I videregående som voksen

Transkript

1 I videregående som voksen Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring Heidi Engesbak og Tor Arne Stubbe

2 ISBN Trondheim, 25

3 Forord Dette er den fjerde rapporten fra prosjektet om voksne i grunnskole og videregående opplæring som Vox utfører på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Utdanningsdirektoratet (tidligere Læringssenteret). Hovedtema for denne rapporten er å se nærmere på om de voksne får det tilbudet de ønsker seg, og i hvilken grad de er fornøyde med opplæringsløpet og tilretteleggingen som er gjort. Vi vil også se nærmere på den enkeltes behov for tilpasset undervisning, bl.a. på grunn av lese- og skriveproblemer, og i hvilken grad slike hensyn er tatt i den praktiske opplæringssituasjonen. Et sentralt tema i denne undersøkelsen er gjennomstrømning. Utvalget for vår undersøkelse er voksne som gikk opp til eksamen våren 23. Denne rapporten er skrevet av forskerne Heidi Engesbak og Tor Arne Stubbe, men er lest og kommentert av prosjektgruppen. Den praktiske innhentingen av data ble ivaretatt av Sentio. Prosjektgruppen vil igjen rette en stor takk til utdanningsadministrasjonen i alle landets fylkeskommuner som var behjelpelige med å gi oss adresselister midt i en travel eksamensperiode. En særlig takk til alle deltakerne som tok seg tid til å svare på vår henvendelse og som dermed gjorde denne undersøkelsen mulig. Oslo/Trondheim, 2. august 24 Vigdis Haugerud prosjektleder I videregående som voksen i

4 Innhold Sammendrag viii 1 Innledning Mandat og oppgave Prosjektgruppen Problemstillinger Data og metode Reliabilitet og validitet Rapportens oppbygning Begrepsavklaring Bakgrunn Hvem er de? Finansiering av livsopphold Oppsummering Inn i og gjennom videregående opplæring Det lille puffet Påmelding Starten Studieretning Finansiering av opplæring Mål med opplæringen Hva gjenstår? År igjen av opplæringen Totalt tidsforbruk for å nå målet Oppsummering Kjennskap til retten Kjennskap til retten Oppsummering Informasjon Å skaffe seg informasjon Hvor god er informasjonen man får? Oppsummering Realkompetansevurdering Har man fått en realkompetansevurdering? Hvorfor ikke realkompetansevurdering? Hvordan er realkompetansevurderingen gjennomført? Fornøyd med vurderingen Å betale for sin realkompetansevurdering Var opplæringen i samsvar med vurderingen? Oppsummering Opplæringstilbudet Organisering Tilpasset opplæring Utbredelsen av lese- og skrivevansker I videregående som voksen iii

5 7.4 Hva koster opplæringen? Økonomisk støtte? Oppsummering Hvorfor ta videregående opplæring Rett til videregående opplæring Andre faktorer Oppsummering Yrkesaktive og tidsbruk Finansiering av livsopphold Hvem bruker lengst tid? - Yrkesaktive eller heltidselever/ privatister? Tilretteleggingen av videregående opplæring Målet med opplæringen Realkompetansevurderingen Alder Lese- og skrivevansker Oppsummering Vedlegg Vedlegg A. Prosjektets innhold B. Status i prosjektet Vedlegg Til deltakerne i spørreundersøkelsen Vedlegg Vedleggstabeller kapittel Vedleggstabeller kapittel Vedleggstabeller kapittel Vedleggstabeller kapittel Vedleggstabeller kapittel Vedleggstabeller kapittel Vedleggstabeller kapittel Vedleggstabeller kapittel I videregående som voksen iv

6 Figurliste Figur 1 Kjønn. Prosent. (N=76)...6 Figur 2 Aldersfordelingen blant de som var meldt opp til eksamen våren 23. Prosent. (N=7)...7 Figur 3 Familiære forpliktelser etter kjønn. Prosent. (N=692 )...9 Figur 4 Nasjonalitet. Prosent. (N=75)...9 Figur 5 Hovedaktivitet våren 23 etter kjønn. Prosent. (N=612 )...1 Figur 6 Arbeidstidsordning etter kjønn. Prosent. (N=311 )...1 Figur 7 Viktigste inntektskilde under opplæringen. Prosent. (N=553 )...11 Figur 8 Husholdningens samlete bruttoinntekt i 22. Prosent. (N=725 )...12 Figur 9 Hvem anbefalte deg å ta videregående opplæring? Prosent. (N=667)...13 Figur 1 Hvor meldte deltakerne seg på opplæringen? Prosent (N=668)...15 Figur 11 Årstall for påbegynt opplæring blant eksamenskandidater våren 23. Prosent. (N=682)...15 Figur 12 Eksamenskandidater til videregående opplæring våren 23 fordelt på studieretning. Prosent (N=632)...16 Figur 13 Hvem betaler opplæringen? Prosent (N=673)...17 Figur 14 Hva er målet med opplæringen? Prosent (N=677)...17 Figur 15 Hva gjenstår før du har nådd målet? Prosent (N=635)...18 Figur 16 Hvor lang tid vil det ta før du er ferdig? Prosent (N=484)...18 Figur 17 Totalt tidsforbruk for å nå utdanningsmålet. Prosent. (N=465)...19 Figur 18 Kjennskapet til voksnes rett til videregående opplæring? Prosent. (N=692 )..21 Figur 19 Hva inngår i voksnes rett til videregående opplæring? Prosent ja. (N=725 )..22 Figur 2 Hva voksnes rett til videregående opplæring omfatter etter kjennskap til loven. Prosent. (N=688 )...23 Figur 21 Faktisk kunnskap om voksnes rett til videregående opplæring. Prosent. (N=75 )...24 Figur 22 Faktisk kunnskap etter egen vurdert kjennskap til voksnes rett til videregående opplæring. Prosent. (N=692 )...25 Figur 23 Hva som inngår i voksnes rett til videregående opplæring. Prosent. (N=725 )25 Figur 24 Hvor har du skaffet deg informasjon om voksnes rettigheter? Prosent (N>722)27 Figur 25 Hvor godt fornøyd er du med den informasjonen du har fått? Prosent (N=55)...28 Figur 26 Har du fått vurdert din realkompetanse? Prosent (N=684)...29 Figur 27 Hvorfor har du ikke fått din realkompetanse vurdert? Prosent (N=339)...31 Figur 28 Hvordan ble vurderingen gjennomført? Prosent (N > 197)...31 Figur 29 Hvor fornøyd er du med resultatet av vurderingen? Prosent (N=227)...32 Figur 3 Har du selv betalt for å få din realkompetanse vurdert? Prosent (N=224)...33 Figur 31 Var opplæringen i samsvar med realkompetansevurderingen? Prosent (N=234)...34 Figur 32 Antall undervisningstimer. Absolutte tall. (N=644 )...35 Figur 33 Undervisningstidspunkt. Prosent. (N=632 )...37 I videregående som voksen v

7 Figur 34 Fordelingen mellom undervisning og selvstendig arbeid. Prosent. (N=679)...37 Figur 35 Tilpasset opplæring. Prosent (N>611)...38 Figur 36 Utbredelsen av lese- og skrivevansker. Prosent. (N= 694 )...4 Figur 37 Hvorvidt de med lese- og skrivevansker er blitt testet, fått tilpasninger i forhold til opplæring og eksamen. Prosent. (N=129 )...4 Figur 38 Betalte du kurs-/deltakeravgift? Prosent. (N=673)...41 Figur 39 Betalte du eksamensavgift? Prosent.. (N=676)...41 Figur 4 Mottok du økonomisk støtte til denne opplæringen? Prosent. (N=725 )...42 Figur 41 Økonomiske støttefaktorer. Prosent. (N=385 )...42 Figur 42 Hvor stor betydning har ulike aspekt ved retten til videregående opplæring. Prosent (N>573 )...45 Figur 43 Hvor stor betydning har andre faktorer. Prosent (N>59 )...46 Figur 44 Andelen som mener at de ulike motivasjonsfaktorene har stor betydning. Prosent. (N>59)...47 Figur 45 Timer pr. uke etter hovedaktivitet. Prosent. (N=561)...49 Figur 46 Hvor lang tid man har planlagt å benytte på opplæringen etter hovedaktivitet. Gjennomsnitt.. (N=48)...51 Figur 47 Tilrettelagt opplæring etter hovedaktivitet. Prosent. (N>528)...51 Figur 48 Målet med opplæringen etter hovedaktivitet. Prosent. (N=58)...52 Figur 49 Planlagt tid på gjennomføring etter målsetning. Gjennomsnitt. (N=448)...53 Figur 5 Planlagt tid på gjennomføring etter målsetning og hovedaktivitet. Gjennomsnitt. (N=395)...53 Figur 51 Realkompetansevurdering etter hovedaktivitet. Prosent. (N=619)...54 Figur 52 Tilfredshet med realkompetansevurderingen etter hovedaktivitet. Prosent. (N=232)...55 Figur 53 Samsvar mellom realkompetansevurdering og tilbud etter hovedaktivitet. Prosent. (N=224)...55 Figur 54 Alder etter hovedaktivitet. Gjennomsnitt. (N=611)...56 Figur 55 Samsvar mellom realkompetansevurdering og tilbud etter alder Prosent. (N=27)...57 Figur 56 Lese- og skrivevansker etter hovedaktivitet. Prosent. (N=64)...57 Tabell-liste Tabell 1 Viktigste inntektskilde etter hovedaktivitet. Prosent. (N=58) I videregående som voksen vi

8 Tabell 2 Undervisningstidspunkt etter hovedaktivitet. Prosent (N=527)...52 I videregående som voksen vii

9 Sammendrag Vårt utvalg av eksamenskandidater våren 23 har karakteristika som samsvarer godt med tidligere tall for deltakere i videregående opplæring. Fordelingen mellom kvinner og menn ligger på 7/3 og forholdet mellom deltakelse på allmenne fag kontra yrkesfag ligger på 6/4. Med hensyn til alder er hovedtyngden av deltakerne mellom 26 og 46 år. Det er kun de færreste av de voksne som har videregående opplæring som hovedaktivitet (15 %). Seks av ti sier at de anser heltids- eller deltidsarbeid som sin primære aktivitet våren 23. Dette henger godt sammen med at de oppgir egen og/eller ektefelles inntekt som den viktigste kilde til finansiering av livsopphold under opplæringen. Halvparten av kandidatene oppgir imidlertid at de får økonomisk støtte til opplæringen. Og Aetat er den finansieringskilden som er nevnt av flest deltakere (21 %) som mottar slik støtte. Initiativet til å begynne med videregående opplæring ser i stor grad ut til å være egenmotivert, men mange har også fått den nødvendige oppmuntringen og støtten fra sine omgivelser. Og nettopp det at motivasjonen er stor kan være med på å forklare at det forventede tidsbruket er såpass lavt. Hele 76 % sier at de er ferdige innen fem år etter påbegynt opplæring, mens 95 % oppgir at de er ferdige innen sju år. Det er også oppløftende at 87 % av deltakerne oppgir at de sikter mot studiekompetanse, fag-/svennebrev eller annen 3-årig yrkeskompetanse. Dette tyder på at videregående opplæring ikke er en tilfeldig aktivitet, men for mange et bevisst valg i forhold til ny eller videre karriere. De fleste eksamenskandidatene våren 23 vet at utdanningspermisjon med lønn (85 %) ikke inngår i voksenretten. I tillegg virker det som om de fleste vet at voksne har rett til realkompetansevurdering (75 %). Seks av ti vet at gratis opplæring (6 %) inngår i retten. Derimot er det få (25 %) som vet at rettighetshavere har rett til individuelt tilpasset opplæring. Deltakerne har svart at de har skaffet seg informasjon om voksnes rettigheter og opplæringstilbud fra en rekke forskjellige kilder. Videregående skoler/ressurssenter er informasjonskilden som er oppgitt av flest deltakere (over 25 %). I tillegg ser vi at Aetat er nevnt som kilde av mange, noe som er i tråd med funn i vår første rapport. 1 1 Engesbak mfl (23) men hvor skal vi henvende oss?. Oslo/Trondheim; Vox. I videregående som voksen viii

10 Omfanget av realkompetansevurderinger er fortsatt noe i underkant av det man kunne forvente. Av eksamenskandidatene våren 23 er 34 % sikre på at de har fått en realkompetansevurdering, 1 % oppgir at de ikke vet om de har fått en slik vurdering, mens 56 % svarer at de ikke er realkompetansevurdert. Tallene er i tråd med de tall vi har fra fylkeskommunene. 2 Vi vet at noen fylkeskommuner foretar vurdering av innsendte papirer som grunnlag for tilpasset opplæring, og at dette ikke nødvendigvis oppfattes som en realkompetansevurdering av den enkelte søker. Dette kan være en forklaring på at så mange som 1 % av kandidatene ikke vet om de er realkompetansevurdert. Det er allikevel meget positivt at de som har fått en vurdering av sin realkompetanse ser ut til å være godt fornøyde med vurderingen. Det er relativt stor variasjon når det gjelder undervisningstidspunkt, antall timer pr. uke og fordeling mellom undervisning og selvstudium. To av tre respondenter mener at både faglig nivå, tidspunktet for undervisningen og undervisningsstedet var tilpasset deres behov. Halvparten mente at tempoet var tilpasset deres behov. En av fem respondenter oppgir at de har lese- og skrivevansker. Av disse forteller 4 % at de er blitt testet for slike vansker. Bare 16 % oppgir at de har fått undervisning tilpasset sine lese- og skrivevansker, mens 27 % oppgir at de har fått tilrettelagt eksamen på bakgrunn av vanskene. På spørsmål om hvilke faktorer som har hatt betydning for at de skulle ta videregående opplæring som voksen, svarer nesten alle kandidatene at egen motivasjon er den viktigste faktoren. At den indre drivkraften er tilstede synes derfor meget viktig. Den nest viktigste faktoren er at voksne har fått rett til videregående opplæring. Som nevnt tidligere er det syv av ti som oppgir arbeid som sin hovedaktivitet. Bare 15 % oppgir opplæring, altså at de er heltidselever/privatister/lærlinger 3 som hovedaktivitet. Identiteten er altså sterkt knyttet til arbeidsmarkedet. Dette inntrykket forsterkes ved at bare et fåtall tar opp studielån for å delta i videregående opplæring. Den viktigste finansieringen av livsopphold er husholdningens arbeidsinntekt. De yrkesaktive har færre undervisningstimer enn de andre og de har planlagt å bruke mindre tid for å nå sitt opplæringsmål enn de som har opplæring som hovedaktivitet. Det er en noe større andel yrkesaktive som har enkeltfag/moduler som målsetning med opplæringen enn de som har opplæring som hovedaktivitet. Yrkesaktive som har studiekompetanse eller fag-/svennebrev som målsetning har planlagt å bruke mindre tid på dette enn de med samme målsetning og som har opplæringen som hovedaktivitet. De yrkesaktive har planlagt å benytte nesten ett år kortere tid på samme utdanning som de som tar opplæring på heltid. Et interessant spørsmål blir da hva dette kan skyldes? Vi fant at de yrkesaktive ikke er mer fornøyd med tilretteleggingen enn de som har opplæringen som hovedaktivitet. De er heller ikke blitt realkompetansevurdert i større utstrekning eller er 2 Haugerud mfl (24) Tallene vi søker kunnskapen vi får. Oslo/Trondheim; Vox. 3 Se pkt. 1.5 Begrepsavklaring. I videregående som voksen ix

11 mer fornøyd med realkompetansevurderingen. Likevel finner vi at de yrkesaktive oppgir en større sammenheng mellom realkompetansevurderingen og det opplæringstilbudet de har fått enn de andre gruppene (inkludert de som tar opplæring på heltid). Vi fant også at de yrkesaktive er eldre enn de som oppgir opplæring som sin hovedaktivitet. En mulig forklaring på noe av tidsforskjellen kan ligge i at jo eldre man er jo mer livs- og arbeidserfaring kan legges i realkompetansevurderingen. En annen mulig forklaring er at de yrkesaktive, som i stor grad tar opplæring på ettermiddag/kveld, i større grad må ha avkorting og komprimering av sin opplæring. I motsetning til de som tar opplæring på heltid med mer omfattende opplæringsløp. I videregående som voksen x

