Kompetanse på dagsorden hva nå? Tips og råd til tillitsvalgte

Transkript

1 Kompetanse på dagsorden hva nå? Tips og råd til tillitsvalgte

2

3 De gode hensiktene i tariffoppgjøret 2008 Innledning I tariffoppgjøret 2008 fikk kompetanse stor oppmerksomhet. Det var enighet mellom KS og LO/Fagforbundet om å sette i verk tiltak for å kartlegge, verdsette og utvikle de ansattes kompetanse i tariffperioden. Partene har startet et viktig arbeid og ønsker at det skal gi resultater, både for den enkelte arbeidstaker og kommunen som arbeidsplass og forvalter av tjenester. Utnyttelse, verdsetting og utvikling av de ansattes kompetanse henger sammen med kvalitet på arbeid og tjenester, og det er viktig for partene at arbeidet lokalt blir en suksessfaktor. Det er en viktig målsetting for Fagforbundet at flest mulig skal få lønnsmessig uttelling for sin kompetanse så fort som mulig. 3 Dette heftet inneholder tips og råd til tillitsvalgte som er involvert i lokalt arbeid med kompetanse, enten ved forhandlingsbordet eller i andre sammen henger. Det er i utgangspunktet innrettet mot KS-området. Innholdsmessig kan heftet også brukes i andre tariffområder der det er aktuelt, for eksempel Spekter Helse.

4 Hovedmål All kompetanse som brukes i arbeidet skal verdsettes lønnsmessig Etter- og videreutdanning og andre kompetansehevende tiltak skal gi ytterligere lønnsuttelling Kompetanse gjelder formell kompetanse og realkompetanse 4 Lønnssystemet bygger på at det skal være en naturlig sammenheng mellom den enkelte arbeidstakers arbeids- og ansvarsområde, utdanningsnivå, real- og formalkompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. (Hovedtariffavtalen KS-området kap 4B Innledende merknad 4) Former for kompetanse og læring Kompetanse tilegnes gjennom formell utdanning og opplæringstiltak, uformelle læringstiltak og realkompetanse. Tilegning og utvikling av kompetanse kan skje både innenfor og utenfor arbeidsforhold, før og etter tilsetting. Tabellen nedenfor viser forskjellige former og arenaer for læring.

5 Utenfor arbeidsforhold Innenfor arbeidsforhold Formelle opplæringstiltak Skoleverket, etterog videreutdanning for egen regning, fagforbund, studieforbund Kurs, videreutdanning, innføringskurs, lærlinger Uformelle læringsprosesser læring som formål Klubber, lag Jobbrotasjon, kvalitetssirkler, team med erfarne, veiledningsoppgaver 5 Utilsiktet læring læring som biprodukt Fra Døving mfl (2001) Frivillig arbeid, omsorg, arbeid i hjemmet Erfaringslæring (learning by doing), feil og tilfeldigheter Realkompetanse en stor utfordring Realkompetanse er å forstå som all formell, ikkeformell og uformell kompetanse voksne har. I praksis vil dette si summen av all kompetanse en person har tilegnet seg gjennom utdanningssystemet, lønnet og ulønnet arbeid, organisasjonsmessig virksomhet og familie- og samfunnsliv. Eksempler: utdanning fra videregående skole som hjelpepleier, etter- og videreutdanning i psykisk helsearbeid og kreftomsorg og verv som hovedverneombud på arbeidsplassen

6 brannskole, verv som tillitsvalgt i Fagforbundet, datakurs grunnskole, diverse kurs i administrasjon og ledelse, lederverv i et lokalt idrettslag videregående skole, assistent i barnehage med periodevis stedfortredertjeneste som pedagogisk leder, arbeid på feriekoloni om sommeren, barnetilsyn på Ikea tredje hver lørdag 6 Kompetansekartlegging Hvorfor Kompetansekartlegging i den enkelte kommune/ fylkeskommune/virksomhet skal gjennomføres som en del av Riksmeklingsmannens møtebok innen 1. april Dette er viktig av flere grunner: etablere et felles grunnlag for forhandlinger om lønn for kompetanse sikre at riktig person er i riktig jobb og bruker riktig kompetanse sikre at nødvendig kompetanse i arbeidsstokken blir brukt rekruttere arbeidstakere med den kompetansen som mangler skaffe oversikt over hvilken kompetanse kommunen har («kompetansebeholdning») og hvilke opplæringsbehov som eksisterer

