Reguleringsplan for Lillebørke Vedlegg 1 Rapport fra Norconsult- ombygging av Øytun og Bakketun på Sund Vedlegg 2

Transkript

1 RINGSAKER KOMMUNE OMSORGSBOLIGER - ROM OG FUNKSJONSPROGRAM Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 13/ /8318 K2 - H41, K3 Sverre Rudjord - &17 DokumentNR: 18 Behandling: Dato: Saksnummer: OMSORGSKOMITEEN /16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET /16 Dokumenter: Reguleringsplan for Lillebørke Vedlegg 1 Rapport fra Norconsult- ombygging av Øytun og Bakketun på Sund Vedlegg 2 Sintef Notat nr. 16 om bygging av omsorgssenter, prosjektnr Utrykt vedlegg «Er smått alltid godt i demensomsorgen?» K. sak 076/13, Utredning og bygging av 35 omsorgsboliger Utrykt vedlegg Fakta/vurdering Ringsaker kommunestyre vedtok i møte den , ved k.sak 076/13 følgende: 1. Det utarbeides romprogram / forprosjekt for fremskaffelse av 35 omsorgsboliger i perioden slik det er beskrevet i saksframlegget. Det forutsettes at omsorgsboligene fullfinansieres med tilskudd og lån fra Husbanken samt husleieinntekter. Det foretas slik prioritering av prosjektene: Sak til kommunestyret med romprogram / forprosjekt om ombygging av 9 omsorgsbolig for psykisk utviklingshemmede på Sund. Sak til kommunestyret med romprogram / forprosjekt for bygging av 26 omsorgsboliger for eldre og funksjonshemmede i Brumunddal/Moelv. Sak til kommunestyret med romprogram / forprosjekt om ombygging av 9 omsorgsbolig for psykisk utviklingshemmede på Sund. Sak til kommunestyret med romprogram / forprosjekt for bygging av 26 omsorgsboliger for eldre og funksjonshemmede i Brumunddal/Moelv.

2 2. Rådmannen gis fullmakt til å forhandle om eventuelt samarbeid med private utbyggere om utbygging av omsorgsboliger. 3. Ordfører sender brev til politisk ledelse i departementet om at stiftelser igjen får gode vilkår for å bygge flere omsorgsboliger. Omsorgsbolig - definisjon Husbanken legger til grunn at en omsorgsbolig er en bolig som er fysisk tilrettelagt med blant annet livsløpsstandard for å kunne huse beboere med nedsatt funksjonsnivå. Boligen skal være tilpasset slik at den eller de som bor der skal ha mulighet til å motta heldøgns pleie- og omsorgstjenester. Boligen er beboerens eget hjem og leieforholdet er forankret i en egen husleieavtale i henhold til husleieloven. Hjemmetjenester mottas på samme vilkår som for andre hjemmeboende. Behovet for omsorgsboliger i Ringsaker Den demografiske utviklingen fra 2020 viser økende antall eldre over 80 år. I 2040 vil disse være nesten dobbelt så mange: Forventet befolkningsutvikling i Ringsaker år år år år år år år og eldre Sum alle Sum 80 år og eldre Kilde: SSB- befolkningsframskriving (MMMM)) Ifølge Folkehelseinstituttet har ca.1,4 % av befolkningen en demenssykdom i dag. Dette tallet antas å øke i takt med befolkningsutviklingen. Økningen er så vidt stor at det vil bli behov for både flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser. I de siste årene er det bygget en rekke leiligheter i privat regi både i Brumunddal og Moelv og det bygges fortsatt mange. Disse leilighetene er tilrettelagt med livsløpsstandard og som folk kan skaffe på eget initiativ. Kommunen har i 2015 inngått tilvisningsavtaler med private utbyggere, om å bygge utleieleiligheter der kommunen kan tildele en andel leiligheter til personer som har lite eller moderat behov for bistand. Samlet kan dette bidra til å utsette eller

