Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tid: 10:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Liv Kristin Johnsen Leder H Gunnhill Andreassen Nestleder HTL Bjørn Olaf Hanssen Medlem AP Lill Grethe Bakkland Medlem AP Ove Berg Medlem AP Evald Joakimsen Medlem AP Reidar Karlsen Medlem AP Jorunn Heidi Olsen Medlem FRP Kyrre Grotnes Medlem FRP Oddny Elisabet Dalen Medlem H Jostein Aarsund Medlem H Ketil Edvardsen Medlem H Miriam Fjelldahl Medlem H Eivind Kristoffersen Medlem SP Kåre Edgar Miklegard Medlem SP Solveig Einarsen Medlem HTL Gunnar Flygel Medlem HTL Alternative forslag skal fremmes skriftlig i møtet. Vurdering av habilitet sendes minimum 3 dager før møtet til ordfører. I anledning «folkehelseuken» blir utvidet lunsjpause der dere vil bli invitert til en uteaktivitet. Ta derfor med uteklær og egnet sko. Liv Kristin Johnsen Ordfører

2

3 Saksnr PS 54/16 PS 55/16 PS 56/16 PS 57/16 PS 58/16 Innhold GODKJENNING AV MØTEINNKALLING/SAKSKART GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE REFERATER OG ORIENTERINGER UTREDNING EIENDOMSSKATT VERKER OG BRUK OG ANNEN NÆRINGSEIENDOM STORTINGS- OG SAMETINGSVALG FASTSETTING AV VALGDAG PS 59/16 ØKONOMIRAPPORTERING 2. KVARTAL 2016 PS 60/16 Referater og orienteringer: Veilys - nye forskrifter og reduksjon i antall lyspunkt 1. Saker behandlet i formannskapet etter 13: PS 90/16 Søknad om fornyet skjenkebevilling og utvidelse av skjenkeområde JaHa pub & catering v/daglig leder Janne Hansen. PS 93/16 Søknad om skjenkebevilling grillfest båthavna i Ramsund ROS båtforening. 2. Orientering fra ordfører.

4

5 PS54/16GODKJENNINGAVMØTEINNKALLING/SAKSKART PS55/16GODKJENNINGAVMØTEPROTOKOLLFRAFORRIGEMØTE

6 PS56/16REFERATEROGORIENTERINGER

7 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2016 / 232 Saksbehandler: Saksbehandler tlf: Bente Solvang Saksnr Utvalg Møtedato Formannskap 57/16 Kommunestyret UTREDNING EIENDOMSSKATT VERKER OG BRUK OG ANNEN NÆRINGSEIENDOM Rådmannens innstilling: Rådmannen fremmer ingen innstilling i saken. Dokumenter i saken: Saksopplysninger: Kommunestyret har bedt administrasjonen utrede muligheten for å endre eiendomsskatten fra verker og bruk til å gjelde verker, bruk og annen næringseiendom. Reglene for eiendomsskatt er fastsatt i Lov om eigedomsskatt til kommunane. Følgende må være på plass for at kommunen skal kunne kreve inn eiendomsskatt fra annen næringseiendom: Kommunestyret avgjør at det skal skrives ut eiendomsskatt ( 2) Kommunestyret avgjør hvilke eiendommer det skal skrives ut eiendomsskatt for ( 3 d) Eiendomsskatten blir utskrevet ut fra tilstanden til eiendommene per 1.januar i skatteåret Kommunestyret fastsetter årlig i forbindelse med budsjettet hvilke regler som skal benyttes for det kommende skatteåret ( 10) Hovedregelen er at skatten skal være utskrevet før 1.mars i skatteåret. Ved innføring av bunnfradrag er fristen 1.april ( 4) Kommunen skal føre en liste der alle skattlagte eiendommer er spesifisert med skattegrunnlag og utskrevet skatt. Listen skal ligge ute til offentlig ettersyn i minst 3 uker ( 15). Frist for framlegging av listen er 1.mars. Skatteyter har 6 ukers klagefrist ( 19) Alle disse forutsetningene må være på plass for at eiendomsskatt skal kunne kreves inn for et gitt år. Tjeldsund kommune har allerede innført eiendomsskatt for verker og bruk. Hva som regnes som «verk og bruk» er definert i 4 første ledd: Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og

