Nutec. JJykkeseminaret Prosjektiedelse: Anne Gurd Lindrup Elin Dahll-Larssøn, Nutec. Programkomité:

Transkript

1 Nutec JJykkeseminaret 1996 Prosjektiedelse: Anne Gurd Lindrup Elin Dahll-Larssøn, Nutec Programkomité: Bjørn Aage Lassen, Statoil Odd Pedersen, Norsk Hydro Øivind Lie, Oljedirektoratet Kai Olsen, Direktoratet for Arbeidstilsynet Bjarne Sandvik, Rockwater Steve Sheppard, Coflexip Stena Offshore Knut Neergaard, Neergaard Prosjekt Arne Johan Arntzen, NBU Brit K. Kambestad, Nutec Jan Risberg, Nutec

2 Kommunal- og Nutec c JLJEDIREKTORATET Dykkeseminaret 1996 i ) STATOIL Arbeidsdepartementet

3 Nutec DYKKESEMINARET et møtested for innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e Grand Hotel Terminus, Bergen November 1996

4 []Nutec TIRSDAG 19. NOVEMBER Registrering og kaffe i utstillingslokalet Fellesprogram Terminus Hall Åpning av seminaret. Informasjon Anne Gurd Lindrup, Nutec Åpningsforedrag Leif Tore Skjerven, Statoil Framtidig regelverkfor dykking Ordstyrere: Odd Pedersen, Norsk Hydro Kai Olsen, Direktoratet for Arbeidstilsynet NYTT FRA MYNDIGHETENE Nytt fra Oljedirektoratet Olav Hauso, Oljedirektoratet Nytt fra Direktoratet for Arbeidstilsynet Kai Olsen, Direktoratet for Arbeidstilsynet Diskusjon Kaffe i utstillingslokalet HARMONISERING Innledningsforedrag. Myndighetenes oppfatning av harmonisering. (foredragsholder ennå ikke avklart) Harmonisering av regelverk offshore/inshore og internasjonalt - filosofi og erfaringer fra UK Ralph Mavin, Health and Safety Executive Svenska regler för dykeriarbete Rune Hanö, Arbetarskyttstyrelsen

5 Nutec Regler for dykning i Danmark Palle Bendix Jensen, Søfartsstyrelsen Regelverk for utaskjærs dykking i Norge Olav Hauso, Oljedirektoratet Regelverk for iimaskjærs dykking i Norge Kai Olsen, Direktoratet for Arbeidstilsynet Diskusjon Lunsj Hvorfor harmonisere - oljeselskapenes syn Bjørn Aage Lassen, Statoil Hvorfor harmonisere - NBU s syn Arne-Johan Arntzen, NBU Diskusjon Regelverk for dykking i Norge, og Statoils erfaringer med rnnaskjærs dykkeoperasjoner Einar Wold SvendsenlRolf Røssiand, Statoil Erfaringer med innaskjærs dykkeoperasjoner for Statoil sett fra entreprenørens side ørnulf Olsen, Veidekke ASA Diskusjon Fri flyt av dykketjenester i Europa - konsekvenser for dykkemarkedet Tor Fjelldal, NOPEF Diskusjon Kaffe i utstillingslokalet

6 JNutec Parallellsesjoner Sesjon i Terminus Hall Forskriflfor bemannede undervannsoperasjoner - moden for oppmykning? Orstyrere: Bjørn Aage Lassen, Statoil Bjarne Sandvik, Rockwater Dykking og ROV - er internasjonal markedstilpasning nødvendig? Anders Mjelde, OLF Forskriften - en nødvendighet for å ivareta dykkernes sikkerhet Tor Fjeildal, NOPEF Dykkeforskriften - en hindring for internasjonalisering? Pål Schiefloe, OSSL Diskusjon Sesjon 2 Salong III Fjernslyrtefarkosterfor innaskjærs operasjoner? Ordstyrere: Arne Johan Arntzen, NBU Jan Risberg, Nutec Fjernstyrte farkoster - også for innaskjærs operasjoner Paul Storholt, Scan Mudring AS Fjernstyrt grøfting for rør og kabler under vann Stener Døhien, Alcatel Contracting AS Hvordan vil ROV konkurrere med dykking innaskjærs i framtiden? Knut Neergaard, Neergaard Prosjekt Diskusjon

7 [inutec Felles avslutning dag I Terminus Hall Teknisk dykking - hvorfor, hvordan og for hvem? Ronny Arnesen, Norsk Teknisk Dykkekrets Diskusjon Festmiddag Grand Hotel Terminus ONSDAG 20. NOVEMBER Parallellsesj oner Sesjon i Terminus Hall Forskning Ordstyrere: Bjørn Aage Lassen, Statoil Bjarne Sandvik, Rockwater Minste trykkendringer som gir bobledannelse Kåre Segadal, Nutec Dekompresjon og omgivelsesfaktorer - effekt sirkulasjon på bobledannelse Stig Koteng, Sintef Unimed av redusert Diskusjon Væsketap ved dykking med åpen varmtvannsdrakt 1, 2 og 4 timer Arvid Hope, Nutec Diskusjon Effekter på lunger og hørsel hos anleggsdykkere Marit Skogstad, Statens arbeidsmiljoinstitutt Nevropsykologiske effekter hos anleggsdykkere Rita Bast-Pettersen, Statens arbeidsmiljøinstitutt

8 Nutec Diskusjon Fremskritt i dykkemedisinsk forskning siste år Alf Brubakk, Sintef Ummed Diskusjon Kaffe i utstillingslokalet Overlever offshore-dykkingen tusenårskijiet? Dypdykkvirksomheten hos Petrobras i Brasil Bjørn Aage Lassen, Statoil Markedsføring av norskprodusert dykkeutstyr i Brasil Arvid Påsche, SintefUnimed Diskusjon Rammekontraktfordykking Jan Morten Ertsaas, Statoil Dykkeaktiviteter de neste 2 år Per Løvstuhagen, Phillips Diskusjon Dykkerelatert FoU mot år 2000 Cato Hordnes, Norsk Hydro Lunsj Sesjon 2 Salong III Iniernkontroll - papirmolle eller kvalitetsheving? Ordstyrere: Arne Johan Arntzen, NBU Jan Risberg, Nutec Intemkontroll - enkelt og nyttig! Gunnar Ova, Selmer ASA Diskusjon

9 [inutec Internkontroll - praktisk løsning for lite firma Gunnar Ova, Selmer ASA Diskusjon Byggeherreforskriften Atle Mitsem, Arbeidstilsynets 8. distrikt Diskusjon Byggherrens oppfølging og revisjon av dykkeentreprenøren Karl Pharo, Statens Vegvesen Diskusjon Kaffe i utstillingslokalet Samsvarsmåling mellom dykkeforskriften (511) og gjennomført dykkeoperasjon Knut Neergaard, Neergaard Prosjekt Diskusjon Offisielle statistikker for innaskjærs dykking Kai Olsen, Direktoratet for Arbeidstilsynet NBUs statistikker for innaskjærs dykking Arne Johan Arntzen, NBU Diskusjon Lunsj

