Mal for rapport, Prosjekt HKV, Våler kommune
|
|
|
- Kato Ludvigsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mal for rapport, Prosjekt HKV, Våler kommune Beskrivelse av prosessen Bakgrunn for deltagelse Prosjektet hadde som overordnet formål å skape gode forutsetninger for helsekonsekvensvurderinger i politisk saksbehandling i kommunene i Østfold. Kompetanseoppbygging for kommunenes saksbehandlere, administrative ledere og politikere. Prosjektgruppa ønsket å ende opp med beskrivelser av mulige prosedyrer, metoder og verktøy for helsekonsekvensvurderinger, samt et opplegg for videre kompetanseoppbygging i kommunene. Prosjektets hovedmål var helt i tråd med Våler kommunes behov for å øke kompetanse og ved hjelp av økt kompetanse implementere helsekonsekvensvurderinger i politiske saker. Våler kommune har ikke systematisk vurdert helsekonsekvenser i politiske saker. Det ble i 2012 foretatt en omfattende helsekonsekvensutredning i forbindelse med reetablering av asyl/transittmottak på Nordbybråten. Oppdraget var satt bort til eksternt firma som samarbeidet med enkeltpersoner i Våler kommune. Lokal prosjektgruppe i Våler har bestått av kommunalsjef for Helse og omsorg fra september 2014 og frem til april Fra april har folkehelsekoordinator deltatt på prosjektmøtene. Kommunalsjef og folkehelsekoordinator samarbeider nå om prosjektet. Våler har utviklet et verktøyet som starter med en innledning/bruksanvisning. Videre består skjemaer av temaer, etter samme rekkefølge som i veilederen God oversikt forutsetning for god folkehelse (Helsedirektoratet, 2013), videre er det stilt en rekke spørsmål til hvert tema som bør tas med i vurderingen av saken. Disse spørsmålene er til dels de samme som Helsedirektoratet bruker i sitt verktøy. Tema og spørsmål er oppført med mulighet for å kommentere. Til slutt i skjemaet er det et felt for oppsummering, og med anledning for å beskrive positive og negative konsekvenser for saken. Verktøyet er blitt omtalt som pedagogisk og oversikt. Videre er det omtalt som enkelt å bruke, særlig hvis saksbehandler ikke er kjent med metodikken. Dette fordi det er mange spørsmål som gir deg en indikasjon på fagområdene som bør vurderes. Skjemaet har også blitt sett på som omfattende, med mange spørsmål. Våler kommunes deltagelse i prosjektet var basert på å følge prosjektet for å tilegne seg kunnskap og ytterligere kompetanse om helsekonsekvensvurderinger, for på et senere tidspunkt å implementere helsekonsekvensvurderinger i behandling av politiske saker. Senere tid har kommunen utviklet eget verktøy for vurdering og kommunene ønsker å øke fokuset på arbeidet og deltakelse i prosjektet. Resultater/ måloppnåelse Våler kommunes hovedmål: Prosjektets leveranser skal for Våler kommune gi følgende effekter: Økt bevissthet og kunnskap om helsekonsekvensvurderinger som en metode for å utjevne sosiale ulikheter i helse og sikre «helse i alt vi gjør» 1
2 Helsekonsekvensvurderinger skal på sikt inngå som en fast del av all kommunal saksbehandling. Prosjektet skal levere følgende resultater: En rapport som beskriver erfaringer med å inkludere helsekonsekvensvurderinger i kommunale kvalitetsstyringssystemer, med vekt på lærdommer som kan ha overføringsverdi. Rapporten skal inkludere beskrivelser av prosedyrer, metoder og verktøy for helsekonsekvensvurderinger Kompetanseheving og bevisstgjøring av politikere, sakshandlere og ledere i Våler kommune, innen folkehelse generelt, sosiale ulikheter og helsekonsekvensvurderinger Beskrivelser av hvordan kompetanseheving i forhold til helsekonsekvensvurderinger kan systematiseres i kommunene. Våler kommune har tilegnet seg kunnskap om helsekonsekvensvurderinger og har hatt utbytte av