Etter denne innleiinga er det naturleg å sjå litt på levemåte og andre sider ved livet for omlag 60 år sidan.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Etter denne innleiinga er det naturleg å sjå litt på levemåte og andre sider ved livet for omlag 60 år sidan."

Transkript

1 Attersyn til Jondal gamle kommune. Me høyrer mykje om dei dårlege tidene me har idag. Her er mykje arbeidsløyse og vanstyre, vert det sagt, men sanneleg har me hatt slike tider tidlegare og, men då må me attende til åra Me hadde i den tida ikkje så godt utbygd trygdesystem og sosialt nettverk som me har idag. Nauda var difor mykje større då enn no. Det er difor viktig at me tek eit attersyn til dei tilstandar som då rådde. Jondal Kommune var den gong monaleg større i folketal enn no. Tørvikbygd høyrde saman med Jondal, medan Kysnes var saman med Strandebarm. Kysnes er no innlema i Jondal kommune, medan Tørvikbygd er med i Kvam. Eg vil tru at kommunen idag har omlag 500 innbuarar mindre enn dengong. Etter denne innleiinga er det naturleg å sjå litt på levemåte og andre sider ved livet for omlag 60 år sidan. Me hadde då som no heradstyre og formannskap. Desse styra vart valde, men eg trur verva vart sett på som meir ærefulle i den tida, enn idag. Å koma med i heradstyret var mykje ettertrakta av mange, sjølv om dei berre hadde utlegg på det, og inga godtgjersle for at dei møtte. Det var det same for dei som vart valde som tilsynsmenn for skule og kyrkje rundt i grendene. Dei passa på at alt var i god orden, og la vinn på å gjera godt arbeid, slik at dei kunne få tillit til å halda fram ved neste val. Dette var sikkert likt i alle krinsane. Det vart og vald likningsmenn frå kvar krins. Dei samlast kvar haust i gamle kommunehuset, der dei sat saman ei veke eller to for å finna ut kva som kunne vera ein høveleg skatt for dei skattepliktige. Dette var no ein heller utsett jobb, og kanskje ikkje så ettertrakta som heradstyre og formannskap, men jobben måtte gjerast. Var det nokon som fann seg urettvist handsama, var det høve til å klaga. Dette arbeidet var det heller ikkje godtgjersle for, og dei som var med fekk ofte grov kjeft, men desse verva gjekk på omgang, slik at den som følte seg foruretta, ved neste høve kunne koma i posisjon til å ta att mot syndarane. Dei einaste som hadde noko att for arbeidet for kommunen, var heradskasseraren, med kr 600,-, likningssekretæren med kr 300,- og trygdekasseraren med kr 700,- i årsløn. Ut frå dette kan einkvar rekna seg til administrasjonsutgiftene for kommunen i den tida. Budsjettet var sjølvsagt deretter. Lærarane var vel dei som kom best frå det, etter det eg kan hugsa hadde dei ei løn på omlag kr 60,- for veka, og då som no var dei sikra statspensjon når dei slutta. Brutto skulebudsjett for heile kommunen i 1929 meinar eg var på kr ,-. Ja, dette var no litt om kommunen, så litt om korleis folk elles hadde det. Samferdsla mellom grendene var med hest og vogn, og med båt på fjorden. Var ein heldig så kunne det vera råd å reisa med dampen. Ikring 1920 var det og komne nokre motorbåtar som kunne nyttast i skysstrafikk. Eg nemner i farten dei fremmelige karane som hadde skaffa seg desse båtane: Johan Galtung - Torsnes, Kristian Augestad og Ola Heradstveit - Tørvikbygd, Jørgen Handegard - Jondal, Johan Urheim - Solesnes, Torgeir Monavik - Svåsand og Lars Årvik - Herand. Trass dette var det framleis helst færingen og seksæringen som vart nytta til kyrkje- og lesareskyss. Det hende og at det kunne vera større båtar å bisna på for oss småtassane. Det var når Storåsen sine fraktebåtar av og til var heime. Då vart dei nytta til kyrkjeskyss frå Herand. Eg hugsar enno namna på desse : m/s "Munin" og m/s "Dovre".