3 minske behovet for kommunal bistand til å skaffe bolig eller utsette behov for omsorgsbolig. Antall personer som fikk tildelt omsorgsbolig i 2015 var 49. For 2014 var antallet personer ventet på ledig omsorgsbolig pr De aller fleste av disse venter på omsorgsbolig i Brumunddal. Søknad på omsorgsboliger Søknader Antall Ubehandlede søknader overført fra Nye søknader i SUM 83 Tildeling av omsorgsboliger for 2015 Tildelinger Antall Tildelt bolig Venter på ledig bolig pr Positivt vedtak (fyller vilkårene) Avslag 8 Ikke lenger behov* 14 Under behandling pr Sum 83 *Ikke lenger behov betyr at boligbehovet har blitt løst på annen måte og at søknaden er trukket. Det vurderes nå at behovet er størst for å bygge omsorgsboliger til personer med omfattende tjenestebehov. Mange av disse vil være personer med demenssykdom eller personer med mer fysiske hjelpebehov. Omsorgsboliger til disse bør samlokaliseres med tilhørende fellesareal. Av hensyn til utnyttelse av fellesfunksjoner som dagaktivitet, kantine mm. bør slike boliger plasseres nært eller inntil eksisterende bo- og aktivitetssentre. Et slikt tilbud kan utsette behov for sykehjemsplass, og det vil være mulig å omgjøre plassene til sykehjemsplasser på et senere tidspunkt. Boliger til utviklingshemmede Det er stort behov for omsorgsleiligheter med fellesareal for utviklingshemmede. I k.sak 076/13 punkt 1, første kulepunkt er det beskrevet ombygging av 9 omsorgsboliger for utviklingshemmede på Sund. Det var vurdert at Bakketun og Øytun på Sund kunne bygges om til bofellesskap, men det har vist seg i ettertid at byggene er i for dårlig tilstand. Kostnadene for oppgradering/ombygging av Bakketun til omsorgsboliger antas å ville ligge på om lag 80 % av kostnadene for nybygg målt per kvadratmeter. En vil ikke få like god arealutnyttelse som ved nybygg og en vil ikke få et bygningsteknisk like godt bygg. Kommunens driftskostnader antas også å bli noe større enn de vil bli dersom en velger å bygge nytt. Totalt sett vurderes derfor Bakketun som mindre egnet som objekt for ombygging til omsorgsboliger for utviklingshemmede. I den samme rapporten ble også Øytun vurdert med en tilsvarende konklusjon. Rådmannen foreslår å utrede løsninger for boliger til utviklingshemmede i egen sak. Det finnes ulike opplegg for dette i dag. Husbanken har invitert kommunen til å drøfte ulike finansieringsløsninger for bygging av boliger til denne målgruppen, bl.a. borettslagsløsninger

4 som kan være selvfinansierende. I denne saken legges det derfor fram rom- og funksjonsprogram for 26 omsorgsboliger. Rom og funksjonsprogram for bygging av omsorgsboliger Modeller for omsorgsboliger: Boligene må speile overordnet strategi for helse- og omsorgstjenesten, «Forebygging og mestring» jf. k.sak 048/12, og tilrettelegges for fremtidens velferdsteknologi, tekniske og elektroniske hjelpemidler. Når behovet for helse- og omsorgstjenester i hjemmet er til stede, skal boligene være bygget slik at kommunens tjenester kan driftes rasjonelt og økonomisk med god kvalitet. På denne måten dempes behovet for institusjonsplasser mest mulig. Ulike brukergrupper har ulike arealbehov, men arealbehovet må også vurderes opp mot byggekostnader og tilskudd. En kommunal omsorgsbolig har en levetid i flere tiår, og behovene vil endres over tid. Det blir derfor viktig å finne fram til fleksible løsninger. En bør finne løsninger som er arealeffektive i dag, men som også må kunne omdisponeres senere. For å få maksimalt tilskudd og lån fra Husbanken peker det seg ut tre alternative modeller: 1. Romslige omsorgsboliger som gir plass til to personer, f.eks ektepar hvor den ene er pleietrengende og den andre ikke. Skal det bo to personer i en omsorgsleilighet bør stue/ kjøkkenarealet kunne utvides og tilrettelegges for at deler av dette arealet kan skjermes til et eget soverom. Den ene parten bør kunne få pleie på det store soverommet uten at det forstyrrer nattesøvnen til den andre. En slik leilighet bør være ca m2. Et eventuelt fellesareal kan være av begrenset størrelse. 2. Omsorgsboliger som ivaretar mulighet for et selvstendig liv med eller uten tjenester fra kommunen, og som i henhold til Husbanken krav bør være minimum 55 m2. Et eventuelt fellesareal kan være av begrenset størrelse. 3. Omsorgsboliger med mindre privatareal der deler av stue og kjøkkenareal trekkes ut i fellesarealet. Privatareal kan være +/- 50 m2. Her tilrettelegges for kun et «hybelkjøkken», mens det i fellesarealet settes inn en fullstendig kjøkkenløsning/postkjøkken med spiseplasser og plass for sosialt samvær. Dette er en type leilighet som passer godt for personer med demens. Slike leilighetsgrupper kan enkelt konverteres til en sykehjemsavdeling i fremtiden. Valg av modell Personer med demens i et tidlig stadium av sykdommen og andre med behov for omfattende tjenester vil ha stor nytte av omsorgsboliger beskrevet i modell 3. Det er viktig at boliger i denne kategorien er godt samlokalisert av driftsmessige hensyn.