12 1 Innledning 1.1 Mandat og oppgave Vox fikk ved årsskiftet 22/23 i oppdrag av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) å sette i gang et prosjekt for å øke kunnskapsgrunnlaget om voksne i grunnskole og videregående opplæring. Prosjektet hadde oppstart i januar 23 og er forventet avsluttet i februar Arbeidet gjennomføres som et samarbeid mellom Vox og Læringssenteret. Bakgrunnen for prosjektet var at voksne fikk en lovfestet rett til videregående opplæring fra 1.august 2, og at de fikk en individuell rett til opplæring på grunnskolenivå fra 1.august 22. Prosjektet som helhet har som mål å øke vår kunnskap om voksnes kjennskap til og bruk av retten til grunnskole og videregående opplæring. Det var ønskelig å øke kunnskapsgrunnlaget om: - I hvilken grad og hvem benytter retten til grunnskole og videregående opplæring - Tilgangen til opplæring - Informasjon om muligheter. Det var tre grupper som var interessante i denne sammenhengen: - De som går i opplæring (grunnskole og videregående opplæring) - De som søker opplæring (grunnskole og videregående opplæring) - Befolkningen generelt. Prosjektet består av 6 delprosjekter med ulike tidsrammer 2. Denne rapporten er fra delprosjekt 2 3 som omhandler voksne i videregående opplæring. Utgangspunktet er: - I hvilken grad voksne benytter retten til videregående opplæring - Tilgang på opplæring - Informasjon om muligheter - Hvem deltar i videregående opplæring - Hvilke erfaringer har de med informasjon, realkompetansevurdering og individuelle tilpassete løp - Organisering av opplæringen - Hvor lang tid bruker de på å fullføre - Motivasjonen for å delta 1 Tidligere utgitte rapporter: Engesbak mfl (23) Men hvor skal vi henvende oss. Oslo, Trondheim; Vox. Haugerud mfl. (24) Tallene vi søker kunnskapen vi får. Oslo, Trondheim; Vox. Haugerud mfl. (24) Deltakere i videregående opplæring arrangert av studieforbund høsten 23. Vox minirapport 1/24. Oslo, Trondheim; Vox. 2 Se vedlegg 1A. 3 Se vedlegg 1A og vedlegg 1B. I videregående som voksen 1

13 1.1.1 Prosjektgruppen Prosjektgruppen har våren 24 bestått av følgende personer: Prosjektleder: Vigdis Haugerud, fagsjef Vox Seniorrådgiver: Sigrun Røstad, Vox Seniorrådgiver: Vidar Sollien, Læringssenteret Forsker: Heidi Engesbak, Vox Forsker: Tor Arne Stubbe, Vox Denne rapporten er utarbeidet av Heidi Engesbak og Tor Arne Stubbe. 1.2 Problemstillinger Rapporten omhandler voksne i videregående opplæring. Intensjonen med undersøkelsen er å få et bedre innblikk i sentrale tema som informasjon, realkompetansevurdering, tilpasset tilbud, kjennskap til rettigheter, motivasjon, økonomi og livssituasjon også videre. Vi ville vite; - Hvem er de? - Hvordan ble de rekruttert inn i videregående opplæring? - Er de realkompetansevurdert - Er de fornøyd med realkompetansevurderingen? - Hvilken kjennskap har de til voksnes rett til videregående opplæring? - Har de fått informasjon? - Hvor har de fått informasjon - Hvilken sammenheng er det mellom realkompetansevurderingen og opplæringen? - Hvorfor tar voksne videregående opplæring? Hvis vi greier å svare på alle disse spørsmålene, har vi bidratt til å øke vår kunnskap om voksne i videregående opplæring. 1.3 Data og metode Formålet med undersøkelsen var å studere ulike aspekt ved videregående opplæring for voksne. Vi ønsket å øke vår kunnskap blant annet om hvem som deltar i videregående opplæring, hvilke målsetninger de har, hvilke erfaringer de har gjort seg på en rekke relevante områder som blant annet realkompetansevurdering, individuell tilpasset opplæring også videre. Siden vi ikke kan inkludere alle voksne i undersøkelsen vår, var vi nødt til å foreta noen valg. Vi baserer undersøkelsen på et strategisk utvalg, noe som betyr at utvalget er hensiktsmessig og/eller skjønnsmessig. Utvelgelsen av enheter i undersøkelsen foretas med sikte på å få en representativ variasjon i utvalget. 4 Representativitet innebærer at utvalget er typisk eller karakteristisk for den gjeldende populasjonen. 4 Ilstad mfl (1982), Survey-metoden: fremgangsmåten ved opinionsundersøkelser, brukerundersøkelser, markedsundersøkelser og lignende. Trondheim: Tapir (3. reviderte utgave). I videregående som voksen 2

14 I vår undersøkelse ønsket vi voksne som allerede befant seg i videregående opplæring og som hadde gjort seg erfaringer i forhold til videregående opplæring. I tillegg ønsket vi voksne som var omfattet av den nye loven, altså voksne født før 1. januar Et av formålene var å oppnå størst mulig representativitet i utvalget. Vår populasjon ble dermed voksne født før 1. januar 1978 som tar videregående opplæring. Vi bad alle fylkeskommuner om å sende oss en oversikt over alle voksne født før 1. januar 1978 som var oppmeldt til eksamen våren 23. Årsaken til at vi ønsket å trekke utvalg fra de som var meldt opp til eksamen våren 23, var at vi da ville få med alle grupper voksne i videregående opplæring. Både elever, privatister og lærlinger ville bli inkludert i utvalget. Vi ville derfor få et utvalg som ikke bare gjenspeilte de som tar videregående opplæring i fylkeskommunal regi men ett spekter av alle typer deltakere. Ved å velge de som var meldt opp til eksamen, og ved å sende ut spørreskjemaene i mai, ville vi få med de som allerede hadde gjenomgått ett opplæringsløp. De har gjennomført ett utdanningsløp og gjort sine erfaringer uansett om de var meldt opp til eksamen i en modul, ett eller flere fag. Vi sorterte de som var meldt opp til eksamen våren 23, etter fylke og trakk for hvert fylke tilfeldig hvem som skulle delta i undersøkelsen. Trekningen av utvalget ble altså basert på prinsippet om tilfeldighet. Dette innebærer at hver enhet som i dette tilfellet var voksne som var meldt opp til eksamen våren 23, hadde like stor sjanse for å bli trekt ut. Fordelen med å trekke et representativt utvalg er at undersøkelsen kan si noe om alle voksne i videregående opplæring. Spørreskjemaet 5 ble sendt til tilfeldige uttrukne voksne eksamenskandidater i videregående opplæring. 6 Adresselister fikk vi av fylkeskommunene. Disse listene inneholdt samtlige voksne født før 1. januar 1978 som hadde meldt seg til eksamen i ett eller flere fag våren Av disse 1967 utsendte skjema fikk vi 355 i retur, dette skyldtes feiladressering, ukjent adressat, dødsfall etc. 32 telefonerte og fortalte at de ikke var meldt opp til eksamen våren 23. Vårt nettoutvalg ble derfor på 158 personer. Av disse vet vi ikke hvor mange som trakk seg fra vi fikk adresselistene til eksamen fant sted. Totalt var det 725 som sendte inn spørreskjema i utfylt stand, og vi endte derfor med en svarprosent på 45,9. For å sikre at vi har et representativt utvalg har vi kontrollert avvik for kjønn, alder og bosted. Utvalget avviker ikke i vesentlig grad på disse variablene, sett i forhold til de tall vi tidligere har for denne gruppen. 8 Samlet sett mener vi derfor at kravet til representativitet er oppfylt. 9 5 Se vedlegg 2. 6 De mest folkerike fylkeskommunene ble vektet noe opp i antall utsendte skjema. 7 Utsending av skjema, purring og bearbeiding av data er gjort av Sentio. 8 Se for eksempel, kapittel 2.1. Vi finner der en kvinneandel på 71 %, dette er i samsvar med tidligere undersøkelser. 9 Ringdal (21: s277) Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Fagbokforlaget, Bergen. I videregående som voksen 3

15 1.3.1 Reliabilitet og validitet Ingen undersøkelser kan sies å være fullstendige nøyaktige. Det kan oppstå feil i alle ledd av forskningsprosessen. Ved å etterstrebe representative utvalg, samt ved grundighet og nøyaktighet kan man redusere faren for unødvendige feil underveis. 1 I forskningen har vi to sentrale begrep i kvalitetssikringen av vitenskapelige undersøkelser, nemlig reliabilitet og validitet. 11 En undersøkelses validitet avhenger av hva vi vil vite og hvorvidt våre data greier å fange dette opp. For å sikre validiteten, gjennomførte vi i forkant av utviklingen av spørreskjemaet 4 gruppeintervjuer med i alt 16 voksne deltakere i videregående opplæring. I tillegg gjennomførte vi informantintervjuer i 5 fylkeskommuner. Gjennom en grundig bearbeiding og vurdering av tema og spørsmålsformuleringer på bakgrunn av intervjuene og tidligere undersøkelser mener vi at våre data er valide. Vi har vi fått en stor og viktig mengde data ut av spørreskjemaet, som gir et godt bilde av hvordan situasjonen for voksne i videregående opplæring er. Vi har videre forsøkt å minimalisere mulighetene for feil i spørreundersøkelsen. Det endelige spørreskjemaet ble sendt ut direkte tilden enkelte respondent av Sentio. Vedlagt var et følgebrev som informerte om undersøkelsen, anonymitet og svarmåte. 12 Etter avsluttet datainnsamling ble spørreskjemaene skannet. 13 Dette minimaliserer sjansene for feilpunching og andre typer feilregistrering. Vi regner med at vår undersøkelsen har en tilfredsstillende høy reliabilitet og at en replikasjon av undersøkelsen vil gi tilnærmet samme resultater. 1.4 Rapportens oppbygning I rapporten vil vi gjennomgående se på hva de som var meldt opp til eksamen våren 23, har svart på spørreskjemaet. I kapittel 2 skal vi bli bedre kjent med gruppen. Deretter i kapittel 3 tar vi for oss veien fram mot deltakelse og hva de deltar i. I kapittel 4 vil vi gi et innblikk i hva deltakerne vet om voksnes rettigheter til videregående opplæring. Kapittel 5 handler om hvilken informasjon de har fått og hvordan de har fått den. Kapittel 6 tar for seg realkompetansevurdering, både om de har fått tilbud om dette, hvorvidt det er gjennomført og hvordan. Deretter, i kapittel 7 ser vi om opplæringen er tilpasset den enkelte og hvordan tilbudet er finansiert. I kapittel 8 undersøker vi på hvilke faktorer som har bidratt til at den enkelte har meldt seg på videregående opplæring i voksen alder. I rapportens siste kapittel, kapittel 9, diskuteres forskjellen mellom de som oppgir at de er heltids elever/-privatister/lærlinger og de yrkesaktive. Er det forskjeller mellom gruppene i forhold til hva man identifiserer seg som; heltidselever/privatister/lærlinger (under opplæring) eller yrkesaktiv? 1 Gall mfl (1996) Educational research. An introduction. New York: Longman. 11 For en grundig gjennomgang av måling i samfunnsvitenskap og survey som metode, se Ringdal (21: ss og ss ) Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Fagbokforlaget, Bergen. 12 Se vedlegg Av Sentio. Vi stoler på de rutiner og den erfaring som Sentio innehar. De arbeider i stor grad med elektroniske hjelpemidler når det gjelder registrering av svar og overføring til datamatrisen. I videregående som voksen 4

16 1.5 Begrepsavklaring Denne rapporten bruker gjennomgående begrepet heltidselever om voksne som deltar i videregående opplæring på fulltid. Begrepet er videreført fra vårt spørreskjema i den hensikt å være tro mot datamaterialet. Vi vil presisere at voksne i svært liten grad har ordinær elevstatus ved de videregående skolene, og at vi derfor vanligvis ville ha benyttet begrepet deltakere i omtalen av de voksne i ulike opplæringssituasjoner. I videregående som voksen 5

17 2 Bakgrunn I dette kapitlet skal vi se litt nærmere på hvem som var meldt opp til eksamen på videregående skoles nivå våren 23. Vi skal bli litt nærmer kjent med dem, og se hvem de er i forhold til kjønn, alder, forpliktelser i forhold til familie og arbeidsmarked, og hvordan de finansierer livsoppholdet mens de tar videregående opplæring. 2.1 Hvem er de? Tradisjonelt har det vært en overvekt av kvinner som deltar i voksenopplæring på videregående skoles nivå i Norge. Tidligere undersøkelser har vist at det er vanlig med en fordelig på mellom 7 og 8 % kvinner og mellom 2 og 3 % menn. 14 Kjønnsfordelingen i vår undersøkelse er vist i figuren nedenfor. Figur 1 Kjønn. Prosent. (N=76) 71 % 29 % Kvinner Menn 14 Engesbak, H. (1995) Voksne i videregående. Reform konsekvenser for voksne. Trondheim: Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt. Engesbak, H. (2) Reform 94 - consequences for adults. In Tøsse, S. et.al. (ed.): reforms and policy. Adult education research in Nordic countries. Trondheim: Tapir academic press. Engesbak, H. & Breirem, G. (24) Adult education -To earn or to learn? Gooderham, P. & Nordhaug, O. (1984) Førstegangsutdanning for voksne. Trondheim: Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt Madsen, B.E. (1991) Kartlegging av fylkeskommunal voksenopplæring i skoleåret Trondheim: Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt. Moe, T.O. (1989) Voksne i en utdanningssituasjon. Om elever i voksengymnas. Trondheim: Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt. Tønseth, Christin (24) Voksne i læring. Motiver, valg og utbytte. Sett i relasjon til Kompetansereformens intensjoner. Dr.polit avhandling. Trondheim: Vox, NTNU. I videregående som voksen 6

18 Blant våre respondenter er det 71 % kvinner og 29 % menn. Dette er i samsvar med kjønnsfordelingen fra tidligere undersøkelser. Aldersfordelingen er vist i figuren nedenfor. Figur 2 Aldersfordelingen blant de som var meldt opp til eksamen våren 23. Prosent. (N=7) år Figuren ovenfor viser at aldersspredningen blant de som var meldt opp til eksamen våren 23 er stor. Den yngste av våre respondenter var 19 år mens den eldste var 81 år. Et fåtall (1 %) var under 23 år eller over 58 år. Blant våre respondenter er 97 % født før 1. januar Gjennomsnittsalderen er på 38 år. Halvparten er i alderen 32 til 44 år. Blant de som var meldt opp til eksamen våren 23 er 7 % gifte, samboende eller lever i partnerskap, mens de resterende 3 % er enslige. 29 % av kvinnene og 34 % av mennene oppgir at de er enslige % oppgir at de har daglige omsorgsoppgaver. Her er det også forskjeller mellom kvinner og menn; 72 % av kvinnene og 51 % av mennene oppgir at de har daglige omsorgsoppgaver. 16 Figuren på neste side viser de familiære forpliktelsene til de som var meldt opp til eksamen våren 23. Familiære forpliktelser er ektefelle, samboer, partner og/eller hjemmeboende barn. Blant de som var meldt opp til eksamen våren 23 oppgir 15 % at de har ingen familiære forpliktelser som ektefelle/samboer/partner og/eller barn mens halvparten (51 %) har både ektefelle/samboer/partner og barn. 15 % er enslige med barn, det vil si at de har ingen ektefelle/samboer/partner, men har ett eller flere hjemmeboende barn. De resterende 18 % har ektefelle/samboer/partner men ingen barn. Blant de som var meldt opp til eksamen våren 23, finner vi forskjeller mellom kjønnene når det gjelder familiære forpliktelser. Menn er i større grad enn kvinnene enslige; 27 % av mennene og 1 % av kvinnene oppgir at de verken har ektefelle/samboer/partner eller barn. Det er altså kvinnene som har de største familiære forpliktelsene, 53 % av kvinnene er gifte, samboende eller lever i partnerskap, og har barn. Den tilsvarende andelen for menn er 45 %. Det er også en større andel enslige kvinner med barn enn enslige menn 15 Se vedleggsfigur A Se vedleggsfigur A2.2. I videregående som voksen 7

19 med barn; 19 % av kvinnene oppgir at de er enslige men har barn. Den tilsvarende andelen for menn er 6 %. I videregående som voksen 8

20 Figur 3 Familiære forpliktelser etter kjønn. Prosent. (N=692 ) Kvinner Menn Hele utvalget Gift /partnerskap/samboende m/barn Enslig m/barn Gift /partnerskap/samboende u/barn Enslig u/barn De som var meldt opp til eksamen våren 23, oppgir stort sett at de er norsk. 88 % oppgir at de har norsk opprinnelse og 12 % oppgir utenlands. For kvinner og menn er andelen norske på henholdsvis 9 % og 85 %. 17 Figur 4 Nasjonalitet. Prosent. (N=75) 88 % 12 % Norsk Ikke norsk 2.2 Finansiering av livsopphold I dette delkapitlet skal vi se litt nærmere på hvordan de som var meldt opp til eksamen våren 23 finansierte livsoppholdet sitt mens de tar videregående opplæring. Finansiering av livsopphold betyr hvordan de betaler utgifter til mat, klær, bosted med mer. Vi skal videre se litt nærmere på hva de anser som sin hovedaktivitet, hva som er 17 Se vedleggstabell A2.1. I videregående som voksen 9

