Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtested: Unkervatn Dato: Tidspunkt: 09:00 11:30

Transkript

1 Side 1 av 58 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtested: Unkervatn Dato: Tidspunkt: 09:00 11:30 Medlemmer: BL - Håmund Ivarrud (Leder) BL - Tone Waaler (Medlem) AP - Hallbjørn Berg-Hansen(Medlem) Forfall: SP - Tomas Børgefjell (Medlem) AP - Sølvi Andersen (Medlem) Vararepresentanter: AP Anja Kastnes (Vararepresentant for Sølvi Andersen) Fra administrasjonen møtte: Avdelingsleder NT Bjarne Haugen formannskapssekretær: Mona Vik Larsen Av 5 medlemmer møtte 3 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 005/16 Referatsaker 006/16 Klage på avkorting av produksjonstilskudd i jordbruket /16 Klage på avkorting av produksjonstilskudd i jordbruket /16 Klage på avkorting av produksjonstilskudd i jordbruket /16 Søknad om utvidet jakttid på elg Susendal Ørjedal storviltområde 010/16 Søknad om utvidet jakt på rødrev-hattfjelldal jakt- og fiskelag 011/16 Henvendelse fra Hattfjelldal viltområde, videreføring av viltområdet 012/16 Fastsettelse av fellingsavgift hjortevilt 013/16 Næringsstøtte - Børgefjell-laft AS 014/16 Felles driftsenhet for fibernett i Hattfjelldal og Hemnes 015/16 Røssvatnhuset - kommunal bekreftelse Underskrifter:

2 Side 2 av 58 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 16/486 16/3152 Mona V. Larsen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Referater/meldinger tas til orientering. NNM-005/16 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 16/380 S Produksjonstilskudd i jordbruket manuell utbetaling 2 16/337 S Produksjonstilskudd i jordbruket manuell utbetaling 3 16/1440 S Produksjonstilskudd i jordbruket /1471 S Tilskudd til kjøp av melkekvote 2015

3 5 16/1515 S Tilskudd fra Hattfjelldal kommune - leie av melkekvote 2015 Side 3 av /1624 I Fylkesmannen i Nordland 7 16/1968 I Hattfjelldal regnskapskontor Forventninger til kommunenes forvaltning på landbruks- og reindriftsområdet 2016, med kommunevis fordeling av landbrukspolitiske virkemidler Rapporteringsskjema - sluttrapport D.Storli. 8 16/2114 S Motorferdsel i utmark Per Sverre Engdal, Sivertgård 9 16/1865 I Nordland Fylkeskommune 10 16/3096 I NOAH - for dyrs rettigheter v/ Jenny Rolness Søknadsfrist om utvidet jakt på elg eller hjort i Nordland 31. mars 2016 Skadefelling og yngletidsfredning

4 Side 4 av 58 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-V13 15/757 16/1742 Lisbet Nordtug Klage på avkorting av produksjonstilskudd i jordbruket Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling Jf. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket, FOR , 12 Avkorting ved feilopplysninger. Foretaket til Laila Hoff, org.nr har ved søknadsfristens utløp, søkt på 27 dekar mer areal enn hva som er høstet. Hattfjelldal kommune opprettholder sitt vedtak i delegert vedtak 008/16, med ei avkorting på kr 11502,- og 9798,- til sammen kr 21300,-. Antall omsøkt Antall kontrollert Sats kr Tilskudd PT-5030 Arealtilskudd 1) 191,8 daa 1) 214,8 daa Kulturlandskapstilskudd 1) 191,8 daa 1) 214,8 daa Kode 160 Husdyr (høner) 10 stk. 10 stk Kode 431/432 Dyr på beite utmarksbeite 391 stk. 391 stk Kode 487/488 Dyr på beite 391 stk. 391 stk Brutto tilskudd Bunnfradrag (trekkes fra alle) 6000

5 Side 5 av 58 Avkorting for feilopplysning 27 daa x *426,- Minus **23 daa x *426, feil oppretting av areal ved stedlig kontroll. Det er omsøkte areal som skal brukes Netto tilskudd utbetalt ) Fulldyrket areal + innmarksbeite 18 dekar omregningsfaktor 0,6 til 10,8 dekar *Summen av areal- og kulturlandskapstilskuddet. **Differansen mellom antall dekar omsøkt og kontrollert areal Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Håmund Ivarrud foreslår å ta Laila Hoff sin klage til følge. Håmund Ivarrud sitt forslag til innstilling vedtatt med 3 mot 1 stemme. NNM-006/16 Vedtak: Laila Hoff sin klage blir tatt til følge. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

6 Side 6 av 58 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Laila Hoff Søknad 2 U Laila Hoff Varsel om stedlig kontroll - Produksjonstilskudd 4 U Laila Hoff Forhåndsvarsel om mulig avkorting i produksjonstilskudd for søknadsomgangen august S Produksjonstilskudd i jordbruket avkorting 7 U Laila Hoff Opplysninger om areal i forbindelse med kontroll 8 I Laila Hoff Klage på vedtak 9 U Laila Hoff Klage på vedtak - foreløpig svar Saksopplysninger: Laila Hoff org.nr klager på vedtak om avkorting kr 21300,- av produksjonstilskudd i jordbruket pr Klagen er kommet inn før fristen. Klageinstans er Fylkesmannen i Nordland og etter behandling i NNM skal saken sendes dit for avgjørelse. Foretaket har fått utbetalt kr ,- i produksjonstilskudd pr Laila Hoff, driver gården Krutådal, gbnr. 50/6. Den ble søknad om produksjonstilskudd i jordbruket med frist innsendt. Foretaket driver med sau og har 146 søyer, 7 værer, 238 lam under 1 år og 10 verpehøns. Det ble søkt på 181 daa fulldyrket areal og 18 daa innmarksbeite. I ettertid ble det opplyst at det ble slått 50 dekar mer areal på en naboeiendom. E-post kom inn til kommunen 3. september Der det ble bedt om at søknaden opprettes hvis det gjør at søker kommer bedre ut. Foretaket ble tatt ut til stedlig kontroll, og noen av arealene målt opp. Det ble sendt ut forhåndsvarsel om mulig avkorting, og i sak 008/16 ble det gjort vedtak om avkorting. Vurdering:

