VEDTATT AV KOMMUNESTYRET SAK

Transkript

1 1 NORD-AURDAL KOMMUNE TILTAKSSTRATEGIER FOR SMIL OG NMSK Gauklie Stølsviddeprosjektet VEDTATT AV KOMMUNESTYRET SAK 15

2 1. Innledning Forholdet til Regionalt Miljøprogram for Oppland (RMP) Jordbruk - status og utfordringer Kulturlandskap og beitebruk... 4 Status... 4 Utfordringer Bygningsvern... 6 Status... 6 Utfordringer Forurensning... 6 Status... 6 Utfordringer Jordbruk - målsettinger og satsingsområder Kulturlandskap og beitebruk... 7 Målsettinger... 7 Satsingsområder Bygningsvern... 8 Målsettinger... 8 Satsingsområder Forurensning... 8 Målsettinger... 8 Satsingsområder Skogbruk status, utfordringer og mål Status Utfordringer og mål:... 9 Avvirkning... 9 Skogkultur... 9 Skogsveger... 9 Miljøverdier Kort beskrivelse av prosessen bak tiltaksstrategiene Informasjon og aktivitetsskapende tiltak Handlingsdel Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter for miljøtiltak i jordbruket (områdetiltak) Stølsviddeprosjektet Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Kulturlandskapstiltak inkl. tiltak i beitelag Tiltak innen bygningsvern Tiltak rettet mot forurensning Tiltak - nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK)

3 3 1. Innledning Ved behandlingen av St.meld. nr. 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå, vedtok Stortinget at en rekke oppgaver innen landbruksforvaltningen skal overføres til kommunene. Hensikten er å styrke det lokale selvstyret, vitalisere lokaldemokratiet, gi kommunene bedre anledning til å se landbrukspolitikken i sammenheng med andre samfunnsoppgaver og samtidig bidra til bedre målretting og effektivisering av statlig virkemiddelbruk. Oppgaveoverføringen ble iverksatt fra Det ble like etterpå vedtatt en ny forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL-forskriften. For skogbruket ble det samtidig vedtatt en forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket - NMSK-forskriften og forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging og miljøregistreringer. Det er forutsatt (jf rundskriv 33/2004 fra Landbruksdepartementet) at kommunens prioritering av midler til ulike formål innen jordbruk og skogbruk skal fremgå av en flerårig tiltaksstrategi, som skal utarbeides av kommunen. Tiltaksstrategiene skal være et grunnlag for fylkesmannens fordeling av midler mellom kommunene. Tiltaksstrategiene vil også være et viktig underlag for de prioriteringene som gjøres i arbeidet med regionale miljøprogram (RMP) i regi av fylkesmannen. Dette strategidokumentet er av første generasjon, og bærer preg av det. Det kan hende at viktige ting er blitt tillagt for liten vekt eller er uteglemt. Strategidokumentet er imidlertid ikke et statisk dokument. Det vil blir vurdert og revidert hvert år. Den årlige revisjonen vil foregå i dialog med næringsorganisasjonene.

4 4 2. Forholdet til Regionalt Miljøprogram for Oppland (RMP) I kapittel 6 i RMP er det lagt en del føringer for kommunenes forvaltning av SMIL-ordningen. Det heter blant annet: Ved vurdering av kommunenes tiltaksstrategier, vil det bli lagt vekt på om disse forholder seg til mål og strategier i regionalt miljøprogram. Det er listet opp en del tema som det bør legges spesiell vekt på ved prioritering av SMIL-midler: Opprettholde setermiljøer/aktiv seterdrift Aktiv bruk, skjøtsel og restaurering av verdifull beitemark i innmark og utmark Opprettholde naturelementer og marginale jordbruksarealer som er viktige for landskapsopplevelse og kulturmiljø Utsatte leveområder for naturlig dyre- og planteliv knyttet til kulturlandskapet Redusere avgang/forfall av kulturminner og verneverdige bygninger Ta vare på produksjonsgrunnlaget og naturmiljøet med minst mulige utslipp til vatn og luft 3. Jordbruk - status og utfordringer 3.1. Kulturlandskap og beitebruk Status Flere hundre år med bosetting basert på landbruk og husdyrhold, har vært med å utforme det vegetasjons- og landskapsbildet vi har i dag. Dette har gitt oss et kulturlandskap som i stor grad er avhengig av denne driftsformen, eller tilsvarende, for å bestå. Gjennom landbrukspolitiske vedtak er forutsetningen for denne måten å drive på sterkt endret de senere år. Dette har ført til en økende gjengroing av kulturlandskapet og tap av biologisk mangfold og landskapskvaliteter som det er ønskelig å beholde.

