Arbeidsmarkedsbedrifter i Vestfold

Transkript

1 Arbeidsmarkedsbedrifter i Vestfold Vurdering av grunnlag og muligheter for å gjennomføre en selskapsmessig integrasjon mellom selskapene Velle Utvikling AS, Ifokus AS og Jobbintro AS. November 2014

2 Bakgrunn og formål Et samarbeid mellom selskapene kan enten være basert på avtale (samarbeidsavtale) eller det kan være basert på et selskapsrettslig samarbeid: ved en konsernstruktur, et fullt fusjonert selskap eller et delvis fusjonert selskap (fisjonsfusjon). Vi legger til grunn at et rent avtalebasert samarbeid kan være problematisk i forhold til konkurranselovgivningen, og vil i det følgende se på mulige selskapsrettslige samarbeidsformer. Vi ser for oss at følgende forhold vil være av betydning: En kort beskrivelse av alternative selskapsstrukturer med en kortfattet beskrivelse av prosessen med å etablere de selskapsrettslige selskapsstrukturene. Beskrivelse av grunnlaget og prinsipper for fastsetting av bytteforhold og eierstruktur i et fremtidig selskapsrettslig samarbeid. Beskrivelse av hvilke konsekvenser et selskapsrettslig samarbeid vil kunne ha for eierstruktur og forholdet til aksjonærene og hvordan en «ønsket fremtidig eierstruktur» kan nås. Analyse og vurdering av mulighetene for og eventuelle konsekvenser for virksomheten og for aksjonærene av en «delvis fusjon» av virksomhetene. Vurdering av fremtidig aksjonærforhold og eierstruktur i et fusjonert selskap. Vi antar at det vil være nødvendig å se på forholdet mellom Velleansattes Stiftelse og Velle Utvikling AS, og hvordan dette forholdet bør være i et fusjonert selskap. Overordnet vurdering av innholdet i vedtekter og formålsbestemmelser i et fusjonert selskap. Side 2

3 Dagens eierforhold og selskapsstruktur Velle-ansattes stiftelse Foretak og foreninger Larvik kommune 100 % Horten kommune 100 % 32,8 % 28,3 % Kommuner ifokus AS JobbIntro AS 38,9 % 20 % 100 % Velle Utvikling AS Damsgården AS ivekst AS Side 3

4 Eierforhold i Velle Utvikling AS Aksjonærer Andel Aksjonærer Andel Velleansattes stiftelse 32,5 Lions Club Tønsberg 1,0 Tønsberg kommune 20,0 Rolf Rygg 1,0 Nøtterøy kommune 10,0 Tønsberg Rotaryklubb 1,0 H.Henriksens AS 6,0 Edda Vestfold AS 1,0 Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk AS 4,5 Vestfold Flatbrødfabrikk 1,0 Diverse lokallag i Vestfold 3,0 Egne aksjer 1,0 Re kommune 3,0 Den norske Bank 0,5 Ringnes 2,5 Sem Rotaryklubb 0,5 SCA Hygiene Products AS 2,5 Tønsberg Røde Kors 0,5 Stokke kommune 2,5 Sum 100,0 Tjøme kommune 2,0 Lindholmveien Holding AS 1,0 Stiftelsen 32,8 % Vinghøg AS 1,0 Kommuner 38,9 % Andebu kommune 1,0 Lag og foreninger 6,1 % Gilde VBT BA 1,0 Bedrifter 22,2 % Side 4