7 Side 7 av 58 Dette har som klager skriver vært en litt vanskelig sak som kanskje kunne vært behandlet annerledes uten at sluttresultatet av den grunn hadde blitt noe annerledes. Vi kunne blant annet latt være å ta ut klager til stedlig kontroll. Men det ble gjort for at det var en del forhold som syntes for oss å være uklare. Kommunen må dessuten forholde seg til gjeldene lover og regler. Vi kan mene og synse, og være enig med klager i at dette ikke føles greit. Men til syvende og sist er det regelverket som må styre vår behandling i saker. I denne saken har det vært mye frem og tilbake, mye på grunn av et dårlig år for bruket. Våren 2015 var ekstra sein, og da det ble oppdaget store vinterskader, var det for sent å søke. Det ble i stedet søkt erstatning for klimabetinget avlingsskade. Her er det utbetalt erstatning for søkers eget areal + leid, innbefattet 43 dekar leid av Hartmut Pfeifer. For at det lille graset som ble lagt i siloen ikke skulle bli ødelagt, kjørte naboen, som driver Elvestad, gbnr. 50/17, noe av sitt gras i Laila Hoff sin silo. Ingen av dem tenkte på at dette blir å betrakte som kjøp/salg av fôr på rot, og at Laila Hoff sitt foretak skulle tatt med dette arealet på sin søknad om produksjonstilskudd. Det var i utgangspunktet søkt produksjonstilskudd for 181 dekar fulldyrket areal. (Laila Hoff fikk oppgitt at det var 50 dekar på gbnr. 50/17, dette i henhold til gårdskartet på eiendommen.) Kommunen rettet arealet i Wespa til 231 dekar etter opplysningen om at det var slått mer areal enn omsøkt. Søknaden ble rettet uten at kommunen satte på ny innleveringsdato. Dette er kommunens feil, vi hadde ikke fått det med oss at det var slik det skulle gjøres. Presisering av dette kom i utdypingsskrivet fra L.dir Innmarksbeite har hele tiden vært det samme. I og med at søker ble tatt ut til kontroll har ikke dette noe å si. I skriv fra Landbruksdirektoratet datert , utdyping av retningslinjer står det at: Dersom det etter søknadsfrist tillegges nye opplysninger i søknaden, der søker har glemt å føre opp areal eller dyr, må det anses som en ny søknad. Det skal da gjennomføres trekk grunnet for sent innkommet søknad. Landbruksdirektoratet har strammet inn regelverket. Det er dessuten uten tvil søker sitt ansvar å sette seg inn i regelverket. Endrer noe seg i søknaden i ettertid skal søker gi beskjed til kommunen om dette og søknaden vil da anses som levert på nytt. I dette tilfelle var det kommunen som oppfordret klager til å sende en e-post om ny innsending av søknaden med nytt areal. Dette for å hjelpe søker. Men søknaden ble ikke rettet da det det var usikkert om det hjalp søker. Kommunen bestemte seg i stedet for at foretaket skulle tas ut til kontroll. I delegert vedtak 008/16 tok vi ikke med det at søker hadde bedt oss se på om innsending av søknaden på nytt. Det ble vurdert, men søker ville da komme dårligere ut.

8 Side 8 av 58 Ved stedlig kontroll ble det oppdaget at 20 av 61 daa på Åsheim gnr. 1 bnr. 14 ikke var slått (dette var ikke søker klar over, da hun hadde leid hjelp til dette). Eiendommen Åsheim ligger et par mil unna. I tillegg var bare 43 av 50 dekar på naboeiendommen Elvestad, gbnr. 50/17 slått. Dette kan ikke søker klandres for, ingen tenkte på at det ble slått mindre enn hva gårdskartet viste. Det var dessuten eieren av naboeiendommen som slo. De andre arealene foretaket disponerer ble ikke oppmålt med GPS. Laila Hoff driver med sau og alle arealene på vestsiden av elven beites av sau og er dermed i bruk. Arealet som ble slått av naboen og lagt i plansiloen på klagers bruk, ble heller ikke oppmålt. Men i og med at eieren av arealet viste oss hvor det hadde blitt slått gjorde vi ikke det. I ettertid ser vi at det skulle vi som kommunens kontrollører ha gjort. I de tilfeller der kommunen oppdager at søker har søkt om mer enn hva han faktisk disponerer, skal kommunen 1) korrigere tilskuddsgrunnlaget til faktiske forhold, 2) vurderer avkorting i det resterende tilskuddet på grunn av oppgitt feilopplysning. I de tilfeller søker selv melder fra om inngitte feilopplysninger, og vil rette disse, bør dette komme søker til gode i en eventuell avkortningsvurdering. Ved stedlig kontroll kom kommunen frem til at søker hadde høstet 204 fulldyrket areal, 18 dekar innmarksbeite er som omsøkt første gang. I et skriv fra fylkesmannen står det: Nye opplysninger funnet ved stedlig kontroll Ved stedlig kontroll, uavhengig av i hvilket tidsrom kontrollen foregår, skal tilskuddsgrunnlaget ikke korrigeres slik at foretaket får mer i tilskudd enn hva som er omsøkt. Dersom det derimot er oppgitt flere dyr eller mer areal enn hva foretaket disponerer, skal kommunen korrigere tilskuddsgrunnlaget i kolonnen for «stedlig kontroll» i WESPA, i samsvar med faktiske forhold, samt vurdere avkortning i det resterende tilskuddet. I Rundskriv står det i pkt Retningslinjer for hvor mye som skal avkortes ved feilopplysninger. Det er ingen faste satser for hvor stort avkortingsbeløpet skal være. Som en retningslinje for beregning av avkortingsbeløpet oppstilles følgende utgangspunkt: Der en feilopplysning er gitt simpel uaktsomt, dvs. at søker burde ha forstått at opplysningen han ga kunne føre til at han fikk en urettmessig utbetaling, kan det legges til grunn en standardisert avkortingsnorm. I det faktisk berettigede tilskudd trekkes det fra et beløp tilsvarende den merutbetaling feilopplysningen i søknaden ville medført.