10 jjnutec Fellesprogram Terminus Hall Anvendte dykkemetoder Ordstyrere: Knut Neergaard, Neergaard Prosjekt Øivind Lie, Oljedirektoratet Nitroks - nye momenter for praktisk dykking Arne Johan Arntzen, NBU Diskusjon Dykking fra lettbåt Bård Holand., SintefUnimed Diskusjon Kaffe i utstillingslokalet Operasjon tømming av Blücher Ståle M. Tønnessen, Rockwater BRES Diskusjon Kåseri ved Ivar Eskeland Seminaret avsluttes senest kj.15.15

11 Nutec T.M.Sperre og G. Knudsen, Nutec Dykkeseminaret et referat *

12 Dag I Tirsdag 19 og onsdag 20 november ble det på Grand Hotel Terminus avholdt Dykkeseminar for de sentrale aktørene i dykkebransjen i Norge og utlandet. Programkomiteen bestående av representanter fra Statoil, Hydro, Oljedirektoratet, Rockwater, Coflexip Stena Offshore, NBU, Direktoratet for Arbeidstilsynet, Neergaard Prosjekt og Nutec har brukt mye tid og arbeid for å gjøre dette til «et møtested for utaskjærs og rnnaskjærs dykkebransje». Resultatet kan betegnes som svært vellykket. Etter registrering og en varmende kopp kaffe i utstillingslokalet hvor fem bransjebedrifter eksponerte seg (sammen med Nutec) ønsket Anne Gurd Lindrup alle de 206 deltakerne velkommen, og gav plassen på talerstolen videre til Lejf Tore Skjerven fra Statoil. «Vær positiv, samarbeid, ta konfrontasjoner når de kommer og lykke til videre!» var hans råd til de mange fremmøte. I forhold til temaet for den påfølgende foredragsrekken kommenterte han at meningene sikkert var like mange som deltakerne. Noe de påfølgende rnnslagene bekreftet. Under overskriften «Fremtidig regelverk for dykking», var Cato Hordnes fra Norsk Hydro og Kai Olsen fra Direktoratet for Arbeidstilsynet ordstyrere. Første maim utpå var Olav Hauso med nytt fra Oljedirektoratet. De viktigste endringene i lovverket var en automatisk gjensidig anerkjennelse mellom Norge og Storbritannia når det gjelder leger og deres helseundersøkelser med tilhørende helseerklæringer. Hauso beskrev dykkeaktiviteten i 1996 etter 3 kvartal, og den er den laveste noen gang med manntimer i metningsdykk og 75 timer luftdykk. Det ventes en økning neste år og påfølgende år, men deretter vil det antageligvis bli mindre arbeid for dykkere og mer utstrakt bruk av fjernstyrte farkoster. Av positive ting var det svært lite skader blant dykkerne. Neste mann var Kai Olsen fra Direktoratet for Arbeidstilsynet, med nyheter derfra. Hovednyheten var at det blir innført EØS-regler vedrørende utenlandske dykkere. Dette betyr i praksis at enhver EØS-borger skal gis adgang dersom han har kompetansebevis, noe som forenkler utveksling av kompetanse. Her ble det raskt debatt angående hva som er et godkjent kompetansebevis, og påpekt at man trenger kompetanse i både språk og norsk regelverk for å kunne arbeide som dykker i Norge. Til slutt ble det konkludert med at det er Arbeidstilsynets sak å bedømme kompetansen. Til sammenlikning blir kompetansen vurdert av sjefen for marinen i vårt naboland Sverige. Etter dette var det kaffepause med nydelige wienerbrød til, og samtidig kunne vi kose oss med det nye og friske nummeret av «Dykkenytt». Når pausen var over ble emnet «Harmonisering» satt i fokus. Myndighetenes oppfatning av harmonisering var tittelen Dagfinn Habberstad fra Kommunalog Arbeidsdepartementet skulle forelese over, og de to hovereguleringsmekanismene vi må forholde oss til er de økonomiske og de juridiske. Reglene må være enkle å forstå og forholde seg til, og det er viktig å kontinuerlig justere dem i forhold til nytte og behov. De to essensielle byene i denne forbindelse er Arbeidsmiljøloven (for innaskjærsdykkere) og Petroleumsioven (for utaskjærsdykkere - sammen med førstnevnte lov) Det som er nytt er en stadig økende grad av internkontroll, for å sikre at arbeidsgiver overholder de forskrifter som myndighetene har pålagt, og byggherreforskrifter for å sikre et trygt arbeidsmiljø.

13 I tillegg kommer fellesforskrifter om verneombud etc. De siste årene har metningsdykkingens omfang sunket, og de to områdene offshore og inshore kan i fremtiden nærme seg hverandre, og dermed jevne ut de forskjeller som eksisterer i dag når det gjelder lovverket. Likevel er det for tiden ingen konkrete planer i departementet om å harmonisere regelverket ytterligere. Ralph M Mavin, Chief Inspector of Diving fra Health and Safety Executive, England begynte sitt foredrag med å si et par ord om det bergenske været som viste seg fra sin beste side under seminaret. «Jeg er positivt overrasket, vanligvis når jeg kommer til Bergen regner det horisontalt...» Han fortalte hvordan harmonisering både mellom offshore og inshore og hele bransjen samlet i forhold til internasjonal standard, var igangsatt i UK. Siden 1991 har lovgivningen vært samlet under ett departement. Landet er delt i tre inspeksjonsområder; Nord (Skottland), Sentralt (Midt England) og Sør (Sør England) Det nye de har begynt med er en type «målsetningslov» beregnet for å omfatte også de typer dykking som faller utenfor offshore/inshore, som vitenskapelig og arkeologisk dykking, fritidsdykking og mediadykking. De har i tillegg ACoP s som står for «Approved Codes ofpractice» for hver sektor. Disse blir skrevet av folk fra de ulike sektorene, og blir godkjent av HSE. Hvis man kan vise at alternativ praksis er trygg eller tryggere i forhold til disse byene, blir det akseptert. Disse nye forslagene vil åpne for større hannonisering ved å skape et bredere spekter innenfor loven for å akseptere andre kvalifikasjoner. -Men bare kvalifikasjoner som gir en akseptabel kompetansestandard blir akseptert. Når det gjelder kompetanse for utenlandske dykkere, kan du dykke i UK dersom du kjenner byene og har sertifikat og erfaring. Mavin koniduderte med at harmonisering krever en varsom og omhyggelig tilnærming, men vil gi fordeler på sikt iom. enidere flyt av arbeidskraft og enidere utveksling av erfaring og kompetanse. Så var det en representant fra vårt naboland Sverige sin tur til å fortelle om deres lovgivning, representert ved Rune Hanö fra Arbetarskyttsstyrelsen. Det er stadig færre dødsfall i svensk dykkeindustri, men likevel arbeidsskader hvert år og dermed god grunn til å forbedre og oppdatere lovverket kontinuerlig. Som en hovedregel når men vil dykke i Sverige må man kunne reglene og følge dem, enkelt og greit. Det fmnes tre ulike sertifikater A B og C, og når man kommer for eksempel fra Norge eller Danmark og vil dykke i Sverige vil ens kompetansebevis eller sertifikat bli vurdert av sjefen for marinen. Neste foredragsholder, Palle Bendix Jensen fra Søfartsstyrelsen Danmark hadde litt startproblemer med overheaden. Han stilte og stilte på den til det ble oppdaget at han hadde glemt å ta vekk det hvite arket over foilen, noe som løste litt på stemningen i salen (i den grad det var nødvendig). Danmark var tidlig ute med dykkelover, de fikk sin første i 1936, og dagens er under revidering. Lovens formål er å på en betryggende måte sikre liv og helbred for personer som benytter dykkermateriell og fremme de sikkerhetsmessige og sunnhetsmessige forhold for personer som utfører dykkearbeid. Loven anvendes på alt dykkerarbeide i Danmark, og på den danske kontinentalsokkel, her gjelder både offshorearbeid og dykkearbeid på danske skip. Denne loven gjelder også dykkermateriell uansett om det benyttes til dykkearbeid eller rekreativt formål. En noe spesiell dansk vn er regelen om at man ikke rar utstedt «Ervervsdykkerbevis» hvis man har gjeld til det offentlige over kr. Det samme beviset kan inndras dersom man har en forfalt gjeld til det offentlige på ca kr. (En kommentar som ble overhørt i pausen fra en dykker var at dette umulig kunne gjennomføres i Norge, da ville det blitt smått med aktive dykkere...)