5 Forutsetninger og begrensninger i vedtektene Velle Utvikling AS 1 Selskapet [ ] har til formål å drive yrkesrettet attføring med arbeidsplassen som læringsarena. Selskapet skal ikke ha som formål å skaffe aksjonærene økonomisk utbytte. Selskapets overskudd skal forbli i bedriften for å styrke formålet og fremtidig drift. 12 Dersom det blir gjort vedtak om å oppløse selskapet, skal generalforsamlingen velge et avviklingsstyre. Dette avvikler virksomheten, krever inn utestående fordringer og betaler gjeld. Resterende formue skal i samråd med og etter godkjenning av tilskuddsmyndighetene nyttes ved tiltak til beste for yrkeshemmede. Vedtak om oppløsning av selskapet må imidlertid på forhånd være forelagt de statlige tilskuddsinstitusjonene for uttalelse. Jobbintro AS 2 Selskapets formål er å fremskaffe, organisere og tilrettelegge arbeidsoppdrag, utvikle og arrangere kompetansefremmende tiltak, for attføring av arbeidssøkende og yrkeshemmede. 5 [ ] Selskapets overskudd skal forbli i bedriften og disponeres til formål som styrker den fremtidige drift. 10 Dersom det blir gjort vedtak om å oppløse selskapet, skal generalforsamlingen velge et avviklingsstyre. Dette avvikler virksomheten, krever inn utestående fordringer og betaler gjeld. Resterende formue skal i samråd med og etter godkjenning av tilskuddsmyndighetene nyttes ved tiltak til beste for yrkeshemmede. Vedtak om oppløsning av selskapet må imidlertid på forhånd være forelagt de statlige tilskuddsinstitusjonene for uttalelse. ifokus AS 2 Selskapets formål er å være godkjent tiltaksarrangør av arbeidsmarkedstiltak, samt utvikle tilbud innen samfunnets behov for arbeids-, velferds- og inkluderingstjenester, og utvikle arbeidskraft for næringslivet. 9 Dersom det blir gjort vedtak om å oppløse selskapet, skal generalforsamlingen velge et avviklingsstyre. Dette avvikler virksomheten, krever inn utestående fordringer og betaler gjeld. Resterende formue skal - i samråd med og etter godkjenning av relevant offentlig organ - nyttes ved tiltak til beste for arbeidssøkere med yrkeshemming. Side 5

6 Forutsetninger og begrensninger i vedtektene Velle-ansattes stiftelse 2 Stiftelsen har til formål å erverve aksjer i Velle Utvikling AS og gjennom deltakelse i de styrende organer i Velle Utvikling AS ivareta de ansattes interesser. 3 Stiftelsen ledes av et styre på 5 medlemmer fra Velle Utvikling A mekaniske, ett medlem fra hver barnehage og et medlem fra grafisk avdeling. Barnehagens og grafisk avdelings medlem velges internt. 4 Styret velges for 2 år av gangen på årsmøtet som består av Alle ansatte på Velle Utvikling AS med unntak av daglig leder og hans stedfortreder. Yrkesvalghemmede arbeidstakere som er ansatt i Velle Utvikling AS har stemmerett og er valgbare til styret. Oppsummering Alle selskapene vil ha samme form for begrensning ; dvs at Overskudd skal forbli i bedriften; dvs at det ikke kan betales utbytte til aksjonærene Ved eventuell avvikling av bedriftene, skal egenkapitalen (hele nettoformuen) nyttes til tiltak for yrkeshemmede. Det innebærer at aksjonærene ikke eier noen verdier og ikke har noen tilgang til noen del av kapitalen i selskapene, heller ikke eventuelle merverdier i eiendomsmassen. Alle selskapene er unntatt beskatning, da de ikke har erverv til formål. Side 6

7 1. Konsernstruktur med Holdingselskap Velle-ansattes stiftelse Foretak og foreninger Andre kommuner Larvik kommune Horten kommune Nytt Holdingselskap AS 100 % 100 % 100 % Velle Utvikling AS ifokus AS JobbIntro AS 20 % 100 % Damsgården AS ivekst AS Side 7

8 Etablering av holdingselskap/konsern Holdingselskapet stiftes ved at alle aksjonærene skyter inn sine aksjer i de tre eksisterende selskapene som kapitalinnskudd (tingsinnskudd). For at modellen skal bli helt «ren» forutsetter dette at alle aksjonærene er enig, da alle må «bytte ut» sine aksjer i hvert av selskapene med aksjer i det nye holdingselskapet. Dette er den «minst inngripende» modellen, i og med at alle selskapene videreføres uendret. Utfordringen blir å organisere en felles konsernledelse, koordinert med ledelsen av hvert av de enkelte datterselskapet. Dersom selskapene og aksjonærene ønsker det, kan man lett gjennomføre en mor-/datterfusjon senere, hvor datterselskapene alle eller noen fusjoneres inn i det nye holdingselskapet. Aksjeoverdragelsen er i utgangspunktet skattepliktig, men transaksjonen vil ikke utløse skatt for noen av aksjonærene av følgende årsaker: For kommuner og aksjeselskaper (som aksjonærer) er en slik overdragelse uproblematisk da de er omfattet av fritaksmetoden. For foreningene og stiftelsen er en slik overdragelse også uproblematisk, da de ikke er skattepliktige virksomheter. Aksjene har uansett ikke noen økonomisk verdi for aksjonærene, da de ikke har rett til utbytte eller vederlag ifm innløsning av aksjer. Side 8