9 Side 9 av 58 Der en feilopplysning er gitt grovt uaktsomt eller forsettlig ligger avkortingsnormen fra % av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket. Det er graden av utvist skyld hos søker som er vurderingstemaet for avkorting. At en feilopplysning er inngitt grovt uaktsomt innebærer at søker har opptrådt særlig klanderverdig og måtte vite at opplysningen var feil. At en feilopplysning er inngitt forsettlig innebærer at søker med viten og vilje har oppgitt feil opplysning for å oppnå en større tilskuddsutbetaling. Kommunen må alltid vurdere hva som er rimelig og forholdsmessig i hvert tilfelle. Avkortingsbeløp kan settes både høyere og lavere enn hva som følger over, ut fra forhold ved den enkelte sak. Her har søker meldt fra om å ha søkt på for lite, samtidig som det ved stedlig kontroll ble funnet avvik i oppgitte areal. Foretaket får derfor ikke rettet sitt areal i samsvar med faktiske forhold, dette i henhold til skriv fra Fylkesmannen i Nordland. Men foretaket får samtidig en avkorting for å ha søkt på 27 dekar mer enn det som var høstet. Dette er ingen enkel sak for kommunen, og en skjønner her at søker har handlet i god tro. Det er uansett søkers ansvar. For at foretakets søknad skal bli behandlet etter forskriften, utdyping av retningslinjer, Rundskriv og fra Landbruksdirektoratet, må derfor kommunen foreta en avkorting der feilopplysningen er gitt simpel uaktsomt. Det står at det kan legges til grunn en standardisert avkortingsnorm., altså 27 daa x kr 426,- (som er samlet sats for areal- og kulturlandskapstilskudd), dette utgjør kr 11502,-. I tillegg skal kommunen trekke kr 9798,- som søker har fått utregnet for mye på PT (Som er den foreløpige utbetalingslista på produksjonstilskudd i jordbruket.) Dette trekket kommer på grunn av at kommunen ikke skal rette søkers areal i samsvar med faktiske forhold ved stedlig kontroll. Vi må forholde oss til PT-5030 lista. Der står foretaket med ei brutto utbetaling på kr ,- fra dette må vi trekke kr 21300,-, i tillegg til bunnfradraget på 6000 kroner som trekkes fra alle. Hattfjelldal kommune opprettholder sitt vedtak om avkorting. Kommunen har etter beste evne prøvd å holde seg innenfor forskriften/regelverket, samtidig som vi ikke skulle være for streng med klager. Administrative og økonomiske konsekvenser:

10 Side 10 av 58 Ingen administrative og økonomiske konsekvenser utover kommunens tid med saksforberedelser. Kontering: Ingen kontering Konklusjon/anbefaling: Delegert vedtak i sak 008/16 opprettholdes og saken sendes Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. Lisbet Nordtug landbruksveileder

11 Side 11 av 58 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-V13 15/797 16/2957 Lisbet Nordtug Klage på avkorting av produksjonstilskudd i jordbruket Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling Jf. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket, FOR , 4. Tilskudd til jordbruksareal og 12 Avkorting ved feilopplysninger: Foretaket til Flordeline Brennmo, org.nr hadde ved søknadsfristens utløp, søkt på dyr hun ikke hadde på telledato Hattfjelldal kommune opprettholder derfor sitt vedtak i delegert sak 040/16 der netto tilskudd avkortes med 60 %. Antall dekar pr Sats kr/daa Manuelt utregnet Arealtilskudd kode 210 og Kulturlandskapstilskudd kode 210/ Brutto tilskudd Bunnfradrag 6000 Netto tilskudd Avkorting 60 % av netto tilskudd Tilskudd utbetalt fra manuelt fra fylkesmannen Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling:

12 Side 12 av 58 Håmund Ivarrud foreslår å fjerne avkortningen på 60 % på grunn av missforståelse/språkproblemer og nyoppstartet gårdbruker. Håmund Ivarrud sitt forslag på innstilling enstemmig vedtatt. NNM-007/16 Vedtak: Avkortningen på 60 % fjernes på grunn av missforståelse/språkproblemer og nyoppstartet gårdbruker. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

13 Side 13 av 58 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 2 I odalen@online.no, Faktura dyr 3 I Flordeline Brennmo Søknad 4 U Flordeline Brennmo Forhåndsvarsel om avkorting i produksjonstilskudd for søknadsomgangen august I Flordeline Brennmo Klage på forhåndsvarsel om avkorting i produksjonstilskudd for søknadsomgangen august S Produksjonstilskudd i jordbruket manuell utbetaling 11 I Fylkesmannen i Produksjonstilskudd i jordbruket Nordland 12 I Flordeline Brennmo Klage på avkorting av produksjonstilskudd 13 U Flordeline Brennmo Klage på avkorting av produksjonstilskudd - foreløpig svar Saksopplysninger: Flordeline Brennmo, org.nr , søkte om produksjonstilskudd i jordbruket. Det ble søkt på 137 daa fulldyrket eng, til slått og beite, 5 daa overflatedyrket, 2 melkekyr, 4 øvrige storfe og dyr på beite (2 kyr og 4 ungdyr). Den 8. desember 2015 ble det sendt ut forhåndsvarsel om mulig avkorting ved feilopplysning. Søker hadde ført opp dyr hun ikke hadde på telledato. Forhåndsvarslet ble besvart 16. desember I delegert vedtak sak 040/16 fikk foretaket 60 % avkorting av sitt produksjonstilskudd i jordbruket pr Søker har manuelt fått utbetalt kr 20890,- fra fylkesmannen. Flordeline Brennmo har den klaget på dette, noe som er innenfor klagefristen. Klageinstans er Fylkesmannen i Nordland. Vurdering: I sin klage skriver Flordeline Brennmo at dette beror på en liten misforståelse, da de var klar over at dyrene ikke skulle være med og at det var rådgiver som sa at det ikke gjorde noe om at de ble tatt med. Men det hjelper ikke å skylde på noen annen, det er uansett søker sitt ansvar at søknaden som leveres inn er korrekt. I søknaden om produksjonstilskudd skal foretaket føre opp de faktiske forholdende på foretaket ved registreringsdato. Her har ikke det skjedd. Vår/forsommer 2015 var det ikke dyr på eiendommen. Men

