KRAV TIL SNUPLASSER FOR LANDBRUKSVEIER

Transkript

1 Oppdragsrapport fra Skog og landskap 22/2008 KRAV TIL SNUPLASSER FOR LANDBRUKSVEIER Jørn Lileng

2 Oppdragsrapport fra Skog og landskap 22/2008 KRAV TIL SNUPLASSER FOR LANDBRUKSVEIER Jørn Lileng ISBN Omslagsfoto: Ørnulf Warberg, Buskerud og Oppland Virkestransport Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås

3 FORORD Dette prosjektet er ledet av Norsk institutt for skog og landskap og finansiert av Landbruks- og matdepartementet (LMD). Jørn Lileng har stått for gjennomføringen av prosjektet og skrivingen av rapporten. Dag Skjølaas i Norges Skogeierforbund har bistått i forbindelse med gjennomføringen av sporingsforsøkene og vært en diskusjonspartner i prosjektet. I tillegg har Akershus og Østfold Virkestransport (AØV) ved Kjell Messenlien bidratt med nyttig informasjon og kontakter ut mot transportørene. Transportør Jan Berger i Enebakk stilte velvillig opp med sjåfør (Svein Nordby) og vogntog i feltforsøkene. Begge bidro positivt med sine erfaringer og kunnskap. Uten å nevne enkelte navn må det også rettes en takk til de skogsbrukslederne, skogbrukssjefene, veiplanleggerne og transportørene som har kommet med gode råd og innspill til problematikken rundt snuplasser i veinormalene. Ås, 14. oktober 2008 Jørn Lileng

4 SAMMENDRAG Landbruks- og matdepartementet (LMD) har satt i gang et arbeid med å revidere Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse fra I den forbindelse fikk Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) ansvar for et prosjekt som skulle vurdere de eksisterende kravene til snuplassene i veinormalene, og eventuelt komme med forslag til nye krav. De eksisterende snuplassene i veinormalene er konstruert for 22 m tømmervogntog som fortsatt brukes av tømmertransportørene i Norge. Selv om lengden på vogntogene er uforandret har det skjedd noen tekniske forandringer på utstyret som har gjort det nødvendig med en ny gjennomgang av kravene til snuplassene. I tillegg til dette har tømmertransportørene gitt uttrykk for at snuplassen i mange tilfeller er for små i forhold til vogntogenes plassbehov. I prosjektet ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant tømmertransportene for å få et bilde av hvor ofte de opplever problemer med å snu i rundkjøringene, og hva det eventuelt skyldes. Resultatene viste at de forholdsvis ofte opplever problemer og at den vanligste årsaken til dette er for liten diameter i rundkjøringene. Det ble også foretatt en gjennomgang av et sporingsberegningsprosjekt ved SINTEF som gjorde forsøk på asfalt med et 22m lastet tømmervogntog. Den generelle anbefalingen til minstekrav av rundkjøring på asfalt som SINTEF kom med til Veivesenet var en ytre diameter på 13m og en veibredde på 9,5m. I prosjektet gjennomførte vi også egne praktiske snuplassforsøk med et 22m (7-akslet) tømmervogntog, med og uten lass, på en gruslagt fotballbane. Både rundkjøringene og vendehammerne ble testet ut. Resultatene av disse studiene viste at minstekravene til de eksisterende rundkjøringene i veinormalene stort sett holder mål i forhold til plassbehovet til dagens tømmervogntog. Derfor er det forholdsvis små justeringer som må gjøres med kravene til snuplassene. Innenfor de eksisterende kravene til vendehammerne klarte ikke sjåføren å snu vogntoget. På grunn av dette ble det konstruert og testet ut nye forslag til vendehammere som presenteres i denne rapporten. Nøkkelord: Veinormaler, snuplasser, skogbilsveier, landbruksveier

5 INNHOLD 1. Innledning Problemstilling Aktuell litteratur Materiale og metode Spørreimdersøkelse Feltforsøk Rundkjøringene Vendehammer Resultat Spørreundersøkelsen Kravene og tegningene i dagens veinormaler Feltforsøkene Anbefalte minstekrav til de nye snuplassene Diskusjon Konklusjon Litteratur 12 Vedlegg. 13 i

