Kvalitetsbasert finansiering 2015

Transkript

1 Rapport IS-2154 Kvalitetsbasert finansiering 2015

2 Publikasjonens tittel: Kvalitetsbasert finansiering 2015 Utgitt: 11/2014 Bestillingsnummer: IS-2154 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling finansiering og DRG Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Pilestredet 28, Oslo Tlf.: Faks: Forfattere: Leena Kiviluoto, Camilla Beck Olsen Illustrasjon: Colourbox.com # Relaterte nettsteder: Relaterte publikasjoner: En gjennomgang av kvalitetsbaserte finansieringsordninger (2013) Kvalitetsbasert finansiering 2014

3 INNLEDNING Kvalitetsbasert finansiering (KBF) ble innført 1. januar 2014 som en forsøksordning. KBF er en finansieringsordning for spesialisthelsetjenesten hvor en andel av de regionale helseforetakenes (RHF) inntekter gjøres avhengig av måloppnåelse på fastsatte prestasjonsmål med bruk av kvalitetsindikatorer. KBF utbetales årlig, og skal særskilt godtgjøre kvalitet i pasientbehandlingen. KBF kommer i tillegg til eksisterende finansieringsordninger, dvs. basisbevilgning og Innsatsstyrt finansiering (ISF). Modellen som benyttes i KBF er utviklet av Helsedirektoratet i samråd med representanter fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Sykepleierforbundet, Legeforeningen, de regionale helseforetakene (RHF) og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Ordningen gjelder for ett år om gangen og det skal foretas en helhetlig evaluering etter tre år. KBF innebærer et alternativ til fordeling av budsjettmidler. I KBF tas det hensyn til målt kvalitet i helsetjenesten, mens rammefordeling for øvrig er basert på objektive kriterier med utgangspunkt i behov (Magnussen-utvalgets kriterier). Til grunn for beregning av KBF ligger et sett med utvalgte kvalitetsindikatorer med tilhørende prestasjonsmål. Målt kvalitet brukes til å beregne poeng som i tillegg vektes for å ta hensyn til RHFenes størrelse og pasientsammensetning. KBF fordeler midler fra staten til RHF mens RHFene står fritt til å omfordele inntektene fra KBF-ordningen i tråd med behov og ønskede prioriteringer i regionen. Dokumentet skal først og fremst beskrive hvordan KBF-ordningen er utformet og hvordan beregninger utføres. I tillegg, i denne utgaven av rapporten, vil det dokumenteres det som er nytt i modellen for 2015, en analyse av resultatene og sammenligning av resultatene med Målgruppen er ledelsen og administrasjon i spesialisthelsetjenesten. Dokumentet skal bidra til at midler gjennom KBF kan brukes hensiktsmessig av de regionale helseforetak og helseforetak. 2 Kvalitetsbasert finansiering 2015

4 INNHOLD INNLEDNING 2 INNHOLD 3 1. KVALITETSBASERT FINANSIERING Formålet med ordningen Kvalitetsbasert finansiering i Kvalitetsbasert finansiering i KVALITETSINDIKATORER I KBF Type Kvalitetsindikatorer Kvalitetsindikatorer inkludert i KBF Datagrunnlag i KBF Kvalitetssikring av datamaterialet Datarapportering ÅRLIG PROSESS I KBF BELØNNINGSMODELLEN OG BEREGNINGER AV INNTEKT FRA KBF Belønningsmodellen 13 Kvalitetsbasert finansiering 3

5 4.1.1 Omfang av KBF Prestasjonsmål i KBF Beregning av KBF-inntekt RESULTATER I KBF Måloppnåelse Oppnådde poeng som grunnlag for KBF i Inntektseffekter Resultater i KBF 2015 sammenlignet med resultater i KBF VIDERE PROSESS FOR KBF VEDLEGG Minimumsmål for kvalitetsbasert finansiering Datagrunnlag Vekting av prestasjonsmål for enkeltindikatorer 32 4 Kvalitetsbasert finansiering 2015

6 1. KVALITETSBASERT FINANSIERING Formålet med kvalitetsbasert finansiering er å bidra til høyere måloppnåelse i kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet samlet sett. 1.1 Formålet med ordningen KBF skal være et supplement til gjeldende finansieringsordninger rettet mot regionale helseforetak (RHF). Andelen kvalitetsbasert finansiering vil være lav i forsøksfasen, men størrelse og innretning vil kunne justeres med utgangspunkt i erfaringene som gjøres. En permanent ordning må baseres på erfaringer fra forsøket og vil ikke gjennomføres før det er foretatt en helhetlig evaluering. Kvalitetsbasert finansiering skal ikke være styrende for de prioriteringer som gjøres med hensyn til hvilke pasienter som tilbys helsehjelp eller hvilken type helsehjelp som ytes. Dokumentet er ikke bestemmende for hvordan regionale helseforetak finansierer virksomheter, offentlige eller private, for å realisere sitt «sørge for»-ansvar. Ordningens siktemål for god kvalitet er basert på definisjonen fra den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 1 som sier at helse- og omsorgstjenestene: - Er virkningsfulle - Er trygge og sikre - Involverer brukere og gir dem innflytelse - Er samordnende og preget av kontinuitet - Utnytter ressursene på en god måte - Er tilgjengelige og rettferdig fordelt 1 Helsedirektoratet. (2005). Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten Og bedre skal det bli! ( ). Oslo: Helsedirektoratet. Kvalitetsbasert finansiering 5

7 1.2 Kvalitetsbasert finansiering i 2014 KBF 2014 besto av 29 indikatorer som måler ulike sider av kvalitet, herunder pasienterfaringer. I statsbudsjettet for 2014 var det satt av 497 mill. kroner til KBF. 1.3 Kvalitetsbasert finansiering i 2015 I 2015 er KBF utvidet med fire nye indikatorer innenfor psykisk helsevern voksne(phv) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). For flertallet av disse indikatorene er det et potensial for en høyere måloppnåelse. Ved å inkludere disse fire indikatorene vil det gi KBF en bredere tilnærming som bidrar til å balansere oppmerksomheten mellom de ulike fagområdene. De fire nye indikatorer er blitt vurdert internt i direktoratet og i møter med RHF-ene etter samme kriterier som ved utvikling av KBF; tilfredsstillende datakvalitet, at indikatorene oppfattes som meningsfulle og at risikoen for perverse insentiver eller uønskede vridningseffekter er akseptabel når man knytter finansiering til dem. De fire indikatorene som er vurdert til å være egnet for KBF 2015 er følgende: Registrering av hovedtilstand innen PHV Registrering av hovedtilstand innen TSB Epikrisetid innen PHV Epikrisetid innen TSB 2 De fire nye indikatorene er alle prosessindikatorer. I KBF er prosessindikatorer samlet sett vektet med 20 % av poengene. Når antall prosessindikatorer øker, vil hver indikator derfor få noe lavere betydning. For KBF 2015 er det foreslått 509,8 mill. kroner i statsbudsjettet. 2 Indikatoren epikrisetid for TSB gjelder bare døgnbehandling 6 Kvalitetsbasert finansiering 2015

