell. Små og store sjukehus er gjensidig avhengige av kvarandre. Store sjukehus må for eksempel overlate oppgåver til mindre sjukehus, for å utnytte felles kapasitet og kompetanse. 2

210 Helse Vest RHF legg til grunn følgjande føringar frå Stortinget si behandling av Nasjonal helse- og sjukehusplan: Alle barne- og ungdomsmedisinske avdelingar som er knytt til somatisk sengepost og poliklinikk skal ha psykologkompetanse knytt til seg. Store akuttsjukehus skal ha geriatrisk kompetanse. Om akuttmedisinsk beredskap: Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 stiller krav til innhald i samarbeidsavtalane mellom helseføretak og kommunar. Eit av punkta er at avtalane skal omfatte omforeinte beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda. I merknad til Akuttmedisinforskriftens 4 - Samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester heter det: "Samarbeidsavtalene må bygge på en samlet gjennomgang av den akuttmedisinske beredskapen i helseforetakenes og kommunenes ansvarsområder. Lokalisering og dimensjonering av legevakttjenesten og ambulansestasjoner må sikre befolkningen et helhetlig og forsvarlig akuttilbud. Samarbeidsavtalene må derfor konkretiseres slik at de kan fungere som et felles planleggingsverktøy. Dette innebærer også at det må være dialog mellom helseforetak og kommuner om eventuelle endringer i tilbudet." Helse Vest RHF viser til at Stortinget har presisert at avtalane mellom helseføretak og kommunar om akuttmedisinske tenester skal vere ein del av ordninga med tvisteutval oppretta i samband med samhandlingsreforma. Om utviklingsplanar: Det ligg no føre ein fyrste versjon av rettleiar for arbeidet med utviklingsplanar. Rettleiaren inneheld anbefalingar om prosess overfor ulike interessentar og om risiko-, sårbarhets- og moglegheitsanalyse, som skal bli lagt til grunn. Alle helseføretak skal utarbeide utviklingsplanar i tråd med rettleiaren. Arbeidet skal skje i tett dialog med kommunane og andre aktuelle aktørar. Utviklingsplanane for dei ulike helseføretaka må sjåast på samla og sikre det totale helsetilbodet i regionen. Som ledd i arbeidet med utviklingsplanar skal helseføretaka utarbeide ein kommunikasjonsplan. Som oppfølging av Stortinget sitt vedtak ved behandlinga av Nasjonal helse- og sjukehusplan vart det presisert følgjande føringar for arbeidet med utviklingsplanane: Konklusjonane i scenarioa som er omtalte i Nasjonal helse- og sjukehusplan, skal ikkje vere førande for lokale og regionale utviklingsprosessar. Sjukehus som i dag har akuttkirurgisk tilbod, skal fortsatt ha dette når omsynet til pasienten gjer det nødvendig og kvalitet og pasientsikkerheit er ivaretatt. I samband med helseføretaka sitt arbeid med utviklingsplanar skal dei regionale helseføretaka gjennomgå basestrukturen for luftambulansar i Noreg. Det skal bli starta ein prosess med å flytte meir av den elektive kirurgien i føretaka til akuttsjukehusa, der det ligg til rette for dette, for å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved disse sjukehusa. Arbeidet med avklaring av akuttfunksjonar skal være gjennomført innan 1. april

211 Om stadleg leiarskap: Helse Vest RHF understreker at tett samarbeid og faglege og organisatoriske nettverksfunksjonar mellom sjukehus er ein føresetnad for hensiktsmessig oppgåvedeling og krav til heilskaplege pasientforløp, og at organiseringa bør understøtte dette. Helse Vest RHF viser her til at Stortinget ved behandling av Nasjonal helse- og sjukehusplan gjorde følgjande oppmodingsvedtak: "Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at stedlig ledelse bli hovedregelen ved norske sykehus". Vedtaket gir helseføretaka ein viss fleksibilitet til å utforme leiarmodeller tilpassa lokale behov, men Helse Vest RHF presiserer at stadleg leiing skal være hovudregelen jf. Stortinget sitt vedtak. Kravet om stadleg leiing er ikkje til hinder for bruk av tverrgåande klinikkar. I ein tverrgåande klinikkstruktur må klinikkleiaren passe på at det finnes leiarar på dei ulike geografiske stadene som er gitt fullmakter til å utøve stadleg leiing. Helse Vest RHF minner om at helseføretaka må organisere verksemda på ein måte som sikrar at lova sine krav til einskapleg leiing blir oppfylte. Dette inneber mellom anna at alle tilsette i sjukehusa skal vete kven som er nærmaste leiar, ref. rundskriv I-2/2013 om Leiaransvaret i sjukehus. Uavhengig av organisering skal ein sikre god kommunikasjon og nærleik til næraste leiar. Omstillingsprosessar og endring av organisasjonsmodell skal skje i samarbeid og i god dialog med tilsette og organisasjonane. Om samarbeid med kommunesektoren: Helse Vest RHF viser til krav i styringsdokumentet for 2016 om å leggje til rette for samarbeid med kommunale helse- og omsorgstenester om mellom anna leiing og leiarutvikling. Dette er eit krav som er stilt både med bakgrunn i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet) og i Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan. Det er nødvendig med heilskapleg tenking og samhandlingskompetanse både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetenesta for at ein skal lykkast med å skape pasientens helseteneste. Helse Vest RHF ber om at helseføretaka set av ressursar for å kunne leggje til rette for slikt samarbeid med kommunesektoren og KS. Nasjonal helse- og sjukehusplan skal også leggjast til grunn for vidare utviklingsarbeid i helseføretaka. Det kan bli gitt ytterligare føringar i tillegg til styringsdokumentet for Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: leggje til grunn Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan, med presiseringar frå departementet, i sitt arbeid med planar og drift av spesialisthelsetenesta. Vedlegg: 1. Foreløpig protokoll frå føretaksmøte i Helse Vest RHF 4. mai

212 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Risikorapportering 2.tertial 2016 ARKIVSAK: 34/16 STYRESAK: 053/16 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna HF tar risikorapportering for andre tertial 2016 til etterretning.

213 Bakgrunn for saka Føretaksgruppa i Helse Vest har etter pålegg i oppdragsdokument og styringsdokument sidan 2009 gjennomført regelmessig, systematisk overordna risikostyring. Risikostyringa er gjennomført i tråd med retningslinjer for risikostyring i Helse Vest som blei utforma i 2008, og som har blitt jamleg etter dette. Styret i Helse Vest RHF vedtok i styremøte den reviderte retningslinjer for risikostyring i sak 134/13 B. Helseføretaka skal rapportere på risiko til føretaksstyret tertialvis, ved årsslutt skal dei gjere greie for arbeidet med risikostyring i årleg melding til Helse Vest RHF. Styret i Helse Vest RHF vedtok , i sak 116/15, tre felles styringsmål med delmål for risikostyring for sjukehusføretaka i Helse Vest for Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest skal halverast innan Ventetider for diagnostikk og behandling i Helse Vest skal reduserast 3 HMS er ein sjølvsagt del av arbeidsdagen Administrerande direktør handsama arbeidet med risikostyring i januar 2016 i leiarmøte. Etter dette har klinikkane utarbeidd styringsmål, delmål og risikoelement. Det er lagt vekt på å finne mål og delmål innan forskjellige deler av drifta. Dei styringsmåla som Helse Fonna har valt er 4 Psykisk helsevern og rus - legemiddelbehandling 5 Sikre god kvalitet og rett ressursbruk i alle ledd av pasientbehandlinga 6 Helse Fonna skal halde budsjettet for 2016 Rapporteringa for første tertial 2016 blei lagt fram for styret i Helse Fonna HF i sak 34/16. For andre tertial 2016 er 2 risikoelement i grøn sone, 20 risikoelement i gul sone og 1 risikoelement i raud sone. To risikoelement har auka risiko frå første tertial, det gjeld styringsmål 2, delmål 1, risikoelement 1A «At standardiserte pasientforløp ikkje er implementert» som har auka sannsynlegheit frå liten til moderat og styringsmål 2, delmål 1, risikoelement 2B «At lårhalsbrot ikkje blir operert før det er gått 24 timar» som har auka sannsynlegheit frå liten til moderat. Seks risikoelement har redusert risiko frå første tertial, kor av eitt frå gul til grøn sone. Administrerande direktør vil fortsatt arbeide for å redusere risikoen i dei områda kor risikoen er for høg, og vil i arbeidet leggje retningslinjene for risikostyring i Helse Vest til grunn. Vedlegg Oversiktstabell 2

214 Oversiktstabell over styringsmål, delmål, risikoelement og risiko for Helse Fonna 2016 Styringsmål 1 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A At ansvarsfordelinga i 1 Program for programmet ikkje er kjent i pasienttryggleik i Helse Vest leiarlinja er godt forankra i 1 B At kvar leiar, uansett nivå, ikkje leiargrupper og kjend i får eit eigarforhold til resten av organisasjonen innsatsområdane Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest skal halverast innan 2018 Ventetider for diagnostikk og behandling i Helse Vest skal reduserast 2 Tiltak i programmet blir implementert lokalt i helseføretaka så snart dei blir overleverte frå prosjekt til linje 2 A Medarbeidarane har ikkje tilstrekkeleg kompetanse for å sikre god implementering 2 B At pasientar ikkje får samstemming av si legemiddelliste ved inn og utskriving. Styringsmål 2 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A At standardiserte pasientforløp 1 Faglege retningslinjer og ikkje er implementerte standardiserte pasientforløp 1 B At drift ved alle involverte er implementert (ref. m.a. einingar ikkje er tilpassa pakkeforløp kreft) standardiserte pasientforløp 2 Arbeid om variasjon i mellom anna ventetid og kvalitet, der målet er å lære av dei einingane som gjer det best i landet, er starta opp 2 A At ventetida for behandling gjennomsnittleg er høgare enn 65 dagar 2 B At lårhalsbrot ikkje blir operert før det er gått 24 timar 3 Tiltak i programmet «Alle møter» er implementert, inkludert god planlegging og utnytting av operasjonsstovene 3 A Strykingsprosenten på operasjonsstovene i Helse Fonna er ikkje under 5% 3 B Tilvisingar blir ikkje vurdert innan 4 virkedager Styringsmål 3 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A Ansvar, mynde og oppgåver er ikkje tydeleg avklart og 1 HMS strategi for organisasjonsstrukturen er ikkje føretaksgruppa i Helse Vest eintydig beskriven er forankra og kjend for alle 1 B HMS-strategien er ikkje leiarar og medarbeidarar, og forankra i leiarlinja og ikkje gjort tiltak for å førebygge vald og kjend for alle medarbeidarar truslar mot medarbeidarar er I C Medarbeidarar er ikkje involvert sett i verk i risikovurdering og har ikkje medverka til tiltak for å førebygge vald og truslar HMS er ein sjølvsagt del av arbeidskvardagen 2 Det blir lagt til rette for og utvikla ein god meldekultur der meldesystem for tilsetteskadar og uønskte hendingar, vald og truslar mot tilsette er sett i verk 3 Talet på tilsetteskadar er redusert 2 A Medarbeidarane opplever at det ikkje er trygt å melde frå om uønska hendingar 2 B Ikkje god kvalitet i saksbehandling og tilbakemelding til meldar 3 A Einingane har i den årlege HMS-kartlegginga ikkje risikovurdert aktivitetane, identifisert eller rangert kva som kan medføre størst risiko eller sett i verk tiltak for å førebygge at det skjer 3 B Einingane har ikkje analysert årsaksforholda til dei uønska hendingane, eller identifisert eller sett i verk tiltak ikkje implementert desse i HMShandlingsplanen