21 den viktigste inntektskilden mens de deltar i videregående opplæring, husholdningens samlete inntekt, og hvis de er yrkesaktiv, om de arbeider på dagtid eller ikke. Figur 5 Hovedaktivitet våren 23 etter kjønn. Prosent. (N=612 ) Heltidselev/ privatist/ lærling Yrkesaktiv Annet 15 % av de voksne som var meldt opp til eksamen våren 23 oppgir skolegangen som sin hovedaktivitet. De fleste er likevel yrkesaktive; hele 61 % oppgir yrkesaktivitet som hovedaktivitet; 38 % oppgir fulltidsarbeid mens 23 % oppgir deltidsarbeid % oppgir verken skolegang eller yrkesaktivitet som hovedaktivitet. De oppgir at de er på attføring (13 %), har omsorgsarbeid i hjemmet (5 %), at de er trygdet/ pensjonister (3 %) eller at de er arbeidsledige (3 %). 19 Nesten 4 % oppgir altså heltidsarbeid som hovedaktivitet. Dette innebærer at de har en fulltidsjobb i tillegg til studiene på videregående skoles nivå. Det er en større andel menn enn kvinner som oppgir at de er heltidsansatte i tillegg til opplæringen. Det er også noe forskjell mellom kjønnene når det gjelder graden av yrkesaktivitet; 3 % av kvinnene er heltids yrkesaktiv. Den tilsvarende andelen for menn er på 55 %. I tillegg er det en større andel kvinner (27 %) enn menn (13 %) som oppgir deltidsjobb som hovedaktivitet. 2 Figuren under viser hvorvidt de som er yrkesaktive arbeider på dagtid eller ikke. Figur 6 Arbeidstidsordning etter kjønn. Prosent. (N=311 ) Se vedleggstabell A2.2 og A Se vedleggstabell A2.2 og A % av kvinnene og 67 % av mennene hadde yrkesaktivitet som hovedaktivitet samtidig som de var meldt opp til eksamen våren 23. Se vedleggstabell A Bare de som oppgir heltids- eller deltidsarbeid som hovedaktivitet er inkludert i figuren. I videregående som voksen 1

22 Kvinner Menn Hele utvalget Dagtid Ikke dagtid Av de som oppgir heltids- eller deltidsarbeid som hovedaktivitet er det 79 % som arbeider på dagtid. De resterende 21 % har andre arbeidstidsordninger som for eksempel kveldseller nattarbeid, helgearbeid eller de arbeider turnus. 22 Blant de yrkesaktive kvinnene som var meldt opp til eksamen våren 23 oppgav 8 % at de hadde dagarbeid. Den tilsvarende andelen for menn var på 76 %. Figur 7 Viktigste inntektskilde under opplæringen. Prosent. (N=553 ) Husholdets inntekt Studielån Trygd /stønad /attføring Annet Bare 3 % av de som var meldt opp til eksamen våren 23 oppgav studielån som den viktigste inntektskilden. Husholdets inntekt det vil si, egen og/eller ektefelles/samboers/partners inntekt er den viktigste inntektskilden for voksne deltakere i videregående opplæring. 68 % av de som var meldt opp til eksamen våren 23 oppgav husholdets inntekt som den viktigste inntektskilden mens de var under opplæring. 55 % oppgav egen inntekt som viktigst og 13 % oppgav ektefellens inntekt som viktigst. 23 Til tross for at egen inntekt gjennomgående var den viktigste inntektskilden, er den viktigere for menn enn for kvinner. 67 % av mennene og 49 % av kvinnene oppgir egen inntekt som viktigste inntektskilde. Ektefelles/samboers/ partners inntekt er derimot viktigere for kvinner enn for menn. 22 Se vedleggstabell A Se vedleggstabell A2.5. I videregående som voksen 11

23 Husholdningens sammenlagte inntekt er altså den desidert viktigste inntektskilden for våre respondenter % oppgir attføring, trygd, stønad eller pensjon som den viktigste inntektskilden. 25 Figuren nedenfor viser husholdningens samlete bruttoinntekt i 22. Figur 8 Husholdningens samlete bruttoinntekt i 22. Prosent. (N=725 ) 36 % 25 % 39 % Under Over 4 25 % av respondentene oppgir en samlet husholdningsinntekt på mindre enn 2 norske kroner i % hadde mellom 2 og 4 kroner i samlet husholdningsinntekt mens 39 % hadde mer enn 4 kroner i inntekt. Det er ingen forskjeller mellom de kvinnelige og de mannlige respondentene Oppsummering I dette kapitlet har vi blitt litt mer kjent med de voksne som var meldt opp til eksamen våren 23. Det var en stor aldersmessig spredning på de oppmeldte. Den yngste var 19 år og den eldste var 81 år. 97 % er født før 1. januar I samsvar med andre undersøk- elser vedrørende voksne i videregående opplæring, fant vi en overvekt av kvinner. Blant de som var meldt opp til eksamen våren 23 var 7 av 1 kvinner. De fleste har familiære forpliktelser i form av ektefelle og/eller barn og 9 av 1 er norske. Når det gjelder finansiering av livsopphold er egen og/eller ektefelles inntekt den viktigste inntektskilden. Bare 3 % oppgir studielån som den viktigste inntektskilden. En av fem oppgir en samlet husholdsinntekt på mindre enn 2, mens en av tre oppgir en husholdsinntekt på mellom 2 og 4 kroner. 6 av 1 oppgir heltids- eller deltidsarbeid som hovedaktivitet. Blant disse er ordinært dagarbeid den vanligste arbeidstidsordningen. Bare 15 % oppgir den videregående opplæringen som en hovedaktivitet % oppgir enten egen eller ektefelles/samboers/partners inntekt: 66 % av kvinnene og 71 % mennene. 25 Se vedleggstabell A Se vedleggstabell A2.6. I videregående som voksen 12

24 3 Inn i og gjennom videregående opplæring I dette kapitlet vil vi se nærmere på hvordan løpet har vært for de voksne eksamenskandidatene våren 23. Det er interessant å se på alt i fra hvordan de ble rekruttert inn i opplæring til hva som er målet og hvor lang tid de bruker på å nå dette. 3.1 Det lille puffet For ungdom som går ut av grunnskolen er videregående opplæring et naturlig steg videre. For voksne som har mangelfull videregående opplæring er det ikke selvsagt å begynne med slik opplæring. Vi var derfor litt interessert i hvordan de fikk sporen til å begynne på videregående opplæring. Figur 9 Hvem anbefalte deg å ta videregående opplæring? Prosent. (N=667) 8, 6, 4, 2,, Meg selv/eget initiativ Familie/ venner/ kolleger Arbeidsgiver Aetat Annet Vgs./senter Trygde-/ sosialkontor Flyktningemottak/-kontor Som vi ser av diagrammet over er det 43 % av respondentene som oppgir at dette er et initiativ de selv har tatt. I tillegg ser familie, venner og kolleger ut til å være de som påvirker voksne til å ta videregående opplæring. 3.2 Påmelding Histogrammet på neste side viser at den store majoriteten (54 %) har meldt seg på ved det enkelte senter eller videregående skole. 19 % av deltakerne meldte seg på opp- I videregående som voksen 13

25 læring sentralt hos fylkeskommunene. I tillegg er det i overkant av 27 % som oppgir å ha meldt seg på hos diverse andre aktører som Aetat, studieforbund, arbeidsgiver, Vox og andre. I videregående som voksen 14

26 Figur 1 Hvor meldte deltakerne seg på opplæringen? Prosent (N=668) 8, 6, 4, 2,, Senter/vgs Fylkeskommunen Aetat Arbeidsgiver Studieforbund/ fjer... Annet VOX Trygde-/ sosialkontor 3.3 Starten Vi vet at voksne som tar videregående opplæring ikke nødvendigvis har den samme progresjon som ungdommen. Dette kan skyldes forskjellige årsaker, som for eksempel jobb og familieforpliktelser. Det er derfor interessant å se hvor lang tid eksamenskandidatene våren 23 har brukt hittil. Figur 11 Årstall for påbegynt opplæring blant eksamenskandidater våren 23. Prosent. (N=682) eller tidligere Av histogrammet ovenfor ser vi at det er meget få i utvalget av eksamenskandidater som påbegynte sin opplæring i 1999 eller tidligere. 27 Kun 5,5 % av respondentene oppgir å ha vært i systemet i mer enn 4 år. Vi registrerer at 58 % av deltakerne begynte sin opplæring i 22. Vi ser i tillegg at 16 % av eksamenskandidatene våren 23 begynte opplæringen samme år, noe som vil si at disse tar avkortede og komprimerte løp fram til eksamen. 27 Se vedleggsfigur A3.3 for absolutte tall. I videregående som voksen 15

27 3.4 Studieretning Diagrammet under viser at 6 % av respondentene deltar i opplæring i allmenne fag, mens 4 % deltar i yrkesfag. Dette resultatet samsvarer rimelig godt med tall fra blant annet. Tilstandsrapport for utdanningssektoren Figur 12 Eksamenskandidater til videregående opplæring våren 23 fordelt på studieretning. Prosent (N=632) 4 % 6 % Allmenne fag Yrkesfag 3.5 Finansiering av opplæring Et vesentlig element i en vurdering av om man skal ta utdanning/opplæring i voksen alder er økonomi, både i forhold til livsopphold og hva selve opplæringen vil koste. På figuren på neste side ser vi at 36 % av deltakerne oppgir å ha betalt opplæringen selv. Fylkeskommunen oppgis å ha betalt opplæringen for 27 % av deltakerne, mens det at Aetat finansierer opplæringen er nevnt av 21 %. I tillegg er det noen som svarer at de får støtte fra arbeidsgiver, trygde- og sosialkontor og fra sine respektive fagforbund. 28 Læringssenteret (23) Tilstandsrapport for utdanningssektoren 22. Læringssenteret, Oslo. I videregående som voksen 16

28 Figur 13 Hvem betaler opplæringen? Prosent (N=673) Fylkeskommunen Aetat Arbeidsgiver Trygde-/sosialkontor Betaler selv Fagforening/forbund Annet 3.6 Mål med opplæringen I figuren under ser vi at halvparten av alle som har svart på spørsmålet har studiekompetanse som mål for opplæringen. Omkring 3 % har fag-/svennebrev som mål, mens 7 % sier at de sikter mot annen 3-årig yrkeskompetanse. 1 % oppgir at de bare tar enkeltfag eller moduler. Figur 14 Hva er målet med opplæringen? Prosent (N=677) 8, 6, 4, 2,, Studiekompetanse Fag-/svennebrev Enkeltfag/moduler Annen 3-årig yrkeskompetanse Annet Figuren over viser at 87 % av eksamenskandidatene våren 23 satser på å ende opp med studie- eller yrkeskompetanse. Det vil si at det er et fåtall voksne som tar videregående opplæring bare for å friske opp kunnskaper i enkeltfag. 3.7 Hva gjenstår? Figuren på neste side viser hva eksamenskandidatene har svart på spørsmål om hva som gjenstår før de har nådd målet. Som vi ser er det mange som nå er i mål med opp- I videregående som voksen 17

29 læringen de ønsket å ta. Hele 33 % sier at de er ferdige med det de hadde satt seg som mål. For 2 % av kandidatene gjenstår bare èn eller flere eksamener og 14 % har igjen fag- /svenneprøven. I tillegg er det 1 % som har igjen noe teoriopplæring. Henholdsvis 6,3 % og 3,6 % har gjenstående praksis eller venter på godkjenning av denne. Ser vi på søylen for Annet (13 %) så er det mange av disse som oppgir at de skal videre til høyere utdanning. Dermed har ikke disse personene nådd sitt mål kun ved gjennomføring av videregående opplæring, de vil videre. Figur 15 Hva gjenstår før du har nådd målet? Prosent (N=635) Har nådd målet Eksamen Avlegge fag-/svenne... Annet Teoriopplæring Praksisopplæring i sk... Godkjenning av praksis 3.8 År igjen av opplæringen Som tidligere nevnt har voksne i større grad et opplæringsløp som strekker seg over en lengre tidshorisont. Vi har derfor spurt kandidatene om når de ser for seg å være ferdig med videregående opplæring. Figur 16 Hvor lang tid vil det ta før du er ferdig? Prosent (N=484) I videregående som voksen 18

30 8, 6, 4, 2,, År Figuren på forrige side viser at om lag 45 % av de som besvarte dette spørsmålet har ett år igjen til de er ferdig med opplæringen. Legger vi til de 22 % som oppgir å være ferdige innen to år, er vi oppe i 67 %. I løpet av de neste tre årene er 84 % ferdige med videregående opplæring. 94 % av alle som ga et svar på spørsmålet oppgir at de tar sikte på å være ferdig innen fire år. 3.9 Totalt tidsforbruk for å nå målet Ut i fra variablene om tidspunkt for påbegynt opplæring og forventet gjenstående tidsbruk for å nå målet, har vi kalkulert det totale tidsforbruket for den enkelte. Resultatet er gjengitt i figuren under. Figur 17 Totalt tidsforbruk for å nå utdanningsmålet. Prosent. (N=465) Inntil ett år Inntil to år Inntil tre år Inntil fire år Inntil fem år Inntil seks år Inntil syv år Inntil åtte år Mer enn åtte år Vi ser av figuren over at tidsforbruket er noe variabelt, noe som for så vidt er forventet. Forventet fordi realkompetansevurderingen som ligger til grunn for opplæringen har som formål å avkorte og tilpasse opplæringstilbudet. Det er allikevel oppløftende at mindre enn 5 % bruker mer enn åtte år på sitt studieløp. I videregående som voksen 19

31 Det er 7 % som oppgir å bruke mindre enn ett år på å fullføre målet sitt. Som vi ser planlegger flertallet å være ferdig med sin opplæring innen fire år. I løpet av syv år har 95 % planlagt å fullføre den videregående opplæring de har påbegynt Oppsummering Ut i fra de tallene vi har vært igjennom i kapittel 3 ser det ut til at mange av eksamenskandidatene våren 23 tok et selvstendig initiativ til å ta videregående opplæring, og at flere fikk det nødvendige puffet fra sine nærmeste omgivelser. Det viser seg også at påmelding til opplæring i hovedsak har skjedd ved videregående skoler, ressurssenter eller hos fylkeskommunen sentralt. Vi spurte etter år og måned da de startet opplæringen, og det er oppløftende å se at det er relativt få som henger igjen i systemet. Dette resultatet holder også i forhold til at den planlagte tidsbruken for å nå den enkeltes utdanningsmål må sies å være godt innenfor hva man kan forvente av den enkelt voksne. 95 % oppgir at de vil være ferdige innen syv år etter at de har startet. Fordelingen av kandidater på yrkesfag og allmenne fag tilsvarer omtrent de tall vi tidligere har sett. Det virker sannsynlig at den faktiske fordelingen skal være 6 % på allmenne fag og 4 % på yrkesfag. Det er i tillegg oppløftende at hele 87 % sier at de skal ende opp med studiekompetanse, fag-/svennebrev eller 3-årig yrkeskompetanse. Vi har sett at så mange som 36 % oppgir at de betaler opplæringen selv. Dette står i kontrast til det faktum at 97 % av eksamenskandidatene våren 23 er født før 1978, og at de som eventuelt er rettighetshavere har rett til gratis opplæring. 29 Se vedleggstabell A3.2 for prosentvis fordeling. I videregående som voksen 2

32 4 Kjennskap til retten I dette kapitlet skal vi undersøke hvor stor kunnskap de som var meldt opp til eksamen våren 23 har om voksnes rett til videregående opplæring. Først skal vi se hvordan de selv rangerer sin kjennskap til voksnes rett til videregående opplæring. Etterpå skal vi se hva de mener retten omfatter. På bakgrunn av dette skal vi se hvordan deres faktiske kunnskaper om retten er. 4.1 Kjennskap til retten Våren 23 gjennomførte vi en survey på et representativt utvalg av den norske befolkningen hvor vi stilte spørsmål om: Hvor god kjennskap har du til voksnes rett til videregående opplæring? De skulle selv angi sin kjennskap på en skala fra (1) ingen kjennskap til (5) meget god kjennskap. 3 1 % av respondentene oppgav at de hadde meget god kjennskap til retten mens 17 % mente at de hadde god kjennskap. 29 % oppgav at de hadde noe kjennskap til retten mens henholdsvis 25 og 2 % mente de hadde lite eller ingen kjennskap til retten. At nesten 3 % av befolkningen mener de har en meget god eller god kjennskap til retten mente vi var oppløftende. Vi stilte det samme spørsmålet til de som var meldt opp til eksamen våren Figuren nedenfor viser hvordan de vurderer sin kjennskap til retten. Figur 18 Kjennskapet til voksnes rett til videregående opplæring? Prosent. (N=692 ) Meget god kjennskap God kjennskap Noe kjennskap Liten kjennskap Ingen kjennskap De fleste (41 %) mener at de har noe kjennskap til retten. På en skala fra (1) meget god kjennskap til (5) ingen kjennskap, plasserer 4 % egen kjennskap i midten det vil si på (3) noe kjennskap. De vurderer sitt kjennskap til retten som verken god eller dårlig de har noe kjennskap. 3 Engesbak, H. et..al (23) Men hvor skal vi henvende oss? Trondheim, Oslo, Vox. 31 Se spørsmål 11 i spørreskjemaet (vedlegg 2). I videregående som voksen 21

