SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET

Transkript

1 SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET RETNINGSLINJER FOR TILSKUDDSORDNINGEN I SMØLA KOMMUNE

2 RETNINGSLINJER Ugiver: SMØLA KOMMUNE RÅDHUSET 6570 SMØLA Telefon Telefax Prosjektleder: Ketil Verdal Revidert: Foto: Ketil Verdal - 2 -

3 Innhold 2.0 ORGANISERING AV RULLERINGEN BAKGRUNN ERFARINGER FRA PERIODEN UTFORDRINGER I PERIODEN Kulturlandskap Verneverdige og historisk interessante bygninger og kulturminner Forurensing Tilgjengelighet SAKSBEHANDLING Utbetaling: Kontroll: Tilbakebetaling: Arbeidsfrist: Vilkår: PRIORITERING BEHOVET FOR MIDLER KRAV TIL SØKER OG SØKNAD Aktuelle søkergrupper: Søknaden skal inneholde: TILSKUDDSSATSER MED RETNINGSLINJER VERDSETTING AV EGENINNSATS VERNEPLAN SMØLA HJELP TIL KOSTNADSOVERSLAG: ORGANISERING AV RULLERINGEN Retningslinjer utarbeides av administrasjonen i Smøla kommune og er en videreføring av strategiplan og retningslinjer fra Forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket og rundskriv nr 07/2005 (erstatter rundskriv 3/2004 og 33/2004), samt erfaring og praksis i perioden danner bakgrunnen for rulleringen. Retningslinjene legges ut til høring som annonseres i lokalavis og Retningslinjene sendes direkte til faglagene i kommunen, Møre og Romsdal fylke ved landbruksavdelinga og Mattilsynet. Reguleringen skal behandles politisk av teknikk- plan og miljøutvalget og Kommunestyret. 3.0 BAKGRUNN I St.meld. nr. 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå, vedtok Stortinget at en rekke nye oppgaver innen landbruksforvaltningen skulle overføres til kommunene fra Dette for å styrke det lokale sjølstyret, vitalisere lokaldemokratiet, gi kommunene bedre anledning til å se landbrukspolitikken i sammenheng med andre samfunnsoppgaver og samtidig bidra til bedre målretting og effektivisering av statlig virkemiddelbruk. Dette dokumentet er en rullering av Strategiplan og retningslinjer for SMIL- ordingen i Smøla kommune

4 4.0 ERFARINGER FRA PERIODEN Erfaringer viser økende interesser for bruk av midlene. Hoveddelen av midlene har gått til tiltak mot gjengroing av kulturlandskap, deretter forurensingstiltak og verneverdige bygninger. Det er også gitt tilskudd til kultur/natursti. Som vist i tabell nedenfor var 2005 et år med lite søkere. Søkertallet har siden gått i positiv retning. Midler bevilget av fylket har variert i perioden og gjennomsnittet de siste fem årene ordningen har eksistert ligger på kr ,-. På grunn av lite søkertall i 2005 ga dette god prosentvis utteling blant søkerne dette året. I perioden har man valgt å gi tilskudd til alle som kommer inn under ordningen, det betyr at tilskuddsprosenten har gått ned de siste årene. I 2008 var gjennomsnittet 26 %, som er relativt lavt ble også søknader på til sammen kr ,- i tilskudd satt på venteliste til 2009, dette på grunn av for lite midler tilgjengelig. Ut fra disse erfaringene bør kommunen prioritere de gode søknadene som gir best miljøvirkning i forhold til formålet med ordningen.. Søknader innvilget totalt kostnadsoverslag Midler bevilget UTFORDRINGER I PERIODEN Kulturlandskap Gjengroing er en utfordring i Smøla Kommune. Lauvskog og kratt er i ferd med å etablere seg på gammel kulturmark og i nærhet av veg. Rasjonalisering i landbruket gjør at gårdsbruk legges ned og urasjonelle arealer vil i økende grad gro igjen. Gjengroingen vil fortsette med økende tempo dersom en ikke finner nye grep som kan snu utviklingen. Å prioritere gammel kulturmark og utmark for beite til sau er en god måte å hindre denne utviklingen. I Smøla har antall vinterfôra dyr doblet seg de siste 15 år. En vesentlig del av dette skyldes interessen for utegangarsau. Smøla har milde vintre og rikelig med lyngbeiter som er en naturlig forutsening for denne produksjonen. Utegangarsauen er en utmerket kulturlandskapspleier som det bør satses på i framtida. Det har de siste åra vert en økende aktivitet rundt skjøtsel av kystlynghei. Dette er positivt i forhold til kulturlandskap, biologiskmangfold, vilt (Smøla rypa) og lyng som beite for utegangarsau. En ønsker å stimulere denne trenden med midler fra SMIL-ordingen. Det er nødvendig å ha et godt samarbeid med mattilsynet når det gjelder prosjekt som omhandler dyr som går ute hele året og stort sett greier seg selv. Mattilsynet skal kontrollere og godkjenne slik produksjon i henhold til dyrevernloven. Mattilsynet beskriver et godt beite for dyr som går ute hele året med en fordeling av inn og utmark på 30/70. Det er derfor ønskelig å godkjenne noe innmark (i drift), som faller naturlig inn i prosjektet. Skogen har enkelte plasser tatt overhånd, slik at eneste mulighet er å bruke ryddesaga for å gjenetablere kulturlandskapet. I strategiplanen for landbruket på Smøla er et av tiltaka å lage - 4 -