5 5 Landbruksdrift med husdyrhold og beitebruk peker seg ut som den viktigste påvirkningsfaktoren i kulturlandskapet. Det er de senere år i vår kommune utarbeidet flere rapporter som angår forhold i kulturlandskapet. Dette gjelder blant annet: Bygningsmiljøet, vegetasjon og fugleliv, kulturmarkstyper samt diverse botaniske undersøkelser og vegetasjonskartlegginger. Det er også satt i gang og gjennomført flere prosjekter finansiert av staten direkte mot kulturlandskapet, med fokus på beitebruk og stølsdrift. Siden 1997 og fram til 2004, er det også innvilget ca 2,5 millioner kroner gjennom STILK-ordningen (forløperen til SMIL-ordningen) til gjennomføring av tiltak i kulturlandskapet. Det har siden 1995 vært en statlig ordning for tilskudd til organisert beitebruk. De fleste saueholderne i kommunen er tilsluttet denne. Ordningen er todelt. Det gis tilskudd pr. dyr på beite og tilskudd til investeringstiltak i beitefeltet. Ordningen med tilskudd til investeringstiltak i beitefeltet er nå blitt en del av SMIL-ordningen. Utfordringer Mindre bruk av ekstensiv, lite gjødslet/ugjødslet kulturmark som er holdt åpen av beitedyr, slått, vedhogst, ferdsel og annen menneskelig aktivitet Slått- og beiteavhengige planter fortrenges og forsvinner og det biologiske mangfoldet forringes Utmarka gror igjen Forsøpling, skjemmende anlegg, bygninger og utstyr

6 Bygningsvern Status Landbruket rår over en stor bygningsmasse, i tilknytning til tunet heime, på stølen og ofte også i tilknytning til diverse aktiviteter ellers i drifta, som for eksempel løer, fiskebuer/naust og skogskoier. Mange av disse bygningene er ikke lenger i bruk, og forfaller i større eller mindre grad. Flere av disse bygningene har stor verneverdi, både arkitektonisk og kulturhistorisk, og er også viktige som en del av et miljø og som et kulturlandskapselement. Forfallet av gamle bygninger er stort. Store kulturminneverdier går tapt årlig. Et kommunalt nedsatt byggeskikkutvalg ga i 1995 ut en rettleder for byggeskikk i Nord-Aurdal kommune. Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Noreg (SEFRAK) har foretatt registreringer av gamle hus (før 1900). Disse registreringene er listet opp i rapporten Gamal byggjeskikk i Nord Aurdal, som ble utgitt i 1996 av Valdres folkemuseum og Nord-Aurdal kommune. Det er i vår kommune registrert ca SEFRAKbygg. Det er i perioden 1997 til 2004 innvilget ca. 1 mill. kroner fra STILK-ordningen til tiltak på freda og verneverdige bygninger i landbruket, fordelt på 22 tiltak. Utfordringer Flere og flere landbruksrelaterte bygninger befinner seg ikke lenger på aktive gardsbruk (eier søker ikke produksjonstilskudd) Mangel på håndverkere med spesialkompetanse og tilgang på og kunnskap om forskjellige materialer og kvaliteter Særlig heimstølene forsvinner i raskt tempo 3.3. Forurensning Status Norge har gjennom inngåelse av Nordsjøavtalen forpliktet seg til å redusere utslipp av næringsstoffer til Nordsjøen. EUs nitratdirektiv følger opp dette ved å definere sårbare områder for nitrogenutslipp i havet. I tillegg til dette har vi innsjøer og lokale vassdrag som er sårbare for økt tilførsel av næringssalter. De tre store vassdragene i fylket (Lågen, Dokka og Begna) med sideelver har vært med i et flerårig overvåkingsprogram. Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) har hatt faglig ansvar for dette. Fra og med 2004 er Begna-vassdraget ikke lenger med i overvåkingsprogrammet, grunnet manglende bevilgninger. På og 90-tallet ble det gitt tilskudd til tekniske miljøtiltak, hvor alle gardsbruk med dyr ble registrert med henblikk på forurensning. Det ble i denne sammenheng gitt planleggingsbistand og tilskudd til gjennomføring av tiltak mot forurensning fra gjødsellager, silopressaftlager og hydrotekniske anlegg i hele Valdres. Utfordringer Næringsstoffer tilflyter vassdragene våre. En del av dette kan tilskrives landbruket på grunn av: Feil gjødsling (mengde, tidspunkt for spredning) Punktutslipp (gjødsellager, siloer, rundballer) Avrenning fra utearealer for husdyr (stor dyretetthet, manglende oppsamling av gjødsel) Jorderosjon (Åpen åker, grøfter)

