Vedlegg: Eksterne innspel under og etter innspelsmøte 26. september 2016

Transkript

1 Vedlegg: Eksterne innspel under og etter innspelsmøte 26. september 2016

2 Innspill til strategimøte om pollinerende insekter Øystein Røsok Faggrunnlaget for truede humler inneholder forslag til handlingsplan med tiltak som også er gunstige for andre pollinerende insekter. Målrettet kartlegging av truede humler de siste fem årene har gitt ny kunnskap om artenes bestander og utbredelse. Først de siste par årene har vi fått tilstrekkelige data til å vurdere endringer i bestander og utbredelse i forhold til referansepunktet rundt Truede arter som ikke var registrert på opptil mange tiår, er blitt godt dokumentert etter Utbredelsesmønstrene har endret seg, men trolig er fortsatt de fleste forekomstene av truede humler ukjente. Kunnskapsgrunnlaget om de truede artene er oppdatert, og rødlistestatus justert for tre arter. De norske humlebestandene er ikke så truet som vi fryktet bare for et par år siden. Ingen norske humlearter er så langt vi vet forsvunnet fra Norge. Vi har bedre utgangspunkt for å lykkes med en nasjonal strategi for pollinerende insekter enn vi kunne tro bare for et par år siden. Ny kartlegging indikerer at slåttemark ikke er så viktig for truede humlearter som antatt. Kun unntaksvis er truede humler påvist i skjøttede kulturlandskap. Eksempler inkluderer naturbeitemark og strandeng. Mer typisk habitat for truede humler de senere år, er skrotemark. Særlig er forekomster med rødkløver, gjerdevikke og andre erteplanter her viktige. Typiske eksempler er kantarealer mellom dyrka mark og vei og kantsoner med rødkløver langs vei. Flere funn av slåttehumle, men også kløverhumle, er gjort i rødkløverfrøåkrer. Typisk for humlelokaliteter på skrotemark, er at de ikke har tilstrekkelige kvaliteter til at de er lagt inn i Naturbase som viktige naturtypelokaliteter. De er derved ubeskyttet mot kommunalt planlagte inngrep, som utbygging og andre arealendringer. De er også typiske angrepspunkter for svartelistede karplanter som fortrenger humlenes næringsplanter. Det kjente utbredelsesområdet for truede humlearter er også kjerneområdet for en rekke svartelistede karplanter. At skrotemarksområder normalt ikke skjøttes, øker sjansen for at svartelistearter etablerer seg på skrotemark, og fortrenger viktige arter for pollinerende insekter. Truede arter av humler er i liten grad påvist i private hager de senere årene. Fornuftig valg av planter for pollinerende insekter i hager kan likevel ha noe for seg. Sannsynligheten for å finne truede humler i bykjerner vurderes som lav. Tilrettelegging for pollinerende insekter i sentrum av byer kan også være hensiktsmessig, særlig der det er kort avstand til blomsterrike arealer. En tredelt strategi for forvaltning av pollinerende insekter innebærer (1): skjøtsel og forvaltning av lokaliteter, (2): skjøtsel og forvaltning av landskap med viktige forekomster og (3): generelle tilretteleggingstiltak på nasjonalt nivå, uavhengig av kunnskap om viktige forekomster. Praktisk gjennomføring involverer bl.a. skjøtsel av egnede lokaliteter, forvaltning av restarealer (f.eks. ved bestemmelser) og etablering av blomsterenger. Det er viktig at nasjonal strategi konkretiseres i kommunale planer der det tas hensyn til viktige og egnede arealer for pollinerende insekter. Gode eksempler er Moss og Skedsmo. Det er videre viktig med godt samarbeid mellom en rekke ulike aktører, som myndigheter, grunneiere, arealforvaltere, fagpersoner og idealister. Frøblandinger for pollinerende insekter kan produseres i kommersiell skala, men det er viktig å ivareta stedegent genetisk mangfold av planter gjennom produksjon av regionalt tilpassede frøblandinger. Det er indikasjoner på at de truede humlene er paraplyarter for et rikt mangfold av humler. Er det mulig å påvise viktige arealer for pollinerende insekter gjennom kartlegging av utvalgte paraplyarter? Det bør tilstrebes å favne grupper av pollinerende insekter som blomsterfluer og spesialister (sommerfugler) som har deler av livssyklusen knyttet til bestemte arter av karplanter, eller til bestemte habitater. Målet bør være å sikre et stort mangfold av pollinerende arter.

3 INNSPILLSMØTE TIL NASJONAL STRATEGI FOR VILLBIER OG ANDRE POLLINERENDE INSEKTER Innlegg fra Norges Bondelag ved seniorrådgiver Toril Wikesland Norsk matproduksjon skal øke Norges Bondelags sitt hovedmål for norsk landbruk er økt bærekraftig matproduksjon og selvforsyning basert på norske ressurser. Birøkt og Bikuber er en viktig næring, og et vesentlig supplement til de ville pollinatorene. Næringen er en del av landbruksfamilien, med i jordbruksavtalen og dens ordninger. Bikuber brukes målrettet ved pollinering av frukttrær. Pollinerende insekter er avgjørende for matproduksjonen, landbruket, kulturlandskapet og biologisk mangfold. Dette berører flere næringer, sektorer og myndighetsområder, og derfor er det viktig med en helthetlig nasjonal strategi på tvers av disse og synliggjør helhet. Utfordringer Pollinerende arter er avhengig av åpent landskap. For å sikre åpent og levende landskap er jordbruksdrift i hele landet med beiting, dyrking og slått, viktig. Næringsdrift med små- og storfe beiting er grunnpilar i norsk landbruk. Ca sau og lam, storfe beiter på utmarksbeite hvert år. Utmarksbeite sikrer leveområdene til over 300 arter på rødlisten. Plantevern midler og - bruk har stort fokus. Det brukes store ressurser på kunnskapsbygging og utvikling av alternative produkter og metoder. Samtidig er det viktig at når produkter blir faset ut, så må det foreligge reelle alternativer. Kravene til yrkesbrukere skjerpes stadig, i tillegg til sertifikat er de nå pålagt å bruke Integrert plantevern (IPV). Det innebærer at andre metoder skal vurderes før sprøyting. Nasjonal Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler er etablert og hele verdikjeden er involvert i oppfølging og gjennomføring. Muligheter Skal vi lykkes med økt matproduksjon på norske ressurser på en bærekraftig måte, må landbruket drives der naturressursene er. Det jobbes kontinuerlig med å utvikle mer bærekraftige metoder og innsatsfaktorer i landbruket som skal og må være gjennomførbare og økonomiske forsvarlige også for næringsutøverne. En rekke tilskuddsordninger i dag har føringer og krav for å sikre skjøtsel av kulturlandskapet og motivere for handlinger på gårdsnivå. Det er også ordninger som ser større landskapsområder og næringer i sammenheng for å sikre god skjøtsel. Utvalgte kulturlandskap er en slik ordning. Andre er oppfølging av vanndirektivet i vannregioner og vannområder, og organisert beitebruk. Utvalgte kulturlandskap er kanskje noe av det mest vellykkede. Ordningen er et spleiselag mellom landbruk og miljø, tjener viktige samfunnshensyn og ser landbruk og miljø i sammenheng. Evalueringen viser god måloppnåelse for områdesatsingene. Både grunneiere, næringsorganisasjoner og forvaltning er fornøyde. Tilbakemelding fra bøndene er at dette gir anerkjennelse, muligheter for aktiv drift og utvikling, faglig inspirerende, spesielt for beiting. Pollinerende insekter er avgjørende og berører flere næringer og myndighetsområder. Det bør derfor jobbes videre med å se helheten i landskapsområder som sammenhengende leveområder for pollinatorene og se hvilke landskapselementer og vekster som det er behov for å følge opp. Det er viktig at helheten og sammenhengene blir ivaretatt i en nasjonal plan.

