INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 3 HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP PLANOMRÅDENE 6 BALANSEN 12 FONDSSTATUS 13

Transkript

1

2 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 3 HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP SKATT 5 RAMMETILSKUDD 5 BRUTTO DRIFTSRESULTAT 5 RENTER/AVDRAG 5 NETTO DRIFTSRESULTAT 5 AVSETNINGER 6 INNTEKTSUTVIKLING 6 PLANOMRÅDENE 6 PLANOMRÅDE 1 SENTRAL STYRINGSORGAN / POLITIKK 7 PLANOMRÅDE 2 FELLESTJENESTER 7 PLANOMRÅDE 3 OPPVEKST OG KULTUR 7 PLANOMRÅDE 4 HELSE OG SOSIAL 8 PLANOMRÅDE 5 NÆRING OG DRIFT 10 PLANOMRÅDE 6 KIRKEN 12 BALANSEN 12 FONDSSTATUS 13 ARBEIDSKAPITAL 15 PROSJEKTOVERSIKT INVESTERING 15 DRIFTSPROSJEKTER MED EGNE BEVILGNINGER 16 Sigdal kommune Side 2 av 16

3 Innledning og sammendrag Foreløpig regnskapet for 2010 ble avlagt innen den formelle fristen 15. februar og rapportert til KOSTRA samme dato. Etter dialog med revisjonen er regnskapet noe justert etter 15. februar og oversendt til revisjon 8. mars. Netto driftsresultat kan kort beskrives som forskjellen mellom samlede driftsinntekter og driftsutgifter, inkludert finansposter. Resultatet i 2010 var kr Det er 6 prosent av driftsinntektene og formelt sett et svært godt resultat. Korrigert for bruk av bundne fond på 5 millioner kroner, avsetning til bundne fond på 9,9 millioner kroner, kursgevinst på 0,8 millioner kroner, og MVA-kompensasjon fra investeringer på 9,4 millioner kroner som ble overført til investeringsregnskapet fult ut, - er korrigert netto driftsresultat 0,6 millioner kroner. I 2009 var tilsvarende beløp, korrigert netto driftsresultat, 3,5 millioner kroner. Uttrykt med andre ord ser vi at kommunens økonomi har blitt betydelig strammere fra 2009 til 2010, og det er svært små marginer man opererer innenfor. Vesentlige faktorer i driftsresultatet for 2010 skyldes hendelser som i økonomisk sammenheng slår positivt ut, men som åpenbart også er tilfeldigheter utenfor kommunens egen kontroll og drift. De to mest betydningsfulle faktorene i dette bildet er ekstraordinær skatteinngang, og reduksjon i behov for tjenester til brukere med spesielle behov. Ingen av disse forholdene kan ikke påregnes å inntreffe i kommende år. I driftsbudsjettet på planområdene er det et samlet merforbruk i forhold til budsjett på 3,1 millioner kroner. Planområdet for Helse og sosial viser imidlertid et mindreforbruk på 2 millioner kroner i Merforbruket fordeler seg med 2,2 millioner kroner innen Oppvekst og kultur, 2 millioner kroner innen Næring og drift, 0,7 millioner kroner på Fellestjenester og 0,3 millioner kroner på Sentrale styringsorganer og politikk. I sum altså et merforbruk på 3,1 millioner kroner i 2010 mot 5,4 millioner kroner i Netto finansutgifter ble ca 2 million lavere enn budsjettert. Finansinntektene ble ca. 2,7 millioner kroner høyere enn budsjettert. Renteinntektene er 1,9 millioner kroner høyere enn forutsatt i budsjettet. 0,8 millioner kroner er urealisert gevinst på verdipapirer som ikke lå i budsjettet. Finansutgiftene ble rundt 0,7 millioner kroner høyere enn hva budsjettet la til grunn. Både utgiftsførte utlån og avdrag ble noe høyere enn budsjettert. Skatteinngangen i 2010 var på ca. 88 millioner kroner. Det er 6 millioner kroner mer enn i vedtatt budsjett. Som nevnt skyldes dette ekstraordinær skatteinnbetaling i årets siste måned. Før dette inntraff lå skatteinntekter per innbygger på ca 93 prosent av landsgjennomsnittet, etter innbetalingen var tilsvarende tall ca 105 prosent. I 2011 vil mest sannsynlig skatteinntekten per innbygger ligge på ca 90 prosent av landsgjennomsnittet. Dette gir utfordringer knyttet til planlegging og prognoser ifm sentrale beregninger i årene som kommer. Jens Sveaass, rådmann Prestfoss 29. mars 2011 Sigdal kommune Side 3 av 16