8 2. KVALITETSINDIKATORER I KBF Kvalitetsindikatorer er de sentrale parameterne i KBF-ordningen. Indikatorene skal være betydningsfulle, vitenskapelig begrunnet, nyttige, gjennomførbare og de skal publiseres jevnlig. Innrettingen av modellen har skjedd i tett samarbeid med sektoren. Både de nasjonale kvalitetsindikatorene, Kunnskapssenterets brukererfaringsundersøkelse og styringsparameterne for spesialisthelsetjenesten har vært gjennom en valideringsprosess. Ved innføring av KBF i 2014 ble totalt 29 kvalitetsindikatorer vurdert som egnet for formålet. I 2015 inngår totalt 33 indikatorer i ordningen. 2.1 Type Kvalitetsindikatorer Kvalitetsindikatorer deles normalt inn i tre målområder: struktur, prosess og resultat. Strukturen skal påvirke prosesser som igjen skal påvirke resultatene. Indikatorene i seg selv sier nødvendigvis ikke direkte noe om kvalitet, men basert på et helhetlig og valid indikatorsett på tvers av de tre elementene, kan det trekkes slutninger om kvalitet og kvalitetsforskjeller. Kvalitetsindikatorer kan benyttes til kvalitetsforbedring i alle ledd av helse- og omsorgstjenesten. Det nordiske kvalitetsmålingsprosjektet har definert dette på følgende måte 3 : Strukturindikatorer beskriver helsevesenets rammer og ressurser, herunder helsepersonellets kompetanse og tilgjengelighet til utstyr, teknologi og fasiliteter. Indikatorene beskriver med andre ord forutsetningene og rammene for forebygging, diagnostikk, behandling, pleie og rehabilitering. Prosessindikatorer beskriver konkrete aktiviteter i pasientforløp. De gir et bilde av i hvilke omfang helsepersonell har utført bestemte prosedyrer, for eksempel forebygging, diagnostikk, behandling, pleie, rehabilitering eller kommunikasjon i pasientforløp. Prosessindikatorer utvikles på grunnlag av referanseprogrammer eller kliniske retningslinjer og uttrykker om pasientene har mottatt de ytelser som de bør. Resultatindikatorer belyser pasientens gevinst i form av overlevelse, symptompatologiske og laboratoriemessige karakteristika, pasientens fysiske tilstand eller psykiske reaksjon på sykdom og tilfredshet med behandling. 3 Nordisk Ministerråds arbeidsgruppe vedrørende kvalitetsmåling. Nordisk kvalitetsmåling i sundhedsvæsenet. København: Nordisk Ministerråd; Kvalitetsindikatorer i KBF 7

9 2.2 Kvalitetsindikatorer inkludert i KBF Måloppnåelse på strukturindikatorer er avhengig av i stor grad rammen med ressurser som overføres fra staten og er derfor ikke vurdert som egnet i KBF. Når det det gjelder prosess- og resultatindikatorer har Helsedirektoratet lagt til grunn flest mulig indikatorer for å bidra til en bred tilnærming til kvalitetsarbeidet. Når en indikator utelates øker risikoen for at oppmerksomhet på en slik indikator faller i forhold til de indikatorene som inkluderes. På den annen side kan det være riktig å ekskludere noen for eksempel på grunn av manglende faglig legitimitet. I tillegg er pasientenes opplevelser av servicenivå og kvalitet i behandling og pleie inkludert i kvalitetsbasert finansiering. I dag foregår det ikke en løpende nasjonalt standardisert registrering av pasientopplevelser i helseforetakene. For å kunne inkludere indikatorer for brukererfaringer er det i KBF benyttet data fra Kunnskapssenterets PasOpp-undersøkelse ( PasOpp er en utvalgsundersøkelse, der data samles i en begrenset tidsperiode. Gjennom statistiske metoder sikres representativitet og signifikans i dataene, samt at sammensetningseffekter i dataene nøytraliseres. De pasientrapporterte erfaringene er basert på i overkant av 70 spørsmål som samles i 10 indikatorer. Datagrunnlaget for kvalitetsindikatorene må være basert på gjeldende lover og forskrifter om behandling av helseopplysninger. Registrering og rapportering av data må også ha tilstrekkelig kvalitet. Basert på disse overordnede føringene, ble det i utviklingen av KBF foretatt en vurdering av de tilgjengelige indikatorene med hensyn til egnethet. En del indikatorer ble vurdert som uegnet, enten fordi datakvaliteten var for svak eller fordi treffsikkerhet var for usikker. I 2015-utgaven av kvalitetsbasert finansiering er det inkludert 10 resultatindikatorer, 13 prosessindikatorer og 10 brukererfaringsindikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Resultatindikatorene og brukererfaringsindikatorene er de samme som i 2014, mens det er fire flere prosessindikatorer i De utvalgte indikatorene er presentert i tabellene 1, 2 og 3. Tabell 1 Resultatindikatorer i KBF 1 Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad 2 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion 3 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion 4 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion 5 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion 6 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion 7 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd 8 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt 9 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak 8 Kvalitetsbasert finansiering 2015

10 Tabell 2 Prosessindikatorer i KBF 11 Korridorpasienter 12 Epikriser sendt innen 7 dager 13 Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer 14 Strykninger fra planlagt operasjonsprogram 15 Trombolysebehandlinger 16 Tid fra henvisning til første behandling for tykktarmskreft 17 Tid fra henvisning til første behandling for lungekreft 18 Tid fra henvisning til første behandling for brystkreft 19 Andel fristbrudd 20 Epikrisetid PHV (ny i 2015) 21 Epikrisetid TSB (ny i 2015) 22 Registrering av hovedtilstand PHV (ny i 2015) 23 Registrering av hovedtilstand TSB (ny i 2015) Tabell 3 Pasientopplevelsesindikatorer i KBF 24 Informasjon 25 Pleiepersonalet 26 Legene 27 Organisering 28 Pårørende 29 Standard 30 Utskriving 31 Samhandling 32 Pasientsikkerhet 33 Ventetid Kvalitetsindikatorer i KBF 9