4 Sammendrag av innspillene til Nasjonal strategi - fra Norges Birøkterlag glade for at Regjeringen nå lager en «nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekter» - forutsatt at denne følges opp med forpliktende tiltak. Spesielt fornøyd er vi for at det er enighet om å lage en samlet strategi for alle pollinerende insekter. Herunder også den kommersielle honningbia. En nasjonal strategi bør i større grad enn i dag legge til rette for Kunnskapsbasert forvaltning. o basert på dokumentering av dagens situasjon, og pollinerende insekters optimale næringsgrunnlag. o med nasjonale «bestandsmål» for å oppnå levedyktige bestander, kunne levere på behovet for norsk matproduksjon, og mål knyttet til naturmangfold. o som sikrer god og oppdatert kunnskap om områder med bestander av kritisk truede villbier for å unngå at tamme bier ikke fortrenger de ville i leveområder som er spesielt kritiske for dem. Vi forventer også at strategiplanen i tillegg til mål også legger opp en framdriftsplan samt fordeling av ansvar og oppgaver mellom offentlige og private organisasjoner og aktører. Sentrale problemstillinger strategien må omhandle Sykdomsovervåking og bekjempelse felles trusselbilde. Endringer natur-/kulturlandskapet felles trusselbilde GMO felles trusselbilde Økt norsk matproduksjon Den tamme honningbias hovedagenda er å sørge for pollineringstjenester slik at norsk matproduksjon kan levere den mengde og den kvalitet som det er klare målsetninger om. Våre forsiktige beregninger viser at den årlige verdien av pollinering av frukt, bær, oljevekster mm for norsk landbruk er 230 millioner kroner. Norsk birøkt i dag er halvert i forhold til på 80 tallet. Årsakene til det er at en mengde større birøktere har lagt ned sin produksjon i all hovedsak pga dårlig økonomi, og få risikoavlastende tiltak. I forhold til våre beregninger må vi opp i vel kuber for at vi skal dekke pollineringsbehovet. Her trengs det målrettede virkemidler nye, men også mulig ved en dreining av mange av ordningene innenfor dagens landbrukspolitikk. Skal vi levere på dette må dagens bestand og kubeantall dobles på kort tid. Tiltak Bedre økonomi og risikoavlastende tiltak som gjør at dette blir mer interessant for ungdom å starte næringsbirøkt Gode overvåkingsprogram knyttet til sykdomsutbrudd og bidød, og ikke minst økt forskning på sykdommer på bier og andre pollinerende insekter. Sterkere målretting av dagens miljøtiltak i landbruket; gjenopprette kantsoner og bruke vekster i grønngjødsling, grasdekte vannveier og andre ordninger innen RMP, bruk av ordningen utvalgte kulturlandskap o.l. som har en tilleggseffekt i form av næringsgrunnlag for pollinerende insekter. Ta vare på gode trekkområder

5 Restriktiv i forhold til å tillate sprøyting av skog/hogstfelt Restriktiv til å ta ut spesielt selje som energivirke/biohogst Tilskudd til lyngbrenning og beiting i kystlyngheiene et tiltak som kombinerer bevaring av dette truede kulturlandskapet og gode trekkområder Ta ut skadedyr (bjørn) som angriper bifolk

6 Forventninger til nasjonal strategi, sentrale problemstillinger og anbefalinger Norsk Gartnerforbund (NGF) deler den omtalte bekymringen for pollinerende insekters tilbakegang, og de konsekvenser det måtte få for fremtidig matproduksjon. Årsakene for tilbakegangen er sammensatte, og man må angripe utfordringen fra flere hold. En nasjonal strategisk plan som trekker inn ulike sektorer høres i så måte fornuftig ut. NGF forventer at strategien ivaretar de næringsmessige behovene til gartneriene. Norge er nå et av de landene som bruker minst plantevernmidler i hele Europa. Gjennom en rekke handlingsplaner for redusert bruk av kjemiske plantevernmidler har man fokusert sterkt på å minske bruken. I tillegg viser en evaluering av avgiftssystemet for plantevernmidler at man har klart å dreie bruken av preparater med høy miljørisiko over til midler med lavere miljørisiko (Prestvik m.fl 2013). I gartnernæringen er det et sterkt fokus på å fortsatt redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. Den nye plantevernmiddelforskriftens krav til integrert plantevern (IPV) tilsier at man benytter andre metoder og at man reduserer bruken av kjemiske plantevernmidler til et minimum. En nasjonal strategi for pollinerende insekter bør synliggjøre fordelene med og stimulere til økt bruk av IPV. Norske myndigheter har definert et overordnet mål om å øke matproduksjonen i Norge. Grønnsaker, og ikke minst tomater, er viktige produksjoner med tanke på helseverdi og matglede. Førstehåndsverdien av norsk tomatproduksjon er på 300 millioner kr. I tomatproduksjon i veksthus er stabil tilgang på gode humler til pollinering en svært viktig faktor. I Norge har vi i dag noen få, men viktige, produsenter av humler. NGF ønsker, og jobber for, at man i fremtiden har tilstrekkelig kvalitetsproduksjon av humler i Norge. Erfaringer viser imidlertid at de norske humlene fungerer dårlig i vinterproduksjon. I forskrift om fremmede organismer har Klima- og miljødepartementet (KLD) derfor gjort et unntak fra forbudet om import av mørk jordhumle i deler av vinterhalvåret (15. november 15. februar). Dersom norskprodusert mørk jordhumle ikke dekker etterspørselen i denne perioden, er det mulig å søke om begrenset import av humler under strenge vilkår gitt i forskrift. KLD og Miljødirektoratet begrunner unntaket med at faren for uheldige følger for naturmangfoldet ved eventuell rømming i denne perioden er sterkt begrenset. På bakgrunn av dette anbefaler Norsk Gartnerforbund at man i ny nasjonal strategi for villbier og andre pollinerende insekter: Synliggjør fordelene av og stimulerer til økt bruk av integrert plantevern I tillegg forventer Norsk Gartnerforbund at man ivaretar næringens interesser med å: Stimulere til å opprettholde og styrke norsk produksjon av mørk jordhumle Opprettholde Klima- og miljødepartementets unntak fra forbud om import av mørk jordhumle i vintermånedene

7 Tilstanden for pollinatorer globalt. Kan vi lære noe av andre land? Bidrag til «Innspillsmøtet for strategi for villbier og andre pollinerende insekter» 26. september 2016 Anders Nielsen, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Oslo Pollinering og pollinerende insekter har kommet høyt på den politiske agendaen internasjonalt. En rekke nasjonale, regionale og globale initiativ er etablert for å dokumentere status, trender og ikke minst konsekvenser av at pollinator-populasjoner er i tilbakegang. Den første rapporten fra Naturpanelet (IPBES) fokuserer på pollinering spesielt, da IPBES anser dette som en av de største truslene for det globale biologiske mangfoldet og ikke minst for global matproduksjon. Økosystemtjenesten pollinering er et godt og relativt enkelt kvantifiserbart eksempel på hvordan naturen bidrar til menneskets beste. Det økonomiske bidraget pollinatorene har i landbruksproduksjon kan måles i penger og blir dermed enkelt å forholde seg til (dette er en sannhet med modifikasjoner). Pollinering gagner dog vel så mye ville plantesamfunn, noe som er vesentlig vanskeligere å måle i penger, men som ikke må glemmes i denne sammenheng. Mange tenker kun på honningbier når man snakker om bier og pollinatorer. Honningbier er husdyr og kan bidra positivt til pollinering av både landbruksvekster og ville planter, men de kan også ha en negativ effekt. Dette er viktig å ta med inn i strategien. Når det skal lages en «strategi for villbier og andre pollinerende insekter» i Norge er det en del ting jeg mener man må tenke på før man går i gang: Hvilke pollinatorer skal man fokusere på? Oppdraget trekker frem villbier, men blant de andre pollinatorene finner man honningbier, hvor mye fokus skal det være på dem? Hvem er strategien myntet på? Er det en strategi for landbruket, hvor man ønsker at landbruket skal bidra til å bevare villbier, eller er det et mål at landbruket skal forstå hvor viktige pollinatorene er for landbruksproduksjon? Ønsker man å spre kunnskap om pollinering og pollinatorer i det ganske land, i tilfellet til hvilke grupper, og hvordan? Skal dette være et grunnlagsdokument for fremtidig forskningssatsning? Hvilken form skal strategien ha? Skal den være vitenskapsbasert eller ett mer politisk dokument? Hvilke aktører og interessenter skal være involvert? Hvem skal føre strategien i pennen. Skal strategien være norsk og kun for Norge, eller er det et ønske at den kan brukes også av andre (f.eks. nordiske land)? Alle disse punktene vi være avgjørende for hva slags strategi dette ender opp som og dermed for hvor godt ett verktøy den blir for å bevare villbier og andre pollinatorer i Norsk landbruk og natur.