4 HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP Regnskap 2010 Just.bud 2010 Oppr.bud 2010 Regnskap 2009 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter 0 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Nettodriftsresultat AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsm.mindre forbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til budne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Sigdal kommune Side 4 av 16

5 Skatt Sigdal kommune hadde i 2010 en skatteinngang på ca. 88 millioner kroner, som er 12,4 million kroner mer enn faktisk inngang i 2009, og som er 6 millioner kroner mer enn i vedtatt budsjett. Så høy skatteinngangen skyldes resultatet fra skatteoppgjøret for 2005 og er et engangstilfelle. Før kommunen fikk denne ekstra skatteinntekten, lå skatteinntekter per innbygger på ca 93 prosent av landsgjennomsnittet. Nå ligger det på ca 105 prosent. Viktig å presisere at dette var engangstilfellet og at fra 2011 har inntektssystemet og skattefordelingen endret seg. Blant annet ble bunnfradraget i formueskatten økt. Dette vil føre til at det blir færre personer som vil betale formuesskatt. I Sigdal kommune vil formueskatt utgjør en vesentlig andel av total skatteinntekten. Derfor i 2011 vil mest sannsynlig skatteinntekten per innbygger ligge på ca 90% av landsgjennomsnittet var et spesielt og kunstig høyt skatteår, som innebar skatteinntekter per innbygger på 109,3 prosent av landsgjennomsnittet. Denne prosenten utgjorde 102,4 i 2007, 96,5 i 2008, 94,6 i Rammetilskudd Rammeoverføringene fra staten ble ca. 3,1 millioner kroner lavere i 2010 enn hva budsjettet la til grunn. På grunn av ekstra skatteinntekten måtte kommunen betale tilbake til staten 5,8 millioner kroner i inntektsutjevning. Skatt og rammetilskudd må ses i sammenheng på grunn av inntektsutjevningen i inntektssystemet. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat ble 15,4 millioner kroner. Vi har ikke budsjettert med avskrivninger, siden de ikke har noen samlet resultateffekt i et kommuneregnskap. Avskrivninger påvirker imidlertid brutto driftsresultatet. Hvis det hadde blitt budsjettert med samme avskrivninger som de faktisk regnskapsførte, ville justert budsjett operert med et brutto driftsresultat på 8,2 millioner kroner. Det vil si at resultatet er 7,2 millioner kroner bedre enn budsjettert. Det var heller ikke praktisert å budsjettere MVA-kompensasjon fra investeringer. I 2010 så ble MVA-kompensasjon 9,4 millioner kroner som førte til at brutto driftsresultatet avviker mye fra budsjettet. Korrigert for det får vi resultatet som er 1,3 millioner verre enn budsjettert. Renter/avdrag Vi ser at netto finansutgifter ble ca 2 million lavere enn budsjettert. Finansinntektene ble ca. 2,7 millioner kroner høyere enn budsjettert. Renteinntektene er 1,9 millioner kroner høyere enn forutsatt i budsjettet. Dette har sammenheng med at opprustning av skolen i Eggedal og Nerstad var utsatt til ,8 millioner kroner er urealisert gevinst på verdipapirer som ikke lå i budsjettet. Finansutgiftene ble rundt 0,7 millioner kroner høyere enn hva budsjettet la til grunn. Både utgiftsførte utlån og avdrag ble noe høyere enn budsjettert. Høyere utgifter til avdrag skyldes sent låneopptak i Rentekostnadene ble 0,1 millioner kroner lavere enn budsjettert. Netto driftsresultat Netto driftsresultat oppfattes som det sentrale resultatmålet for kommunene. Det er lik forskjellen mellom samlede driftsinntekter og driftsutgifter inkludert finansposter. Resultatet i 2010 var kr Det er 6 prosent av driftsinntektene og formelt sett et svært godt resultat. Korrigert for bruk av bundne fond på 5 millioner kroner, avsetning til bundne fond på 9,9 millioner kroner, kursgevinst på 0,8 millioner kroner og MVA-kompensasjon fra investeringer 9,4 millioner kroner som ble overført til investeringsregnskapet fult ut, er korrigert netto driftsresultat 0,6 millioner kroner. I 2009 var korrigert netto driftsresultat 3,5 millioner kroner. Historisk utvikling vises i denne tabelloppstillingen: Sigdal kommune Side 5 av 16