7 Hvordan Arbeidsgiver har ansvar for kompetansekartleggingen i egen virksomhet. Det er likevel viktig å sikre felles prosesser mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver i forarbeid, gjennomføring og opp følging. Det anbefales å gjennomføre drøftingsmøter for å: diskutere hva som skal kartlegges sikre felles definisjon og forståelse av hva som er realkompetanse avklare kartleggingsmetode hente erfaringer fra andre kommuner/fylkeskommuner avtale når og hvordan resultatet av kartleggingen skal følges opp evt sette ned egne utvalg eller arbeidsgrupper 7 Mange kommuner er i gang med kompetansekartlegging og har valgt ulike måter å gjennomføre dette på. Det finnes en del elektronisk verktøy på markedet til slikt bruk. Mange er knyttet til kommunenes lønnsog personalsystem, og er tatt i bruk flere steder. Andre kommuner har valgt å utvikle eget verktøy. Metoden kan være forskjellig, men baserer seg i hovedsak på utfylling av skjema i samarbeid med nærmeste leder for senere elektronisk registrering, eller ren elektronisk registrering hvor den enkelte ansatte selv legger inn sine opplysninger. Valg av verktøy må ses i sammenheng med kommunens størrelse og behov, og de forutsetninger partene lokalt er enige om.

8 8 På KS nettsider ligger eksempler på noen kommuner som har gjennomført kompetansekartlegging i løpet av de siste årene, blant annet Ås kommune og Akershus fylkeskommune. Fagforbundet kan for egen del føye til Bærum og Ringsaker kommuner. Disse har gjort ulike erfaringer med utvikling av verktøy, prosess mellom partene og varige ordninger med lønn for kompetanse. (For nærmere informasjon kan hovedtillitsvalgte kontaktes). Hva For å sikre størst mulig bredde i kompetansekartleggingen mener Fagforbundet at alle typer kompetanse skal registreres, jfr former og arenaer for læring og definisjon og eksempler på realkompetanse. Det oppfordres til å tenke mest mulig kreativt og helhetlig i denne prosessen. All kompetanse skal dokumenteres med vitnemål, attester, kursbevis eller annen dokumentasjon. Det er viktig å understreke at ikke all realkompetanse kan dokumenteres, for eksempel erfaringer. Likevel skal dette kartlegges på linje med andre forhold. Alt dokumentasjonsansvar ligger hos den enkelte arbeidstaker. Dokumentasjon av realkompetanse kan i tillegg være viktig i forbindelse med realkompetansevurdering. Slik dokumentasjon kan brukes av personer som ønsker å ta fagbrev eller høyskoleutdanning. Dokumentert

9 realkompetanse kan gjennom en særskilt vurdering godskrives og anerkjennes som deler av det teoretiske opptakskravet til videregående skole. Dette kan gjøres uavhengig av den kompetansekartleggingen som skal foretas, men forbundet vil benytte anledningen til å fokusere på muligheten for å benytte samme dokumentasjon som en lettere vei til å ta utdanning. (Se sluttrapport Realkompetansevurdering i kommuner av Samfunns- og næringslivsforskning 20/08) Kartlagt kompetanse hva så? 9 Forhandlinger På grunnlag av resultatet av kartlagt kompetanse skal det opptas forhandlinger med arbeidsgiver om endret lønn for ansatte som har dokumentert en kompetanse de benytter i sitt arbeid, og som det ikke gis lønnskompensasjon for. Forbundet forutsetter at dette er avtalt i drøftingsmøte, jf over. Forhandlingshjemmelen følger av Riksmeklingsmannens møtebok fra 2008, Til protokoll punkt V a) Kompetanse, kvalifikasjoner og kompetansegivende oppgaver. Teksten i sin helhet finnes i Fagforbundets policydokument. Det meste er også gjengitt nedenfor. (Policydokument oppfølging av tariffoppgjøret 2008 lokalt).