8 Sammendrag av innlegg til Roald Bengtson (La Humla Suse) på seminar i Oslo 26. september 2016 i regi av Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet angående faggrunnlag for nasjonal strategi for villbier og andre pollinerende insekter. Roald Bengtson og La Humla Suse: Min mer formelle faglige bakgrunn er blant annet hovedfag i filosofi og studier i natur- og miljøvernfag. Jeg er nestleder i foreningen La Humla Suse (LHS) som ble stiftet i 2013 for å spre kunnskap om humler og hjelpe dem. LHS jobber nå bredt med humler og relatert. Jeg har jobbet mye med dagsommerfugler siden 2006, og siden 2011 i tillegg også mye med humler, med spesiell vekt på truete arter (forekomst, biologi/økologi og forvaltning). Prosjekter: Av viktige prosjekter kan nevnes tre som dreier seg om truete/rødlistete humler, med hovedvekt på kartlegging/overvåking og tiltak angående kløverhumle (sterkt truet) og slåttehumle (sårbar). Finansieringskilden er Miljødirektoratet. Det mest sentrale prosjektet er et på Kjeller og omegn i Skedsmo med stor vekt på skjøtsel (inklusive bekjempelse av svartelisteplanter). Et annet prosjekt dreier seg mest om samarbeid med rødkløverbønder i Nannestad. Vi ønsker en vinn vinnsituasjon for bøndene og humlene. I Ullensaker kommune har vi et prosjekt på trua humler i veikanter og på annen skrotemark. Der er et samarbeid med Statens vegvesen ekstra viktig siden de forvalter kantene langs hovedveiene (som E6). Når og hvordan det slås kan være ganske avgjørende. Kilder: Se de to kildene under for detaljer. Bengtson (2016) inneholder mye stoff om humler og relatert som er svært aktuelt også utenfor Kjeller. Rapporter for prosjektene i 2016 kommer i høst. Litt om kulturlandskapene før og nå: På begynnelsen av 1800-tallet var ofte rundt 90 % av arealet i kulturlandskapene blomsterrikt med slåttemark, naturbeite, åkre, skog skjøttet med brenning og beiting, samt våtmark. I dag er ofte rundt 90 % av de samme arealene blomsterfattig på grunn av spesielt nedbygging, intensiv jordbruksdrift og gjengroing. Lokalitetene hadde både flere plantearter og større plantetetthet den gang, og det gir ikke overraskende større mangfold og større bestander av insekter. Det er nå mindre egnet areal totalt, og som er mer fragmentert/forringet. Følgelig ikke så rart at mange blomsteravhengige arter sliter i dag ved at de i langt større grad er henvist til de usikre/ustabile/magre levekårene i for eksempel veikanter og på annen skrotemark. Det er ikke lett å ta vare på det biologiske mangfoldet med det presset som er til stede i dag med befolkningsvekst, økt levestandard og generelt et kapitalistisk system med sin snevre vekst- og nyttefilosofi. Det kreves vanligvis rause forhold hvis en art skal overleve på sikt (jf. en velfungerende metapopulasjonsdynamikk). Hele det ønskede mangfoldet bør tas vare på, og egenverdi-perspektivet er positivt. Tilrettelegging for noen arter kan gå ut over andre. Det er viktig å tenke helhetlig og involvere allsidig kompetanse med henblikk på en strategi for pollinatorer og relatert. Kunnskap og engasjement: Mange må følge med på omgivelsene for at vi skal kunne forvalte det biologiske mangfoldet bra framover. Den som er interessert tilegner seg gjerne mye kunnskap og blir mer opptatt av å ta vare på de store naturverdiene vi har i Norge; i landskapene fra kyst til fjell. Vi trenger kunnskap om både arter og økologiske sammenhenger. Dessverre ser man at det er relativt få som enser omgivelsene i dag hvor mobiltelefoner og andre skjermduppeditter fanger det meste av oppmerksomheten både ute og inne... Bengtson, R Veileder til forvaltning av rødlistete pollinerende insekter på Kjeller nord. Oppdrag for Skedsmo kommune. La Humla Suse, Oslo. 50 s. Røsok, Ø., Ødegaard, F., Gjershaug, J.O., Staverløkk, A., Mjelde, A., Bengtson, R. og Olsen, K.M Oppdatert faggrunnlag for handlingsplan for kløverhumle Bombus distinguendus, slåttehumle Bombus subterraneus og lundgjøkhumle Bombus quadricolor. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. Rapport 2/ s.

9 Humleplan for Moss kommune. Arbeidet startet opp administrativt og er forankret politisk. Samarbeid mellom miljøforvaltning og driftsavdeling i kommunen samt landbruksforvaltningen. Kunnskapsoppbygging fra foreningen La humla suse: Et teorikurs om humler og humlevandring. Hva kan vi som kommune gjøre? En kommune har mange ulike områder; private, kommunale og statlige. Vi har kontroll på kommunale områder, og har mulighet til ulike tiltak der. Kommunen utarbeider en oversikt over status for vegetasjon; det utarbeides et kart hvor viktige områder registreres. Områdene knyttes til skjøtselsplan, og områdene er delt inn i skjøtselsområder A (ulik skjøtsel: blomsterenger og større områder), B (kantslått/turveier) og C (kantslått/sykkel- og gangveier). Eget område for sentrum. Forenkle kunnskap slik at det er enkelt å skjøtte områdene riktig. En del av områdene er fine, noen trenger en opprydding, og en plan for videre skjøtsel. Moss kommune har ikke benyttet plantevernmidler i 2016, har gått over til å fjerne ugress med kokende vann (Heatweed). Metoden fungerer bra, men er mer tidkrevende enn Round up. Valg av sommerblomster og valg av planter ved nyetableringer av anlegg. Informasjon til innbyggere og samarbeid innad i kommunen. Aktivisere barnehager og skoler. Tenke naturmangfold også i sentrum.

10 Innspillsmøte: nasjonal strategi for villbier og andre pollinerende insekter Foredragsholder: Navn: Professor Ørjan Totland, instituttleder Institusjon/organisasjon/stilling: Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Sammendrag av foredrag: Tittel: Viktige kunnskapshol og utfordringar for å sikre mangfaldet av pollinerande insekt Foredraget fokuserer på hvordan insekter bidrar til pollinering hos ville planter og en del jordbruksarter. Det er utført lite forskning på pollinering i Norge sammenlignet med andre nordiske land. Derfor er vår kunnskap om insekters bidrag til pollinering i Norge mangelfull. Videre utgjør er betydningen av pollinering, relativ til andre forhold som påvirker planters frøproduksjon og populasjonsstørrelser og utbredelse ukjent for de aller fleste arter. Til tross for at humler får stor oppmerksomhet utgjør de en liten andel av pollinatorartene i de økosystemene i Norge som har størst utbredelse (boreal skog og fjell), gjerne bare 10% av antallet besøk til blomster. Den dominerende pollinatorgruppen i disse økosystemene er fluer. I mer artsrike plantesamfunn, som beitemarker og semi-naturlige habitater er imidlertid humler den viktigste pollinatorgruppen. Humler er effektive pollinatorer for de fleste arter de besøker, og er de mest effektive pollinatorene med hensyn til pollenoverføring og humler er trolig den viktigste pollinatorgruppen til ca. 1/3 av artene i den norske flora som er insektpollinert. Våre eksperimenter, og andres, har vist at mange plantearter er ganske robuste mot en reduksjon i pollinatortetthet, fordi mange arter kan selv-pollinere og fordi vann og næringsinnhold ofte setter sterkere begrensinger på planters frøproduksjon enn pollineringsforhold. Men selv om det på kort sikt kan se ut som en reduksjon i pollinatortetthet ikke vil få store effekter på planters frøproduksjon og plantepopulasjoners overlevelsesevne, kan konsekvensene på lenger sikt være alvorlige. Det er et stort behov for mer forskningsbasert kunnskap om betydningen av humler, og ikke minst andre pollinatorgrupper, for populasjonstettheter til arter i den norske flora, i alle typer av terrestriske økosystemer. Det er videre et behov for mer kunnskap om hvordan plantesamfunns artssammensetning og artsrikdom direkte påvirker pollinatorer. Vi trenger også mer kunnskap om hvordan pollinatorer, inkludert humler, påvirker populasjonstettheter til sjeldne og truede plantearter i den norske flora.