6 Netto driftsresultat Med unntak for 2008 har kommunen konstatert positive netto driftsresultat i hele perioden. I 2006 var det uvanlig høyt spesielt på grunn av erstatning og gaver som beløp seg til over 16,6 millioner kroner. Det høye netto driftsresultatet i 2007 skyldtes i hovedsak store finansinntekter og store investeringsutgifter som utløste en høy momskompensasjon. Tommelfingerregelen (normen) om et netto driftsresultat på minimum 3 prosent av driftsinntektene. Avsetninger Regnskap 2010 Just.bud 2010 Oppr.bud 2010 Regnskap 2009 Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsm.mindre forbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetniger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til budne fond Sum avsetninger Netto avsetninger Inntektsutvikling For å se inntektsutviklingen over tid er det greit å se på sum driftsinntekter Skatter Rammetilskudd Andre innt. u/renter Sum driftsinntekter Vi ser at det generelt har vært en jevn stigning i driftsinntektene. Driftsinntektene i 2006 var kunstig høye på grunn av erstatning Trillemarka og inntektsføring av testamentariske gaver på i alt 16,6 millioner kroner. Den mer reelle veksten i 2006 var derfor på rundt 14,3 millioner kroner. Sammenlignet med et korrigert 2006-nivå var økningen i 2007 på 12,6 millioner kroner. De samlede driftsinntektene fra 2007 til 2008 økte med 15,3 millioner kroner. Fra 2008 til 2009 er inntektene økt med 30 millioner kroner, men korrigert for netto kursgevinst på 2,1 millioner kroner og en avsetning til bundne fond på 16,4 millioner kroner er økningen 11,6 millioner kroner. Fra 2009 til 2010 er inntektene økt med 7,7 millioner kroner. Planområdene Planområdene blir styrt etter nettorammer, det vil si utgifter minus inntekter. Plan område for Helse og sosial viser til mindreforbruk på 2 millioner kroner i Planområdene under ett hadde et merforbruk på 3,1 millioner kroner mot 5,4 millioner kroner i Merforbruket fordeler seg med 2,2 millioner kroner innen Oppvekst og kultur, 2 millioner kroner innen Næring og drift, 0,7 millioner kroner på Fellestjenester og 0,3 millioner kroner på Sentrale styringsorganer og politikk. I 2010 var lønnsøkning kompensert med 1,3 prosent fra avsatte midler mens gjennomsnittlig økning var på 4,6 prosent. Sigdal kommune Side 6 av 16