5 Kommunale omsorgsboliger som bygges ved et eksisterende bo- og aktivitetssenter kan bidra til bedre utnyttelse av kompetansen til personalet. Brukerne kan gjøre seg nytte av eksisterende tilbud i senteret som kantine, fysioterapi, fotpleie etc. Slike omsorgsboliger kan omdefineres til sykehjemsplasser senere dersom behovet for sykehjemsplasser viser seg å bli større enn behovet for omsorgsboliger. Generelt om utforming av omsorgsboliger Sintef har i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) nettopp utgitt en rapport om bo og tjenestetilbud for personer med demens; Er smått alltid godt i demensomsorgen?. I denne rapporten gjennomgås forskning og det vises eksempler på ulike modeller for boligløsninger for personer med demens. Forskerne har også gjennomført en rekke intervjuer med brukere, pårørende og ansatte ved de nyeste og moderne anleggene i Norge og noen andre land. Rapporten gir bred og grundig informasjon og vurderinger av ulike modeller. Mange av prinsippene for bygg av omsorgsboliger/omsorgssenter gjelder generelt, ikke bare for personer med demens. Rapporten legges ved som utrykt vedlegg og kan hentes opp på KS sine nettsider. Husbanken gir tilskudd til bygging av omsorgsboliger, men har klare krav til boligenes størrelse, romprogram og universelle utforming. Forholdet mellom privat areal og fellesareal er av vesentlig betydning, og kommunen må begrunne sine valg. Størrelse på fellesareal styres delvis av antall leiligheter som er samlokalisert. Det vil være en forutsetning at planleggingen av boligene holdes innenfor Husbankens krav. Kommunen vil søke bistand fra Husbankens arkitekter i utformingen. Leiligheter skal inneholde følgende ihht Husbankens krav: Bad Soverom Bod ute og inne Stue/kjøkken Inngangsparti Det er vanskelig å bygge en velfungerende soveroms-/baderomsløsning med plass for sykeseng på under 30 m2. Gode løsninger for soverom/bad er en forutsetning. Størrelsen på stue-/kjøkkenløsning kan varieres, men et totalareal på +/- 50 m2 vil kunne bebos av de fleste, uavhengig av leietakerens hjelpebehov. Hvis mulig bør leilighetene få utgang på bakkeplan. Mange personer med demens er fysisk spreke, og har behov for å bevege seg ute. Tilrettelegging av utearealer for personer med demens er derfor viktig. Gruppering av omsorgsboligene Rapporten fra Sintef drøfter inngående hva som er en ideell størrelse på grupper med samlokaliserte omsorgsboliger. Det må tas hensyn til både beboere, ansatte og det driftsøkonomiske perspektivet. Etter gjennomgang av forskning, litteratur og intervjuer