11 2.3 Datagrunnlag i KBF Datagrunnlaget om kvalitet som brukes i KBF er det samme som ligger til grunn for nasjonale kvalitetsindikatorer på Helsenorge.no. Disse dataene kommer fra følgende leverandører (se vedlegg 7.2 for mer detaljert oversikt): - Norsk pasientregister (NPR) - Kreftregisteret - Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (NAKS) - Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) - De regionale helseforetakene (RHF) - Medisinsk Fødselsregister (MFR) Mer informasjon om datagrunnlag, rapporteringskrav og datainnhenting finnes for hver enkel indikator på Helsenorge.no 4. Det finnes også informasjon om hvilke kvalitetsaspekter som skal måles, på hvilken måte, hvem målingene er ment for og hvordan de skal brukes på Helsedirektoratets sine nettsider 5. Før kvalitetsindikatorene blir en del av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet foretas det en validering for å undersøke datakvaliteten. I utviklingsarbeidet med KBF ble det foretatt en ytterligere evaluering av datakvaliteten med det mål om å ha et godt datagrunnlag i oppgjørsordningen. De fleste kvalitetsindikatorene er justert for pasienttyngde (case mix). KBF er en finansieringsordning fra staten til RHF og kvalitet i hele regionen inngår i beregningene. I praksis er kvalitet i regionen et aggregert tall som er basert på målt kvalitet i de underliggende helseforetakene og behandlingssteder. Tabell 4 viser et eksempel med utgangspunkt i Helse Midt-Norge for kvalitetsindikatoren «Fødselsrifter grad 3 og 4». Målt kvalitet i sykehusene summeres først opp som kvalitet i helseforetak og til slutt som resultat for Helse Midt-Norge. Tabell 4 Eksempel: Kvalitet i Helse Midt-Norge innen «Fødselsrifter grad 3 og 4» (prosentvis andel av fødsler) Andel (%) fødsler med fødselsrifter Antall fødsler Antall fødselsrifter Behandlingssted - Helse Midt-Norge RHF 2, Helse Møre og Romsdal HF 2, Helse Møre og Romsdal, Kristiansund sjukehus 1, Helse Møre og Romsdal, Molde sjukehus 2, Helse Møre og Romsdal, Volda sjukehus 3, Helse Møre og Romsdal, Ålesund sjukehus 1, Helse Nord-Trøndelag HF 1, Sykehuset Levanger 1, Sykehuset Namsos 1, St. Olavs Hospital HF 2, St. Olavs Hospital 2, St. Olavs Hospital, Orkdal sjukehus 0, Kvalitetsbasert finansiering 2015

12 2.4 Kvalitetssikring av datamaterialet Hver av dataleverandørene har egne prosedyrer der de gjør en grundig kvalitetssikring av datamaterialet. I tillegg gjør Helsedirektoratet en ytterligere kvalitetssikring av datagrunnlaget på aggregert nivå i forkant av publisering av kvalitetsindikatorene. Dette er en trinnvis prosess som er skissert i tabell 5. Tabell 5 Kvalitetssikring av datamaterialet benyttet for KBF (for brukererfaringsindikatorene har Kunnskapssenteret en egen rutine) Aktivitet Kvalitetssikret data er mottatt fra dataleverandør Data leses inn på helsenorge.no for videre kvalitetssikring Kontrollert for logiske/sannsynlige feil Sjekk av summering på aggregerte nivå Dataene anonymiseres Kontroll av data mot tidligere perioder: Samme periode året før, forrige periode, hittil i år Tatt kontakt med dataleverandør for evt. spørsmål etter grov kontroll Analyse av data på aggregerte nivå (HF/RHF/landet) Analyse av data sett i sammenheng med andre relevante indikatorer Analyse og kommentarer forankres med fagkontakter internt i Hdir, samt dataleverandører Kontrollerte data og presentasjon (artikkeltekst/fotnoter) publiseres på helsenorge.no, og gjøres tilgjengelig for KBF 2.5 Datarapportering Dataene som blir benyttet i KBF er kvalitetssikret gjennom prosessene som er beskrevet i kapittel 2.4. For KBF må det i tillegg gjøres en vurdering av datagrunnlagets kompletthet. Også dette gjøres av Helsedirektoratet og prosedyren går ut på at man undersøker om alle rapporteringsenheter har levert data for den enkelte indikator. Kildene til manglende rapportering er ofte manglende funksjonalitet i de pasientadministrative systemene. Kvalitetsindikatorer i KBF 11

13 3. ÅRLIG PROSESS I KBF Syklusen som fører frem til fordeling av midler fra staten til RHF gjennom KBF er fremstilt i tabell 6. For enkelte av indikatorene kan tidsperioden mellom utført helsetjeneste og effekt i KBF bli lengre enn for andre indikatorer grunnet ulike innrapporteringsprosedyrer. Det er et mål å minimere dette tidsrommet. Perioder som ligger til grunn for kvalitetsbasert finansiering 2015 er presentert i vedlegg 7.2. Tabell 6 Årlig syklus for KBF, fra utført helsetjeneste til budsjetteffekt for RHF (KBF 2015 er brukt som et eksempel) År Tidsrom Aktivitet 2013 Helsetjeneste uføres og data rapporteres Januar-Mai Bearbeiding og publisering Mai 2013-score publiseres på helsenorge.no/kvalitetsindikatorer 2014 Juni-august Beregning av KBF Oktober Statsbudsjett fremlegges Oktober Publisering av KBF-resultater på helsedirektoratet.no 2015 KBF gir budsjetteffekt for RHF 12 Kvalitetsbasert finansiering 2015