7 Nedenfor gis en mer spesifisert oversikt for hvert planområde. Avsetninger til og bruk av fonds inngår i tallene for de ulike planområdene. Planområde 1 Sentral styringsorgan / politikk Regnskap '09 Regnskap '10 Justert budsjett Budsjettavvik* Politisk styring og kontrollorganer Kontroll og revisjon Eldreråd Sum for planområdet *): Negativt fortegn angir merforbruk, positiv fortegns mindreforbruk Planområde 1 Sentral styringsorgan/politikk har et merforbruk på kr Kr av merforbruket er utgifter til ekstra annonsering i forbindelse med tilsetting av ny rådmann. Største delen av resten av merforbruket består av utgifter til godtgjørelse til folkevalgte og reiseutgifter. Planområde 2 Fellestjenester Regnskap '09 Regnskap '10 Justert budsjett Budsjettavvik* Politisk styring og kontrollorganer Kontroll og revisjon Administrativ ledelse Økonomiavdelingen Felles IT systemer Personal/opplæring/velferdstiltak Forvaltning av eiendommer Fellesutgifter Overformynderi Kommunal næringsvirksomhet (jord,skog,el,avfall) Produksjon av vann Avløpsrensing Tømm. av slamavsk., septikt. o.l Renovasjon Sum for planområdet *): Negativt fortegn angir merforbruk, positiv fortegns mindreforbruk Planområde 2 Fellestjenester har et merforbruk på kr Store deler av merforbruket ligger på Administrativ ledelse og Fellesutgifter. Dette skyldes hovedsakkelig dobbellønn på stillingen til rådmann i siste fire måneder i Planområde 3 Oppvekst og kultur Regnskap '09 Regnskap '10 Justert budsjett Budsjettavvik* Politisk styring og kontrollorganer Administrativ ledelse Personal/opplæring/velferdstiltak Forvaltning av eiendommer Sigdal kommune Side 7 av 16

8 11800 Fellesutgifter Barnehager Grunnskolen Styrket tilbud til førskolebarn Voksenopplæring Skolefritidsordning Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Aktivitetstilbud barn og unge Område skredsvigstatue Bibliotek Kino Museum og kunstnerhjem Kunstformidling Idrett Kommunale idrettsanlegg Musikk- og kulturskole Kulturkontoret Andre tilskudd Kommunale kulturbygg Ungdomshus Tilskudd til livssynsorg Sum for planområdet Planområde 3 Oppvekst og kultur har et merforbruk på kr Merforbruk på kultur er på kroner. Dette skyldes i veldig stor grad økte brensel/strømutgifter og lønnsutgifter som ikke er fullt ut kompensert. Kommunens vedtatt rammetimetall gir faste lønnskostnader i skolen. Merforbruket på Oppvekst skyldes økte kostnader til lønn som følge av lønnsforhandlinger i 2010 der 1,3 millioner ikke er kompensert. I tillegg er området belastet med økte driftskostnader på kr som følge av ombygging av Nerstad og Eggedal skole. Disse kostnadene ble vedtatt lagt inn som del av ombyggingsprosjektene i kommunestyret sitt vedtak Vedtaket forutsatte bruk av lånemidler for å dekke merkostnader i byggetiden, noe det ved nærmere kontroller av gjeldende lover og regler viser seg ikke å være anledning til. Oppvekst kan også vise til økte kostnader I forhold til budsjett for strøm og kommunale avgifter. Barnehageforliket forutsatte at kommunenes egenfinansiering minst skulle være på samme nivå som i Utgiftene Sigdal kommune har til barnehager ligger adskillig høyere enn i 2003, og mindreforbruket på dette området er derfor ikke avsatt til bundne fond. Planområde 4 Helse og sosial Regnskap '09 Regnskap '10 Justert budsjett Budsjettavvik* Politisk styring og kontrollorganer Administrativ ledelse Personal/opplæring/velferdstiltak Forvaltning av eiendommer Fellesutgifter Helsestasjon Sigdal kommune Side 8 av 16