6 konkluderer Sintef med at 8 leiligheter i gruppe er det beste. Mulighet for sosial omgang er vesentlig for menneskers livskvalitet, og det er derfor viktig at leilighetene ivaretar beboernes behov for et sosialt liv. Både for bofelleskap og sykehjemsavdelinger er grupper på 8 boenheter en god størrelse som ivaretar beboernes behov for et oversiktlig miljø, og bruken av personalet kan optimaliseres. En effektiv utnyttelse av bemanningen er viktig dersom beboerne har behov for heldøgns bemanning. Størrelser på omsorgsboligene Omsorgsboligene bør tilrettelegges slik at de kan bebos av alle kategorier leietakere; også personer med demens. Det er ingen ønsket situasjon at personer i omsorgsboliger må flytte fra sin bolig fordi de av ulike årsaker blir fysisk dårligere og trenger store plasskrevende hjelpemidler. Det kan alternativt bygges 2-3 større boliger for ektepar/samboere i tillegg i en egen gruppe. Dette vil en komme tilbake til i sak om forprosjekt. Fellesareal Omsorgsboligenes plassering i forhold til hverandre og til fellesarealet er vesentlig, særlig for personer med demens. En bolig som er tilpasset personer med demens vil kunne bebos av alle andre også, forutsatt at bad/soverom gir plass for nødvendige tekniske hjelpemiddel. Sett i forhold til at en stor andel av dagens sykehjemsbeboere har en demenssykdom, og at det ofte er denne diagnosen som utløser behov for institusjonsplass, vil det være riktig å utforme nye bygg slik at de kan bidra til å utsette behov for institusjonsplasser. Dersom boligene skal kunne benyttes til flere brukergrupper, eller omdefineres til sykehjem i fremtiden, må det avsettes areal til medisinrom, skyllerom, lading- og oppbevaringsrom for store elektriske rullestoler, vaktrom og postkjøkken med felles spiseplass og plass for sosialt samvær. Dette er i tråd med Husbankens retningslinjer, som gir tilskudd og lån til omsorgsboliger der fellesarealet i noen utstrekning går på bekostning av privatarealet. Erfaring fra andre kommuner tilsier at det også bør være et eget rom for felles vaskemaskin og tørketrommel i bofellesskap for personer med demens. Når areal for denne type rom sammen med øvrig fellesareal er ivaretatt, bidrar det til at omsorgsboligene enkelt kan omdefineres til sykehjem på et senere tidspunkt. Detaljer og størrelser på disse arealene avklares med kommunen, entreprenør og arkitekt i samspillsfasen. Geografisk plassering Det er vurdert ulike geografiske plasseringer for omsorgsboligene bygget i kommunal regi. Omsorgsboliger beliggende tett opptil dagens bo- og aktivitetssenter vil være fremtidsrettet med tanke på et sterkt stigende antall eldre. Behovet for sykehjemsplasser fra 2025 og framover er usikkert fordi dagens behovstall ikke uten videre kan fremskrives. Det er derfor nødvendig at nye bygg har en fleksibilitet som gjør det enkelt å kunne omdefinere boenhetene etter behov. Arealet ved Tømmerli bo- og aktivitetssenter peker seg ut som det best egnede