14 Side 14 av 58 søker opplyste om at det skulle kjøpes inn dyr i løpet av sommeren. På søknad om produksjonstilskudd pr var det oppført dyr. Som klager skriver ble det opplyst kommunen om at hun skulle kjøpe inn dyr, men ikke opplyst når. Dette etterlyste kommunen i et brev av 2. sept. 2015, som så ble besvart 7. sept. der kvitteringer for innkjøpte dyr ble fremlagt, først av regnskapsfører og senere av søker. Dyrene ble kjøpt inn og levert bruket 5. august 2015, noe som er fem dager etter telletidspunktet Det var søkt på dyr på beite som ikke er realistisk da de skal gå ute i 16 uker for å kunne motta tilskudd. På utmarksbeite er det 5 uker som gjelder. I Rundskriv står det blant annet: I tilfeller der kommunen oppdager at søker har søkt om mer enn hva som faktisk disponeres, skal kommunen 1) korrigere tilskuddsgrunnlaget til faktiske forhold, 2) vurdere avkorting i det resterende tilskuddet på grunn av oppgitt feilopplysning, jf. forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 12. I samme rundskriv står det i pkt Retningslinjer for hvor mye som skal avkortes ved feilopplysninger. Det er ingen faste satser for hvor stort avkortingsbeløpet skal være. Som en retningslinje for beregning av avkortingsbeløpet oppstilles følgende utgangspunkt: Der en feilopplysning er gitt simpel uaktsomt, dvs. at søker burde ha forstått at opplysningen han ga kunne føre til at han fikk en urettmessig utbetaling, kan det legges til grunn en standardisert avkortingsnorm. I det faktisk berettigede tilskudd trekkes det fra et beløp tilsvarende den merutbetaling feilopplysningen i søknaden ville medført. Der en feilopplysning er gitt grovt uaktsomt eller forsettlig ligger avkortingsnormen fra % av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket. Det er graden av utvist skyld hos søker som er vurderingstemaet for avkorting. At en feilopplysning er inngitt grovt uaktsomt innebærer at søker har opptrådt særlig klanderverdig og måtte vite at opplysningen var feil.

15 Side 15 av 58 At en feilopplysning er inngitt forsettlig innebærer at søker med viten og vilje har oppgitt feil opplysning for å oppnå en større tilskuddsutbetaling. Kommunen må alltid vurdere hva som er rimelig og forholdsmessig i hvert tilfelle. Avkortingsbeløp kan settes både høyere og lavere enn hva som følger over, ut fra forhold ved den enkelte sak. I 12. Avkorting om feilopplysninger står det: Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som kommunen, fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av 10. Det kan her diskuteres om feilopplysningen er inngitt grovt uaktsomt eller forsettlig. Det er første gang søker leverer søknad. Kommunen har derfor ikke lagt seg på den strengeste linjen, men avkortet med 60 % Antall omsøkt Sats kr Tilskudd som omsøkt Manuell utregning Arealtilskudd kode 210 og ) Kulturlandskapstilskudd kode 210 og ) Kode 120 Melkekyr Kode 119 Øvrige storfe Kode 411 kyr Kode 422 ungdyr Kode 410 kyr på beite Kode 420 øvrige storfe Driftstilskudd melkeproduksjon 2 kyr

16 Side 16 av 58 Brutto tilskudd Bunnfradrag, trekkes for alle Netto tilskudd Avkorting 60 % av netto tilskudd Tilskudd manuelt utbetalt ) Arealtilskudd for grovfôrareal utmåles ut fra grovfôrarealet som foretaket disponerer, innenfor maksimalavgrensinger avhengig av antall dyr foretaket disponerer eller har i pensjon, samt foretakets grovfôrsalg Kulturlandskapstilskuddet for grovfôrareal utmåles med samme grunnlag som arealtilskuddet for grovfôrareal. For søknadsomgangen nå i januar 2016 søker foretaket på 4 melkekyr, 2 ammekyr og 9 øvrige storfe. I tillegg søkes det for 3 kyr av bevaringsverdig rase. Fylkesmannen har manuelt betalt ut kr ,- i produksjonstilskudd pr Hattfjelldal kommune opprettholder sitt vedtak om avkorting. Kommunen har etter beste evne prøve å holde seg innenfor forskriften/regelverket, samtidig som vil ikke skulle være for streng med klager. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen administrative eller økonomiske konsekvenser ut over bruk av arbeidstid. Kontering: Ingen kontering Konklusjon/anbefaling: Kommunen opprettholder sitt vedtak i delegert sak 040/16 og saken sendes videre til Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. Lisbet Nordtug landbruksveileder

17 Side 17 av 58 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-V13 15/723 16/1741 Lisbet Nordtug Klage på avkorting av produksjonstilskudd i jordbruket Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling Jf. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket, FOR , 12 Avkorting ved feilopplysninger. Hartmut Robert Pfeifer, org.nr har søkt på mer areal enn hva han har slått. Hattfjelldal kommune opprettholder sitt vedtak i delegert sak 002/16, med ei avkorting på kr 9585,-. Kulturlandskapstilskudd kr 185 x 90 daa 16650,- Arealtilskudd kr 240 x 90 daa ,- Brutto = 38250,- Avkorting ,- Bunnfradrag ,- Netto til utbetaling = kr 22665, Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: HNNM foreslår følgende tillegg til rådmannens innstilling: HNNM støtter rådmannens forslag under forutseting at det er utbetalt tilskudd på omsøkt areal til gårdbruker Laila Hoff. Rådmannens innstilling med foreslåtte tillegg, enstemmig vedtatt. NNM-008/16 Vedtak: HNNM støtter rådmannens forslag under forutseting at det er utbetalt tilskudd på omsøkt areal til gårdbruker Laila Hoff.

18 Side 18 av 58 Jf. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket, FOR , 12 Avkorting ved feilopplysninger. Hartmut Robert Pfeifer, org.nr har søkt på mer areal enn hva han har slått. Hattfjelldal kommune opprettholder sitt vedtak i delegert sak 002/16, med ei avkorting på kr 9585,-. Kulturlandskapstilskudd kr 185 x 90 daa 16650,- Arealtilskudd kr 240 x 90 daa ,- Brutto = 38250,- Avkorting ,- Bunnfradrag ,- Netto til utbetaling = kr 22665,- Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

19 Side 19 av 58 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Hartmut Pfeifer Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket U Hartmut Pfeifer Varsel om stedlig kontroll - produksjonstilskudd 4 U Hartmut Pfeifer Forhåndsvarsel om mulig avkorting i produksjonstilskudd for søknadsomgangen august I Hartmut og Ruth Pfeifer Ad forhåndsvarsel om mulig avkorting i produksjonstilskudd for søknadsomgangen august U Hartmut Pfeifer Produksjonstilskudd i jordbruket I Hartmut og Ruth Avkorting av produksjonstillegg Pfeifer 9 U Hartmut og Ruth Pfeifer Svar på avkorting av produksjonstillegg Oppsummering av saken: Landbruksdirektoratet har laget retningslinjer for behandling av produksjonstilskudd. Alle som har feil på sin søknad om produksjonstilskudd skal få forhåndsvarsel om avkorting. Søker har fått forhåndsvarsel om avkorting, og avkorting av produksjonstilskudd på grunn av feilopplysning. Han har nå klaget på dette. Saksopplysninger: Hartmut Robert Pfeifer, org.nr søkte om produksjonstilskudd i jordbruket. Det ble søkt på 133 daa fulldyrka eng til slått og beite. Foretaket driver med salg av fôr. Foretaket ble tatt ut til stedlig kontroll. Her ble det opplyst at noe av arealet var slått og lagt i naboens silo for at den ikke skulle bli ødelagt. Søknaden ble derfor av kommunen rettet til 90 dekar høstet areal. På kontrollen ble det fra kommunens side antydet at arealet som var lagt i naboen silo skulle kunne tas med på naboens søknad om produksjonstilskudd. Kommunen sendte ut forhåndsvarsel om mulig avkorting. Dette ble så besvart av Ruth og Hartmut Pfeifer I delegert vedtak 002/16 fikk foretaket avkorting av sitt produksjonstilskudd i jordbruket pr