10 10 Hvis dette ikke er avtalt må tillitsvalgte kreve forhandlinger. Arbeidsgiver har plikt til å gjennomføre forhandlinger når det foreligger et skriftlig krav fra Fagforbundet lokalt. Krav om forhandlinger med hjemmel i møteboken om kompetanse, har ingen regler som begrenser krav eller antall tidspunkter for forhandlinger i inneværende tariffperiode. Møtetidspunkt skal være avtalt innen 14 dager, hvis ikke partene har avtalt noe annet. (Hovedtariffavtalen i KS-området kap Rett og plikt til forhandlinger). Dersom en stillings arbeids- og ansvarsområde er endret som følge av at arbeidstaker plassert i kapittel 4 har fullført kompetansegivende etter- og videreutdanning, kan forhandlinger opptas i henhold til pkt. 4.A.2. Særskilte forhandlinger, tredje strekpunkt. Krav Det skal være sammenheng mellom arbeidstakernes kompetanse, de arbeidsoppgaver som tilligger stillingen og den lønn som avtales. Det er ikke nødvendigvis likhetstegn mellom kompetansen som er kartlagt og den det kreves lønn for, men det er viktig å understreke at «kompetanse som er relevant for stillingen» må tolkes vidt. I tariffoppgjøret ble avansementstillinger gjeninnført i hovedtariffavtalen. Hensikten er å kunne ha en alternativ innplasseringsmulighet for arbeidstakere som

11 har kompetanse utover det som forventes i den stillingen avansementstillingen er knyttet til. Avansementstillingene er betegnet med romertall I. Det er en forutsetning at innplassering i disse skal gi en permanent høyere lønnsplassering. (Hovedtariffavtalen i KS-området Vedlegg 1 Stillingskoder med hovedbenevnelser og rapporteringsbenevnelser/ avansementsstillinger). Krav om innplassering kan altså være et alternativ for å sikre høyere lønn ved gjennomført etter- og videreutdanning el.l., f.eks Assistent I. 11 I meklingen ble partene enige om å tilrå følgende normer for lønnstillegg: en økning på ca kr for 1 års etter- og videreutdanning og/eller vurdert relevant realkompetanse for etter- og videreutdanning av kortere varighet benyttes lønnsrelasjonen forholdsmessig eksempel: en lønnsøkning på ca kr for et halvt års varighet eksempel: ca kr for etter- og videreutdanning begrenset nedad til 3 måneders varighet Krav for annen formell kompetanse, kurs, veiledning og realkompetanse utover dette må ta utgangspunkt i tilrådingen ovenfor og vurderes individuelt. Se også

12 eksempler på etter- og videreutdanning i Fagforbundets policydokument utgitt høsten (Policy dokument oppfølging av tariffoppgjøret 2008 lokalt). 12 Forhandlinger om en avsatt pott på 1,6 % i 2008 er gjennomført, og kostnader til andre forhandlinger i tariffperioden må belastes kommunens/fylkeskommunens/virksomhetens budsjett. Erfaringer viser dessverre at dette kan påvirke arbeidsgivers velvillighet ved forhandlingsbordet i negativ retning. Forbundet vil likevel råde tillitsvalgte til å starte, evt fortsette, prosessen overfor arbeidsgiver med å sikre uttelling for kompetanse. Alle løsninger som inneholder økonomiske tillegg må ses på som et skritt i riktig retning. Dette må ikke utelukke muligheten for ny vurdering av lønnsinnplassering ved senere forhandlinger. Ved uenighet tvist i forhandlinger om kompetansetillegg som ikke følger direkte av hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser kan ikke ankes. Kravet må fremmes på nytt med hjemmel i kap 4.A.2. tvister ved forhandlinger etter kap 4.A.2. løses i lokal tvistenemnd, jfr Hovedavtalen del A 6-2.

13 Følge opp prosessen i senere forhandlinger Det gjentas at et meklingsresultat som innebærer rett til å få lønn for all kompetanse som benyttes i et arbeidsforhold var svært viktig for Fagforbundet. Forbundets krav var begrenset til økonomisk uttelling for etter-og videreutdanning og annen tilleggskompetanse, mens KS på sin side ønsket et resultat som også ivaretok kommunesektorens behov for kompetansekartlegging og kompetanseplanlegging. 13 Forbundet mener det er viktig for alle parter å gjøre det beste ut av de muligheter som foreligger. Kompetanse skal kontinuerlig være på dagsorden både internt og overfor arbeidsgiver sentralt og lokalt fram til neste hovedtariffoppgjør. Tillitsvalgte oppfordres til nøye å vurdere hvilke muligheter som foreligger for det enkelte medlem og følge opp overfor arbeidsgiver.

14 14 k o m p e t a n s e i fo k u s

15

16 Fagforbundet info Trykk: Aktietrykkeriet Des