6 1. INNLEDNING Skogsveier er en viktig forutsetning for å kunne drive et rasjonelt og konkurransedyktig skogbruk. Transport av tømmer på skogsbilvei er mange ganger så effektivt som å transportere i terrenget. Derfor er det viktig at tømmervogntogene har best mulig forhold gjennom hele året slik at transporten kan foregå effektivt. På de første 22 m lange tømmervogntogene som ble tatt i bruk i Norge, var det vanlig at den bakre boggien på tilhengeren kunne flyttes i lengderetningen. Under kjøring uten lass kunne boggiene trekkes sammen slik at vogntogets sporingsegenskaper ble bedret og kravet til snuplasser redusert. De siste årene har de fleste av disse tilhengerne blitt erstattet av tilhengere med faste boggier. Dette medfører at dagens vogntog krever større plass for å snu. Transportører har også de senere årene gitt uttrykk for at snuplassene i mange tilfeller er for små i forhold til det som er ønskelig. En gjennomgang av kravene til snuplasser har derfor vært nødvendig som grunnlag for revisjonen av veinormalene som Landbruks- og matdepartementet skal gjennomføre Problemstilling Problemstillingen i prosjektet har vært å kartlegge i hvilken grad kravene til snuplasser i Normaler for landbruksveier tilfresstiller plassbehovet til dagens moderne tømmerbiler. Dersom dagens krav ikke er tilfredsstillende skal det utarbeides et forslag til nye krav Aktuell litteratur Dagens normaler for landbruksveier I veinormalene (Landbruksdepartementet 1997) beskrives tekniske og geometriske krav til seks bilvei- og to traktorveiklasser. For bilveiklassene beskrives minstekrav til tre snuplasser; to rundkjøringer og én vendehammer. Rundkjøringen uten sentraløy og vendehammeren er beregnet for snuing med tømmervogntog uten lass, mens rundkjøringen med sentraløy er dimensjonert for snuing med lass. Dagens rundkjøring uten sentraløy har et minstekrav til ytre radius på 10 m. Rundkjøringen med sentraløy har et minstekravet til ytre radius på 13 m, og minimum veibredde på 7 m. Dette gir en sentraløy med radius på 6 m. Vendehammeren skal etter kravene ha en lengde på 24 m regnet fra veikant. Alle kravene til snuplassene finner man i veinormalene som ligger på hjemmesiden til Skogbrukets kursinstitutt ( (Figur 1), og i papirutgaven fra Landbruks- og Matdepartementet fra 1997 (Figur 2). 1

7 Figur 1. Kravene til snuplasser for veiklassene 2, 3, 4 og 6 i veinormalene for landbruksveier. For veiklasse 5 gjelder kravene til Tomt vogntog og Snuplass for rygging. Denne ligger på hjemmesiden til SKI. Figur 2. Kravene til snuplasser for veiklassene 2, 3, 4 og 6 i veinormalene for landbruksveier. For veiklasse 5 gjelder kravene til Tomt vogntog og Snuplass for rygging. Disse er presentert i papirutgaven av veinormalene fra

8 Rapport fra SINTEF Børnes og Moltumyr (2006) fra SINTEF gjennomførte sporingsberegninger og -forsøk med tømmervogntog (22m) med 3-akslet trekkvogn og 4-akslet henger (Figur 3). Figur 3. Tegning av tømmervogntoget på 22m med 3-akslet trekkvogn og 4-akselt henger som SINTEF brukte til feltforsøkene. SINTEF sine beregninger ble foretatt både teoretisk i dataprogrammet AutoTURN og med praktiske forsøk på asfalt. Deretter ble resultatene av de teoretiske og praktiske forsøkene sammenlignet. De kjørte testene på tre typer rundkjøringer som kalte A, B og C (Figur 4). I denne rapporten presenterer vi resultatene for type A fordi det er denne typen rundkjøring som er beskrevet i veinormalene for landbruksveier. Figur 4. Tre typer rundkjøringer som ble testet ut av SINTEF. Denne rapporten viser at tømmervogntoget behøver større radius på svingen inn i rundkjøringen (R20m) i forhold til radiusen ut av rundkjøringen (R15m). Når vogntoget følger den ytre radiusen i rundkjøringen på 13 m (R13) er det behov for en indre radius på minimum 3,62 m (R3,62) for at hengeren ikke skal komme inn på midtrabatten (Figur 5). 3