5 en skjøtselsplan for leplantingene og miljøfeltene på Smøla. Disse retningslinjene vil ta for seg hva som bør gjøres i forhold til tynning, grøfting og gjødsling av gjenstående miljøfelt og hvilke tiltak som bør gjøres med leplantingene. En bør på sikt omprioritere/søke om ekstra midler til NMSK (Tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket) som i følge av disse retningslinjene. 5.2 Verneverdige og historisk interessante bygninger og kulturminner Smøla har mange verdifulle bygninger og kulturminner som bør bevares for framtiden. Økonomi i næringen gjør at vedlikehold av denne kulturarven i mange tilfeller blir ned prioritert til fordel for drifta. Et typisk eksempel for Smølalandbruket er fiskerbonden. Som er et kombinasjonsbruk med fiske og jordbruk. Å ta vare på slike miljø og sikre de for framtida er verdifullt og er en fin måte å bruke midlene på. 5.3 Forurensing Det er strenge miljøkrav for å drive et gårdsbruk i dag. Alle gårdbrukere er pålagt å ha miljøplan på bruket for å få utbetalt produksjonstilskudd. Miljøplanen skal bidra til mer miljøvennlig jordbruksproduksjon. Når det gjelder rundballelager bør de etableres i god avstand til kanaler, slik at innfiltrering av pressaft i grunn vil kunne bli nyttiggjort av vegetasjon i nærheten. Rundballelager bør også plasseres der de er minst skjemmende visuelt. Å støtte tiltak for å hindre forurensing fra landbruket bør støttes. 5.4 Tilgjengelighet Smølanaturen er unikt i sitt slag, det er nå bekreftet gjennom verneplanen for Smøla. En kan se for seg økt aktivitet for rekreasjon og friluftsliv i disse områdene. Allmennheten vil også sette større krav til naturinformasjon og kunnskap. Gjennom SMIL-ordningen kan man søke midler til etablering/forenkling av atkomsten til utmark, kulturminner, kulturmiljøer, strandsoner og som har fokus på naturinformasjon. 6.0 SAKSBEHANDLING Hovedutvalget for teknikk-, plan og miljøutvalget er vedtaksmyndighet. Bygg og forvaltning er ansvarlig for rådgivning og behandling av søknader. Sakene behandles og tilskudd tildeles en gang pr. år. Søknadsfristen er Utbetaling: Tilskuddet utbetales i inntil 4 omganger etter hvert som tiltaket blir gjennomført. Den siste delen, minimum 25 % skal holdes tilbake inntil arbeidet er fullført og godkjent av Smøla Kommune, samt godkjent sluttrapport og attestert prosjektregnskap 6.2 Kontroll: Smøla Kommune ved Bygg og forvaltning skal følge opp og føre kontroll med de tiltak som mottar tilskudd. Den som har mottatt tilskudd må gi de opplysninger som er nødvendige. 6.3 Tilbakebetaling: Tilskuddet kan kreves tilbakebetalt helt eller delvis, dersom det oppstår forhold som er i strid med forutsetningene for innvilging av tilskudd. 6.4 Arbeidsfrist: - 5 -