215 Styringsmål 4 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. Psykisk helsevern og rus - legemiddelbehandling 1 Sikre rett bruk av legemidel 1 A Avvik med omsyn til ordinasjon og administrering av legemiddel blir ikkje meldt i synergi 1 B Ikkje gjennomført legemiddelgjennomgang på alle pasientar ved akuttposter og alderspsykiatrisk døgnpost for å redusere multifarmasi Styringsmål 5 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A Ikkje god nok utnytting og rett Sikre god kvalitet og rett bruk av sengekapasiteten i føretaket 1 Det skal ikkje vere ressursbruk i alle ledd 1 B Pasientar blir liggjande på korridorpasientar av pasientbehandlinga. sjukehus etter at dei er ferdigbehandla Styringsmål 6 Delmål Risikoelement 1. ter. 2. ter. 3. ter. 1 A Personalkostnad er ikkje i samsvar med tildelt budsjettramme Helse Fonna skal halde budsjettet for Inntekter og kostnader skal være i samsvar med budsjett 1 B Medikamentkostnader er ikkje i tråd med budsjett

216 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Haldis Økland Lier SAKA GJELD: Verksemdsoverdraging EPJ-forvaltning til Helse Vest IKT STYRESAK: 054/16 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret godkjenner at det vert gjennomført overdraging av verksemd knytt til delar av EPJ-forvaltning frå helseføretaka i Helse Vest RHF til Helse Vest IKT AS. 2. Overdraginga skal gjennomførast i tråd med gjeldande lover og avtalar, jfr. Særleg Arbeidsmiljøloven Styret ber administrasjonen i Helse Fonna HF i samarbeid med Helse Vest IKT om å gjennomføre verksemdsoverdraginga i god dialog med involvert personale. 4. Styret ber administrasjonen i Helse Fonna HF om å bidra til å gjennomføre verksemdsoverdraginga fortrinnsvis frå og seinast frå

217 Oppsummering Innføring og vidareutvikling av felles regionale IKT-løysingar i Helse Vest stiller krav til ytterlegare samordning innanfor EPJ-området. Strategi for Felles EPJ fram mot 2020 har peika på at området bli meir komplekst og arbeidskrevjande. Det blir innført felles system innanfor fleire og fleire funksjonsområder. Identiske system blir satt opp likt og skal forvaltast på ein måte som skal sikre lik bruk på tvers av føretaksgrensene i Helse Vest. Vi treng å utvikle ei heilskapleg forvalting der vi nyttar vår totale bemanningskapasitet og kompetanse på ein kostnadseffektiv måte. Fase 1 av prosjekt Optimalisering av EPJ-forvaltning blei gjennomført i perioden mai februar 2016 på grunnlag av sak 12/15 i Direktørmøtet «Etablering av eining for forvaltning av felles journalløysingar i Helse Vest». I denne saka blei det tilrådd at ei felles forvaltingseininga vert etablert og lagt til Helse Vest IKT. Eit avgrensa utgreiingsarbeid måtte startast for å kunne realisere ei verksemdsoverdraging. Styringsgruppa for prosjektet og deretter Direktørmøtet i Helse Vest har godkjent leveransane frå fase 1, samt slutta seg til at det vert arbeid vidare med ein ny fase som skal resultere i verksemdsoverdraging av utvalde oppgåver og personell knytt til forvaltinga. Referat frå Direktørmøtet 6.april sak 28/16 Optimalisering av EPJ-forvalting; «Sak 28/16 Optimalisering av EPJ-forvaltning Johnny Heggestad deltok i møtet Fase 1 av å etablere Felles EPJ forvaltning er gjennomført i perioden mai 2015 februar Styringsgruppa for optimaliseringsprosjektet har godkjent leveransane frå fase 1. Leveransane er sett saman av: - Revidert anbefaling, optimalisering av EPJ forvaltning - Forvaltningsmodell - Juridiske vurderingar - Referat, flytting av forvaltnings oppgåver - Rapport, risikovurdering - Aktivitetsplan, fase 2 Prosjektet ber direktørmøtet om å godkjenne dei same leveransane. Vidare at direktørmøtet godkjenner oppstart av fase 2, som vil vere verksemdsoverdraging av oppgåver og personell knytt til forvaltninga. Prosjektet tilrår også at forvaltning av leveransane frå Heliks: KULE, DMA og DIPS Arena, må ligge i den same felles forvaltningseininga. Felles systemeigarskap for desse kliniske løysingane er alt etablert gjennom fagdirektørkollegiet. Direktørmøtet gav sin tilslutning organisering av fase 2 som følgjer: 2

218 Fase 2 blir organisert som eit prosjekt. Prosjektet tek utgangspunkt i aktivitetslista som ligg ved saka som bilag 7. Det blir etablert ei styringsgruppe med fagdirektørane, Ivar Eriksen, Erik M. Hansen og KTV. Avdelings leiar i Helse Vest IKT, Ørjan Andersen blir prosjektleiar for denne fasen. Han held samstundes fram i rolla som avdelingsleiar, men får noko avlastning i den rolla. I lys av at det er overføring av verksemd til Helse Vest IKT, bør prosjektleiar sitte tett på leiargruppa i Helse Vest IKT og ha god tilgang til kompetanse og kapasitet knytt til økonomi og personalområdet, samt kunne legge til rette for ein god dialog med tilsvarande funksjonar i HF-a. Det blir etablert ei prosjektgruppe basert på leiarane av EPJ-fagsentra. Prosjektet skal resultere i styresaker for godkjenning av overdraging av verksemd. Styresakene må først drøftast med tillitsvalde og deretter styrebehandlast i ein rekkefølgje der Helse Vest RHF styret får saka til slutt. Det må tidleg lagast ein plan for kva for styremøter det blir sikta inn i mot. Fortrinnsvis bør styrebehandlinga i HF-a skje i juni og i Helse Vest RHF styret i august/september. Det blir utarbeid felles styresak og dokument til drøfting. Rekruttering av ein avdelings leiar (i Stavanger) er lagt til adm. dir. i Helse Vest IKT. Han kan starte rekrutteringa no og tek då atterhald om endeleg styregodkjenning. Dersom rekruttering gir som resultat at ein eigna kandidat kan komme inn relativt raskt, vil det seinare kunne vurderast å gjere eit skifte av prosjektleiar. Konklusjon: 1. Direktørmøtet godkjende leveransane frå fase 1 i prosjektet 2. Direktørmøtet slutta seg til oppstart av fase 2 inkludert verksemdsoverdraging av oppgåver og personell knytt til forvaltninga 3. Direktørmøtet legg til grunn at forvaltning av leveransane frå Heliks-programmet (inkl. KULE, DMA og DIPS Arena) skal inngå i den felles forvaltningseininga» Prosjektet i Helse Vest har på grunnlag av konklusjonen over, utarbeidd denne styresaka som ein felles mal for styresaker som skal behandlast av styra i helseføretaka i Helse Vest, styret i Helse Vest IKT og styret for Helse Vest RHF. Det er lagt opp til at felles styresak vert handsama i dei ulike styra etter fylgjande plan; Føretak Helse Stavanger HF Helse Vest IKT Helse Førde HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Vest RHF Dato for styremøter 20. september 21. september 22. september 23. september 28. september 3./4. oktober 3

219 Fakta Anbefalingar rundt etablering av ny regional forvaltningseining Prosjekt «Optimalisering av EPJ-forvaltning fase 1» gjennomførte ei analyse av organisering, styringsstruktur og arbeidsfordeling av ulike typar forvaltingsoppgåver i Helse Vest. Prosjektet presenterte anbefalingar til endringar som blei godkjent av styringsgruppa til prosjektet og deretter lagt fram for Direktørmøtet i sak 28/16. Endringane for den reviderte forvaltningsmodellen er i hovudsak relatert til desse to områder; 1. Oppgåvefordeling mellom helseføretaka og Helse Vest IKT 2. Regionale styringsorgan Oppgåvefordeling mellom helseføretaka og Helse Vest IKT Det er eit ynskje om å reindyrke helseføretaka sine funksjoner som lokale systemansvarlege. Rutineoppgåver skal i størst muleg grad samlast i Helse Vest IKT så lenge det ikkje er juridiske eller andre tungvegande grunnar til å behandle oppgåver lokalt. Lokal kapasitet skal sentrerast rundt oppgåver i rolla som systemansvarleg. I gjennomgangen av kva oppgåver som kan flyttast til Helse Vest IKT så nytta prosjektgruppa det etablerte ansvarskartet for journalsystemet DIPS som grunnlag. Dette ansvarskartet, som har blitt utvikla over tid, beskriv dei fleste forvaltingsoppgåver tilhøyrande systemet. Fleire oppgåver som tidlegare vart gjennomført lokalt i kvart helseføretak, blei etter konsolidering av DIPS nødvendig å sentralisere til ein plass for å sikre både stabil drift av løysinga og bidra til ei meir kostnadseffektiv forvalting. Gjennom vidareutvikling av IKT-løysingane er det nødvendig å gjera revideringar av systemansvarskart. No som vi etablerer fleire nye felles journalløysingar i regionen, både felles system for kurveog legemiddelhandtering (KULE), felles digitalt mediearkiv (DMA) og felles system for radiologi (RIS/PACS) så blir det nødvendig å etablere gode ansvarskart som skal sikre ein hensiktsmessig oppgåvefordeling i og mellom einingar i Helse Vest IKT og helseføretaka. Ny regional forvaltingseining må i samarbeid med det pågåande HELIKS-programmet sikre at dei tek tilstrekkeleg omsyn til den nye organiseringa av forvaltinga. Oppgåver som no skal flyttast frå helseføretaka til Helse Vest IKT er fylgjande; Journalsamanslåing Meldingar, overvaking og sakshandsaming (relatert til DIPS, men også andre system for Helse Førde sidan dei har sentralisert all meldingsoppfølging.) Opplæring (utvikle og vedlikehalde opplæringsmateriell, opplæring av nytilsette og studentar, opplæring i ny funksjonalitet i EPJ) Vedlikehald av sengelister, register, behandlingsplaner, med meir. 4

220 Det vil fortsatt vera oppgåver som blir utført i kvart helseføretak. Dette er oppgåver som er nært knytt til medisinske vurderingar, rådgjeving og ulike avklaringar med leiing, lokal representasjon i ulike prosjekt og samarbeidsfora og vedlikehald av lokale beredskapsrutinar. Dette er eksempel på oppgåver som ikkje er del verksemdsoverdraging til Helse Vest IKT. Regionale styringsorgan Som resultat av ein stadig meir kompleks forvaltning av EPJ-området så må vi vidareutvikle «beslutningssystemet» for å sikre at styring er lagt til dei databehandlingsansvarlege (helseføretak og private, ideelle føretak), heilskap på tvers av løysingar og fagområder, at regionale løysingar forblir regionale, og at vi får ei effektiv sakshandsaming og ressursbruk. I Direktørmøtet 1. februar 2016 blei denne reviderte styringsstrukturen drøfta, jfr. figuren nedanfor. Figur 1: Revidert styringsstruktur for EPJ, behandla på Direktørmøte 1.februar Gjennom ein revidert styringsmodell blir det lagt til grunn prinsipp om at avgjersler innan forvalting av Felles EPJ blir gjort på konsensus mellom verksemdene, at det er tilstrekkeleg representasjon frå dei ulike verksemdene i ulike organ og at det blir tilgjengeleggjort faglege ressurspersoner frå ulike einingar ved behov. I vedlagte notat (vedlegg 1) har Helse Vest RHF utarbeida forslag til etablering av «partnarmøte» og implementering av revidert styringsstruktur. Notatet er handsama i styringsgruppa for dette prosjektet, samt i Direktørmøtet 5.september Etablering av regionale einingar for EPJ-forvalting i Helse Sør-Øst og Helse Nord 5