2 Dalingane køyrde med hest. Stolkjerre til kyrkje, men elles vart det no helst brukt møkakjerre eller høyslede. Ja, av og til kunne det henda at dei hadde firhjula når noko tungt skulle dragast til gards. Han Birge hadde til og med ved nokre høve 2 hestar framføre vogna, og det vekte stor oppsikt. Me hadde ikkje eigen lækjar i kommunen i denne tida, men delte han med Strandebarm. Det var liknande med presten, eigen prest fekk me ikkje før etter andre verdskrigen. Først i 1924 fekk me eigen kommunelækjar i Jondal. Han var her vel eit år. I 1925 vart Jondal utskild som eige lækjardistrikt, og det kom då ein ung, frisk vossing i stillinga. Han heitte Knut Litlere, og var ein dugande lækjar. Han vart verande i 12 år, og i hans tid vart det gjort mykje for helsestellet. Mellom anna vart sjukehuset bygd. I desse åra var det gode tilhøve mellom grendene, alle kjende alle. Dette gjorde nok kyrkjehuset i Jondal mykje til, der samlast alle, både gamle og unge, på preikesundagane. Me kan vel ikkje sei oss heilt fri at me missunte kvammasida, som hadde fått vegutløysing til Trengereid, og såleis kunne koma til Bergen landevegs. Det var dårlege tider, då, rett etter første verdskrig. Mange hadde jobba seg til fant, og arbeidsløysa var stor, like ille som idag, om me samanliknar. Då som no måtte stat og kommune finna rådgjerder som kunne retta på desse tilstandane. Her i Jondal vart det då sett igang naudsarbeid. Mellom anna vart nyevegen rundt Jondalsleitet bygd i denne tida. Denne vegen gjorde det mykje lettare for bøndene i Krossdalen. Alt som skulle køyrast til dals var tungt over leite, då all transport vart utført med hest. Ofte med vogn, men dei tyngste lassa vart helst dregne til gards på vinteren når det var godt snøføre. Første bilen som prøvde seg på dalavegen, eg trur det var i 1920, greidde ikkje stigninga over Jondalsleitet, så det prosjektet måtte avsluttast. Eg hugsar at denne bilen stod ei stund i løa til Severin Brattebø, som eg trur var ein av eigarane. Etter ei stund vart den send attende til Norheimsund, der den då hadde stasjon. Den neste bilen kom her i Det var ein Buick, 1918 modell. Den greide dalavegen, men då var nyevegen rundt leite komen. Dette var opprinneleg ei personvogn, men vart ombygd slik at den og kunne nyttast som lastebil. Dette var gjort slik at ein i ei handvending kunne skifta etter kva ein trong den til. Første tida var det mange som tok seg helgeturar til Krossdalen, elles i veka var den helst å finna på vegen med lasteplan. I denne tida bygde Andreas Kvåle ein større driftsbygning på garden sin, og ein god del av mursteinen vart køyrd opp med denne bilen. Alfred Flatabø var sjåfør. Han fekk seinare fleire bilar etter dalavegen, både lastebilar og personvogner. I førstninga var ikkje bilen så velsedd av alle dalingane. Dette hadde sin grunn i at dei meinte det var uråd å sameina bil og hest etter vegen, men det synte seg etter kvart at når hestekaren hadde kontroll over hesten, og han Alfred over bilen, så gjekk det bra. Ja, no har eg halde meg så lenge etter dalavegen at det er tid å stoppa litt. Først i Øvre Krossdalen. Å driva gard så høgt til fjells kunne ein tru var umogeleg. Der bles harde vindar frå fjellet, men øvradalingane er eit hardførd folk, som tåler ein dyst. Det må seiast om dalingane at dei var flinke bønder, og dei som trur at det var ein flokk heimføingar, må tru omatt. Mange av dei hadde vore i Amerika, og lært jordbruk der. Dette kom dei til nytte. Elles hadde dei fleste vore på anlegg og nokre i Nordlandsfart eller annan sjøfart. Som attåtnæring var det mange som arbeidde i helleura om vintrane.

3 Å ha gard i den tida var attraktivt, noko som viste seg på mange måtar. Det var nordlandsfarar som kjøpte seg gard i dalen. Det var og fleire frå sjøsida, som reiste den vegen. Eg kan i den samanheng nemna at ikkje mindre enn fem brør frå Belsnes kjøpte seg gardar og slo seg ned der oppe. Gardane der var slike dei kalla "lunnalause", der var lite skog til byggjevyrkje, men nok ved. Dalingane var avhengige av fedrift, og at dei dreiv den godt. Dei var svært sjølvhjelpne, og då må eg attende til han Andreas Kvåle. Han var ein av dei dalingane som hadde vore i Amerika. Han var sjølvlærd dyrlækjar, og kunne alt om dyras anatomi. Det han ikkje kom ut for når det trongst hjelp, var det i den tida heller ingen veterinær som kunne gjera noko med. Han Andreas var ein hard og stri kar, men når slik hjelp trongst var han alltid villig å koma med ein gong, sjølv om det gjekk ut over hans eige arbeid. Eg hugsar og noko frå barndomen min. Det var ein kar dei kalla "Nils-Ivar", rette namnet hans var Ivar Nilsson Flatabø. Han var fødd ufør. Han hadde ikkje føter, og berre nokre deformerte fingrar som lite likna ei hand. Denne karen var umåteleg flink til å nytta dei lemer han hadde. Han dreiv som skomakar, salmakar og snikkar. Det seiest han arbeidde sine eigne treføter. Eg hugsar han hadde eit lysande intelligent andlet, og hadde den karen vore fødd idag, ville han sikkert vorte ein betydeleg person. Den husmannsplassen han var fødd på vart fråflytt. Bror hans, Torstein Flatabø, flytte til Slettabakken på Espeland. Dit hadde Ivar ikkje lyst å flytta. Han flytte difor inn hjå Torstein Brattabø, der han fekk det godt på alle vis, og vart verande til sin døyande dag. Eg flytter no litt på meg, og dreg ned til Nedre Krossdalen. Der og er det mange gilde gardar, og litt mildare klima enn lenger oppe i dalen. Eg hugsar spesiellt at bøndene der snakka meir lågmælt, dei trong ikkje til så høg tale mot ver og vind som i Øvradalen. Gardane var vel på eit vis betre enn lengre oppe, her hadde dei og ein god del skogsvyrkje, både til eige bruk og kanskje kunne dei selja litt tømmer og. Elles hadde dei og helleura som attåtnæring. Her og var det mange som var med i Nordlands- og marknadsfarten. Her var og fleire husmannsplassar enn oppe i dalen, men desse vart fråflytt etter kvart. Det var ikkje så ille å vera husmann der. L.S.Eide skriv at avdi dei hadde så få pliktdagar til hovedbruket kunne dei arbeida meir i Helleura, og i mange høve hadde husmannen meir kontantmedel enn bonden sjølv. Oppetter dalen var det omlag 30 hestar. Dei var ofte fleire turar til Jondal for veka. Alle gardar hadde eigne naust og stallar. Hestane la frå seg mykje lort der, som var ei ettertrakta vare for strandsitjarane i bygda. Det vart mest slagsmål hestemøkka. Det var vel slik at dalingane lova den til fleire, men dei kom no fram til ei fordeling som ein kunne einast om til slutt. Eg hugsar eg hadde mitt første løna arbeid med denne hestelorten. Eg var saman med gamle- Blekken, når han skulle ha hestemøk i sekker. Han fekk den av Jakob Belsnes og Torgeir Fjærtoft, som hadde naust og stall like nedanfor hotellet. Eg var saman med han heile to dagar. For dette fekk eg 20 øre, noko eg var både stolt av og nøgd med. Eg er no komen nedatt frå dalen, og då får eg halda meg i strandstaden Jondal ei stund, før eg dreg vidare til dei andre krinsane i kommunen. I jondalskrinsen er det og noko jordbruk. Dei gildaste gardane er i Vik. I krinsen elles er det helst småbruk. Nokre innbuarar har litt jord, så dei kan fø ei kyr og nokre sauer, andre har ingenting, men får gjerne noko skrapaslått her og der, slik at dei har til ein sau og ei geit.