9 Etablering av holdingselskap Spørsmålet blir hvordan et slikt tingsinnskudd skal regnskapsføres og hvilke verdier som skal legges til grunn for de selskapsrettslige beslutningene. Aksjeinnskudd (tingsinnskudd) skal skje til virkelig verdi med mindre det følger av regnskapsloven at bokførte verdier skal legges til grunn (kontinuitetsgjennomskjæring). Bokførte verdier skal som hovedregel legges til grunn for kapitalinnskudd ved omorganisering av (i) virksomhet under (ii) felles kontroll. Når aksjer i hele aksjeselskap skytes inn som aksjeinnskudd må det være å anse som innskudd av virksomhet (datterselskaper). Når flere, uavhengige aksjonærer skyter inn sine aksjer, vil dette ikke være en omorganisering av virksomhet under felles kontroll eller med identisk eierforhold; det vil være en sammenslutning av tidligere uavhengige selskaper med egne aksjonærer. Konsekvensen blir da at kapitalinnskuddet (aksjene) skal bokføres til «virkelig verdi», dvs at det må gjennomføres en verdivurdering. For selskapene og for et nytt holdingselskap er det åpenbart at virksomhetene har en «verdi». For aksjonærene har aksjene ingen økonomisk verdi. Bytteforholdet, som bestemmer hvor mange aksjer hver aksjonær får i det nye holdingselskapet, vil da ikke kunne reflektere aksjonærenes relative økonomiske verdier. Det blir da opp til partene (aksjonærene) å bli enige om eierforholdene i det nye holdingselskapet. Det vil være lite hensiktsmessig at bytteforholdet bygger på «virkelige verdier», selv om disse verdiene er beregnet. Aksjonærene kan bli enige om en annen fordeling, dersom de finner det hensiktsmessig, men det mest hensiktsmessig grunnlaget er nok innskutt aksjekapital. Side 9

10 1.2 Alternativ konsernstruktur Velle-ansattes stiftelse Foretak og foreninger Andre kommuner Larvik kommune Horten kommune Dersom det blir «vanskelig» å få alle aksjonærene i Velle Utvikling til å stemme for å etablere et nytt holdingselskap, kan konsernet etableres ved at Velle Utvikling AS er morselskapet. Det innebærer at Larvik kommune og Horten kommune overdrar sine aksjer i ifokus AS og JobbInntro AS som kapitalinnskudd i Velle Utvikling AS mot å få aksjer i Velle Utvikling AS. Dette er en beslutning som krever 2/3 flertall (ikke enstemmighet) i generalforsamlingen i Velle Utvikling AS. Damsgården AS Velle Utvikling AS ifokus AS 20 % 100 % 100 % ivekst AS 100 % JobbIntro AS Etter at et slikt konsern er etablert, kan mor-/datterfusjon besluttes, slik at de tre selskapene Velle Utvikling AS, ifokus AS og JobbIntro AS blir ett selskap. Selskapsrettslig krever en slik beslutning bare vedtak i styrene i hvert av de tre selskapene; aksjonærene skal bare informeres før styrene beslutter fusjonen. Side 10

11 2. Selskapsstruktur ved fusjon Velle-ansattes stiftelse Foretak og foreninger Andre kommuner Larvik kommune Horten kommune Velle Utvikling AS ifokus AS Fusjonert AS JobbIntro AS 20 % 100 % Damsgården AS ivekst AS Side 11