9 Figur 5. SINTEF sitt forslag til minimumsløsning av rundkjøring for 22m tømmervogntog (Børnes & Moltumyr 2006) Med bakgrunn i SINTEF sine forsøk kom de med anbefalte verdier for dimensjonering av tre forskjellige typer rundkjøringer. For den typen rundkjøringer som benyttes i normalene for landbruksveier (type A) anbefalte de en radius inn i rundkjøringen på 20m (R3) og ut av rundkjøringen på 15m (R4). Den ytre og indre radiusen ble anbefalt til henholdsvis 13m (R1) og 3,5m (R2). I alle disse anbefalingene er det lagt inn noe sikkerhetsmargin (Figur 6). Figur 6. SINTEF sine anbefalinger til dimensjonering av rundkjøringer av typen som benyttes i normalene for landbruksveier. De praktiske testene ble foretatt på asfalt. Forskifter I kjøretøyforskiftene fra Statens vegvesen stilles det krav om at dagens tømmerbiler med lengder mellom 18,75 og 22 m skal kunne kjøres mellom to konsentriske sirkler med radius 12,5 og 2,0 m (jf. Forskift om bruk av kjøretøy 4-2 nr. 8). De samme kravene gjelder for modulvogntogene i EU med lengde på 25,25 m. I Norge er det på noen stamveier i grenseområdene til Sverige og Finland innført en prøveordning med 25,25 m vogntog med totalvekt opp til 60 tonn. 4

10 2. MATERIALE OG METODE 2.1. Spørreundersøkelse Skog og landskap gjennomførte en spørreundersøkelse rettet mot tømmertransportørene som omhandlet rundkjøringene i skogbruket. Dette ble gjort for å kartlegge i hvilken grad transportørene opplever rundkjøringene på skogsbilveiene som problematiske. I spørreundersøkelsen skulle man krysse av for hvilken landsdel man opererer i, og hvilken type kjøretøy man kjører. Videre ble det spurt om hvor ofte man har problemer på snuplassene som skyldes plassmangel, nedbør og kvalitet. Dette ble rangert i syv ulike kategorier, fra aldri til svært ofte (se vedlegg) Feltforsøk Skog og landskap gjennomførte i samarbeid med Norges skogeierforbund og Akershus og Østfold Virkestransport (AØV) praktiske snuplassforsøk med et tømmervogntog på en gruslagt fotballbane. Vær- og kjøreforholdene var optimale på forsøksdagen ( ). Føreren av vogntoget hadde 17 års erfaring med tømmertransport og flere års erfaring med vanlig lastebiltransport før det. Vogntoget som ble brukt var 22 m langt, med tre aksler på trekkvogna og fire aksler på hengeren (7-akslet), samt oppsatt med luftfjærer og tandemdrift på boggien til trekkvogna. For å bedre snuegenskapene til tømmervogntoget når det kjører uten lass kunne lufttrykket i fjærene på den bakerste boggien på trekkvogna reduseres. I tillegg kunne den bakerste boggien på tømmerhengeren løftes opp etter behov. Med bakgrunn i disse feltforsøkene har Skog og landskap utarbeidet nye anbefalinger til snuplassene i veinormalene for landbruksveier Rundkjøringene I forsøket ble de eksisterende kravene til snuplassene og de nye forslagene merket opp med markeringsspray og stikkstenger. Deretter prøvde sjåføren å snu vogntoget innenfor disse markeringene, både med og uten lass. For å ta hensyn til eventuelle veiskuldre ble føreren bedt om å holde forhjulene omtrent en halv meter innenfor ytre radius på rundkjøringen. Alle forsøkene ble gjennomført med og uten lufttrykk på boggien på tømmerbilen, samt med og uten løft på den bakerste akselen på tømmerhengeren. Dette ble gjort for å se hvordan ulikt oppsett av vogntoget påvirket sporingsegenskapene Vendehammer Snuing av tømmervogntog i vendehammerne ble testet med tre forskjellige kombinasjoner av innkjøring og rygging. To av disse ble gjennomført i samme type vendehammer som allerede er i den eksisterende veinormalen, dvs at vogntoget kjører rett frem i hammeren før man starter ryggingen. Den tredje kombinasjonen av vendehammer er ny fordi vogntoget svinger opp i vendehammeren istedenfor å kjøre rett fram før ryggingen starter. De ulike kombinasjonene beskrives nedenfor: 5