14 4. BELØNNINGSMODELLEN OG BEREGNINGER AV INNTEKT FRA KBF Belønningsmodellen utgjør strukturen for hvordan RHFene blir belønnet med poeng for sin måloppnåelse på kvalitetsindikatorene. Poengene blir deretter omregnet til kroner som gir inntekt til RHFene. KBF er en oppgjørsordning mellom stat og RHF. Det er de regionale helseforetakene som bestemmer hvordan underliggende enheter påvirkes av KBF. 4.1 Belønningsmodellen KBF-modellen bruker et poengsystem som grunnlag for beregningene av inntekt til RHFene. Utgangspunktet er et samlet antall poeng ( poeng) som er tildelt videre til hver indikatorkategori som følger: poeng (50 %) for resultatindikatorer poeng (20 %) for prosessindikatorer poeng (30 %) for pasientopplevelser. Det er valgt å vekte resultatindikatorer tyngst, siden disse måler pasientens helsegevinst direkte. I samsvar med definisjonen av disse indikatorene tar det imidlertid lang tid å oppnå forbedringer gjennom endret praksis. For brukererfaringer vil atferdsendringer i et sykehus raskere gi utslag i indikatorene. Tilsvarende vil gjelde for prosessindikatorene. Poengene fordeles videre slik at hver indikator innen hver indikatorkategori har like stor betydning. Eksempelvis kan hver av 10 resultatindikatorene generere poeng, dvs. 1/10-del av poengene. Poengene for hver indikator fordeles mellom fire prestasjonsmål. I aktuelt eksempel med 5000 poeng fordeles (30 %) poeng for datakompletthet. Det betyr i praksis at hver av 4 RHF vil få 375 poeng dersom alle tilfredsstiller kravet om datakompletthet. Dersom bare 2 RHF tilfredsstiller kravet til datakompletthet genererer hver av disse 750 poeng, mens de to andre RHF får null poeng. RHF som ikke får godkjent datakompletthet vil heller ikke få mulighet til å generere poeng i henhold til de andre belønningskriteriene for den aktuelle indikatoren. Belønningsmodellen og Beregninger av inntekt fra KBF 13

15 4.1.1 Omfang av KBF I oppstartsfasen har en ønsket å gå forsiktig fram for å unngå eventuelle vridningseffekter. Midler til kvalitetsbasert finansiering fastsettes på årlig basis i statsbudsjettet. I statsbudsjettet for 2015 er det foreslått 509,8 millioner kroner Prestasjonsmål i KBF I kvalitetsbaserte finansieringsordninger er det vanlig å skille mellom absolutte og relative prestasjonsmål, enten de er knyttet til enkeltstående kvalitetsindikatorer eller samlemål av flere kvalitetsindikatorer. Med absolutte prestasjonsmål vil et helseforetak utløse bonus så lenge de når fastsatte prestasjonsmål. Med relative prestasjonsmål vil bonus kunne utløses for forbedring av kvalitet uavhengig av måloppnåelse, men det vil være avhengig av hvor mye de andre forbedrer seg. Ved å kombinere ulike prestasjonsmål og benytte flere belønningskriterier skal flere bli motivert til å forbedre kvaliteten. Kvalitet i registrering og rapportering av data i helsetjenesten må i tillegg styrkes, og dette reflekteres også i belønningskriteriene. Datakompletthet fungerer derfor som en inngangsport i modellen. Av flere grunner er ikke alle prestasjonsmålene aktuelle for alle kvalitetsindikatorene. I enkelte tilfeller vil det være faglig uforsvarlig, det vil kunne gi uheldige vridningseffekter, datainnhentingen krever ikke anstrengelser fra RHFene (for eksempel brukererfaringsindikatorene) eller at datagrunnlag ikke har tilstrekkelig kvalitet. Når et prestasjonsmål ikke benyttes vil de tilhørende poengene fordeles på de andre prestasjonsmålene for den aktuelle indikatoren. Oversikt over hvilke prestasjonsmål som er relevant for de ulike indikatorene og tilhørende vekting ligger i vedlegg 7.3. Disse overordnete hensyn er ivaretatt når følgende belønningskriterier er valgt for KBF: 1. Datakompletthet 2. Minimumsnivå 3. Best plassering 4. Mest forbedring Prestasjonsmål 2-4 er dynamiske i den forstand at belønningen ikke er knyttet til fastsatte mål. Over tid vil man sannsynligvis se en positiv utvikling, og minimumsnivået vil stadig nærme seg det ideelle nivået (f.eks. 100 % for overlevelsesindikatorer og 0 % ved f.eks. andel fristbrudd). Datakompletthet Med datakompletthet menes at sykehusene registrerer og rapporterer data i samsvar med kravene knyttet til de aktuelle kvalitetsindikatorene. Bare når kravet oppfylles vil det utløses poeng for den aktuelle indikator. Krav til god datakompletthet vil være et insentiv for RHF til å ta et større ansvar for registrerings- og rapporteringsarbeidet. På helsenorge.no/kvalitetsindikatorer vil ikke sykehus eller helseforetak der færre enn fem pasienter være registrert med data av personvernhensyn. Dataene vil likevel inngå på det aggregerte RHF-nivået og er dermed inkludert i KBF-beregningen. Poengfordeling: Antall poeng tildelt til prestasjonsmålet fordeles likt mellom aktører som har fått godkjent sin datakompletthet. Minimumsmål Å benytte et minimumsnivå for å kunne utløse belønning er et insentiv som bidrar til å sikre helsetjenester av god kvalitet i hele landet. Minimumsnivået defineres for de indikatorene der det er 14 Kvalitetsbasert finansiering 2015

16 relevant. For de aller fleste indikatorene er 25 % -persentilen for prestasjon på helseforetaksnivå satt som minimumsmål for RHF. For 5-års overlevelses-indikatorene er 25 % -persentilen basert på helseregionnivå. Poengfordeling: Antall poeng tildelt til prestasjonsmålet fordeles likt mellom aktører som oppnår kvalitetsindikatorens minimumsmål Best plassering RHFenes prestasjon rangeres og man gjør en relativ sammenligning mellom regionene. Regionene med best plassering godtgjøres. Et slikt mål skal gi insentiv til kvalitetsforbedring ut over det fastsatte minimumsnivået. I utgangspunktet kan flere regioner få samme score og man får en situasjon med en delt plassering. I slike tilfeller legges poengene for de aktuelle plasseringene sammen og deles på det antallet RHF som har samme score. Poengfordeling: Prestasjonen rangeres. 1. plass gir 50 % av poengene, 2. plass gir 30 % og 3. plass 20 %. Mest forbedring Prestasjonsmål skal motivere tjenesteytere som ennå ikke har nådd prestasjonsmål 2 og 3. Det rangeres basert på utvikling fra forrige periode. Regelen i forrige avsnitt om lik score gjelder også for dette prestasjonsmålet. Hvis helseregionen ikke fikk godkjent datakomplett i forrige periode vil den ikke være kvalifisert for dette prestasjonsmålet. Her brukes den absolutte endringen mellom to prosentverdier: f.eks. 80 % 82 % = 2 % forbedring. Poengfordeling: Endringen fra foregående periode til siste periode rangeres. 1. plass gir 50 % av poengene, 2. plass gir 30 % og 3. plass 20 %. Belønningsmodellen og Beregninger av inntekt fra KBF 15