4 Dei fleste bruka i Jondal har køyrande veg fram til tuns, men unntak er grendene Sætveit og Vikane, som og høyrer til skulekrinsen. Dei har berre ein sti over Heiane. Som ein forstår av dette hadde desse skuleborna ikkje nokon lettvint skuleveg, men dette hindra dei ikkje i å vera dei første i skulestova om morgonen. Sætveit og Vikane hadde og nokre småbruk, men ingen hest. Om våren, når dei skulle gjødsla, måtte dei leiga hest og mann frå dalen, eller frå ein av gardane i Jondal. Bortsett frå dette måtte dei finna levemåten på same vis som elles i Jondal. I dei vanskelege 20-åra hende det at folk prøvde seg på andre felt for å finna seg utkoma. I denne samanheng lyt eg nemna Gjermund Sætveit. Han tok seg turar til Island, der han salta sild og fisk som han tok med attende til Noreg og selde. Eg veit ikkje om dette var noko forretning, men han viste vågemot for å finna utkoma for seg og sine. Kvinnene i bygda tok del i foreiningsarbeid, stelte hus og heim og passa ungar og tok seg av sjuke og eldre. Det var ingen andre som tok seg av slikt i den tida, folk måtte greia seg som best dei kunne. På dette viset gjekk alt etter måten greit, og eg trur ikkje på noko vis at folk mistreivst meir då enn dei gjer idag, med velferdsstaten og alt som føl med den. I 20-åra var det mange som segla til sjøs, både innanriks og utanriks. Berre frå krinsen Jondal var det i tjue og trettiåra minst tretti sjømenn i utanriksfart. Det var og mange på stimbåtane til H.S.D.. Andre var på marknadsskøyter og nordlandsjakter, og tente til levebrødet på dette vis. Dei som i denne tida var i sekstiåra, var heilt utslitne. Nokre var komne på kår, andre hadde gjerne lagt seg opp ein liten kontantformue som dei terde på, men eg trur ikkje nokon leid direkte naud. Eg har no vore på vitjing i Krossdalen og Jondal. Etter ei kvild dreg eg vidare til andre krinsar av kommunen. Eg lyt då setja meg i robåten. Eg har vore med på rotur til Herand før, og hugsar at det var langt. Om Herandsbygda er det mange som kunne fortelja betre enn eg, men noko kjennskap til staden har no eg og. Herand har ein del gode gardsbruk, eg nemner desse: Samland, Trå, Vassel og Sæverhagen. Elles er her som i Jondal helst småbruk. Som attåtnæring er båtbygging mykje utbreidd. Her er bygd ein god del føringsbåtar og andre større båtar. Mange har enno båtar i fraktfart, som under Nordlandsfarten. Herandarane følgde betre med tida inn i det 20. hundreåret enn Jondølene. Mange her gjekk over frå segl til motor og vart meir mobile, og difor med i både utanriks- og innanriksfart lenger enn ute i Jondal. Det er nok å nemna nokre namn: Eiken, Storås, Vikane, som alle dreiv sjøtransport. Båtbygging er nemnd, det var noko alle dreiv med. Eg trur mest det ville vera vanskeleg å finna ein frå Herand som ikkje på eit eller anna vis hadde tilknytning til dette faget. Gardsbruka i Herand hadde ein god del skog, og sagbruk som kunne ta seg av tømmeret og nytta det til materialar for båt- og fartybyggjing. Det var to handelsmenn i Herand, Bakke og Tveiten. Dei heldt eit godt lager av båtspikar, båtroer og anna ein trong for å byggja båtar. Det desse karane ikkje hadde på lager var det nok vanskeleg å finna andre stader i fjorden og. Eg må vidare, og set meg i båten att og ror forbi den gamle handelsstaden Herandsholmen og Strondi, som er siste garden i Herandskrinsen. Etter ein times rotur går eg i land i Svåsandsfjøra. Der treffer eg på folk med det same eg stig iland. Alle er igang i båtnausta, somme byggjer