14 Videre om det danske lovverket, så kan personer som oppfyller EU-direktivet om gjensidig anerkjennelse av eksamensbeviser for ervervskompetansegivende videregående utdannelser - hvis betingelsene for ervervsutøvelse i Danmark er til stede- f rett til å utføre dykkerarbeid uten å ha et dansk ervervsdykkebevis. Legene som skal utstede helseerklæring til dykkerene må ha gjennomgått et godkjent kurs i dykkermedisin godkjent av Søfartsstyrelsen. Olav Hauso fra Oljedirktoratet kom frem igjen for å fortelle om regelverket for utaskjærs dykking i Norge. En ny petroleumslov trer i kraft juli neste år, og vil inneholde momenter som; En samlet fremstilling av sikkerhetsaspekter, Internkontroll obligatorisk for alle aktører i markedet, Tilsyn i en tidlig fase (Pre-Pud/Pad), En utvidet gebyrhjemmel (Man kan kreve tilsyn for andre enn operatør) Forenklet Pud, Avslutningsplaner for avvikling av produksjon, et «utviklet» virkeområde for Petroleumsloven, og et nytt skille mellom utvinningsaktivitet (offshore) og utnyttingsaktivitet (på land). Endringene vil ellers sannsynligvis ikke bli så store. Hauso fortalte også om et forslag til regelverksutvikling med «Fire-forskrifts-struktur» bestående av styring (management), dokumentasjon og informasjon (samle og harmonisere forskriftene), tekniske forhold og operasjonelle forhold. Planen for denne regelverksutviklingen starter i 1997 med revisjonsarbeid, og de nye forskriftene vil hvis alt går etter planen tre i kraft januar år Et prosjekt som har pågått i år har gjort en sammenlikning av regelverk for dykking i land rundt Nordsjøen, inkludert de nye forskriftene i UK, og en rapport ventes å foreligge i begynnelsen av desember. Kai Olsen fra Direktoratet for Arbeidstilsynet skulle fortelle om regelverket for innaskjærs dykking, men der var det ikke så mye nytt å fortelle, så han brukte tiden til å fortelle om en ny utdanning som er modulbasert og kan tilpasses de ulike dykkerne fremfor å ha en stor blokk. Ved slutten av denne delen, kom en kommentar fra salen om at det tross alt er store forskjeller mellom utaskjærs og innaskjærs dykking som må tas hensyn til. Av dette kan vi kanskje slutte at en tilnærming vil være mer fruktbar enn en tilpasning. Så var det lunsjtid, og en god påleggstallerken med litt brød til og napoleonskake til dessert slo godt an blant deltakerne på seminaret. Mellom munnfullene kom det frem at foredragsholdere som ramset opp sine respektive lands lover og forskrifter ville blitt mer interessante å høre på om de hadde lagt mer vekt på de relevante likheter og ulikheter mellom landene fremfor å gå i detalj om sitt eget. Ellers var det enighet om at programmet var spennende og høyst relevant for de ulike aktørene i dykkebransjen. Etter lunsj skulle Morten Magnussen fra Statoil gjøre rede for oljeselskapenes syn på harmonisering, men han presiserte innledningsvis at han gjorde det med et visst forbehold. For å illustrere forskjellen mellom offshore og inshore dykking presenterte han to glass med vann som ved første øyekast så helt identiske ut, men som han sa, ekspertene så med en gang at det ene var utaskjærsvann og det andre innaskjærsvann. Dette illustrerte godt den rådende «forvirring» når det gjelder harmonisering. Det kan for myndighetene se ut som de to områdene utfører to ganske identiske aktiviteter mens de som har greie på det ser forskjellene og de ulike behovene klart og tydelig. Han viste også bilde av to ulike dykkere, den ene med relativt enkelt utstyr (innaskjærs) og den andre helt overlesset med tekniske irmretninger og slanger (utaskjærs). Det han la vekt på i sin fremstilling var et klart behov for å samkjøre de to områdene for å øke sikkerhet, og da spesielt inshore, etter som det med dagens bransjestruktur og tilsynsordning er vanskelig å følge opp denne aktiviteten skikkelig på grunn av uoversikteligheten i markedet.

