Høgskolen i Østfold MOGULPRODUKSJON Mogulproduksjon 2012, Gruppe: H12M03

Transkript

1 Høgskolen i Østfold MOGULPRODUKSJON , Gruppe: H12M03

2 Rapportnavn:, Gruppe: H12M03 Prosjekttittel: Kvalitetssikre mogulproduksjon. Planlagt startdato: 04/ Oppdragsgiver: Brynild Gruppen AS Oppdragstaker: Høgskolen i Østfold, Taulant Krasniqi Utfylt av: Taulant Krasniqi Dato: 24/ FORORD: Hans Petter Brynildsen startet 19. april 1895 en mineralvannfabrikk i Fredrikstad, og la dermed grunnlaget for Brynild Gruppen slik vi kjenner den i dag. Brynild Gruppen er svert interessert i å ytterligere forbedre og perfeksjonere sine produksjonslinjer. Målet med denne hovedoppgaven er å kontrollere noen nye og gamle løsninger med tanke på å fuktighetskontrollere maismelet som blir brukt i mogulproduksjonen av myke pastiller, gelevarer, skumartikler og lignende produkter. En student på Høgskolen i Østfold avdeling IR ble engasjert i dette prosjektet sammen med en veileder, Hong Wu og kontaktperson i Brynild Gruppen, Mathias Holm. Innhold FORORD:... 1 STØPEMELET:... 2 MOGULPRODUKSJON:... 2 Prosessen:... 3 Tørkeskapet:... 4 KONSEKVENSER VED FEIL FUKTIGHETSINNHOLD:... 5 For høyt fuktighetsinnhold:... 5 For lavt fuktighetsinnhold:... 5 KILDER:... 6 Side 1

3 STØPEMELET: Ved mogulproduksjon blir produktene støpt i en støpeform, denne formen kan være laget av mange forskjellige materialer slik som tre, sukker, hvetemel og lignende men, ved støperiene hos Brynild brukes maismel. Maismelet har mange gode egenskaper som gjør det godt egnet til denne type produksjon men, det er også noen ulemper. Melet er lett å forme, med litt tilsatt olje holder det formen svært bra, melet tar ikke skade av produksjonsprosessen og den kan ta til seg en viss mengde fuktighet som er nødvendig under tørkeprosessen. Melet har derimot et lavt metningspunkt som ligger på 13 % vanninnhold (USAID, 2006). Melet som blir brukt hos Brynild er et stivelsesmel og har en øvre metningsgrense på litt over 13 % men, grunnet til at oljen etter gjentatte runder i tørkemaskinen forsvinner skal melet bli byttet ut med et mel som har en større oljeprosent. Problemet er at dette melet har en omlag 2-3 % lavere metningsgrense noe som øker kravet til fuktighetsprosentens kontrollmetode. Nøyaktige tall og kilder til Brynild sitt støpemel er konfidensielt og blir ikke opplyst. MOGULPRODUKSJON: Store deler av produksjonen ved Brynild Gruppen blir gjord via en produksjonsmetode som heter mogulproduksjon (se bilde 1). Ved mogulproduksjon går vi fra en seig masse som støpes ned i et brett med maismel, deretter vil formen på melet bestemme formen på det endelige resultatet (Hauer, 1997, s. 52) Massen som skal bli til det endelige produktet blir blandet med fargestoff, aromastoff og lignende før den blir pumpet til støpemaskinen. Massen må ha riktig temperatur på grunn av at temperaturen bestemmer viskositeten som er avgjørende under støpeprosessen (Hauer, 1997, s. 52). Støpeformen er laget av maismel som må ha riktig temperatur med hensyn til de forselige produktene, det må ha en hvis olje prosent som gjør at melet klarer å beholde formen men, det viktigste med maismelet er vanninnholdet som skal være mellom 6 til 8 % (Hauer, 1997, s. 52). Under produksjon har massen mer fuktighet en det et endelig produkt skal ha, det er her viktigheten til maismelet kommer inn. Melet holder ikke kun formen men, det blir brukt for å fjerne fuktighet fra produktet når det sitter i tørkeskapet, 1 til 3 døgn. Maismelet tar til seg fuktigheten og overfører den videre til luften i varmeskapet, som trekker den ut. Ulempen med dette er at maismelet blir mettet ved 13 % vanninnhold (USAID, 2006) og hvis dette skjer under tørkeprosessen så vil prosessen snu og produktet vil suge til seg fuktigheten samtidig som det vil ta til seg partikler fra melet. Dette fører til misfarge og smaksforskjell i produktet (Samtale med referanseperson Thor Hauer 26/ ). Side 2

