DATO: SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Tilleggsdokument til styringsdokument Helse Fonna HF 2016

Transkript

1 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Tilleggsdokument til styringsdokument Helse Fonna HF 2016 ARKIVSAK: STYRESAK: 052/16 STYREMØTE: Vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna vedtek tilleggsdokument til styringsdokument 2016 for Helse Fonna HF

2 Oppsummering I Protokoll frå føretaksmøtet i Helse Vest RHF 4.mai 2016 er det gitt presiseringar frå departementet om vidare oppfølging av Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse - og sjukehusplan. Føretaksmøtet vedtok: Føretaksmøtet ber dei regionale helseføretaka legge til grunn Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helseog sykehusplan, med presiseringar frå departementet, i sitt arbeid med planar og drift av spesialisthelsetenesta. Viser til vedtak i protokoll frå føretaksmøtet i Helse Fonna HF sak 4 «Tilleggsdokument til styringsdokument 2016» Sak 4 Tilleggsdokument til styringsdokument 2016 Med bakgrunn i Stortingets behandling den 17. mars 2016 av Innst. 206 S ( ), jf Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helseog sjukehusplan, blei det i føretaksmøtet med Helse Vest RHF 4. mai 2016 gitt presiseringar frå departementet om vidare oppfølging av planen. Desse feringane blir vidareført til helseføretaka gjennom eit tilleggsdokument til styringsdokumentet for 2016 og inneberer at helseføretaka skal legge til grunn Meld. St. I I ( ) Nasjonal helseog sykehusplan, med dei presiseranger som er gitt frå departementet, i sitt arbeid med planar og dnfi av spesialisthelsetenesta. I tillegg understreker Helse Vest i dokumentet tidlegare krav knytt til ventetid, fristbrot, vekst innan psykiatri og tverrfagleg spesialisert rusbehandling samt forutsettingen om at helseføretaka etablerer strategiar for bruk av Nasjonal bemanningsmodell i det vidare arbeidet med utviklingsplanar. Føretaksmøtet vedtok: Føretaksmetet vedetek tilleggsdokument til styringsdokumentet for Vedlegg 1. Protokoll frå føretaksmøte i Helse Fonna HF Protokoll frå føretaksmøte i Helse Vest RHF 4.mai Tilleggsdokument til styringsdokument 2016 Helse Fonna HF 2

3 PROTOKOLL FRÅ FØRETAKSMØTE I HELSE FONNA HF Måndag 20. juni 2016 kl blei det halde føretaksmøte per telefon i Helse Fonna HF. Saksliste: Føretaksmøtet blir konstituert Godkjenning av dagsorden Val av revisor, tf. lov om helseføretak 44 Tilleggsdokument til styringsdokument 2016 Frå Helse Vest RF1F møtte: Terje Vareberg, styreleiar Frå styret møtte: Kjell Arvid Svendsen, styreleiar Frå administrasjonen møtte administrerande direktør Olav Klausen Også tilstades: Herlof Nilssen, administrerande direktør Helse Vest RHF Ivar Eriksen, eigardirektør Helse Vest RHF Hanne Løvereide Årstad, seniorrådgivar Helse Vest RHF Riksrevistonen var varsla i samsvar med helseføretakslova og riksrevisjonslova. 1

4 Sak 1 Feretaksmetet blir konstituert Teije Vareberg, med fullmakt til å utøve eigarrnyndigheit på vegne av Helse Vest RHF etter helseføretakslova 16, ønskte velkommen og spurde om det var merknadar til innkallinga. Det var ingen merknadar til innkailinga. Kjell Arvid Svendsen og Terje Vareberg blei val å underskrive protokollen. Føretaksmøtet vedtok: Innkallinga er godkjend. Føretaksmøtet er lovleg sett. Sak 2 Dagsorden Møteleiar spurde om nokon hadde merknadar til den utsende dagsorden. Det var ingen merknadar til dagsorden. Føretaksmøtet vedtok: Dagsorden er godkjend. Sak 3 Val av revisor, jf. lov om helseferetak 44 Føretak skal ha revisor som blir valt av føretaksmøtet, jf helseføretakslova 44. I føretaksmøtet for Helse Vest RIIF blei BDO AS vald som revlsor for Helse Vest RHF og dei helseføretaka Helse Vest RHF eig frå og med rekneskapsåret Føretaksmøtet vedtok: Føretaksmøtet vel BDO som revisor for Helse Fonna I-IFfrå og med rekneskapsåret Sak 4 Tilleggsdokument til styringsdokument 2016 Med bakgrunn i Stortingets behandling den 17. mars 2016 av Innst. 206 S ( ), jf Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helseog sjukehusplan, blei det i føretaksmøtet med Helse Vest RHF 4. mai 2016 gitt presiseringar frå departementet om vidare oppfølging av planen. 2