221 På grunn av fleire store utviklings- og digitaliseringsprogram både i Helse Sør-Øst RHF og Helse Nord RHF, er det også der pågåande prosessar med å etablere regionale senter for forvalting av EPJ og andre kliniske løysingar. Helse Sør-Øst RHF har gitt oppdraget til Oslo Universitetssykehus HF (OUS) som no er i gang med etablering av eit nytt regionalt senter. Senteret ved OUS vil få eit koordinerande oppdrag for å leie og drive ulike faglege nettverk i regionen. For 2016 er senteret ved OUS finansiert med 8 mill. kr. frå Helse Sør-øst RHF, det betyr i underkant av 10 årsverk. Helse Nord RHF etablerer eit nytt regionalt senter med leiing frå Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (UNN). Senteret ved UNN har fleire operative arbeidsoppgåver enn senteret i Helse Sør-Øst. I Helse Nord er det lagt opp at dei over tid skal ha opptil 32 tilsette på denne felles regionale eininga. Det faktum at dei tre regionane som nyttar DIPS etablerer regionale senter for EPJ-forvalting, gjer det lettare å forsterke inter-regionalt samarbeid om samarbeidet med DIPS. Dei to andre regionane har valt å legge sine senter til eit av helseføretaka. Denne problemstillinga har vore grundig drøfta i Direktørmøtet i Helse Vest RHF. Direktørmøtet var i sak 12/15 handsama 13. april 2015 samde om at eit regionalt EPJ-fagsenter i Helse Vest skal leggast til Helse Vest IKT, ut i frå at dette gjev den mest «likeverdige» styringa av ei slik eining. Det var samtidig semje om at senteret skulle etablerast som ei avdeling i Helse Vest IKT, lagt rett under adm. dir. og at avdelingsleiar burde vere lokalisert i Stavanger. Helse Vest IKT og helseføretaka må leggje til rette for at leiing og medarbeidarar i eit regionalt EPJ-fagsenter samarbeider tett med helsepersonell i alle helseføretaka. Nye forvaltingsoppgåver som blir etablert gjennom HELIKS-programmet Direktørmøtet har lagt til grunn at forvalting av leveransane frå HELIKS-programmet skal inngå i den nye felles forvaltingseininga. Gjennom dialog med program- og prosjektleiarar og gjennom rapportering frå prosjekta så kjem det tydeleg fram at det allereie no er stort behov for å etablere eit mottaksapparat for oppgåver som må overleverast til forvaltinga. Helse Vest IKT sine etablerte avdelingar skal som tidlegare ta imot oppgåver for å kunne utføre teknisk forvalting og delar av den faglege forvaltinga, men sidan vi no er i ein overgangsfase der vi skal bygge opp ytterlegare kapasitet til ulike større regionale løysingar, så er det mest hensiktsmessig å etablere dette gjennom denne felles forvaltingseininga. For at KULEprosjektet skal kunne ha kapasitet innanfor dagens prosjektbemanning til å utføre alle sine oppgåver, er det viktig at den regionale forvaltingseininga raskt bygger opp kompetanse og tilstrekkeleg kapasitet til å overta ulike oppgåver, blant anna til avtalte opplæringsaktivitetar. Tilsetjing av avdelingsleiar for ny forvaltingseining Helse Vest IKT AS har tilsett Vidar Råheim som ny avdelingsleiar. Han kjem frå stillinga som leiar for EPJ-fagsenter i Helse Stavanger HF. Vidar Råheim starta opp i Helse Vest IKT 1. september 2016 og er i gang med å etablere den nye avdelinga for å kunne ta i mot medarbeidarar frå helseføretaka og Helse Vest IKT AS. Avdelinga vil rekruttere nye medarbeidarar for å kunne handtere ei aukande mengd forvaltingsoppgåver relatert til 6

222 leveransar frå HELIKS-programmet (Meona kurve, DIPS Arena, SECTRA DMA og SECTRA RIS/(PACS)). Drøfting Kartlegging av oppgåver omfang som skal overførast til Helse Vest IKT Helseføretaka har organisert handtering av oppgåvene som skal overførast noko ulikt, men i hovudsak blir dei utført av personell på EPJ-fagsentra eller personell i andre einingar som desse samarbeider tett med. I kartlegginga av kor mykje kapasitet som blir nytta til oppgåvene, varierer dette noko på grunn av ulik organisering, kompetanse og kva dei enkelte helseføretaka har fokusert på. Kartlegginga har gitt ein peikepinn på kva kapasitet som trengs til å gjennomføre desse oppgåvene. Likevel er det mange føresetnader som framover kan påverke kor mykje kapasitet det blir behov for til desse og andre relaterte forvaltingsoppgåver. For eksempel vil ei samordning av like eller likande oppgåver mellom helseføretaka kunne medføre meir effektiv sakshandsaming. På kort sikt vil dette også vera påverka av om dagens personell vidarefører oppgåvene med sin kompetanse eller om Helse Vest IKT må sette nytt personell til oppgåvene. I tabell 1 nedanfor blir kapasitet for ulike oppgåver for kvart helseføretak samanfatta. Sidan det er vanskeleg å definere den eksakte kapasiteten som blir nytta i kvart helseføretak til ulike oppgåver, er det teke utgangspunkt i det vi ser som eit mest muleg reelt kapasitetsbehov og deretter er dette justert noko relatert til fordelingsnøkkelen mellom helseføretaka. Gjennom denne tilnærminga er kapasiteten «normalisert», spesielt for dei tilfella der det er stort kapasitetsavvik mellom helseføretaka. Vi antek at kapasiteten som trengs i eit stort føretak er høgare enn eit lite føretak for dei oppgåvene som skal flyttast. Den framtidige fordelinga av kostnadane knytt til eit regionalt EPJ-fagsenter vil ikkje verte fordelt etter talet tilsette som vert overdregne i denne overdraging av verksemd, men etter dei innarbeidde fordelingsnøklane (basert på inntektsfordelingmodellen). Dette vil vere i tråd med gjeldande praksis i Tenesteavtalen mellom helseføretaka og Helse Vest IKT. Det betyr at helseføretak som overdreg færre tilsette enn det som fylgjer av fordelingsnøkkelen, risikerer auka kostnader fordi helseføretaket både vidarefører kostnader til personell som ein beheld, og må ta sin avtalte del av dei regionale kostnadene fordelt etter fordelingsnøkkelen. Ei «normalisering», som tilrådd over og som vist i tabellen nedanfor, vil difor gje den mest «rettferdige» initielle arbeids- og kostnadsfordelinga. Det er og viktig å ta med at samling av desse oppgåvene vert gjort for å redusere variasjon i utføring av forvaltninga, kunne effektivisere arbeidet gjennom felles prosessar, og dermed redusere veksten i framtidige forvaltningskostnad. Det vert her vist til eige punkt nedanfor på side 8. 7

223 Oppgåve Førde Stavanger Bergen Fonna Helse Sum Vest IKT Journalsamanslåi 0,3 1 1,0 0,3 ng Meldingar 1 1 1,8 1 Opplæring 0,6 0,8 2,0 0,6 Vedlikehald av 0,1 0,2 0,2 0,1 register, organisasjon, behandlingsplane r, mm. TOTALT Fordelingsnøkkel EPJ (2016) 13% 27% 45% 15% Tabell 1: Bemanningskapasitet til ulike forvaltingsoppgåver som skal overførast til Helse Vest IKT Det er også lagt til ei kolonne i tabellen over for Helse Vest IKT for å gjera synleg eit potensial på bemanning frå eksisterande seksjonar som kan inngå i den nye regionale forvaltingseininga. På figur 2 under som viser organisasjonskartet til Helse Vest IKT er det merka kva seksjonar denne bemanninga kan komme frå. Overføring av denne bemanninga vil Helse Vest IKT handtere i same tidsperiode som vi no etablerer ny avdeling og rekrutterer inn meir kapasitet til avdelinga. Tabell 1 inkluderer ikkje noko bemanningskapasitet for forvalting av oppgåver relatert til KULE, DMA, RIS/PACS eller andre aktuelle. Det er pågåande prosesser for å tydeleggjera dette forvaltingsbehovet i samarbeid med program HELIKS og utvalde prosjekt. Dette er bemanning som vil komme i tillegg til kapasiteten som er definert i tabellen og som må innarbeidast i framtidige budsjett for Helse Vest IKT. Det er ei forventing at plassering av nye oppgåver i ei felles forvaltingseining vil medføre at kostnader og tal tilsette blir lågare enn om kvart enkelt helseføretak stod for denne forvaltinga. Om det syner seg at overført bemanning også vil kunne bidra i utføringa av forvaltingsoppgåver relatert til nye leveransar frå HELIKS, så vil dette redusere vekst i den totale forvaltingsbemanninga. Dette vil også kunne bidra til gevinstar ved å bygge opp kompetanse på tvers av systemløysingane i Helse Vest. 8

224 Figur 2: Dagens organisering av Helse Vest IKT. Seksjonar med raud markering inneheld enkelte oppgåver og kompetanse som kan vera aktuell for ny avdeling. Gevinstar ved å samle oppgåver i ei eining Det er identifisert økonomiske gevinstar og nytteeffektar innanfor revidert oppgåvedeling og reviderte regionale styringsorgan. Dette føreset at ved overføring av ei forvaltingsoppgåve frå eit helseføretak, må tilhøyrande kapasitet og kompetanse som utgangspunkt også overførast. Frå fase 1 av prosjektet blei desse gevinstområda identifisert: «Økonomiske gevinster kan: Tas ut i Helse Vest IKT som følge av rendyrking av rutineoppgaver Tas ut i regionale styringsorgan som følge av effektivisering av saksbehandling Tas ut i prosjektporteføljen som følge av styrket samhandling med prosjekt og program (..) Nytteffekter kan: Tas ut i Helseforetakene som følge av rendyrking av systemansvarfunksjonen Tas ut i Helse Vest IKT som følge av rendykring av rutineoppgaver Tas ut i regionale styringsorgan som følge av o Styrket evne til helhetlig forvaltning av hele Felles EPJ bredden o Effektivisering av sakbehandlingen Tas ut i prosjektporteføljen som følge av styrket samhandling» Helse Vest IKT vil som ein del av ansvaret med å etablere ein ny avdeling og overta ulike forvaltingsoppgåver, følgje opp arbeidet med å detaljere og ta ut gevinstpotensialet med desse endringane. 9