11 I. Vogntoget kommer inn fra venstre og kjører rett fram, rygger hengeren og trekkvogna opp til venstre, og kjører ut samme vei som det kom inn. I dette tilfellet har man god oversikt over hengeren fordi den rygges opp på den siden som sjåføren sitter. Det blir ingen blindsoner som kompliserer ryggingen for sjåføren. II. Vogntoget kommer inn fra høyre og kjører rett fram, rygger hengeren og trekkvogna opp til høyre, og kjører ut samme vei som det kom inn. I dette tilfellet har man dårlig oversikt over hengeren fordi den rygges opp på motsatt side i forhold til der sjåføren sitter. Det oppstår blindsoner som gjør det vanskeligere for sjåføren. III. Vogntoget kommer inn fra høyre og svinger trekkvogna opp til høyre, rygger hengeren og trekkvogna ned til venstre, og kjører ut samme vei som det kom inn. På samme måte som alternativ I har sjåføren god oversikt over hengeren. Ryggingen foregår på samme side som man sitter i førerhuset slik at det ikke oppstår blindsoner. 6

12 3. RESULTAT 3.1. Spørreundersøkelsen Til sammen svarte 61 transportører på spørreundersøkelsen og de fleste av disse kjørte på Østog Sørlandet. Et klart flertall av transportørene kjørte 22 m vogntog. Gjennomsnittlig kjøreerfaring for alle som deltok var 26 år, med en variasjon fra 3 til 46 år (Tabell 1). Tabell 1. Antall svar i spørreundersøkelsen fordelt på distrikt og vogntogtype samt gjennomsnittlig kjøreerfaring. Vogntog Distrikt 22m 18,75m Kjøreerfaring Antall Antall År Østlandet Sørlandet 9 30 Vestlandet Midt-Norge 5 18 Nord-Norge 2 29 På spørsmålene om hva transportørene opplever som problemer i forbindelse med rundkjøringene var det diameter de oftest opplevde som problematisk. På skalaen fra 0 (aldri) til 6 (svært ofte) havnet diameter i gjennomsnitt på 4,5 for alle distriktene. Problemer som skyldes nedbør, snø og kvalitet ligger noenlunde på samme nivå med et gjennomsnitt for alle distriktene på omtrent 4,0. Midt-Norge kommer dårligst ut innenfor alle kategoriene med et gjennomsnitt på 5,1. Svarene innenfor alle distriktene og kategoriene har lave standardavvik noe som indikerer at transportørene innenfor alle distriktene er noenlunde samstemte om svarene (Tabell 2). Tabell 2. Hvor ofte opplever transportørene problemer i rundkjøringene i forhold til diameter, nedbør, snø og kvalitet (fra aldri=0 til svært ofte=6). Distrikt Hyppigheten av problemer Diameter Nedbør Snø Kvalitet Gj.snitt Antall StdAvvik Østlandet 4,4 3,8 3,9 3,9 4,0 39 0,87 Sørlandet 4,4 3,4 3,8 4,0 3,9 9 0,54 Vestlandet 4,0 3,5 2,5 4,0 3,5 2 0 Midt-Norge 5,6 5,4 4,4 5,0 5,1 5 0,65 Nord- Norge 4,5 4,0 4,0 4,5 4,3 2 0,71 Gj.snitt 4,5 3,9 3,9 4,0 4,1 57 0,83 StdAvvik 1,12 1,12 1,03 1,09 7