7 området for nybygg fordi: Det er mest kostnadseffektivt å bygge omsorgsboligene samlet på ett sted. Tomten rundt Tømmerli er best tilrettelagt for utbygging. Kommunen eier den aktuelle tomten, og den er regulert til formålet. Behovet for nye omsorgsboliger er størst i Brumunddal. På Tømmerli kan man i detaljeringsfasen vurdere to alternativer, enten et lite område på nordsiden av Tømmerli ned mot Børkeveien eller på østsiden av bygget. Omsorgsleilighetene bør bygges slik at de kan kobles til bygningskroppen ved dagens Tømmerli bo- og aktivitetssenter. Dette vil gi mulighet for sambruk av kantine, treningsrom og andre generelle fellesareal. Økonomi Det ført opp til sammen 78,5 mill. kroner i budsjett 2016 og økonomiplan for bygging av omsorgsboliger i kommunal regi. Det forventes at den økonomiske rammen som er ført opp vil dekke byggekostnader til ca. 26 omsorgsboliger, men den endelige byggekostnaden vil først være kjent etter anbud og faktiske tilbud fra entreprenører. Husbanken gir følgende tilskudd: 45 % av godkjente anleggskostnader til omsorgsboliger med fellesareal. Inntil 55 % av godkjente anleggskostnader til fellesareal i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger for å oppnå heldøgnstjeneste og lokaler for dagaktivitetstilbud. For 2016 er tilskuddet gitt ut fra en total anleggskostnad på maksimalt kroner per sykehjemsplass eller omsorgsbolig. Dette gir en maksimal tilskuddssats på kroner per omsorgsbolig. Renter og avdrag på resterende beløp forventes dekket inn av husleieinntektene. Alle beløpene er basert på grove estimat. En vil komme tilbake med eksakte kostnader i forprosjektet. Omsorgsdistrikt Brumunddal har i dag trange lokaler for hjemmetjenestene og det er ikke plass til eventuell framtidig utvidelse. Dersom tomt og økonomisk ramme gir rom for løsninger som kan ivareta dette behovet, vil rådmannen komme tilbake til dette i forbindelse med beskrivelsen av forprosjektet. Dette vil i tilfelle være en opsjon i prosjektet. Valg av entrepriseform

8 Prosjektet ved Tømmerli foreslås gjennomført etter samspillsmodellen. Det gjøres først et kommunalt vedtak på et rom- og funksjonsprogram (denne saken). Dette beskriver de behov som ligger til grunn for etableringen, romtyper og i hovedsak størrelser på ulike romtyper med fellesareal. Deretter gis rådmannen i oppdrag å starte en samspillsfase der byggherre (Ringsaker kommune) inngår en kontrakt om samarbeid med en samspillsentreprenør med nødvendige rådgivere for sammen å utarbeide et tilbudsgrunnlag som gir de beste resultatene i forhold til kvalitet og økonomi. Valg av samspillsentreprenør skjer i vanlig konkurranse på bakgrunn av pris, kvalitet og nøkkelkompetanse. Etter endt prosjektutviklingsfase med entreprenør vil det bli lagt fram til politisk behandling et forprosjekt med reell pris på prosjektet, og de opsjoner som måtte være aktuelle. Dette forprosjektet vil inneholde en beskrivelse av prosjektet med totalkostnad inkludert faktisk tilbudspris fra entreprenør. På bakgrunn av disse dataene kan det gjøres et vedtak om å starte byggingen ved Tømmerli med kjente kostnader. Kommunestyret kan samtidig ta stilling til eventuelle opsjoner med kjent kostnad. Før forprosjektet legges fram til politisk behandling, vil det på vanlig måte være involvering av brukere, brukerråd og brukerorganisasjoner. Kommunens konkurransegrunnlag og kontrakter for slike samspill er bygd opp slik at kommunen står fritt til å avslutte et samarbeid med entreprenør etter fullført prosjektutviklingsfase. Kommunen må uansett betale for det utførte arbeidet i prosjektutviklingen og eier også derfor resultatet. Et vedtak om å igangsette samspill setter derfor ikke kommunen i en situasjon der en også må gjennomføre byggingen. Kommunen kan også velge å gå ut på ny konkurranse dersom en ikke er fornøyd med resultatet av samspillet. Et samspill er en krevende prosess som krever mye av alle parter. Det må derfor ikke være tvil om at en har til hensikt å gjennomføre byggeprosjektet når en vedtar igangsetting av samspill. Prosedyre for innkjøp av inventar og utstyr Ringsaker kommune har rammeavtaler for inventar og utstyr. Det er naturlig at disse rammeavtalene blir benyttet for innkjøp av inventar og utstyr ved Tømmerli. Konklusjon Det vurderes at det mest fremtidsrettede og kostnadseffektive alternativet for bygging av