12 Beslutning om og gjennomføring av fusjon Fusjon gjennomføres enten ved at alle de tre selskapene fusjoneres inn i et nytt selskap, eller ved at to av selskapene fusjoneres inn i det tredje, og hvor aksjonærene i de overdragende selskapene får aksjer i overtakende selskap som vederlag, hvor antall nye aksjer som utstedes i overtakende selskap er bestemt av «bytteforholdet» ved fusjonen. Fusjon besluttes ved at styrene i hvert av de tre selskapene vedtar en fusjonsplan (avtale om fusjon) som deretter må godkjennes med 2 / 3 flertall - i generalforsamlingen i hvert av selskapene. Det vil si at en minoritet på 1 / 3 av aksjonærene i ett selskap kan motsette seg en fusjon. Ved iverksettingen overtar overtakende selskap alle eiendeler, rettigheter, forpliktelser alle ansatte i de overdragende selskapene. Ved en fusjon opphører de overdragende selskapene å eksistere som egne rettssubjekter; det vil si at alle ansatte må overføres til det overtakende selskapet (virksomhetsoverdragelse); Aksjeloven har egne regler om informasjon til ansattes tillitsvalgte. alle eiendeler overføres til det overtakende selskapet Hjemmel til eiendommer overskjørtets uten dokumentavgift Registrerte kjøretøy overføres uten omregistreringsavgift Långivere må kontaktes med sikte på godkjennelse av ny debitor Alle avtalemotparter må kontaktes med sikte på at de aktuelle avtalene overdras til et nytt selskap ved fusjonen Fusjon kan først iverksettes etter utløpet av et kreditorvarsel på 6 uker etter at beslutning om fusjon er kunngjort av Foretaksregisteret. Side 12

13 3. Selskapsstruktur ved fisjonsfusjon Velle-ansattes stiftelse Foretak og foreninger Andre kommuner Larvik kommune Horten kommune Velle Utvikling AS ifokus AS JobbIntro AS Annen virksomhet Konkurranse Konkurranse Annen virksomhet Konkurranse Annen virksomhet Velle Utvikling ifokus JobbIntro Nytt felles AS (konkurranseutsatt virksomhet) 20 % 100 % Damsgården AS ivekst AS Side 13

14 Delvis fusjon (fisjonsfusjon) Selskapene vil i fremtiden drive både konkurranseutsatt virksomhet og annen lovhjemlet virksomhet. Kommunene kan vurdere det slik at bare den lovhjemlede virksomheten er en «kommunal» oppgave. Det kan da være aktuelt overføre den konkurranseutsatte virksomheten til ett felles(eid) selskap og beholde øvrig «kommunal» virksomhet og eiendommene i egne selskaper. Dette er en mer komplisert prosess, hvor styret i hvert av selskapene beslutter fisjon som generalforsamlingen må vedta med 2 / 3 flertall og hvor en definert del av hver av virksomhetene (den konkurranseutsatte virksomheten) overføres til et nytt selskap. Eiendommene (alle eller spesielt angitte eiendommer) blir da liggende igjen i overdragende selskap. Det må da inngås leieavtale mellom eiendomsselskapene og det fusjonerte driverselskapet. Som det framgår av vedtektene i alle selskapene har ikke aksjonærene mulighet til å ta ut utbytte eller få tilbakebetalt egenkapital. En fisjon er en kapitalnedsettelse (formelt sett) som må godkjennes av tilskuddsmyndighetene. Det er lite sannsynlig at tilskuddsmyndighetene vil akseptere en fisjon hvor verdien av eiendommene blir liggende igjen i et selskap som ikke driver attføringsvirksomhet. Hvis tilskuddsmyndighetene skulle godkjenne en slik fisjon vil de kunne stille som vilkår at tilsvarende regler (om utbytte/ egenkapital) skal gjelde for alle selskapene. Ellers ville man kunne risikere at aksjonærene kunne «tappe» selskapet. Dersom virksomheten skulle flyttes fra nåværende lokaler og disse vurderes solgt vil verdien av de solgte eiendommene fremdeles tilhøre arbeidsmarkedsbedriften og kan ikke tas ut som utbytte til aksjonærene. Side 14