5 færingar, andre held på med gavlabåtar. Der er og skøytekarar, dei siglar med stein, frukt og båtar til Stavanger, der Svåsandsnamnet er godt kjent. Svåsingane var trivelege å prata med, dei tok seg god tid til ein prat i Sandholå, der det vart veksla mange ord om kommunalt styr og stell. Dei var no ikkje einige i eitt og alt, men dei hadde det triveleg. Eg fekk inntrykk av at her var velstand og god utkoma. Det går ein god sti gjennom Svåsandshagen, der dei har skule saman med Solesnes. Skulekrinsen ber namnet Svåsand Skule. Eg må likevel setja meg i robåten, eg får han ikkje med meg på anna vis. Etter ein times rotur lender eg i Solesnesbukta. Eg tek meg ein prat med han Tomas Tønjum, som driv landhandel der. Medan me står der og radlar, kjem det andre til. Nett då kjem det ein kar med ein forunderleg slede, fullasta med plattingstein. Den skal skipast til Stavanger med ei lasteskøyte han ventar på. Eg tek meg ein spasertur etter strondi her. Det er ikkje vanskeleg å forstå at her er godt om heller. Her er hellelagt både i tun og veg overalt. Her var det godt å gå. Når eg no først er på vandring i Jondal gamle kommune, må eg etter å ha kome attende til Jondal og teke meg ei kvild, leggja ein plan for turen vidare. Neste mål må verta Tørvikbygd. Til Tørvikbygd er snøggaste reisa frå Jondal. Her kunne me koma over fjorden på under ein halv time, om me var heldige og fekk god vind, gjerne havgula. Tørvikbygd var no den aller beste jordbruksbygda i kommunen med gilde gardar på Berge, Tuftå, Lyså, Drage, Augestad og Eide. Dei fleste av desse gardane har og god skog attåt jordbrukslandet. Dei fleste driv gardane sine godt. Som attåtnæring har ein her og båtbygging og sjøfart. Jakob Lysen med "Nordlyset" var ein av dei som heldt lengst ut i Nordlandsfarten. Han var så framsynt at han sette inn motor i jakta si. Eg har i seinare tid budd i Nordland der han heldt til og turka fisk, og har der høyrd mange godord om skippar Lysen. Tørvikbygd har avla mange dyktige folk, både idag og i tidlegare tider. Det ville føra for langt å nemna alle ved namn, men herifrå har det kome professorar, advokatar, redaktørar og i si tid hadde dei bokhaldaren i Hydro derifrå. Eg hugsar frå den tid at han var største skattebetalaren til Jondal kommune. Dei hadde og mange interessante bygdeoriginalar, som det går gjetord om. Det ville diverre føra for langt å gje att historiane om desse, men dei lever på folkemunne enno, og bør helst ikkje gløymast. Eg tykkjer helst at me har for lite av slike folk idag. I gamle dagar var det mykje omgang mellom folka i Tørvikbygd og Jondal. På ei vis er det sameleis idag, då me no har fått ferjesamband. Eg må koma meg attende til Jondal, men det er framleis ei bygd eg ikkje har vitja, og det er Torsnes. Torsnes var hovudsete for den vidgjetne Galtung-ætta. Det bur framleis etterkomarar på deler av hovudbruket, som må ha vore reine storgodset i gamle dagar. Det fins ikkje leiglendinga under baroniet i Rosendal her ikring. Eg trur at dette kan ha samanheng med at me hadde Galtunggodset på Torsnes. Det er og likt med Butlergodset på Kysnesstrand. Der veit me at alle bruka mellom Grotnes og Hammaren var husmannsplassar litt attende i tida. Det har truleg vore det same med bruka mellom Belsnes og Myri, at dei høyrde under Galtunggodset. Når eg no er på ferd til Torsnes må eg og nytta robåten. Det er omlag same lengda som til Tørvikbygd, men om eg får motvind og straum, vert nok denne turen stridare.

6 Eg er nett komen til Belsnes, inste garden i Torsnes skulekrins. I land ser eg han Anders Mundheim, svart og skiten som vanleg. Her lever han og ho Kristina, kona hans. Dei er barnlause, så herifrå kjem ingen skuleborn. Denne Anders skal vera den reine uvøra med kjerringa. Han både spenner og slær henne er det sagt. Eg ror difor snøgt forbi denne staden. Det er eit småbruk til på Belsnes, men det er fråflytt. Eigaren, han Jakob Belsnes er flytt til Øvre Krossdalen. Han paktar bort bruket sitt til nokre utflytte Jondøler som bur i Øystese. Dei er forresten svograr til han Jakob. Eg lyt villig erkjenna at eg er lite kjend på Torsnes, men eg kjenner mykje folk derifrå. Eg kjenner han Jan postbod og han Simon Øyore, og mange fleire. Ja, faktisk kjende eg alt folk derifrå i gamle dagar. Eg ror no forbi Øyore og like til kaien på Torsnes der eg stig iland. Det er nett komen ny handelsmann og ekspeditør, han Alf Gangdal. Han tek eg meg ein liten prat med, eg er litt i slekt med han. Dei likaste gardane på Torsnes er det no Galtungane og Håheimane som rår over. Det andre er småbruk som dei andre stadene i kommunen. Også her har dei båtbygging som attåtnæring for å få nok å leva av. Det vart tidleg starta opp industri på Torsnes. Det var visst ein sneldefabrikk. Seinare vart det smørtunner og smørbuttar. Eg hugsar og eit produkt som kom derifrå, det var sko av finer. Eg vil ikkje nett sei at dei var slitesterke. Eg fekk eit par slike sko, og for meg varde dei nett ein dag. Eg var ikkje forsiktig nok då eg gjekk i dei, vart det sagt. Det var mange dyktige handverkarar på Torsnes. Eg hugsar eg var på ei varemesse i Norheimsund i 20-åra, der han Peder Myrlid hadde utstilt ein minivevstol som fekk god omtale. Ute i Skipparvik var det nokon som laga svært fine trekjærald, koller, stampar og trebytter, slikt som vart nytta på gardane i denne tida. Dei beste ljåsorv som var å få, var og laga der på strondi. Det var enno ei lita grend som høyrde til Torsnes skulekrins. Det var småbruka i Gangdalen. Der var det svært bratt til tuns, minst 100 trappetrinn frå sjøen og opp. Det var enno eit småbruk som høyrde til Torsnes, og dermed til Jondal Kommune. Dette var Myri, men der gjekk ikkje borna på skule på Torsnes. Stien var så uframkomeleg og lang at dei gjekk til Kysnesstrand, men på den tid eg skriv frå var det ikkje born der på bruket. Kommunegrensa mellom Jondal og Strandebarm gjekk etter Myrabekken. Mor mi var frå dette bruket, og eg var ofte på vitjing hjå besteforeldra mine i barndomen.eg hugsar då at me borna hadde moro av å gå bort på kloppa over bekken, Grotnesgarden låg på ytre sida, og der kunne me stå med ein fot i Jondal og ein i Strandebarm. Tilbake i tida hugsar eg at det var vanleg at Galtungætta samla seg til familietreff både på Torsnes og i Jondal. Då var mykje gjevt folk samla. Dette trur eg no er slutt, eg har ikkje høyrt om slike samlingar i seinare tid. Det kunne saktens vore meir å skriva frå Torsnes og om Galtungætta, men det får andre gjera, som veit meir om "adelskalendaren" enn kva eg gjer. Eg sit meg difor i robåten og dreg heimatt til Jondal. Der går eg opp i storasmoget og fortel kva eg har sett og høyrt på ferda. Storasmoget, kva er no det for ein stad? Dette er kultursenteret i Jondal på den tid eg skriv frå. Her vart det snakka vel om folk, men sanneleg kunne her verta framførd vondsinna sladder og. Her vart det teke kraftige oppgjer mellom naboar og andre, her vart diskutert bygdepolitikk, skulepolitikk og andre verdsproblem. Her vart sagt mange visdomsord, men og ein god del toskeprat. Ja, denne staden er borte for evig og alltid, den låg der me no har biloppstillingsplass og ferjekai.