9 12330 Forebyggende arbeid, helse og sosial Aktivisering og service eldre og funksjonshemmede Legetjenester Fysioterapitjenester Sosial rådgivning og veiledning Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Sigdalsheimen Bjørkekvisten Tjenester til funksjonshemmede Hjemmetjenester Botilbud Sigdalsheimen Botilbud Bjørkekvisten Kommunalt disponerte boliger Introduksjonsordning flyktninger Økonomisk sosialhjelp Bistand til etabl. og opprettholdelse egen bolig Statstilskudd flyktninger Sum for planområdet Tjenesteområdene under virksomheten for Sigdalsheimen og hjemmetjenesten går samlet sett i balanse. Merforbruk på botilbud Sigdalsheimen på kr dekkes opp av mindreforbruk på tjeneste Sigdalsheimen, med kr , samt noe fra tjeneste hjemmetjenester. Merforbruk på botilbud Sigdalsheimen skyldes høye energikostnader, samt en rekke nødvendige, mindre utbedringer av bygget. Herunder tiltak for å lette arbeidssituasjonen til personalet, som automatisk døråpner mellom omsorgsboligene og Sigdalsheimen, gulvbelegg i garderobe for å lette rengjøring osv. Mindreforbruket på Sigdalsheimen skyldes delvis høyere inntekter for oppholdsbetaling for langtidsopphold enn forventet, samt en styrt innsparing i forhold til merforbruk på drift av bygget. Oppholdsbetalingen er uforutsigbar. Økte inntekter skyldes delvis overbelegg og flere på langtidsplass enn det er avsatt plasser til, men avgjøres i størst grad av den enkelte beboers formue og inntekt. Tjenesteområdet (tjenester til psykisk utviklingshemmede) og barneboligen Bjørkekvisten (tjenesteområde ) ble slått sammen i store deler av 2010, ettersom man i perioden februar til og med september ikke hadde beboere her. I forhold til budsjett 2010 ble det reelt sett 5 tjenester som kommer inn under toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, mot budsjetterte 7. Også kommunens egne kostnader knyttet til disse to tjenestene falt bort. I sum en situasjon som bidrar positivt til økonomien innenfor tjenesteområdet. I tillegg fikk en ressurskrevende bruker ila 2009 en kraftig økning av et eksisterende vedtak. Dette ble ikke justert inn i budsjett 2010 da det var usikkert om økningen ville vedvare. På grunn av endringene i brukergruppa endte disse to tjenesteområdene i sum med et mindreforbruk på ,- i forhold til budsjett. Sigdal kommune Side 9 av 16

10 Brukerstyrt personlig assistent har mindreforbruk, noe som skyldes at man ikke har fått benyttet timene på det ene vedtaket fullt ut i Det jobbes med å få dette på plass i Avdeling for psykisk helse har hatt ett mindre forbruk på kr ,- noe som i hovedsak skyldes refusjon sykepenger, kr ,- mer enn budsjettert. Vi har ikke hatt vikarinnleie i 2010, men dette vil vi evt. måtte begynne med i 2011 pga stort arbeidspress Psykiatrisk dagsenter/støttekontakt har hatt et mindre forbruk på kr ,- som forklares med mindre forbruk av støttekontakttimer tilsvarende beløp : Barneverntjenesten har hatt et merforbruk på kr , noe som i hovedsak skyldes økning i saksbehandlingstiden, som igjen medfører økte kostnader i forbindelse med overtid, innleie av personal og konsulenter : Når det gjelder tjenesteområde, Barneverntiltak i familien har det vært et merforbruk på kr Dette skyldes økning i antall bekymringsmeldinger som har medført flere igangsatte hjelpetiltak i 2010 sammenlignet med : Tjenesteområde, Barneverntiltak utenfor familien har et merforbruk på kr Dette skyldes fire fosterhjem som har sagt opp, dette har medført merkostnader i form av ekstra utgifter knyttet til omfattende forsterkningstiltak samt tre nye plasseringer. Tjenesteområdet Kvalifiseringsprogrammet Forbruket totalt for dette området er langt under budsjett/statlig tilskudd. Dette kommer av at aktiviteten på området har vært mindre enn det var forventet når tildeling av midler skjedde. Det har vært et lite antall søkere til programmet. Noe som forklarer underforbruket. Målet er å kunne sette større fokus på programmet utover i I og med at midlene for 2010 er øremerket så må disse føres over til 2011 som øremerket også da. F.o.m er midlene ikke øremerket. Det er for 2011 en mulighet for at noen av de overførte midlene blir omdisponert til lønnsmidler, og det er nå ansatt en konsulent i 50% prosjektstilling i hele Tjenesteområdet Økonomisk sosialhjelp: Pr 3. kvartal var forbruket allerede på over 100 prosent av årsbudsjettet. Det har gjennom orienteringer og tidligere rapporteringer i 2010 vært varslet om overforbruk innen dette tjenesteområdet. Det ble i 3. kvartal varslet overforbruk på kr ,- men reelt overforbruk beløper seg til kr ,-. Tjenesteområdet Sosial rådgiving og veiledning: Forbruket har vært langt større enn budsjettert og skyldes at NAV kontoret har benyttet seg av innleid konsulenthjelp i en lang periode pga høyt sykefravær. I desember 2010 ble imidlertid denne tjenesten avviklet med virkning fra januar Legetjenestene endte med et merforbruk på Dette på grunn av at kostnader knyttet til driften av Prestfoss legesenter er for lavt budsjettert. Den interkommunale legevaktsordningen er også for lavt budsjettert. I tillegg er det en del avtalefestede, forpliktende ordninger som ikke var budsjettert i Planområde 5 Næring og drift Regnskap '09 Regnskap '10 Justert budsjett Budsjettavvik* Politisk styring og kontrollorganer Administrativ ledelse Sigdal kommune Side 10 av 16