225 Vurdering av økonomiske effektar ved verksemdsoverføring Tabell 1 som viser kapasitet til kvar enkelt oppgåve som skal inngå i ny forvaltningseining har ei berekning som har teke utgangspunkt i kartleggingsarbeidet frå alle helseføretaka i dag. Denne kapasiteten er normert mellom helseføretaka, slik at det for enkelte oppgåver kan vera meir eller mindre kapasitet i tabellen enn kva som faktisk er tilfelle. Berekning av kostnader vil basere seg på faktiske utgifter for overførte oppgåver som inkluderer løn og andre relevante utgifter (pensjon, reiser, utstyr, mm.). For 2016 vil dette gjennomførast ved eit mellomverande mellom helseføretaka og Helse Vest IKT ved at faktiske kostnader for personell som vert overført, vert betalt av Helse Vest IKT og fakturert til helseføretaka. For 2017 og framover vil dette inngå i Tenesteavtalen og i det årlege budsjettarbeidet. Etablert fordelingsnøkkel mellom helseføretaka dannar grunnlag for kostnadene som vil bli fakturert og dermed kor mykje helseføretaka kan redusere sine framtidige budsjett på den interne bemanning. Vurdering av risiko og suksessfaktorar Risiko: Manglande samhandling mellom tilsette som blir overførte, og dei som blir igjen i helseføretaka Mange små spreidde fagmiljø blir ikkje raskt nok samla i ein kultur som eit leveransemiljø Splitting av fagmiljø Lokale fagmiljø kan bli for små til å ivareta lokalt systemansvar Dårlegare oppleving av kvalitet i omstillingsperioden Suksessfaktorar: Tydeleg og synleg eigarskap frå Helse Vest IKT-leiinga God forankringsprosess med dei tillitsvalde ved viktige avgjerder God informasjon undervegs til helseføretaka, og til involverte medarbeidarar Tenesteavtalen mellom helseføretaka og Helse Vest IKT må utvidast til å inkludere dei nye forvaltingsområda som er tilrådd overført Helse Vest IKT og helseføretaka må leggje til rette for at leiing og medarbeidarar i eit regionalt EPJ-fagsenter samarbeider tett med helsepersonell i alle helseføretaka. Konklusjon/Tilråding Prosjektgruppa har gjennomført ei kartlegging av bemanningskapasitet basert på dei oppgåver som fase 1 av prosjektet konkluderte med skulle inngå i ei verksemdsoverdraging. Styringsgruppa er, basert på kartlegginga, einige om eit nivå som skal danne grunnlag for overføring til Helse Vest IKT. Oppgåvene som skal verksemdsoverdragast blir utført noko ulikt mellom helseføretaka i dag, både med omsyn til kapasitet og organisering. Den regionale forvaltingseininga må vera merksam på dette og handtere det etter beste evne. 10

226 Styringsgruppa for prosjektet tilrår overføring av oppgåver med tilhøyrande bemanningskapasitet til Helse Vest IKT og ber styra til helseføretaka, Helse Vest IKT AS og Helse Vest RHF godkjenner overdraging av verksemd. Basert på godkjenning av leveransane frå fase 1 og status for fase 2, vil ei overdraging av verksemd, gitt positive vedtak i dei einskilde styremøta, kunne gjennomførast fortrinnsvis frå og seinast frå Overdraging må gjennomførast i tråd med gjeldande lover og avtalar, jfr. særleg Arbeidsmiljøloven Den vidare drifta og utviklinga av EPJ-forvalting vert inkludert i Tenesteavtalen mellom helseføretaka og Helse Vest IKT i tråd med gjeldande praksis. Det vert lagt til grunn av dei tenestene som vert levert frå Helse Vest IKT, skal vera minimum av same kvalitet som dagens leveransar frå dei lokale EPJ-fagsentra. Saka er drøfta med dei tillitsvalde og lagt fram for arbeidsmiljøutvalet i Helse Fonna Det var ein protokolltilførsel frå Fagforbundet: I utredelsen av gevinstleveransen i prosjektet fremkommer det ingen tydelig vinning hverken faglig eller økonomisk ved overføring til Helse Vest IKT. Fagforbundet er uenig i prosjektets anbefaling om overføring. All videre opplæring/undervisning må beholdes lokalt i foretaket sett i forhold til detaljkunnskapen til de kliniske miljøene som foretakets medarbeidere i EPJ innehar. Ved utføring av enkelte oppgaver er det viktig å sitte «tett på» brukerne. Utredningen som er gjennomført peker på et begrenset sett oppgaver som det er aktuelt å overføre til Helse Vest IKT. Prinsippet med at rutineprega oppgaver skal overføres fra foretakene til Helse Vest IKT forventes fulgt, og legges til grunn i det videre forløpet. Dersom det blir aktuelt å overføre andre oppgaver enn det som nå er utredet, må eventuell overflytting av andre oppgaver inkl. medarbeidere (årsverk) utredes på ny. En forventer at saken da blir behandlet i samsvar med AML og avtaleverk i evt. videre forløp. Arbeidsmiljøutvalet tok saka til orientering Vedlegg Vedlegg 1: Notat, Styringsstruktur for EPJ forvaltning omtale av «partnarmøte» , Ivar Eriksen 11

227 Notat Til: Styringsgruppa «Optimalisering EPJ Forvaltning» Frå: Ivar Eriksen Dato: Emne: Styringsstruktur for EPJ forvaltning omtale av «partnarmøte» Bakgrunn Fase 1 av prosjekt Optimalisering av EPJ-forvaltning blei gjennomført i perioden mai februar Styringsgruppa for prosjektet og til slutt Direktørmøtet har godkjent leveransane frå fase 1, samt slutta seg til oppstart av fase 2 av arbeidet. I fase 1 av prosjektet blei det levert anbefalingar til endringar på to hovudområder: 1. Revidering av oppgåvefordelinga mellom HF/DPI og Helse Vest IKT 2. Ny revidert modell for regionale styringsorgan Ny modell for regionale styringsorgan er nærare omtala i leveransane frå fase 1. Modellen skal sikre styring frå helseføretaka, heilskap på tvers av løysingar og mellom ulike fagområder, samt at vi får til regionale løysingar med effektiv sakshandsaming og ressursbruk. I modellen blir omgrepet «partnarmøte» introdusert som ny overbygning for styringsstrukturen. I dette notatet blir det gitt ei nærare omtale av «partnarmøte». Overordna om modellen I leveransane frå fase 1 er dei regionale styringsorgana for Felles EPJ presentert på følgjande måte:

228 Leveransane inneheld også ei nærmare omtale av styringsorgana, roller og ansvar samt prinsipp for bemanning. I utgangspunktet er modellen langt på veg samanfallande med eksisterande modell. Eit sentralt prinsipp for arbeidet i styringsorgana er at beslutningar skal vere basert på konsensus. Samstundes vil det vere slik at dei regionale styringsorgana vil behandla saker der beslutningskompetansen ligg til den enkelte juridisk eining/deltakar i samarbeidet. Det er derfor nødvendig å etablere ei formell overbygning som sikrar og legg til rette for at dei beslutningar som med bakgrunn i lov eller anna formelt grunnlag må gjerast av kvar enkelt juridisk eining, kan bli gjort på formelt sett riktig måte. Modellen introduserer derfor omgrepet «partnarmøte» som ny overbygning for styringsstrukturen. Gjennom deltaking i «partnarmøte» vil den enkelte deltakar i samarbeidet gjere nødvendige formelle avgjerder og samstundes forplikta seg til gjennomføring i eigen organisasjon. I dette notatet blir det gjort nærare greie for modellen i den hensikt å legge til retten for at modellen kan implementerast. «Partnarmøte» Regionalt beslutningssystem rundt felles EPJ forvaltning skal etablerast slik at beslutningskompetansen blir liggjande hos helseføretaka. Følgjande struktur skal vere gjeldande: «Partnarmøte» vil vere forankringspunkt for regionale styringsorgan, for å sikre riktig prosess og dokumentasjon ved regionale beslutningar i forvaltinga. «Partnarmøte» er ansvarlig for å godkjenne og sette i verk beslutningar i forvaltninga som ligg til den enkelte deltakar som databehandlingsansvarleg skal sørgje for nødvendig juridisk bistand i andre styringsorgan etter behov er samansett av administrerande direktørar i dei deltakande verksemdene Tal deltakande partar i samarbeidet vil vere i stadig endring, først og fremst ved at nye deltakarar trer inn i samarbeidet. Utover dei fire sjukehushelseføretaka i regionen er sju private ideelle verksemder Side 2

229 innan somatikk/psykiatri deltakarar i samarbeidet. I tillegg kjem Haugaland A-senter. Det vil løpande vere aktuelt å utvide samarbeidet til også å gjelde andre aktørar. Med bakgrunn i tal deltakande partar i samarbeidet framstår det som lite praktisk å gjennomføre fysiske møter for forankring av saker i «partnarmøte». For dei deltakande partar i føretaksgruppa vil direktørmøtet vere ei eigna arena for forankring, men for dei andre deltakarane vil framlegg av aktuelle saker mest praktisk skje skriftleg og ikkje i møte. Ansvar for sakshandsaming for og koordinering av «partnarmøte» blir lagt til Helse Vest RHF. Samarbeidet er tufta på at kvar enkelt deltakar gjer nødvendige interne beslutninger i eiga verksemd i tråd med det deltakarane gjennom «partnarmøte» blir samde om. Forholdet til ny forvaltningseining etablert i Helse Vest IKT AS Ansvar og oppgåver som er plassert på dei ulike styringsorgana er omtala gjennom prosjektleveransane. Tilsvarande gjeld for den nye forvaltningseininga. Denne vil vere organisatorisk plassert i Helse Vest IKT og styrt og leia i samsvar med det. Det blir tilrådd at forvaltningseininga blir gitt i oppgåve å vere sekretariat for strategisk og operativt styringsorgan. Implementering av ny modell Aktivitet Frist Ansvarleg Styringsgruppa «Optimalisering EPJ Forvaltning» og Helse Vest RHF Direktørmøtet i Helse Vest gir sin tilslutning til dette notat. Tilslutning frå andre deltakarar i EPJ samarbeidet Helse Vest RHF Konstituering av strategisk styringsorgan (1) Regional systemeigar Konstituering av operativt styringsorgan (1). Regional systemansvarleg (1) Prinsipp for ansvar, oppgåver og bemanning mv. går fram av leveransane frå fase 1. Side 3

230 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Nasjonale kvalitetsindikatorar ARKIVSAK: STYRESAK: 055/16 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna HF tar saka til orientering. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør arbeide vidare for å betre tilhøva innan dei områda kor føretaket ligg etter.

231 Bakgrunn for saka Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem tar utgangspunkt i definisjon av kvalitet frå «Kvalitetsstrategien Og bedre skal det bli!» utarbeidd av Helse- og sosialdirektoratet i Nasjonale kvalitetsindikatorar blir publisert på nettstaden helsenorge.no. Nokre av indikatorane blir publisert årleg, nokre kvart tertial. Styret i Helse Vest RHF handsama i junimøtet ei sak om nasjonale kvalitetsindikatorar for tredje tertial I brev frå Helse Vest dagsett står det: Styret behandla i møte den 20. juni sak 073/16 Tertialrapport på nasjonale kvalitetsindikatorar per 3. tertial Det vart fatta følgjande vedtak: Styret tok tertialrapporteringa per 3. tertial 2015 til orientering. Styret ba om at saka blei sendt til HF-a til styrebehandling. HF-a bør i denne samanheng gjennomgå tiltak for å betre dei indikatorane der ein kjem dårleg ut. Helse Vest vil be om at helseføretaka følgjer opp ovannemnde vedtak I styresaka frå Helse Vest RHF er det satt opp ein tabell over indikatorane fordelt på helseføretak og regionale helseføretak. For Helse Fonna er det 58 aktuelle indikatorar i tabellen. Av 58 indikatorar har Helse Fonna grøn farge på 19 (høgaste verdi i Helse Vest), kvit farge på 24 og raud farge (lågaste verdi i Helse Vest) på 15. For to av dei indikatorane Helse Fonna skårar dårlegast på har Helse Vest dårlegare skår enn dei andre helseregionane. For fire av indikatorane for tredje tertial 2015 som er lista i tabellen i styresaka i Helse Vest RHF er det ikkje samsvar med tala henta frå helsenorge.no (tabell 1). Dei 15 indikatorane som Helse Fonna skårar dårlegare på enn dei andre føretaka i Helse Vest er lista i tabell 1. I tabellen er det òg satt opp snittet for Helse Vest for dei same indikatorane og korleis Helse Vest skårar i høve til dei andre helseregionane for dei same indikatorane. Administrerande direktør nyttar kvalitetsindikatorane for at føretaket skal bli betre. Indikatorane er tema i møte med leiarar, eigar og føretaksstyre. I saka er det gjort greie for tiltak innan dei områda kor føretaket skårar dårlegare enn snittet. 2

