Programstyret for HAVBRUK

Transkript

1 Programstyret for HAVBRUK Dato: Tirsdag 24. mai 2011 kl til 1900 og torsdag 26. mai 2011 kl Sted: The Connemara Coast Hotel, Galway kombinert med studietur nordvest i Irland Til stede: Forfall: Sigve Nordrum, leder Inger Dalsgaard, medlem Birgit Dannevig, medlem Ingeborg Ratvik, medlem Anna Sonesson, vararmedlem Ole Torrissen, varamedlem Kjell Maroni, observatør FHF Svein Hallbjørn Steien, observatør IN Frank Asche, medlem Edmund Broback, medlem Per-Johan Røttereng, medlem Rune Bildeng, observatør FKD Administrasjonen: Kjell Naas, programkoordinator Kjersti Fjalestad Ellen Gjøsteen Elisabeth Skjønsberg Anne Ditlefsen Frode Meland Rolf Giskeødegård Christina Abildgaard, avd.dir. Merethe Bjørgan Schrøder, invitert gjest fra FHF Programstyreleder ledet møtet. Merethe Bjørgan Schrøder, fagsjef fra FHF, som var invitert til å delta på studieturen, ble hilst velkommen som gjest til programstyremøtet. I tilknytning til programstyremøte var det lagt opp til en omfattende studietur for å besøke de irske havforskningsmiljøene. Program for studieturen legges ved referatet som orientering. Saksliste: Sak HBS 18/11 Godkjenning av sakslisten Sak HBS 19/11 Godkjenning av referat fra møte 02/2011 Sak HBS 20/11 Spørsmål om habilitet Sak HBS 21/11 Sluttrapporter Sak HBS 22/11 Finansiering av Havbruksprogrammet Sak HBS 23/11 Internasjonalisering Sak HBS 24/11 Orienteringssaker Sak HBS 25/11 Eventuelt 1

2 Sak HBS 18/11 Godkjenning av sakslisten Det var ingen merknader til innkalling. Kjell Maroni ønsket å orientere om en utlysing fra FHF under eventuelt. Hvis det ble behov for mer tid til programstyremøtet orienterte leder om at en kunne behandle sak HBS 23/11 Internasjonalisering om morgenen før avreise til Dublin Vedtak: Med disse merknadene godkjennes sakslisten. Sak HBS 19/11 Godkjenning av referat fra møte 02/2011 Programstyret kommenterte at det under opplysninger om hvem som var til stede også burde stå hvem som var programstyremedlemmer. Videre ble det kommentert at referatet var svært detaljert og med tidspunkt og saksnummer for når programstyrets medlemmer kommer og går, særlig når møtet blir lenger enn planlagt. Her konkluderte styret med at det var nødvendig å vite hvem som faktisk var til stede når vedtak fattes. Siden referatene nå legges ut på programmets hjemmesider ønsker heller ikke programstyret at referatet oppgir hvem som foreslår hva, jfr. sak HBS 10/11, eller som gir faglig vurdering av sluttrapporter, jfr. sak HBS 14/11. Ellers ble det under sak HBS 13/11 påpekt det skulle stå FHF og ikke FKF, og det ble også uttrykt ønske om sidenummerering i referatet. Vedtak: Med merknadene ovenfor godkjennes referat fra styremøte 02/2011. Sak HBS 20/11 Spørsmål om habilitet Birgit Dannevig meldte seg inhabil under en sluttrapport i Sak HBS 21/11 Sluttrapporter. Programstyret mente i tråd med tidligere praksis at det ikke var nødvendig at hun måtte forlate møtet under behandling av saken. Vedtak: Programstyret konstaterer at Birgit Dannevig er inhabil under behandling av sluttrapporten til prosjekt Sak HBS 21/11 Sluttrapporter Saksdokument: Notat fra programkoordinator vedlagt 4 sluttrapporter og forslag til programstyremedlem for faglig gjennomgang To av sluttrapportene skulle gis en faglig vurdering av medlemmer som hadde meldt forfall. Disse sluttrapportene ble ikke behandlet i programstyret, men administrasjonen fikk fullmakt til å godkjenne disse hvis den faglige vurderingen av sluttrapporten anbefalte godkjenning. De to øvrige sluttrapportene ble gjennomgått av programstyret. Programstyret var av den oppfatning at vedlegget til sluttrapporten må inneholde en presentasjon av de viktigste resultatene fra prosjektet. Dette gjelder særlig når publisering av prosjektresultatene er begrenset. Mål for prosjektene bør sjekkes ut. Administrasjonen må følge opp framdriftsrapportene nøye for å avdekke avvik fra prosjektmål. 2