17 Figur 1 illustrerer belønningsmodellen og viser hvordan poengene blir fordelt på hver indikator og prestasjonsmål i modellen for Figur 1 Belønningsmodellen med tilhørende vekting av indikatorkategori, enkeltindikatorer, prestasjonsmål og helseregionens pasientgrunnlag 10 resultatindikatorer 50 % ( p) 1 Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad 2 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion 3 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion 4 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion 5 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion 6 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion 7 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd 8 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt 9 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak Kvalitetsbasert finansiering (KBF) poeng 13 prosessindikatorer 20 % ( p) 10 pasientopplevelser 30 % ( p) 5000 p 11 Korridorpasienter 1538 p 24 Informasjon 3000 p 5000 p 12 Epikriser sendt innen 7 dager 1538 p 25 Pleiepersonalet 3000 p 5000 p 13 Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer 1538 p 26 Legene 3000 p 5000 p 14 Strykninger fra planlagt 1538 p 27 Organisering 3000 p operasjonsprogram 5000 p 15 Trombolysebehandlinger 1538 p 28 Pårørende 3000 p 5000 p 16 Tid fra henvisning til første behandling for tykktarmskreft 5000 p 17 Tid fra henvisning til første behandling for lungekreft 5000 p 18 Tid fra henvisning til første behandling for brystkreft 1538 p 29 Standard 3000 p 1538 p 30 Utskriving 3000 p 1538 p 31 Samhandling 3000 p 5000 p 19 Andel fristbrudd 1538 p 32 Pasientsikkerhet 5000 p 20 Andel tilbakemeldinger innen 7 dager PHV 21 Andel tilbakemeldinger innen 7 dager TSB 22 Andel med spesifisert diagnose PHV 23 Andel med spesifisert diagnose TSB 3000 p 1538 p 33 Ventetid 3000 p 1538 p 1538 p 1538 p Datakompletthet 30 % (1500 p) Minimumsmål 30 % (1500 p) Forbedring 20 % (1000 p) Plassering 20 % (1000 p) Datakompletthet 30 % (461 p) Minimumsmål 30 % (461 p) Forbedring 20 % (308 p) Plassering 20 % (308 p) Datakompletthet 0 % (0 p) Minimumsmål 40 % (1200 p) Forbedring 30 % (900 p) Plassering 30 % (900 p) I oppgjørsordningen vil poengene bli vektet etter RHFenes størrelse og pasientsammensetning. 16 Kvalitetsbasert finansiering 2015

18 4.2 Beregning av KBF-inntekt For hvert RHF summeres den samlete genererte poengsum basert på måloppnåelse for alle indikatorene og prestasjonsmålene. Poengsummen vektes deretter med en fordelingsnøkkel for å korrigere for ulik størrelse i pasientgrunnlaget i RHF. I KBF 2014 ble fordelingsnøkkelen beregnet ut i fra tallene for foreslått budsjett for 2012 og i KBF 2015 brukes tallene for foreslått budsjett Disse er fremstilt i tabell 7 6. Tabell 7 Fordelingsnøkkelen som er brukt for å justere poengene i KBF for helseregionenes pasientsammensetning RHF Fordelingsnøkkel Sør-Øst 0,5399 Vest 0,1895 Midt-Norge 0,1434 Nord 0,1271 Når poeng ikke genereres som følge av at et belønningskriterium ikke nås (for eksempel når ingen RHF oppnår minimumsmål) faller de tilhørende poengene ut av enkeltindikatoren. For at alle poengene skal bli fordelt blir de vektede poengene derfor normert til gjennom normeringsfaktoren. Videre beregnes årlig et kronebeløp per poeng ved at tildelte midler i KBF deles på de poengene i modellen. Dette kronebeløpet multipliseres med summen av beregnede poeng for hvert RHF for å finne KBF-inntekten. Utregningen er illustrert i tekstboksen på neste side. 6 Post i kapittel 732 i Statsbudsjettet: /4.html?id= Belønningsmodellen og Beregninger av inntekt fra KBF 17

19 I ligningen ser man at en helseregions KBF-inntekter (1) avhenger av antall utbetalingspoeng (3) de mottar. Dette multipliseres med enhetsverdien per poeng (2). ( ) Poengverdien får man ved å dele totale midler gjennom KBF på det totale antallet poeng i KBF-modellen ( poeng). ( ) Poeng som brukes for utbetaling er korrigert med en normeringsfaktor. ( ) Normeringsfaktoren er et resultat av differansen mellom de kvalitetspoengene som kan deles ut via KBF-modellen og de faktiske (vektede) poengene som oppnås i KBF-modellen hvert år. ( ) ( ) De vektede poengene er poeng for måloppnåelse innen kvalitet korrigert med innbyggertallet i helseregionen (fordelingsnøkkelen). ( ) Eksempel på utregning av inntekt for en indikator Utregningen i tabell 8 viser hvordan man kommer frem til inntekten for den enkelte indikator. Det tas utgangspunkt i «Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad» som et eksempel. Ved hjelp av formelen under finner man RHFets inntekt fra enkeltindikatorer. ( ) Tabell 8 Fordeling av midler gjennom KBF pr. RHF i 2015 fra indikatoren «Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad» RHF Utregning Inntekt fra indikator Sør-Øst 1075 * 0,54 * 4,2 * Vest 1675 * 0,19 * 4,2 * Midt 625 * 0,14 * 4,2 * Nord 1625 * 0,13 * 4,2 * TOTALT Kvalitetsbasert finansiering 2015