232 Parameter Prosent 3. tertial 2015 Helse Fonna Prosent 3. tertial 2015 Helse Vest Andel fristbrudd for pasienter som har påbegynt helsehjelp 3,4 1,8 Andel pasienter med hoftebrudd som er operert innen 48 timer 90,7 95,5 Andel besvarte anrop til 113 som er besvart innen 10 sekunder 79,4 (85,1)* 90,2 (87,4)* Andel pasienter med postoperative infeksjoner oppstått innen 30 dager etter kolecystektomi 4,4 (1,8)** 1,9 (2,8)** Andel pasienter med postoperative infeksjoner oppstått innen 30 dager etter utført keisersnitt 7,4 (3,2)*** 3,1 (3,9)*** Andel pasienter med dype og organ/hulromsinfeksjoner etter utført keisersnitt 1,2 (3,2)**** 0,7 (1,0)**** Barne- og ungdomsgarantien: Andel (%) til behandling innen 65 dager 99,5 99,8 Andel (%) fristbrudd for pasienter som har begynt behandling innen PHBU 0,5 0,3 Andel (%) pasienter med hoveddiagnose (akse 1) 56,2 93,4 Andel epikriser sendt innen 1 dag etter utskrivning fra PHV 17,8 30,0 Andel nye henvisninger med registrert henvisningsformalitet 68,6 87,5 Andel (%) brudd på vurderingsgarantien innen TSB 3,2 1,5 Andel epikriser sendt innen 1 dag etter utskrivning fra TSB 2,8 13,4 Andel epikriser sendt innen 7 dager etter utskrivning fra TSB 61,1 63,8 Gjennomsnittlig ventetid innen TSB i antall dager 64,2 38,3 Tabell 1 Kvalitetsindikatorar (3. tertial 2015) der Helse Fonna skårar dårligare enn andre føretak i Helse Vest *I følgje oppdaterte tal på helsenorge.no var tala for Helse Fonna 85,1 prosent og Helse Vest 87,4 prosent i tredje tertial 2015 **I følgje oppdaterte tal på helsenorge.no var tala for Helse Fonna 1,8 prosent og Helse Vest 2,8 prosent i tredje tertial 2015 ***I følgje oppdaterte tal på helsenorge.no var tala for Helse Fonna 3,2 prosent og Helse Vest 3,9 prosent i tredje tertial 2015 ****I følgje oppdaterte tal på helsenorge.no var tala for Helse Fonna 3,2 prosent og Helse Vest 1,0 prosent i tredje tertial

233 Andel fristbrot for pasientar der helsehjelpa har starta Andel fristbrot for pasientar der helsehjelpa har starta i perioden har hatt ei positiv utvikling i Helse Fonna dei siste åra. I 2014 var fristbrotandelen for pasientar der helsehjelpa hadde starta i perioden 5%, i %, medan alle månadane i 2016 har hatt ein andel på 1%. Det er mange tiltak som har gitt effekt, blant anna fokus på rett registrering, betre planlegging og samarbeid på tvers mellom sjukehusa. Andel pasienter med hoftebrudd som er operert innan 48 timer Andelen pasientar med hoftebrot som er operert innan 48 timar er auka frå 2014 til 2015 ved Haugesund sjukehus. Det gjeld målingar gjort i 3. tertial begge åra. I 2014 blei 88,3% av pasienta operert, medan talet for 2015 var 91,3. Hausten 2013 blei det etablert eit eige operasjonsteam for lårhalsbrot ved dagkirurgisk eining ved Haugesund sjukehus. Parallelt med denne etableringa blei det arbeidd med å standardisere pasientforløp for denne pasientgruppa. Pasientane blir identifiserte allereie av prehopsital teneste, tiltak blir følgt opp i akuttmottak og ortopedane er tett på prioriteringar og oppsett av pasientar til operasjon. Det har vore fokus på å få klargjort pasientar til operasjon så fort som mogleg. Gjennom desse endringane av rutinar og arbeid med prioritering er tala gradvis blitt betre. Tala for 1. tertial 2016 er 97,8%. Ved Stord sjukehus blir det arbeida aktivt med å styra og omprioritere ressursar ved operasjonsavdelingane, og det er kontakt mellom sjukehusa når ein ser at det er fare for lang ventetid. Det er også fokus på å betra pasientflyten for å sikra at pasientar blir opererte innan anbefalt tid. Andel besvarte anrop til 113 som er besvart innen 10 sekunder Denne indikatoren er ny og 3. tertial 2015 er første gong den er publisert. Tal frå naudnett statistikk viser at vi ligg på prosent kvar månad i Betringa skuldast leiarfokus og auka merksemd på svartid i samband med at dette no er tilgjengeleg som rapport i naudnett. Tal vert presentert og gjennomgått kvar veke for dei tilsette i AMK Andel pasienter med postoperative infeksjoner oppstått innen 30 dager etter fjerning av galleblære (kolecystektomi) Ein av hygienesjukepleierane i Helse Fonna følgjer utviklinga av postoperative infeksjonar heile året. I januar 2016 var denne sjukepleiaren med på leiarmøter. Det har vore møter med fagområder for opplæring i registrering i med.ane og opr.ane og registreringane er blitt betre. Ved Stord sjukehus er tiltak for å redusera delen av pasientar med postoperative infeksjonar etter fjerning av galleblære fokus på førebygging av infeksjonar og overvaking ved at pasienten blir følgde opp under og etter sjukehusopphaldet. Ved Odda sjukehus er det få operasjonar for fjerning av galleblære, men infeksjonsfrekvensen er høg. Det er naudsynt å vurdere om desse operasjonane framleis skal skje ved sjukehuset i samband med utgreiingsprosjektet ved Odda sjukehus. 4

234 Andel pasienter med postoperative infeksjoner oppstått innen 30 dager etter utført keisersnitt Alle risikofødslane i Helse Fonna skjer i Haugesund. Dei overvektige keisarsnittpasientane er særleg utsette for infeksjon. Fødeseksjonen i Haugesund held i desse dagar på med utprøving av ein spesiell trykkbandasje til desse pasientane. Infeksjonsparametra for pasientar som har tatt keisarsnitt blir følgt kontinuerleg av hygienesjukepleiar. Regelmessige luftmålingar på operasjonsstuar blir gjort og det er tett kontakt mellom teknisk personell og hygieneteamet dersom tiltak må gjerast. Andel pasienter med dype og organ/hulromsinfeksjoner etter utført keisersnitt Sjå over Barne- og ungdomsgarantien Denne målsetninga er nådd for både BUP Haugesund og BUP Stord. Det er registrert inn nokre få pasientar frå Stord DPS og Spesialisert behandling Haugesund i dei nasjonale kvalitetsindikatorane. Av omsyn til personvern er desse tatt ut av statistikken. Dette resulterer i at Helse Fonna sitt samla resultat vert 99,5. Andel (%) fristbrudd for pasienter som har begynt behandling innen PHBU Det var tre einskilde fristbrot i tredje tertial Fristbrot kan knytast til sjukdom hjå behandlar samt feilregistreringar. Andel (%) pasienter med hoveddiagnose (akse 1) I hovudsak skuldast det lave talet på pasientar med registrert hovuddiagnose registreringspraksis i EPJ. Klinikk for psykisk helsevern har gjennomført eit forbetringsrabeid ved BUP Stord knytt til registrering av hovuddiagnose innan PHBU. I første tertial 2016 er hovuddiagnose registrert påover 96% av pasientane innan PHBU for BUP Stord. Det vert arbeidd med å gjennomføre tilsvarande ved BUP Haugesund. Ved BUP Haugesund har andelen med hovuddiagnose gått opp frå 30,5% i 3 tertail 2015 til 66% i 1 tertial i Andel epikriser sendt innen 1 dag etter utskrivning fra PHV Innan psykisk helsevern og TSB i Helse Fonna har ein organisert behandlingstilbodet etter ein forløps-tankegang. Det betyr at pasientane får eit tilbod om eit behandlingsforløp på tvers av DPS og sjukehus. Ved overføring mellom ulike einingar som ledd i behandlinga for den same tilstanden har ein berre skrive overføringsnotat og ikkje epikrise. Den nasjonale kvalitetsindikatoren krev epikrise ved slike overføringar. Dette gjer at Helse Fonna HF kjem ut med lavt tal epikriser innan 1 og 7 dagar. Frå medio 2016 har ein lagt om kravet til registrering av epikriser. Det vert no registrert epikrise ved alle overføringar mellom ulike einingar sjølv om det er knytt til det same behandlingsforløpet. Andel nye henvisninger med registrert henvisningsformalitet 5

235 Dei fleste seksjonar har tilnærma 100% på denne kvalitetsindikatoren. Det er utfordringar knytt til registreringspraksis ved Haugaland DPS. Det er sett i gong eit arbeid for å korrigere dette. Andel (%) brudd på vurderingsgarantien innen TSB 6 pasientar fikk vurdert henvisning etter 10 dagar. Dei fleste fikk vurdert henvisning innan 30 dagar. Hovudårsak til forsinka vurdering av henvisning er knytt til innhenting av utfyllande helseopplysningar som er nødvendige for å vurdere henvisning og registreringspraksis. Andel epikriser sendt innen 1 dag etter utskrivning fra TSB Innan Psykisk helsevern og TSB i Helse Fonna Hf har ein organisert behandlingstilbudet etter ein forløps-tankegang. Dette betyr at pasientane får eit tilbod om eit behandlingsforløp på tvers av DPS og sjukehus. Ved overføring mellom ulike einingar som ledd i behandlinga for den same tilstanden har ein kun skrive overføringsnotat og ikkje epikrise. Den nasjonale kvalitetsindikatoren krev epikrise ved slike overføringar. Dette gjer at Helse Fonna HF kjem ut med lavt tal epikriser innan 1 og 7 dager. Fom medio 2016 har ein lagt om kravet til registrering av epikriser. Det vert no registrert epikrise ved alle overføringar mellom ulike einingar sjølv om det er knytta til det same behandlingsforløpet. Vidare har ein gjennomført vesentlege organisatoriske endringar innan TSB for å sikre meir effektive behandlingsforløp. Andel epikriser sendt innen 7 dager etter utskrivning fra TSB Sjå over Gjennomsnittlig ventetid innen TSB i antall dager Det vart gjennomført omfattande organisatoriske endringar innan TSB i tredje tertial i Formålet var å sikre meir effektive og føreseielege tenester. Ventetid for ventande i 1 tertial 2016 innan TSB var på 33 dager. Vedlegg Styresak Helse Vest RHF Tertialrapport på nasjonale kvalitetsindikatorar per 3. tertial 2015 Brev frå Helse Vest dagsett

236 HELSE VEST Helse Fonna HF Postboks Haugesund Dykkar ref: Vår ref: Sakshandsamar: Dato: 2015/ /2016 Teee Arne KrokInk Tertialrapport på nasjonale kvalitetsindikatorar pr 3. tertial 2015 Styret behandla i møte den 20. juni sak 073/16 Tertialrapport på nasjonale kvalitetsindikatorar per 3. tertial Det vart fatta følgjande vedtak: Styret tok tertialrapportennga per 3. tertial 2015 til orientering. Styret ba om at saka blei sendt til HF-a til styrebehandling. HF-a bør i denne samanheng gjennomgå tiltak for å betre dei indikatorane der ein kjem dårleg ut. Helse Vest vil be om at helseføretaka følgjer opp ovannemnde vedtak Med vennleg helsing H rlof Nilssen Administrerande direktør Per Karlsen Økonomi- og finansdirektør PlIslidres C: Hel,c \Rill Po...N 1,.3,13 SI.D.111:,:el Be.okudres N.1.11"1Lioken II (.1.11Crell informasjon: Serm.111,.. 1 s],-)t. \ 01!,.111.b5. -25

237 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Tertialrapport på nasjonale kvalitetsindikatorar per 3. tertial 2015 ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 073/16 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar tertialrapporteringa per 3. tertial 2015 til orientering.

