Dokument for fastsettelse av måling og evaluering

Transkript

1 Dokument for fastsettelse av måling og evaluering Dokument Versjon 0,9

2 Side 2 av 17 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Definisjoner Innledning Hensikt og mål med dokumentet Hensikt Mål 6 5 Metodebeskrivelse/tidsplan Beskrivelse av hovedområder Kvalitet, effektivitet og ledelse Økonomi og administrasjon 8 7 Beskrivelse av mulige måletema og problemstillinger Generelt Kvalitet, effektivitet og ledelse Økonomi og administrasjon 17

3 Side 3 av 17 Dokumenthistorikk Dato Versjon Beskrivelse Endret av: Godkjent av: ,1 Utkast ,2 Utkast ,3 Utkast ,4 Utkast ,52 Utkast ,53 Utkast ,54 Utkast JR ,55 Utkast JR ,56 Utkast/innspill Norut BA, YA ,57 Revidert utkast EL Norut ,80 Utkast til EL NORUT ,85 Utkast til EL JBD ,9 Utkast til JR

4 Side 4 av 17 1 Sammendrag skal produsere et grunnlag som skal støtte regjering og Storting med å fatte beslutninger om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten i Norge. Dette dokumentet beskriver forhold knyttet til måling og evaluering av. Målingen vil gjøres innenfor to hovedområder; 1) Kvalitet, Effektivitet og Ledelse samt 2) Økonomi og Administrasjon. 2 Definisjoner De særskilte evalueringsbegrepene defineres på følgende måte: Nr. Begrep Definisjon 1. Hovedområde De hovedområdene som alle måletemaer skal sorteres under. Hovedområdene for dette prosjektet er gitt i oppdragsbeskrivelsen fra prosjekteier og er; 1.) Kvalitet, Effektivitet og Ledelse samt 2.) Økonomi, og Administrasjon 2. Måletema Hovedområdene kan deles inn i ulike måletema som beskriver forskjellige deler knyttet til et hovedområde. «Faglig kvalitet» er for eksempel et måletema innenfor hovedområdet kvalitet og effektivitet 3. Problemstilling Et konkret forskningsspørsmål vedrørende måletemaet som det ønskes svar på. 4. Indikator En observerbar variabel/størrelse som beskriver måletemaet i sin helhet eller deler av det, og som kan bidra til å gi svar på problemstillingen. 5 Måledata Observasjoner av/data om indikatoren. Observasjon/data kan være primærdata som pilotprosjektet selv samler inn (gjennom intervju eller spørreskjema), eller sekundære data som allerede er samlet inn (f.eks. loggførte nødmeldinger til AMK-sentral). 6 kilde Under en må de ulike fagmiljøer uttale seg om hvilke datakilder som kan anvendes NORUT og DSB beskriver hvilke primære og sekundære datakilder som skal benyttes 7 Analyseenhet Enhet som det er samlet inn (primære eller sekundære)data om. Kan være en person, en telefonhenvendelse, en gruppe ansatte eller liknende. 8 Baseline Situasjonen slik den er i utgangspunktet. Referansepunkt. 9. Referanseområde Et geografisk område som skal benyttes som sammenligningsområde med pilotområdet 8. Referansevirksomhet For å kunne evaluere de endringene pilotprosjektet innebærer må de sammenliknes med baseline eller et referanseområde. 9. Metode Omfatter to steg. Det første er å samle nødvendige data. Det andre er å teste påstander/hypoteser eller søke svar på definerte problemstillinger. 10. kvalitet Kvaliteten på måledata. Under en må de ulike fagmiljøer komme med en vurdering av datakvaliteten. NORUT og DSB vurderer datakvaliteten og hvilke utfordringer de ser for seg knyttet til dette i den videre prosess. 11. Evaluering Kritisk vurdering av de valg som er gjort av indikatorer, måledata, analysemetoder, resultat og konklusjoner. Vurderingen innebærer gjerne vurderinger av validitet og pålitelighet. Gjøres i den hensikt å vurdere hvor sikre konklusjoner man kan trekke.