15 Samtidig påpekte han nødvendigheten av en intern harmonisering i Norge etter som det vil lette den internasjonale harmoniseringen. Etter dette kom det en kommentar fra salen som gikk på de to regelverkene hver for seg som både gode og tilstrekkelige, men at problemene først oppstår når man skal forholde seg til begge to samtidig. Dette ble sammenliknet med å drive både høyre- og venstrekjøring på samme vei, noe vi alle kan tenke oss konsekvensene av. Deretter var det NBU (Norsk Bransjeforening for Undervannsentreprenører) sin tur til å uttale seg om sitt syn på hvorfor man skal harmonisere. Arne Johan Arntzen representerte dem, men nevnte innledningsvis at dette ikke er noe gjennomarbeidet syn. I utgangspunktet mener NBU at det vil være en fordel om dykkeforskriften for innaskjærs dykking (511) blir harmonisert med andre dykkeforskrifter - enten det gjelder ODs forskrift eller utenlandske forskrifter. En harmonisering i begge tilfeller er positivt, men på ulike premisser. Det ble understreket at harmonisering ikke er ensbetydende med å lage identiske bestemmelser. En felles mal vil være et godt utgangspunkt for videre arbeide, sammen med forskrifter basert på funksjonskrav i tråd med intemkontrollforskriften og andre forskrifter av nyere dato. Hovedrsaken til ønsket om harmonisering er å gjøre det enklere for norske firma å konkurrere på det utenlandske markedet. At krav til grunnleggende elementer som f. eks. sikkerhet, operasjonsmønster, bemanning og utstyr ligger på samme nivå er ønskelig for å forenide overgangen til utenlandske markeder. NI3U ønsker ikke å lage et kompromiss mellom 511 og ODs regelverk som skal gjelde både offshore og inshore, det ville bety at virkelighetens dykkeverden ville fjerne seg enda mer fra regelverket enn tilfellet er i dag. RofRessland fra Nutec holdt neste innlegg på vegne av Einar Wold Svendsen og Statoil. Tema var regelverk for dykking i Norge og Statoils erfaring med innaskjærs dykkeoperasjoner. Røssland begynte med å kommentere at det som har skapt problemer for Statoil i forbindelse med regelverk for dykking ikke er at det er mangelfullt eller dårlig, men at det er altfor mange som ikke tar det alvorlig og dermed ikke følger reglene. Dermed ønsker Statoil heller et regelverk for dykking i Norge hvor de eventuelle særkravene er basert på spesielle forhold for operasjonsområdet og ikke hvilken myndighet som har ansvaret. Løsningen på problemet med firma som ikke tar regelverket seriøst er hyppig og målrettet tilsynsvirksomhet. Statoil mener videre at det er altfor dårlig tilbakemelding fra dykkeindustrien innaskjærs tilbake til myndighetene. Verdifull erfaringstilbakeføring som kunne ført til utvikling av et virkelig godt felles regelverk for dykkere i Norge går dermed tapt. Noen av forslagene som blir fremlagt for å forbedre regelverket er; Bruk av Internkontrollforskriften, gjør kunden ansvarlig for at myndighetskrav møtes. Etablering av samarbeid mellom Oljedirektoratet og Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet bør etablere samarbeid med fagmiljøer som Sintef, Nutec og Statens dykkerskole. Etablering av innmeldingsordning for dykkeoperasjoner. Revidering av Arbeidstilsynets regelverk, og f inn funksjonskrav og krev til dykkeleder med kvalifikasjoner. På sikt etablere et felles regelverk for dykking i Norge. På sikt etablere en felles tilsynsmyndighet for dykking i Norge. Statoils erfaringer med innaskjærs dykking ble så tatt opp. De problemer de har hatt er blant annet å finne et dykkeselskap med ressurser og vilje til å følge Statoil krav, i tillegg til at det er vanskelig å finne et dykkefirma med ressurser til å takle deres oppdrag. De benytter nå et firma som vanligvis opererer offshore.

16 En del av problemene bunner i at leverandørene ikke er vant med å bli fulgt opp, og det er en forskjellig forståelse av hva som omfattes av begrepene internkontroll, kvalitetssikring og prosedyrer, noe som medfører en del ekstra arbeid og dermed kostnader. Likevel er det som regel en vilje og en løsning å finne til slutt. En viktig faktor i denne sammenheng er at Statoil er villig til å betale for det som kreves for å f en kvalifisert leverandør. For å sikre en tilgang på de tjenestene de har behov for og tilgjengelige selskaper med ressurser og vilje til å møte sine krav, har Statoil startet en prosess for å prekvalifisere en del leverandører. Disse leverandørene vil i fremtiden bli de eneste som t år anledning til å dykke for Statoil. Her må det understrekes at dette vil være en kontinuerlig prosess hvor man kan bli vurdert på nytt om man faller utenfor i første omgang. C For å f den andre siden av saken, fortalte ørnuf Olsen fra Veidekke ASA hvordan det var å drive innaskjærs dykkeoperasjoner for Statoil sett fra entreprenørens side. Møtet med forskriftene for petroleumsorienterte arbeider ble en kulturkollisjon for dykkeravdelingen og dykkerne som var vant til å forholde seg til 511. Et nevnt eksempel på problemer med ulike prosedyrer er at ingen av dykkerne viste hvordan de skulle slå på datamaskinen som skulle brukes til online systemet. Etter intenst arbeid med oppgradering av kammer og røropplegg, utarbeidelse av ny dykkermanual, utredninger og samsvarsmålinger etc. var det ingen morsom opplevelse å se noen arkeologer på vei for å sjekke skipsvrak komme roende med noen dykkere som plumpet uti uten noe mere om og men... Konklusjonen er at til tross for en «nitidig og overdreven detalj oppfølging» fra Statoils side utførte dykkerrepresentanten en profesjonell jobb for en profesjonell byggherre. Det ble lært mye underveis, og de kom et skritt videre i forhold til HMS, kvalitetssikring og planlegging. I dag møter man også inshore i stadig større grad krav fra byggherrer som forlanger et solid kvalitetssikringssystem og fyldig dokumentasjon etter lov om innføring av lov om internkontroll, byggherreforskriften og måling mot ISO Samtidig må entreprenørene ikke legge seg flate for alle krav, men påse at det er fornuft bak dem, og at det har en nytteverdi for å øke sikkerheten for mannskap og utstyr og sikre kvaliteten på produktet som leveres. Tor Fjeildal, utreder fra Nopef, skulle snakke om fri flyt av dykketjenester i Europa og tilhørende konsekvenser for dykkemarkedet. Spørsmålet han ville besvare var hvilke konsekvenser for nivået av HMS fri flyt av dykketjenester vil ha, og det provoserte enkelte tilhøreme at han la frem en rekke påstander om forholdene blant utenlandske dykkere, og da med vekt på de britiske. Han beskrev engelske dykkeoperasjoner som en militær kommandooperasjon på liv og død heller enn et arbeidsfellesskap hvor problemer kan drøftes i åpenhet. Han mener kulturkollisjonen mellom de britiske og norske dykkerne har skapt konflikter hele tiden, men ble bra håndtert frem til 1991, etter dette har det bare gått nedover. Videre nevnte han at harmonisering av regelverket er foreslått for UK og også bør vurderes i Norge, etter som arbeid over landegrensene medfører økt behov for ensartede rammevilkår. Det norske regelverket gir høy grad av sikkerhet og beskyttelse av arbeidstakerne, og det arbeides aktivt for å få disse overført til andre europeiske land gjennom EøS. The European Diving Technology Committee (EDTC) har utarbeidet forslag til harmoniserte dykkeforskrifter innen EøS-området, og har som mål at disse skal få tilslutning fra EU kommisjonen. NOPEF har deltatt i dette arbeidet og støtter det. Potensialet for oppdrag betegnes som stort i E0S-landene, men dykkerne og undervannsentreprenørene må lære det utenlandske arbeidsmarkedet å kjenne samt rammevilkårene i de enkelte land. Språkkunnskaper er også her en viktig forutsetning.