6 Frist for gjennomføring av prosjekt/tiltak er 3 år fra tilskuddet ble innvilget. Etter søknad kan fristen utvides med 2 år, slik at maksimal arbeidsfrist blir 5 år fra innvilgingstidspunktet. 6.5 Vilkår: For tiltak mot gjengroing og til å fremme biologisk mangfold settes det krav ved gjerdeprosjekt at beitet blir benyttet sammenhengende i minst 10 år fra ferdigstillelse, og at tilskudd blir knyttet til eiendom. Kommunen kan ellers sette vilkår for tildeling av midler når det er nødvendig. Ved eierskifte vil tilskuddheftelsen bli overført til ny eier. 7.0 PRIORITERING Kommunen står fritt til å prioritere de gode søknadene ut fra kriteriene i disse retningslinjene. 1) Motvirke gjengroing og tap av biologisk mangfold 2) Redusere forurensing fra landbruket 3) Stimulere til vern av historisk interessante bygninger og kulturminner 4) Andre miljøskapende tiltak som fremmer tilgjengelighet for allmennheten. Gode prioriterte søknader kan få en høyere sats på sin søknad. 8.0 BEHOVET FOR MIDLER Rapportering av forbruk og behov skjer til Møre og Romsdal fylke, landbruksavdelinga i november hvert år. Rapportering av forbruk skal baserest på antatt forbruk ut året. Rapportering av behov skal være realistisk, basert på saker til behandling, historisk forbruk og den kommunale strategiplanen. Tildeling av midler fra MRfylke skjer i løpet av januar/februar hvert år. 9.0 KRAV TIL SØKER OG SØKNAD 9.1 Aktuelle søkergrupper: Foretak eller eiere som driver/eller eier en landbrukseiendom Enhver som er registrert i Enhetsregisteret og som har fått tillatelse av landbrukseiendommens eier til gjennomføring av aktuelle prosjekt/tiltak Søkergrupper som er aktive og som har miljøplan 1 og 2, samt søkere som mottar produksjonstilskudd prioriteres for å stimulere til videre drift. Men også andre søkere kan komme i betraktning (lag/foreninger: beitelag, grunneierlag, grendelag, bekkelag, historelag, velforeninger mv. jmf. 3 i generell forskrift for SMIL). Det gis ikke tilskudd til prosjekt/tiltak som allerede er påbegynt eller utført. For foretak som mottar produksjonstilskudd i jordbruket, og som søker om SMIL-midler, skal miljøplan trinn 2 foreligge før utbetaling kan skje

7 9.2 Søknaden skal inneholde: Søknadsskjema (SLF-430) Vedlegg o Kart og bildemateriale o Kostnadsoverslag med spesifisert MVA o Evt. avtaler angående tiltaket (jordleieavtaler, mv ) TILSKUDDSSATSER MED RETNINGSLINJER I tilfeller med knappe rammer fra fylket, kan prosentsatsene fravikes. Rundskriv 07/2005 er en utfyllende beskrivelse av hvilke tiltak som kommer inn under ordningen. 1) Motvirke gjengroing og tap av biologisk mangfold. Tilskudd: inntil 50% av godkjent kostnadsoverslag. o Ta i bruk gammel kulturmark o Skjøtsel av kystlynghei o Investeringstiltak som fremmer organisert beitebruk (Sperregjerder, ferister, bruer dimensjonert for dyr mv.) o Rydding av lauv og krattskog Retningslinje: Gammel kulturmark prioriteres først, deretter beiteparsell som har ca 70% utmark (hovedpart kystlynghei) og 30% innmark/gammel kulturmark. Innmark må falle som en naturlig del av beiteparsellen. Arealtilstanden må over tid opprettholdes ved beite eller slått. Skal parsellen brukes for dyr som går ute hele året, skal det foreligge en dispensasjon fra kravet om oppholdsrom av mattilsynet jf. dyrevernsloven 4, før søknaden kan behandles. Det gis ikke tilskudd til tiltak som har preg av nydyrking. Kommunen kan sette krav om rydding av kratt og skog når dette er nødvendig. Ved skjøtsel av kystlynghei kan det gis tilskudd til rydding/gjerding/brenning mv. 2) Redusere forurensing fra landbruket Tilskudd: inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. o Hindre avrenning fra husdyrgjødsel i utekveer og samleplasser for beitedyr, avrenning fra rundballer. o Graving av åpne kanaler til erstatning for eksisterende lukka avløp o Miljøplantinger og økologiske rensetiltak Retningslinje: Det gis ikke tilskudd til vanlig grøfting. Hensikten er å redusere risikoen for erosjon og avrenning av næringsstoffer. Kommunen kan sette krav om kantsone og miljøplantinger når dette er hensiktsmessig. 3) Stimulere til vern av historisk interessante bygninger og kulturminner - 7 -