5 Side 5 av 17 3 Innledning Pilotprosjektet skal gjennom utprøving kartlegge kvalitetsmessige gevinster, samlet og etatsvise, ved en eventuell omorganisering av nødmeldetjenesten. Brukerperspektiver og erfaringer skal også vektlegges i planlegging, gjennomføring og evaluering av pilotprosjektet. Pilotprosjektet skal teste ut og dokumentere hvorvidt ett felles mottak av nødmeldinger og felles nødsentraler for brann og helse vil gi en mer brukerrettet, effektiv og kvalitativ god nødmeldetjeneste. Resultatene skal legges frem i et dokument som skal gi grunnlag for beslutning om fremtidig organisering av norsk nødmeldetjeneste. Prosjekteier, Justis og beredskapsdepartementet, har engasjert forskningsmiljøet NORUT som følgeevaluator for å kartlegge operasjonelle konsekvenser, både positive, negative og kvalitative gevinster, ved en eventuell landsdekkende ordning samlet og for hver nødetat. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(dsb) har fått i oppdrag å kartlegge eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser ved opprettelsen av felles mottak av nødmeldinger og felles nødsentraler på nasjonal basis, samlet og for hver etat. For at prosjektet skal kunne levere et godt beslutningsgrunnlag, må det gjennomføres målinger og analyser av relevante problemstillinger innenfor spesifikke måletemaer. Måletemaene skal være basert på hovedområder og forankret i prosjektets hovedmålsetning 1 : «Prosjektet skal kunne måle med data fra «skarp» drift om en felles nødsentral med felles mottak av nødmeldinger vil gi en mer brukerrettet, effektiv og kvalitativ god nødmeldetjeneste» Justis og beredskapsdepartementet har nedsatt en intern gruppe som vil kartlegge juridiske konsekvenser, som for eksempel taushetsplikt, ved bruk av felles mottak av nødmeldinger og felles nødsentraler for helse og brann. Gruppen vil sammenstille en rapport over juridiske muligheter og begrensninger, samt gi råd om eventuelle juridiske endringer som må til for å omorganisere nødmeldetjenesten. I styringsdokumentene for prosjektet er det ikke beskrevet hvilke måletemaer evalueringene skal benytte, men følgende hovedområder er gitt i oppdraget: 1. Kvalitet, effektivitet og ledelse 2. Økonomi og administrasjon Prosjektet tilstreber at de kvantitative forskningsspørsmålene som velges skal være innenfor relevante måletemaer og la seg måle med tilstrekkelig datakvalitet og være tema i beslutningsprosessen for valg av fremtidig organisering av nødmeldetjenesten. er et resultat av de anbefalinger som er gitt i 112- rapporten 2. I «112-rapporten» kapittel 10 beskrives en rekke føringer og kriterier som bør legges til grunn ved utformingen av en fremtidig nødmeldetjeneste. Disse legges til grunn for fastsettelsen av måletemaene for pilotprosjektet. 1 Vedtatt styringsdokument for pilotprosjekt Drammen av målformuleringer 2 Rapport fra interdepartemental arbeidsgruppe «Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten»- 2009