7

Jon Fosse. Olavs draumar. Forteljing

Jon Fosse. Olavs draumar. Forteljing Jon Fosse Olavs draumar Forteljing Det Norske Samlaget 2012 www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8123-4 Om denne boka Alida og Asle kom i Andvake til

Detaljer

Notat om historie og kulturlandskap

Notat om historie og kulturlandskap Notat om historie og kulturlandskap på del av g.nr. 40, br.nr. 1 og 13 Hauge i Kvinnherad planlagt regulert til bustadføremål. Tunet 2012 Hatlestrand november 2012 Karin Rabben Vangdal og Svein-Åge Vangdal

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Birger og bestefar på bytur til Stavanger

Birger og bestefar på bytur til Stavanger Birger og bestefar på bytur til Stavanger Denne dagen var heilt spesiell, for i dag skulle Birger få lov å bli med bestefar frå Hjelmeland der dei bur, til Stavanger, for å selja plommer på torget. Kvelden

Detaljer

2Tim 3:14-17 «Men bli du verande i det du har lært og er overtydd om. For du veit kven du har lært det av, 15 og heilt frå barndomen kjenner du Dei

2Tim 3:14-17 «Men bli du verande i det du har lært og er overtydd om. For du veit kven du har lært det av, 15 og heilt frå barndomen kjenner du Dei Mosby 17.01.2017 2Tim 3:14-17 «Men bli du verande i det du har lært og er overtydd om. For du veit kven du har lært det av, 15 og heilt frå barndomen kjenner du Dei heilage skriftene, som kan gjera deg

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

SÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND

SÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND SÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND DEL 1 1 Så lenge ingen såg meg, fekk eg vera i fred. Mamma likte ikkje at eg forstyrra når ho hadde besøk. Ho hysja og bad meg stikka av. Av og til kom det folk eg

Detaljer

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Av 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim

Av 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim Av 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim DETTE LURER VI PÅ I år begynte vi nysgjerrigper-prosjektet heilt utan å vita kva vi ville forske på. Vi begynte med og gå rundt i skulegarden og i klasserommet

Detaljer

OK, seier Hilde og låser.

OK, seier Hilde og låser. 4 Tor Arne, Mie og Markus skal i symjehallen medan Hilde og eg er på kunstutstillinga. Hilde stressar med å sjå etter at dei har fått alt med seg. Eg står og ventar. Eg merkar eg er utolmodig, eg kan ikkje

Detaljer

Ulsteinvik Bibelen

Ulsteinvik Bibelen Ulsteinvik 02.09.2016 Bibelen 2Tim 3:14-17 14 Men bli du verande i det du har lært og er overtydd om. For du veit kven du har lært det av, 15 og heilt frå barndomen kjenner du Dei heilage skriftene, som

Detaljer

BARNEVERNET. Til beste for barnet

BARNEVERNET. Til beste for barnet BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet

Detaljer

Ircere alle saman! Tusen takk for invitasjonen til å halde stemnetalen. Eg er både stolt og glad for at eg fekk. dette høve å kome hit.

Ircere alle saman! Tusen takk for invitasjonen til å halde stemnetalen. Eg er både stolt og glad for at eg fekk. dette høve å kome hit. her i dag. Ircere alle saman! Tusen takk for invitasjonen til å halde stemnetalen Eg er både stolt og glad for at eg fekk dette høve å kome hit. Hit til Vakre - Røneset - o den storslåtte Stortjorden -

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy, august 1963 HEIMANFYLGJE OG BRYLLAUPSGÅVER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy, august 1963 HEIMANFYLGJE OG BRYLLAUPSGÅVER Norsk etnologisk gransking Bygdøy, august 1963 Emne nr. 95 HEIMANFYLGJE OG BRYLLAUPSGÅVER 1. Kva slag ord brukar dei i Dykkar bygd for heimanfylgje; brukar dei også orda medgift og utstyr, og tyder desse

Detaljer

Sverre Bjåstad. Utflyttarboka for HAREID OG ULSTEIN. med REGISTER. til BYGDEBØKENE. for. Ulstein og Hareid

Sverre Bjåstad. Utflyttarboka for HAREID OG ULSTEIN. med REGISTER. til BYGDEBØKENE. for. Ulstein og Hareid Sverre Bjåstad Utflyttarboka 2007 for HAREID OG ULSTEIN med REGISTER til BYGDEBØKENE for Ulstein og Hareid 1 Med Personboka 2000 utvikla vi eit nytt konsept for bygdebøker. Ein kan kalle ho ein kjapp-versjon.