9 omsorgsboliger er å bygge alle ved Tømmerli bo- og aktivitetssenter. Boligene deles opp i grupper med +/- 8 boenheter. Omsorgsboligene bygges som bofellesskap med fellesareal innenfor de arealkrav husbanken setter. Omsorgsboligene skal ha direkte tilknytning til dagens bygningsmasse. Boligene skal kunne tilrettelegges og omdefineres til sykehjemsplasser ved behov. I hovedsak vil dette dreie seg om å legge til rette for installasjon av et sykesignalanlegg. Fremdriftsplan Igangsetting av anskaffelsen Høsten 2016 Vedtak forprosjekt Vår 2017 Byggestart Høsten 2017 Ferdigstillelse Sommer 2018 Forslag til vedtak: 1. Rom og funksjonsprogram for 26 nye omsorgsboliger ved Tømmerli bo- og aktivitetssenter vedtas som beskrevet i saksframstillingen. 2. Det godkjennes en foreløpig kostnadsramme for omsorgsboligene på brutto 78,5 mill. kroner. Endelig kostnadsoverslag vedtas i forbindelse med egen sak om forprosjekt. 3. Rådmannen gis i oppdrag å igangsette anskaffelsen av nye omsorgsboliger basert på forutsetningene i saksfremstillingen. Anskaffelsen gjennomføres som totalentreprise med samspill. Egen sak om forprosjekt fremlegges basert på resultatet av samspillet.

10 Rådmannen i Ringsaker, Jørn Strand Espen Hvalby assisterende rådmann Sverre Rudjord kommunalsjef Kjetil Wold Henriksen bygg- og eiendomssjef OMSORGSKOMITEEN Forslag fremmet i møtet: Repr. Per Ivar Pedersen, Ap, fremmet følgende forslag til nytt punkt 1 i rådmannens forslag til vedtak: 1. Rom og funksjonsprogram for 18 nye omsorgsboliger ved Tømmerli bo- og aktivitetssenter og 8 nye omsorgssboliger ved Moelv bo og aktivitetssenter vedtas. Repr. Svein Rømo, Ap, fremmet følgende forslag til nytt punkt 4 og 5 til rådmannens forslag til vedtak: 4. Rådmannen bes utrede etablering av omsorgsboliger i tilknytning til Nes og Brøttum bo- og aktivitetssenter i kommunal regi, eller i samarbeid med private aktører, stiftelser m.v. 5. Rådmannen bes utrede løsninger for boliger til utviklingshemmede i egen sak. Votering: Forslag til nytt punkt 1, ble enstemmig vedtatt. Punkt 2 og 3 i rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.

11 Forslag til nye punkt 4 og 5 ble enstemmig vedtatt. Saksordfører: Per Ivar Pedersen KPLO - 008/16: Innstilling til formannskapet: 1. Rom og funksjonsprogram for 18 nye omsorgsboliger ved Tømmerli bo- og aktivitetssenter og 8 nye omsorgssboliger ved Moelv bo og aktivitetssenter vedtas 2. Det godkjennes en foreløpig kostnadsramme for omsorgsboligene på brutto 78,5 mill. kroner. Endelig kostnadsoverslag vedtas i forbindelse med egen sak om forprosjekt. 3. Rådmannen gis i oppdrag å igangsette anskaffelsen av nye omsorgsboliger basert på forutsetningene i saksfremstillingen. Anskaffelsen gjennomføres som totalentreprise med samspill. Egen sak om forprosjekt fremlegges basert på resultatet av samspillet. 4. Rådmannen bes utrede etablering av omsorgsboliger i tilknytning til Nes og Brøttum bo- og aktivitetssenter i kommunal regi, eller i samarbeid med private aktører, stiftelser m.v. 5. Rådmannen bes utrede løsninger for boliger til utviklingshemmede i egen sak FORMANNSKAPET Omsorgskomiteens og funksjonshemmedes råds behandling ble delt ut før møtet. Eldrerådets, Nordre Ringsaker pensjonistforening og NFU Ringsaker sine uttalelser ble delt ut før møtet.