11 Sammendrag- Muligheter og praktiske løsninger for bonden Norsk Landbruksrådgiving Bondens behov for insektpollinering i vekstene motiverer Bønder som har behov pollinering, kløverfrøavl, frukt og bær, er lette å motivere for å gjøre tiltak som hjelper villbiene. Motivasjonen forutsetter at det dyrkes vekster hvor villbiene er viktige. Utfordring å få de andre bøndene like interessert finne tiltak som motiverer disse. Kunnskapsbehov: Hvilke arter villbier er viktige i hvilke arter vekster Humler er kjent som svært viktige i rødkløver, og nyttige i frukt og bær Solitære bier er betydelige mindre kjent, tiltak som gjør disse mer kjent Forskning der det mangler kunnskap God faglitteratur beregnet for rådgivere og for bønder Utvikle noe tilsvarende «Skjøtselsboka for kulturlandskap» Enkel og illustrative skrifter, noe tilsvarende «Bondens kulturmarksflora» Kurs for begge gruppene Øke interessen for alle villbier Arbeid med humler er godt på vei gjennom arbeider til NLR, Norsk Frøavlerlag, NIBIO og prosjekter om pollinering i forskjellige vekster, dessuten gjennom arbeidet til La Humla Suse. Men vi trenger å gjøre noe tilsvarende i forhold til de andre villbiene. Tiltak med kulturmarka I prosjektet Polliclover viste registreringer gjort av NINA at kantarealene er svært viktig for humler. Kantene har vi alle steder hvor det dyrkes og utgjør et stort potensiale for å bedre situasjonen for villbier. Kunnskap om riktig skjøtsel for å gjenopprette de blomstrende jordekantene som etter ugrassprøyting har grodd igjen med burot, skvallerkål og mange andre uønska arter. Fra kratt til blomstrende kanter: Skjøtselsplaner for å rydde jordekanter og andre arealer som gror til med kratt. Det krever at det blir økonomi i å gjøre det eller at en har andre sterke motiverende faktorer. Regionalt miljøprogram (RMP) i fylkene De regionale miljøprogrammene er svært viktige for å påvirke bonden til å stelle arealene miljømessig riktig. Rådgiverne i NLR assisterer mange bønder slik at de får gjennomført tiltak og søkt på tiltak.

12 Mer kunnskap ut til fylkesmennene om hva som er viktig for å ta vare på villbiene slik at dette kan tas hensyn til ved den årlige revisjonen av fylkenes RMP Påvirke fylkene til å ta inn tiltak som er viktige for pollinerende insekter, for eksempel som i Vestfold hvor det gis 1500 kr/daa for å så til en kant med blomstrende planter (maks 3% av skiftet). Mange tiltak omfatter beiting av kulturlandskap, viktig for å hindre gjengroing, men kan fort fjerne viktige planter for villbiene.

13 Humleseminar i Miljødirektoratet 13. oktober 2015 Foredragsholder: Navn: Astrid Skrindo Institusjon/organisasjon/stilling: Statens vegvesen, Vegdirektoratet Sammendrag av foredrag: Tittel: Norges lengste blomstereng? Vegmyndighetenes bidrag til pollinering -positivt og negativt, rammer og begrensninger Innhold: Foredraget beskriver hvordan Statens vegvesen håndterer vegetasjon i utbygging og drift av veger og hvordan denne kan påvirke pollinerende insekter. Vi skiller på veg og gate. Langs landevegen er målet å integrere vegens sideareal i arealene rundt både ved valg av revegeteringsmetoder og skjøtsel. I naturområder der toppjorda er bra, revegetere vi med de stedlige toppmassene slik at vi igangsetter den naturlige sekundære suksesjonen på stedet. Men i kulturlandskapet er det ofte fremmede og andre uønskede arter i massene, da kan denne metoden ikke brukes. Det store spørsmålet blir da: Hva skal vi så? Hva skal vi plante? Hvordan skal vi håndtere massene? Hvordan gjør vi dette til beste for pollinerende insekter, vegetasjosnsutviklingen og naturmangfoldet generelt? Problemstillingen rundt hvilke frø som er stedlig nok for å oppfylle kravene i naturmangfolloven blir løftet og drøftet. Andre etableringsmetoder, for eksempel fra høy blir også presentert. Vegkanslått er viktig for å opprettholde naturmangfoldet så likt som mulig en slåtteng. Men det er begrensninger i hvordan driften kan være. For eksempel må avklippet forbrennes (og ikke komposteres) på grunn av forurensing og søppel, noe som gjør at oppsamling av avklippet ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig. Effektene av ulik slåttetidspunkt blir presenter og diskutert. Statens vegvesen kartlegger «artsrike vegkanter» basert på botaniske kriterier. Disse vegkantene for tilpasset skjøtsel. Vi antar at dette er til det beste for pollinerende insekter! Hovedbudskap: Statens vegvesen tar vårt selvstendige miljøansvar på alvor, men tiltak for pollinerende insekter må sees i sammenheng med andre hensyn: Skjøtsel av fremmede og andre uønskede arter, forsøpling og forurensing, sikt (i forbindelse med trafikksikkerhet) samt at skjøtselen må være praktisk gjennomførbar. Råd til forvaltningen om tiltak, prioritering, kunnskapsbehov: Samarbeid mellom etater er viktig.

14 Kunnskapsstatus for pollinerende insekter i Norge Frode Ødegaard, NINA Verdien av insektpollinatorer i naturlige økosystemer og landbruksproduksjon er enorm og helt avgjørende for vår eksistens. Det finnes trolig mer enn 2000 insektarter i Norge som kan fungere som pollinatorer. De ulike pollinatorene har svært ulik effektivitet og de viktigste av disse er bier og humler, mens de fleste artene (halvparten) er tovinger. Pollineringsnettverk er svært kompliserte og ofte er mange insektarter involvert i pollinering av de ulike plantene, men dette varierer enormt fra plante til plante og fra sted til sted. Vi har rimelig god kunnskap om hvilke arter som er pollinatorer i Norge, men dårlig kunnskap om deres utbredelse og hvor viktige de enkelte artene er i prosessen. Vi har sett en enorm kunnskapsøkning om pollinerende insekter de siste 10 år både når det gjelder resultater fra kartlegging og forskning. En av fire pollinatorer er rødlistet og pollinerende insekter er mer truet enn andre arter. Andelen truete pollinatorer har økt de siste fem år. Årsakene til at pollinatorer er truet i Norge er først og fremst arealendringer, men kjemisk påvirkning og klimaendringer antas også å være viktige trusselfaktorer. I tillegg til forskning, er handlingsplaner for truete pollinatorer og overvåking av vanlige pollinatorarter viktige tiltak for innhenting av forvaltningsrelevant kunnskap.