20 Side 20 av 58 Foretaket har fått utbetalt kr 22665,- i produksjonstilskudd pr Klage på dette ble mottatt , noe som er innenfor klagefristen. Klageinstans er Fylkesmannen i Nordland. Vurdering: Etter at søknad om produksjonstilskudd var innlevert ble 43 dekar av omsøkte areal på foretaket til Hartmut Pfeifer slått og kjørt i naboens silo, dette var ikke planlagt. Ruth og Hartmut Pfeifer skriver i sitt svar på forhåndsvarselet at dette ble gjort for å hjelpe nabobruket som hadde store vinterskader/ avlingsskader på enga. De skriver også at de ikke forstår at dette kan føre til avkorting. Nabobruket fikk så lite gras i siloen av egen avling, at de var redd for at fôret skulle bli ødelagt. Søker skriver blant annet i sin klage at de ikke var klar over det var galt å legge fôret direkte i naboens silo, fremfor å produsere rundballer. Det var jo uansett naboen som skulle ha fôret, på grunn av avlingsskade. De stiller også spørsmål om dette med lagring. Hvis de hadde slått gresset med en vanlig slåmaskin og plukket det opp dagen etter, for så å kjøre gresset i naboen silo så ville det ha vært i orden? Det er det selvsagt ikke. Fôret skal være gjort lagringsdyktig på eiendommen før det kan selges. Fôr som er gjort lagringsdyktig vil være rundballer, fôr tatt ut av en silo, høy lagret på eiendommen enten i hus eller som pressede baller osv. De stiller også spørsmål om ikke vedtaket om avkorting skulle vært underskrevet av avdelingsleder. Alle slike saker er underskrevet elektronisk av leder, det vil si at leder godkjenner alle vedtak gjort av saksbehandler. Gården drives som de skriver under marginale forhold og de mener at det er lov å bruke hodet. De ber om at saken behandles på nytt.

21 Klager opplyser at de meddelte kontrollørene fra kommunen at de har slått deler av arealet på 43 dekar selv og laget høy. Dette har ikke kontrollørene fått med seg. Side 21 av 58 Saksbehandler kan ikke her se at det har kommet inn noen nye momenter som gjør at saken får en annen behandling enn sist. I skriv fra Landbruksdirektoratet datert står: Dersom det etter søknadsfrist tillegges nye opplysninger i søknaden, der søker har glemt å føre opp areal eller dyr, må det anses som en ny søknad. Det skal da gjennomføres trekk grunnet for sent innkommet søknad. I de tilfeller der kommunen oppdager at søker har søkt om mer enn hva han faktisk disponerer, skal kommunen 1) korrigere tilskuddsgrunnlaget til faktiske forhold, 2) vurderer avkorting i det resterende tilskuddet på grunn av oppgitt feilopplysning. I de tilfeller søker selv melder fra om inngitte feilopplysninger, og vil rette disse, bør dette komme søker til gode i en eventuell avkortningsvurdering. I forskriftens 12 Avkorting ved feilopplysninger og fristoversittelse heter det blant annet: Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Rundskriv Kommentarer til forskriften står det videre at: Bestemmelsen regulerer avkorting av tilskudd ved feilopplysninger. Avkorting innebærer at man foretar en reduksjon i tilskuddet foretaket i utgangspunktet hadde rett på. En retting av søknaden i samsvar med de faktiske forhold hos foretaket er ikke en avkorting. En eventuell avkorting kommer i tillegg til oppretting av de uriktige opplysningene i søknaden, eller den effekt opplysningene har hatt på utbetalingen. Avkorting forutsetter at feilutbetalingen skyldes at søker uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger, og at det er de uriktige opplysningene som medfører eller kunne ha medført en urettmessig utbetaling av tilskudd. Ved simpel uaktsomhet burde søker ha forstått at opplysningene var uriktige, mens grov uaktsomhet krever at søkeren måtte ha forstått at opplysningene var uriktige. Det kan bare konstateres forsett der søkeren har forstått at

22 Side 22 av 58 opplysningene var uriktige. I alle situasjonene er det således forhold knyttet til søkeren som har ført til at tilskuddet ikke var berettiget. Det er et overordnet mål å sikre forsvarlig forvaltning av fellesskapets midler. Risikoen for avkorting skal skjerpe søkerens aktsomhet ved utfylling og innlevering av søknad. Det er derfor rimelig at den som klanderverdig tilegner seg høyere tilskudd enn berettiget, må regne med at hele eller deler av tilskuddet avkortes. Hensikten med bestemmelsen er å bidra til at tilskuddsmottakerne opptrer innenfor det fastsatte regelverket. Den har ikke et pønalt formål. Tilskuddsmottakerne etter forskriften er selvstendig næringsdrivende og det stilles derfor strenge krav til aktsomheten. Mottaker vil derfor sjelden være i aktsom god tro om feilutbetalinger, selv om det kan tenkes eksempler på dette. For eksempel kan beløpet avvike så lite fra det som er riktig at mottakeren ikke kan klandres for ikke å ha reagert. Bestemmelsen rammer også den som gjennom feilopplysninger i sin søknad har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskudd til andre foretak (medvirkningsansvar), for eksempel ved å ikke opplyse om at foretaket er i driftsfellesskap, selv om foretaket ikke selv har fordel av feilopplysningen. I Rundskriv står det i pkt Retningslinjer for hvor mye som skal avkortes ved feilopplysninger. Det er ingen faste satser for hvor stort avkortingsbeløpet skal være. Som en retningslinje for beregning av avkortingsbeløpet oppstilles følgende utgangspunkt: Der en feilopplysning er gitt simpel uaktsomt, dvs. at søker burde ha forstått at opplysningen han ga kunne føre til at han fikk en urettmessig utbetaling, kan det legges til grunn en standardisert avkortingsnorm. I det faktisk berettigede tilskudd trekkes det fra et beløp tilsvarende den merutbetaling feilopplysningen i søknaden ville medført. Der en feilopplysning er gitt grovt uaktsomt eller forsettlig ligger avkortingsnormen fra % av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket. Det er graden av utvist skyld hos søker som er vurderingstemaet for avkorting. At en feilopplysning er inngitt grovt uaktsomt innebærer at søker har opptrådt særlig klanderverdig og måtte vite at opplysningen var feil. At en feilopplysning er inngitt forsettlig innebærer at søker med viten og vilje har oppgitt feil opplysning for å oppnå en større tilskuddsutbetaling. Kommunen må alltid vurdere hva som er rimelig og forholdsmessig i hvert tilfelle. Avkortingsbeløp kan settes både høyere og lavere enn hva som følger over, ut fra forhold ved den enkelte sak. Kommunen ser seg derfor nødt til foreta en avkorting. Det står at det kan legges til grunn en standardisert avkortingsnorm, der feilopplysningen er gitt simpel uaktsomt. Skal kommunen legge den standardiserte avkortingsnormen til grunn vil det utgjøre et trekk på 18318, noe som utgjør 48 % av brutto tilskudd på 38340,-. Det er for mye, da verken Hartmut Pfeifer eller naboen tenkte de skulle tjene på dette. Dette er gjort i beste mening.