11 11203 Personal/opplæring/velferdstiltak Forvaltning av eiendommer Administrasjonslokaler Veterinær Kommunalt disponerte boliger Bistand til etabl. og opprettholdelse egen bolig Tjenester utenfor ordinært komm ansvarsområde Plansaksbehandling Bygge-, delings- og seksj.saker Kart og oppmåling Kommunal næringsvirksomhet (jord,skog,el,avfall) Næringstiltak Landbrukskontor Landbruksvikar Kommunale veier Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak Brannforebyggende tiltak Brannvesen Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avl.nett/innsaml. av avløpsvann Tømm. av slamavsk., septikt. o.l Renovasjon Avfallsbehandling Miljøvern Frilufts- og utmarksområder Fiske- og viltforvaltning Sum for planåmrådet Totalt sett viser regnskapet for planområde 5 et merforbruk på millioner for I dette inngår landbrukskontoret med et mindreforbruk på kr ,-, en situasjon som skyldes tilbakeføring for prosjektarbeid innen VER-DI prosjektet. Det er imidlertid viktig å understreke at av sum merforbruk så knytter ca 1,2 millioner seg til regnskapsmessig effekt av utviklingen innenfor selvkostområdene, samlet sett. Fakturerte inntekter er lavere enn aktuelle kostnader på disse områdene i Dette gir negativ innvirkning på resultatet, men det representerer kostnader som kommunen under gitte forutsetninger kan hente inn gjennom fremtidige inntekter. Når det gjelder øvrig drift innenfor planområdet (eks selvkost) så er det først og fremst administrasjonslokaler, kommunale veier og brannvesen/branforebyggende tiltak som har signifikant merforbruk. Merforbruket på tjensteområde Admistrasjonslokaler skriver seg fra AFP omkostninger som ikke lå i budsjett, samt økte utgifter til strøm, redusert husleie og interne kjøp. Videre er det et betydelig merforbruk på kommunale veier grunnet kjøp av tjenester og materialer ut over budsjettert omfang. Sigdal kommune Side 11 av 16