33 Det er bare 6 % som mener at de har en meget god kjennskap til voksnes rett til videregående opplæring, mens 23 % mener at de har en god kjennskap til retten. Dette betyr at 29 % har en meget god eller god kjennskap til retten. 3 % oppgir at de har liten (24 %) eller ingen (6 %) kjenneskap til retten. Det er altså nesten ingen forskjeller mellom de som var meldt opp til eksamen våren 23 og befolkningen når det gjelder det å mene at man har en meget god eller god kjennskap til retten. Hovedforskjellen er at en større andel av befolkningen mener at de har ingen kjennskap til retten enn de som var meldt opp til eksamen våren 23. En ting er hvordan man selv vurderer sin kjennskap til voksnes rett til videregående opplæring. Noe annet er hvilke kunnskaper man faktisk har om hva retten inneholder. Vi spurte derfor om de visste hva som omfattes i de voksnes rett til videregående opplæring. Vi spurte om hvorvidt: (i) Gratis opplæring, (ii) Individuell tilpasset opplæring, (iii) Realkompetansevurdering og (iv) Utdanningspermisjon med lønn, inngår i voksnes rett til videregående opplæring. For hvert alternativ skulle respondentene svare ja eller nei. 32 Figuren nedenfor viser andelene som oppgir hvilke elementer som inkluderes i retten. Figur 19 Hva inngår i voksnes rett til videregående opplæring? Prosent ja. (N=725 ) Gratis opplæring Individuell tilpasset opplæring Realkompetansevurdering Utdanningspermisjon med lønn Inngår Inngår ikke Figuren ovenfor viser altså hva respondentene mener inngår i de voksnes rett til videregående opplæring. 57 % mener at voksne har rett til gratis opplæring. Dette betyr at 43 % er usikre på hvorvidt voksnes rett til videregående opplæring omfatter gratis opplæring. 25 % mener at voksnes rett til videregående opplæring omfatter individuell tilpasset opplæring. 75 % mener at den ikke omfatter individuell tilpasset opplæring. 6 % mener voksne har rett til realkompetansevurdering, og 4 % mener at de ikke omfatter det. 16 % mener at voksne har rett utdanningspermisjon m/lønn. De fleste vet altså at realkompetansevurdering og gratis opplæring er elementer som inngår i voksnes rett til videregående opplæring, og at studiepermisjon med lønn ikke omfattes av retten. Et interessant spørsmål er hvorvidt det er de som selv mener de har en god kjennskap til retten som har disse kunnskapene om hva som inngår i voksnes rett 32 Se spørsmål 12 i spørreskjemaet (vedlegg 2). I videregående som voksen 22

34 til videregående opplæring. Figuren på neste side viser sammenhengen mellom egenvurdert kjennskap til retten og hva man tror inngår i retten. Figuren på neste side viser altså hva de som var meldt opp til eksamen våren 23 mener loven omfatter, etter hvordan de selv vurderer sin kjennskap til voksnes rett til videregående opplæring. Av de som oppgir at de har en meget god eller god kjennskap om voksnes rett til videregående opplæring er det 85 % som mener at voksne har rett til gratis opplæring, 47 % mener at voksne har rett til individuell tilpasset opplæring og 76 % mener voksne har rett til realkompetansevurdering. De som selv mener de har en meget god/god kjenneskap til retten vet stort sett at gratis opplæring og realkompetansevurdering inngår i retten. Bare 15 % vet ikke at retten omfatter gratis opplæring og 24 % vet ikke at retten omfatter realkompetansevurdering. Omtrent halvparten av de som mener at de har en meget god/god kjennskap til retten vet ikke at individuell tilpasset opplæring inngår i voksnes rett til videregående opplæring. I tillegg mener 27 % av de med meget god/god kjennskap til retten at voksne har rett til utdanningspermisjon med lønn! Dette tyder på at det ikke er noen sterk sammenheng mellom å mene at man har en god kjennskap til retten og det å ha kunnskaper om hva som inngår i den. Figur 2 Hva voksnes rett til videregående opplæring omfatter etter kjennskap til loven. Prosent. (N=688 ) Gratis opplæring Individuell tilpasset opplæring Realkompet ansevurdering Utdanningspermisjon med lønn Meget god/god kjennskap Noe kjennskap Liten/ingen kjennskap Blant de med noe kjennskap til retten er det 63 % som vet at gratis opplæring inngår i retten. 66 % vet at realkompetansevurdering inngår. Bare 25 % vet at individuell tilpasset opplæring er en del av voksnes rett til videregående opplæring, mens 16 % tror at utdanningspermisjon med lønn inngår i retten. Blant de som oppgir at de har liten eller ingen kjennskap til retten er det hele 42 % som vet at realkompetansevurdering inngår i retten. 25 % vet at retten omfatter gratis opplæring. Bare 7 % vet at retten omfatter individuell tilpasset opplæring. Hele 92 % vet at utdanningspermisjon med lønn ikke inngår i retten. Det kan se ut som om de fleste av de som oppgir at de har meget god/god kjennskap til retten har bedre kjennskap til retten enn de som oppgir at de har noen, liten eller ingen kjennskap. Dette gjelder i forhold til både gratis opplæring, realkompetansevurdering og individuell tilpasset opplæring. Tatt i betraktning at det er en gruppe som oppgir at de I videregående som voksen 23

35 har en meget god/god kjennskap til retten, er det overraskende at det er en så stor andel som ikke vet at individuell tilpasset opplæring inngår i retten. Når det gjelder utdanningspermisjon med lønn er forholdet motsatt. Her er det de som oppgir at de har minst kjennskap som vet at utdanningspermisjon med lønn ikke inngår i voksnes rett til videregående opplæring. Vi har derfor laget en ny skala om kjennskap til retten bestående av respondentens faktiske kunnskaper. Vi tok utgangspunkt i spørsmålet om voksnes rett til videregående opplæring omfatter: (i) Gratis opplæring, (ii) Individuell tilpasset opplæring, (iii) Realkompetansevurdering og (iv) Utdanningspermisjon med lønn. 33 For hvert spørsmål skulle respondentene svare ja eller nei. På bakgrunn av disse svarangivelsene laget vi en ny skala som måler de faktiske kunnskapene. De av respondentene som har svart rett på alle 4 spørsmålene, det vil si de som vet at gratis opplæring, individuell tilpasset opplæring samt realkompetansevurdering inngår i retten men at utdanningspermisjon med lønn ikke gjør det, har vi kategorisert til meget god kunnskap. De som har svart rett på 3 av de 4 spørsmålene er blitt gruppert i kategorien god kunnskap. Har man halvparten rett og halvparten feil, det vil si 2 av 4 rette, er de blitt gruppert til noe kunnskap mens 3 feil er kategorisert til liten kunnskap. De som har svart feil på alle spørsmålene har vi gruppert i kategorien ingen kunnskap. Fordelingen er vist på figuren på neste side. Figur 21 Faktisk kunnskap om voksnes rett til videregående opplæring. Prosent. (N=75 ) Meget god kunnskap God kunnskap Noe kunnskap Liten kunnskap Ingen kunnskap 7 % av respondentene har meget gode kunnskaper til retten; de vet altså at voksne har rett til (i) gratis opplæring, (ii) individuell tilpasset opplæring, og (iii) realkompetansevurdering, og at de ikke har rett til (iv) utdanningspermisjon med lønn. 25 % har god kunnskap. 29 % har noe kunnskap mens 31 % har liten kunnskap, og 8 % ingen kunnskap. Det er altså en relativ lik fordeling mellom respondentenes vurdering av egen kjennskap til retten og deres faktiske kunnskap. Spørsmålet er om det er de samme som oppgir at de har meget god/god kjennskap som også har meget god/god kunnskap? Er det noen sammenheng mellom hvordan de vurderer egen kjennskap til retten og deres faktiske kunnskaper om retten? Sammenhengen er vist i figuren nedenfor. 33 Se spørsmål 12 i spørreskjemaet (vedlegg 2). I videregående som voksen 24

36 Figur 22 Faktisk kunnskap etter egen vurdert kjennskap til voksnes rett til videregående opplæring. Prosent. (N=692 ) Meget god/ god kjennskap Noe kjennskap Liten / ingen kjennskap Meget god /god kunnskap Noe kunnskap Liten / ingen kunnskap Figuren ovenfor viser at det er noe, men ikke spesiell sterk, sammenheng mellom den egenvurderte kjennskapen og den faktiske kunnskapen om voksnes rett til videregående opplæring. 34 Blant de som selv mente at de hadde en meget god eller god kjennskap til voksnes rett til videregående opplæring, er det 55 % som også har meget god eller god kunnskap om retten. Halvparten av de som selv vurderte sin kjennskap til retten som meget god/god har altså meget god/god kunnskap om retten. 22 % har noe kunnskap om retten og 23 % har liten eller ingen faktiske kunnskaper om retten. Av de som selv mente at de hadde noe kjennskap til retten har 31 % meget god/god kunnskap om retten, 37 % har noe kunnskap og 31 % har liten/ingen kunnskap. Av de som selv mente at de hadde lite/ingen kjennskap til retten er det bare 13 % som har meget god/god kunnskap om retten, 27 % har noe kunnskap mens 6 % har faktisk liten eller ingen kunnskap til retten. 35 Det er altså noe sammenheng mellom egenvurdert kjennskap til retten og faktiske kunnskaper selv om sammenhengen er liten. 4.2 Oppsummering Vi fant at nesten tre av ti vurderer sin kjenneskap om voksnes rett til videregående opplæring som meget god eller god. Fire av ti mener at de har noe kjennskap til retten, mens tre av ti oppgir at de har lite eller ingen kjennskap til retten. Når vi måler den faktiske kunnskapen om voksnes rett til videregående opplæring får vi bekreftet at det er store variasjoner i kunnskapen. Figur 23 Hva som inngår i voksnes rett til videregående opplæring. Prosent. (N=725 ) 34 Korrelasjon på.37 (rxy). 35 Se vedleggstabell A4.1. I videregående som voksen 25

37 Utdannings-permisjon med lønn Realkompetansevurdering Gratis opplæring Individuell tilpasset opplæring De fleste vet at utdanningspermisjon med lønn (85 %) ikke inngår i retten. At realkompetansevurdering (75 %) inngår er godt kjent blant de som var meldt opp til eksamen våren 23. Seks av ti vet at gratis opplæring (6 %) inngår i retten. Derimot er det få (25 %) som vet at individuell tilpasset opplæring også inngår i retten. Vi fant også at det ikke nødvendigvis er de som oppgir/tror at de vet mest som faktisk vet mest. Vi fant noe sammenheng mellom egenvurdert kjennskap til retten og den kunnskapen de hadde om deler av retten som gratis opplæring, individuell tilpasset opplæring, realkompetansevurdering og utdanningspermisjon med lønn. Det er likevel mange som vurderer sin kjennskap til voksnes rett til videregående opplæring som større enn hva den faktisk er og noen vurderer den som mindre enn hva den faktisk er. I videregående som voksen 26

38 5 Informasjon Dette kapitlet tar for seg et par spørsmål som de voksne eksamenskandidatene fikk vedrørende informasjon. Vi ville vite hvor de hadde skaffet seg informasjon om egne rettigheter og hvor god de mente at denne informasjonen hadde vært. 5.1 Å skaffe seg informasjon I Rapport 1 fra prosjektet 36 viser vi til at mange ikke vet hvor de skal henvende seg for å få mer informasjon om voksnes rettigheter. Tallene fra denne rapporten viser også at Aetat var det stedet flest ville velge å gå for å få mer informasjon. Figuren under viser at de som deltar i videregående opplæring for voksne i stor grad har fått informasjon fra fylkeskommunen/vgs, gjennom familie/bekjente, og fra Aetat. Figur 24 Hvor har du skaffet deg informasjon om voksnes rettigheter? Prosent (N>722) Flykt.mottak/- Sosialkontor Annet SF/fjernund. Trygdekont. Arbeidsgiver Internett Fylkeskommunen Brosjyrer Aviser Aetat Har ikke skaffet Familie/bekjente Vgs./senter Søylene viser at eksamenskandidatene har fått informasjon fra flere kilder, dvs. de har fylt ut flere alternativer i spørreskjemaet. I gjennomsnitt har alle 722 respondenter fylt ut 1,6 alternativer, noe som tilsier at vi har 1156 registrerte svar på spørsmålet. Videregående skoler/ressurssenter er nevnt som kilde til informasjon av 25,6 % av respondentene. Omtrent tilsvarende er det for de som nevner familie og bekjente. Aetat er nevnt som informasjonskilde av 17,7 % av utvalget. Sosialkontor og flyktningemottak/- kontor er i svært beskjeden grad nevnt som noen kilde til informasjon. 36 Engesbak m.fl, (23) Men hvor skal vi henvende oss. Oslo, Trondheim; Vox. I videregående som voksen 27

39 5.2 Hvor god er informasjonen man får? Det er jo ikke bare det at man får informasjon som er viktig for kunnskapen om voksnes rettigheter til videregående opplæring, også innholdet i informasjonen er viktig. Altså om den informasjonen personen får, gir tilfredsstillende opplysninger om voksnes rettigheter til videregående opplæring, og om den er oppfattet og forstått slik at den hjelper den enkelte videre. Figur 25 Hvor godt fornøyd er du med den informasjonen du har fått? Prosent (N=55) Svært godt fornøyd Godt fornøyd Fornøyd Litt fornøyd Ikke fornøyd Figuren ovenfor viser hva utvalget av eksamenskandidater våren 23 mener om den informasjonen de har fått. Vi ser at svarene er tilnærmet normalfordelt, men med en svakt høyreskjev fordeling. Det vil si at de fleste er relativt fornøyd med den informasjon de har fått, men at det er en liten overvekt av de som er mindre fornøyde. Vi ser at 7 % av personene er meget godt fornøyd med den informasjon de har fått og at 2 % er godt fornøyd. I motsatt ende er det 1 % av respondentene som ikke er fornøyd med informasjonen, mens 23 % er litt fornøyd. Av de som besvarte spørsmålet er det 4 % som er fornøyde med den informasjon de er blitt til del. 5.3 Oppsummering Det vi ser av dette kapitlet er at informasjonskildene er mange og at man er sånn passe fornøyd med den informasjonen man har fått. Og kanskje er det nettopp det at man henter informasjon både her og der som gjør at man bare blir sånn passe fornøyd. Ofte stemmer ikke alt det man hører på jungeltelegrafen overens med de faktiske forhold. Resultatet er derfor helt i tråd med det vi fant i kapittel 4 og for så vidt i tråd med det vi fant i Rapport 1. I videregående som voksen 28

40 6 Realkompetansevurdering Dette kapitlet tar for seg realkompetansevurdering, og forholdet mellom realkompetansevurdering og opplæringstilbud. Vi kommer også inn på hvorfor man eventuelt ikke har fått utført en slik vurdering. Det er dessuten interessant å se hvorvidt fylkeskommunenes praksis når det gjelder finansiering av realkompetansevurdering er i henhold til loven. 6.1 Har man fått en realkompetansevurdering? I figuren under ser vi at 34 % av deltakerne har fått sin realkompetanse vurdert, mens 56 % svarer at de ikke har vært igjennom en slik vurdering. Figur 26 Har du fått vurdert din realkompetanse? Prosent (N=684) Ja Nei Vet ikke Allikevel er det den siste søylen i figuren som er mest interessant, altså de som ikke vet om de er blitt realkompetansevurdert. Her er det 1 % av deltakerne som svarer at de er usikker på om de har fått en slik vurdering. I vårt spørreskjema til de voksne eksamenskandidatene i videregående opplæring våren 23, klargjorde vi hva vi mente med realkompetanse. Dette var lagt inn to linjer før det aktuelle spørsmålet og kunne neppe misforstås. Det er derfor en smule underlig at man ikke vet om en slik vurdering er foretatt. I videregående som voksen 29

41 6.2 Hvorfor ikke realkompetansevurdering? På spørsmål om man hadde fått en realkompetansevurdering var det 56 % som svarte negativt. Av disse er det 88 % som har besvart oppfølgingsspørsmålet om hvorfor de ikke har gått gjennom en slik vurdering. I videregående som voksen 3