15 Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Notat nasjonal strategi for villbier og andre pollinerende insekter FAGUS deler bekymringen for situasjonen i forhold til våre ville pollinerende insekter og ønsker en tverrsektoriell nasjonal strategi velkommen. Pollinerende insekter i urbane miljøer representerer et naturlig innslag i den mangfoldige by, der deres egenverdi er like viktig som de økosystemtjenester de leverer. Der er utfordrende å lage en helhetlig strategi for pollinerende insekter i byer og tettsteder da de grønne områdene er mangslungne med både offentlige og private eiere. Formålene til områdene kan i noen tilfeller også være i konflikt med det man ønsker å oppnå. Samtidig byr disse grønne områder på store muligheter. Urbane områder er erkjent som egne økosystemer, men de er nødvendigvis ikke knyttet opp mot spesielle naturtyper. Dette gjør at man har muligheten for å tilrettelegge «naturlike» områder der hvor dette er hensiktsmessig, eller fokusere på selve økosystemtjenesten ved en annen tilrettelegging hvis dette gir et bedre resultat i forhold til det man ønsker å oppnå. Områdene har således stor formbarhet. Vi ser at mange av de økosystemtjenester som det tilrettelegges for i urbane områder er sammenfallende med et godt pollinatormiljø hvilket forhåpentligvis gir store muligheter til å finne mange og gode habitat gjennom relativt enkle midler. Offentlige instanser har et ansvar for å se til at investeringer og tiltak representerer god bruk av penger. Det er derfor viktig at den kommende strategien har en tydelig og langsiktig plan for offentlige grønne områder. I innstilling 172 S er det lagt frem forslag om krav til at offentlige parker og grøntarealer bør ha en andel vekster som er viktige for pollinerende insekter. Ved planlegging og etablering av nye anlegg kan dette muligens være et virkemiddel, men det forutsetter større kunnskap om hvilke insekter man skal tilrettelegge for i norske byer, hva de krever av sine habitat og hva man skal fokusere på ved valg av vegetasjon. I forhold til eksisterende grønne områder vil et slikt krav trolig ikke være godt egnet som første tiltak fordi det bør foregås av kartlegginger over tilgjengelige arealer og utvelgelse av prioriterte arealer slik at innsatsen blir effektiv. Vi ser at dette krever bevilgninger for gjennomføring, men det vil på lang sikt være et kostnadseffektivt tiltak. Grunnet stramme budsjetter må offentlige forvaltninger prioritere i drift og skjøtsel, hvilket ofte leder til redusert skjøtsel av hverdagsarealer/restarealer. Disse grønne arealer utgjør imidlertid viktig infrastruktur for insekter i et ellers grått miljø. I strategien blir det derfor viktig å ha fokus også på disse områder med hensyn på innhold og kvalitet. Parallelt med eventuelle tiltak vil det være viktig med opplysningsarbeid til befolkningen slik at man får en felles forståelse av viktigheten i det tilretteleggende arbeidet. Grønne områder i by er utsatt for konstant press i forhold til søknader om gravetillatelser, søknad om riggplasser mv. når infrastruktur skal frem. For at tilrettelegging for pollinerende insekter skal fungere etter intensjonen og ikke risikere å bli investeringer som ødelegges, er det viktig å finne strategier også for å håndtere denne problemstilling. For grønne områder i byer og tettsteder anbefaler vi: Tiltak som fremmer økt kompetanse og kompetanseheving i forhold til ville pollinerende insekter i urbane miljøer i Norge. At man lager en strategi som muliggjør kartlegging og prioriteringer i forkant av at eventuelle krav innføres. Langsiktig plan som ikke bare har fokus på tilrettelegging, men også ivaretakelse av skjøtsel og drift. Virkemiddel for å beskytte allerede tilrettelagde områder.

16 INNSPILL!! NASJONALSTRATEGIFORVILLBIEROGANDRE POLLINERENDEINNSEKTER Oslo Takkforetgodtmøte26.oktmedengodbreddepåforedragoginnspill.Pollinatorenehar solidstøkeinorge.bybibirøkterlagønskerigietparinnspillbasertpåvåreerfaringerde fireåreneviharværtakpveioslo. OsloområdetBarcodeerpregetavasfalt,stål,jern,kraner ogbetong.menskjultfrabakken,13etgopppåtoppenav PWCYbyggetfristerengrønnblomstrendeoasebyens pollinatorer.dabybiogpwcetablerteenbigårdheri 2014bletakpappensamPdigdekketPlavenstorsedumY eng.honningbienefrotset,menforunderligvaratdeke ogsåbleeteldoradoforbyyhumler.dissetykkeindividene medsmåvingerluktetsegaltsåfremfrabakken,toksats ogfløyhøytplversgjennometområdehvornordavinden o]eraserforbi. Så detskalaltsåikkesåmyepl.ålagebiotopernyker! BirøktereerselvfølgeligopptaKavbienesmaaorråd,sådet åøkebiomangfoldernoebybikonpnuerligjobbermed. FokuspågrønnetakiOslobyforvaltningeralleredestort. Viharogsågoderfaringfrabyensgrøntområderpåbakken.Gravferdsetatener nysgjerrig,ogenstorparkforvalter.bybibidropletableringavenbigårdinordvestre hjørneavvestregravlundvåren2016.mangeposipveerfaringerfrabådeetatenog besøkende.gartnerneherharlaketområderundtbikubeneståsomslåkmarkogviløke blomsterfloraenidennefremover. SloKetgjordedetsammeibor.RundtbikubeneiDronningY parkenerdetstoreområdermedblomstereng.her observeresmengderavbådevilleogtammepollinatorer. VikPgePltakaltså fortsekeåmopveregrøntsonefory valterepløktblomsterflor.

17 Detharværtkomplisertforufaglærteåfinneutavinformasjon ombeplantningsomegnersegforpollinatorerogsomsampdig erstedegneogikkeinvaderende.våren2016bleen blomstermenyutarbeidetavensolidbukekbidragsytere:det NorskeHageselskap,ByBi,Fagus,Sabima,Naturvernforbundeti OA,LahumlaSuse,Oslokommune/BYM,NorskBotanisk ForeningogNaturhistoriskmuseum. blomstermeny.noerengjennomarbeidetmeny enenkelog greiveilederplallesombryrseg. ByBiharisamarbeidmedbydelStHanshaugenflyKetinni dengamlenedlagtebarneparkenistensparken.herharvii treårhartrebifolk,noesomharskaptmyenysgjerrighetog engasjement.viharstadigbarnehagerogsmåskoleri nærhetenpåbesøkoggirdeminnblikkipollinatorenes fascinerendeliv.bydelenharværtmedpåbieskole,folkfra næringslivet,naturvernere,kokker,selvstatsråderlikeså. Viharlagetendyrkningsgruppeibarneparken,Bybi-bønder. DeKeharfåKstoroppmerksomhetblantparkbrukereog folksomborinærheten.viinvitererpldeltakelsei nabolagsparseller,noesomgirsamhold,kjærlighetpl nærmiljø,erfaringmeddyrkning,økermiljøengasjement oggirsampdigpollinatorenemat. Byensnedlagtebarneparkerharstorepotensialer. Takk for innsats for pollinatorene! ByBi bier,blomsterogfolkibyen

18 Innspill til nasjonal strategi for pollinerende innsekter I arbeidet med å skape gode levevilkår for pollinatorer, er allmenheten en viktig målgruppe. Som frivillig organisasjon opplever vi at vår rolle er å tilgjengeliggjøre forskning på en måte som engasjerer den enkelte. Frivillige organisasjoner har ikke kommersielle interesser, og er en særs viktig ressurs for formidling av kunnskap og holdningsendringer i samfunnet - og for å tilføre ny kunnskap om lokale forhold. Kommuner og fylkeskommuner har en nøkkelrolle i mange deler av klima- og miljøarbeidet. Gjennom vår landsdekkende organisasjon kan vi påvirke politikkområder positivt. Vi ønsker derfor at frivillige organisasjoner løftes frem som sentrale aktører i dette strategiarbeidet. Norge og verden for øvrig står overfor en stor utfordring. Likevel er dette noe helt konkret som alle kan forholde seg til. Gjennom vår satsing på pollinerende innsekter ønsker Hageselskapet å øke befolkningens og samfunnets kunnskap og viten om det biologiske mangfoldet, og hva den enkelte kan gjøre for å sikre arters videre eksistens. Hagedyrkere har både en mulighet til- og vi mener også et ansvar for å hjelpe pollinatorene, og Hageselskapet har en medlemsmasse på som vi jevnlig kommuniserer med. I stadig økende grad deltar også balkongeiere i utveksling av erfaring og kunnskap, og borettslag tenker på våre pollinerende venner når de skal beplante fellesarealer. Å skape humlevennlige miljøer egner seg godt som et felles prosjekt som hele familien kan samle seg om. Både hager og urbane parker er viktige for flere av de vanligste humleartene våre, og på dette området jobber vi spesifikt opp mot landskapsarkitekter, kommunale byplanlegger m.fl. Innholdsmessig er det enkleste budskapet å sørge for at det er pollen- og nektarrike planter i hager og i offentlige grøntanlegg gjennom hele sesongen. Forskning viser at humlene vender tilbake til gode nektarkilder flere ganger i løpet av sesongen de lager seg rett og slett en mat-rute! Dette kan både privatpersoner og det offentlige bidra til med enkle grep. En kjennskapsundersøkelse gjennomført av Trigger as i 2015 viser at Hageselskapets prosjekt Summende hager har økt kunnskapen om at humla har problemer og at den enkeltes innsats tjener en hensikt. Fra første til siste måling er det en økning på 34% i kjennskap til utfordringer humler og pollinerende innsekter står overfor. I samme periode er det nær en dobling av de som har kunnskap om hvordan privatpersoner kan bidra til å bedre situasjonen for pollinerende innsekter. Når det gjelder allmenheten har vi erfart at budskap som engasjerer og inspirerer som er klare, treffsikre og oppfattes som fornuftige når frem. Hageselskapet har engasjert seg i utvikling av blomstermenyer, hvordan man lager blomsterenger, at det skapes grønne korridorer i byer og hvordan den enkelte kan lage gode bolplasser. Tap av bolplasser er trolig en av årsakene til at humlebestanden går tilbake. Her mener vi at det trengs en nasjonal dugnad, som hver enkelt kan bidra til kanskje med en form for offentlig støtte? Vi har samarbeidet med privat aktør om salg av frø til humlevennlige planter noe mange av våre 330 hagelag har fulgt opp på lokale arrangementer. Riktig valg og stell av planter gir god plantehelse og minsker behovet for plantevernmidler som belaster miljøet. Vi har en klar forventning om at det vurderes hvilke plantevernmidler som skal tillates solgt for fremtiden. Som eneste utgiver i Norge tilbyr Hageselskapet en sortsliste over kulturplanter i landet. Den kom ut første gang i 1951, og er et viktig oppslagsverk som også brukes i undervisningsøyemed. I samarbeid med Meteorologisk institutt har vi utviklet et klimasonekart som gjør det enklere å velge rett