12 Brannvesen og forebyggende har et merforbruk blant annet knyttet til at enkelte ugifter som er betalt i 2010 skriver seg fra Videre er det i budsjettet kun tatt med kommunens økonomiske forpliktelser til DRBV, men ikke til Vestviken 110 (Alarmsentral). Planområde 6 Kirken Regnskap '09 Regnskap '10 Justert budsjett Budsjettavvik* Kirkelig fellesråd Kirkegårder Sum for planåmrådet Kirkelig fellesråd har fått overført tilskudd på kr i Balansen BALANSE PR I 1000 kroner AKTIVA - EIENDELER OMLØPSMIDLER Kasse,postgiro,bank Premieavvik Aksjer/andeler Fordringer SUM ANLEGGSMIDLER Aksjer Langsiktig utlån Pensjonsmidler Faste eiendommer SUM SUM AKTIVA PASSIVA GJELD Kortsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Langsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL Fond* Annen egenkapital SUM SUM PASSIVA *): Inkludert udekket beløp fra investeringsregnskap Sigdal kommune Side 12 av 16

13 Fondsstatus De ulike fondene listes opp nedenfor. Disposisjonsfond Bunde opp av tidl.vedtak Reelt til disp.ved utgangen av 2010 Pl. omr. Konto Fond Disposisjonsfond Renter investeringsfond Tapsfond etableringslån Forsikringsfond for egenandeler Fond Tveitensamlingene Bygdeboksfond Florabokfond Hovedplan vannforsyning Trillemarkafond Kulturlandskapsbokfond Disp.fond for renovasjon Disp.fond for oppmåling Horgafond, fisk Mindreforbruk landbruk Sum disposisjonsfond Ubundet investeringsfond Pl. omr. Konto Fond Bunde opp av tidl.vedtak Reelt til disp.ved utgangen av Investeringsfond Bundet investeringsfond Pl. omr. Konto Fond Martin Hjelmerud gave - Sigdalsheimen, nyanlegg Bundne disposisjonsfond Pl. omr. Konto Fond Kvinner i lokalpolitikken Fond renter forskuttering vei Skjønnsmidler innkjøp Kunnskapsløftet grunnskolen Etterutdanning entreprenørskap skolen Spillemidler den kulturelle skolesekken Digital læringsplattform Fysisk aktivitet/måltider Nerstad skole Fysisk aktivitet/måltider Prf. skole FAU midler uteområde Prf. skole Tilskudd rekruttering førskolelærere Tilskudd barnehagekompetanseplan Tilskudd barnehager Skredsvigstatue Sigdal kommune Side 13 av 16

14 Vedlikehold bauta Haglebu Gave Lions Ungdomsklubben p. 613 J Elsker Sigdal Tiltakspakke, pr. 780 Utbedring Ungdomskulen Statstilskudd flyktninger "Inn på tunet" helse/sosial FYSAK Helsestasjonen Kvalifiseringsprogrammet Helse og livsstil, pr Arbeidsstue Sigdalsheimen Arbeidsstue Eggedal Eldresenter G.Flaget og Flaget utb.gave Ingeborg Ravnås gave Søsknene Båsums gave Sigdalsheimen Olaus Ness gave Marthe Støa gave Ovestads gave pl/oms Helge Båsums gave Sigdalsheimen Ellen Skålens gave Eggedal eldresenter Gavekto.Eggedal Eldresenter Lillian Hagavold. Lindrende enhet. Gave Frisklivssentral fysioterapi Gavekto. Sigdalsheimen Gavekto.Hjemmesykepleie Gavekto.Bjørkeallèn Gavekto.personalet Sigdalsheimen Gavekto.Prestfosstun Boligtilskudd tilpasning Boligtilskudd etablering Fond viltkartlegging Kommunal fiskeforvaltning kommunalt viltfond Veterinær Utvidet kollektiv tilbud RV Skogavgiftsfond Estetikk langs veiene Selvkostfond avløp Selvkostfond slam Fond Tempelseter vann og avløp Selvkostfond bygg og utslipp Vannforvaltning i vannområde Simoa Interkommunalt næringsfond Kommunalt næringsfond Trafikksikkerhetsarbeid, p Sentrumsutvikling Prestfoss, p Utviklingsfond Tr.-R. pr.418, Sum disposisjonsfond Sigdal kommune Side 14 av 16