20 5. RESULTATER I KBF 2015 Dette kapittelet inneholder oversikt over oppnådde mål, beregnede poeng og inntektseffektene i KBF 2015 som et resultat av måloppnåelsen. Det redegjøres også for hvilke indikatorer RHF tjener eller mister poeng på. Til slutt presenteres en sammenligning av resultatene for KBF 2014 og for KBF Måloppnåelse Tabell 9 viser oversikt over RHFenes måloppnåelse for de inkluderte kvalitetsindikatorene som ligger til grunn for budsjetteffektene KBF gir i Tabell 9 RHFenes måloppnåelse på kvalitet i henhold til indikatorsett i KBF 2015 Kvalitetsindikator Sør-Øst Vest Midt Nord Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad 2,2 2,0 2,3 1,7 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion (kvinner) 61,1 65,4 64,1 58,9 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion (menn) 58,7 62,1 62,2 63,1 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion 66,2 69,7 68,2 73,9 (kvinner) 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion (menn) 63,5 65,7 66,3 66,2 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion (kvinner) 16,8 15,9 18,4 18,2 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion (menn) 11,4 11,7 14,4 12,8 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion 89,8 87,1 88,1 88,7 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion 89,7 90,9 91,5 89,6 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved 90,8 92,2 91,6 91,0 hoftebrudd 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved 87,2 88,1 87,8 87,1 hjerteinfarkt 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag 85,9 86,7 86,8 86,9 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak 94,3 95,0 94,9 94,6 Korridorpasienter 1,6 2,2 0,9 1,6 Epikriser sendt innen 7 dager 82,4 78,2 Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer 90,4 93,1 95,3 95,1 Utsettelse av planlagte operasjoner 5,9 5,8 5,9 6,9 Trombolysebehandlinger 16,4 19,9 10,0 11,9 Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager 54,3 59,5 60,1 51,0 Startet behandling av lungekreft innen 20 dager 32,8 52,1 38,3 50,8 Resultater i KBF

21 Kvalitetsindikator Sør-Øst Vest Midt Nord Startet behandling av brystkreft innen 20 dager 63,0 55,5 68,0 69,7 Andel fristbrudd 7,7 4,4 5,6 7,5 Registrering av hovedtilstand PHV 97,4 98,0 100,0 94,6 Registrering av hovedtilstand TSB 93,6 94,0 81,0 86,9 Epikrisetid PHV 68,3 69,6 Epikrisetid TSB 74,9 68,6 54,0 Informasjon 71,0 70,0 72,0 71,0 Pleiepersonalet 76,0 74,0 77,0 75,0 Legene 74,0 73,0 75,0 74,0 Organisering 66,0 64,0 70,0 65,0 Pårørende 76,0 75,0 77,0 77,0 Standard 72,0 67,0 75,0 68,0 Utskriving 56,0 55,0 59,0 56,0 Samhandling 63,0 63,0 67,0 64,0 Pasientsikkerhet 88,0 90,0 90,0 89,0 Ventetid 65,2 62,1 61,2 65,7 20 Kvalitetsbasert finansiering 2015

22 5.2 Oppnådde poeng som grunnlag for KBF i 2015 Antall poeng RHF har oppnådd innenfor hver av kvalitetsindikatorene vises i tabell 10. Det er benyttet et varmediagram for å synliggjøre hvordan aktørene har prestert innenfor hver av indikatorene i forhold til hverandre. Grønn farge indikerer høy poengscore, mens rødt indikerer lav poengscore. Tabell 10 RHFenes kvalitetspoeng-score fremstilt i varmediagram. Resultater i KBF

23 Den totale summen for poeng for prosessindikatorene viser at det mangler 246 poeng i forhold til poengsum i modellen på poeng. Ettersom Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge ikke rapporterer på indikatorene epikrisetid innen PHV og somatikk blir poengene for datakompletthet og tredje plass for prestasjonsmålene beste plassering og mest forbedring dermed holdt tilbake i modellen for disse indikatorene. 5.3 Inntektseffekter Tabell 11 synliggjør konverteringen fra poeng til kroneverdier som er forklart i kapittel 4. Den siste kolonnen viser inntekten til hvert RHF som følge av oppnådde poeng. Tabell 11 Konvertering av kvalitetspoeng til kroneverdier RHF Poeng Vekting av helseregion Vektede poeng Omgjøring til poeng for utbetaling Poeng for utbetaling Multipliserer med poengverdi Inntekt fra KBF 2015 Sør-øst *0, *4, * Vest *0, *4, * Midt- Norge *0, *4, * Nord *0, *4, * Total Sammenligning av KBF-inntekten med basisbevilgningen viser budsjetteffekten mellom helseregionene. Dette er fremstilt i tabell 12 som differansen mellom KBF inntekt og basisbevilgningen. Helse Vest, Midt- Norge og Helse Nord er helseregionene som har en positiv budsjetteffekt, med hhv en 8 % og 10 % økning. Helse Sør-Øst har derimot en 7,7 % reduksjon sammenlignet med det de ville fått gjennom basisbevilgningen. Tabell 12 Inntektseffekt av KBF sammenlignet med basisbevilgningen for 2015 RHF Basisbevilgning 2015 KBF 2015 Differanse Differanse i % Sør-øst ,7 % Vest ,2 % Midt- Norge ,4 % Nord ,6 % Total Kvalitetsbasert finansiering 2015

24 Poeng Figur 2 Poeng per indikatortype og RHF, Resultat Prosess Brukererfaring Helse Sør-Øst 2015 Helse Vest 2015 Helse Midt- Norge 2015 Helse Nord 2015 RHF Figur 2 viser fordelingen av poeng på indikatortype. Helse Sør-Øst får de fleste poengene for brukererfaringsindikatorene, mens Helse Vest får flest poeng for prosess- og resultatindikatorene sammenlignet med de andre helseregionene. Helse Midt-Norge er regionen som får flest poeng totalt sett ( poeng). Videre i figur 3 er poengene fordelt på prestasjonsmålene som forklarer noe av poengfordelingen. Helse Midt-Norge får de fleste poeng for beste plassering og oppnådd minimumsnivå. Dette indikerer at de har høy måloppnåelse på indikatorene. På den andre siden har de andre helseregionene forbedret seg mer fra i fjor til i år enn Helse Midt-Norge og får mange poeng for forbedring. Helse Midt- Norge presterte bra i fjor og har greid å holde et godt nivå på måloppnåelsen i år, samtidig som de andre regionene har greid å forbedre seg enda mer enn Helse Midt-Norge. Resultater i KBF