8 lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Hva som ligger i «annen næringseiendom» er omtalt i 4 andre ledd siste setning. Der heter det: Til annan næringseigedom vert rekna til dømes kontorlokale, parkeringshus, butikk, varelager, hotell, serveringsstad med vidare. Denne oppregningen er ikke uttømmende, dvs at annen type virksomhet enn den som direkte er omtalt kan omfattes. En rekke eiendommer er ihht eiendomsskatteloven 5 fritatt for eiendomsskatt: Fri for eigedomsskatt er: a) Eigedom som staten eig, så langt - Eigedomen vert nytta av Kongen eller kongehuset, Stortinget eller Regjeringa - Eigedomen vert nytta til kulturelle føremål, slik som idrettsanlegg, musé, teater, skulpturar m.v. - Eigedomen har historisk bygg eller anlegg - Eigedomen vert nytta av Forsvaret eller forsvarsanlegg, avgrensa leirområde eller militært øvingsområde - Eigedomen tilhøyrer staten sine samferdselsforetak så langt dei tener ålmennyttige føremål - Eigedomen er vassfall, fabrikk eller anna føretak som staten eig og som tener ålmennyttige føremål b) Eigedom som høyrer til jernvegar eller ålmenn bruk, så langt og så lenge eigedomen vert nytta til verksemda. c) Kyrkjer. d) Eigedomar som kommunen sjølv eig. e) Legasjons- og konsulateigedomar som ein annan stat eig, når den andre staten fritek norsk eigedom for tilsvarande skatt hjå seg. f) Eigedom som statens lufthamnselskap eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a femte strekpunkt. g) Eigedom som helseforetak eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a sjette strekpunkt. h) Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift. i) Ikkje utbygde delar av Finnmarkseiendommen sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjeld likevel ikkje tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno. j) Område som er vedteke verna som nasjonalpark eller naturreservat i medhald av lov 19.juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Fritaket gjeld også for område verna som nasjonalpark eller naturreservat etter den tidlegare lov 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern. Fritaket gjeld ikkje bygning med tomt og tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno. k) Lavproduktiv grunneigedom som staten eig direkte eller indirekte, så langt den tener ålmennyttige føremål. Fritaket gjeld ikkje bygning med tomt og tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno. Departementet kan gje nærare regler til utfylling og avgrensing av denne bestemmelsen. Innføring av eiendomsskatt på annen næringseiendom er avhengig av faktisk takstgrunnlag og skattesats. Det vil i tillegg komme utgifter til taksering. En har per dags dato ikke full oversikt over verken verdi eller areal når det kommer til næringsbygg i kommunen. Det er derfor vanskelig å gi et presist anslag på hva en taksering vil koste. Taksering av eiendommer er et omfattende arbeid, og en må her se på om kostnaden til dette vil være så stor at den omfattes av reglene om offentlige innkjøp.