15 Skille mellom konkurranseutsatt og ikke-konkurranseutsatt virksomhet Dersom enkelte arbeidsmarkedsttiltak konkurranseutsettes, vil også «private» virksomheter konkurrere om oppdragene. Slike private virksomheter vil ikke ha vedtektsbestemmelser som regulerer utbytteadgang mv, og det er ikke sannsynlig at myndighetene/kjøper vil stille vilkår om at privat leverandør av slike tjenester skal forplikte seg til å ikke utbetale utbytte. Det er ikke rimelig at «offentlige» foretak skal ha andre og strenger utbytteregler for slik konkurranseutsatt virksomhet. Dersom dagens arbeidsmarkedsbedrifter skulle etablere egne selskaper (som egne datterselskap) for å konkurrere med private selskaper om slike konkurranseutsatte oppdrag, er det rimelig at myndighetene stiller krav om at de «offentlige bedriftene» ikke kan krysssubsidiere mellom virksomhetene. Dersom konkurranseutsatt og ikke-konkurranseutsatt virksomhet drives i et konsern, kan det tenkes at myndighetene stiller krav til hvordan selve konsernet er organisert (konsernstrukturen). Det finnes tilsvarende bestemmelser i andre bransjer hvor det er konkurranseutsatt og ikke-konkurranseutsatt virksomhet, blant annet innen energiforsyningen. Eksempelvis stiller NVE følgende krav til organisering av nettvirksomhet (som ikke er konkurranseutsatt), ved tildeling av omsetningskonsesjon: Når konsesjonær inngår som et datterselskap i et konsern, kan morselskapet ikke drive nettvirksomhet, energiproduksjon eller omsetning av elektrisk energi. Morselskapet skal være et holdingselskap og virksomheten skal i hovedsak knytte seg til utøvelse av eierrollen. Ved kjøp og salg av varer og tjenester mellom konsesjonær og andre selskap innenfor konsernet skal det foreligge skriftlige avtaler om betingelser, herunder prissetting, for slik vare- og tjenesteutveksling. [ ] Konsesjonæren må besitte den kompetansen som er nødvendig for å drive et selvstendig nettselskap. [ ] Tillatelsen forutsetter at konsesjonæren avstår fra selv å drive konkurranseutsatt virksomhet.[ ] Konsesjonær plikter å utarbeide rutiner for å overholde de til enhver tid gjeldende krav til nettselskapets nøytralitet. Rutinene skal kunne dokumenteres. Slik konsernstruktur kan da tenkes: Holdingselskap Konkurranseutsatt virksomhet Ikke-konkurranseutsatt virksomhet Side 15

16 4. Hva med de private aksjonærene og stiftelsen? Private aksjonærer Som det er redegjort før har aksjene ingen økonomisk verdi for aksjonærene heller ikke for de private aksjonærene. Det er svært vanlig at arbeidsmarkedsbedriftene har slike begrensninger i vedtektene. I tillegg bestemmer forskriftene om arbeidsrettede tiltak at bedrifter som leverer slike tjenester ikke kan utdele utbytte. Stiftelsen Aksjeposten har en «verdi» for stiftelsen (for de ansatte) i og med at de i praksis vil representere et «negativt flertall» i generalforsamlingen i Velle Utvikling AS (mer enn 1 / 3 av de stemmer som møter på generalforsamlingen), og således kunne blokkere beslutninger om vedtektsendringer, fusjoner, fisjoner, emisjoner, kapitalforhøyelser mv. Hovedspørsmålet blir om det er ønskelig at selskapet bare skal ha «kommunale/offentlige» aksjonærer, og hvis så hvordan man løser dette? De private aksjonærene kan overdra aksjene til kommunene til pålydende Selskapet kan «kjøpe» egne aksjer til pålydende. Deretter kan aksjene amortiseres. Selskapet kan beslutte å nedsette aksjekapitalen med innløsning av enkeltaksjer til pålydende. Det vil da løpe en 6 ukers varslingsfrist før nedsettelsen kan iverksettes. Det er spørsmål om stiftelsen kan overdra sine aksjer, ved å overdra aksjene til kommunene eller til selskapet? Da opphører stiftelsen å kunne etterleve formål og må avvikles. Det krever at styret beslutter det og at Stiftelsestilsynet samtykker i beslutningen. Dersom stiftelsen skulle motsette seg å «avhende» sine aksjer vil vedtektene uansett måtte endres dersom Velle Utvikling AS fusjoneres inn i et større selskap. Da vil det ikke være noen «Velle-ansatte» igjen, dvs det vil, etter noe tid, ikke være mulig å identifisere dem/skille dem ut fra øvrige ansatte. Side 16