å delta i prosjektmøtene, også som en aktiv bidragsyter. I ettertid ser vi at Våler kommune ville kunne tilegnet seg ytterligere kompetanse om vi også hadde hatt mulighet til å prøve ut verktøyene i praksis. Vi mangler «trening» i praksisfeltet. Denne kompetansen vil vi tilegne oss på et senere tidspunkt, når vi innfører helsekonsekvensvurderinger i politiske saker. For Våler kommunes del gjenstår Kompetanseoppbygging for kommunenes saksbehandlere, administrative ledere og politikere. Det vil foregå høst 2015 som en del av prosjektet og i samarbeid med Østfold fylkeskommune Refleksjoner Våler kommune oppfatter at det vil være enkelte saker som ikke er aktuelle å helsekonsekvensvurdere. Der det er tydelig at politikkområdet berører levekår, det vil si påvirker sosiale miljøfaktorer, fysiske forhold, psykososialt miljø og livsstilsfaktorer bør det gjennomføres en vurdering i saksbehandlingen. Helsekonsekvensvurderinger bør på sikt inngå som en naturlig del av all kommunal saksbehandling, og ikke bare i politiske saker. Dette er beskrevet i Våler kommunes folkehelseplan Omfattende saker som berører mange, vil i hovedsak måtte vurderes på et mer omfattende nivå enn saker som berører få, om det ikke dreier seg om utsatte grupper i samfunnet. På denne måten vil vi få differensierte vurderinger avhengig av sakens betydning/omfang. Saksbehandler eller leder vil måtte benytte sitt faglige skjønn i saksutredningen og mulig innhente kunnskap hos de av sine kolleger som innehar ytterligere kunnskap, i tillegg til å benytte verktøyet/sjekklisten og eventuell veileder som er utviklet. Helsekonsekvensvurderinger bør legges inn i saksmalen for politiske saker i Våler kommune, om vurderinger er gjennomført. Veien videre Verktøyene skal prøves ut og implementeres etter at Våler kommune har gjennomført opplæring av saksbehandlere, ledere og politikere i samarbeid med Østfold fylkeskommune. 2
3 3
4 Vurdering av folkehelse og levekår i politiske saker Formål: Sikre systematikk i vurdering av folkehelse og levekår i alle saker som skal behandles politisk Målgruppe: Saksbehandlere i kommunen Beskrivelse: Hva: Kartlegging av om saken har vesentlige og sannsynlige positive eller negative konsekvenser for folkehelse og levekår Hvorfor: Alle politikkområder kan påvirke folkehelse og levekår. I folkehelsestrategien et det nedfelt at kommunen skal vurdere folkehelse og levekår i alle politiske saker. Det vurderes å føre dette inn som punkt i saksmalen. Hvordan: Har den aktuelle saken konsekvenser for folkehelse og levekår? Mener du nei må det begrunnes hvorfor det ikke er konsekvenser. Er du usikker må du hente inn informasjon for å kunne avgjøre ja eller nei på spørsmålet. Mener du at saken har konsekvenser for folkehelse og levekår bruk vedlagt skjema og evt. utvikle det slik at det passer for eget saksområde. Bruk egen fagkunnskap og skjønn i vurdering og beskrivelse av saken. Når: Tidlig i forbindelse med forberedelse av politiske saker Spørsmål kan rettes til folkehelsekoordinator på [email protected] Dato: Sak og saksnr: Saksbehandler: Tema Veiledende spørsmål til vurdering Din vurdering: ja, nei, ikke aktuelt, kommentar Målgruppe Barn og unge (prioritert satsningsområde i kommunen) Voksne Eldre Utsatte grupper (ex. Rus, psykiatri mf.) Funksjonshemmede Oppvekst- og levekårsforhold Påvirkes mulighet til å skaffe bolig, få lån eller andre finansieringsordninger? Påvirkes velferdsordningene? Påvirkes tilgjengelighet til skolegang og utdanning? Påvirkes tilrettelegging for alternative utdanningsløp, eller tiltak for de som faller ut av skolen? Påvirkes kvalitet på utdanningen? Påvirkes tilgjengelighet til arbeid og sysselsetting? Påvirkes forutsetningene for arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS-arbeid). Påvirkes tilgjengelighet til eller kvaliteten på barnehage, skole, aktivitets- og lekearealer, skoleveier? Påvirkes foreldres situasjon slik at det kan oppstå barnefattigdom? Påvirkes det psykososiale miljøet og mulighet for fysisk aktivitet for barna? Påvirkes tilgang til bolig? 1