9 For bedrifter som blir omfattet av eiendomsskatt vil utskrevet eiendomsskatt føres som ordinær utgift og reduserer grunnlaget for ordinær skattelegging. Det følger av eiendomsskatteloven 5 at eiendommer som er eid av Staten, og som «vert nytta av Forsvaret til forsvarsanlegg, avgrensa leirområde eller militært øvingsområde» er fritatt for eiendomsskatt. Et vilkår for fritak er at eiendommen er eid av Staten. I dette ligger at eiendommer som brukes av Forsvaret til de nevnte formålene, men som er eid av private, ikke er omfattet av unntaket. Konkret vil dette si at det som er øvingsområde er unntatt, uansett om de er inngjerdet eller ikke. Det samme vil gjelde for forsvarsanlegg som ligger utenfor disse områdene, forutsatt at de er eid av Forsvaret. Det er også klart at eiendom som ligger innenfor leirgjerdet vil være unntatt. Boliger vil ikke kunne regnes som en del av verk og bruk selv om de er eid av Forsvaret, og kan derfor ikke skattlegges uten at det innføres eiendomsskatt for boligeiendommer i kommunen. Første året er skattesatsen 2 promille. Denne kan økes med 2 promille i etterfølgende år til 7 promille som er høyeste sats ( 13). Vurderinger: Innføring av eiendomsskatt på annen næringseiendom kan gi Tjeldsund kommune noe høyere inntekt. En må likevel vurdere om kostnadene knyttet til innføring av eiendomsskatt på annen næringseiendom står til inntekten. En velger å nevne noen spesielle tilfeller i Tjeldsund kommune: Forsvaret og Brannskolen vil neppe regnes som næringsvirksomhet. Spørsmålet er da om vi snakker om verk og bruk. Det aller meste av Forsvarets eiendommer er unntatt eiendomsskatt ( 5). Her må en gå konkret inn på hver eiendom som ikke faller inn under unntakene i 5 og vurdere om de kan regnes som «verk og bruk». Om Brannskolen sin virksomhet regnes som «verk og bruk» er ikke klart. Virksomheten er spesiell, og det er ikke funnet avgjørelser i rettspraksis som er direkte sammenlignbare. Det er derfor vanskelig å vurdere om brannskolen vil falle innenfor eller utenfor. Et endelig svar vil man kun få ved å skrive ut eiendomsskatt, og så evt få en avklaring i en dom dersom Staten bestrider kravet. Brannskolen er ikke noen selvstendig juridisk enhet, men ligger som en avdeling under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Eiendommene virksomheten drives fra er dels eid av Statsbygg og dels av Tjeldsund kommune. I Ramsund ligger det en del eiendommer og bygninger som tilhører Forsvaret utenfor det avgrensede leirområdet. Disse kan det være aktuelt å skattlegge, men det må vurderes konkret for hver enkelt eiendom og bygning. Denne vurderingen bør tas om eiendomsskatt for annen næringseiendom blir vedtatt og når det kommer til takseringen. Når det kommer til Sigma Nord er dette organisert som et aksjeselskap. I tillegg er det etablert et eiendomsselskap, Sigma Nord Eiendom AS, som eier eiendommene som virksomheten drives fra. Det ser ikke ut til å være offentlige aksjonærer i selskapet. Selskapet antas å komme inn under annen næringseiendom, men en må vurdere om 5 første ledd bokstav g) kommer til anvendelse: Eigedom som helseforetak eig, i samme omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a sjette strekpunkt. Denne bestemmelsen kom i forbindelse med sykehusreformen, og gjelder kun eiendommer eid av de offentlige helseforetakene. Private virksomheter er ikke omfattet at unntaket, og en mener derfor at det kan skrives ut eiendomsskatt på denne eiendommen.

10 Øvrig næringseiendom som kommer inn under 4, ser en at en helt klart kan skrive ut eiendomsskatt på. Spørsmålet vil da være om det vil være økonomisk lønnsomt å skrive ut eiendomsskatt på de eiendommene som gjenstår. Listen over aktuelle eiendommer er ut fra det administrasjonen kan se, svært kort, det nevnes bl.a: - Campingplass - Paulsen bygg og vedlikehold - Best Kongsvik - Seksjoner av servicebygg i Ramsund - Bankbygget - Fjelldal senter - Lagerbygg Ramsund bru - Roar Jakobsen - JM Maskin - Tankanlegg Fjelldal Administrasjonen har vært i kontakt med en eiendomsmegler for å finne gjengs leiepris per kvm for næringseiendommer, men dette ble vanskelig for megler å svare på, da det er svært lite omsatte næringseiendommer i distriktet, samt at prisen vil variere ut fra type bygg og hva bygget er benyttet til. Som et eksempel kan det nevnes tankanlegget på Fjelldal. Dette ble solgt for kr ,-, og det antas å ha en verdi på ca. kr ,- i dag. 2 promille av denne summen utgjør kr ,- og etter 4 år med høyeste sats gi en eiendomsskatt på kr ,-. Med bakgrunn i dette eksempelet, antas det at inntekten ved å innføre eiendomsskatt på annen næringseiendom vil havne på langt under kr ,- per år. Da er ikke kostnader ved innføring av ordningen og taksering av eiendommer hensyntatt. Med tanke på kostnader knyttet til taksering av eiendommer, og det lave antallet eiendommer som faller inn under «annen næringseiendom» ser ikke administrasjonen at det vil være lønnsomt å starte en prosess med å innføre eiendomsskatt på «annen næringseiendom». Monika Amundsen Rådmann