17 Etter dette innlegget som skapte en del røre i salen, var det tid for en styrkende kaffepause før vi delte oss i to og hadde valget mellom sesjonene «Forskrift for bemannede undervannsoperasjoner - moden for oppmykning?», og «Fjernstyrte farkoster for innaskjærs operasjoner?» Skribenten valgte her sistnevnte sesjon etter å ha hørt nok om lover og regler for en stund. Ordstyrere var Arne Johan Arntzen fra NBU, og Jan Risberg fra Nutec. Paul Storholt fra Scan Mudring AS i Mandal åpnet med innlegget «Fjernstyrte farkoster - også for innaskjærs operasjoner». Det første han sa var at etter å ha hørt om dykkereglene, var han glad han slapp å sende folk under vann. Det han presenterte var en fjernstyrt undervannsgraver, eller på godt norsk «Under-Water Crawler» (UWC) Opprinnelig en Brøyt landgående gravemaskin modifisert for å kunne operere på vanndyp ned til 200 meter. Maskinen kan også opereres fjemstyrt på land. Arbeidet under vann blir godt dokumentert, siden den har tre undervannskameraer påmontert. Den kan altså både inspisere (gjennom kameraene), produsere (pumpe, suge, grave eller annet) og dokumentere (alt blir videofilmet). Det som trengs av personell er en person som kan styre gravemaskinen, altså en gravemaskinfører. Han konkluderte med at maskinen med utstyr gir en meget stor grad av fleksibilitet som kan tilpasses kundens ønsker og behov. (Om noen er spesielt interesserte fmnes det en videofilm av maskinen i aksjon på havbunnen, ta kontakt med selskapet.) Stener Døhien fra Alcatel Contracting AS fortalte om fjemstyr grøfting for rør og kabler under vann, og begynte med å snakke litt om hvordan beskyttelse av kabler og rør har vært et tema helt siden man begynte å bygge slike installasjoner. Arbeidet har vært utført både manuelt og maskinelt med vekslende hell. Først da det ble aktuelt med beskyttelse av rør og kabler på større dyp, har fjernstyrt grøfting vært et tema. Fordelene og ulempene med de ulike metodene ploging og mekaniske gravesystemer ble raskt gjennomgått før han kom inn på vannjetlsuging som er den kategorien CAPJET faller under. Dette systemet baserer seg primært på bruk av vannjet, men har også vært brukt som sugesystem. Kort fortalt baserer det seg på et system av dyser som er montert slik at bunnmassene lokalt først blir fluidisert, deretter blir de transportert bakover i grøften, før de faller ned. Det som skjer under denne sekvensen er at man åpner en grøft til ønsket dybde, grøften holdes åpen i en kort periode, før den fylles igjen når hastigheten på vannet ynker og partildene synker til bunnen. CAPJET plasseres under arbeid på kabelen slik at kabelen faktisk styrer maskinen. Deretter plasseres dysesystemet (sverdet) på begge sider av kabelen. Når maskinen starter blir kabelen både gravet ned og tildekket i en operasjon. Den fjernstyrte utgaven er sammensatt av en ROV modul og en gravemodul. Resultatet er en maskin som kan sjøsettes og håndteres i vannet som en ROV. CAPJET er såpass lett manøvrerbar at den nærmest kan «fly» over kablene og andre hindringer under vann, noe som er verdifullt i arbeide nær plattformer eller i trange farvann. Grøftene kan bli fra en halvmeter til to og en halv meter dype, avhengig av bunnmassens hardhet og lengden på «sverdene». Siste innlegg i denne sesjonen, om hvordan vil ROV konkurrere med dykking innaskjærs i fremtiden? stod Knut Neergaard for, fra Neergaard Prosjekt. Han innledet med å beskrive tendensene offshore til at flere og flere operasoner gjøres uavhengig av dykkere, og at selskapene har som målsetning at dykking skal ut av deres aktiviteter så langt som mulig. Det påstås at denne utviklingen også vil komme innaskjærs, og at det bare er et tidsspørsmål før vi opplever den samme utviklingen. Neergard beskrev så to forskjellige områder vedrørende arbeidsteknikker i innaskjærs virksomhet: Høy produksjonskapasitet, mest mulig på kortest mulig tid, og Krav til nøyaktighet og kontroll, mindre mengder.

18 Grensetilfeller vil alltid finnes her i tillegg. Samtidig er det alltid variable kostnader og faste kostnader tilknyttet et prosjekt, og etter en utregning for hva som lønner seg i lengden av ROV og dykkere, kom dykkeren meget heldig ut. Konkurransen oppstår først når enten produksjonsbehovet øker, dybden økes og arbeidstiden begrenses, eller når metningsdykning inntrer. Han konkluderte til slutt med følgende: «Eneste mulighet for fjernstyrte farkoster på innaskjærs marked er ved store produksjonskapasiteter, store dyp med tap av arbeidstid og billige farkoster.» En annen utvikling som er langt mere interessant er utvikling av halvautomatiske systemer, der dykkeren blir operatør isteden for arbeider. Slike systemer kan spise andeler av markedet på mage måter og er på vei inn i bransjen, men full fjernstyring av operasjonene vil «aldri» bli aktuelt. Første dag av seminaret ble avsluttet med et lysbildeforedrag av Ronny Arnesen fra Norsk Teknisk Dykkekrets, som fortalte om teknisk dykking, hvordan det foregår, hvorfor man gjør det, og hvem som gjør det. I forhold til sportsdykking som er en enkel form for dykking med luft i åpent system og fri vei til overflaten er teknisk dykking systematisk trening, krever et høyt kunnskapsnivå innen grenen og riktige holdninger. Hvorfor han driver med teknisk dykking ble forklart med utstrakt reisevirksomhet i hele Norge, at det er historisk interessant, fysisk krevende, fremmer kameratskap og gir god selvinnsikt. Lysbildene han presenterte med illustrasjoner av fjeliklatring for å komme til huler, hundre år gamle skipsvrak og påkledning fra bleie til fullt dobbelt dykkeutstyr i tilfelle noe skulle skje, gav noen og enhver lyst til å aldri dykke mer i hele sitt liv, samtidig som man ble ekstremt nysgjerrig på denne hemmelige verdenen som bare noen f fr oppleve. De to hovedgrenene innen denne ekstremsporten ble betegnet som Grotter og Vrak. Førstnevnte krever en del erfaring i klatring og åling i trange partier før man kommer til en vannlås som både en slutten og begynnelsen. Hele tiden må strømforhold i vannet, tilgang på luft og lys vurderes sammen med temperatur. Ved dypere grotter må man ha mer utstyr og trening enn ved de som er lettere tilgjengelig. Når det gjelder dykking med vrak som mål, er det visst mye å ta av, og det fremmer opplevelsen utrolig å ha en viss historisk innsikt å basere dykkeopplevelsen på. Før en teknisk dykker plumper i vannet må vedkommende ha dobbelt opp av det som er livsnødvendig utstyr og det er en lang prosess å f på seg alt, noe bildene viste. Det er uhyre viktig å ha kunnskap som «livbøye», man velger bevisst ikke alltid de sikreste løsningene, men det krever inngående kjennskap til den risikoen man utsetter seg selv for. Hele tiden må man gjøre kompromisser mellom det du vil oppleve og den utstyrsmessige risikoen. Som et eksempel nevnte Arnesen at han ikke vil bruke kommunikasjonsutsyr, etter som det bryter med hans eget ønske om total stilihet og ensomhet under vann. Til slutt ble det lagt stor vekt på at ikke hvem som helst kunne bli en teknisk dykker. Det krever en inngående evne til å lytte til sin egen kropps signaler. Dette trenes opp etterhvert og kan være livsviktig.