6 Side 6 av 17 4 Hensikt og mål med dokumentet 4.1 Hensikt Dette dokumentet er et grunnlag for det arbeid NORUT som følgeevaluator og DSB 3 skal gjøre i forhold til å evaluere og vurdere hvorvidt felles nødnummer og felles mottak av nødnummer vil gi antatte effekter. Dette for å gi prosjekteier et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å vurdere fremtidens organisering av nødmeldetjenesten i Norge. 4.2 Mål Resultatmålet for arbeidet med dokumentet er å gi prosjekteier et grunnlag for å beslutte de endelige måletemaene i prosjektets styringsgruppe. Effektmålet er å gjennomføre en godt forankret prosess der de ulike fagmiljøene er involvert i vurderingen og valget av måletemaer som igjen kan måles med godedata. 5 Metodebeskrivelse/tidsplan Pilotprosjektet anser det som viktig at prosessen med å fastsette måletemaene er strukturert og involverende. Valg av måletemaer er helt avgjørende for kvaliteten på det beslutningsgrunnlaget som pilotprosjektet skal produsere. Valget av temaer bestemmer hvordan prosjektet skal planlegges, rigges og gjennomføres. NORUT og DSB har fått oppdraget med å evaluere pilotprosjektet og vil være sentrale i prosessen. De skal som objektive institusjoner stå ansvarlige for resultatene av evalueringene og de funnene som de belyser i sine evalueringsrapporter. Prosjektet vil være en støtte og samarbeidspart til NORUT og DSB. Selve prosessen med å fastsette måletemaene vil gjennomføres trinnvis. Innledningsvis vil prosjektgruppen bidra til å kartlegge mulige måletemaer og problemstillinger innenfor hvert hovedområde. Listen med mulige måletemaer og problemstillinger vil reduseres til et relevant utvalg ved å involvere fagmiljøer. Involveringen av fagmiljøene vil foregå ved. Høringsuttalelsene vil bli vurdert og dokumentet vil revideres etter behov. I sluttfasene vil de ulike fora i prosjektorganisasjonen godkjenne måletemaene. Prosessene kan skisseres som følger: 3 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

7 Side 7 av 17 Utkast til dokument Kvalitetssikring og srunde Revidering av dokument Fastsatte måletemaer -Gjennomgang av føringer og bakgrunnsinformasjon -Innspill av fagmiljøer -Innspill fra følgeevaluator -Følgeevaluator kvalitetssikrer metode og kvalitet på forslag til måletemaer - Utvalgte fagmiljøer fra nødetatene får forslaget til -Utfra ssvar og tilbakemelding fra NORUT og DSB redvideres måletemaene - Måletemaene prioriteres og rangeres -Antall Måletemaene reduseres -Koordineringsgruppen godkjenner dokumentet -Styringsgruppen godkjenner dokumentet -Prosjekteier beslutter de endelige måletemaene Det er viktig at måletemaene fastsettes tidlig i fase 1 av prosjektet. Dette fordi at de er utslagsgivende for både IKT- prosessen og skaleringen av kompetansehevende tiltak og bemanning inn mot fase 2. Det er også viktig at prosessen med å beslutte referansevirksomheter og etablere baseline kan starte opp tidlig på høsten Den gjeldende tidsplanen for fase 1 av pilotprosjektet tilsier at måletemaene skal være besluttet i løpet av juni Dette lar seg ikke gjennomføre grunnet manglende finansiering av ressurser fra linjeorganiseringene, jfr. avviksmelding til styringsgruppemøtet Forsinkelsen ansees ikke som kritisk, men fører til at tiden som foreligger til å etablere baseline blir kort frem til Dette fører til at det må gjennomføres parallelle aktiviteter i august Baseline må etableres i sluttfasen av måletemaprosessen og revideres/ justeres i perioden fra Følgende tidsplan for arbeidet foreligger: 1. Dokumentutkast Kvalitetssikring av NORUT Høringsrunde Revidering