11 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2016 / 011 Saksbehandler: Saksbehandler tlf: Elbjørg Johansen Saksnr Utvalg Møtedato 58/16 Kommunestyret STORTINGS- OG SAMETINGSVALG FASTSETTING AV VALGDAG Rådmannens innstilling: Valgdagen for Stortingsvalget og Sametingsvalget 2017 fastsettes til mandag 11. september Dokumenter i saken: Brev fra Det Kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement, datert Saksopplysninger: Valgloven 9-2 (1) lyder: «Kongen fastsetter før hvert valg valgdagen til en mandag.» I statsråd 22. april 2016 er valgdagen for stortingsvalget og sametingsvalget 2017 fastsatt til mandag 11. september Hvert enkelt kommunestyre kan i medhold av valgloven 9-2 (2) bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 10. september Vurderinger: I Tjeldsund kommune har det vist seg tilstrekkelig å holde valgting over en dag. Befolkningssituasjonen tilsier ikke at det er behov for at valglokalene også skal holdes åpne søndag 10. september. Rådmannen anbefaler derfor at det holdes valgting i Tjeldsund kun mandag 11.september. Elbjørg Johansen Sekretær

12

13 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2016 / 210 Saksbehandler: Saksbehandler tlf: Monika Amundsen Saksnr Utvalg Møtedato 59/16 Kommunestyret ØKONOMIRAPPORTERING 2. KVARTAL 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar rådmannens økonomirapportering for 2. kvartal 2016 til etterretning. Dokumenter i saken: Økonomirapport 2. kvartal Rapporten deles ut i møtet. Saksopplysninger: Rådmannen/controller vil presentere regnskapstall for 2. kvartal Vurderinger: Monika Amundsen Rådmann

14 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2016 / 150 Saksbehandler: Saksbehandler tlf: Ole Øystein Lindebø Saksnr Utvalg Møtedato 83/16 Formannskap /16 Kommunestyret Veilys - nye forskrifter og reduksjon i antall lyspunkt Saksprotokoll i Formannskap Alternative forslag: Gunnhill Andreassen fremmet følgende tillegg til punkt 1 i «Forslag til retningslinjer for fjerning av veilys i Tjeldsund»: Det forutsettes at fjerningen ikke reduserer sikkerheten for trafikantene i stor grad. Formannskapet ønsket å behandle saken i kommunestyret. Votering: Ble enstemmig vedtatt med tillegg fra Gunnhill Andreassen. Vedtak: Formannskapet fremmer følgende innstilling til kommunestyret: Tjeldsund kommunestyre vedtar nye retningslinjer for reduksjon i antall kommunale veilys: 1. Et enkelt lyspunkt og lysrekke med inntil 3 lys som ikke er forbundet med andre kommunale lys eller på en enkel og rimelig måte ikke kan sammenbindes med en nærliggende lysrekke, kan fjernes. Det forutsettes at fjerningen ikke reduserer sikkerheten for trafikantene i stor grad. 2. Lyspunkt og lysrekker (ingen begrensning for antall lyspunkt) som står plassert langs vei der det ikke er fastboende, kan fjernes. Det forutsettes at fjerning av slike veilysrekker ikke reduserer sikkerheten for trafikantene i stor grad langs veien der lysene står. Administrasjonen skal gjøre en vurdering av dette før iverksettelse. 3. Der kommunen eier stolpen, og den ikke brukes til andre formål, vil den også fjernes. 4. Enkeltlys kan iflg nye bestemmelser, ikke overdras til private grunneiere. 5. Administrasjonene gis fullmakt til å fjerne lys i samsvar med disse retningslinjene. Arbeidet skal utføres innenfor vedtatt budsjettramme for prosjektet.