19 Dag II Den andre dagen av seminaret var fremmøtet helt utmerket til tross for festmiddagen som ble holdt kvelden før, etter utsagn fra deltakerne der var både maten og stemningen meget god. Onsdagen startet med parallellsesjoner, valget stod mellom «Forskning» / «Overlever offshore-dykkingen tusenårsskiftet?» og «Internkontroll, papirmølle eller kvalitetsheving?» Skribenten valgte her førstnevnte. Ordstyrere for denne sesjonen var Bjørn Aage Lassen fra Statoil og Bjarne Sandvik fra Rockwater. Første forsker ut var Nutecs egen Kåre Segadal, som skulle fortelle om forskning relatert til minste trykkendringer som gir bobledannelse. Et eget prosjekt har pågått som et samarbeid mellom Nutec og Sintef Unimed, med deltakere fra begge selskapene. Hovedformålet med dette prosjektet er å fremskaffe ny viten om dykking og gassbobledannelse, som kan muliggjøre romsligere trykkvandringsområder (vitenskapelig kalt ekskursjonsgrenser) på en måte som ikke medfører risiko for helseskader. Dette arbeidet er en videreføring av arbeidet fra 1995 med å finne ut hvilket trykkfall fra grunn metning til overfiatetrykk med helioks som ikke gir bobler og hvilket trykkfall som gir moderat bobleforekomst. I tillegg ble det gjennomført forsøk for å f svar på om relasjonen mellom overmetning og bobledannelse endres når totaltrykket endres. Hypotesen er at det kreves et større trykkfall (ekskursjon) for at bobler skal dannes ved økende metningsdybde. Det ble brukt både rotter og dykkere, samt en dykkerlege fra Nutec, som forsøksdyr, og forskerne antar at kobling av resultater fra dyreforsøk med humane forsøk gir god nytteeffekt. En tidligere undersøkelse av Eckenhoff m.fl. basert på luft isteden for helioks viste flere bobler fra 5 msv, noe som kan tolkes som en indikasjon på at det er mindre tendens til bobledannelse der med helioks enn med luft. (Men dette er ikke påvist med statistisk signifikans.) Når det gjelder 2, 3 og 4 msv, viser resultatene påfallende god overenstemmelse med Eckenhoffs luftstudie. Et interessant punkt er også den gode overensstemmelsen mellom resultatene fra prosjektets dyreforsøk og humanforsøk. En viktig forskjell er likevel at det i rotteforsøkene er mulig å overvåke kontinuerlig, mens dette ikke lar seg gjennomføre med de humane forsøkene. Resultatene fra dyreforsøkene står i sterk kontrast til tidligere publiserte resultater utført med luft, men dette kan ha årsak i både ulike tekniske oppsett og liten observasjonstid, begrenset bevegelsesfrihet o.l. i tidligere forsøk. Konklusjonen etter prosjektet er at grensen for bobledannelse ved dekompresjon fra en metningstilstand til normaltrykk ikke er vesentlig forskjellig for helioks og luft. (Den er ca. 3 msv og i hvert fall mindre enn 5 msv for fritt bevegelig menneske (og rotte). Tendens til bobledannelse endres mindre enn det endringen av ekskursjonsbegrensninger ved endret metningsdyp fra 0 til 40 msv skulle tilsi). Neste forsker på podiet var Stig Koteng fra Sintef Unimed, som presenterte et prosjekt om dekompresjon og omgivelsesfaktorer, med hovedvekt på effekt av redusert sirkulasjon på bobledannelse. Dette prosjektet hadde som mål å undersøke hvordan 90% og 50% reduksjon av penfer blodgjennomstrømning i forhold til normal blodgjennomstrømning virker inn på bobledannelsen etter dekompresjon fra metningsdykk. Det har vært hevdet tidligere at økt fysisk aktivitet under dekompresjon ville være gunstig fordi dette øker blodgjennomstrømningen til de arbeidende muskler, dessuten øker temperaturen i muskler som arbeider, og diffusivitet av gasser øker med økende temperatur.

20 Motsatt kan man da vente at redusert blodgjennomstrømning vil føre til nedsatt inertgassutskillelse. Til forsøkene ble det benyttet griser som forsøksdyr, og på grunn av relativt store individuelle variasjoner i gruppene ble dyrene benyttet som sin egen kontroll. Avklemt side ble sammenliknet med åpen side for å beregne forholdet mellom disse. For begge gruppene med redusert sirkulasjon var dette forholdet signifikant større enn 1, mens det ikke var noen signifikant forskjell for kontrollgruppen, hvilket indikerer en økt bobleproduksjon på avkiemt side under dekompresjonen. Koteng koniduderte med at redusert perifer sirkulasjon til perifert vev under dekompresjon resulterer i en signifikant økning av gassbobler i dette vevet. Dette forholdet ser ut til å være proporsjonalt og indikerer at redusert perifer sirkulasjon fører til en forsinket eliminasjon av inertgassen. Effekten av gjenopprettet perifer blodgjennomstrøming ser ut til å være tidsbegrenset og perifere bobler har i dette tilfellet liten betydning for total mengde gass detektert sentralt. Kort sagt kan man beskrive det som jo større avklemming, jo flere bobler. Så var det Arvid Hope fra Nutec sin tur, og han fortalte om forskning på væsketap ved dykking med åpen varmtvannsdrakt j 1, 2 og 4 timer. Undersøkelsen ble utført på oppdrag fra Oljedirektoratet, Statens helsetilsyn og oljeselskapenes dykkerelaterte FoU prosjekt, og bakgrunnen for den er flere tidligere prosjekter som har vist at metnings- og overfiateorientert dykking med varmtvannsdrakt (med sjøvann i drakten) kan resultere i betydelige tap av kroppsvæske. Slike væsketap kan føre til signifikante reduksjoner i både fysisk og mental yteevne. Samtidig vil en dehydrering kunne øke risikoen for bobleciannelse og trykkfallsyke under/etter en dekompresjon. Hovedmålsettingen med prosjektet er å skaffe til veie ytterligere relevante data om tap av kroppsvæske i dykking for dermed å kunne gi råd til industrien om hvilke praktiske tiltak som bør iverksettes for å unngå for store væsketap. De to hovedproblemstillingene har vært tidsaspektet og om de signifikante væsketapene skyldes individuelle forskjeller/egenskaper mer eim termiske forhold under dykket. Forsøkene ble utført i nært samarbeid med Statens Dykkerskole og Haukeland Sykehus, og omfattet 12 forsøkspersoner med dykkersertifikat. Resultatene indikerer at individuelle forskjeller i faktorer som alder og kroppsvekt ikke kan forklare forskjellene i væsketap. Derimot er det en klar og statistisk signifikant sammenheng mellom vekttap/væsketap og endringer i temperaturforholdene under dykking. (Målt som endringer i oraltemperatur.) Når det gjelder resultatene fra tester i mental yteevne var regneferdigheten signifikant redusert etter dykking, og den eneste som ellers utmerket seg var synsoppfatnings testen som hadde høyere score etter dykking! Hovedfunnene kan kort beskrives som at det er en klar sammenheng mellom væsketap og termiske endringer i dykket og at variasjon i vekttap ikke skyldes individuelle forskjeller. Første kvinnelige foredragsholder Marit Skogstad, fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt, snakket om effekter på lunger og hørsel hos anleggsdykkere. Formålet med undersøkelsen var å se om det var blitt lunge og hørsels forandringer hos en gruppe aktive, permitterte og nylig pensjonerte anleggsdykkere. Tidligere undersøkelser fra ulike forskere har hatt forskjellige resultater som ; Dykkere har større lunger enn forventet, og kan ha tegn på luftveisobstruksjon. Hørselen hos dykkere er ikke annerledes enn den generelle befolkning eller sammenliknbare kontrollgrupper. De har høy forekomst av høyfrekvent hørselstap som er større enn i den generelle befolkning. Gjennomgått trykkfallsyke, dekompresjons stress, barotraume, akustisk traume, hodepine og sekvele etter infeksjoner viser seg å være av betydning for nedsatt hørsel blandt dykkere.