7 7 4. Jordbruk - målsettinger og satsingsområder 4.1. Kulturlandskap og beitebruk Målsettinger Beholde mest mulig av det åpne, landbrukspåvirka kulturlandskapet som vi har i dag, og som er i sterk endring Begrense utviklingen med gjengroing som følge av mindre høsting i utmark (beiting, vedhogst etc.) Øke forståelsen av viktigheten av at garden er ryddig og velholdt Satsingsområder Informere om mulighetene for bedret økonomi ved mer ekstensiv drift (mer beitebruk) Å få flere beitebrukere med i ordningen organisert beitebruk, spesielt storfeholdere. Stimulere til mer styrt beiting, for eksempel ved oppsetting, eventuelt reparering av heimåsgjerde Stimulere til å rydde/fjerne skjemmende anlegg, utstyr og andre elementer, for eksempel gjennom grendevise ryddeaksjoner

8 Bygningsvern Målsettinger Styrke forståelsen og verdien av den lokale byggeskikken ved å ta vare på et mangfold av hus og bygninger med forskjellige funksjoner og tilknytning til landbruket Bygningene skal sikres og settes i stand etter antikvariske prinsipp for å bevare sin arkitektoniske og/eller antikvariske verdi Satsingsområder Primært bygninger i tilknytning til stølsdrift og spesielt heimstølene. For øvrig alle bygninger med tilknytning til gardsdrift 4.3. Forurensning Målsettinger Påvirke den enkelte gardbruker til å utøve sin næring slik at næringsstoffer fra landbruket forurenser vassdragene i minst mulig grad Satsingsområder Fangdammer og våtmarker, vegetasjonssoner Hydrotekniske anlegg Andre forurensningstiltak, for eksempel planlegging og etablering av uteareal og foringsplass/gjødseloppsamlingsanlegg for husdyr Informasjon og holdningsskapende arbeid 5. Skogbruk status, utfordringer og mål

9 Status Skogbruket i kommunen er preget av følgende utviklingstrekk: - Økonomien har hatt en fallende tendens over lengre tid - Egeninnsatsen fra skogeierne i både primær- og sekundærproduksjonen har falt til et minimumsnivå - Ved hjelp av den mekaniserte avvirkningen, som organiseres både fra skogeierforeningen og direkte fra entreprenørene, har avvirkningsnivået holdt seg noenlunde brukbart oppe men ligger betydelig etter de gode resultatene på begynnelsen av 90-tallet. - Skogbruket er blitt pålagt mange miljømessige restriksjoner, og prinsippet om frihet under ansvar er ikke gjeldende på samme måten som tidligere. - Statstilskuddet til planting har falt vekk, og forvaltningen av tilskuddsordningene er blitt desentralisert. Noen statistikktall for kommunen viser: Avvirkning m Plantekjøp 1000 stk Avstandsreg. og mek. etter arb. Dekar Markberedning. Dekar Utfordringer og mål: Avvirkning Med en tilvekst og et balansekvantum på m 3 i kommunen, er det et klart mål å få økt avvirkningene opp mot det nivået vi hadde rundt Med mye gammel og hogstmoden skog, spesielt i den nordlige delen av kommunen, bør avvirkningene opp på et nivå tilsvarende balansekvantumet. Skogkultur Den framtidige virkesforsyningen må bygges opp ved aktiv skogkulturinnsats. Det skal sikres gjenvekst på alle hogstflater. Planting og ungskogpleie må intensiveres kraftig i årene framover. Etter at statstilskuddet ble borte for skogplanting i 2003, er det blitt et drastisk fall i interessen for planting. Skogsveger I skogrike områder med vanskelig tilgjengelighet må det satses på skogsvegbygging, og store deler av det eksisterende vegnettet må opprustes. Vegene skal ha en landskapsmessig riktig utforming, og miljøkvaliteter i terrenget skal sikres. Miljøverdier Spesielle og verdifulle miljøkvaliteter i skog og utmark må ivaretas og sikres for ettertiden. All aktivitet i skogen må foretas på en måte som ikke er skadelig for miljøet.