3 Vedtak: 1. Programstyret godkjenner sluttrapporten for prosjekt Heart and skeletal muscle inflammation (HSMI) in Atlantic salmon: diagnosis, pathogenesis, and epidemiology med Britt Bang Jensen, VI, som prosjektleder. 2. Programstyret godkjenner sluttrapporten for prosjekt , Improved production efficiency and animal welfare in aquaculture through elevated dietary tryptophan (TRP) levels. Det gis tilbakemelding til prosjektleder med spørsmål om de delene av prosjektet som ikke kunne gjennomføres, vil bli gjennomført senere. 3. Administrasjonen gis fullmakt til å godkjenne prosjektene og på bakgrunn av evt. godkjent faglig gjennomgang av programstyremedlem. Sak HBS 22/11 Finansiering av Havbruksprogrammet Saksdokument: Notat fra programkoordinator + vedlagt utskrift av presentasjon av Havbruksprogrammet med vekt på effektene av reduserte bevilgninger (muntlig gjennomgang ved Rolf Giskeødegård) Havbruksprogrammet skal etter planen avsluttes i I 2010 ble Programplanen justert med tanke på gjennomføring av programmet i den avsluttende fasen. Programmet har fulgt en policy med større tildelinger i programmets tidlige fase. Dette får imidlertid budsjettmessige konsekvenser i programmets sluttfase og allerede fra 2012 reduseres programmets muligheter til å sette i gang ny forskning. Dette forsterkes ved at forskningssamarbeidet Norge India om fiske- og dyrevaksiner avsluttes og Havbruksprogrammet står i fare for å få en budsjettreduksjon på 20 mill. kroner fra 2012 som en følge av dette. Til sammen vil dette innebære en reduksjon på mer enn 50 million kroner i forskningsaktivitet finansiert av Havbruksprogrammet fra 2011 til En vesentlig andel av prosjektene som avsluttes i denne fasen av programmet er innenfor temaet Frisk fisk, og prosjektene faller innenfor det tidligere delprogrammet Strategisk grunnleggende forskning. Det er med andre ord en fare for at den kunnskaps- og kompetanseoppbyggingen som Havbruksprogrammet har bidratt til, særlig innenfor fiskehelse, ikke vil kunne videreføres, og flere sentrale institusjoner vil måtte oppleve en betydelig reduksjon i tilgjengelige forskningsmidler fra Forskningsrådet. Dette er ikke bare uheldig for forskningsinstitusjonene, men en utarming av grunnleggende kompetanse ved universiteter og høyskoler, og en forvitring av denne beredskapsforskningen vil på sikt svekke næringens evne til å løse nye problemer som vil komme. Norsk forskning innenfor f.eks. fiskehelse er i dag verdensledende, og er et betydelig konkurransefortrinn for næringen som Havbruksprogrammet har hatt et bevisst mål om å bygge opp i denne perioden. Avslutningen av Norge-India samarbeidet vil også dramatisk redusere programmets internasjonale aktiviteter. 3

4 Kontinuerlig forskning er viktig for havbruk i Norge og Programstyret har i årsrapporten for 2010 bedt om signaler om videreføring av havbruksforskning etter Det kan bidra til å sikre at forskergrupper og unge forskertalenter beholder interessen for havbruksforskning. Likeledes har Programstyret rettet en oppfordring til divisjonsstyre og administrasjon om å bidra til at Norge India pengene ikke fjernes fra programmets budsjett. I budsjettforslag for 2012 er disse midlene videreført innenfor 0-vekst rammen. Programkoordinator har arbeidet langs flere linjer for at Havbruksprogrammet kan tilføres tilstrekkelig med midler i siste del av programperioden til å opprettholde og eventuelt øke den konkurranseutsatte, langsiktige og grunnleggende havbruksforskningen i Norge. 1. Økt offentlig finansiering til Havbruksprogrammet a. Budsjettprosessene (2012) i. Forskningsrådets hovedprioritering Energi og miljøteknologi ( en av 4 satsingsområder foreslått i budsjettforslaget for 2012) ii. Forlengelse av Norge India samarbeidet. (I kontakt med Fiskeri- og kystdepartementet er betydningen av fiskehelseforskningen vektlagt) b. HAV21 (2013 ->) Regjeringen har nå besluttet at det skal etableres en strategisk plattform for å utvikle de marine næringene, og en bærekraftig utvikling av norsk sjømatproduksjon er sentralt i argumentasjonen for HAV21 2. Økt bidrag fra næringen til Havbruksprogrammet a. FHF. Havbruksprogrammet har i alle år hatt et nært og konstruktivt samarbeid med FHF som har medfinansiert flere av prosjektene i programmet (15 og 20 mill. kroner pr. år). Dette samarbeidet ønskes videreført og styrket. b. Andre bidrag. I samtaler med forskningsledere i sentrale havbruksbedrifter er det gitt klare signaler om at enkeltbedrifter vil kunne gå inn og støtte deler av forskningen som Havbruksprogrammet tradisjonelt har støttet. Det er foreslått flere løsningsmodeller for å opprettholde en tilstrekkelig beredskapsforskning i en periode hvor den offentlige forskningen har en midlertidig dropp. Administrasjonen følger opp disse initiativene. 3. Overgang til nytt program a. Havbruksprogrammet har hatt en forsert bevilgningsprofil, og ved halvferdig programperiode var ca. 80 % av totalrammen bevilget eller avsatt til pågående prosjekter. Det arbeides for at Forskningsrådet skal håndtere dette på en måte som ikke skader forskningsaktivitet og kapasitet innenfor områder som samfunnet trenger kontinuerlig forskningsinnsats. Ettersom flere av Forskningsrådets programmer er i samme situasjon og er foran 4