42 Figur 27 Hvorfor har du ikke fått din realkompetanse vurdert? Prosent (N=339) Gjaldt ikke meg Kjente ikke til ordningen Fikk ikke tilbud Annet Tok for lang tid Figuren over viser at hele 33 % av respondentene svarer at dette ikke gjaldt for dem. Mange svarer også at de ikke kjente til ordningen (29,5 %), og en god del (26,8 %) oppgir at de ikke fikk tilbud om en slik vurdering. Av de som besvarte spørsmålet er det 2,4 % som oppgir at vurderingen tok for lang tid. Når det gjelder kategorien annet så er det en god del ulike årsaker som er nevnt. Blant annet en del som svarte at de ville ha hele opplæringen. 6.3 Hvordan er realkompetansevurderingen gjennomført? Det er den fylkeskommune som er ansvarlig for håndteringen av realkompetansevurdering inn mot videregående opplæring. Det vil si at det kan være forskjeller i hvordan dette implementeres fra fylke til fylke. Hensikten er å avdekke den enkelte kandidats kompetanse, det være seg fra arbeidsliv, fritidssysler eller tidligere utdanning. Figur 28 Hvordan ble vurderingen gjennomført? Prosent (N > 197) I videregående som voksen 31

43 Innsendt vitnemål/attester Intervju/samtale Fylte ut skjema Telefonsamtale Praktisk prøving Annet I histogrammet på forrige side ser vi hvordan realkompetansevurderingen er gjennomført overfor de som har oppgitt å ha fått en slik vurdering. Som vi ser er det for dette spørsmålet gitt åpning for at man skal kunne velge flere alternativer. I alt er det 82 % som oppgir å ha sendt inn vitnemål og attester, og 33 % som har vært inne til intervju/samtale. Vi ser også at noen har fylt ut skjema og hatt telefonsamtale. Kun noen få har vært igjennom praktisk prøving av sine ferdigheter. Vi vet fra våre runder ute i fylkeskommunene at dette med realkompetansevurdering og tilpasset opplæring håndteres på ulikt vis. Dette var også et forhold vi drøftet i Rapport 2 37 fra prosjektet, og som vi kommer tilbake til i Rapport Fornøyd med vurderingen Som vi ser er det 227 personer som har svart på om de er fornøyd med vurderingen de har fått. Figur 29 Hvor fornøyd er du med resultatet av vurderingen? Prosent (N=227) Svært godt fornøyd Godt fornøyd Fornøyd Noe fornøyd Ikke fornøyd 37 Haugerud mfl. (24) Tallene vi søker kunnskapen vi får. Oslo, Trondheim; Vox. I videregående som voksen 32

44 Figuren over viser at 48 % av disse er godt fornøyd eller svært godt fornøyd med resultatet av realkompetansevurderingen. Kun 16 % er noe fornøyd eller ikke fornøyd med vurderingen som er utført. 36 % av de som har gjennomgått en realkompetansevurdering er relativt fornøyde med resultatet av vurderingen. I evalueringsrapporten av Realkompetanseprosjektet 38 finner vi resultater som støtter våre funn. Der ble det spurt om hvor nyttig realkompetansevurderingen hadde vært for den enkelte. De fant at ca 8 % mente at realkompetansevurderingen hadde vært svært nyttig eller nyttig for dem. 6.5 Å betale for sin realkompetansevurdering I Opplæringslovens 4A-3 fastslås at personer med voksenrett har rett til både gratis opplæring og gratis realkompetansevurdering. I tillegg slås det fast at fylkeskommunene skal utføre realkompetansevurdering for personer som blir vist til dette av Aetat, Trygdeetaten eller kommunen, betalt av henvisende instans. Som vi ser av figuren under så er det 95 % som ikke har betalt for den realkompetansevurderingen de har fått. Det viser at fylkeskommunene i stor grad forholder seg til loven i spørsmålet om betaling for å få utført realkompetansevurderinger. Figur 3 Har du selv betalt for å få din realkompetanse vurdert? Prosent (N=224) 5 % 95 % Ja Nei 6.6 Var opplæringen i samsvar med vurderingen? Hvorvidt opplæringen er i samsvar med realkompetansevurderingen henger i stor grad sammen med foregående spørsmål (pkt. 6.4) om hvor fornøyd man er med resultatet. Tatt i betraktning at mange er relativt fornøyd med den vurderingen de har fått, er det ingen overraskelse at mange mener opplæringen samsvarer godt. Figuren nedenfor viser at 7 % svarer at de mener opplæringen var godt i samsvar med den vurderingen de har fått. Kun 1 % mener at opplæringen var litt eller ikke i samsvar med realkompetansevurderingen. 38 Agenda (23: s124) Evaluering av Realkompetanseprosjektet. Sluttrapport. Agenda, Sandvika. I videregående som voksen 33

45 Figur 31 Var opplæringen i samsvar med realkompetansevurderingen? Prosent (N=234) Ja, helt samsvar (1 %) Stor sett samsvar (75 %) Noe samsvar (5 %) Lite samsvar (25 %) Nei, ikke samsvar ( %) 6.7 Oppsummering I Rapport 2 fra dette prosjektet 39 legger vi fram tall for realkompetansevurderinger oppgitt av fylkeskommunene selv. Disse tallene viser at antallet vurderinger bare ligger på det halve av antallet deltakere, noe som indikerer at det er et stykke å gå før hensikten med realkompetansevurderingen er oppnådd. Når det av eksamenskandidatene våren 23 oppgis at bare 34 % er blitt realkompetansevurdert og at 1 % ikke vet om de har fått en slik vurdering, ser det ut som om vi begynner å få grep på det reelle omfanget. De som ikke er blitt realkompetansevurdert sier i hovedsak at dette ikke gjaldt dem, at de ikke kjente til ordningen eller at de ikke fikk tilbud om en slik vurdering. Fra Rapport 2 vet vi at 8 % av alle realkompetansevurderinger blir foretatt i yrkesfag. Vi ser også denne tendensen, altså overvekt av realkompetansevurderte i yrkesfagene, også blant eksamenskandidatene våren Av de som er blitt realkompetansevurdert har over 8 % oppgitt å ha sendt inn attester og vitnemål, mens bare 33 % har vært igjennom en samtale. Dette harmonerer for så vidt med det inntrykket vi har fra våre samtaler ute i fylkeskommunene. Det er allikevel meget positivt at de som har vært igjennom en realkompetansevurdering er såpass fornøyde med resultatet. Noe som også henger sammen med at det viser seg å være godt samsvar mellom vurderingen og det tilbudet de får. I spørsmålet om betaling for utført realkompetansevurdering ser det ut til at fylkeskommunene i meget stor grad forholder seg til lovens innhold. 39 Haugerud mfl (24) Tallene vi søker kunnskapen vi får. Oslo, Trondheim; Vox. 4 Se vedleggstabell A6.1. I videregående som voksen 34

46 7 Opplæringstilbudet Dette kapitlet handler om det opplæringstilbudet de som var meldt opp til eksamen våren 23, har hatt når det gjelder videregående opplæring. Vi skal først se litt nærmere på organiseringen den opplæringen de har deltatt i, og om opplæringen var tilpasset deres behov Etterpå skal vi undersøke om det er mange som har lese- og skrivevansker og hvorvidt de er testet for det og fått tilrettelagt opplæring for det. I slutten av kapitlet skal vi se utgifter direkte knyttet til opplæringen. 7.1 Organisering Vi skal nå se litt nærmere på organiseringen av opplæringen. Først skal vi se på hvor mange timer undervisning de som var meldt opp til eksamen våren 23 hadde pr. uke. Etterpå skal vi undersøke om de hadde undervisning på dagtid eller på kveldstid, og hvordan fordelingen mellom undervisning og selvstendig arbeid var. Figuren nedenfor viser antallet undervisningstimer i uka. Figur 32 Antall undervisningstimer. Absolutte tall. (N=644 ) Antall Timer pr. uke Antallet timer med undervisning pr. uke varierer fra ingen til 42. Vi ser av figuren ovenfor at det er vanligst å ha mellom 3 og 4 timer med undervisning pr. uke. 2 % oppgav at de hadde 3 timer eller mindre med undervisning pr. uke, mens 17 % hadde 4 eller 5 undervisningstimer pr. uke eller mindre. 41 Ytterligere 19 % oppgav at de hadde mellom 6 og 9 undervisningstimer pr. uke. Dette innebærer at i overkant av halvparten av de som var meldt opp til eksamen våren 23 oppgav at de hadde mindre enn 1 timer undervisning pr. uke. 22 % har mellom 1 og 2 timer og 22 % oppgir at de hadde mer 41 Se vedleggstabell A7.1. I videregående som voksen 35

47 enn 2 timer pr. uke. I gjennomsnitt hadde de som var meldt opp til eksamen våren 23, 11,5 timer undervisning pr. uke. Figuren på neste side viser når undervisningen foregikk. I videregående som voksen 36

48 Figur 33 Undervisningstidspunkt. Prosent. (N=632 ) Ingen undervisning Dag Ettemiddag / kveld Helg eller samlinger De fleste oppgir at de hadde undervisning på dagtid (37,7 %) eller på ettermiddags/kveldstid (53,3 %). Det er uvanlig å ikke ha undervisning eller å ha undervisningen på lørdag, søndag og/eller som samlinger. 42 Figuren nedenfor viser fordelingen mellom ren undervisning og selvstendig arbeid i opplæringen. Figur 34 Fordelingen mellom undervisning og selvstendig arbeid. Prosent. (N=679) Hovedvekt på undervisning Halvt om halvt Hovedvekt på selvstendig arbeid Figuren ovenfor viser at det er forskjeller i hvordan opplæringen foregikk. 31 % oppgav at de hadde mest undervisning, det vil si hovedvekt på undervisning og 31 % oppgav at de hadde mest selvstendig arbeid. De resterende 38 % hadde halvt om halvt med undervisning og selvstendig arbeid. Dette betyr at det er stor variasjon i hvordan opplæringen foregår. 7.2 Tilpasset opplæring For å få et innblikk i hvorvidt opplæringen var tilpasset den enkeltes behov spurte vi våre respondenter: Var opplæringstilbudet tilpasset dine behov i forhold til; (i) faglig nivå, (ii) 42 Se vedleggstabell A7.2. I videregående som voksen 37

49 tempo, (iii) tidspunkt og (iv) sted. 43 Figuren på neste side viser hvorvidt opplæringen, i forhold til de ovenfornevnte faktorer, ble opplevd som tilpasset eller ikke. Figur 35 Tilpasset opplæring. Prosent (N>611) Faglig nivå Tempo Tidspunkt Sted Tilpasset Delvis Ikke tilpasset Figuren ovenfor viser hvorvidt våre respondenter mener at de hadde deltatt i et opplæringstilbud som var tilpasset deres behov. 44 De aller fleste mener at det opplæringstilbudet de har deltatt i har vært tilpasset deres behov. 73 % mener at tilbudet var tilpasset i forhold til faglig nivå. 22 % mener det var delvis tilpasset deres behov, mens bare 5 % oppgir at det ikke var tilpasset. 45 Også når det gjelder tidspunktet for undervisningen mener de som var meldt opp til eksamen våren 23 stort sett at dette var tilpasset deres behov. 74 % oppgir at det var tilpasset og 2 % oppgir at det var delvis tilpasset deres behov. Bare 6 % oppgir at det ikke var tilpasset deres behov. 46 Det samme gjelder undervisningsstedet; 75 % oppgir at det var tilpasset deres behov, 17 % oppgir at det var delvis tilpasset, mens 8 % oppgir at det ikke var det. 47 Tempoet i undervisningen skiller seg noe ut. Det ser ut til at tempoet i undervisningen var dårligere tilpasset enn det faglige nivået, undervisningstidspunktet og -stedet. 54 % oppgir at tempoet på undervisningen var tilpasset deres behov % oppgir at det var delvis tilpasset mens 11 % mener at det ikke var tilpasset deres behov Utbredelsen av lese- og skrivevansker Vi spurte også våre respondenter om de hadde lese- og skrivevansker eller ikke. Resultatet fra spørsmålet er gjengitt i figuren på neste side. 81 % oppgir at de ikke har lese- og skrivevansker. 5 % av respondentene våre oppgir at de har lese- og skrivevansker, mens 14 % oppgir at de har lese- og skrivevansker i en viss 43 Se spørsmål 19 i spørreskjemaet (vedlegg 2). 44 Se også vedleggstabell A respondenter, tilsvarende 88 % av respondentene, svarte på dette spørsmålet respondenter, tilsvarende 85 % av respondentene, svarte på dette spørsmålet respondenter, tilsvarende 84 % av respondentene, svarte på dette spørsmålet. 48 Hvorvidt de andre mener det var for lavt eller for høyt undervisningstempo vet vi ikke respondenter, tilsvarende 85 % av respondentene, svarte på dette spørsmålet. I videregående som voksen 38

50 grad. Dette innebærer at nesten en av fem (19 %) oppgir at de har en eller annen form for problemer når det gjelder lesing og skriving. I videregående som voksen 39

51 Figur 36 Utbredelsen av lese- og skrivevansker. Prosent. (N= 694 ) Har lese- og skr ivevansker Har til en viss gr ad leseog skrivevansker Har ikke lese- og skr ivevansker Vi spurte de som oppgir at de har lese- og skrivevansker eller en viss grad av lese- og skrivevansker hvorvidt de: (i) er blitt testet, (ii) har fått tilpasset opplæring og (iii) har fått tilpasset eksamen. Figuren nedenfor viser om de har fått dette eller ikke. Figur 37 Hvorvidt de med lese- og skrivevansker er blitt testet, fått tilpasninger i forhold til opplæring og eksamen. Prosent. (N=129 ) Testet Tilpasset opplæring Tilrettelagt eksamen Ja Nei Av de som oppgir at de har lese- og skrivevansker eller har en viss grad av lese- og skrivevansker er det 41 % som oppgir at de er blitt testet for lese- og skrivevansker. Bare 16 % oppgir at de har fått tilpasset opplæring, mens 27 % oppgir at de har fått tilrettelagt eksamen. I videregående som voksen 4

52 7.4 Hva koster opplæringen? I følge voksnes rett til videregående opplæring har de voksne født før 1. januar 1978 uten tidligere fullført videregående opplæring rett til gratis undervisning. Vi spurte våre respondenter hvorvidt de har betalt kursavgift eller deltakeravgift. 5 Figur 38 Betalte du kurs-/deltakeravgift? Prosent. (N=673) 24 % 76 % Betaler Betaler ikke En av fire deltakere oppgir at de har betalt kursavgift/deltakeravgift. 51 Blant de som betaler kurs- eller deltakeravgift varierer betalingen mellom 1 og 8 kroner. Halvparten av de som betaler kurs- eller deltakeravgift betaler mindre enn 1 kroner, en fjerdedel betaler mellom 1 og 1 kroner og en fjerdedel betaler mer enn 1 kroner. I gjennomsnitt betaler de 7 5 kroner. 52 Vi har også spurt om de betaler eksamensavgift. Andelen som betaler eksamensavgift er vist i figuren under. Figur 39 Betalte du eksamensavgift? Prosent.. (N=676) 5 Vi gjør oppmerksom på at vårt utvalg er gjort blant voksne født før 1. januar 1978 og som var meldt opp til eksamen våren 23, Utvalget omfatter derfor voksne innenfor alle typer videregående opplæring, ikke bare fylkeskommunal (se kapittel 1). 51 I kapitel 3.5 oppgir 36 % at de betaler opplæringen selv (jfr. spørsmål 4 i spørreskjemaet; se vedlegg 2). Spørsmålet kan ha blitt besvart selv om man ikke betaler kurs- eller deltakeravgift. Selv om opplæringen er gratis, har mange utgifter i forbindelse med gjennomføringen; bøker, studiemateriell, transport, tap av inntekt med mer. Respondentene kan ha besvart spørsmålet ut fra dette. Det er derfor ikke rart at det er en større andel som oppgir at de betaler for opplæringen (jfr. kap 3.5) enn de som oppgir å ha betalt kurs- eller deltakeravgift (jfr. figuren ovenfor). 52 Se vedleggstabeller A7.4 og A7.5. I videregående som voksen 41

53 66 % 34 % Betalte Betalte ikke En av tre deltakere oppgir at de har betalt eksamensavgift. Blant de som har betalt eksamensavgift varierer betalingen mellom 1 og 5 kroner. Halvparten av de som betaler eksamensavgift betaler mindre enn 5 kroner. 2 % oppgir at de betaler mer enn 1 kroner. I gjennomsnitt betaler de 793 kroner i eksamensavgift Økonomisk støtte? Vi spurte våre respondenter om de har mottatt økonomisk støtte eller ikke. Figuren nedenfor viser andelen som mottok økonomisk støtte og andelen som ikke gjorde det. Figur 4 Mottok du økonomisk støtte til denne opplæringen? Prosent. (N=725 ) 52 % 48 % Ingen støtte Støtte Halvparten (52 %) av de som var meldt opp til eksamen våren 23 oppgav at de ikke har mottatt noen form for økonomisk støtte. Den andre halvparten (48 %) oppgir at de har fått støtte. Hvor støtten kommer fra er vist i figuren nedenfor. Figur 41 Økonomiske støttefaktorer. Prosent. (N=385 ) 53 Se vedleggstabeller A7.6 og A7.7. I videregående som voksen 42