238 Oppsummering Samanlikna med dei tre andre helseregionane skårar Helse Vest framleis svært godt på dei nasjonale kvalitetsindikatorane som er publisert for 3. tertial Helse Vest skårar berre «lågast» på 8 av dei totalt 69 tertialvise kvalitetsindikatorane som blir presentert i denne saka. Av dei fire helseføretaka i regionen er det Helse Bergen og Helse Førde som jamt over skårar «høgast» på dei nasjonale kvalitetsindikatorane per 3. tertial Fakta Denne tertialrapporteringa bygger på dei offisielle nasjonale kvalitetsindikatorane per 3. tertial 2015, som er publisert på nettstaden helsenorge.no. Kommentarar Samanstilling av tertialvise indikatorar I tabellen bakanfor er alle dei nasjonale tertialvise indikatorane samanstilt for dei fire helseføretaka i Helse Vest, og for det fire helseregionane. Indikatorane er forsøkt sortert etter dei fire fagområda somatikk, psykisk helsevern for barn og unge (BUP), psykisk helsevern for vaksne (PHV) og tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB). I samband med publiseringa av kvalitetsindikatorar blei det og presentert ein del nye kvalitetsindikatorar. Dei to største bolkane er 15 infeksjonsindikatorar og 9 nye kvalitetsindikatorar innan pakkeforløp for kreft. Det vil og bli presentert seks årlege kvalitetsindikatorarar på regionalt nivå, som syner 5 års overleving etter ulike kreftbehandlingar. Dei fire kvalitetsindikatorane som omhandla delen oppdaterte ventetider på nettstaden fritt sjukehusval.no blei utfasa frå og med publiseringa i mai Dette fordi fritt sjukehusval blei erstatta med fritt behandlingsval 1. november Nye kvalitetsindikatorar vil bli implementert frå august På regionalt nivå er det overordna biletet at Helse Vest framleis kjem veldig godt ut på dei nasjonale kvalitetsindikatorane per 3. tertial 2015, samanlikna med dei tre andre regionale helseføretaka. Helse Vest skårar høgast av alle helseregionane på svært mange av indikatorane, markert med grøn farge, medan regionen samla berre skårar aller lågast på åtte av totalt 69 tertialvise indikatorar. Dei indikatorane som Helse Vest skårar lågast av regionane på i 3. tertial 2015 er: to av dei nye kreftforløp indikatorane (testikkelkreft og hovud/hals), tre av infeksjonsindikatorane, 2

239 prosentdelen tvangsinnleggingar innan psykisk helsevern for vaksne, prosentdelen epikrisar utsend innan 7 dagar innan PHV og prosentdelen epikrisar utsend innan TSB. Når det gjeld dei ni nye kvalitetsindikatorane som omhandlar pakkeforøp for kreft gjennomført innan maksimalt anbefalt forløpstid, så skriv Helsedirektoratet at desse blei innførd som nytt rapporteringskrav frå 1. januar Sidan det tar tid å implementera rutinar for registrering, kvalitetssikring og rapportering av data, tar dei atterhold om datakvaliteten. I denne omgang blei indikatorane berre publisert på regionalt nivå. Ein veit difor ikkje kva måloppnåing helseføretaka har. Helse Vest ligg lågare enn dei andre helseregionene på pasientdelen innan anbefalt forløpstid for testikkelkreft og hovudhalskreft. Dei 15 ny-publiserte kvalitetsindikatorane som omhandlar infeksjonar har Norsk overvakingssystem for antibiotikabruk og helsetenesteassosierte infeksjonar (NOIS) som datakjelde. Desse indikatorane kan igjen delast inn i tre grupper: Delen pasientar som er vurdert for infeksjon innan 30 dagar, delen postoperative infeksjonar innan 30 dagar og delen djupe og organ/holromsinfeksjonar. I den førstnemnte gruppa skårar Helse Vest lågt på to av totalt seks indikatorar. Helse Vest har ein noko lågare måloppnåing på indikatorane som målar vurdering av infeksjonsstatus 30 dagar etter fjerning av galleblære og vurdering av infeksjonsstatus 30 dagar etter utført keisarsnitt. For begge desse indikatorane er det Helse Stavanger som gjer at resultatet er lågare enn i resten av landet. Når det gjeld prosentdelen tvangsinnleggingar så er dette ein indikator som berre har blitt publisert ein gong tidlegare, og ein veit at det er store regionale og nasjonale variasjonar i registreringspraksis. Helse Vest starta alt i 2015 eit eige prosjekt som mellom anna omhandlar bruk og registrering av tvang, både når det gjeld innleggingar og tvangsmidlar. Innan Helse Vest hadde Helse Stavanger høgast bruk av tvangsinnleggingar slik det er registrert, og deretter følgjer Helse Bergen. Det er ikkje unaturleg at dei to største helseføretaka har høgast del tvangsinnleggingar. Ser ein på indikatoren for epikrisetid innan PHV og kva resultat helseføretaka i regionen har oppnådd, finn ein at det er Helse Fonna og Helse Stavanger som trekk ned det samla resultatet for regionene. Begge dei to føretaka låg rett rundt 60 % epikrisar utsendt innan 7 dagar, noko som er betring frå førre tertial, medan Helse Bergen og Helse Førde låg rundt %. På den siste kvalitetsindikatoren kor Helse Vest skårar lågt (epikrisetid innan TSB), er det Helse Fonna som trekk ned det samla resultatet. Helse Fonna hadde om lag 61 % epikrisar utsendt innan 7 dagar i 3. tertial 2015, medan dei tre andre helseføretaka alle låg frå 82 % til nær 96 %. Ser ein på korleis variasjonen er mellom helseføretaka innan Helse Vest, så tilseier det grafiske biletet at Helse Bergen og Helse Førde er det helseføretaket som jamt over skårar høgast. Helse Fonna har få raude lys innan dei somatiske og BUP indikatorane, men skårar 3

240 «lågast» på mange av indikatorane innan PHV og TSB. For Helse Bergen er biletet det motsette av Helse Fonna, då dei ikkje har raude lys innan TSB, BUP og PHV, men har på si side dette innan somatikk. Helse Stavanger er det helseføretaket som skårar «lågast» på flest indikatorar, og dermed har størst forbetringspotensiale, og dette fordeler seg over alle dei fire fagområda. Nasjonale tertialvise kvalitetsindikatorar per 3. tertial 2015 Legg og merke til at det ikkje treng å skilja mykje i verdi mellom dei einskilde HF-a eller RHFa, då logikken for fargebruk er så enkel at «lågaste» verdi får raud farge, medan «høgaste» verdi får grøn farge. Til dømes har både Helse Stavanger, Helse Fonna og Helse Førde ein 4

241 prosentdel på 100 % på indikatoren som målar delen pasientar behandla innan 65 dagar på BUP, noko som gir grønt «lys», medan Helse Bergen får raudt «lys» med ein prosentdel på 99,5 %. Generelt er det lite som skil dei fire helseføretaka på kvalitetsindikatorane innan BUP, med unntak av delen pasientar med hovuddiagnose (akse 1), der Helse Fonna framleis ligg markant lågare enn dei tre andre helseføretaka. Nasjonale årlege kvalitetsindikatorar per 2014 Tabellen over syner seks årlege kvalitetsindikatorar som blei publisert samstundes med tertialindikatorane, og som omhandlar 5 års overleving etter kreftbehandling, med resultat frå Desse kvalitetsindikatorane er basert på data frå Kreftregisteret, og blir berre publisert på regionalt nivå. Som region kjem Helse Vest godt ut på alle dei seks indikatorane, og regionen ligg berre så vidt lågare enn dei tre andre regionen når det gjeld 5 års overleving etter brystkreft. I den resterande delen av denne rapporten blir utviklinga over tid for eit utval av indikatorane presentert, både på regionalt og nasjonalt nivå. Ventetider og fristbrot innan somatikk Vurderingsgarantien er ein pasientrettigheit, og skal sikre rask tilbakemelding både til pasient og tilvisande instans når helseproblemet til pasienten blir tatt hand om. Innan somatikken skal tilvisingane bli vurdert innan 30 virkedagar, for å unngå brot på vurderingsgarantien. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal være 0 %. 5

242 Prosentdel brot på vurderingsgarantien (somatikk) Som pasient (med rett til prioritert helsehjelp) skal du få ein frist for når behandlinga seinast skal starte. Behandlingsfristen er ein pasientrettigheit, og skal sikre god prioritering slik at pasientane med dei mest alvorlige sjukdommane blir behandla først. Fristbrot oppstår når helsehjelpa er starta etter den fastsette fristen. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 0 %. 6

243 Prosentdel fristbrot for pasientar som har starta behandling (somatikk) Ventetida er den tida du står på venteliste frå tilvisinga er motteke i spesialisthelsetenesta til helsehjelpa har starta. Ventetida viser tilgjengelegheita til spesialisthelsetenesta for pasientar som har fått tilvisinga si vurdert. Går det for lang tid frå man er tilvist til helsehjelpa startar, kan det føre til at helsetilstanden og prognosen forverrast. Difor er det er eit mål å redusere ventetida og ha god oversikt over ventetidene. Den nasjonale målsettinga er at gjennomsnittleg ventetida skal være under 65 dagar. 7

244 Gjennomsnittleg ventetid for behandla (somatikk) Pakkeforløp kreft Pakkeforløpa for lunge-, bryst-, prostata- og tjukk- og endetarmskreft blei innført 1. januar 2015 innført. Formålet med pakkeforløpa er at pasientar skal oppleve eit godt organisert, heilskapleg og føreseieleg forløp utan unødvendig ikkje-medisinsk ugrunna forseinkingar i utgreiing, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Pakkeforløpa skal gi framsyn og tryggleik for pasientar og pårørande ved å sikre informasjon og brukarmedverknad. Målet i 2015 var å få 70 prosent av pasientane inkludert i pakkeforløp for kreft. 8

245 Prosentdel nye kreftpasientar i pakkeforløp for lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft Normert forløpstid beskriv den maksimale tida dei ulike fasane i eit pakkeforløp bør ta. Pakkeforløpa er angitt i kalenderdagar. Forløpstida i dei enkelte fasane blir til slutt lagt saman til ei samla forløpstid, frå tilvisinga er motteke, til behandlinga er starta. Målet i 2015 var å gjennomføra 70 prosent av pakkeforløpa innan normert forløpstid. 9

246 Prosentdel pakkeforløp for lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft gjennomført innan normert forløpstid Somatiske kvalitetsindikatorar Hoftebrot førekjem hyppig, særlig hos eldre. Hoftebrot har alvorlige konsekvensar for pasienten med smerter og ubehag, men og i tapt evne til å bevege seg, redusert livslengd, auka behov for hjelp og institusjonsomsorg. Forskinga gir ikkje eit eintydig svar på innan kva tidsramme ein pasient bør opererast. I den nasjonal faglege retningslinja heiter det at hofteleddsbrot bør behandlast så snart som mogeleg og seinast innan eitt døgn etter brotet. Nokre studiar peikar derimot i retning av at det ikkje er nokon grunn til å forsere inngrepet innan dei første 24 timane, men argumenterer for å bruke tid til å utgreie og behandle pasienten. Den nasjonale kvalitetsindikatoren viser 10