8 Side 8 av 17 6 Beskrivelse av hovedområder Prosjekteier har som formål å teste ut hvorvidt en felles nødsentral og felles nødmeldingsmottak gir: 1. bedre kvalitet og/eller effektivitet på nødmeldingstjenestene og ledelse 2. forbedringer innenfor områdene økonomi og administrasjon. Prosjekteier er generell i sin bestilling og det er behov for å presisere hva prosjektet legger i de ulike hovedområdene. Det er viktig å beholde fokus på at pilotprosjektets formål er å legge frem et beslutningsgrunnlag for regjeringen. Dette betyr at det er publikums nytte som vil være avgjørende for om dagens organisering vil bli endret som et resultat av pilotprosjektet. I tillegg vil effekten ut i fra eventuelle økonomiske- og administrative gevinster være tungtveiende. 6.1 Kvalitet, effektivitet og ledelse Kvalitet og effektivitet ligger så tett opptil hverandre at de er vanskelig å skille fra hverandre.. Måling av kvalitet har sitt utgangspunkt i normer. Måling av objektiv kvalitet har sitt utgangspunkt i tekniske normer eller forhåndsoppstilte standarder. Måling av intersubjektiv kvalitet har sitt utgangspunkt i normer det hersker enighet om innenfor en gruppe for eksempel eksperter, fagmiljø etc. Måling av subjektiv kvalitet tar utgangspunkt i den enkelte brukers vurderinger av tjenestene som ytes. Ved kvalitetsmålinger tyder høye gjennomsnittsverdier på høy kvalitet, mens lave gjennomsnittsverdier tyder på det motsatte. Stor variasjon i kvalitetsmålingene kan være et tegn på kvalitetsproblemer. Effektivitetsbegrepet defineres som forholdet mellom bruk av ressurser og måloppnåelse. Det skilles gjerne mellom ulike typer effektivitet. Teknisk effektivitet handler om at man ikke bruker mer ressurser enn nødvendig for å nå målene. Kostnadseffektivitet handler om at man velger billigste løsning for å nå målene, mens man er allokeringseffektiv når men bruker tilgjengelige ressurser der de gir størst grad av måloppnåelse. Ledelse handler om hvilke forbedringer som kan oppnås i forhold til det å utøve godt lederskap på strategisk, taktisk og operativt nivå? Nåværende koordinering og faglig ledelse skal kartlegges. 6.2 Økonomi og administrasjon I vurderingen av en eventuell omorganisering av nødmeldetjenesten vil det legges vekt på ikke faglige forhold som økonomi, administrasjon og ledelse. -Hvor mye tjenester klarer organisasjonen å produsere med en gitt økonomisk? ramme? -Hvor mye mer effektiv kan administrasjonen av tjenesten bli etter en konsolidering?

9 Side 9 av 17 7 Beskrivelse av mulige måletema og problemstillinger 7.1 Generelt Hvert måletema vil bli belyst ut i fra en eller flere problemstillinger. Måletema blir beskrevet med utgangspunkt i en kartlegging av følgende: Hensikt Hyppighet Problemstilling Indikator/variabel Metode Måleområde kilde Referansedata Måledata Periode Analyseenhet Baseline Ansvarlig Fremstilling Beskrivelsen vil være et grunnlag for både prosjektet, NORUT, DSB og andre involverte fagmiljøer for å kunne vurdere hvorvidt måletemaer og problemområdene er egnet.

10 Side 10 av Kvalitet, effektivitet og ledelse Måletema 1 Publikum opplever en profesjonell nødmeldetjeneste Problemstilling 1.1 Vet publikum hvilket tlf. nr. som skal benyttes i en nødsituasjon? Kartlegge hvorvidt de ulike nødnumrene er godt kjent i ulike befolkningsgrupper i dag. Undersøke hvor stor konsekvens det er for publikum å forlate dagens ordning til fordel for ett felles nødnummer. Primærdata: Intervju/spørreundersøkelse Sekundærdata: Bruk av eksisterende undersøkelser(fenn- rapporten med mer) Problemstilling 1.2 Vet publikum forskjellen på når de skal bruke nødnummer og når de skal bruke etatenes servicenummer? Kartlegge hvorvidt publikum ringer rett nummer (Dette kan ses opp i mot eventuell ressursbruk i sentralene og eventuell tidstap i en nødsituasjon). Primærdata: Manuell måling/telling. Sekundærdata: fra ICCS, sentralbord. Kan ikke bruke AMIS Problemstilling 1.3 Skal en felles sentral være en fagsentral eller "meldingsformidler"/ callsenter? Kartlegge konsekvensen for publikum hvis fagkyndighetsprinsippet faller bort i mottaket? Primærdata: Kvalitative data Observasjon/lydlogg, intervju. Sekundærdata: Erfaringer fra andre land. Problemstilling 1.4 Vil informasjonskampanjer redusere antallet feilmeldinger til nødsentralene og til en fremtidig felles nødsentral? Kartlegge effekten av informasjon til publikum om hvordan nødmeldetjenesten og de etatsvise servicenumrene skal benyttes. Primærdata: Kost /nytte vurdering. Sekundærdata: Innhente erfaringer fr andre land som har gjennomført lignende kampanjer