5 Desse feringane blir vidareført til helseføretaka gjennom eit tilleggsdokument til styringsdokumentet for 2016 og inneberer at helseføretaka skal legge til grunn Meld. St. I I ( ) Nasjonal helseog sykehusplan, med dei presiseranger som er gitt frå departementet, i sitt arbeid med planar og dnfi av spesialisthelsetenesta. I tillegg understreker Helse Vest i dokumentet tidlegare krav knytt til ventetid, fristbrot, vekst innan psykiatri og tverrfagleg spesialisert rusbehandling samt forutsettingen om at helseføretaka etablerer strategiar for bruk av Nasjonal bemanningsmodell i det vidare arbeidet med utviklingsplanar. Føretaksmøtet vedtok: Føretaksmetet vedetek tilleggsdokument til styringsdokumentet for den 0, fcli den pelljarvid Awd(3",41 Svendsen T lwaerg 3

6

7

8

9

10

11

12

13

14 Vedteke i føretaksmøte Tilleggsdokument til styringsdokument 2016 Helse Fonna HF Innhald

15 1 Innleiing Oppfølging av årleg melding Oppfølging av Nasjonal helseog sjukehusplan...2 1

16 1 Innleiing Helse Vest RHF viser til styringsdokument for 2016 vedteke i føretaksmøte den 1. mars Som følgje av Stortingets behandling av Inns. 206 S ( ), jf. Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helseog sjukehusplan, sender Helse Vest RHF ut eit tilleggsdokument til styringsdokumentet for 2016 basert på protokoll frå føretaksmøte i Helse Vest RHF den 4. mai Oppfølging av årleg melding 2015 Helse Vest RHF vil understreke kravet om at helseføretaka skal innrette drifta slik at følgjande mål blir nådd: Gjennomsnittleg ventetid for behandling er under 65 dagar. Det er null fristbrot. Det er høgare vekst innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk, og at DPS og BUP skal prioriterast innan psykisk helsevern. 3 Oppfølging av Nasjonal helseog sjukehusplan Helse Vest RHF viser til Innst. 206 S ( ), jf. Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helseog sykehusplan, som blei behandla i Stortinget 17. mars Det følgjer av Stortinget si behandling at forslaga i planen om definisjon av fire ulike type sjukehus er gjeldande. Dette er regionsjukehus, stort akuttsjukehus, akuttsjukehus og sjukehus utan akuttfunksjoner. I tillegg skal følgjande presiseringar leggjast til grunn: Dei fire regionsjukehusa vil ha det største tilbodet av regionsfunksjonar og nasjonale behandlingstenester i ein helseregion. Dette er ikkje til hinder for at store akuttsjukehus og universitetssjukehus kan ha regionsfunksjonar. Akuttsjukehus skal ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt kirurgi, beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, og handtering av akutte hendingar. Departementet har lagt til grunn at dette kan skje ved å utnytte dei samla ressursane i helseføretaket som heilhet. Akuttsjukehus skal ha traumeberedskap og generelt akuttkirurgisk tilbod når busetjing, avstand mellom sjukehus, bil-, båt- og luftambulansetenester og vêrforhold gjer det nødvendig. Akuttsjukehusa vil på grunn av lokale forhold, kunne ha ulik kompetanse og system for vurdering, stabilisering og handtering av akutte hendingar. Fleire av sjukehusa vil framleis måtte ha fullt akuttkirurgisk tilbod på grunn av lange avstandar. Eventuelle endringar i sjukehustilbodet må ikkje svekke det samla fødetilbodet. Helse Vest RHF legg til grunn at i den vidare utviklinga av sjukehustilbodet i heile landet, må alle sjukehus samarbeide tettare enn i dag. Det skal vere team av sjukehus akkurat som det skal vere team av helsepersonell. Små og store sjukehus er gjensidig avhengige av kvarandre. Store sjukehus må for eksempel overlate oppgåver til mindre sjukehus, for å utnytte felles kapasitet og kompetanse. 2