23 Side 23 av 58 I og med at søker ikke får mer utbetalt enn hva som er høstet, totalt 90 dekar som er gjort lagringsdyktig på eiendommen, vil kommunen derfor i dette tilfelle ikke avkorte med mer enn ca. 25 % av brutto tilskudd. Kulturlandskapstilskudd kr 185 x 90 daa 16650,- Arealtilskudd kr 240 x 90 daa ,- Brutto = 38250,- Avkorting ,- Bunnfradrag ,- Netto til utbetaling = kr 22665,- Etter at delegert vedtak ble laget er satsen for kulturlandskapstilskudd redusert med en krone til kr 185,-. Kommunen har etter beste evne prøvd å holde seg innenfor forskriften/regelverket, samtidig som vi ikke skulle være for streng med klager. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen administrative eller økonomiske konsekvenser ut over bruk av arbeidstid. Kontering: Ingen kontering. Konklusjon/anbefaling: Hattfjelldal kommune opprettholder sitt vedtak i delegert sak 002/16 og saken sendes videre til Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. Lisbet Nordtug landbruksveileder

24 Side 24 av 58 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-K46 16/437 16/3095 Jan Inge Helmersen Søknad om utvidet jakttid på elg Susendal Ørjedal storviltområde Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommune søker om at jakttiden for elg innenfor Susendal Ørjedal storviltområde utvides til 23.desember. Søknaden begrunnes i de forhold storviltområdet selv har beskrevet innenfor bestandsog forvaltningsmessige forhold. Følgende forhold påpekes særskilt: 1. Som forvaltningsmessige grep er det prøvd utvidet jakttid for storviltområdet i 2013 og Det ble da oppnådd gode fellingsprosenter. Drøyt 40 % av fellingene ble gjort under den utvidete jakttid. 2. Gjennom «Sett elg» registreringene er det dokumentert at det i enkelte jaktfelt ikke har vært elg under ordinær jakttid. Etter ordinær jakttid er det observert store mengder elg i samme område. Dette går hardt ut over tilgjengelig beite, noe som er dokumentert gjennom beiteregistreringer. Det vises her til Skoglovens bestemmelser: Skoglovens 9, Førebyggjande tiltak, andre ledd sier følgende: «.Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skadar på skog som er under forynging, eller der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til å forynge skog etter 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert.» 3. Kommunen ser ut fra tilgjengelige beiteregistreringer at beitene er hardt belastet. Samtidig viser resultatene fra «Sett elg» at bestanden øker. Det er derfor ikke noe problem med at vi har for lite elg i forhold til tilgjengelig beite. Heller tvertom. I kommunens målsettinger for bestandsstørrelse ble den satt til 0.35 elg pr. jegerdagsverk. 4. Oppsummert er det flere grunner som tilsier at det bør bestrebes å få tatt ut tilstrekkelig med elg slik at man framover kan ha en sunn elgstamme i god kondisjon, tilpasset tilgjengelige vinterbeiter. Kommunen støtter derfor at virkemidlet med utvidet jakttid tas i bruk for å nå disse målsettingene Hovedutvalg næring, natur og miljø

25 Side 25 av 58 Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM-009/16 Vedtak: Hattfjelldal kommune søker om at jakttiden for elg innenfor Susendal Ørjedal storviltområde utvides til 23.desember. Søknaden begrunnes i de forhold storviltområdet selv har beskrevet innenfor bestandsog forvaltningsmessige forhold. Følgende forhold påpekes særskilt: 1. Som forvaltningsmessige grep er det prøvd utvidet jakttid for storviltområdet i 2013 og Det ble da oppnådd gode fellingsprosenter. Drøyt 40 % av fellingene ble gjort under den utvidete jakttid. 2. Gjennom «Sett elg» registreringene er det dokumentert at det i enkelte jaktfelt ikke har vært elg under ordinær jakttid. Etter ordinær jakttid er det observert store mengder elg i samme område. Dette går hardt ut over tilgjengelig beite, noe som er dokumentert gjennom beiteregistreringer. Det vises her til Skoglovens bestemmelser: Skoglovens 9, Førebyggjande tiltak, andre ledd sier følgende: «.Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skadar på skog som er under forynging, eller der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til å forynge skog etter 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert.» 3. Kommunen ser ut fra tilgjengelige beiteregistreringer at beitene er hardt belastet. Samtidig viser resultatene fra «Sett elg» at bestanden øker. Det er derfor ikke noe problem med at vi har for lite elg i forhold til tilgjengelig beite. Heller tvertom. I kommunens målsettinger for bestandsstørrelse ble den satt til 0.35 elg pr. jegerdagsverk. 4. Oppsummert er det flere grunner som tilsier at det bør bestrebes å få tatt ut tilstrekkelig med elg slik at man framover kan ha en sunn elgstamme i god kondisjon, tilpasset tilgjengelige vinterbeiter. Kommunen støtter derfor at virkemidlet med utvidet jakttid tas i bruk for å nå disse målsettingene. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

26 Side 26 av 58 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Susendal/Ørjedal Storviltområde v/ Karl Pantdalsli Søknad om forlengelse av jakttid på elg Oppsummering av saken: Saksopplysninger: Susendal Ørjedal storviltområde søker om forlenget jakttid på elg. De viser i årets søknad til de samme begrunnelser som har vært brukt i forbindelse med søknader i 2013 og 2015.