11 Side 11 av 17 Måletema 2 Aksesstid -den tid det tar fra publikum ringer inn til nødsentralen til samtalen blir besvart av en operatør med rett kompetanse til å hjelpe innringeren Problemstilling 2.1 Hvor mange ringer feil nødnummer? Kartlegge antall som ringer "feil" nødnummer, herunder hvilket nummer som er mest utsatt for feilringing og hvilket nummer innringer egentlig skulle ha ringt. Primærdata: Manuell telling i en gitt periode. Sekundærdata: Kan hentes ut fra AMIS og PO hvis det registreres inn manuelt. Uttrekk av data fra eksisterende systemer Problemstilling 2.2 Hvordan påvirkes aksesstiden av at publikum ringer feil nødnummer? Kartlegge hvor lang tid etatene i dag bruker på å sette publikum i kontakt med riktig etat. Primærdata: Må ta ut x antall slike henvendelser og gå inn på lydlogg for å måle tidsbruk. Kan finnes i AMIS dersom det er opprettet en hendelse og tiltaket er brann eller politi. Manuell registrering for politi og brann. Problemstilling 2.3 Hvor ofte må innringer gjenta meldingsinformasjon flere ganger? (Hvilken informasjon må gis mer enn en gang?) Kartlegge omfanget av at innringere som blir satt over og må gjenta samme informasjon flere ganger og tidsbruken av dette. Primærdata: Intervjuer, observasjon og manuell registrering. Problemstilling 2.4 Hvor mange tekniske/ubevisste feilinnringninger er det til nødnumrene? Tallfeste pr. nummer Primærdata: Manuell registrering Sekundærdata: fra ICCS og. Type anrop på AMIS registreres- kan hente ut data.

12 Side 12 av 17 Måletema 3 Kapasitet til å betjene et stort antall samtidige anrop Problemstilling 3.1 Vil nødsentralenes evne til å håndtere et stort antall samtidige nødanrop variere utfra hvordan sentralen/e er organisert? Kartlegge hvorvidt en felles nødsentral kan utnytte eksisterende ressurser på en mer effektiv måte enn dagens organisering med etatsvise nødsentraler. Primærdata: stressvurderinger og beredskapsvurdering. Beskrive bemanningssituasjon minstebemanning Intervjuer. Sekundærdata: Volumvariasjoner ut fra bemanningssituasjon - Virksomhetsdata, hvor mange anrop tar de unna. Problemstilling 3.2 Hva er kapasiteten på antall samtidige anrop- hvor mange må stå på vent - hvor lenge? Vil felles mottak gi en endring av ventetid for publikum Primærdata: Intervjuer beregne ut fra x antall hendelser ta tiden på lydlogg. Sekundærdata: Virksomhetsdata beregne ventetid ut fra ICCS data. Problemstilling 3.3 Hvor lang tid tar det gjennomsnittlig å håndtere en reell nødmelding? Hvor stor er variasjonen i tidsbruk? Kartlegge hvor lang tid en operatør er opptatt med en nødmelding Primærdata-. Intervjuer måle tiden på x antall hendelses med lydlogg Sekundærdata : Kan hente ut data fra ICCS Problemstilling 3.4 I hvilken grad påvirker antall falske nødmeldinger kapasiteten i dagens organisasjon og i et felles nødmeldingsmottak? Ev. Hvor lang tid tar det gjennomsnittlig å håndtere en oppringning som ikke er en reell nødmelding? Å tidfeste hvor mye tid en operatør eller nødsentral bruker på "samtaler" som kommer inn til nødnumrene som ikke er tilsiktet (service forespørsler, lommeringing, anrop uten SIM-kort etc.) Primærdata: Måle samtaler under tre sekunder. Sjekke x antall hendelser med lydlogg og måle tiden.