25 Poeng Figur 3 Poeng per prestasjonsmål og RHF, MestForbedring BestePlassering Minimumsnivå Datakompletthet Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF RHF Helse Midt- Norge RHF Helse Nord RHF Tabell 13 viser hvor hvert RHF mister eller tjener midler gjennom KBF 2015 per indikator, sammenlignet med det de ville fått per indikator gjennom basisbevilgningen. Helse Sør-Øst mister ca. 24,4 millioner kroner på resultatindikatorene. Noe av dette skyldes at de ikke når minimumsnivå på indikatorer som måler 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse. Dermed mister Helse Sør-Øst poeng for både beste plassering og forbedring for disse indikatorene. På den andre siden så gjør regionen det godt på brukererfaring og tjener 10,8 millioner på dette, ved både å ha en god plassering på mange av indikatorene og større forbedring enn de andre RHFene. Helse Vest gjør det godt på resultat og prosessindikatorene og tjener tilsammen 33 millioner her. De har forbedret seg mest sammenlignet med de andre RHFene på resultatindikatorene og har høyest måloppnåelse på 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse. På brukererfaringsindikatorene mister Helse Vest 13,4 millioner kroner. Her har regionen forbedret seg i måloppnåelsen siden i fjor, men de ligger på siste plass på mange av indikatorene i forhold til de andre RHFene og dermed mister poeng for beste plassering. Helse Midt-Norge tjener 8,1 millioner kroner på resultatindikatorene og brukererfaring ved å holde en god plassering. På prosessindikatorene mister de 2,6 millioner kroner ettersom de ikke oppnår datakompletthetskravene til epikrisetid innen somatikk, PHV og TSB. Helse Nord gjør det godt på resultat- og prosessindikatorene hvor de tjener 5,7 millioner kroner. De oppnår en del poeng for forbedring og beste plassering spesielt på 5 års overlevelse for tykktarmskreft for menn, endetarmskreft for kvinner og epikrisetid for PHV. 24 Kvalitetsbasert finansiering 2015

26 Tabell 13 RHFenes inntekt fra KBF 2015 per kvalitetsindikator og avvik i forhold til basisbevilgningen Resultater i KBF

27 5.4 Resultater i KBF 2015 sammenlignet med resultater i KBF 2014 I tillegg til å se resultatene sammenlignet med basisbevilgningen for 2015 er resultatene for KBF 2015 sammenlignet med resultatene for KBF I tabell 14 presenteres endringen i poeng fra 2014 til 2015 per indikatortype for hvert RHF. Endringen viser for hvilke type indikatorer de ulike RHFene mister eller tjener poeng på sammenlignet med Tabell 14 Endring i poeng fra 2014 til 2015 per indikatortype og RHF RHF Brukererfaring Prosess Resultat Sum Differanse i % Sør-Øst % Vest % Midt-Norge % Nord % Helse Sør-Øst øker antall poeng for brukererfaring og prosessindikatorer, men presterer litt dårligere på resultatindikatorene. Til sammen øker Helse Sør-Øst sin poengsum med 472 poeng, som tilsvarer en økning på 2 %. Helse Vest øker sin totalsum med 2152 poeng (9 %) og er den regionen som tjener mest sammenlignet med det de fikk i fjor. Helse Vest kaprer også en del poeng på prosess og resultatindikatorene. Helse Midt-Norge er den eneste helseregionen som får færre poeng i forhold til i fjor. Regionen mister også poeng for alle typer indikatorer. Reduksjonen er på 4084 poeng (-13 %). Helse Nord presterer bedre på brukererfaring og resultatindikatorene sammenlignet med i fjor og øker sin poengsum med 1392 poeng (6 %). Tabell 15 synliggjør hvilke prestasjonsmål hvert RHF får eller mister poeng på. For Helse Midt-Norge står tap av poeng for forbedring for mesteparten av reduksjonen. Helse Vest tjener flest poeng for forbedring og for oppnådd minimumsnivå. Helse Nord tjener flest poeng for beste plassering sammenlignet med det de fikk i fjor. Tabell 15 Endring i poeng i KBF fra 2014 til 2015 per prestasjonsmål og RHF RHF Beste Mest Datakompletthet Plassering Forbedring Minimumsnivå Sum Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Kvalitetsbasert finansiering 2015

28 6. VIDERE PROSESS FOR KBF KBF er innført som en forsøksordning og det skal foretas en helhetlig evaluering etter tre år. På nåværende tidspunkt er det derfor ikke mulig å si noe konkret om et eventuelt videre løp etter forsøksperioden. Evalueringen skal etter planen gjennomføres i løpet av Modellens struktur og ulike komponenter vil kunne endre seg i forsøksperioden. Dette gjelder størrelsen på ordningen, vekting av indikatortyper og enkeltindikatorer, samt vekting og utforming av prestasjonsmål. Det er ønskelig med en kvalitetsbasert finansiering som bygger på et bredt sammensatt indikatorsett, og inkludering av flere kvalitetsindikatorer er aktuelt tema for hvert år. Helsedirektoratet vil i tillegg jobbe videre med å optimalisere modellens virkemåte, bl.a. reduksjon av tidsrommet fra utført helsetjeneste til budsjetteffekt for RHFene. RHFenes rolle i KBF vil være sentral for å oppfylle ordningens siktemål. Hvordan RHFene velger å fordele de tilførte ressursene vil dermed være av betydning. Helsedirektoratet ønsker å bidra til et godt samarbeid og er tilgengelig for spørsmål og innspill. På Helsedirektoratets hjemmesider vil det fortløpende bli publisert relatert informasjon 7. Facebook benyttes som forsøksordningens primære kommunikasjonsplattform 8. Det er opprettet en åpen side som man kan «like» og få varsler når det er lastet opp nyheter på våre hjemmesider, nye kommentarer eller diskusjoner Videre prosess for KBF 27