54 Aetat Arbeidsgiver Organisasjon / forbund Lånekassen Trygde- / sosial kontor Ja Nei Vi ser at Aetat er den viktigste kilden for økonomisk støtte. 21 % oppgir at de har fått økonomisk støtte fra Aetat. 15 % mottok støtte fra Lånekassen % har mottatt støtte fra trygdekontor og/eller sosialkontor, 8 % har fått økonomisk støtte fra arbeidsgiver og 6 % fra arbeidstakerorganisasjon eller forbund. Tallene i figuren ovenfor summerer seg til mer enn hundre. Årsaken til dette er at noen av de som var meldt opp til eksamen våren 23, har fått støtte av mer enn en. 4 % av de som har fått støtte, oppgir 1 økonomisk støtte faktor, mens 8 % oppgir 2. Hvis man oppgir flere som man har mottatt økonomisk støtte fra er det kombinasjonene: (i) arbeidsgiver forbund, eller (ii) lånekassen Aetat og/eller sosial-/trygdekontor som oppgies. 7.6 Oppsummering Organiseringen av opplæringen varierer noe. Antallet undervisningstimer pr. uke varierer fra ingen til 42. Halvparten oppgir likevel at de hadde færre enn 1 timer pr. uke. Det er vanligst å ha undervisning på ettermiddags-/kveldstid eller på dagtid. Undervisning i helger eller som samlinger eller det å ikke ha undervisning er langt mindre utbredt. Hvordan opplæringen foregikk varierer også. En tredjedel av de som var meldt opp til eksamen våren 23, oppgir at opplæringen var hovedsakelig undervisning og en tredjedel oppgav at det hovedsakelig var selvstendig arbeid. Den siste tredjedelen oppgav at det var en kombinasjon mellom undervisning og selvstendig arbeid. To av tre respondenter mener at både faglig nivå, tidspunktet for undervisningen og undervisningsstedet var tilpasset deres behov. Halvparten mente at tempoet var tilpasset deres behov. Omtrent en av fem respondenter oppgir at de har lese- og skrivevansker. Av disse forteller 4 % at de er blitt testet for slike vansker. Bare 16 % oppgir at de har fått 54 Jfr. kap. 2. I videregående som voksen 43

55 undervisning tilpasset sine lese- og skrivevansker. En noe større andel oppgir at de har fått tilrettelagt eksamen på bakgrunn av sine lese- og skrivevansker. Av de som var meldt opp til eksamen våren 23, betaler tre av fire kurs- eller deltakeravgift. Størrelsen på kurs- eller deltakeravgiften varierer fra 1 til 8 kroner. En av fire oppgir at de betaler mer enn 1, halvparten betaler likevel mindre enn 1 kroner. En tredjedel av deltakerne oppgir at de betaler eksamensavgift. Størrelsen på eksamensavgiften varierer fra 1 til 5 kroner. Halvparten betaler likevel mindre enn 5 kroner i eksamensavgift. Bare en av fem oppgir at de betaler mer enn 1 kroner. Halvparten av våre respondenter oppgir at de får økonomisk støtte for å gjennomføre opplæringen. Aetat er den største kilden for økonomisk støtte. Statens lånekasse for utdanning er nummer to. I videregående som voksen 44

56 8 Hvorfor ta videregående opplæring I dette kapitlet skal vi se litt nærmere på hvorfor de som var meldt opp til eksamen våren 23 tok videregående opplæring. Hva er det som gjør at voksne velger å bruke tid og krefter på videregående opplæring? Først skal vi undersøke hvor stor betydning de ulike aspektene ved voksnes rett til videregående opplæring har for at voksne tar videregående opplæring. Etterpå skal vi undersøke hvilken betydning faktorer som økonomi, jobb/arbeidsgiver, familie/venner og egen motivasjon har. 8.1 Rett til videregående opplæring Vi spurte våre respondenter om hvor stor betydning ulike aspekt ved voksnes rett til videregående opplæring har hatt for at de tok videregående opplæring. Figuren nedenfor viser hvor stor betydning retten til: (i) videregående opplæring, (ii) realkompetansevurdering og (iii) tilrettelagt opplæring har hatt. Figur 42 Hvor stor betydning har ulike aspekt ved retten til videregående opplæring. Prosent (N>573 ) Rett til videregående opplæring Rett til realkompetansevurdering Rett til tilrettelagt opplæring St or Verken/eller Liten Selve retten til videregående opplæring har stor betydning for å ta videregående opplæring. Omtrent halvparten av våre respondenter (56 %) oppgir at retten til videregående opplæring har stor betydning for at de tok videregående opplæring, 3 % mente derimot at den hadde liten betydning. Retten til realkompetansevurdering og tilrettelagt undervisning ser ut til å ha hatt mindre betydning enn selve retten. 28 % oppgir at retten til realkompetansevurdering og tilrette- I videregående som voksen 45

57 lagt undervisning har hatt stor betydning for at de tok videregående opplæring, mens henholdsvis 6 % og 58 % oppgir at det hadde liten betydning Andre faktorer Vi har også spurt om hvilken betydning faktorer som egen motivasjon, jobben/arbeidsgiveren, familie/venner og økonomi har for at de deltok i videregående opplæring. Figuren nedenfor viser hvor stor betydning disse faktorene vurderes å ha for deltakelse i videregående opplæring. Figur 43 Hvor stor betydning har andre faktorer. Prosent (N>59 ) Egen motivasjon Jobben /arbeidsgiver Familie/ venner Økonomi St or Verken/eller Liten Det er helt tydelig at egen motivasjon vurderes som den aller viktigste faktoren for at man tar videregående opplæring i voksen alder. 96 % oppgir at egen motivasjon hadde stor betydning for at de tok videregående opplæring. Bare 1 % oppgir at egen motivasjon har liten betydning. Andre faktorer som jobben/arbeidsgiver, familie/venner og økonomi har også betydning. 32 % oppgir at jobben/arbeidsgiver har stor betydning, mens 55 % oppgir at det har liten betydning. 36 % mente familie/venner hadde stor betydning og for 48 % hadde økonomien stor betydning. Dette innebærer at egen motivasjon er den desidert viktigste faktoren for deltakelse i videregående opplæring Se også vedleggstabell A Se også vedleggstabell A8.1. I videregående som voksen 46

58 8.3 Oppsummering I dette kapitlet har vi sett på betydningen av ulike motivasjonsfaktorer. Det er egen motivasjon som er den desidert viktigste motivasjonsfaktoren. Nesten alle mener at dette er en faktor av stor betydning. Det at voksne har fått rett til videregående opplæring er den nest viktigste motivasjonsfaktoren, mens økonomi er den tredje viktigste. Retten til realkompetansevurdering og til tilrettelagt undervisning har mindre betydning. Figur 44 Andelen som mener at de ulike motivasjonsfaktorene har stor betydning. Prosent. (N>59) Egen motivasjon Rett til videregående opplæring Økonomi Familie/ venner Jobben / arbeidsgiver Rett til realkompetansevurdering Rett til tilrettelagt opplæring I videregående som voksen 47

59 9 Yrkesaktive og tidsbruk 9.1 Finansiering av livsopphold Finansiering av livsopphold er en viktig faktor også når det gjelder videregående opplæring. Voksne som deltar i videregående opplæring må ha noe å leve av. Økonomiske forpliktelser knyttet til blant annet familie, barn, bosted med mer er noe som hører voksenlivet til. Finansiering av livsopphold er derfor et viktig spørsmål for mange voksne når de vurderer videregående opplæring. I kapittel 2 så vi at det er husholdningens inntekt som oppfattes som den viktigste inntektskilden mens man er under opplæring. Nesten 7 av 1 oppgav egen eller ektefelles inntekt som den viktigste inntektskilden. At egen inntekt er et viktig grunnlag for livsopphold gjenspeiles også i det faktum at hele 61 % av de som var meldt opp til eksamen våren 23, oppgir yrkesaktivitet som sin viktigste aktivitet våren 23. Selv om de var meldt opp til eksamen i videregående opplæring er det yrkesaktiviteten som de fleste mener er den viktigste! Bare 15 % oppgir opplæringen som sin hovedaktivitet og bare 3 % oppgir studielån som viktigste inntektskilde. Tabellen nedenfor viser hva de som var meldt opp til eksamen våren 23 mener er den viktigste inntektskilden alt etter hva de oppfatter som sin hovedaktivitet. Tabell 1 Viktigste inntektskilde etter hovedaktivitet. Prosent. (N=58). Heltidselev/ privatist/ lærling Yrkesaktiv På attføring / trygdet/på stønad/ hjemmeværende etc. Husholdets inntekt 3,7 94,3 3,2 Studielån 8, 1,6 2,6 Trygd/stønad/attføring 58,7 3,8 63,8 Annet 2,7,3 3,4 Sum (n=) Nesten alle som oppgir yrkesaktivitet som hovedaktivitet våren 23 oppgir egen eller ektefelle/samboer/ partners inntekt som den viktigste inntektskilden. Dette er ikke overraskende. Det er heller ikke overraskende at henholdsvis 64 % og 3 % av de som er på attføring, trygdet, på stønad eller hjemmeværende oppgir trygd, stønad eller attføring eller husholdets inntekt som viktigste inntektskilde. Er man på attføring eller er trygdet er den viktigste inntekten attføring, stønad og/eller trygd. Utfører man omsorgsarbeid i hjemmet er ektefelles inntekt en naturlig inntektskilde. I videregående som voksen 48

60 Mer interessant er at bare 8 % av de som oppgir at de er heltidselev/privatist/ lærling oppgir studielån som viktigste inntektskilde. Man skulle forvente en større andel som tar studielån blant de voksne i denne gruppa. I tillegg finner vi at hele 59 % oppgir trygd, stønad eller attføring som den viktigste inntektskilden. Andelen på trygd, stønad eller attføring er nesten like stor som blant de som oppgir at de er heltidselev/privatist/lærling som de på attføring/trygd/stønad/hjemmeværende! 9.2 Hvem bruker lengst tid? - Yrkesaktive eller heltidselever/ privatister? Siden så mange tydeligvis identifiserer seg i forhold til arbeidslivet og er avhengig av inntekt og yrkesaktivitet for å ta videregående opplæring, er det grunn til å spørre om dette virker inn på deres opplæring. Vil det være slik at de som er yrkesaktive i tillegg til opplæringen har færre timer, bruker lengre tid eller har et lavere mål, enn de som er heltids elever, privatister eller lærlinger? Er det slik at de yrkesaktive har mindre undervising enn de andre? Figur 45 Timer pr. uke etter hovedaktivitet. Prosent. (N=561) 2 Timer pr. uke Elev/ privatist/ læring Yrkesaktiv Annet Ikke overraskende finner vi at det er heltidselevene/privatistene/lærlingene som har flest undervisingstimer pr. uke. De har i gjennomsnitt mer enn dobbelt så mange undervisingstimer som de yrkesaktive. 57 De yrkesaktive har altså færre undervisingstimer. Er det da slik at de har planlagt å benytte kortere tid på opplæringen? Fra figuren på neste side ser vi at det faktisk er de yrkesaktive som har planlagt å benytte minst tid på den videregående opplæringen. De har i gjennomsnitt planlagt å bruke 12 måneder (ett år) mindre enn de som er heltidselever, privatister eller lærlinger. 58 De yrkesaktive planlegger faktisk å benytte relativt kort tid på den videregående opplæringen. 42 måneder eller 3 ½ år er ikke lang tid tatt i betraktning av at det er 12 måneder (1 år) mindre enn de som oppgir at de er heltidselever/privatister/lærlinger. Sammenlignet har de med ungdomsrett 59 fem år å ta ut retten på. 57 Se også vedleggstabell A Se også vedleggstabell A åringene. I videregående som voksen 49

61 Vi har nå har funnet ut at de yrkesaktive planlegger å benytte mindre tid, og har vesentlig færre undervisingstimer enn de som er heltidselever, privatister og lærlinger. Hva er det som gjør at de yrkesaktive planlegger å benytte kortere tid enn heltidselever/privatister/lærlinger? Er det fordi tilretteleggingen er forskjellig? Er det slik at de yrkesaktive får en bedre tilrettelegging av sitt opplæringsløp enn de andre? I videregående som voksen 5

62 Figur 46 Hvor lang tid man har planlagt å benytte på opplæringen etter hovedaktivitet. Gjennomsnitt.. (N=48) Antall måneder Elev/ privatist/ læring Yrkesaktiv Annet 9.3 Tilretteleggingen av videregående opplæring En stor andel av de voksne deltakerne i videregående opplæring er yrkesaktive. I tillegg planlegger de å benytte relativ kort tid på gjennomføringen. Det er derfor naturlig å spørre hvordan er de i stand til å kombinere yrkesaktivitet og opplæring. Vi har sett at de har færre undervisingstimer enn de andre, men hvordan er selve tilretteleggingen. Et naturlig spørsmål å stille blir da om det er slik at de yrkesaktive opplever at de får en bedre tilrettelegging av opplæringen en andre. Figur 47 Tilrettelagt opplæring etter hovedaktivitet. Prosent. (N>528) Faglig nivå Tempo Tidspunktet Stedet Elev/Pr ivat ist /Lær ing Yrkesaktiv Annet Det er nesten ingen forskjeller mellom gruppene. Bare når det gjelder stedet for undervisingen mener de yrkesaktive at de har fått en noe bedre tilpasning enn heltidselever/privatister/lærlinger. Når det gjelder tempo og tidspunktet for opplæringen er det heltidselever/privatister/lærlinger som mener de har fått best tilrettelegging. 6 6 Se også vedleggstabell A9.3. I videregående som voksen 51

63 Fra tabellen på neste side ser vi at mer enn 67 % av de yrkesaktive oppgir å ta opplæringen på kveldstid. Til sammenligning er det bare 21,5 % av de som har videregående opplæring som hovedaktivitet som tar opplæringen på kveldstid. Som vi ser er det 76 % av denne gruppen som tar undervisningen på dagtid. Av de yrkesaktive er det 21,2 % som får opplæring på dagtid. Tabell 2 Undervisningstidspunkt etter hovedaktivitet. Prosent (N=527) Elev/privatist/lærling Yrkesaktiv Annet Sum På dagtid 75,9 21,2 5,7 37, På 1,3 7,7 2,2 5,3 ettermiddagstid På kveldstid 21,5 67,6 45,6 55, Annet 1,3 3,5 1,5 2,7 Sum (n=) På tross av forskjellene i undervisningstidspunkt er det altså ikke noen store forskjeller mellom yrkesaktive og de andre når det gjelder hvorvidt opplæringstilbudet var tilpasset deres behov. Hva innebærer dette? Hvorfor klarer de yrkesaktive å ha et lavere tidsbruk enn de andre gruppene uten at de har en bedre tilrettelegging av opplæringstilbudet? 61 Kan dette skyldes at de ulike gruppene har ulik mål med opplæringen? 9.4 Målet med opplæringen De yrkesaktive planlegger å benytte kortere tid på opplæringen enn heltidselever/ privatister/lærlinger. Vi har funnet ut at antallet undervisingstimer er færre, den organisatoriske tilretteleggingen oppleves ikke som bedre. Er det slik at det er de yrkesaktive som ikke ønsker fulle utdanningsløp, mens heltidselever/ privatister/lærlinger ønsker fulle løp som fører til studiekompetanse, fag- eller svennebrev eller annen treårig studiekompetanse? Figur 48 Målet med opplæringen etter hovedaktivitet. Prosent. (N=58) Elev/Privatist/Læring Yrkesaktiv Annet Enkeltfag/moduler St udiekompetanse/fag-/svennebr ev Annet 61 Med unntak av tidspunktet for opplæringen. I videregående som voksen 52