19 plante på rett sted. Det norske hageselskap ønsker å bidra ved å stille hele vår unike database til rådighet for offentligheten, og er i dialog med Artsdatabanken for å vurdere om kunnskapen i Sortslisten kan gjøres tilgjengelig gjennom deres database. Aktuelle utfordringer bl.a. knyttet til rødlistede og svartelistede arter samt viktige planter for pollinerende innsekter vil inngå i en slik kunnskapsbase. Meld.St 14 konkluderer med at en viktig og grunnleggende forutsetning for å ta vare på naturmangfold, er tilstrekkelig kunnskap om verdiene av natur - og hvordan man kan ta vare på den. Vi foreslår derfor at det settes av en pott med midler til å samle viktige datakilder og holde disse oppdatert, for på den måten å bidra til at dataene gjøres enkelt tilgjengelig, både for allmenheten og fagmiljøene. Hageselskapet utfører ikke egen forskning, men vi samarbeider med aktuelle myndigheter, forskningsinstitusjoner og fagpersoner for at kunnskapen vi formidler skal være solid og faglig forankret. I utøvelse av aktiviteter samarbeider vi både med enkeltpersoner innen fagområdene, andre non-profitt organisasjoner og private aktører, og har god erfaring med det! Vi oppfordrer til et bredt samarbeid med god involvering på alle plan, og bidrar gjerne i det fremtidige arbeidet!

20 Landbruksdirektoratet Stortingsgt Oslo Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: Rannveig Bø Fløystad Jens Åström Trondheim Innspill til nasjonal strategi for villbier og andre pollinerende insekt Vedrørende arbeidet med en nasjonal strategi for pollinerende insekter sender jeg her noen personlige innspill. En del ble berørt på innspillmøtet den 26 September, men jeg tenkte likevel sette det på prent her, særlig når jeg ikke vet i hvilken grad vi vill bli involvert i det fortsatte arbeidet. Før det første er det veldig positive nyheter med et nasjonalt initiativ på temaet og jeg håper det vil munne ut i god, konkret politikk. Liksom nevnte på innspelsmøtet tror jeg det er viktig med en bred referansegruppe i arbeidet fremover, og Norsk institutt for naturforskning deltager gjerne i ett slikt arbeid. Nedenfor følger noen punkter uten spesiell rangordning. Selv om temaet kring pollinatorer, økosystemtjenester og matproduksjon har havnet nesten på hver mans munn de seneste åren, er det viktig å innse at de forandringer som har lett til dagens alvorlige situasjon har pågått stadig i flere desennier. Det er nå lange siden vi hadde en landsbygd som sikkerstiller en god levemiljø for pollinatorer. Slike historiske forhold må være bakteppen for en diskusjon om å snu den nedgående trenden for pollinatorer. o De største forandringene for pollinatorer det siste 50 årene skylles forandret arealbruk i jordbruket, hvilket Wenche Dramstad viste gott til i sitt foredrag. Derfor vil tilstanden hos pollinatorer neppe kunne gå tilbake til de historiske nivåene uten betydende forandringer i jordbruket. Med dette sagt trenger dette ikke nødvendigvis å hote effektiviteten i det moderne landbruket. o Pollinatorer er i høy grad avhengig deres forplanter og disse kan ofte reagere langsomt på forandringer i arealbruk som på sikt vil lede til at de forsvinner. På samme måte er det trolig at pollinatorer idag oppviser en «utryddingsgjeld» (om nå en svensk skal prøve seg på en norsk oversettelse av «extinction debt»), og at flere arter vill fortsette å minke, selv om forandringene i arealbruket i dag skulle fryses. o Flere talere tok på møtet opp betydningen av enkelte nøkkelhabitater og vekten av å bevare skjøtsel av særdeles artsrike miljøer. Dette er selvfølgelig viktig, for å stanse nedgangene å bevare arter med spesifikke krav. Spesielt viktig er det for arter med spesifikke krav. Men jeg vil betone at det ikke vil vare nokk for å snu utviklingen generelt. Vi må sikte på å gjøre mer enn å bare bevare de få gode lokaliteter vi har kvar. Mange spesialiserte arter trenger spesifike miljøer, men alle pollinatorer drar nytte av en generell økt tilgang til blomstrende vekster i landskapet. o Åkerarealer med blomstrende grøder, så som kløver, raps, eller gressblandninger med kløver kan stå for betydende matresurser for pollinatorer, og en økt areal av disse vil sannsynligvis være positivt for mengden humler i jordbrukslandskapet, hvilket flere studier viser (også våre egne fra Norge). Dyrking av grøder som er attraktive for NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Besøksadresse: Høgskoleringen 9, 7034 Trondheim Telefon: Telefaks: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: Telefaks: NINA Tromsø Framsenteret, Postboks 6606 Langnes, 9296 Tromsø Besøksadresse: Framsenteret Hjalmar Johansens gate Tromsø Telefon: Telefaks: samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: Telefaks: NINA forskningsstasjon, Ims 4308 Sandnes Telefon: Telefaks: Org.nr: NO MVA