15 Arbeidskapital Kommunens arbeidskapital er definert som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. Tallene framkommer i balansen. Litt enkelt sagt er arbeidskapitalen kontante midler som kommunen har til rådighet. Den kan sies å være et mål for den finansielle handlefriheten. Endringer i arbeidskapital har direkte sammenheng med bevilgningsregnskapet. Dersom anvendelsen har vært større enn anskaffelsen, fører det til reduksjon i arbeidskapitalen og motsatt. I tillegg har endringer i ubrukte lånemidler effekt på endringer arbeidskapitalen. Arbeidskapital Omløpsmidler Kortsiktig gjeld = Arbeidskapital Vi ser at arbeidskapitalen har er redusert fra 2009 til Endringen skylles i hovedsak reduksjon i ubrukte lånemidler med 35 millioner kroner. Prosjektoversikt investering Pl. omr. Pr.nr./År Prosjekt Budsjett vedtatt total pr A Sum brukt totalt pr B Rest bevilgning A - B 3 707/2007 Utbedring Eggedal skole /2009 Utredning om utvidelse Sigdalsheimen /2009 Planlegging nytt renseanlegg Eggedal /2009 Utbedring Solumsmoen kapell /2009 Utbedring el.anlegg kirkene /2009 Driftsbygning Holmen kirkegård /2002 Forbedring vannanlegg iht. forskrift /2000 Høydebasseng Nerstad /2006 Kommunale veier /2006 Avlastningsbane Eggedal /2008 Utbedring Nerstad skole /2008 Ny skytterhall Prestfoss samfunnshus /2008 Omsorgsboliger Thorrud /2009 Utbedring Ungdomsskolen /2006 Oppgangssag Tveitensamlingen /2008 Borgerstua i Prestfoss /2009 Administrasjonslokaler /2010 Ungdomsskolen, inventar /2009 Uthus Eggedal kirkegård /2010 Opparbeiding boligtomter /2009 Klubbhus Eggedal /2010 Prestfoss samf.hus,bygg Sigdal kommune Side 15 av 16

16 2 809/2010 Nytt økonomisystem ERV /2010 Ny varmekilde Holmen kirke /2010 Ungd.skole/Pr.samfunnshus nytt varmesystem /2010 Boligfelt Eggedal (Fase I) /2010 Uteområde Prestfoss skole Prosjekt nr. 734 Forbedring vannanlegg viser et merforbruk på kr og pr. 768 Omsorgsboliger Thorrud har et merforbruk på kr Disse prosjektene var finansiert fra salg av fast eiendom. Ubrukte midler på pr. 809 og 822 på kr er overført til år 2011 og er avsatt til ubundet investeringsfond. Driftsprosjekter med egne bevilgninger Pl. omr. Pr.nr./År Prosjekt Budsjett vedtatt total pr A Sum brukt totalt pr B Rest bevilgning A - B 3 700/2009 Opprustning av bibliotek/samfunnshus /2005 Edb-fellestjenester /2007 Edb skole /2009 Utbedring el.anlegg kirkene /2007 Gatelys /2007 Kommunale kulturbygg /2005 Oppfølging av tiltak i kommuneplanen /2008 Sentrumsutvikling Prestfoss /2009 Utbedring Ungdomsskolen /2008 Utskifting av tak Eggedal kapell /2005 Rehabilitering trygdeboliger, Sigd.hejmen /2008 Prestfoss samfunnshus /2010 Lufting av grassmatte sentralbanen /2010 Utbedring kjeller Helsestasjon /2010 Flombeøysning Eggedal kirke /2010 Vanningsanlegg Holmen kirkegård /2010 Snøfres kirkegårdene Prosjekt nr. 700 Opprustning av bibliotek/samfunnshus har et merforbruk på kr og pr. 705 Edb skole har et merforbruk på kr Merforbruket har belastet driftsregnskapet. Ubrukte midler på pr. 908, på kr overført til år 2011 og er avsatt til disposisjonsfond. Sigdal kommune Side 16 av 16