13 Side 13 av 17 Måletema 4 Iverksette samordnet innsats fra nødetatenes side Problemstilling 4.1 Hvor stort er volumet på nødoppdrag som krever innsats fra to eller alle tre nødetatene? (behov for samhandling) Dokumentere volumet for samhandlingsbehovet mellom nødetatene Primærdata: Manuelt uttrekk fra PO og AMIS i en gitt periode. Problemstilling 4.2 Vil organiseringen av nødsentralene påvirke koordinering og evnen til å iverksette samordnet innsats mellom de tre nødetatene? Kartlegge hvordan en felles nødsentral påvirker den konkrete, praktiske samhandlingen mellom nødetatene Primærdata: Observasjon/intervju understøttet av virksomhetsdata Måletema 5 Responstid- den tid det tar fra en operatør mottar en nødmelding til riktige ressurser er utalarmert og fremme på stedet (Aksesstid+reaksjonstid+utrykningstid) Problemstilling 5.1 Hva er volumet av nødmeldinger som fører til at ressurser blir utalarmert? Kartlegge hvor mange reelle hendelser som operatørene håndterer i et gitt tidsrom Sekundærdata : Virksomhetsdata fra PO, AMIS- Ambusdat, Vision/manuell telling Problemstilling 5.2 Vil organiseringen av nødsentralene kunne påvirke reaksjonstiden? Kartlegge hvorvidt reaksjonstiden endres når en etableres felles nødsentral Primærdata: Manuelt uttrekk fra PO, Vision/manuell telling, AMIS Klokkene i sentralene er ikke synkronisert (finn feilmargin).

14 Side 14 av 17 Problemstilling 5.3 Vil responstiden ved hendelser som krever innsats fra alle etater (trippelvarsling) påvirkes ved organisering i felles nødsentral. Bedre koordinering mellom nødtjenestene er et argument for felles mottak av nødsamtaler Primærdata: Manuell beregning i PO og for Brann Sekundærdata: fra AMIS, Vision/manuell telling, tidligere beregninger av responstid for politiet. Problemstilling 5.4 Vil overlevelses- og redningsgraden bli påvirket ved opprettelsen av felles nødsentral. Kartlegge en evt. endring i hendelsesresultat før og etter etablering av felles mottak. Primærdata: Uttrekk fra måloppnåelse i PAL for Strasak og PSV. For helse f.eks sammenligne med Ulstein- skjema i forhold til hjertestans. Erfaringer fra andre land. Måletema 6 Faglig kvalitet i den enkelte etats nødmeldetjeneste, både i det daglige og ved større hendelser Problemstilling 6.1 I hvilken grad vil endret organisering av mottak av nødmeldinger og opprettelsen av felles nødsentraler påvirke den faglige kvalitet på tjenesten? (Fagkyndighetsprinsippet) Kartlegge den generelle oppfatningen i de tre nødetatene om hvordan den faglige kvaliteten påvirkes av endret organisering og arbeidsprosess. Primærdata: Observasjon, intervju og testresultater Problemstiling 6.2 Følges tiltakskortene/indeks, eller er det subjektive faglige vurderinger som legges til grunn for prioritering og oppdragshåndtering? Kartlegge hva som er grunnlaget for de faglige vurderinger før og etter pilotdrift. Primærdata: Intervjuer med operatører Hente erfaringer fra INDEX prosjektet i Vestre viken høst 2013.