13 3.2. Kravene og tegningene i dagens veinormaler I papir- og nettutgaven av veinormalene er det forskjeller på både krav til veibredder og den grafiske fremstillingen. Nettutgave: o I rundkjøringen med sentraløy er det ikke samsvar mellom kravene til veibredde og størrelsen på øya. o I vendehammeren er det som skal være en sirkelbue ikke tegnet som sirkelbue, samt at sirkelbuen havner midt i veibanen. Sirkelbuen skal markere sidelinjen på veibanen. o I vendehammeren er lengdekravet på 24 m markert fra 6,5 m linja. Papirutgave: o Veibredde på begge rundkjøringer er beskrevet som 3,5 m mens kravene er 4 m. o Formen på vendehammeren er ikke i samsvar med de oppgitte målene. 6,5 m linja står ikke i forhold til 5,0 m linjene. o I vendehammeren er lengdekravet på 24 m markert med utgangspunkt i veibredden, og ikke 6,5 m linja som i nettutgaven Feltforsøkene Rundkjøring (10 m)- uten sentraløy og uten lass Et tomt tømmervogntog uten lufttrykk på den bakerste boggien klarte å snu med en margin på 2 m. I dette tilfellet svingte sjåføren vogntoget så mye det lot seg gjøre. Rundkjøringen ble litt for liten når vogntoget kjørte med lufttrykk på boggien. Rundkjøring (13 m) - med sentraløy og med lass Et lastet tømmervogntog med lufttrykk på boggien brukte en veibredde på 8 m. Rundkjøring (13 m) med sentraløy og uten lass Et tomt tømmervogntog uten lufttrykk på boggien brukte en veibredde på 6 m. Vendehammer Forsøkene viste at eksisterende minstekrav til vendehammerne er for knappe i forhold til det reelle plassbehovet til tømmervogntoget. Derfor ble nye minstekrav konstruert og testet i praksis. I disse forsøkene så vi at transportørene helst rygger til venstre i vendehammerne. Rygging til høyre stiller større krav til sjåføren fordi vedkommende mister øyekontakten med hengeren Anbefalte minstekrav til de nye snuplassene Rundkjøring (10m): uten lass og uten sentraløy For rundkjøringen i veinormalene beregnet for tømmervogntog uten lass, med ytre radius på 10 m, anbefaler Skog og landskap ingen forandringer i forhold til dagens minstekrav (Figur 7). 8

14 Figur 7. Anbefalt minstekrav til rundkjøring uten sentraløy og uten lass på vogntoget. Rundkjøring (13m): med lass og med sentraløy Skog og landskap anbefaler at veinormalene fortsatt definerer en rundkjøring med sentraløy som kan kjøres med lass. Minstekravet til ytre radius på 13 m beholdes, mens veibredden økes fra 7 til 9 m. De andre kravene beholdes uforandret (Figur 8). Figur 8. Anbefalt minstekrav til rundkjøring med sentraløy og mulighet for å kjøre med lastet vogntog. Det kan være tilfeller der skog- og terrengforholdene gjør det hensiktsmessig å bygge rundkjøringer med ytre radius større enn 13 m. Når radius i rundkjøringene økes, kan veibredden reduseres. Derfor anbefales det å utarbeide krav til hvor mye veibredden kan reduseres dersom rundkjøringen bygges større enn den med ytre radius på 13 m. I de eksisterende veinormalene presenteres det, i et diagram, ulike krav til veibredder i sving avhengig av kurveradius og -lengden. Tallene i dette diagrammet kan brukes som et utgangspunkt dersom det i de oppdaterte veinormalene skal presenteres krav til veibredder i de utvidede rundkjøringene. Dersom eksempelvis radius i senterlinje (Rsl) er 15 m eller 20 m i veiklasse 3, er kravene til veibredden ved 180 graders kurvelengde henholdsvis omtrent 8,5 m og 7,5 m. Dette tilsvarer ytre radius på henholdsvis omtrent 17 m og 22 m. 9