21 * Det deltok 21 dykkere i undersøkelsen, om ble alders- og røykematchet med to verkstedsarbeidere pr. stk. for å f en sammenlignbar kontrollgruppe. Resultatene fra undersøkelsen viser når det gjelder lungefunksjon at luftstrømhastigheten er nedsatt i de små og mellomstore luftveiene, men ikke med signifikant forskjell. Ved multippel regresjon slår alder sterkere ut enn antall dykk og år i bransjen ved vurdering av tap av lungekapasitet, men heller ikke her er resultatene signifikante. Når det gjelder hørsel, er det liten forskjell mellom forsøks- og kontrollgruppen, med unntak av en svak ikke signifikant tendens til bedre hørsel på høyre øre i diskantområdet blant dykkerne. Dette ble kommentert av Skogstad som en mulig treningssak etter som dykkerne etter jevnlige hørselstester gjennom årene kunne «lære» seg disse lydene. Her må det også bemerkes at de av dykkerne som har vært utsatt for trykkfallsyke en eller flere ganger eller barotraume er mer tilbøyelige til å ha hørselsskader. Hovedresultatet i undersøkelsen er at dykkerne har en forhøyet vitalkapasitet (FVC) og lungevolum sammenliknet med kontrollene. Dette er også beskrevet av tidligere forskning. Tidligere har det blitt antydet at dette skyldes positiv seleksjon av dykkere eller hypertrofi av respiratorisk muskulatur, men pågående studier av unge yrkesdykkere viser derimot at FVC øker etter kort tid i bransjen. Rita Bast-Pettersen fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt var neste foredragsholder, og snakket om nevropsykologiske effekter hos anleggsdykkere. Formålet med denne studien var å studere mulige effekter på nervesystemet hos anleggsdykkere (luftdykkere) med dykk inntil 50 meter. Tidligere undersøkelser har påvist senvirkninger i form av nevropsykologiske effekter hos dypdykkere i form av redusert autonom reaktivitet, økt håndtremor, redusert spatial hukommelse og redusert fimnotorikk. Denne undersøkelsen ville undersøke om også anleggsdykkere kan f tilsvarende effekter på nervesystemet. Studien omfatter 20 dykkere ansatt i de to største entreprenørfirmaene i Norge. Det var to kontroligrupper, den ene elever fra en dykkerskole og den andre anleggsarbeidere ansatt i de samme bedriftene som anleggsdykkerne. Gjennom et strukturert intervju ble eksponering i arbeid, skolegang, ulykker og alkoholkonsum kartlagt. Når det gjaldt symptomer fra nervesystemet var det ingen sammenheng mellom antall dykk og antall symptomer blant de eksponerte dykkerne. Forskerne fant heller ikke at forekomsten av trykkfallsyke i løpet av karrieren, hvor type trykkfallsyke var uspesifisert, påvirket antall symptomer fra nervesystemet. Det var heller ingen forskjell mellom dykkerne og kontrollgruppen med hensyn til enkeltsymptomer. Når det gjaldt den nevropsykologiske undersøkelsen var hovedsakelig testresultatene for begge gruppene gode, ingen av dykkerne hadde klart nedsatte prestasjoner. På prøver for intellektuell funksjon skåret både dykkerne og dykkerelevene litt over gjennomsnittet i forhold til den generelle befolkningen. Anleggsdykkerne har en intellektuell funksjon som ligger nær opp til hva Værnes og medarbeidere tidligere har funnet hos metningsdykkere og dypdykkere. Dette tyder på at seleksjonen til dykkeryrket er den samme enten det gjelder anleggsdykking eller metningsdykking. Det var heller ingen klar forskjell mellom gruppene med hensyn til effektivitet, håndfunksj on eller hukommelse, med unntak av en test for «spatial hukommelse» hvor dykkerelevene gjorde det bedre. Imidlertid var resultatet over middels for begge gruppene. Bast-Pettersen koniduderte med at dykkerne i hovedsak hadde gode prestasjoner. Imidlertid fant man lette, subkliniske effekter i form av langsommere reaksjonstid og noe svakere prestasjoner på oppgaver som er følsomme for lett påvirkning på nervesystemet. Disse utfallene har ingen praktisk betydning for den enkelte dykker, men de gir indikasjon for en lett påvirkning på nervesystemet som mest sannsynlig kan tilskrives eksponering for dykking.