15 Side 15 av 17 Problemstilling 6.3 I hvor mange oppdrag gir INDEKS ikke operatøren svar/støtte? Kartlegge hvor stor andel av hendelsene som ikke kan veiledes basert på INDEKS Som 6.2 Problemstilling 6.4 Hvor mange nødmeldinger krever at operatøren/ sentralene veileder innringer til ressursene er fremme? Kartlegge antall og tidsforbruk, for å kunne angi et ressursforbruk på dette Primærdata: Manuell telling på utvalg av hendelser. Sekundærdata: AMIS: hvor lenge varer samtalene/ hvor mange samtaler(forskjeller urbane og rurale). ICCS data på varighet av samtaler. Problemstilling 6.5 Håndtering av store hendelser - Stab eller samhandling mellom operative ledere i de tre etatene. Måle effekt og effektivitet under håndteringen av store hendelser Primærdata: Beskrivelse understøttet av virksomhetsdata på store hendelser, analyse av 10 lydlogger fra store hendelser. Må registreres manuelt av operatøren. Måletema operatørene skal ha relevant faglig kompetanse for mottak og håndtering av nødanrop Problemstilling 7.1 Vil en felles INDEKS/operatørutdannelse ivareta behovene i felles nødmeldingsmottak? Kartlegge om det er mulig å opprettholde dagens faglige kompetanse ved opprettelse av en felles nødsentral Primærdata: Beskrivelse av kompetansekrav,virksomhetsbeskrivelser, intervju, observasjon, erfaringsrapportering Problemstilling 7.2 Vil tverretatlig faglig forståelse bidra til mer effektiv håndtering av nødmeldinger? Å kartlegge evt. effekter ved tverretatlig kompetanse i en felles nødsentral.

16 Side 16 av 17 Primærdata: Intervju, manuell kartlegging av et antall hendelser som krevde samhandling mellom nødetatene. Måletema 8 Ivaretakelse av personvern og taushetspliktbestemmelsene etter gjeldende lov Problemstilling 8.1 Vil felles nødmeldingsmottak kunne etableres med ivaretakelse av dagens regulering av taushetsplikt og personvern? Kartlegge hvorvidt det kreves endringer av gjeldende lovverk Primærdata: Juridiske betraktninger og erfaringer fra sentralene (observasjon/intervju) Måletema 9 Ledelse Problemstilling 9.1 Vil et redusert antall nødsentraler redusere behovet for ledere Er det slik at sentraler med større oppdragsmengde og færre operatører pr. antall innbyggere vil redusere antallet ledere? Primærdata: Intervjuer. Sekundærdata: Erfaringer fra andre land, andre lignende organisasjoner Problemstilling 9.2 Hva bruker lederne tiden på? Kartlegge behovet for ledelse i felles sentraler Primærdata:Tidsbrukregistrering. Problemstilling 9.3 Hvor mye ressurser finnes til fagledelse i sentralene i dag og i en felles sentral? Kartlegge behovet for fagutvikling Primærdata : Beskrivelser og vurderinger Sekundærdata: Bemanningsoversikter Problemstilling 9.4 Hvordan organiserer en operasjonsledelse i sentralene? Kartlegge dagens organisering? Primærdata: Observasjon/medlytt og intervju

17 Side 17 av Økonomi og administrasjon Måletema 10 Økonomiske og adminstrative forhold Problemstilling Problemstilling Problemstilling Problemstilling 10.1 Vil den totale ressurskapasiteten, både felles og i hver etat, bli bedre utnyttet av felles nødsentraler? Å kartlegge hvorvidt en felles sentral totalt sett vil kreve færre ressurser for å opprettholde samme eller bedre kapasitet. Primærdata: Intervjuer etc. Sekundærdata: Internasjonale erfaringsdata 10.2 Vil felles nødsentraler føre til økt bruk av uttrykningsressurser? Kartlegge hvorvidt endret organisering og endret kompetanse i mottak gir økt bruk av ressurser Primærdata: intervjuer Sekundærdata: Erfaringer fra andre land 10.3 Vil behovet for antall nødmeldesentraler bli redusert på nasjonalt nivå ved organisering i felles nødsentraler? Svare på vurderinger fra 112-rapporten Primærdata: Intervjuer Sekundærdata: Erfaringer fra andre land, virksomhetsdata 10.4 Vil et redusert antall nødsentraler redusere behovet for administrasjon Svare på vurderinger fra 112-rapporten Primærdata: Intervjuer Sekundærdata: Erfaringer fra andre land, virksomhetsdata