8 Tilskudd: inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag. o Restaurering av bygninger på gårdstun og inn- og utmark som er arkitektonisk og kulturhistorisk verdifull ut fra alder, opphav, historie og estetikk o Skjøtsel av kulturminner som gravhauger, gamle veifar, varder, boplasser mv. Retningslinje: Det gis tilskudd til restaurering av bygningsfasader. Søknader som gjelder verneverdige bygninger sendes ved behov til fylkeskonservatoren for faglig vurdering og prioritering. 4) Andre miljøskapende tiltak som fremmer tilgjengelighet for allmennheten. Tilskudd: inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. o Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter (planlegging, organisering og prosjektgjennomføring) o Natur/Kultursti Retningslinje: Det gis tilskudd til etablering, utbedring, rydding og vedlikehold av stier og turveier der formålet er å sikre allmennheten adgang og tilgjengelighet til naturinformasjon kulturminner og kulturmiljøer 11.0 VERDSETTING AV EGENINNSATS For egeninnsats godkjennes følgende satser: Person; Bruk av motorsag/ryddesag; Arbeid med bruk av traktor el. annen maskin; 200 kr per time 250 kr pr time 300 kr pr time VERNEPLAN SMØLA Det gis ikke tilskudd til tiltak/prosjekt som strider med forskrift om verneplan på Smøla. Alle tiltak/prosjekt som berøres av verneplan skal være godkjent av forvaltningsmyndighet før søknaden om midler kan behandles. Møre og Romsdal Fylke, miljøvernavdelinga har denne myndigheten midlertidig til forvaltningsplanen er ferdigutarbeidet. Smøla Kommune vil på sikt få forvalteransvaret for verneplanen

9 13.0 HJELP TIL KOSTNADSOVERSLAG: Nedenfor er det laget en enkel oversikt over kostnadene for de vanligste tiltakene. Søkerne står fritt til å velge billigere eller dyrere alternativ der det er nødvendig. Beitemark (kostnad uten MVA) RYDDING av lyng, kratt og lauvskog 4 timer pr daa x 200 kr pr time = 800 kr pr daa MATERIALER, pr 100 m 67 staur x 25,00 kr pr stk = 1675 kr pr 100 m 1 rull x 800 kr pr stk = 800 kr pr 100 m 2 pk kjeng etc x 90 kr pr stk = 180 kr pr 100 m 100 m streng x 2,50 kr pr m = 250 kr pr 100 m = 2905 kr pr 100 m ARBEID 100 m : 7 m pr time x 200 kr pr time = 2857 kr pr 100 m eller 28,6 kr pr m x 100 m = 5762 kr pr 100 m = 58 kr pr meter STEINGJERDE Steingjerde som ligg delvis nede, skal byggast opp til 1-1,5 m høyde 3,5-5 t pr løpemeter x 200 kr pr t = kr pr m TURSTI Rydding av tursti som er gjengrodd av einer, lyng og kratt 25 løpemeter pr t x 200 kr pr t = 8 kr pr m - 9 -