17 5. Interkommunalt selskap (IKS) Dersom de private eierne (inklusive stiftelsen) utløses slik at kun kommunale aksjonærer gjenstår, kunne det tenkes å «omdanne» selskapene til ett felles interkommunalt selskap. Det finnes ingen selskapsrettslige regler for slik omdannelse; det vil innebære at dagens selskaper vil måtte avvikles og oppløses, og at de kommunale aksjonærene skyter inn hele «likvidasjonsutbyttet» som kapitalinnskudd i det nye selskapet. Det vil være en tung og omstendelig prosess, med mye formaliteter. I tillegg til grunnbokshjemmel til alle eiendommene måtte overføres til det nye IKS et med tilhørende dokumentavgift. Det vil være tilnærmet umulig å tenke seg at alle aksjonærene skulle overta sin forholdsmessige andel av likvidasjonsutbyttet (i form av eiendommer, driftsmidler, fordringer, gjeld og kontanter, får så å overføre dette som kapitalinnskudd i det nye IKS et. Det nye IKS et vil imidlertid ikke bli tillatt registrert i Foretaksregisteret før kapitalinnskuddet var overført, og det vil vanskelig kunne skje før etter at selskapet var stiftet og registrert. Et IKS kan bare eies av kommuner og styrets av et representantskap (eierorgan) og et styre (som er ansvarlig for forvaltning og kontroll). Kommunestyret er øverste eierorgan; det må godkjenne selskapsavtalen, vesentlige endringer i denne og velge sine medlemmer i representantskapet. Kommune har pro rata ansvar for selskapet gjeld, og låneopptak (inklusive lånerammen) må godkjennes av Fylkesmannen. Et IKS kan drive ordinær næringsvirksomhet, og vil som et utgangspunkt være skattepliktig og avlegge regnskap etter regnskapsloven. Kommuner Kommuner Kommuner Representantskap Styre Daglig leder Side 17

18 6. Oppsummering - anbefaling Dersom samarbeidet mellom arbeidsmarkedsbedriftene skal iverksettes i år, anbefaler vi at det etableres et holdingselskap ved at aksjene i de tre bedriftene skytes inn som aksjeinnskudd. Dersom det også er ønskelig at bedriftene fusjonerer til ett selskap, kan det gjøres etterpå gjennom en mor-/datterfusjon. Fusjonen kan gis virkning fra 1. januar 2015 også dersom den besluttes i 2014, etter at konsernet er etablert. Dersom det er ønskelig med fusjon, kan dét besluttes i 2014 med virkning fra 1. januar 2015, dersom det ikke er så viktig om det er en felleseid virksomhet i Regnskapsføringen av foretaksintegrasjonen kan bli litt ulik, avhengig av hvordan transaksjonen struktureres: Dersom det etableres et holdingselskap med en etterfølgende mor-/datterfusjon, vil virkelig verdi av alle selskapene bli regnskapsført i det fusjonerte selskapet. Dersom man går rett på en fusjon, vil fusjonsbalansen vise virkelig verdi av alle selskapene dersom man fusjonerer alle selskapene til et nystiftet selskap, eller virkelig verdi av to av selskapene dersom man fusjonerer med et av de eksisterende selskapene som overtakende selskap. Ingen av disse transaksjonene vil utløse skatt, verken for selskapene eller for aksjonærene. Før omstruktureringen (konserndannelse og/eller fusjon) bør man avklare forholdet til de private aksjonærene og til stiftelsen. De private aksjonærene (aksjeselskaper, lag og foreninger) bør overdra aksjene vederlagsfritt til selskapet Velle-ansattes stiftelsen bør også søke Stiftelsestilsynet om adgang til å overdra aksjene vederlagsfritt til det fusjonerte selskapet, for deretter å avvikle stiftelsen. Vi kan ikke se at det er hensiktsmessig å opprette et IKS som overtar denne virksomheten. Verken selskapet eller eierne vil oppnå fordeler mht. organisering, eierstyring, forvaltning eller drift i et IKS sammenlignet med et AS. Side 18