15 Vendehammere Feltforsøkene viste at det er nødvendig å definere nye krav til vendehammerne. Vi anbefaler at det presenteres tre skisser av vendehammerne i de nye veinormalene, to med venstrerygging (Figur 9) og (Figur 11) og en med høyrerygging (Figur 10). Figur 9. Ny vendehammer med inn-/utkjøring fra venstre og rygging til venstre. Figur 10. Ny vendehammer med inn-/utkjøring fra høyre og rygging til høyre. 10

16 Figur 11. Ny vendehammer med inn-/utkjøring fra høyre og rygging til venstre. 4. DISKUSJON Spørreundersøkelsen viser en klar tendens til at tømmertransportørene ofte opplever problemer i rundkjøringene. Resultatene av sporingsforsøkene i dette prosjektet viser at disse problemene ikke kan forklares ut i fra dagens minstekrav til rundkjøringene. Derimot viser resultatene at problemer med å snu i vendehammerne kan skyldes for knappe krav i de eksisterende veinormalene. Anbefalte minstekrav fra SINTEF for rundkjøring på asfalt beregnet for lastet tømmervogntog var en ytre radius på 13 m og en sentraløy med ytre radius på 3 m. Dette tilsvarer en veibredde på 10 m. Dette er en meter bredere enn i våre anbefalinger. Dette kan forklares med at våre anbefalinger er basert på grusveier mens SINTEF tok utgangspunkt i kjøring på asfalt. SINTEF anbefaler også forskjellige kurveradier inn og ut av rundkjøringene. Resultatene fra Skog og landskap sine sporingsforøk viser at det kan brukes samme kurveradius inn og ut av rundkjøringene på skogsbilveiene. Dette vil også forenkle arbeidet til entreprenørene som skal bygge rundkjøringene. SINTEF testet ut tre forskjellige varianter av rundkjøringer der man kommer forskjellig inn i rundkjøringene. I veinormalene for landbruksveier brukes bare den ene av disse variantene. Vi anbefaler at man fortsetter med dette ettersom det er forholdsvis lite å tjene på de andre variantene og at det vil komplisere bruken av veinormalene, noe som ikke er ønskelig. I dette prosjektet har vi ikke testet ut snuplassbehovet til modulvogntogene på 25,25 m som er innført som en prøveordning på noen av stamveiene i Norge langs grensen til Sverige og Finland. I dag er det ikke aktuelt å bruke modulvogntog til tømmertransport. I Sverige hvor det er innført modulvogntog, er tømmervogntogene fortsatt på 24 m uten moduloppbygging. Det er ikke hensiktsmessig med lengre tømmervogntog blant annet på grunn av stokklengdene som brukes i dagens tømmermarked. Ideelt sett burde man testet ut plassbehovet til tømmervogntogene på 24 m og 60 tonn med tanke på eventuelle fremtidige krav til snuplassene. Dette lot seg ikke gjennomføre på grunn av begrensede ressurser i prosjektet. 11