10 10 6. Kort beskrivelse av prosessen bak tiltaksstrategiene Kommunen har vektlagt at arbeidet med tiltaksstrategiene skal foregå i dialog mednæringsorganisasjonene. Dette er forutsatt blant annet i SMIL-forskriften. Organisasjonene ble derfor invitert tidlig i prosessen til et møte der det ble gitt generell informasjon om det nye regelverket og antydet en tidsplan for arbeidet. Tidsplanen er senere blitt justert. Organisasjonene ble deretter invitert til et møte for å drøfte et foreløpig utkast til strategidokument som administrasjonen har utarbeidet. Etter møte med og innspill fra organisasjonene er utkastet bearbeidet og sendt på høring til faglag og til næringsorganisasjonene. Politisk er tiltaksstrategiene behandlet i komite 1 og kommunestyret. Strategiene er vedtatt for perioden Informasjon og aktivitetsskapende tiltak Historisk sett har søknadsmengden på den gamle STILK-ordningen vært relativt beskjeden her i kommunen. Det har ikke vært gjennomført spesielle informasjons- og aktivitetsskapende tiltak utover det fylkesmannen selv la opp til da ordningen ble administrert derfra. STILK-ordningen hadde fastsatt søknadsfrist. En har vurdert det som lite hensiktsmessig, kanskje til og med aktiviteshemmende i seg selv, å ha en fastsatt søknadsfrist. Dette bidrar til mindre fleksibilitet og opphopning av saker, og gir samlet sett få positive effekter. I SMIL-forskriften er det ikke krav om at kommunen må fastsette en søknadsfrist jf. 6. Planlagte tiltak: informasjonsmøter organisasjonene informerer sine medlemmer mer aktiv bruk av media

11 11 8. Handlingsdel Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter for miljøtiltak i jordbruket (områdetiltak) Stølsviddeprosjektet Prosjektet har, gjennom ulike faser, bestått i ca. ti år. Innenfor prosjektet har det vært gjort mye pionerarbeid. Mange nye tiltak har vært utprøvd i samarbeid med fylkesmannen i Oppland og andre aktører. Prosjektet har mange resultater å vise til. Prosjektgruppen har vedtatt en flerårig handlingsplan som rulleres årlig. Tiltak i handlingsplanen, som er i tråd med intensjonene SMIL-forskriften og vedtatte tiltaksstrategier, prioriteres for tilskudd. 8.2 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Følgende tiltak vil bli prioritert for tilskudd i perioden : Kulturlandskapstiltak inkl. tiltak i beitelag Tiltak som ivaretar biologisk mangfold og gammel kulturmark Tiltak som tilrettelegger for økt biologisk mangfold Tiltak som ivaretar kulturminner og kulturmiljøer Tiltak som tilrettelegger for økt tilgjengelighet og opplevelser i landskapet Tiltak som holder verdifulle områder åpne Tiltak som stimulerer til økt beitebruk Tiltak innen bygningsvern Ta vare på alle slags bygninger på gårdstun og i inn- og utmark Stimulere til alternativ bruk av verneverdige bygninger for å fremme bevaring. Utforming av krav til reparasjon/restaurering som ivaretar både bruksverdier og bevaringsverdier. Begrense bruken av håndverkere med feil kompetanse. I perioden vil en rette spesiell fokus mot følgende bygningstyper: Røde låver Bygninger på stølen (særlig heimstøler) Stabbur Smie Kvernhus

12 Tiltak rettet mot forurensning Utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg Miljøplantinger og økologiske rensetiltak Særskilte bygningsmessige miljøtiltak Informasjon Tiltak - nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Avvirkning Samarbeide med skogeierlaget om aktivitetsfremmende tiltak Skogkultur - Samarbeide med skogeierlaget om aktivitetsfremmende tiltak - Informasjonstiltak mot enkeltskogeiere og grupper av skogeiere Skogsveger - Få inn en plan for nye skogsveganlegg i kommuneplanen - Sikre planleggerkompetanse ved kjøp av tjenester fra Oppland Skogselskap Sikre miljøverdier - Følge opp miljøkravene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av drifter og bygging av veganlegg