5 oss i løypa, vil administrasjonen følge opp dette, og Havbruksprogrammet bør selv igangsette lignende prosess i løpet av høsten Programstyret fikk også en presentasjon av hvordan Havbruksprogrammet har vært finansiert siden 2005 (FKF, LMD,FOND) og hvordan bevilgningene var fordelt på sektor (institutt, universitet og høgskoler og bedrifter), og hvordan dette var fordelt på ulike institutter og universiteter og høgskoler. Presentasjonen ga også en oversikt over hvordan bevilgningene var fordelt på ulike tema, fordeling mellom torsk og laks, og forskningsart (grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid). Til slutt fikk programstyret en presentasjon av hvordan bevilgningene vil kunne være i den gjenværende programperioden fordelt på bevilgninger, nye prosjekter og forpliktelser nytt program med og uten opprettholdelse av Norge India midlene etter Programstyret ble i tillegg orientert fra FHF om at de brukte 35 mill. kroner på havbruksforskning i 2010 og at FHF for 2011 ville bruke om lag 60 mill kroner til havbruksforskningen. FHF ville ikke bruke midler på nye arter. Programstyret oppmuntret programkoordinator til å fortsette arbeidet langs de skisserte linjene. Styret pekte på at også de regionale forskningsfondene finansierte havbruksforskning og at en burde se på mulig samhandling med disse fondene. Videre ble administrasjonen bedt om å se på mulighetene for fellesutlysinger med andre aktører for å øke aktiviteten. Vedtak: Med programstyrets kommentarer ber programstyret administrasjonen arbeide videre langs de linjer som er presentert. Sak HBS 23/11 Internasjonalisering Saksdokument: Notat fra programkoordinator vedlagt Internasjonalt samarbeid, Forskningsrådets strategi Saken ble behandlet torsdag fra kl Avdelingsdirektør Christina Abildgaard ga en kort innledning. Internasjonalt samarbeid har fått større fokus i Forskningsrådet i de siste årene. Samtidig har budsjettsituasjonen for enkelte virkemidler som Stort program Havbruk fått en tøffere budsjettsituasjon, og står foran nye komplekse utfordringer. Det internasjonale samarbeidet kan være på ulike nivå som prosjektsamarbeid, forskningsrådssamarbeid, programsamarbeid eller felles forskningsprogram som Joint Programming Initiatives (JPI), ERA-Net, spesielle land og tema. Når regjeringen bevilger 10 mrd. til EU forventes det av Forskningsrådet at internasjonalt samarbeid prioriteres, men det må være programstyret som ut fra kjennskap til sektoren, øvrig portefølje og økonomiske rammer, vurderer omfanget av deltagelse i f.eks. JPI og ERA-Net. Programstyret mente at ordlyden i Programplanen er dekkende og at det viktigste insitament for internasjonalt samarbeid i Programmets prosjekter må være at 5