17 I praksis trenger man svært sjeldent, eller aldri, å snu med lastet tømmervogntog på skogsbilveiene. Vi har derfor stilt spørsmålstegn ved behovet for å dimensjonere en rundkjøring for snuing med lass. Siden det kan oppstå situasjoner der det er aktuelt å kjøre inn på skogsbilveiene med vogntog som ikke er fullastet for å laste opp til maksimal tillatte totalvekt, har vi likevel valgt å bygge videre på denne forutsetningen. 5. KONKLUSJON Dette arbeidet har vist at rundkjøringene i de eksisterende veinormalene for landbruksveier, med noen små justeringer, fortsatt vil tilfredsstille plassbehovet til moderne tømmervogntog. For vendehammerne derimot, dokumenterte feltstudiene at tømmervogntogene har store problemer med å snu innenfor de eksisterende kravene. Det anbefales at rundkjøringen, uten sentraløy (10 m), beregnet for tømmervogntog uten lass, bør beholdes uforandret i veinormalene. Breddekravet til inn/-utkjøringen bør være det samme som bredden på den veiklassen rundkjøringen skal representere. For rundkjøringen, med sentraløy (13 m), beregnet for tømmervogntog med lass, anbefales det at minstekravet til ytre radius på 13 m beholdes uforandret, mens veibredden økes fra 7 m til 9 m. Krav til veibredden i inn/-utkjøringen er den samme som bredden på den veiklassen rundkjøringen skal representere. I tillegg anbefales det å beskrive hvor mye veibredden i rundkjøringen kan reduseres når ytre radius blir større enn 13 m. Dette kan gjøres ved å ta utgangspunkt i eksisterende krav til veibredder i veinormalene som er basert på kurveradius og -lengde. Dersom rundkjøringen med sentraløy skal dimensjoners for tømmervogntog uten lass, viser feltstudiene at man kan beholde det eksisterende kravet til veibredde på 7 m når ytre radius er 13 m. Ved ytre radius fra 15 til 30 m anbefales en veibredde på 6,5 m. Når ytre radius kommer over 30 m anbefales det å bruke eksisterende krav til veibredder som gjelder for lastet vogntog. Dette prosjektet utarbeidet nye minstekrav til vendehammere. For å kunne ta hensyn til både lihelningsforholdene og fordelene med å rygge vogntoget inn til venstre (førersiden) ble det utviklet tre varianter av vendehammerne, i motsetning til den eksiterende veinormalen som bare beskriver èn vendehammer. Det er viktig at vendehammerne presenteres i riktig målestokk slik at det visuelle inntrykket i normalene stemmer overrens med de virkelige målene. 6. LITTERATUR Børnes, W., & Moltumyr, T., Sporingsberegning Grunnlag for revisjon av Håndbok 017. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging. Rapport SFT50 A s. Landbruksdepartementet Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse. Håndbok med tekniske og geometriske krav til sju forskjellige klasser av landbruksveier for jord- og skogbruksformål. LD, 20. juni s. 12

18 VEDLEGG Spørreundersøkelse Nye krav til snuplasser på skogsveier Det har vært diskusjoner om skogsveienes snuplasser er for knappe. På vegne av Landbruks- og matdepartementet (LMD) ønsker Skog og landskap å kartlegge problemstillingene rundt snuplassene. Svarene i denne spørreundersøkelsen skal brukes i arbeidet med å utforme evt nye krav til snuplassene i veinormalene. Besvar både spørsmål A og B (og C) (Undersøkelsen er anonym) A. Tømmerbil m/henger Kjører du tømmerbil m/henger Nei Ja hvis nei, gå til B. 18,75m 22m Erfaring.år Kjøredistrikt i landet Øst Sør Vest Midt Nord Aldri Svært ofte Hvor ofte opplever du at rundkjøringene har for liten diameter Hvor ofte opplever du problem i rundkjøringene som skyldes store nedbørmengder Hvor ofte opplever du problem i rundkjøringene som skyldes snøbrøytekanter Hvor ofte opplever du at veikvaliteten i rundkjøringene ikke er god nok Annet Annet B. Lastebil m/ svane henger Kjører du lastebil m/ svane Nei Ja hvis nei, gå til C. Erfaring Kjøredistrikt i landet Øst Sør Vest Midt Nord.år Aldri Svært ofte Hvor ofte opplever du at rundkjøringene har for liten diameter Hvor ofte opplever du problem i rundkjøringene som skyldes store nedbørmengder Hvor ofte opplever du problem i rundkjøringene som skyldes snøbrøytekanter Hvor ofte opplever du at veikvaliteten i rundkjøringene ikke er god nok Annet Annet C. Andre kommentarer til snuplasser 13