64 Når det gjelder målet med utdanningen er det noe forskjeller mellom de som oppgir at de er heltidselever, privatister eller lærlinger. Det er en større andel yrkesaktive som oppgir at deres opplæringsmål er enkelfag eller moduler. Til tross for dette er det en overraskende stor andel (82 %) yrkesaktive som oppgir fullt utdanningsløp som målsetning. 62 Har de med enkelt fag/moduler som målsetning den samme planlagte tidsrammen som de andre, eller har de planlagt å benytte mindre til lavere tid? Og hvis det er slik, er det derfor de yrkesaktive har planlagt å benytte så mye mindre tid på gjennomføringen enn de som er heltidselever/privatister/lærlinger? Figur 49 Planlagt tid på gjennomføring etter målsetning. Gjennomsnitt. (N=448) 6 Antall måneder Enkeltfag/moduler Studiekompetanse/ Fag-/svennebr ev Annet Det er forskjeller i hvor lang tid man har planlagt å benytte etter hvilken målsetning man har med opplæringen. De som har studiekompetanse eller fag-/svennebrev som målsetning har gjennomsnittlig planlagt å benytte 13 måneder mer enn de som har enkeltfag eller moduler som målsetning. 63 Hvordan virker dette inn på forholdet mellom de yrkesaktive og heltidselever/privatister/ lærlinger. Betyr dette at det egentlig ikke er forskjeller i den tiden de har planlagt å benytte til opplæringen? Er det målsetningen som er forskjellig? Figur 5 Planlagt tid på gjennomføring etter målsetning og hovedaktivitet. Gjennomsnitt. (N=395) 62 Se også vedleggstabell A Se også vedleggstabell A9.5. I videregående som voksen 53

65 Antall måneder Yrkesaktiv Annet Elev/ privatist/ læring Yrkesaktiv Annet Yrkesaktiv Annet Enkeltfag/moduler Studiekompetanse/ Fag- /svennebrev Annet Heltidselever/privatister/lærlinger har studiekompetanse eller fag-/svennebrev som målsetning. Ingen av de som oppgir heltidselev/privatist/lærling har noe annet enn studiekompetanse eller fag-/svennebrev som målsetning. 64 Yrkesaktive som har studiekompetanse eller fag-/svennebrev som målsetning, har planlagt å benytte mindre tid enn alle andre. De yrkesaktive med studiekompetanse eller fag-/svennebrev som målsetning, har i gjennomsnitt planlagt å benytte nesten ett år (11 måneder), mindre enn heltidselever/privatister/ lærlinger. Hvordan kan det gå an? Hva er det som gjør at de yrkesaktive kan planlegge å benytte så mye mindre tid enn de som har opplæringen som hovedaktivitet? 9.5 Realkompetansevurderingen Kan dette skyldes at de yrkesaktive er blitt realkompetansevurdert i en større grad enn heltidselever/ privatister/lærlinger? Fra kapittel 6 vet vi at 34 % av eksamenskandidatene våren 23 svarte at de hadde blitt realkompetansevurdert. 65 Figur 51 Realkompetansevurdering etter hovedaktivitet. Prosent. (N=619) 64 Se også vedleggstabell A Henholdsvis 56 % og 1 % svarte at de ikke hadde fått eller ikke visste om de hadde fått en slik vurdering. De fleste av de som svarte at de ikke hadde fått en realkompetansevurdering oppga at dette ikke gjaldt dem, at de ikke kjente til ordningen eller at de ikke hadde fått tilbud om en vurdering. I videregående som voksen 54

66 Elev/Privatist/Læring Yrkesaktiv Annet Realkompetansevurdert Ikke realkompetansevurdert Vet ikke Det er kun marginale forskjeller mellom de som oppgir at de er yrkesaktive og de som oppgir at de er heltidselever/privatister. Blant de som har videregående opplæring som hovedaktivitet, er andelen som ikke vet om de har fått en slik vurdering noe større enn blant de yrkesaktive. 66 Hva med tilfredsheten med realkompetansevurderingen? Er det her forskjeller mellom heltidselever/ privatister/lærlinger og yrkesaktive? Figur 52 Tilfredshet med realkompetansevurderingen etter hovedaktivitet. Prosent. (N=232) Elev/Privatist/Læring Yrkesaktiv Annet Godt fornøyd Fornøyd Ikke fornøyd Det er ikke store forskjeller når det gjelder tilfredsheten med realkompetansevurderingen. 67 Heltidselever/ privatister/lærlinger er noe mer misfornøyde men forskjellene er ikke store. I kapittel 6 nevnte vi at det å være fornøyd med realkompetansevurderingen og det at det var samsvar mellom vurdering og tilbud, kunne ha en sammenheng. Som vi ser fra figuren under er ikke dette nødvendigvis tilfelle når vi skiller på hva de anser som sin hovedaktivitet. Figur 53 Samsvar mellom realkompetansevurdering og tilbud etter hovedaktivitet. Prosent. (N=224) 66 Se også vedleggstabell A Se også vedleggstabell A9.8. I videregående som voksen 55

67 Elev/ Privatist/ Læring Yrkesaktiv Annet Mye samsvar Noe samsvar Lite /ingen samsvar Selv om det ikke er forskjeller mellom yrkesaktive og heltidselever/privatister/lærlinger når det gjelder andelen som har gjennomført en realkompetansevurdering og tilfredsheten med den, er det forskjeller i sammenhengen mellom det tilbudet som gies og realkompetansevurderingen. 68 De yrkesaktive opplever et mye større samsvar mellom den realkompetansevurderingen som blir gjennomført og det opplæringstilbudet de har deltatt i enn heltidselever/privatister/lærlinger. 9.6 Alder Vi fant at de yrkesaktive opplever et mye større samsvar mellom den realkompetansevurderingen som blir gjennomført og det opplæringstilbudet de har deltatt i enn heltidselever/privatister/lærlinger. Hva kan årsaken til dette være? Er det slik at de yrkesaktive er eldre og at de derfor har mer livs- og arbeidserfaring med mer å bygge realkompetansevurderingen og dermed opplæringstilbudet på? Figur 54 Alder etter hovedaktivitet. Gjennomsnitt. (N=611) Alder Elev/Privatist/Læring Yrkesaktiv Annet Vi ser at de som oppgir yrkesaktivitet i gjennomsnitt er eldre enn de som oppgir at de er heltidselever/ privatister/lærlinger. 69 Nesten 5 ½ år kan utgjøre mye erfaring og praksis i 68 Se også vedleggstabell A Se også vedleggstabell A9.1. I videregående som voksen 56

68 forhold til en realkompetansevurdering. Et naturlig spørsmål blir da om de som er mer fornøyd med samsvaret mellom realkompetansevurderingen og tilbudet er de eldste. Er det slik at de eldre er mer fornøyd enn de andre? Figur 55 Samsvar mellom realkompetansevurdering og tilbud etter alder Prosent. (N=27) Alder Mye samsvar Noe samsvar Lite/ingen samsvar De som oppgir at det er mye samsvar mellom realkompetansevurderingen og det tilbudet de har fått er i gjennomsnitt noe eldre enn de andre. Alder kan innebære at mer arbeids- og livserfaring er vektlagt og tatt hensyn til i realkompetansevurderingen. 9.7 Lese- og skrivevansker I kapittel 7 fant vi at omtrent 2 % av respondentene oppgav at de har lese- og skrivevansker. Er det forskjeller mellom de yrkesaktive og de andre gruppene når det gjelder utbredelsen av lese- og skrivevansker? Figur 56 Lese- og skrivevansker etter hovedaktivitet. Prosent. (N=64) Elev/Privatist/Læring Yrkesaktiv Annet Lese- og skrivevansker Ingen lese- og skrivevansker Det er en noe mindre utbredelse av lese- og skrivevansker blant de yrkesaktiv enn i de andre gruppene deltakere. 7 7 Se vedleggstabell A9.12. I videregående som voksen 57

69 9.8 Oppsummering Over halvparten (61 %) oppgir yrkesaktivitet som sin hovedaktivitet. Bare 15 % oppgir opplæring, altså at de er heltidselever/privatister/lærlinger som hovedaktivitet. Identiteten er altså mye knyttet til arbeidsmarkedet. Dette inntrykket forsterkes ved at bare et fåtall tar opp studielån for å delta i videregående opplæring. Den viktigste finansieringen av livsopphold er husholdningens arbeidsinntekt. De yrkesaktive har færre undervisingstimer enn de andre og de har planlagt å bruke mindre tid for å nå sitt opplæringsmål enn de som har opplæring som hovedaktivitet. Det er en noe større andel yrkesaktive som har enkeltfag/moduler som målsetning med opplæringen enn de som har opplæring som hovedaktivitet. Men yrkesaktive som har studiekompetanse eller fag-/svennebrev som målsetning har planlagt å bruke mindre tid på dette enn heltidselever/privatister/lærlinger med samme målsetning. De yrkesaktive har planlagt å benytte nesten ett år kortere tid på samme utdanning som de som har opplæringen som hovedaktivitet. Et interessant spørsmål blir da hva dette kan skyldes? Vi fant at de yrkesaktive ikke er mer fornøyd med tilretteleggingen enn heltidselever/privatister/lærlinger. De er heller ikke blitt realkompetansevurdert i større utstrekning eller er mer fornøyd med realkompetansevurderingen. Likevel finner vi at de yrkesaktive oppgir en større sammenheng mellom realkompetansevurderingen og det opplæringstilbudet de har fått enn de andre gruppene (inkludert heltidselever/privatister/lærlinger). Vi fant også at de yrkesaktive er eldre enn de som oppgir opplæring som sin hovedaktivitet. En mulig forklaring på noe av tidsforskjellen kan ligge i at jo eldre man er jo mer livs- og arbeidserfaring kan legges i realkompetansevurderingen. En annen mulig forklaring er at de yrkesaktive, som i stor grad tar opplæring på ettermiddag/kveld, i større grad må ha avkorting og komprimering av sin opplæring. I motsetning til de som tar opplæring på heltid med mer omfattende opplæringsløp. I videregående som voksen 58

70 I videregående som voksen 59 Vedlegg

71 I videregående som voksen 6

72 Vedlegg 1 A. Prosjektets innhold Prosjektet er delt opp i seks delprosjekter: 1. Søkning til videregående opplæring blant voksne Dette delprosjektet ser nærmere på voksne som søkte om opptak/inntak i videregående opplæring høsten 22, det vil si både de som fikk tilbud om opplæring og de som ikke fikk eller valgte å ta i mot tilbudet. Voksne inkluderer i dette utvalget både de med rett (voksne født før 1978) og personer over 2 år (voksne født i perioden ). Søkerdata i dette delprosjektet omfatter både søkningen gjennom det ordinære fylkeskommunale inntaket, søkningen gjennom den såkalte voksenopplæringsveien og søkning til private tilbydere av videregående opplæring. Data innhentes fra fem sentrale østlandsfylker. Delprosjektet gjennomføres av NIFU etter oppdrag fra Vox og rapport foreligger september Eksamensavlegging i videregående opplæring blant oppmeldte deltakere våren 23 Delprosjektet omhandler de voksne som hadde meldt seg opp til eksamen våren 23. Her gjennomføres undersøkelsen ved hjelp av gruppeintervju og spørreskjema. Vi vil se nærmere på deltakernes vurdering av det opplæringstilbudet de har fått (tid, sted, type undervisning osv), realkompetansevurderingen, deres mål med opplæringen og ikke minst progresjonen i opplæringsprosessen. Dette prosjektet har en del overlappende likhetspunkter med delprosjekt 1, men utvalget i denne undersøkelsen er utelukkende rettighetselever. Dessuten gjennomføres undersøkelsen på individnivå. Spørreundersøkelsen omfatter et representativt utvalg fra alle landets fylker. Utvalget er på tilsammen 2 voksne som var meldt opp til eksamen våren 23. Hovedrapporten fra denne undersøkelsen vil foreligge juni 24, men tendensen i materialet rapporteres desember 23. I forbindelse med denne undersøkelsen er det foretatt en pilotstudie (gruppeintervju) av et utvalg deltakere fra to fylker våren 23. Hensikten var å sikre at vi i spørreundersøkelsen i delprosjekt 2 utarbeidet gode og relevante spørsmål. Imidlertid ga resultatene fra denne pilotstudien oss svært interessante resultater utover det å teste ut selve spørreskjema (se kapittel 3). Vi vil derfor følge opp denne studien gjennom hele prosjektperioden med lignende kvalitative studier fra flere fylker. I videregående som voksen 61

73 3. Kjennskap til voksnes rettigheter Dette delprosjektet tar sikte på å kartlegge folks generelle kjennskap til de voksnes rettigheter når det gjelder voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring og til realkompetansevurdering. En viktig del av undersøkelsen er folks kjennskap til hvor de kan henvende seg for å få mer informasjon, og ikke minst til hvor de kan henvende seg for å bli realkompetansevurdert. Surveyen omfatter et representativt utvalg av den norske befolkningen med en utvalgsstørrelse på 1 personer. Kapittel 2 omhandler resultatene fra denne undersøkelsen. I videregående som voksen 62

74 4. Voksnes bruk av retten til videregående opplæring en kartlegging av alle landets fylkeskommuner Med utgangspunkt i prosjektets overordnede problemstilling, vil vi i dette delprosjektet se nærmere på fylkeskommunenes håndtering av ansvaret for å gi de voksne realkompetansevurdering og tilbud om videregående opplæring i samsvar med de behov den enkelte deltaker har. Her er vi også opptatt av tidsaspektet, det vil si tiden fra den enkelte søker om opptak/realkompetansevurdering og til de får et tilbud i samsvar med sine ønsker/behov. Dessuten vil vi se nærmere på måten (systemet) de ulike fylkeskommunene registrerer søkerdata på og hvilke informasjons- og veiledningsrutiner det er opparbeidet i fylkene. Samarbeid med andre tilbydere er også et sentralt tema i denne undersøkelsen. Delprosjektet omfatter samtlige fylkeskommuner. I kapittel 4 rapporteres det fra et utvalg av 5 fylkeskommuner som vi i denne sammenheng kan betrakte som en pilotstudie. Hovedtendensen fra delprosjektet vil bli rapportert i desember 23, mens rapporten vil foreligge juni Voksnes bruk av retten til opplæring på grunnskolens område en kartlegging av et utvalg kommuner Også dette delprosjektet er en kartlegging av et utvalg kommuner når det gjelder informasjonsflyt, kartlegging av behov, tilbud, system for registrering og ikke minst samarbeid med andre kommuner. Det er derfor store likhetstrekk mellom dette delprosjektet og det ovennevnte punkt 4. Prosjektet vil bli gjennomført våren 24. Det vil bli gitt en foreløpig rapportering samme vår, men hovedrapporteringen vil skje i januar En deltakerundersøkelse blant voksne på grunnskolens område Dette delprosjektet vil bli foretatt som intervju. Gjennomføring og opplegg vil bli drøftet høsten 23, trolig i samråd med et utvalg kommuner. Dette vil vi komme tilbake til, både når det gjelder gjennomføringstidspunkt, utvalg og innhold. Rapportering januar 25. B. Status i prosjektet Prosjektet består av seks delprosjekter 71 med ulik tidsramme. Våren 23 gjennomførte prosjektgruppen det første delprosjektet som var en nasjonal survey 72 av befolkningens generelle kunnskap om voksnes rett til opplæring, realkompetansevurdering og til informasjon. Resultatene fra denne undersøkelsen er analysert i rapporten..men, hvor skal vi henvende oss? (Engesbak mfl. 23) og hovedtendensen i dette materialet viser at de gruppene som har størst behov for kunnskap om voksnes rettigheter ser i minst grad ut til å ha denne kunnskapen. Denne rapporten inneholdt også foreløpige resultater fra 71 Se fullstendig oversikt over prosjektet, vedlegg 1 A. 72 Den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen ble ivaretatt av Sentio. I videregående som voksen 63