21 Side 2 pollinatorer kan være en mer fremkommelig vei til økte matressurser, enn etablering av slåttemark som typisk er avhengig langvarig hevd og bortført nitrogen. Økt økologisk dyrking med kløver i en tradisjonell vekstrotasjon vil være ett godt tiltak for humler. Med andre ord er forbedrete kantsoner i jordbruket ikke det eneste, og ikke nødvendigvis det mest kostnadseffektive tiltaket, selv om disse nå er de primære miljøene for fødosøk til pollinatorer. Pollinatorer beveger seg over store arealer. Vurderinger, tellinger og planering av tiltak bør derfor skje i ett landskapsperspektiv. o o o Det er en risiko at man overvurderer nytten av enkelte lokale miljøer og tiltak ettersom disse kan tiltrekke seg høye tettheter av insekter fra fattige omgivelser. Vurdering av disse bør derfor skje på landskapsbasis, der man undersøker hvordan lokale forhold og tiltak påvirker forekomsten av pollinatorer i hele landskapet. Ett eksempel er skrotmarker som togs opp på møtet. Humler har sannsynligvis ikke gått tilbake fordi vi har fått færre skrotmarker enn før, og sannsynligvis kan vi ikke snu trenden gjennom å ta bedre vare på eller opprette flere skrotmarker. Med dette sagt skal vi selvfølgelig ta være på det gode lokaler som finnes. Med samme tankebane bør vi tenke oss før, innen vi satser stort på veikanter som primære habitat for morgendagens pollinatorer. Det er sant att kantsoner står for en stor del av resursene for pollinatorer i landsbygden i dag, og at veier utgjør en stor del av disse kantsoner. Men nedgangen i pollinatorfaunan kan neppe grunnes mangel på veier, og selv om veikantene hadde mer blomsterresurser før enn nå, så har samtidig mengden vei økt. Få skulle vel si at vi bør bygge mer vei for å redde pollinatorene? Med dette sagt så utgjør veikanter potensielt en stor matressurs for pollinatorer, og brede tiltak i disse kan ha effekt. Men jeg mener det ikke er klarlagt hva som er konsekvensen av å lokke disse dyr i stor skala til veibanen. Foreløpige resultater av våre undersøkelser viser på negative effekter på forekomst av humler i landskapsskala av en høy mengde tett trafikkerte veier. For å konkludere etterspør jeg et bedre datagrunnlag over effekten av å legge til rette for pollinatorer i veikanter. Bøndene er en nøkkelspillere i arbeidet med en nasjonal plan for pollinatorer. Uten tvil påvirker bønder som gruppe mest levebetingelsene for pollinatorer i Norge. I dagens debatt skylles de ofte nedgangen i biodiversitet i Vestlandet etter andre verdenskrigen. Man skal ikke forringe deres rolle, men man må samtidig oppmerksomme at de skaper mye av den biodiversitet vi har i dag. Uten bønder skulle vi ikke ha mye av de pollinatorer vi nå prøver å bevare. o De tidligere gunstige landskapene for pollinatorer var laget av landbrukene for å øke den økonomiske lønnsomheten, gitt deres tidligere forutsettinger, og ikke av naturvern. De forandringer som landbrukene har gjort i moderne tider med negative konsekvenser for pollinatorer, har også varet grunnet i økt økonomisk lønnsomhet, gitt nye forutsettinger. John Ingar Øverland tok opp vikten av å se til de økonomiske realitetene som bøndene har. Dette vil være et av de viktigeste verktøyene en pollinatorstrategi har å ta til. Det rekker ikke med dugnadsarbeid, og frivillige idealister. Man må måle effekten av tiltak for å kunne vurdere og forbedre. o Slike analyser krever godt forsøksopplegg med tellinger på landskapsnivå. Det er ikke en triviell oppgave å måle tilstanden for pollinatorer. Forskningsmiljøet bør være med på å utvikle dette. o Var adaptiv, slik at tiltak og støtteordninger ikke er mer fast enn at de kan endres hvis ny kunnskap tilkommer. NINA organiserer i dag datainnsamlingen av den eneste løpende tidsserien på humler og dagsommerfugler i Norge, med start i NINA sitt prosjekt vil være den naturlige utgangspunktet for slik fremtida overvåking. I skrivende stund søker vi om støtte til prosjektet årlig hos miljødirektoratet. o o Overvåkingen er startet for å ta frem indikatorer til Naturindeks for Norge. Det er ikke dimensjonert for oppdage kjappe og små forandringer. Slike forandringer er også en utfordring å måle grunnet den naturlige variasjonen i forekomst hos pollinatorer. Prosjektet dekker i dag tre regioner: Sør-/Nortrøndelag, Østfold og Vestfold, og Rogaland/Vest-Agder, men kan utvides til flere områder hvis midler for det blir tilgengelige. Org.nr: NO MVA - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

22 NOTAT Til: Landbruksdirektoratet Kopi til: Fra: Wenche Dramstad Dato: 16. oktober 2016 Saksnr: Innspillseminar pollinatorstrategi, Landbruksdirektoratet 26. September «Landbrukssiden» Wenche Dramstad, Wendy Fjellstad, Linda Aune-Lundberg, Christian Pedersen, Grete Stokstad Det er flere grunner til at jordbruket bør være opptatt av pollinatorer. For eksempel anslås det at ca. 150 av de totalt rundt 250 planteartene som dyrkes som nyttevekster i Europa, er insektpollinert. Honningbier (Apis mellifera) er naturligvis viktige bestøvere, men andre arter er også betydningsfulle og kan være mer effektive. Humler (Bombus) flyr blant annet generelt ved lavere temperaturer og i dårligere vær enn honningbier (Willmer et al., 1994, Wratt, 1968). I tillegg utnyttes ulike blomsterplanter bl.a. grunnet ulik tungelengde hos ulike arter. I Norge ble det i følge produksjonstilskuddsdataene for 2013 dyrket ca daa med ulike vekster som krever bestøvning (oljefrø, frukt, belgvekster og bær) (Åstrøm et al., 2015). I tillegg til de vekstene som dyrkes, er det også viktig å tenke på de ville plantene i jordbrukslandskapet. Mange av disse finnes på jordbruksareal som eng og beite, eller restarealer i nær tilknytning til jordbruksarealene. Selv om det er mange kunnskapshull når det gjelder bestøvning av ville planter, så vet vi at det generelt er positive forhold mellom mengder og mangfold av planter og mengder og mangfold av bestøvere. Jordbruket er blitt kritisert for å ha bidratt til at mange arter har fått problemer (se f.eks. Green, 1989). Den storstilte effektiviseringen og intensiveringen som ble gjennomført i jordbruket etter andre verdenskrig fikk store konsekvenser. Blant annet førte en omfattende bakkeplanering, lukking av åpne vannveier og dammer, og sammenslåing av jordstykker til større enheter til at mange leveområder forsvant. Samtidig førte mekanisering og økt bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel til at blomsterplanter forsvant fra selve produksjonsarealene. Mens det tidligere var jordbruk som skapte levesteder for mange blomsterplanter og insekter, i form av mange ulike typer slåtte- og beitemark, er det nå få slike levesteder igjen. Jordbrukslandskapet ble enklere og mer ensartet (Dramstad & Puschmann, 2008). Dette fikk utvilsomt betydning for en lang rekke arter.

23 Når det gjelder insekter har undersøkelser vist at humler foretrekker flerårige blomsterplanter fremfor ettårige i sitt næringssøk (Dramstad & Fry, 1995), og at de finner bolplasser i restarealer som små skogholt, kantsoner og mindre intensivt utnyttede arealer (og i hager) (Svensson et al., 2000, Osborne et al., 2008). Jordbrukslandskapets sammensetning og romlige variasjon er i internasjonale studier vist å ha stor betydning for artsmangfoldet (Banaszak, 2000). Fordi jordbrukslandskap ofte finnes i nærheten av byer og tettsteder er det viktig å jobbe på tvers av sektorer for å forbedre forhold for pollinatorer også i urbane områder (Baldock et al., 2015). Når det gjelder dagens jordbrukslandskap og endringer i dette viser landskapsovervåking at det gjennomgående er de mindre ikke-produktive arealene som endres (Stokstad & Pedersen, 2015). Kantsoner, åkerholmer, busklinjer og smale soner med flerårig vegetasjon mellom jordstykker er blant de arealtypene vi ser er mest foranderlige. Jordstykkestørrelsen øker i de fleste fylker og gjerne mest der de allerede er store (Stokstad & Pedersen, 2015). Slike endringer innebærer ofte at smale kantsoner forsvinner. Samtidig er det nettopp i disse arealtypene vi finner mange av de flerårige plantene som produserer relativt mye nektar og som er vist besøkt av pollinatorer (Dramstad & Fry, 1995). Eksempler er myrtistel (Cirsium palustre), rødkløver (Trifolium pratense), hvitkløver (T. repens), ugrasløvetann (Taraxacum spp.), bringebær (Rubus idaeus) og fuglevikke (Vicia cracca) (Baude et al., 2016). Mange av disse artene er relativt vanlig forekommende i jordbrukslandskapet (Pedersen & Engan 2011, 2013) og kan ha stor betydning for pollinatorene. Det er også i kantsonene at man med minst mulig innsats og kostnader kan gjøre enkle tiltak for å forbedre forholdene for pollinerende insekter. Flere internasjonale studier har vist at kantsoner sådd med blomsterplanter øker antall bestøvere (Carvell et al., 2007) og kan øke antall besøk av bestøvere på vekstene på jordene i nærheten (Feltham et al., 2015). Kantsoner utgjør en arealmessig liten del av landskapet, og kan derved lett «forsvinne» i arealstatistikk (Fjellstad & Dramstad, 1999). For eksempel er de smale åkerreinene mellom jordstykker ofte så smale at de ikke fanges opp i vanlig kartlegging (f.eks. AR5). Det er derved en risiko for at viktige endringer kan gå upåaktet hen. Det er også viktig å være oppmerksom på den store forskjellen i utforming av kantsoner, for eksempel mellom skog og åker. Et økende fokus på intensivering og effektiv arealutnyttelse fører til stadig smalere kantsoner som gir leveområder med lavere kvalitet for bl.a. pollinatorer. Oppsummert vil vi understreke at en pollinatorstrategi bør omtale: - forvaltning og forbedring av «restarealer» og kantsoner som viktige tilholdssteder for mange insekter i et intensivert jordbrukslandskap - bevaring av variasjon i arealtyper og betydningen av småskala jordbruk - bevaring og skjøtsel av gjenværende artsrik slåtte- og beitemark - restaurering / gjenskaping av slike jordbruksarealer - tilpasning av tiltak til lokale forhold og landskapssammenheng - samarbeid på tvers av sektorer