247 difor prosentdelen pasientar som har blitt operert både innan 24 og 48 timer. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal være 100 % operert innan 48 timar. Prosentdel pasientar med hoftebrot som er operert innan 48 timer Årlig blir det utført over 9000 keisarsnitt i Noreg. Nærmare eitt av seks barn kjem i dag til verda på denne måten. Delen har auka dei siste 20 åra, og Noreg er på om lag same nivå som nabolanda. Delen keisarsnitt kan vere uttrykk for pasientsamansettinga, som til dømes utval av fødande, del risikosvangerskap og kompliserande sjukdommar hos kvinna eller fosteret. Del keisarsnitt kan og uttrykke variasjonar i medisinsk praksis ved avdelingar og delen sjølvbestemte keisarsnitt. Fleire undersøkingar har vist variasjonar i hyppighet av keisarsnitt ved samanliknbare fødeavdelingar i Norge. Variasjonane kan ikkje berre forklarast ut frå pasientsamansettinga 11

248 av fødande og delen kvinner som sjølv vel keisarsnitt. Optimalt nivå for delen keisarsnitt er ikkje kjend. Den nasjonale anbefalinga er at prosentdelen ikkje skal overstige 15 %. Prosentdel fødslar med keisarsnitt Ein korridorpasient er ein pasient som ligg i ei seng i ein korridorar på sjukehuset, på eit bad, eit vaskerom, ei dagligstove eller liknande. Pasientar blir og regna som korridorpasientar når dei blir lagt på gangen for at personalet skal kunne observere pasienten. Det er ikkje ønskjeleg å ha pasientar liggande i korridorane på sjukehus. Det er vanskeleg å ivareta den lovpålagte teieplikta for pasientar som ligg i gangane eller i andre fellesrom. I tillegg opplever pasientane at det går ut over deira personlege integritet og verdighet. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal være 0 % på korridor. 12

249 Prosentdel korridorpasientar Symptoma på hjerneinfarkt oppstår vanlegvis akutt. Hjerneinfarkt kan føre til større eller mindre skader i hjernen. Rask og riktig behandling kan redusere nokre av dei alvorlegaste konsekvensane av eit hjerneinfarkt. Trombolyse er ein effektiv og trygg behandling for nokre av dei som får ein blodpropp i hjernen. For andre pasientar er risikoen for skade og død ved slik behandling større enn nytta. Kven som bør få trombolyse må derfor vurderast i kvart einskild tilfelle på sjukehuset på bakgrunn av pasienten sin alder, sjukehistorie og andre høve. Mange pasientar som får hjerneinfarkt vil ikkje vere aktuelle for denne behandlinga. Dette gjelder til dømes eldre pasientar over 80 år. Pasientar med lette og forbigåande symptom, samt pasientar som går på blodfortynnande medikament bør heller ikkje behandlast med trombolyse, sjølv om dei kjem 13

250 raskt til sjukehuset. Dette fordi skaden sannsynligvis er større enn nytta, ut i frå dagens kunnskap. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere over 20 %. Prosentdel pasientar år innlagt med blodpropp i hjernen som har fått behandling med trombolyse (akutt) Epikrisa er ein oppdatert informasjon om sjukehusopphaldet. Den skal bli sendt til fastlege eller anna helsepersonell som treng opplysningane for å kunne gi pasienten nødvendig og forsvarlig oppfølging. Epikrisetida beskriv tida frå pasienten blir skriven ut til epikrisa er sendt. Denne tida er eit uttrykk for samhandling og kommunikasjon mellom ulike behandlingsnivå. 14

251 Det er viktig at sjukehuset raskt sender relevant informasjon til andre deler av helse- og omsorgstenesta, slik at pasienten får best mogleg oppfølging. Dersom det går lang tid før epikrisa blir sendt frå sjukehuset, så blir muligheitene til kontinuitet i behandlinga svekka. Det er eit mål at epikrisa skal følge pasienten. Det betyr at epikrisa skal vere klar ved utskriving. Dersom dette ikkje er mogeleg skal epikrisa bli sendt innan rimeleg tid, og seinast sju dagar etter utskriving. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal være 100 %. Prosentdel epikrisar sendt innan 7 dagar etter utskriving frå somatisk helseteneste Utsettingar frå operasjonsprogrammet er at ein planlagd operasjon ikkje blir gjennomført den dagen pasienten er sett opp på programmet. Utsettingar frå planlagd operasjonsprogram er ein uønska praksis. For pasienten er det ein negativ oppleving å få utsett operasjonen. 15

252 Operasjonsverksemda legg i tillegg beslag på store ressursar i helseføretaka og det er viktig at aktiviteten blir planlagt og gjennomført slik at ressursane blir optimalt utnytta. For helseføretaka kan utsettinga føre med seg kostnadar i form av ekstra liggedøgn for pasienten før operasjonen. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal ikkje vere over 5 %. Prosentdel utsette planlagde operasjonar For at befolkninga skal føle seg trygge så er det viktig at telefonar til det medisinske naudnummeret 113 blir svara på raskt, slik at dei får tilgang på rask, fagkyndig og koordinert helsehjelp i akuttsituasjonar. I mange høve er og tida det tar frå ei alvorlig hending inntreff til ein pasient har fått helsehjelp som er av avgjerande betyding for vidare overleving og det framtidige funksjonsnivå til pasienten. 16

253 Indikatoren måler kor stor del av telefonane til det medisinske naudnummeret som blei svara på innan 10 sekunder. Akuttmedisinforskrifta, som kom i mai 2015, stiller som krav at 90 prosent av telefonaneskal bli svara på innan 10 sekunder. Prosentdel nødoppringingar til 113 svara på innan 10 sekunder Infeksjonar Sjukehusinfeksjonar Denne kvalitetsindikatoren måler delen sjukehusinfeksjonar blant alle innlagte pasientar på eit gitt tidspunkt, og seier indirekte noko om kor sannsynleg det er at du som pasient skal få ein sjukehusinfeksjon dersom du blir innlagt på sjukehus. Folkehelseinstituttet måler førekomst av sjukehusinfeksjonar to gangar i året (mai og november). 17

254 Prevalens av sjukehusinfeksjonar Oppfølging av infeksjonsstatus etter 30 dagar Infeksjonar i operasjonsområdet kan oppstå inntil 30 dagar etter ulike kirurgiske inngrep. I dag skriv sjukehusa ut pasientar relativt tidleg etter eit kirurgisk inngrep. Dette gjer at over 80 prosent av infeksjonar i operasjonsområdet oppstår først etter at pasienten er utskriven frå sjukehus. Det er derfor viktig å følgje opp pasientar og etter at dei er utskrivne, for å få ein god oversikt over talet pasientar som utviklar ein infeksjon, noko som blir rekna som ei uønska hending. Overvaking er eit sentralt smitteverntiltak og lovpålagt. Sjukehuset kor pasienten er operert er ansvarlig for registrering av data og oppfølging etter utskriving. Formålet med infeksjonsovervaking er å førebygge infeksjonar i operasjonsområdet. 18

255 30 dagars oppfølging av infeksjonsstatus etter aortakoronar bypass 19

256 30 dagars oppfølging av infeksjonsstatus etter innsetting av hemiprotese (hofte) 20

257 30 dagars oppfølging av infeksjonsstatus etter utførd keisarsnitt 21

258 30 dagars oppfølging av infeksjonsstatus etter fjerning av galleblære 22

259 30 dagars oppfølging av infeksjonsstatus etter koloninngrep 23

260 30 dagars oppfølging av infeksjonsstatus etter innsetting av totalprotese (hofte) Postoperative infeksjonar etter inngrep Helseinstitusjonar er pålagt å ha ein oversikt over helsetenesteassosierte infeksjonar, inkludert infeksjonar i operasjonsområdet. Infeksjonar i operasjonsområdet medfører betydelig sjuklegheit for pasientane og kan redusere helsegevinsten av inngrepet. Dei medfører og betydelige meirkostnader. Det er godt dokumentert at infeksjonar i operasjonsområdet kan førebyggast gjennom systematiske tiltak. Overvaking av infeksjonar i operasjonsområdet etter einskilde inngrep er obligatorisk gjennom NOIS-registerforskrifta. Helsemyndigheitene har ikkje definert konkrete nasjonale mål for desse indikatorane. 24

261 Prosentdel pasientar med postoperative infeksjonar etter aortakoronar bypass 25

262 Prosentdel pasientar med postoperative infeksjonar etter fjerning av galleblære 26

263 Prosentdel pasientar med postoperative infeksjonar etter keisarsnitt 27

264 Prosentdel pasientar med postoperative infeksjonar etter totalprotese (hofte) Del pasientar med djupe og organ-/holromsinfeksjonar i operasjonsområdet oppstått innan 30 dagar etter inngrep 28

265 Desse indikatorane inngår i berekningane av dei postoperative infeksjonane i førre avsnitt, men viser prosentdelen pasientar som har fått djupe og organ-/holromsinfeksjonar, medan dei førre indikatorane og inneheld overflateinfeksjonar. Prosentdel djupe organ- og holromsinfeksjonar etter hemiprotese (hofte) 29

266 Prosentdel djupe organ- og holromsinfeksjonar etter aortakoronar bypass 30

267 Prosentdel djupe organ- og holromsinfeksjonar etter fjerning av galleblære 31

268 Prosentdel djupe organ- og holromsinfeksjonar etter keisarsnitt 32

269 Prosentdel djupe organ- og holromsinfeksjonar etter totalprotese (hofte) Kvalitetsindikatorar innan BUP Barne- og ungdomsgarantien er ein pasientrettighet som seier at behandlinga seinast skal vere starta innan 65 virkedagar etter at tilvisinga er vurdert, for barn og unge under 23 år med psykisk og/eller rusrelatert lidingar. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 100 %. 33

270 Barne- og ungdomsgarantien: Prosentdel behandla innan 65 dagar Barne- og ungdomsgarantien seier og at tilvisinga skal vere vurdert innan ti virkedagar for barn og unge under 23 år i psykisk helsevern med psykisk og/eller rusrelatert liding, og skal sikre rask tilbakemelding både til pasient og tilvisande instans når pasienten sitt helseproblem blir tatt hand om. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 100 %. 34

271 Prosentdel tilvisingar vurdert innan 10 dagar(bup) Som pasient (med rett til prioritert helsehjelp) skal du få ein frist for når behandlinga seinast skal starte. Behandlingsfristen er ein pasientrettigheit, og skal sikre god prioritering slik at pasientane med dei mest alvorlige sjukdommane blir behandla først. Fristbrot oppstår når helsehjelpa er starta etter den fastsette fristen. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 0 %. 35

272 Prosentdel fristbrot for pasientar som har begynt helsehjelp innan BUP Ventetida er den tida du står på venteliste frå tilvisinga er motteke i spesialisthelsetenesta til helsehjelpa har starta. Ventetida viser tilgjengelegheita til spesialisthelsetenesta for pasientar som har fått tilvisinga si vurdert. Det er eit mål å redusere ventetida og ha god oversikt over ventetidene. Den nasjonale målsettinga er at gjennomsnittleg ventetid for behandla skal vere under 65 dagar, medan det regionale målet i Helse Vest er 40 dagar innan BUP. 36

273 Gjennomsnittlig ventetid for behandla innan psykisk helse barn og unge Utgreiing og diagnostisering av helseproblema til pasienten er eit av fleire viktige føresetnadar for å velje ein effektiv og god behandling. Difor er bruk av diagnosekoder eit viktig verktøy. Diagnosen er og viktig for kommunikasjonen mellom behandlarane. Innan psykisk helsevern for barn og unge blir pasienten diagnostisert på seks aksar: Akse 1 beskriv hovuddiagnosen. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 100 %. 37