5 Fysiske, biologiske, kjemiske, sosiale miljø Skader og ulykker Helserelatertadferd Påvirkes befolkningen eller grupper av ytre miljøfaktorene som støy, luftforurensning, inneklima, stråling, miljøgift, kjemikalier og inneklima? Påvirkes risikoen for smittespredning? Påvirkes fysiske eller sosiale aspekter ved nærmiljøet sosial inkludering? Ex. Sosiale møteplasser og lekeplasser. Påvirkes tilgang til rekreasjons- og aktivitetsmuligheter? Ex. Grøntarealer og beplantning. Påvirkes tilgang til kollektivtransport? Påvirkes tilgang til gang- og sykkelveier? Påvirkes samarbeid med frivilligheten? Påvirkes mulighet til fysisk aktivitet? Påvirkes tilgjengelighet til butikker og andre kommersielle eller offentlige tjenester? Påvirkes forutsetningene for å drive med landbruk? Påvirkes forutsetningene for og utøve helsefremmende politikk og næringsliv (inkl. bidra i sosialt entreprenørskap)? Er det tilrettelagt for kildesortering? Påvirkes risikoen for å bli utsatt for skader og ulykker? Personskader i hjemme, på arbeidet eller på institusjon. Påvirkes trafikksikkerheten, særlig i tilknytning til skoleveier? Påvirkes opplevelsen av trygghet i nærmiljøet? Påvirkes muligheten for å etablere eller opprettholde sosiale nettverk og sosial støtte? Påvirkes muligheten for deltakelse i foreninger og frivillige organisasjoner? Påvirkes muligheten for å gjøre helsefremmende handlinger? Ex. Fysisk aktivitet, kosthold, bosetting, framkommelighet, skjenkesteder og serveringssteder, tobakk, sexualitet. Påvirkes muligheten for makt og innflytelse (medborgerinvolvering)? Påvirkes integrering av minoritetsbefolkninger? Understøttes eller svekkes muligheten for å endre helseatferd i en positiv retning? Påvirkes tilgjengeligheten til sunn eller usunn mat? Ex. Frukt og frønt i skolen, måltider på SFO/kantiner Påvirkes matproduksjon eller matsikkerhet? Påvirkes forutsetningene for gode matvaner (inkl amming)? Helsetilstand Påvirkes tilgangen til eller kvaliteten på helseog omsorgstjenester? Påvirkes helsetjenestens muligheter for behandling eller forebygging? Påvirkes noen utsatte grupper mer enn andre? Påvirkes muligheten for å arbeide tverrsektorielt? Er det risiko for utvikling av sykdom? Påvirkes økonomiske forhold? 2
6 Kort oppsummering/sammenfatning av helsekonsekvensvurdering knyttet til aktuelle sak Beskrive din vurdering. Omtal positive/negative konsekvenser. 3
Prosjekt Helsekonsekvensvurderinger Sara Linnea Hovden
Prosjekt Helsekonsekvensvurderinger Sara Linnea Hovden Erfaringsfylke prosjektet Nasjonalt prosjekt over ett år Oversikt over folkehelsen - Vestfold Oppfølging av overordnede folkehelsemål i økonomi- og
Rapport for prosjekt HKV Fredrikstad kommune.
Rapport for prosjekt HKV Fredrikstad kommune. Beskrivelse av prosessen - Bakgrunn for deltagelse, kommunenes tidligere erfaring med HKV Fredrikstad kommune vedtok 2012 å innføre i saksmalen for politiske
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
Helsekonsekvensvurdering
Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan
Prosjekt helsekonsekvensutredninger Rapport fra Moss kommune
1 Prosjekt helsekonsekvensutredninger Rapport fra Moss kommune 1 Beskrivelse av prosessen Bakgrunn for deltagelse, kommunenes tidligere erfaring med HKV Som et ledd i arbeidet med å implementere Folkehelseloven
Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?
Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er
Figur 1 Helsefremmende Skjønhaug skole i Trøgstad. Rapport fra Trøgstad Kommune Pr Prosjekt Helsekonsekvensvurdering (HKV)
Figur 1 Helsefremmende Skjønhaug skole i Trøgstad Rapport fra Trøgstad Kommune Pr. 30.05.15 Prosjekt Helsekonsekvensvurdering (HKV) Innhold 1. Beskrivelse av prosessen... 3 1.1 Bakgrunn for deltagelse
Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege
Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene
Utredningsinstruksens krav til utredning av konsekvenser for barns helse
Helse- og omsorgsdepartementet Utredningsinstruksens krav til utredning av konsekvenser for barns helse Arne Marius Fosse Hva skal jeg si? 1. Generelt om utredningsinstruksen Formål Krav til innhold Krav
Sluttrapport: Erfaringsfylkeprosjektet Helsekonsekvensvurderinger
Sluttrapport: Erfaringsfylkeprosjektet Helsekonsekvensvurderinger Alle foto: Shutterstock Innholdsfortegnelse Forord 5 Bakgrunn 6 Oppdragets rammer 6 Organisering av prosjektet 7 Prosjektets formål og
Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering
Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering v/toril Attramadal og Hubert Dirven KURS B I SAMFUNNSMEDISIN Oslo, 6.-8. mai 2018 Miljørettet helsevern Lokalt folkehelsearbeid En
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har
F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R
F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven
Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet
Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet Femte største kommune Nærmere 125 000 innbyggere 2 000 nye innbyggere hvert år 49 % med universitetsutdanning Over 140 nasjonaliteter landets rikeste
Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen
Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging
Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»
«Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,
Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland
Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler
Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram
Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan
Helsesøsterkongressen 2015 Alltid på nett
Helsesøsterkongressen 2015 Alltid på nett Fra individfokus til folkehelsefokus Etat for barn og familie Bakgrunn s levekårsrapporter (2008 og 2011) Primært knyttet til voksenbefolkningen Folkehelseloven
Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
Kunnskap og oversikt over lokale forhold i et systematisk miljørettet folkehelsearbeid, hva og hvordan?
Kunnskap og oversikt over lokale forhold i et systematisk miljørettet folkehelsearbeid, hva og hvordan? Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Tradisjonelt miljørettet helsevern ...dette er også miljørettet
Samhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver
Samhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver Statssekretær Ragnhild Mathisen 03. Mai 2012 Samhandling for et friskere Norge Fremme folkehelse Helhet og sammenheng Nærhet til tjenestene Samhandlingsreformen
Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum
Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv
Folkehelse fra plan til handling. Gjermund Abrahamsen Wik Folkehelsekoordinator
Folkehelse fra plan til handling Gjermund Abrahamsen Wik Folkehelsekoordinator Skal si litt om... Eksempler på folkehelsearbeid i de ulike ansvarsområdene i kommunen. Hvordan gi alle et eierforhold til
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?
Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet [email protected]
SEVS. Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging. Kirkenes 5. september Prosjektleder John H. Jakobsen
Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging Kirkenes 5. september 2017 Prosjektleder John H. Jakobsen Mail : [email protected] Mobil : + 47 908 58 032 SEVS Sekretariat for Etter- og Videreutdanning
Nasjonale føringer for folkehelsearbeidet 2011
Nasjonale føringer for folkehelsearbeidet 2011 Solveig Hovet Seniorrådgiver folkehelsearbeid Fylkesmannen i Nordland Fylkesforum for folkehelse 30.mars 2011 Nasjonal folkehelsepolitikk Samordning av ulike
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters
Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø
Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB
Førde, 9.november 2011
Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet [email protected] .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven
Folkehelseplan. Forslag til planprogram
Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides
Informasjon fra Helsedirektoratet. Finn Martinsen, avdeling miljø og helse
Informasjon fra Helsedirektoratet Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Årskonferansen om miljø og helse, Hamar 7. 8. mai 2015 På Hdir s dagsorden for miljørettet helsevern Oppfølging av Krafttak-kursene
Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet
Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:
Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse
Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven
Seminar om arbeidet med folkehelseoversikt
Seminar om arbeidet med folkehelseoversikt Kommuner i Telemark 19. mai 2016, Bø Oversikt over folkehelsen grunnlag for lokal samfunnsutvikling Kl. 09:40 Bruk av oversikten i kommunens planprosesser Kl.
Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning
Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9. September 2013 Ragnar Hermstad, stedfortredende fylkeslege 1 Tema som drøftes Områder
Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.
May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius
Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak
Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune
Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens
Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
Folkehelsearbeid i kommunen
Folkehelsearbeid i kommunen Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid Asker 12. - 14.juni 2019 Bettina Fossberg, kommuneoverlege i Sørum og Fet Folkehelse 2 Hva er folkehelse?
LEV VEL Folkehelsesatsing i Malvik kommune
malvik.kommune.no LEV VEL Folkehelsesatsing i Malvik kommune I Malvik kommune jobber vi kunnskapsbasert og systematisk med folkehelsearbeidet. Gjennom ulike forskningsprosjekt og i partnerskap med andre
Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet
Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning
STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling
STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,
Samhandlingsreformen: Hva har ny folkehelselov betydd? Hvordan arbeider kommunene i dag? Marit Helgesen NIBR, 08.04.15
Samhandlingsreformen: Hva har ny folkehelselov betydd? Hvordan arbeider kommunene i dag? Marit Helgesen NIBR, 08.04.15 Folkehelse Folkehelse: «befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg
PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune
2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012
Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet
Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,
Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder
Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om
Oversikt over folkehelsen. 17. november 2016, Sogn og Fjordane
Oversikt over folkehelsen 17. november 2016, Sogn og Fjordane Oversikt over folkehelsen som kunnskapsgrunnlag for lokal samfunnsutvikling 2 Folkehelse og folkehelsearbeid - kjennetegn Befolkningens helsetilstand
Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)
Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon
Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 18.-19. september 2008
Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 1.-19. september 2 Finn Martinsen, avd. Miljø og helse Miljørettet helsevern hva snakker vi om? det aller meste! Definert i 4a-1 i lov om
Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011
Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig
Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov
Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å
Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik
Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet
Ordsky fra dialogkonferanse med elevrådene
Ordsky fra dialogkonferanse med elevrådene HØRINGSUTKAST TIL HELHETLIG OPPVEKSTSTRATEGI 2017-2027 KORTVERSJON 1. Barnekonvensjonen kommer tydelig fram i alle overordnede plandokumenter, i vedtak og omsettes
Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet
Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse
Overordnede folkehelsemål
26. mai 2014 Helhetstenkning i lokalt folkehelsearbeid og fylkeskommunalt planarbeid Fylkesordfører Anette Solli Overordnede folkehelsemål Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Redusere
Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel?
Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel? Helse- og omsorgskonferansen 2. og 3. november 2016 Anders Aasheim Seniorrådgiver
Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid
Disposisjon 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid 3. Støtte til kommunene 2 En enkel(?) definisjon av folkehelsearbeid «Folkehelsearbeid
Trøgstad kommune. Planprogram for folkehelseplan 2014-2026
Trøgstad kommune Planprogram for folkehelseplan 2014-2026 Vedtatt av Kommunestyret 13.05.2014 Planprogram for folkehelse i Trøgstad 2014 2026 2 1. Innledning A. Bakgrunn I kommunal planstrategi (vedtatt
1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:
1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke
Berg kommune Oppvekst
Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN
Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019
Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019 Barnehage Barnehage har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel; Delmål 1.1: I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker
Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå
Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå Bakgrunn: Ny lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), som trådde i kraft 1.1.2012, gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelsen.
Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast
Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...
Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO
Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 Kvalitetsdokument for SFO Formålet med kvalitetsdokumentet Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid
FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?
FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan
Folkehelseloven med fokus på kravene til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer ny veileder
Folkehelseloven med fokus på kravene til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer ny veileder Fylkesmannen i Hordaland Haustmøte 9. desember 2013 Ellen M. Paulssen Disposisjon 1. Folkehelsearbeid
Samarbeidsmodell for å analysere og implementere ungdata i kommunene i Sør- Trøndelag
Samarbeidsmodell for å analysere og implementere ungdata i kommunene i Sør- Trøndelag Kommunenes planer Kommunenes tjenester skolehelsetjenesten og skolen Kommunens brukere Formål «Utvikle en samarbeidsmodell