22 Siste foredragsholder før kaffepausen var AfBrubakk fra SintefUnimed med et innlegg om fremskritt i dykkemedisinsk forskning siste år. Alle deltakerene fikk sammen med seminarpermen et ark hvor de skulle fylle ut hva de mente om fremskritt innen forskningen de siste årene, og hva man bør satse på fremover. Dette skulle leveres inn etter dag 1, og så skulle Brubakk bake resultatene inn i sitt foredrag. Dermed åpnet han med en beskrivelse av resultatene fra denne undersøkelsen. Svarprosenten var skuffende lave 17%, noe som kan tyde på at det ikke var interessant i det hele tatt å vurdere den dykkemedisinske forskningen. Av de som hadde svart mente 25% at det ikke var noen fremskritt i det hele tatt, og av de som mente det var skjedd fremskritt var feltet Bakteriologi og hygiene mest populært med 14%, sidestilt med Langtidsskader 14%, deretter kom Dekompresjonsteori 13%, og Bobleskader 11%, resten var diverse 23%. Dette er en tankevekker for oss alle. Deretter gikk han over til å snakke litt rundt hva fremskritt egentlig er, og som eksempler nevnte han blant annet kunnskap om mekanismer, kunnskap som kan bedre dykkerens helse, metoder som kan forutsi risiko for helseskader, og prosedyrer og tabeller som kan forhindre eller redusere skader. Trykkfallsyke er en av de alvorlige sykdommene som dykkere kan utsettes for, og av de som rammes av dette opplever også halvparten nevrologiske symptomer, blødninger i ryggmargen og gassbobler. Forskning har vist at det er en klar sammenheng mellom fysisk yteevne og faren for å f alvorlige skader ved dekompresjon. Hyperbar Oksygenbehandling ble klassifisert som et medikament som gir en positiv langtidseffekt, og Aerob trening ble nevnt som en metode å redusere faren for alvorlig trykkfallsyke. Danning av gassbobler ble nevnt som en annen hyppig forekommende negativ faktor ved dykking, og forskning har vist at bobler i sirkulasjoner sannsynligvis forekommer i alle dykk. Samtidig fører disse boblene til forandringer i lungene, og det er påvist en sammenheng mellom mengden av bobler i forhold til fare for trykkfallsyke. I forhold til dekompresjonsprosedyrer har det også blitt påvist at oppstigning fra dykk har sammenheng med risikoen for trykkfallsyke. Alle disse forskningsresultatene hjelper oss et skritt videre på veien til å kontrollere og derigjennom redusere farene som i dag forbindes med dykking, og så lenge det er dykkere i arbeid er det viktig å opprettholde denne kunnskapen. Så var det tid for kaffe, og den varmet godt etter en kald start på dagen i et litt for friskt lokale, dette ble heldigvis rettet opp etter henvendelse til hotellets personale. Wienerbrødene var like velsmakende som dagen før. Sesjonen fortsatte etterpå med temaet Overlever dykkingen tusenårsskiftet?, og den første som uttalte seg om dette var Bjørn Aage Lassen fra Statoil, under overskriften dypdykkvirksomheten hos Petrobras i Brasil, med tilhørende lysbildeshow. Etter de innledende uttalelsene om at de beste bildene dessverre ikke kunne vises, og at enkelte hendelser måtte holdes utenfor offentlighetens lys, ble vel deltakerne mer nysgjerrige på det vi ikke fikk høre noe om, men selve foredraget var interessant nok i seg selv. Bildene satte en ekstra spiss på fremførelsen, det er helt sikkert. Grunnlaget for det som virket som tidenes heisatur var saklig nok en gruppe av 7 utvalgte representanter fra dykkebransjen i Norge som gjennom Statoils teknologiavtale med Petrobras dro til Brasil for å studere deres metoder, utstyr og regelverk for dypdykking. Etter hurtigsoling og inngående studier av lokalbefolkningen (spesielt da den unge, kvinnelige delen av den, så det ut til...) dro de til Macaé 20 mil nord for Rio der Petrobras har sin hovedbase for alle offshore operasjoner. En god tone ble raskt etablert, og etter to dager med foredrag om dykkeaktivitetene i Norge og Brasil var bildet av hvilken type dykking som foregår i Brasil blitt både utvidet, forstørret og stilt skarpt.

23 Interessen fra deres side på hva som foregikk i Norge var også stor, og den første store forskjellen som ble oppdaget var at dykkeentreprenøren i Brasil har ansvaret for sikkerheten, i motsetning til i Norge der operatøren har totalansvaret. Nå blir det kanskje en endring i denne forskjellen, etter som Brasil er i gang med å utarbeide et nytt regelverk fordi den brasilianske sokkelen blir gjort tilgjengelig for utenlandske operatører. I forhold til Norge hvor det råder en viss pessimisme angående dyppdykkernes fremtidige arbeidsmuligheter er det ikke aktuelt å slutte å dykke i Brasil. De har regnet ut at dykking i svært mange tilfelle er en billigere form for intervenering enn ROV. Lassen fortalte videre at de fikk besøke både to dykkefartøyer offshore i Brasil og senere møte Marinen som er med på å utarbeide regler/forskrifter. De eier og driver et flott hyperbarsenter. Nordmennene fikk også møte representanter fra dykkeentreprenørene som var svært interessert i hvordan vi driver operasoner i Norge. Her benyttet utsendingen anledningen til å presentere FoU-aktiviteter i Norge og Arvid Påsche ble senere sendt tilbake til Brasil for å vise frem en del av utstyret som er utviklet i Norge. Turen ble betegnet som svært vellykket og nyttig for begge parter og en egen rapport er utarbeidet. Arvid Påsche fra Sintef Unimed fortsatte der forrige foreleser slapp tråden, og her var det også tilhørende meget illustrerende lysbilder. (Den mannlige delen av salen, som vil si ca. 90% ble etterhvert mindre opptatt av foredraget etter som de avbildede brasilianske tolkene/messeassistentene viste seg å være noen smekre unge damer.) Markedsføring av norskprodusert dykkerutstyr i Brasil var tema, for de som ikke fikk det med seg. Denne turen tilbake til Brasil var et direkte resultat av den første, og den praktiske utprøvingen og demonstrasjonen av utstyret foregikk i nært samarbeid med Petrobras. Det tidligere nevnte hyperbarsenteret til Marinen var base for demonstrasjonene, og utprøvingen av FUI)T hjelmen som var en av de medbrakte tingene ble utprøvd i bassenget der. Representanter fra både Marinen, Dykkernes Fagforening, Marsat, Sigma!Stena, Stolt Comex Seaway og Petrobras Forskningssenter/Operasjonsgruppe deltok i demonstrasjonene. Basert på responsen som ble utvist under og etter gjennomgangen er det grunnlag for å hevde at dette var vellykket, og at utstyret ble møtt med stor interesse. Etter demonstrasjonlutprøving ved Mannens hyperbarsenter ble alt utstyret overført til Marsat som ville ta i bruk utstyret under operasjonelle forhold. utstyret ble gjennomgått og aktuelt vedlikehold diskutert før Marsat overtok utstyret. Etter forslag fra Norges Eksportråd avsluttet man dette markedsføringstiltaket for norskprodusert dykkerutstyr i Brasil med å stille ut utstyret under «Rio Oil & Gas Expo 96» som ble arrangert i Rio de Janeiro i oktober. De gjennomførte Brasil-besøkene har skapt meget positive relasjoner som kan og bør utvikles videre. Dette ble også kommentert fra Petrobras side. Carlos Formiga, leder for Marsat fortalte at besøket hadde vært en stor impuls og svært nyttig for såvel dykkeselskapene som for forholdet mellom dykkeselskapene og Petrobras, etter som man etter dette besøket og orienteringen om hva man gjorde på norsk side ble møtt med større forståelse hos Petrobras. Her har vi et glimrende utgangspunkt for videre samarbeid både når det gjelder utstyr og kompetanse. Etter dette ble det gjort et hopp tilbake til Norge og Jan Morten Ertsaas fra Statoil som skulle si noen ord om rammekontrakten for dykking som tidligere har vært oppe som tema. Bakgrunnen for denne kontrakten er at man forutsetter et fremtidig redusert behov for dykking på Statoils felt og på norsk sokkel. Resultatet av denne reduserte virksomheten merkes allerede ved at dykkefartøy med godt kvalifisert personell flyttes til mer attraktive markeder andre steder i verden. For å sikre seg tilgang på dykketjenester i form av kvalifiserte fartøy, utstyr og personell så lenge Statoil har behov for det, fant Statoil ut at det var det beste å samle all dykkeaktivitet i en langsiktig kontrakt.