24 Videre vil vi påpeke at pollinatorer nå får oppmerksomhet i mange land, og at dette gjør det mulig å hente informasjon og erfaringer fra ulike steder. Dog er det viktig å ta forbehold om at all kunnskap for eksempel fra Storbritannia ikke nødvendigvis er direkte overførbar til Norge, norske arter og norske forhold. Dette innebærer at en norsk pollinatorstrategi bør inkludere en strategi for å øke kunnskap og overvåke resultater av tiltak. Blant annet påpeker vi det sterke behovet for å utvikle egnede frøblandinger til bruk i restaurering av blomsterresurser i norske jordbrukslandskapet (et tema som også er relevant for Statens vegvesen). Det bør samtidig presiseres i strategien at tiltak for bestøvere også bør ta hensyn til behovene til andre arter i jordbrukslandskapet. Her vil det kunne være stort potensial for synergieffekter. Et eksempel er at bestandene av naturlige fiender av skadegjørere, som også er avhengige av blomsterressurser, egnede overvintringsplasser osv., kan økes gjennom de samme tiltakene. Dette kan antagelig ha stor økonomisk betydning for jordbruket. Avslutningsvis vil vi påpeke behovet for å følge opp effekter over tid av den økte bruken av mørk jordhumle (B. terrestris) i drivhus. Referanser Baldock, K.C.R., Goddard, M.A., Hicks, D.M., Kunin, W.E., Mitschunas, N., Osgathorpe, L.M., Potts, S.G., Robertson, K.M., Scott, A.V., Stone, G.N., Vaughan, I.P. & Memmott, J Where is the UKs pollinator biodiversity? The importance of urban areas for flower-visiting insects. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 282. Banaszak, J Effect of habitat heterogeneity on the diversity and density of pollinating insects. In; Ekbom, B., Irwin, M.E. & Robert, Y. (Eds) Interchanges of Insects between agricultural and surrounding landscapes (pp ). Springer Netherlands. Baude, M., Kunin, W.E., Boatman, N.D., Conyers, S., Davies, N., Gillespie, M.A.K., Morton, R.D., Smart, S.M. & Memmott, J Historical nectar assessment reveals the fall and rise of floral resources in Britain. Nature, 530: Carvell, C., Meek, W.R., Pywell, R.F., Goulson, D. & Nowakowski M Comparing the efficacy of agrienvironment schemes to enhance bumble bee abundance and diversity on arable field margins. Journal of Applied Ecology, 44: Dramstad, W. & Fry, G Foraging activity of bumblebees (Bombus) in relation to flower resources on arable land. Agriculture Ecosystems and Environment, 53: Dramstad, W. & Puschmann, O Kulturlandskapets verdier en tapt kamp? In: Berntsen, B. & Hågvar, S. (Eds.) Norsk natur farvel? En illustrert historie. Unipub, Oslo. pp Engan, G. & Pedersen, C Blomsterrike tørrbakker forsvinner på Østlandet. Fakta fra Skog og landskap 16/13: 2 s.

25 Feltham, H., Park K., Minderman J. & Goulson D Experimental evidence that wildflower strips increase pollinator visits to crops. Ecology and evolution 5: Fjellstad, W.J. & Dramstad, W.E Patterns of change in two contrasting Norwegian agricultural landscapes. Landscape and Urban Planning 45: Green, B.H Agricultural impacts on the rural environment. Journal of Applied Ecology, 26: Pedersen, C. & Engan, G Karplanter i jordbrukslandskapet. Fakta 8/2011: 2 s. Pedersen, C. & Engan, G Plantesamfunnene forandres ved endring i arealbruk. Fakta fra Skog og landskap 13/13: 2 s. Sidhu, C.S. & Joshi, N.K Establishing Wildflower Pollinator Habitats in Agricultural Farmland to Provide Multiple Ecosystem Services. Frontiers in Plant Science 7: 363. Stokstad, G & Pedersen C Landskapsovervåking - utvikling og trender i jordbrukslandskapet. Bioforsk konferansen 2015; Bioforsk FOKUS 10:38. Willmer, P.G., Bataw A.A.M. & Hughes, J.P The superiority of bumblebees to honeybees as pollinators: insect visits to raspberry flowers. Ecological Entomology 19: Wratt, E.C The pollination activities of bumblebees and honeybees in relation to temperature, competing foraging plants and competition from other foragers. Journal of Apicultural Research 7: Åström, J., Dramstad, W., Debella-Gilo, M., Hovstad, K.A., Åström, S. & Rusch, G.M Assessing Norwegian pollination deficits. Capacity building towards IPBES, with implementation and methodological evaluation oft he Protocol to detect and assess pollination deficits in crops. NINA report 1101.

26 Innspill til nasjonal strategi for villbier og andre pollinerende insekter Oslo, Natur og Ungdom ønsker å gi innspill til den viktige nasjonale strategien for villbier og andre pollinerende insekter. Naturen har en egenverdi i seg selv, og forsyner oss med gratis tjenester som generasjonene etter oss skal kunne nyttiggjøre. Pollinerende insekter har en avgjørelende rolle i pollinering av matplanter og for å opprettholde stabile økosystemer. Pollinerende insekter De viktigste gruppene av pollinatorer er biene. Biene gir oss opp mot 30% av maten vi spiser, gjennom å pollinere planter. En av tre norske bier (inkludert humler) står på norsk rødliste for arter. Villbier er det vi kaller de 207 artene av humler og bier som lever fritt ute i naturen, altså de som ikke lager honning. Dette inkluderer de sosiale biene som danner samfunn, humlene (35 arter) og de som opptrer alene uten å lage samfunn, de solitære biene (172). I Norge har vi én «tambieart» det er brunbie (Apis Mellifera Mellifera) som lever i samfunn og som forsyner oss med honning. De er i dag viktige pollinatorer i jordbruket, og har dessuten en viktig kommunikasjonsverdi for pollinerende insekter, i tillegg til å være næringsgrunnlaget for landets birøktere. Norske honningbier regnes dessuten som noen av de friskeste i verden, og det er derfor viktig å ivareta bestanden som grunnlag for forskning og for å opprettholde en frisk genbank i en verden der også honningbienes helse er truet. Samtidig er det viktig at honningbiene ikke utkonkurrerer mer sårbare arter i områder der det er knapt med mat, eller der artene er svært spesialiserte. Av andre viktige pollinatorer er sommerfugler, fluer, biller, trips, blomsterbesøkende og plantesugere som nebbmunner, sikader og bladlus. Hvorfor er pollinerende insekter i tilbakegang Tap av leveområder, klimaendringer og sprøytemidler i jordbruket er hovedårsakene til at vi får stadig færre bier og andre pollinatorer i Norge. Selv om det finnes flere trusler mot biene, er den største trusselen tap av leveområder. En intensivering av landbruket, samt at mange områder i dag legges brakk og gror igjen, gjør at pollinerende insekter mister mat og yngelplass. Når det blir færre bier blir det mindre pollinering, da blir det mindre av den maten som er avhengig av pollinering, for eksempel oljevekster, frukt, bær og erteplanter. Vi må derfor ta vare på og hindre nedbygging av landbruk for å ta vare på biene!