Detaljer

Rukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5

Rukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5 Simbegwire Rukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5 Då Simbegwire si mor døydde, vart ho veldig lei seg. Simbegwire sin far gjorde sitt beste for

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Setring ved Håbakkselet Hareid

Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet. Erling Hovlid og Einar Jacobsen Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet Steinar Hovlid (f. 1926) fortel til Leif Arne Grimstad om Håbakkselet i Vikebladet/Vestposten laurdag 22. desember

Detaljer

Lesley Koyi Wiehan de Jager Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5

Lesley Koyi Wiehan de Jager Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5 Magozwe Lesley Koyi Wiehan de Jager Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5 I den travle byen Nairobi, langt frå det trygge livet heime, budde det ein gjeng heimlause gutar. Dei

Detaljer

Ei sann (Sand) historie

Ei sann (Sand) historie Ei sann (Sand) historie Mine oldeforeldre på Hustoft kjøpte garden der i 1881. Tollef var født i 1839 på Mæland i Ulladalen, flytta til Rød i Erfjord då foreldra kjøpte gard der i 1841. Oldemor, Inger

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2017?

Kva kompetanse treng bonden i 2017? Kva kompetanse treng bonden i 2017? Spesialrettleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Bygd på kukontrolldata, rekneskap og samtalar med 186 mjølkebønder dei siste 8 åra, frå Østfold til Nordland Intervju

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Vågen, skulestad i 140 år

Vågen, skulestad i 140 år Vågen, skulestad i 140 år Av Sigmund Bøe Når den nye barneskulen i Vågen opnar i år, er det nett 140 år sidan den fyrste skulen kom i gong der i 1862. Ein ser soleis at Vågen har lange tradisjonar som

Detaljer

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 2 - November. Slik så den ut i. og slik ser den ut i dag.

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 2 - November. Slik så den ut i. og slik ser den ut i dag. Bore Nytt Informasjon frå Bore skule skuleåret 2017 2018 Nr 2 - November Skulebakken er det første me vil ta fram denne gongen. Slik så den ut i sommar og slik ser den ut i dag. Det er blitt ein svært

Detaljer

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 2 - Oktober

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 2 - Oktober Bore Nytt Informasjon frå Bore skule skuleåret 2016 2017 Nr 2 - Oktober Hausten blei finare enn sommaren! Sjølv om ikkje turdagen til Synesvarden var den finaste dagen, så blei det ein gild tur med alle

Detaljer

Info til barn og unge

Info til barn og unge Rein Design Har du vore utsett for seksuelle overgrep, eller kjenner du nokon som har vore det? Det er godt å snakke med nokon du kan stole på, og du treng ikkje sei kven du er. Vi vil hjelpe deg. Kontakt

Detaljer

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage Regnbogen Natur-og kulturbarnehage Om å vera på - vår forståing av vaksenrolla i uterommet Kva vil det seie å vera ein deltakande/engasjert vaksen i ungane sitt læringsmiljø? - Her tenkjer vi at ungane

Detaljer

Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk?

Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk? Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk? Innlevert av 6 & 7 ved Fister skule og barnehage (HJELMELAND, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Årets nysgjerrigper vart ein suksess på Fister skule. Hypotesene,

Detaljer

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Vel nynorsk for barnet ditt!

Vel nynorsk for barnet ditt! Vel nynorsk for barnet ditt! 10 elevar er nok til å få ein eigen nynorskklasse på skulen til barnet ditt. Alle elevar skal lære bokmål og nynorsk. Lat barnet ditt få gjere det på den lettaste måten. Kva

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Kva påverkar reaksjonsevna vår? Klasse: 6. og 7. Skole: Lægreid skule (Eidfjord, Hordaland) Antall deltagere (elever): 17 Dato: 31.05.2010 Side 1 Undersøkingane

Detaljer

av Mar Berte og Ivtiene Grran deog månen senteret Nynorsk

av Mar Berte og Ivtiene Grran deog månen senteret Nynorsk av Martine Grande Berte og Iver og månen Nynorsksenteret Berte Iver likar godt å leike med Berte, for ho finn på så mykje morosamt, og så er ho så modig. Det er kjekt å reise på oppdagingsferd i lag med

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017

Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017 Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017 I år nytta me Google.com for å få inn svar på nett, og fekk 34 av 48 moglege svar. Av og til = 5,9% (to elevar) som seier at dei vert dytta eller blir

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg

FORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg FORELDREHEFTE 6-åringar på skuleveg G J W Sjå til begge sider - og framover! Før vi kryssar vegen skal vi sjå til begge sider. Det veit både born og foreldre. Trafikkopplæring handlar likevel om meir enn

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Vintervèr i Eksingedalen

Vintervèr i Eksingedalen Vintervèr i Eksingedalen Innlevert av 4. og 7. ved Eksingedalen skule (Eidslandet, Hordaland) Årets Nysgjerrigper 2016 Ansvarlig veileder: Frøydis Gullbrå Antall deltagere (elever): 3 Innlevert dato: 08.03.2016

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

NATUR, MAT OG HELSE KAPITTEL 13 1 KVA VEIT DU? Skriv namn på fem bærtypar og fem fruktslag.