4 BILDE 1: MOGULPRODUKSJON 1(HAUER, 1997, S. 53) Prosessen: Kilder til punktene under (Hauger S ) BILDE 2: MOGULPRODUKSJONSPROSESSEN Side 3

5 1. Mel kommer inn og blir blandet med tørt mel (mer om dette i punkt 7), og støpebrettene blir fylt opp. 2. Støpebrettene blir formet med tanke på formen til det endelige resultatet vi vil oppnå, og støpemassen blir pumpet ned i formen. 3. Brettene blir stablet opp og gjort klare for å settes inn i tørkeskapet 4. Tørkeskapet blir aktivert og den viktigste delen er i gang (mer om dette under punktet "tørkeskap") 5. 2/3 av melet går rett fra tørkeskapet tilbake til produksjonen og 1/3 blir tørket i meltørkeren 6. Meltørker 7. Melet fra meltørken og varmeskapet blir blandet sammen. 8. Produktet blir separert fra støpemelet Tørkeskapet: Tørkeskapet er bygd opp av fire hoveddeler som vist i bildet under (bilde 3) BILDE 3: VARMEPUMPE Bilde 3 er en oversikt over syklusen som trekker ut fuktigheten og varmer opp varmeskapet. Syklusen foregår slik: (kilder til punktene under (Shecco. 2012)) 1. kompressoren 4 komprimerer og varmer kjølemidlet før de kommer inn i skapet (kjølemidlet er nå i gassform) 2. kondensatoren 1 tar inn gassen og kondenserer den, i løpet av dette steget blir varmen fra kjølemidlet overført til lufta rundt (kjølemidlet er nå for det meste i væskeform) 3. reduksjonsventil 2 reduserer trykket kraftig noe som også fører til at temperaturen i kjølemidlet faller. 4. fordamperen 3 sørger for at alt væsken fordamper ved hjelp av at den ytre temperaturen er lavere en omgivelsene. Kjølemidlet må nå være 100 % gass på grunn av at kompressoren ikke tåler væske Side 4

6 Produktet sitter i tørkeskapet fra en til tre døgn men, det er kun de første to timene som avgjør resultatet. Tørkeprosessen består av seks steg, i løpet av tre dager så vil den overflødige fuktigheten bli fjernet fra produktet. Bilde 4 er tatt av pc skjermen ved overvåkingsenheten til varmeskapet ved Brynild. Her er alle stegene grafisk vist. 1. steg 0 tar to timer å oppnå og varer i seks timer, her vil temperaturen stige opp til 60 C og relativ fuktighet i luften vil være 10 % og eksosventilen vil være åpen 5 % 2. steg 1 består av at slutten på steg 0 blir holdt i 28 timer mens, eksosventilen blir åpnet til 10 % Disse stegene er de viktigste i prosessen det er her fuktigheten overføres fra produktet til melet, resten av prosessen er ikke vits å prioritere med tanke på oppgaven. KONSEKVENSER VED FEIL FUKTIGHETSINNHOLD: For høyt fuktighetsinnhold: Som ble forklart under avsnittet "Støpemel" så har melet en øvre metningsgrense, dette betyr at når den har metningspunktet så vil ikke melet være i stand til å ta til seg mer vann. Hvis dette skjer under produktets tørkeskapsopphold så vil prosessen snu og produktet vil begynne å trekke fukt fra melet. Når dette skjer så vil produktet i tillegg til å ta til seg fuktighet samtidig ta til seg farge og smak fra melet, dette gjør at produktet er ødelagt. For lavt fuktighetsinnhold: Hvis fuktighetsinnholdet er for lavt så vil melet i løpet av de to første timene i varmeskapet vil melet trekke for mye vann ut av produktet slik at overflaten på produktet vil bli hard og tørr mens, fuktigheten i senteret av produktet vil være for høy. Sluttproduktet vil da få en hard overflate og en veldig seig kjerne. Disse produktene vil bli regnet som ødelagt. Side 5

7 KILDER: Hauer, Thor (1997) Produksjon av sjokolade og sukkervarer. Oslo: Yrkeslitteratur AS. ISBN: Emnebeskrivelse. IRM37511 Hovedprosjekt HIOF URL: (Leserdato: 27/ ) NITO lønnsstatistikk per 1. Januar URL: (Leserdato: 28/ ) Norgestaxi. Prisbestemmelser 2012 URL: (Leserdato: 28/ ) USAID Commodidities Reference Guide 2006 (tabell 2, første rad) URL: (Leserdato: 28/ ) Brynild Gruppen AS. 2012, Forsidebilder URL: URL: (Leserdato: 29/ ) Varmepumpe. Bilde nr URL: (Leserdato: 17/ ) Shecco. Virkemåte til varmepumpe URL: (Leserdato:17/ ) Side 6