274 Prosentdel pasientar med hovuddiagnose (akse 1) Kvalitetsindikatorar innan psykisk helsevern for vaksne (PHV) Tvangsinnleggingar skjer gjennom såkalla tvungen observasjon og tvunge psykisk helsevern. Ved tvungen observasjon blir pasienten lagt inn mot sin vilje i ein tidsavgrensa periode. På denne tida blir det undersøkt om vilkåra for tvungent psykisk helsevern er oppfylt. Tvungent psykisk helsevern krev mellom anna at pasienten har ein alvorlig sinnsliding og at tvangen 38

275 enten er nødvendig fordi vedkommande utgjer ein fare for seg sjølv eller andre, eller av sterke behandlingsmessige årsaker. Tvangsinnleggingar er eit alvorlig inngrep i personlig fridom. Det er difor etisk, fagleg og samfunnsmessig viktig å overvake bruk av tvang for å avgrensa dette til situasjonar der det er helt naudsynt, noko som og er viktig for pasienten sin rettstryggleik. Det er eit overordna helsepolitisk mål å redusere og kvalitetssikre bruken av tvangsinnleggingar i det psykiske helsevernet. Kvalitetsindikatoren er ikkje målsett. Prosentdel tvangsinnleggingar innan psykisk helsevern for vaksne Vurderingsgarantien er ein pasientrettigheit, og skal sikre rask tilbakemelding både til pasient og tilvisande instans når pasienten sitt helseproblem blir tatt hand om. Innan PHV (>23 år) 39

276 skal tilvisingane bli vurdert innan 30 virkedagar, for å unngå brot på vurderingsgarantien. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 0 % Prosentdel brot på vurderingsgarantien for pasientar innan PHV Epikrisa er ein oppdatert informasjon om sjukehusopphaldet. Den skal bli sendt til fastlege eller anna helsepersonell som treng opplysningane for å kunne gi pasienten nødvendig og forsvarlig oppfølging. Epikrisetida beskriv tida frå pasienten er utskriven ut til epikrisa er sendt. Denne tida er eit uttrykk for samhandling og kommunikasjon mellom ulike behandlingsnivå. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 100 %. 40

277 Prosentdel epikrisar sendt innan 7 dagar etter utskriving frå PHV Pasientar som blir tilvist til psykisk helsevern i spesialisthelsetenesta blir tilvist med grunnlag i ein tilvisingsformalitet. Dette formelle grunnlaget for tilvisinga kan vere; frivillig, tvang (etter fleire ulike lovheimlar), ved dom, eller gjennomføring av straff i institusjon eller sjukehus. Det fins 10 ulike tilvisingsformalitetar. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 100 %. 41

278 Prosentdel nye tilvisingar med registrert tilvisingsformalitet* *Midt-Norge RHF scorar lågt. Årsaka til dette kan vere den tekniske løysning for rapporteringa skriv Helsedirektoratet. Diagnosar er eit viktig verktøy for å bidra til at pasientane får riktig behandling. Diagnosen er og viktig for kommunikasjonen mellom behandlarane. Det blir nytta ein del uspesifiserte diagnosar, såkalla Z-diagnosar, til dømes inntil pasienten er ferdig utreda eller der det ikkje 42

279 finns ein diagnose. Manglande koding av diagnosar eller bruk av uspesifiserte diagnosekodar kan føre til at pasientane får dårlegare kvalitet på behandlinga. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen med spesifisert hovuddiagnose skal vere 100 %. Prosentdel pasientar med spesifisert hovuddiagnose Individuell plan skal vere utarbeidd for kvar pasient som har rett til og samtykker til at ein slik plan blir utarbeidd, i høve til pasient- og brukarrettigheitslova. Planen skal utarbeidast etter samtykke med pasienten eller den som har samtykkekompetanse. Individuell plan er eit av dei viktigaste virkemidla for å sikre at pasientar som treng det, blir tilbydd koordinerte og føreseigelege tenester. Samhandling mellom spesialist og kommunehelsetenesta er viktig i 43

280 etablering av individuelle planar for desse pasientgruppene, som har behov for langvarige og samansette tenester. Det er ikkje sett ei nasjonal målsetting. Prosentdel pasientar med individuell plan ved diagnose schizofreni Som pasient (med rett til prioritert helsehjelp) skal du få ein frist for når behandlinga seinast skal starte. Behandlingsfristen er ein pasientrettigheit, og skal sikre god prioritering slik at pasientane med dei mest alvorlige sjukdommane skal behandlast først. Fristbrot oppstår når helsehjelpen er starta etter den fastsette fristen. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 0 %. 44

281 Prosentdel fristbrot for pasientar som har begynt helsehjelp innan PHV Ventetida er den tida du står på venteliste frå tilvisinga er motteke i spesialisthelsetenesta til helsehjelpa har starta. Ventetida viser tilgjengelegheita til spesialisthelsetenesta for pasientar som har fått tilvisinga si vurdert. Det er eit mål å redusere ventetida og ha god oversikt over ventetidene. Den nasjonale målsettinga er at gjennomsnittleg ventetid skal vere under 65 dagar, medan det regionale målet i Helse Vest er 45 dagar innan PHV. 45

282 Gjennomsnittlig ventetid for behandla innan psykisk helse vaksne Kvalitetsindikatorar innan TSB Utgreiing og diagnostisering av pasienten sitt problem er ein av fleire viktige føresetnadar for å velje ein effektiv og god behandling. Difor er bruk av diagnosekoder eit viktig verktøy. Diagnosen er og viktig for kommunikasjonen mellom behandlarane. Det å ha ein 46

283 hovuddiagnose kan og bidra til positiv utvikling av behandlingstilbod. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 100 %. Prosentdel pasientar med spesifisert diagnose Vurderingsgarantien er ein pasientrettigheit, og skal sikre rask tilbakemelding både til pasient og tilvisande instans når pasienten sitt helseproblem blir tatt hand om. Innan TSB (>23 år) skal tilvisingane vurderast innan 30 virkedagar, for å unngå brot på vurderingsgarantien. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 0 % 47

284 Prosentdel brot på vurderingsgarantien for pasientar innan TSB Epikrisa er ein oppdatert informasjon om sjukehusopphaldet. Den skal sendast til fastlege eller anna helsepersonell som treng opplysningane for å kunne gje pasienten nødvendig og forsvarlig oppfølging. Epikrisetida beskriver tida frå pasienten blir skriven ut til epikrisa er sendt. Denne tida er eit uttrykk for samhandling og kommunikasjon mellom ulike behandlingsnivå. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 100 %. 48

285 Prosentdel epikrisar sendt innan 7 dagar Som pasient (med rett til prioritert helsehjelp) skal du få ein frist for når behandlinga seinast skal starte. Behandlingsfristen er ein pasientrettigheit, og skal sikre god prioritering slik at pasientane med dei mest alvorlige sjukdommane blir behandla først. Fristbrot oppstår når helsehjelpa er starta etter den fastsette fristen. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 0 %. 49

286 Prosentdel fristbrot for behandla innan TSB Ventetida er den tida du står på venteliste frå tilvisinga er motteke i spesialisthelsetenesta til helsehjelpa har starta. Ventetida viser tilgjengelegheita til spesialisthelsetenesta for pasientar som har fått tilvisinga si vurdert. Det er eit mål å redusere ventetida og ha god oversikt over ventetidene. Den nasjonale målsettinga er at gjennomsnittleg ventetida skal vere under 65 dagar, medan det regionale målet i Helse Vest er 40 dagar innan TSB. 50

287 Gjennomsnittlig ventetid for behandla innan TSB 51

288 SKRIV OG MELDINGAR 1. Auka sysselsettingsmidlar til vedlikehald 2. Avtale om legevaktsbygg 3. Brev frå Helse Vest til HOD 4. Brev. Rettleiar for arbeidet med utviklingsplanar 5. Odda kommune. Mandat for og val av representasjon til arbeidsgruppe. 6. Oppfølging av styresak Mål på aktivitet i psykisk helsevern 7. Protokoll frå føretaksmøte i Helse Vest RHF Protokoll frå styremøte i Helse Vest Årsplan for styret i Helse Fonna 2016

289

290

291

292 HELSE VEST Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo v/ Eigaravdelinga v/helga Daae Dykkarref: Vårref: Sakshandsamar: Dato: 2013/ /2016 Terie Arne Krokvik Søknad om lån til utbygging av Haugesund sjukehus Styret i Helse Vest behandla i møte den sak 061/16 B Konseptrapport for utbygging av Haugesund sjuehus. Prosjektet er no vedtatt vidareført til forprosjekt. Kostnadsramma er sett til kr 1,8 mrd. for byggetrinn 1 med ombygging, og kr 1,5 mrd. for byggetrinn 2, samla kr 3,3 mrd. Beløpa er i 2015 kroneverdi. Helse Vest søkjer hermed om lånefinansiering tilsvarande 70% av investeringskostnaden for byggetrinn 1 som utgjer kr 1,26 mrd. i 2015 kroneverdi (kr 1,29 mrd. i 2016 kroneverdi). Helse Vest vil ta initiativ til å gjennomføre eit dialogmøte med Helse- og omsorgsdepartementet for gjennomgang og presentasjon av prosjektet i løpet av ettersommaren/hausten Vennleg helsing,( Herlof Nilssen Administrerande direktør Ivar Eriksen Eigardirektør Vedlegg: Styresak i Helse Vest 061/16 Konseptrapport Haugesund sjukehus Kvalitetssikringsrapport konseptfase Postadresse: Elektronisk adresse: Besoksadresse: Generell informasjon: 1-lelse Vest R1-11' pos0(alielse-vest.00 Nådlandskroken I I SentralboRI: Postboks 303 hwus Forus Org.nr: Stavanger

293

294

295 Deres ref. Arkivsakid-doknr: Saksbeh: Harald Jordal Arkivkode: Dato: 122 Journalpostid: Telefon: K2 - G21, K3 - & Odda sjukehus:mandat for og val av representsjon til arbeidsgruppe. Nye lokale for legevakt. Endring av oppseiing av avtale om KAD senger,. Vedlagt følger vedtak. Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt inne fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kom frem. Vennlig hilsen For Stab Ole Jørgen Jondahl rådmann Harald Jordal kommunesekretær

296 Arkiv: K2 - G21K3 - &40 Arkivsak ID: 11/ Journalpost ID: 16/10690 Saksh.: Harald Jordal Dato: Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Odda kommunestyre /16 Odda sjukehus: Mandat for og val av representsjon til arbeidsgruppe. Nye lokale for legevakt. Endring av oppseiing av avtale om KAD senger. Ordføraren sitt forslag til vedtak: 1. Odda kommunestyre går inn for å setja ned arbeidsgruppe, jf vedlagt mandat i høve tettare samhandling mellom Odda sjukehus, Jondal kommune, Ullensvang kommune og Odda kommune, der Helse Fonna er positive til å vurdera relokalisering av legevakt og økonomisk oppgjer for KAD-senger. 2. Kommunane er no engasjert i arbeidsgruppa for helse og sjukehusplanen vedkomande Odda sjukehus. Kommunen skal samhandla tett med Helse Fonna og dei andre kommunane for å utvikla kommunale helsetilbod og spesialisthelsetenesta. 3. Odda kommunestyre opphevar budsjettvedtaket om oppseiinga av KAD (Kommunale akutte døgnplassar) ved Odda sjukehus frå og med 01. juli Odda kommunestyre legg til grunn at noverande ordning med 2 KAD senger vert forlenga. Inndekning ved bruk av kr ,67,- per månad av bufferfondet i Odda kommunestyre har ikkje innvendingar til mandat for «Arbeidsgruppe: Samhandling kommunar Helse Fonna» - inkl. styrings og arbeidsgruppe slik det går fram av saksutgreiinga. 6. Frå Odda kommunestyre vel slik representasjon til Arbeidsgruppe: Samhandling kommunar Helse Fonna. a. b