6 samarbeidet bringer inn økt kvalitet i prosjektene. Ved tildeling av prosjektmidler vil det bli lagt vekt på internasjonalt samarbeid som øker prosjektkvaliteten. Det vil også legges til rette for at norske forskere kan ha forsknings- og studieopphold i utlandet, og tilsvarende for internasjonale forskere ved norske institusjoner. Ettersom norsk forskning er i langt framme i forskningsfronten i de fleste havbruksrelevante fagområder, og norsk havbruksteknologi er verdensledende, vil det være en avveining hvorvidt man skal stimulere til økt forskningssamarbeid med konkurrerende land. Havbruksprogrammets styre mente at man uansett må stimulere til økt samarbeid, men kanskje mot kunnskapsmiljøer utenfor tradisjonell fiskeforskning, og igjen, at kvalitet måtte være drivkraften. Når det gjaldt hvilke land som Havbruksprogrammet skulle prioritere var Nord-Amerika, Chile, Japan, Kina, Russland i tillegg til EU viktige og riktige samarbeidsland. Programmet deltar i ERA-Net, og samarbeider med India om fiske- og dyrevaksine. I de neste årene vil programmet også vurdere å delta i nye felles ordninger innen EU-systemet som f.eks. JPI-Oceans. Ut over kvalitetsfokus på det internasjonale samarbeidet mente programstyret at bærekraft også bør være et fremtredende punkt i det internasjonale samarbeidet. Vedtak: Programstyrets diskusjon tas til etterretning. Sak HBS 24/11 Orienteringssaker Saksdokumenter: Notat fra programkoordinator. 1. Arrangementsstøtte a) EAS Aqua NOR Forum 2011 Sintef Fiskeri og Havbruk AS har søkt om delstøtte på kr ,- til seminaret EAS Aqua Nor Forum 2011 hvor forskning, industri, forbrukere og forvaltning skal møtes for å gjennomgå status og utvikling i akvakultursektoren. Seminaret vil foregå 17. og 18. august i Trondheim under Aqua Nor. Vedtak: Programstyreleder slutter seg til programkoordinators anbefaling og bevilger inntil kr ,- i arrangementsstøtte til prosjekt EAS Aqua NOR Forum 2011 i Trondheim. b) International aquaculture seminar Norsk Sjømatsenter har søkt om delstøtte på kr ,- til seminaret International aquaculture seminar under Aqua Nor torsdag 18. august i Trondheim. Seminaret har fokus på problemstillinger om lakselus. Vedtak: Programstyreleder slutter seg til programkoordinators anbefaling om å støtte prosjekt International aquaculture seminar med kr ,- i Trondheim. 6

7 2. Sluttrapporter I programstyremøte 02/2011 ble det etterlyst informasjon om publiseringsplaner i søknadene til de brukerstyrte prosjektene. Administrasjonen har gått gjennom alle søknadene og funnet at kun ett prosjekt hadde konkrete planer for publisering i vitenskapelige tidsskrifter. Dette prosjektet ble tilskrevet og bedt om ytterligere informasjon om planlagt publisering, og administrasjonen har mottatt en tilfredsstillende plan. Følgende brukerstyrte prosjekters sluttrapporter er derfor godkjent: Jan Vidar Jakobsen EWOS Marie Hillestad BioMar Tr.heim Ove Martin Fjord Grøntvedt Salmon Tom Hansen Marine Harvest Atle Foss Villmarkfisk Thomas AquaGen Moen Linking the applied EWOS protein replacement program to the basic research in Aquaculture protein Centre Sources of plant protein for fish feed: Understanding and controlling antinutritional factors Feedserver Foringsteknologi for torsk i stor merd med focus på svømmeblæreproblematikk Oppdrett av laks ved høy temperatur Productionoptimization for enchanced sustainability of Arctic charr cuklture on Northern region Development and use of DNA markers for increased viral resistance in Atlantic salmon breeding programmes Ulf Erikson Seaside Elektrobedøving av oppdrettstorsk i kommersiell skala 3. Ny DG Research i EU På møte 02/2011 ble det under eventuelt foreslått at administrasjonen skulle ta et initiativ for å invitere den nye lederen for DG research til Norge for å orientere om norskhavbruksforskning. Havbruksprogrammets administrasjon har meldt dette til administrasjonen i Forskningsrådet. Vedtak: Programstyret tar pkt. 1-3 til orientering. Sak HBS 25/11 Eventuelt FHF orienterte om at de arbeidet med en utlysing om sporing/merking av laks for å kunne få mer kunnskap om hvor den rømte oppdrettslaksen kommer fra. 7

8 Vedlegg. Program for tur til Irland Program: 24. May 1045 Departure from Rygge Airport (Moss) 1200 Arrive Dublin 1230 Depart by bus to the Connemara Coast Hotel (approx. 3 hours) where we will stay. Located by the sea ca. 10 km west of Galway city. Stop along the way 1530 Program Board. Meeting with the Irish host the discussion / information 1900 Dinner at the hotel or in Galway - perhaps sightseeing 25. May Bus Tour north through Cong etc. to Co. Mayo 1100 Visiting Furnace Laboratory at Newport Co.. Mayo at the Marine Institute 1200 We drive south through Co. Mayo to Killary Harbour to see an Irish sea and the very high density mussel long line (1 hour) 1300 Lunch at seafood restaurant 1400 We will head south to Connemara & the Carna Research Station (1 hour) to look at the research activities with cod, seaweed and balanced Wrasse Hatchery 1800 Back to the hotel 1900 Aperitif in the hotel reception and dinner with the Irish people for informal calls 26. May 0900 Departure from the hotel to the main office at the Marine Institute 1000 Orientation and talks at the Marine Institute 1130 Depart by bus to Dublin 1740 Departure from Dublin to Oslo 8