19 Vedlegg - Utdrag av forskriftene Arbeidsmarkedstiltak er regulert i forskrift om arbeidsrettede tiltak mv av 12. november Forskriftene bestemmer at tiltaksarrangørene som hovedregel skal være organisert som aksjeselskap. Etter paragraf 10-3 i forskriftene (som gjelder attføringstiltak) skal virksomheten hvor tiltaket gjennomføres være organisert som et aksjeselskap med kommunal/ fylkeskommunal aksjemajoritet. Arbeids- og velferdsetaten kan godta annen organisering dersom det anses hensiktsmessig ut fra hensynet til gjennomføringen av tiltaket i det enkelte tilfellet. For å bli godkjent som tiltaksarrangør må virksomheten i tillegg oppfylle følgende krav: 1. Attføring skal være tiltaksarrangørens primære virksomhet. 2. Overskudd skal forbli i virksomheten og komme attføringsarbeidet og deltakerne til gode. 3. Det skal ikke utbetales utbytte. 4. En arbeidsmarkedsbedrift kan ikke eie eller kontrollere annen forretningsvirksomhet. Begrensningen gjelder ikke etablering og drift av salgsvirksomhet for å fremme omsetning av bedriftens produkter. Tiltaksplasser innenfor kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift skal minst utgjøre 50 prosent av samlet antall plasser innenfor kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift og tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift. Arbeids- og velferdsetaten kan gi dispensasjon fra dette kravet dersom det i en avgrenset periode ikke er mulig å oppfylle det. Paragraf 11-4 i forskriftene sier at for tiltaksarrangør for varlig tilrettelagt arbeid skal organiseres som aksjeselskap med kommunal/fylkeskommunal aksjemajoritet. Arbeids- og velferdsetaten kan godta annen organisering dersom det anses hensiktsmessig ut fra hensynet til gjennomføringen av tiltaket i det enkelte tilfellet. For å bli godkjent som tiltaksarrangør for varig tilrettelagt arbeid må virksomheten i tillegg oppfylle følgende krav: 1. Varig tilrettelagt arbeid skal være tiltaksarrangørens primære virksomhet. 2. Overskudd skal forbli i virksomheten og komme formålet og deltakerne til gode. 3. Det skal ikke utbetales utbytte. 4. Virksomheten kan ikke eie eller kontrollere annen forretnings-virksomhet. Begrensningen gjelder ikke etablering og drift av salgsvirksomhet for å fremme omsetning av bedriftens produkter. Side 19

20 Vedlegg - Forskriftsendring om attføringstiltak på anbud Attføringstiltak legges ut på anbud Regjeringen har nå vedtatt å slå sammen ulike attføringstiltak og legge de ut på anbud. - Vi er svært skuffet over at statsråd Robert Eriksson bare gjennomfører dette uten å lytte til høringsinstansene, sier direktør Johan-Martin Leikvoll. Attføringsbedriftene har fått beskjed fra Arbeids- og sosialdepartementet om at regjeringen nå har vedtatt forskriftsendring om avklarings- og oppfølgingstiltak. Dette innebærer at Arbeid med Bistand slås sammen med tiltaket Oppfølging og at avklaring i skjermet sektor slås sammen med tiltaket avklaring. Begge tiltakene skal anskaffes etter lov om offentlige anskaffelser. Forskriftsendringene vil tre i kraft fra 1. januar Et massivt flertall av høringsinstansene har vært negative til forslaget og ba regjeringen utsette dette til stortingsmeldingen som kommer før jul. Vi er skuffet over at statsråden ikke har lyttet til høringsinstansene. Vi frykter at dette går ut over tilbudet til personer med nedsatt arbeidsevne. Tilsvarende endringer i andre land har ført til at det er de sterkeste gruppene som blir prioritert, sier direktør Johan-Martin Leikvoll. Han legger til at Attføringsbedriftene nå vil gå i dialog med myndighetene for å sikre at personer med nedsatt arbeidsevne ikke får et dårligere tilbud. I forskriften åpnes det for overgangsordninger fram til 31. desember 2016 og følgende formuleringer er lagt inn: "Avtaler med forhåndsgodkjente tiltaksarrangører om tiltakene arbeid med bistand og/eller avklaring i skjermet virksomhet, kan dersom Arbeids- og velferdsetaten finner det hensiktsmessig forlenges inntil 31. desember 2016 etter de avtalevilkår som gjaldt før 1. januar Tiltaksarrangører som har inngått kontrakt med Arbeids- og velferdsetaten om levering av tiltakene avklaring og/eller oppfølging før 31. desember 2014, kan innenfor rammene av kontrakten gjennomføre tiltakene ut kontraktsperioden, dersom Arbeids- og velferdsetaten finner det hensiktsmessig. Personer som deltar i avklaring, avklaring i skjermet virksomhet, oppfølging eller arbeid med bistand når denne forskriften trer i kraft, skal sikres et hensiktsmessig tilbud i tråd med utarbeidet plan for tiltaksdeltakeren." Side 20

21 Takk for oppmerksomheten Spørsmål?