NATUR, MAT OG HELSE KAPITTEL 13 1 KVA VEIT DU? Skriv namn på fem bærtypar og fem fruktslag. KAPITTEL 13 NATUR, MAT OG HELSE 1 KVA VEIT DU? Skriv namn på fem bærtypar og fem fruktslag. Skriv namn på fem ting du kan ete, som du kan finne i skogen. Skriv namn på fem ting du kan ete, som du kan finne

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen

12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen 12/11 NOTAT Hallgerd Conradi og Kåre Heggen dei nye studentane på barnevernspedagog- og sosionomstudiet 11 Forord Institutt for sosialfag fekk eit ekstra stort kull med nye studentar på studia i barnevernspedagogikk

Detaljer

RANDA Slekt- henta frå Gaularsoga bygdebok for Sande (side 395 397)

RANDA Slekt- henta frå Gaularsoga bygdebok for Sande (side 395 397) RANDA Slekt- henta frå Gaularsoga bygdebok for Sande (side 395 397) Baltzer Ivarson Sande, som var lensmann, hadde ein del av Randa på slutten av 1600-talet. Han var fosterson til lensmann Anders Sivertsson.

Detaljer

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 3 - Januar. Så tar me hoppet over til 2018

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 3 - Januar. Så tar me hoppet over til 2018 Bore Nytt Informasjon frå Bore skule skuleåret 2017 2018 Nr 3 - Januar Så tar me hoppet over til 2018 Enno eit år er lagt bak oss og me skal ta til på eit nytt halvår i skulen. Me ønskjer alle eit godt

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Sakspapir. Saknr Utval Type Dato 046/2018 Formannskapet PS /2018 Kommunestyret PS

Sakspapir. Saknr Utval Type Dato 046/2018 Formannskapet PS /2018 Kommunestyret PS Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Alf Magnar Strand FA - B09, TI - &35 18/410 Saknr Utval Type Dato 046/2018 Formannskapet PS 11.06.2018 034/2018 Kommunestyret PS 18.06.2018 Samanslåing av ungdomsskular

Detaljer

6-åringar på skuleveg

6-åringar på skuleveg 6-åringar på skuleveg Rettleiing til foreldre med barn som skal begynne på skulen Førsteklassingane som trafikantar Det er store forskjellar i modning og erfaring hos barn på same alder. Vi ser likevel

Detaljer

Me har halde fram med gruppedelinga (relasjonsgruppene) og ser at dette har hatt positiv innverknad på dagane til barna.

Me har halde fram med gruppedelinga (relasjonsgruppene) og ser at dette har hatt positiv innverknad på dagane til barna. I november har me hatt fokus på språk og språkleik. Mykje av barna si språklæring går føre seg i dei kvardagslege samtalane våre, men ved å nytta nokre konkrete leikar, samt bilde og objekt å undre seg

Detaljer

REIP OG TAU. 2. Kva kalla ein slike tau, og nytta ein dette namnet same kva slag tre ein hadde tatt bast frå?

REIP OG TAU. 2. Kva kalla ein slike tau, og nytta ein dette namnet same kva slag tre ein hadde tatt bast frå? Norsk etnologisk gransking Desember 1953 Emne nr. 42 REIP OG TAU TAU 1. Har det i Dykkar bygd vore vanleg å laga tau av bast, og kva tre var det i tilfelle ein tok bast frå (lind, alm, barlind, furu e.a.)?

Detaljer

DET NÆRMAR SEG VÅR MÅNADSBREV FOR MARS.

DET NÆRMAR SEG VÅR MÅNADSBREV FOR MARS. MÅNADSBREV FOR MARS. Frøet Eg ligger bare her og gror og drikker vatn og spiser jord. Her er så varmt og mørkt og vått. Her er så fredelig og godt. I natt kom regnet lett på tå og banka ganske sakte på.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12

6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu Samandrag I Samiske tall forteller 4 gjekk vi nøye inn på dei ymse tala for språkval

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Til deg som er vikar eller nytilsett i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er vikar eller nytilsett i Maurtuå Barnehage! Til deg som er vikar eller nytilsett i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» MAURTUÅ BARNEHAGE «Saman set me spor» Dette betyr at: Barn, foreldre og tilsette set spor hjå kvarandre.

Detaljer

Og han sa til dei: Så står det skrive, at Messias måtte lida og stå opp att frå dei døde tredje dagen,

Og han sa til dei: Så står det skrive, at Messias måtte lida og stå opp att frå dei døde tredje dagen, Hald fokus! Lukas 24:44-49 «44 Så sa han til dei: Dette er orda mine, som eg tala til dykk medan eg endå var hjå dykk, at det måtte oppfyllast alt det som er skrive om meg i Moselova og profetane og salmane.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Skuleskyss båt/buss Atløy - Dale

Skuleskyss båt/buss Atløy - Dale Skuleskyss båt/buss Atløy - Dale Side 1 av 5 Fylkesrådmannen rår hovudutval for samferdsle til å gje slik tilråding til vedtak: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding til vedtak: Fylkesutvalet

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2015/2016

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2015/2016 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2015/2016 Innleiing Årsmøtet for 2014/15 vart avvikla i grendahuset 02.04.15. På dette årsmøtet vart det vedteke at dei fem medlemmene i styret skulle halda fram i eitt

Detaljer

Å skrive brev. Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt

Å skrive brev. Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt Å skrive brev Oppgåve 10 og I mål-oppgåve i kapittel 1 «Send ei helsing» Å skrive kort og brev Skrive stad, tid, opningshelsing og underskrift Skrive ei innleiing, ein hovuddel og ei avslutning Eg greier

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019 Resultat trivselsundersøkinga våren 2019 I år prøvde me ut kort svarfrist, ei veke rett før vinterferien. Då var det nokre som tenkte at dei kunne nytta ferien i fred og ro til å svara, så for at alle

Detaljer

DEN GODE HYRDEN. Det finst mange svar på spørsmålet, og svara våre avheng både av foreldrebileta våre og av erfaringane våre gjennom livet.