27 Side 27 av 58 Fra fjorårets søknad fra Susendal Ørjedal storviltområde sakses: Beslutningsmyndigheten for om det skal åpnes for utvidet jakttid på storvilt er det Nordland fylkeskommune som har. Kommunens rolle er å gi en vurdering av søknaden, jfr. Nordland fylkeskommunes retningslinjer, gjengitt nedenfor. Nordland fylkeskommune har en søknadsfrist for slike søknader til den Kommunen har bedt om å få den forlenget til etter HNNM møte den Vurdering: Søknaden må vurderes i forhold til de bestemmelser og retningslinjer som er nedfelt i For , 3 (jakttidsforskriften). Likeledes tilhørende retningslinjer fastsatt av direktoratet for naturforvaltning 26.mars Videre retningslinjer fastsatt av Fylkesrådet , FRÅD- 009/2015. Når det gjelder søknad om utvidet jakttid skal kommunen ha vurdert søknaden og gi en «klar begrunnelse» for utvidelse. Søknadene skal så videresendes til Nordland fylkeskommune, som har avgjørelsesmyndighet knyttet til det spørsmålet. Kommunen har fått forlenget frist til etter at HNNM har hatt sitt møte den for å sende inn sine begrunnelser knyttet til spørsmålet.

28 Side 28 av 58 Resultatene fra «sett elg» i hjorteviltregisteret vil være en del av det en kan legge til grunn, samt de kommunale målsettinger for hjorteviltforvaltningen År Tildelt totalt Felt hannkalv Felt hunnkalv Felt hanndyr 1 ½ år Felt hunndyr 1 ½ år Felt hanndyr eldre Felt hunndyr eldre Felt totalt Fellingsprosent 41,7 62,5 58,3 70,8 62,5 75,0 100,0 83,3 91,7 Susendal Ørjedal storviltområde har i 2013 og 2015 hatt utvidet jakttid på elg. I 2013 hadde de 100% avskyting i henhold til tildelingen. 58 % av tildelingen ble skutt under ordinær jakttid. 42 % ble skutt under den utvidete jakttid. I 2015 ble 9 av 22 felte dyr felt etter ordinær jakttid. Altså tilnærmet samme fordeling i forhold til tid for felling. 41 % av felte dyr under utvidet jakttid. Når det gjelder sett elg pr. jegerdagsverk ligger dette området over de kommunale målsettinger på 0,35 elg pr. jegerdagsverk. År Sett elg pr. jegerdag 0,52 0,60 0,61 0,50 0,60 0,51 0,36 0,77 0,70 Antall jegerdager Jaktfelt som har levert skjema Retningslinjene som fylkesrådet har vedtatt er følgende:

29 Side 29 av 58 I forhold til retningslinjenes 1 knyttes det til gjeldende jakttidsforskrift. Forskriftens 3,pkt. 2 har følgende ordlyd: «2. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkeskommunen: a) Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg til 23. desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov. Det skal fremgå av søknaden hvilke hensyn som ønskes ivaretatt, hvilke deler av arealet som omfattes av driftsplaner, tiltak for samjakt og hensyn til øvrig friluftsliv. Kommunen kan også søke samarbeid med nabokommuner før søknad fremmes for fylkeskommunen. Arealet med utvidet jakttid bør omfatte hele kommunen. Fylkeskommunen kan av hensyn til andre brukere av utmarka innskrenke jakttiden for elg og hjort som for eksempel utsette starttidspunkt, framskyve avslutningstidspunkt og innføre opphold i jakta. Dette kan gjelde hele eller deler av kommunen. Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg og hjort til 31. januar i hele eller deler av kommunen der skadegjørende trekkende bestander av elg og/eller hjort medfører vesentlige beiteskader.» Her går det fram at fylkeskommunen kan, etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg til 23.desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov. I sine søknader har storviltområdet Susendal Ørjedal begrunnet søknaden om utvidet jakttid med at flere jaktfelt kan være uten elg når ordinær jakt starter. Elgen kommer ikke trekkende før etter ordinær jakt og belaster elgbeitet for hardt.

30 Kommunen er kjent med at dette storviltområdet gjennom flere år har drevet taksering av elgbeitet etter den metodikk som Solbraa utarbeidet. Dokumentasjon på at det er for hard beiting er derfor til stede for dette området. Dette storviltområdet fikk forleden år utvidet sin jakttid med de samme begrunnelser som de frambærer nå. De er av type forvaltningsmessige. Side 30 av 58 Administrative og økonomiske konsekvenser: For kommunen vil saken ikke ha økonomisk betydning ut over kostnader knyttet til saks- og møtebehandling. Konklusjon/anbefaling: I motsetning til forrige år er det nå kommet søknad fra bare et av storviltområdene. I fjor fikk Hattfjelldal kommune søknad om utvidet jakttid på elg i 4 av 5 storviltområder. Bare et storviltområde fikk utvidet jakttid. Det var Susendal Ørjedal. På bakgrunn av de begrunnelser storviltområdet fremfører i sin søknad og de avskytingstall som foreligger for de årene hvor det har vært utvidet jakttid, støttes Susendal Ørjedal storviltområde sin søknad. Hattfjelldal kommune søker om at jakttiden for elg innenfor Susendal Ørjedal storviltområde utvides til 23.desember. Søknaden begrunnes i de forhold storviltområdet selv har beskrevet. Forvaltningsmessige. Av forvaltningsmessige grep som er prøvd er at storviltområdet i to år tidligere har hatt utvidet jakttid. De har da klart å felle flere dyr enn de har klart innenfor ordinær jakttid. Gjennom sett elg registreringene er det dokumentert at det i enkelte jaktfelt ikke har vært elg under ordinær jakttid. Samtidig ser en at det gjennom vinteren, (etter ordinær jakttid), oppholder seg store mengder elg i området. Dette går hardt ut over tilgjengelig beite, noe som er dokumentert gjennom beiteregistreringer. Et annet moment som bør trekkes inn i vurderingen er skogloven. Skoglovens 9, Førebyggjande tiltak, andre ledd sier følgende: «.Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skadar på skog som er under forynging, eller der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til å forynge skog etter 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert.» Kommunen ser at det i tilgjengelige beiteregistreringer er for hardt beitet. Samtidig viser resultatene fra sett elg at bestanden øker. Det er derfor ikke noe problem med at vi har for lite elg i forhold til tilgjengelig beite. I kommunens målsettinger for bestandsstørrelse ble den satt til 0.35 elg pr. jegerdagsverk. Det er derfor flere grunner som tilsier at det bør bestrebes på å få tatt ut tilstrekkelig med elg slik at vi også framover kan ha en sunn elgstamme tilpasset tilgjengelige beiteressurser. Kommunen støtter derfor at virkemidlet med utvidet jakttid tas i bruk for å nå disse målsettingene. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef

31 Side 31 av 58 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-K47 16/357 16/3001 Jan Inge Helmersen Søknad om utvidet jakt på rødrev-hattfjelldal jakt- og fiskelag Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: HNNM foreslår følgende innstilling. Utvalget kan ikke se å ha myndighet til å utvide jakttiden for rødrev. HNNM sin innstilling enstemmig vedtatt. NNM-010/16 Vedtak: Utvalget kan ikke se å ha myndighet til å utide jakttiden for rødrev. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

32 Side 32 av 58 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Utvidet jakttid på rødrev.pdf Saksopplysninger: Hattfjelldal jakt- og fiskelag søker om utvidet jakttid på rødrev. Som det fremgår av søknaden ønskes en politisk behandling av saken. Årsaken til det ligger nok i de svar saksbehandler har gitt ved jakt- og fiskelagets foregående søknader, seinest i Vurdering: Konkret søkes det om utvidet jakt på rødrev i hele Hattfjelldal kommune med 2 uker. Det vil si ut april måned. Ordinær jakttid på rødrev er fra Jakttidene er regulert av bestemmelsene i lov og forskrift. Viltlovens paragraf 9: 9. 1 (jaktbare viltarter og jakttider) Kongen 2 fastsetter hvilke arter som kan være gjenstand for jakt og innen hvilke tidsrammer jakten kan foregå. Direktoratet 3 fastsetter jakttiden for den enkelte art og innen hvilke områder jakten kan foregå. Det kan fastsettes ulike jakttider for de enkelte deler av landet. Jakttiden kan gjelde en bestemt tid av døgnet eller uken, og den kan settes forskjellig for jakt etter hann og hunn og etter eldre og yngre individer av vedkommende art. Direktoratet kan også fastsette kvoter for felling av vilt. Reglene om fellingstillatelse i og med hjemmel i kapittel V gjelder tilsvarende. Det bør ikke fastsettes jakttid i hekke- og yngletiden for vedkommende art. Det som regulerer jakttidene i Norge er følgende forskrift: Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 Kan leses i sin helhet på lovdata: 3 i denne forskriften sier litt om hvem som har fått delegert myndighet til å gjøre endringer i jakttidene. Som det fremgår av pkt. 3 nedenfor er kommunen delegert myndighet til å utvide jakttiden for bever. 3.Delegering av myndighet 1. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkesmannen: Fylkesmannen kan åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en lokal forvaltningsplan. I denne perioden kan fylkesmannen fastsette når det kan jaktes innenfor et tidsrom fra kl ut i fra lokal forhold som f.eks. soloppgang. 2. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkeskommunen: a) Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg til 23. desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov. Det skal fremgå av søknaden hvilke hensyn som ønskes ivaretatt, hvilke deler av arealet som omfattes av driftsplaner, tiltak for

33 Side 33 av 58 samjakt og hensyn til øvrig friluftsliv. Kommunen kan også søke samarbeid med nabokommuner før søknad fremmes for fylkeskommunen. Arealet med utvidet jakttid bør omfatte hele kommunen. Fylkeskommunen kan av hensyn til andre brukere av utmarka innskrenke jakttiden for elg og hjort som for eksempel utsette starttidspunkt, framskyve avslutningstidspunkt og innføre opphold i jakta. Dette kan gjelde hele eller deler av kommunen. Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg og hjort til 31. januar i hele eller deler av kommunen der skadegjørende trekkende bestander av elg og/eller hjort medfører vesentlige beiteskader. Fylkeskommunen kan åpne for jakt på kanadagås og stripegås inntil 15 dager i forkant av ordinær b) jakttid. c) Fylkeskommunen kan utvide jakten på kanadagås og stripegås i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid. 3. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til kommunen: Utvide jakttiden for bever med inntil 15 dager i etterkant for hele eller deler av kommunen der is- og snøforhold normalt vanskeliggjør en bestandsmessig forsvarlig forvaltning innenfor ordinær jakttid. 4. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til villreinnemnda: Utvide jakttida for villrein i sitt villreinområde med inntil 14 dager i løpet av oktober måned når særlige bestandsmessige behov foreligger. All annen dispensasjon enn de som er nevnt under paragraf 3 håndteres av samme forskrifts 7: 7.Dispensasjon Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller endre og dispensere fra disse bestemmelsene. Slik sett har ikke kommunen ikke hjemmel til å dispensere fra jakttidsbestemmelsene for rødrev. Rett mottaker av søknaden fra Hattfjelldal jakt- og fiskelag er miljødirektoratet. Nå har søknaden fra Hattfjelldal jakt- og fiskelag noen undertoner i seg. De har som nevnt søkt tidligere og fått beskjed om at mottaker for søknadene er annet viltorgan(myndighet). Det enten det er snakk om skadefelling eller felling av viltart som reduserer andre viltarters reproduksjon (fjellreven). Altså en form for skadefelling, eller som naturmangfoldloven kaller det, «annet uttak». Ordinær jakttid på rødrev fra , eller ca. 40 uker av året. Det er ved tidligere års søknader blitt henvist til at annen kommune har gitt slik tillatelse. Saksbehandler vil derfor vise til de bestemmelser som gjelder for uttak utenfor ordinær jakttid. Herunder hvem som er søkergod og hvem som har myndighet til å gi slike tillatelser. Understrekingene og uthevelsene i bestemmelsene og er ment å lette lesers forståelse av når og hvor den enkelte bestemmelse kommer til anvendelse, - og for hvem. Naturmangfoldlovens gir bestemmelsene om dette: «17.(alminnelige regler om annet uttak 1 av vilt 2 og lakse- og innlandsfisk 3 ) 4 Ut fra denne paragrafens annet ledd: «Vilt 2 kan avlives 5 når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe» Denne bestemmelsen brukes i nødvergesituasjoner.