12 Odd-Hermann Roel Børke (H) fremmet rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: 1. Rom og funksjonsprogram for 26 nye omsorgsboliger ved Tømmerli bo- og aktivitetssenter vedtas som beskrevet i saksframstillingen. 2. Det godkjennes en foreløpig kostnadsramme for omsorgsboligene på brutto 78,5 mill. kroner. Endelig kostnadsoverslag vedtas i forbindelse med egen sak om forprosjekt. Votering: 3. Rådmannen gis i oppdrag å igangsette anskaffelsen av nye omsorgsboliger basert på forutsetningene i saksfremstillingen. Anskaffelsen gjennomføres som totalentreprise med samspill. Egen sak om forprosjekt fremlegges basert på resultatet av samspillet. Det ble votert alternativt over omsorgskomiteens innstilling og forslag fremmet i møtet. Forslag fremmet i møtet ble vedtatt med 9 mot 2 stemmer. FSK - 048/16: Innstilling til kommunestyret: 1. Rom og funksjonsprogram for 26 nye omsorgsboliger ved Tømmerli bo- og aktivitetssenter vedtas som beskrevet i saksframstillingen. 2. Det godkjennes en foreløpig kostnadsramme for omsorgsboligene på brutto 78,5 mill. kroner. Endelig kostnadsoverslag vedtas i forbindelse med egen sak om forprosjekt. 3. Rådmannen gis i oppdrag å igangsette anskaffelsen av nye omsorgsboliger basert på forutsetningene i saksfremstillingen. Anskaffelsen gjennomføres som totalentreprise med samspill. Egen sak om forprosjekt fremlegges basert på resultatet av samspillet. Saksordfører:

13 Per Ivar Pedersen KOMMUNESTYRET Forslag fremmet i møtet: Per Ivar Pedersen (Ap) fremmet følgende alternative forslag: 1. "Rom og funksjonsprogram for 18 nye omsorgsboliger ved Tømmerli bo- og aktivitetssenter og 8 nye omsorgssboliger ved Moelv bo og aktivitetssenter vedtas. 2. Det godkjennes en foreløpig kostnadsramme for omsorgsboligene på brutto 78,5 mill. kroner. Endelig kostnadsoverslag vedtas i forbindelse med egen sak om forprosjekt. 3. Rådmannen gis i oppdrag å igangsette anskaffelsen av nye omsorgsboliger. Anskaffelsen gjennomføres som totalentreprise med samspill. Egen sak om forprosjekt fremlegges basert på resultatet av samspillet." Svein Rømo (Ap) fremmet følgende forslag til tilleggspunkter : 4. "Rådmannen bes utrede etablering av omsorgsboliger i tilknytning til øvrige bo og aktivitetssentra i kommunen i kommunal regi, eller i samarbeid med private aktører, stiftelser m.v. 5. Rådmannen bes utrede løsninger for boliger til utviklingshemmede i egen sak." Magne Holmestad (Ap) forseslo å utsette saken. Votering: Det ble votert alternativt mellom forslag fremmet i møtet av Per Ivar Pedersen (Ap). Formannskapets innstilling ble vedatt med 23 mot 15 stemmer. Forslag fremmet av Svein Rømo (Ap) ble enstemmig vedtatt. Forslag fremmet av Magne Holmestad (Ap) fikk 1 stemme og falt. KST - 045/16: Vedtak: 1. Rom og funksjonsprogram for 26 nye omsorgsboliger ved Tømmerli bo- og aktivitetssenter vedtas som beskrevet i saksframstillingen.

14 2. Det godkjennes en foreløpig kostnadsramme for omsorgsboligene på brutto 78,5 mill. kroner. Endelig kostnadsoverslag vedtas i forbindelse med egen sak om forprosjekt. 3. Rådmannen gis i oppdrag å igangsette anskaffelsen av nye omsorgsboliger basert på forutsetningene i saksfremstillingen. Anskaffelsen gjennomføres som totalentreprise med samspill. Egen sak om forprosjekt fremlegges basert på resultatet av samspillet. 4. Rådmannen bes utrede etablering av omsorgsboliger i tilknytning til øvrige bo og aktivitetssentra i kommunen i kommunal regi, eller i samarbeid med private aktører, stiftelser m.v. 5. Rådmannen bes utrede løsninger for boliger til utviklingshemmede i egen sak.