15 Rådmannens innstilling: Tjeldsund formannskap vedtar nye retningslinjer for reduksjon i antall kommunale veilys slik det fremgår av saksutredningen. Arbeidet skal utføres innenfor vedtatt budsjettramme for prosjektet. Dokumenter i saken: Ingen Saksopplysninger: Pga nye forskrifter vil det fra være krav om strømmåling av såkalte utmålte anlegg. Dette vil blant annet omfatte de kommunale veilysene. Tjeldsund kommune har i samarbeid med HLK jobbet en tid med dette, og formannskapet har tidligere fått info om dette kravet, og det er avsatt midler i budsjettet til å gjennomføre noe av dette. I dag betaler vi en stipulert pris pr veilys i strøm og nettleie utfra norm for beregning av driftstimer. Dette vil ikke være tillatt etter nevnte dato, og alle veilys skal ha strømmåler. Det må derfor etableres ny tilførsel med skap og måler. Hvert skap koster anslagvis kr , og det må påregnes flere skap pr veilysrekke litt avhengig av størrelse på anlegget og hvor strømtilførsel i dag er lagt. I tillegg stiller HLK krav om oppgradering av noen ledningstrekk. Vi antar at de samlede driftskostnaden i tillegg vil øke med denne løsningen pga høyere abonnementskostnader og nettleie, men fordelen blir at en betaler for faktisk strømforbruk. Tjeldsund kommune har i dag mange enkeltlys og mindre lysrekker. Det vil ikke være grunnlag for videre drift av disse med de kostnadene vi nå får i investering og drift uten en betydelig budsjettøkning. Hvert enkeltlys må ha ny strømtilførsel med skap og måler, og inntil vi får automatiske måler, må disse avleses manuelt. Tidligere kunne enkeltlys som kommunen vedtok å ikke vedlikeholde lengre, overdras til private, og at ny eier betalte stk pris for hvert lys til hlk. Hlk har opplyst at de ikke lengre tillater slik ordning på sine stopler. Lysene må derfor demonteres. Det er avsatt penger til dette prosjektet i år, og vi bør derfor ha ferdigstilt dette arbeidet i høst. Det er utfra vedtatt budsjettramme, også behov for å vurdere reduksjon i antall lys utover enkeltlys, for å spare kostnader til drift og vedlikehold, samt investering i kostnader som følge av ny forskrift. Dette har vært oppe til behandling tidligere, uten at det den gang ble vedtatt hvilke lys som skulle fjernes. Budsjettet for 2016 Veilys: Budsjettet er stramt og vi greier ikke å vedlikeholde alle lysene i dag på en tilfredsstillende måte innenfor vedtatt budsjett. Derfor må antall lys reduseres.

16 Administrasjonen foreslår derfor at det fastsettes noen enkle retningslinjer for reduksjon og endring i antall veilys: FORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR FJERNING AV VEILYS I TJELDSUND: 6. Et enkelt lyspunkt og lysrekke med inntil 3 lys som ikke er forbundet med andre kommunale lys eller på en enkel og rimelig måte ikke kan sammenbindes med en nærliggende lysrekke, kan fjernes. 7. Lyspunkt og lysrekker (ingen begrensning for antall lyspunkt) som står plassert langs vei der det ikke er fastboende, kan fjernes. Det forutsettes at fjerning av slike veilysrekker ikke reduserer sikkerheten for trafikkantne i stor grad langs veien der lysene står. Administrasjonen skal gjøre en vurdering av dette før iverksettelse. 8. Der kommunen eier stolpen, og den ikke brukes til andre formål, vil den også fjernes. 9. Enkeltlys kan iflg nye bestemmelser, ikke overdras til private grunneiere. 10. Administrasjonene gis fullmakt til å fjerne lys i samsvar med disse retningslinjene. Vurderinger: Forskriften er vedtatt og HLK har gitt kommunene klar instruks om å tilpasse oss dette. Tjeldsund kommune har veldig mange lys, og mange står spredt. Det er store utfordringer med å drifte lyses forsvarlig. Investeringskostnadene til måling blir høye, og vi har ikke mulighet til å få gjennomført de nye kravene på alle veilysene uten en reduksjon i antall lys. Utfordringen med dette prosjektet til nå, har vært at HLK ikke har hatt kapasitet til å bidra i arbeidet med tilpasse oss dette. Vi har en veilysavtale med HLK og avtale om at dette arbeidet skulle gjøres som en del av veilysavtalen. HLK har gjennomført en omstilling internt, og kapasiteten til slike oppdrag er betydelig redusert de siste årene. Tjeldsund kommune ser derfor nå på andre løsninger for å få gjennomført dette prosjektet, og vil nok også vurdere å legge vedlikeholdsavtalen ut på anbud. Tjeldsund kommune må reduseres antall lys, og slike retningslinjer for fjerning av veilys gir oss gode rammer for hvilke lys som kan fjernes, og hvilke som skal stå. Monika Amundsen Rådmann Ole Øystein Lindebø Leder Plan- og utvikling

17