DEN GODE HYRDEN. Det finst mange svar på spørsmålet, og svara våre avheng både av foreldrebileta våre og av erfaringane våre gjennom livet. Preike Matt 18, 12-18 Molde Domkirke 5.s i treenigheitstida, 23.06.2013 DEN GODE HYRDEN Eg vil starte med å vise eit bilete i dag. Det er eit bilete som i ein eller annan variant heng i mange heimar og

Detaljer

Mobbing på mindre og større skular

Mobbing på mindre og større skular Mobbing på mindre og større skular Innlevert av 5.trinn ved Austebygd Skule (Radøy, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Eg er så heldig at eg er kontaktlærar for ein veldig kjekk 5.klasse. Dei er alltid

Detaljer

Det Norske Samlaget Omslagsdesign: Torill Stranger / Blæst design. Tilrettelagd for ebok av BookPartnerMedia, København 2015

Det Norske Samlaget Omslagsdesign: Torill Stranger / Blæst design. Tilrettelagd for ebok av BookPartnerMedia, København 2015 Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no Omslagsdesign: Torill Stranger / Blæst design Tilrettelagd for ebok av BookPartnerMedia, København 2015 ISBN 978-82-521-8760-1 Om denne boka Dagny har blitt storesøster,

Detaljer

Overdraging av fallrettane i Huldefossen, Førde kommune, til Sogn og Fjordane Energi AS

Overdraging av fallrettane i Huldefossen, Førde kommune, til Sogn og Fjordane Energi AS Fylkestinget Side 1 av 5 Overdraging av fallrettane i Huldefossen, Førde kommune, til Sogn og Fjordane Energi AS Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget

Detaljer

Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering.

Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering. Å laga forbindelser mellom teksten og eleven sjølv Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering. ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.09.2015 Innanfor

Detaljer

Refleksjon og skriving

Refleksjon og skriving Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring // Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma

Detaljer

Her ser de det ferdige gardsteppet vårt. No heng det i kantina på StatoilHydro på Monstad.

Her ser de det ferdige gardsteppet vårt. No heng det i kantina på StatoilHydro på Monstad. Her ser de det ferdige gardsteppet vårt. No heng det i kantina på StatoilHydro på Monstad. Tur til Bruvoll Som start på temaet vårt «livet på garden» reiste vi med buss til Bruvoll camping. Her fekk vi

Detaljer

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Sogndal Studentbarnehage er ein privat barnehage, som vert driven av Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF), velferdsorganisasjonen

Detaljer

Bjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune. Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar?

Bjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune. Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar? Bjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar? Eksempel frå eigen praksis Mor sin behandler har visst om at ho var utsett

Detaljer

TIDSUR. Svartedauden. Dei første norske byane vert grunnlagt. Dei første menneske kjem til Noreg. Julius Cæsar

TIDSUR. Svartedauden. Dei første norske byane vert grunnlagt. Dei første menneske kjem til Noreg. Julius Cæsar TIDSUR Dei første norske byane vert grunnlagt Julius Cæsar 10 11 Svartedauden 12 Dei første menneske kjem til Noreg 1 2 9 8 Jordbruk vert innført i Noreg Pyramidane i Egypt vert bygd Skriftspråk vert 7

Detaljer

Det Norske Samlaget Omslag: Stian Hole. epub production: Specialtrykkeriet Viborg A/S ISBN

Det Norske Samlaget Omslag: Stian Hole. epub production: Specialtrykkeriet Viborg A/S ISBN Det Norske Samlaget 2016 www.samlaget.no Omslag: Stian Hole epub production: Specialtrykkeriet Viborg A/S ISBN 978-82-521-9310-7 Om denne boka Kjærasten til Reiner døyr og han sørgjer slik over henne at

Detaljer

RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017

RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 OPPDRAGET Vi vil takke Faun AS v/ Tor Gunnar Austjord for oppdraget. Oppdraget var å gjennomføre beitetaksering av eit område på Momrak/Stavdalen på 5 dekar (daa).

Detaljer

Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018.

Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018. Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen 2018-2019 Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018 Samanfatning Tala for val av framandspråk blei publiserte av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Månadsbrev for Blå, april 2016

Månadsbrev for Blå, april 2016 Månadsbrev for Blå, april 2016 Oppsummering/ evaluering av april Me har i april hatt fokus på friluftsliv. Før me starta på denne månaden var det få av oss som visste kva ei grandekule er, no er det begrepet

Detaljer

Håvamål (utdrag) 1 Augo du bruke før inn du gjeng, i kot og i kråom i kot og i krokom. For d'er uvisst å vita kvar uvener sit føre din fot.

Håvamål (utdrag) 1 Augo du bruke før inn du gjeng, i kot og i kråom i kot og i krokom. For d'er uvisst å vita kvar uvener sit føre din fot. Håvamål (utdrag) 1 Augo du bruke før inn du gjeng, i kot og i kråom i kot og i krokom. For d'er uvisst å vita kvar uvener sit føre din fot. 3 Eld han tarv som inn er komen og om kne kulsar. Til mat og

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018 Rapport om målbruk i offentleg teneste 18 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017 Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2016 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 ARKIVSAK: 2016/3376 STYRESAK: 147/16 STYREMØTE: 07.12. 2016

Detaljer

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon

Detaljer

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA!

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Flora kommune www.flora.kommune.no Informasjonsbrosyre om kommunereforma NO SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Dei ulike kommunealternativa: Politikarane i 10 kommunar vedtok hausten 2015 fire

Detaljer

HØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT

HØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT TYSVÆR KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Dato: 15.12.2014 Saksnr.: 2014/1893 Løpenr.: 35062/2014 Arkiv: V00 Sakshandsamar: Anne Berit Hauge HØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT Saksnr Utval Møtedato 6/15

Detaljer

styrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle.

styrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle. Gode landsmøte! Takk for eit år med mykje godt samarbeid og mange gode idear. Norsk Målungdom er i høgste grad ein tenkjande organisasjon, og denne perioden har me nytta mykje tid på å utfordra det etablerte.

Detaljer