17 Helse Vest RHF legg til grunn følgjande føringar frå Stortinget si behandling av Nasjonal helseog sjukehusplan: Alle barne- og ungdomsmedisinske avdelingar som er knytt til somatisk sengepost og poliklinikk skal ha psykologkompetanse knytt til seg. Store akuttsjukehus skal ha geriatrisk kompetanse. Om akuttmedisinsk beredskap: Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 stiller krav til innhald i samarbeidsavtalane mellom helseføretak og kommunar. Eit av punkta er at avtalane skal omfatte omforeinte beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda. I merknad til Akuttmedisinforskriftens 4 - Samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester heter det: "Samarbeidsavtalene må bygge på en samlet gjennomgang av den akuttmedisinske beredskapen i helseforetakenes og kommunenes ansvarsområder. Lokalisering og dimensjonering av legevakttjenesten og ambulansestasjoner må sikre befolkningen et helhetlig og forsvarlig akuttilbud. Samarbeidsavtalene må derfor konkretiseres slik at de kan fungere som et felles planleggingsverktøy. Dette innebærer også at det må være dialog mellom helseforetak og kommuner om eventuelle endringer i tilbudet." Helse Vest RHF viser til at Stortinget har presisert at avtalane mellom helseføretak og kommunar om akuttmedisinske tenester skal vere ein del av ordninga med tvisteutval oppretta i samband med samhandlingsreforma. Om utviklingsplanar: Det ligg no føre ein fyrste versjon av rettleiar for arbeidet med utviklingsplanar. Rettleiaren inneheld anbefalingar om prosess overfor ulike interessentar og om risiko-, sårbarhets- og moglegheitsanalyse, som skal bli lagt til grunn. Alle helseføretak skal utarbeide utviklingsplanar i tråd med rettleiaren. Arbeidet skal skje i tett dialog med kommunane og andre aktuelle aktørar. Utviklingsplanane for dei ulike helseføretaka må sjåast på samla og sikre det totale helsetilbodet i regionen. Som ledd i arbeidet med utviklingsplanar skal helseføretaka utarbeide ein kommunikasjonsplan. Som oppfølging av Stortinget sitt vedtak ved behandlinga av Nasjonal helseog sjukehusplan vart det presisert følgjande føringar for arbeidet med utviklingsplanane: Konklusjonane i scenarioa som er omtalte i Nasjonal helseog sjukehusplan, skal ikkje vere førande for lokale og regionale utviklingsprosessar. Sjukehus som i dag har akuttkirurgisk tilbod, skal fortsatt ha dette når omsynet til pasienten gjer det nødvendig og kvalitet og pasientsikkerheit er ivaretatt. I samband med helseføretaka sitt arbeid med utviklingsplanar skal dei regionale helseføretaka gjennomgå basestrukturen for luftambulansar i Noreg. Det skal bli starta ein prosess med å flytte meir av den elektive kirurgien i føretaka til akuttsjukehusa, der det ligg til rette for dette, for å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved disse sjukehusa. Arbeidet med avklaring av akuttfunksjonar skal være gjennomført innan 1. april

18 Om stadleg leiarskap: Helse Vest RHF understreker at tett samarbeid og faglege og organisatoriske nettverksfunksjonar mellom sjukehus er ein føresetnad for hensiktsmessig oppgåvedeling og krav til heilskaplege pasientforløp, og at organiseringa bør understøtte dette. Helse Vest RHF viser her til at Stortinget ved behandling av Nasjonal helseog sjukehusplan gjorde følgjande oppmodingsvedtak: "Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at stedlig ledelse bli hovedregelen ved norske sykehus". Vedtaket gir helseføretaka ein viss fleksibilitet til å utforme leiarmodeller tilpassa lokale behov, men Helse Vest RHF presiserer at stadleg leiing skal være hovudregelen jf. Stortinget sitt vedtak. Kravet om stadleg leiing er ikkje til hinder for bruk av tverrgåande klinikkar. I ein tverrgåande klinikkstruktur må klinikkleiaren passe på at det finnes leiarar på dei ulike geografiske stadene som er gitt fullmakter til å utøve stadleg leiing. Helse Vest RHF minner om at helseføretaka må organisere verksemda på ein måte som sikrar at lova sine krav til einskapleg leiing blir oppfylte. Dette inneber mellom anna at alle tilsette i sjukehusa skal vete kven som er nærmaste leiar, ref. rundskriv I-2/2013 om Leiaransvaret i sjukehus. Uavhengig av organisering skal ein sikre god kommunikasjon og nærleik til næraste leiar. Omstillingsprosessar og endring av organisasjonsmodell skal skje i samarbeid og i god dialog med tilsette og organisasjonane. Om samarbeid med kommunesektoren: Helse Vest RHF viser til krav i styringsdokumentet for 2016 om å leggje til rette for samarbeid med kommunale helseog omsorgstenester om mellom anna leiing og leiarutvikling. Dette er eit krav som er stilt både med bakgrunn i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet) og i Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helseog sykehusplan. Det er nødvendig med heilskapleg tenking og samhandlingskompetanse både i den kommunale helseog omsorgstjenesten og spesialisthelsetenesta for at ein skal lykkast med å skape pasientens helseteneste. Helse Vest RHF ber om at helseføretaka set av ressursar for å kunne leggje til rette for slikt samarbeid med kommunesektoren og KS. Nasjonal helseog sjukehusplan skal også leggjast til grunn for vidare utviklingsarbeid i helseføretaka. Det kan bli gitt ytterligare føringar i tillegg til styringsdokumentet for Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: leggje til grunn Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helseog sykehusplan, med presiseringar frå departementet, i sitt arbeid med planar og drift av spesialisthelsetenesta. Vedlegg: 1. Foreløpig protokoll frå føretaksmøte i Helse Vest RHF 4. mai