29 7. VEDLEGG 7.1 Minimumsmål for kvalitetsbasert finansiering 2015 Prestasjonsmålet minimumsnivå er basert på 25 % -persentilen på helseforetaksnivå. Regionale indikatorer baseres på tilsvarende måte, men på RHF-nivået. Tabellen under viser minimumsnivåene for kvalitetsbasert finansiering 2015 pr. indikator. Kvalitetsindikator Mål Min. mål Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad L 2,3 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion (kvinner) H 60,6 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion (menn) H 61,3 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion (kvinner) H 67,7 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion (menn) H 65,2 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion (kvinner) H 16,6 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion (menn) H 11,6 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion H 87,9 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion H 89,7 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd H 90,8 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt H 87,0 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag H 85,9 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak H 94,3 Korridorpasienter L 2,0 Epikriser sendt innen 7 dager H 79,8 Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer H 90,8 Utsettelse av planlagte operasjoner L 7,5 Trombolysebehandlinger U Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager H 47,0 Startet behandling av lungekreft innen 20 dager H 41,3 Startet behandling av brystkreft innen 20 dager H 55,0 Andel fristbrudd L 7,3 Registrering av hovedtilstand PHV H 96,2 Registrering av hovedtilstand TSB H 89,0 Epikrisetid PHV H 35,6 Epikrisetid TSB H 68,5 Informasjon H 69,0 28 Kvalitetsbasert finansiering 2015

30 Kvalitetsindikator Mål Min. mål Pleiepersonalet H 73,3 Legene H 72,3 Organisering H 64,3 Pårørende H 75,0 Standard H 67,0 Utskriving H 54,3 Samhandling H 61,0 Pasientsikkerhet H 88,0 Ventetid H 60,1 L=Målsetning om lav score (0 %), H=Målsetning om høy score (100 %), U=Ikke fastsatt målsetning. Vedlegg 29

31 7.2 Datagrunnlag Datagrunnlaget for kvalitetsbasert finansiering 2015 pr. indikator. I de tilfellene det ikke eksisterer tall for fjoråret på beregningstidspunktet benyttes det tall for tidligere års prestasjoner. Det er ønskelig med et kortest mulig tidsrom mellom utføring av helsetjeneste og resultateffekt. Kvalitetsindikator År Leverandør Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad 2012 MFR 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion 2011 Kreftregisteret 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion 2011 Kreftregisteret 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion 2011 Kreftregisteret 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion 2011 Kreftregisteret 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion 2011 Kreftregisteret 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd 2012 NAKS 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt 2012 NAKS 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag 2012 NAKS 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak 2012 NAKS Korridorpasienter 2013 NPR/RHF Epikriser sendt innen 7 dager 2013 NPR Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer 2013 NPR Utsettelse av planlagte operasjoner 2013 RHF Trombolysebehandlinger 2013 NPR Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager 2013 NPR Startet behandling av lungekreft innen 20 dager 2013 NPR Startet behandling av brystkreft innen 20 dager 2013 NPR Andel fristbrudd 2013 NPR Registrering av hovedtilstand PHV 2013 NPR Registrering av hovedtilstand TSB 2013 NPR Epikrisetid PHV 2013 NPR Epikrisetid TSB 2013 NPR Informasjon 2013 NAKS Pleiepersonalet 2013 NAKS Legene 2013 NAKS Organisering 2013 NAKS Pårørende 2013 NAKS Standard 2013 NAKS Utskriving 2013 NAKS Samhandling 2013 NAKS Pasientsikkerhet 2013 NAKS Ventetid 2013 NAKS MFR=Medisinsk Fødselsregister, NAKS=Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, NPR=Norsk pasientregister (Helsedirektoratet), RHF=Regionale helseforetak. 31 Kvalitetsbasert finansiering 2015

32 7.3 Vekting av prestasjonsmål for enkeltindikatorer I utgangspunktet er kvalitetsindikatorene vektet på følgende måte: Datakompletthet: 30 %, minimumsnivå: 30 %, best plassering 20 % og mest forbedring 20 %. For enkelte indikatorer er det ikke relevant å benytte denne fordelingen. Der andre enn RHFene står for datarapporteringen vil det for eksempel være lite hensiktsmessig å distribuere 30 % gjennom dette prestasjonsmålet. Et annet eksempel er indikatoren for trombolysebehandling der det ikke er faglig enighet om hva som er det riktige kliniske måltallet. Derfor er indikatoren kun vurdert ut fra datakompletthet. Kvalitetsindikator Data. Min. Plass. Forbedr. Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad 0,3 0,3 0,2 0,2 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion 0,0 0,4 0,3 0,3 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion 0,0 0,4 0,3 0,3 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion 0,0 0,4 0,3 0,3 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion 0,0 0,4 0,3 0,3 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion 0,0 0,4 0,3 0,3 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd 0,3 0,3 0,2 0,2 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt 0,3 0,3 0,2 0,2 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag 0,3 0,3 0,2 0,2 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak 0,3 0,3 0,2 0,2 Korridorpasienter 0,3 0,3 0,2 0,2 Epikriser sendt innen 7 dager 0,3 0,3 0,2 0,2 Lårhalsbruddsoperasjoner innen 48 timer 0,3 0,3 0,2 0,2 Utsettelse av planlagte operasjoner 0,3 0,3 0,2 0,2 Trombolysebehandlinger 1,0 0,0 0,0 0,0 Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager 0,3 0,3 0,2 0,2 Startet behandling av lungekreft innen 20 dager 0,3 0,3 0,2 0,2 Startet behandling av brystkreft innen 20 dager 0,3 0,3 0,2 0,2 Andel fristbrudd 0,3 0,3 0,2 0,2 Registrering av hovedtilstand PHV 0,3 0,3 0,2 0,2 Registrering av hovedtilstand TSB 0,3 0,3 0,2 0,2 Epikrisetid PHV 0,3 0,3 0,2 0,2 Epikrisetid TSB 0,3 0,3 0,2 0,2 Informasjon 0,0 0,4 0,3 0,3 Pleiepersonalet 0,0 0,4 0,3 0,3 Legene 0,0 0,4 0,3 0,3 Organisering 0,0 0,4 0,3 0,3 Pårørende 0,0 0,4 0,3 0,3 Standard 0,0 0,4 0,3 0,3 Utskriving 0,0 0,4 0,3 0,3 Samhandling 0,0 0,4 0,3 0,3 Pasientsikkerhet 0,0 0,4 0,3 0,3 Ventetid 0,0 0,4 0,3 0,3 32

33 31 Kvalitetsbasert finansiering 2015

34 Postadresse: Pb. 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: Faks: E-post: Vedlegg 5