75 intervju med fem fylkeskommuner vedrørende håndteringen av ansvaret overfor voksne i videregående opplæring. I tillegg presenterte vi en analyse av fire gruppeintervju med voksne deltakere i videregående opplæring. På bakgrunn av intervju med voksne deltagere i videregående opplæring hos ulike tilbydere, ble det utarbeidet et spørreskjema. Dette spørreskjemaet ble sendt ut til et representativt utvalg av de voksne eksamenskandidatene våren 23. Høsten 23 gjennomførte vi intervju med de resterende 14 fylkeskommunene og sendte ut kartleggingsskjema til samtlige. Hovedinntrykkene fra disse intervjuene, og data fra kartleggingsskjemaet, dannet grunnlaget for rapporten Tallene vi søker kunnskapen vi får (Haugerud mfl. 24). Her fant vi blant annet at omfanget voksne som venter på et videregående opplæringstilbud ikke er så stort som vi kunne frykte, og at det eksisterer ulike modeller og fortolkninger av dette med realkompetansevurdering. I tillegg presenterte vi noen hovedtall for voksne deltakere i videregående opplæring. Denne høsten ble det også gjennomført en spørreskjemaundersøkelse til deltakere i videregående opplæring i regi av studieforbund. Vi ønsket å se nærmere på hvilke motiver den enkelte deltaker har for å søke seg til disse tilbudene, og i hvilken grad disse deltakerne har blitt realkompetansevurdert. Videre var spørsmål omkring tilrettelegging av tilbudet (tid, sted) og i hvilken grad de har blitt avvist i fylkeskommunen opplysninger vi ønsket å få kartlagt. Også fylkeskommunene kan kjøpe opplæringstilbud av studieforbundene, men vårt utvalg inngår ikke i den sammenheng. 73 Spørreskjema ble delt ut, besvart og samlet inn under samlingene. Prosjektgruppen har også bidratt i en arbeidsgruppe sammen med SSB, Læringssenteret, fylkeskommunene og UFD, for å få på plass bedre statistikk om voksne i videregående opplæring. Dette arbeidet har blant annet resultert i nye definisjoner av variable som skal innrapporteres, tilpasset voksenløpet i videregående opplæring. Våren 24 har prosjektgruppa bearbeidet data fra de ulike undersøkelsene og gjennomført analyser av materialet. For undersøkelsen som var rettet mot deltakere i videregående opplæring i regi av studieforbund foreligger resultatene i arbeidsnotatet. 74 Analysen av spørreundersøkelsen til eksamenskandidatene våren 23 gjengis i denne rapporten, mens analyse av våre intervju og kartleggingen ute i fylkeskommunene vil foreligge i en egen rapport i september 24. I tillegg til ovenstående har prosjektgruppa sendt ut en spørreundersøkelse til alle landets kommuner vedrørende grunnskoleopplæring for voksne etter 4A-1. Resultatene fra denne undersøkelsen vil foreligge rundt årsskiftet 4/5. 73 For fullstendig oversikt over spørsmålene, se vedlegg Haugerud (24) Deltakere i videregående opplæring arrangert av studieforbund høsten 23. Arbeidsnotat 1/24, Vox, Oslo. I videregående som voksen 64

76 I videregående som voksen 65

77 Vedlegg 2 Til deltakerne i spørreundersøkelsen Utdannings- og forskningsdepartementet ønsker å øke sin kunnskap om voksne som deltar i videregående opplæring. Vox har fått i oppdrag å lage en undersøkelse på dette. Denne undersøkelsen går derfor ut til 1 voksne elever/privatister/deltakere rundt omkring i hele landet som var meldt opp til eksamen/fag/svennebrev innenfor videregående opplæring våren 23. Disse opplysningene har vi innhentet fra din fylkeskommune. På bakgrunn av den informasjonen vi samler inn, håper vi å kunne si noe om hvordan situasjonen er for voksne som ønsker videregående opplæring, og hva som må gjøres for å bedre vilkårene for voksne som ønsker slik opplæring. Vi håper du vil hjelpe oss med dette ved å svare på dette skjemaet. Det vi ønsker å vite noe om er: (i) hvorfor du tok/tar opplæring, (ii) hvordan (om) du fikk informasjon om dine rettigheter og ulike tilbud, (iii) om du er blitt realkompetansevurdert, (iv) hvilket tilbud du fikk og (v) litt om barrierer og støttefaktorer knyttet til din opplæringssituasjon. Vi vil gjøre deg oppmerksom på følgende: - Det er frivillig om du vil delta i undersøkelsen. - Skjemaene er anonyme (det skal ikke føres på navn eller personnummer). - Resultatene/opplysningene fra undersøkelsen vil bare bli brukt i statistiske presentasjoner, og i en slik form at det ikke vil være mulig å gjenkjenne enkeltpersoner (som tabeller og diagrammer) - Skole/kursarrangør vil ikke få se de ferdig utfylte skjemaene. - Vox får ikke tilgang til andre opplysninger enn hva du selv oppgir. - Vox er forpliktet til å rette seg etter gyldige forskningsetiske lover og retningslinjer. - Undersøkelsen er meldt til Datatilsynet (jfr. Personopplysningsloven Lov av 14. april 2, nr 31). Vedlagte skjema er likt for alle. Det er viktig at du prøver å svare på alle spørsmålene. Det er ikke sikkert at alle spørsmål og svaralternativ føles helt riktige for deg, men vi ber deg likevel velge det svaret som er nærmest og som passer best til din situasjon. På den måten vil du bidra til å øke vår kunnskap om voksnes læring og å påvirke voksnes muligheter til videregående opplæring i fremtiden. Legg det ferdig utfylte skjemaet i den vedlagte konvolutten, og postlegg brevet innen 15. juli 23. Konvolutten er ferdig adressert og porto er betalt. Har du spørsmål ring Heidi Engesbak eller Tor Arne Stubbe tlf På forhånd tusen takk for hjelpen! Vennlig hilsen Vigdis Haugerud prosjektleder I videregående som voksen 66

78 Del 1 Opplæringsaktivitet våren Innenfor hvilken studieretning tok du opplæring våren 23? Allmennfag Yrkesfag 2. Når startet du opplæringen? År: Måned: 3. Hvor meldte du deg på opplæringen? 1 Aetat 2 Bedrift/arbeidsgiver 3 Fjernundervisningsinstitusjon 4 Fylkeskommunen, inntakskontoret 5 Senter (realkompetanse-, ressurs-, m.m.) 6 Studieforbund 7 Trygdekontor/sosialkontor 8 Videregående skole 9 Annet: 4. Hvem betaler for opplæringen? 1 Aetat 2 Arbeidsgiver 3 Fylkeskommunen 4 Trygdekontor/sosialkontor 5 Jeg betaler selv 6 Annet: 5. Hvem anbefalte deg å ta videregående opplæring? 1 Aetat 2 Arbeidsgiver 3 Familie/venner/kolleger 4 Flyktningemottak/-kontor 5 Trygdekontor/sosialkontor 6 Videregående skole/realkompetanse-/servicesenter/m.m. 7 Annet: I videregående som voksen 67

79 6. Hvordan foregikk opplæringen?(sett gjerne flere kryss) Ja Nei Egen klasse for voksne?... Ordinært kurs i videregående skole?... I regi av studieforbund?... På arbeidsplassen?... Klasseromsundervisning?... Nettundervisning?... Samlinger?... Selvstudium?... Studieverksted? Hva er målet med opplæringen? 1 Enkeltfag/moduler 2 Fag-/svennebrev 3 Studiekompetanse 4 Annen 3-årig yrkeskompetanse 5 Annet: 8. Hva gjenstår før du har nådd målet? 1 Avlegge fag-/svenneprøve 2 Eksamen 3 Godkjenning av praksis 4 Praksisopplæring i skole/bedrift 5 Teoriopplæring 6 Har nådd målet 7 Annet: 9. Hvor lang tid vil det ta før du er ferdig? Ca. antall år/måneder: 1. Tok du eksamen eller avla fag-/svennebrev som planlagt våren 23? 1 Ja 2 Nei Hvis nei, hvorfor ikke? 1 Sykdom/ Omsorgsoppgaver 2 Følte meg for lite forberedt 3 Hadde meldt meg opp i for mange fag 4 For stort fravær 5 Var ikke tilstrekkelig motivert 6 Opplæringen var ikke godt nok tilrettelagt og tilpasset mine behov 7 Annet: I videregående som voksen 68

80 Del 2 Voksnes rett til videregående opplæring og realkompetansevurdering. 11. Hvor god kjennskap har du til voksnes rett til videregående opplæring? 1 Meget god kjennskap 2 God kjennskap 3 Noe kjennskap 4 Liten kjennskap 5 Ingen kjennskap 12. Vet du om voksne har rett til (sett gjerne flere kryss) Ja Nei gratis opplæring individuell tilpasset opplæring. realkompetansevurdering. utdanningspermisjon m/lønn 13. Hvor har du skaffet deg informasjon om voksnes rettigheter? 1 Aetat 2 Arbeidsgiver 3 Aviser 4 Brosjyrer 5 Familie/venner/arbeidskollegaer 6 Flyktningemottak/kontor 7 Fylkeskommunen 8 Internet 9 Studieforbund/fjernundervisning 1 Sosialkontor 11 Trygdekontor 12 Videregående skole/realkompetanse-/servicesenter/m.m. 13 Har ikke skaffet meg informasjon Gå videre til spm Annet; 14. Hvor fornøyd er du med informasjonen du har fått? 1 Svært godt fornøyd 2 Godt fornøyd 3 Fornøyd 4 Litt fornøyd 5 Ikke fornøyd I videregående som voksen 69

81 Realkompetanse er den kompetanse du har tilegnet deg gjennom lønnet og ulønnet arbeid, utdanning, kurs og fritidsaktiviteter. 15. Har du fått vurdert din realkompetanse? 1 Ja 2 Nei 3 Vet ikke Hvis nei, hvorfor ikke? 1 Kjente ikke til ordningen 2 Fikk ikke tilbud Gå videre til spm Tok for lang tid 4 Gjaldt ikke meg 5 Annet: Hvis ja, hvordan ble vurderingen gjennomført? (sett gjerne flere kryss) 1 Intervju/samtale 2 Praktisk prøving 3 Sendte inn vitnemål/attester Gå videre til spm Sendte inn skjema 5 Telefonsamtale 6 Annet: 16. Hvor fornøyd er du med resultatet av vurderingen? 1 Svært godt fornøyd 2 Godt fornøyd 3 Fornøyd 4 Noe fornøyd 5 Ikke fornøyd 17. Var opplæringen i samsvar med vurderingen? 1 Ja, helt samsvar (1 %) 2 Stor sett samsvar (75 %) 3 Noe samsvar (5 %) 4 Lite samsvar (25 %) 5 Nei, ikke samsvar ( %) 18. Har du selv betalt for å få din realkompetanse vurdert? (Hvis ja, hvor mye?) 1 Ja, ca. kroner 2 Nei I videregående som voksen 7

82 19. Var opplæringstilbudet tilpasset dine behov i forhold til: (sett ett kryss for hver linje) Ja Delvis Nei Faglig nivå?... Tempo i opplæringen?... Tidspunkt opplæringen fant sted?... Stedet for opplæring? Har du lese- og skrivevansker? 1 Ja 2 Til en viss grad 3 Nei 2b. Hvis ja eller til en viss grad, har du Ja Blitt testet... Fått tilpasset opplæring... Fått tilrettelagt eksamen... Nei Del 3 Tilbud og finansiering 21. Hvor mange timer undervisning var det pr uke? (angi ca gjennomsnitt pr.uke) ca timer pr.uke 22. Når foregikk i hovedsak opplæringen? 1 På dagtid 2 På ettermiddagstid 3 På kveldstid 4 Annet: 23. Hvordan var fordelingen mellom undervisning og selvstendig arbeid? 1 Hovedvekt på undervisning 2 Halvt om halvt mellom undervisning og selvstendig arbeid 2 Hovedvekt på selvstendig arbeid 24. Betalte du kursavgift/deltakeravgift? (Hvis ja, hvor mye?) 1 Ja, ca. kroner 2 Nei I videregående som voksen 71

83 25. Betalte du eksamensavgift? (Hvis ja, hvor mye?) 1 Ja, ca. kroner 2 Nei 26. Mottok du økonomisk støtte til denne opplæringen? (sett gjerne flere kryss) 1 Nei 2 Ja, fra Aetat 3 Ja, fra arbeidsgiver 4 Ja, fra arbeidstakerorganisasjon/forbund 5 Ja, fra Lånekassen 6 Ja, fra trygdekontor/sosialkontor 7 Annet: 27. I hvilken grad har disse faktorene hatt betydning for at du tok videregående opplæring? (sett ett kryss for hver linje) Svært Stor Noen Liten Svært stor grad grad grad liten grad grad At voksne har fått rett til videregående opplæring Egen motivasjon... Familie/venner Jobben/arbeidsgiver. Rett til realkompetansevurdering Rett til tilrettelagt opplæring Økonomi.. Annet: 28. Kjønn 1 Kvinne 2 Mann Del 4 Bakgrunnsspørsmål 29. Ditt fødselsår: Hvilken sivil status har du? 1 Gift/partnerskap/samboende 2 Enslig I videregående som voksen 72

84 31. Har du daglige omsorgsoppgaver? 1 Ja 2 Nei 32. Hvilken nasjonalitet har du? 1 Norsk 2 Annet: 33. Hva heter kommunen du bor i? 34. Hvor stor er avstanden mellom ditt bosted og ditt studiested? 1 Under 5 km km km km 5 Over 1 km 35. Hva er husholdningens samlede bruttoinntekt i 22? 1 Ingen inntekt kroner kroner kroner kroner 6 8 kroner eller mer 36. Hva var din viktigste inntektskilde/støtte under opplæringen? Attføring Egen inntekt. Ektefelles/samboers/partners inntekt... Sosialstønad... Studielån... Trygd/pensjon... Annet. I videregående som voksen 73

85 37. Hva var din hovedaktivitet våren 23? 1 Heltidsjobb 2 Deltidsjobb 3 Arbeidsledig 4 Heltidselev/lærling/privatist 5 På attføring 6 Trygdet/pensjonist 7 Omsorgsarbeid i hjemmet 8 Annet: 37b Hvis du jobber, hvilken arbeidstidsordning har du vanligvis? 1 Dagtid 2 Kveldstid 3 Nattarbeid 4 Helgearbeid 5 Annet: 38. Hva mener du kan gjøres for å få flere voksne til å ta opplæring? (sett gjerne flere kryss) 1 Mer informasjon om ulike tilbud 2 Mer informasjon om voksnes rettigheter 3 Økt økonomisk støtte/stipend 4 Mer fleksible tilbud med hensyn til undervisningstidspunkt, -tempo og -sted 5 Andre forslag: 39. Har du kommentarer vedrørende opplæringen, voksnes rettigheter, spørreskjemaet m.m? Takk for hjelpen! I videregående som voksen 74

86 Vedlegg 3 Vedleggstabeller kapittel 2 Figur A2.1Sivilstatus etter kjønn. Prosent (N=7) Kvinner Menn Hele utvalget Gift/part nerskap/samboende Enslig Figur A2.2 Omsorgsoppgaver etter kjønn. Prosent. (N=698 ) Kvinner Menn Hele utvalget Har ikke daglige omsorgsoppgaver Har daglige omsorgsoppgaver I videregående som voksen 75

87 Tabell A2.1 Nasjonalitet etter kjønn. Prosent. (N=71 ) Nasjonalitet Kvinner Menn Hele utvalget Norsk 89,8 84,7 88,3 Ikke norsk 1,2 15,3 11,7 Sum (n=) Tabell A.2.2 Hovedaktivitet våren 23. Prosent. (N=619 ) Hovedaktivitet våren 23 Hele utvalget Heltidselev/lærling/privatist 15, Heltidsjobb 38, Deltidsjobb 22,5 Arbeidsledig 3,2 På attføring 13,4 Trygdet/pensjonist/ 2,6 Omsorgsarbeid i hjemmet 4,8 Annet,5 Sum (n=) 619 Tabell A.2.3 Hovedaktivitet våre 23 etter kjønn. Prosent. (N=612 ) Hovedaktivitet våren 23 Kvinner Menn Hele utvalget Heltidsjobb 3,3 54,7 37,9 Deltidsjobb 27,3 12,6 22,7 Arbeidsledig/Trygdet/pensjonist/attføring 18,2 21,6 19,3 Heltidselev/lærling/privatist 17,5 1, 15,2 Omsorgsarbeid i hjemmet 6,6 1,1 4,9 Sum (n=) Tabell A2.4 arbeidstid etter kjønn. Prosent.. (N=311) 75 Arbeidstid Kvinner Menn Hele utvalget Dagtid 8,1 75,5 78,5 Kveldstid 4, 2,7 3,5 Natt 1,5 1,8 1,6 75 Bare de som oppgir heltids- eller deltidsarbeid som hovedaktivitet er inkludert i tabellen. I videregående som voksen 76

88 Helger 4,,9 2,9 Turnus 1, 19,1 13,2 Annet,5,,3 Sum (n=) I videregående som voksen 77

89 Tabell A2.5 Viktigste inntektskilde under opplæringen etter kjønn. Prosent. (N=553 ) Kvinner Menn Hele Utvalget Egen inntekt 49,3 66,5 54,6 Ektefelles/samboers/partners 16,7 4,7 13, inntekt Studielån 3,7 2,9 3,4 Sosialstønad,8 2,9 1,4 Attføring 15,9 18,8 16,8 Trygd/pensjon 12,3 2,9 9,4 Annet 1,3 1,2 1,3 Sum (N=) Tabell A2.6 Samlet husholdningsinntekt etter kjønn. Prosent (N=681) Inntekt Kvinner Menn Hele utvalget Ingen inntekt 2,7 3,6 2, kroner 22,7 19,4 21, ,9 37,8 36, ,2 32,1 32, ,5 6,6 5,1 8 kroner 2,1,5 1,6 Sum (n=) I videregående som voksen 78

90 Vedleggstabeller kapittel 3 Figur A3.1 Hvem anbefalte deg å ta videregående opplæring? Absolutte tall (N=667) Aetat arbeidsgiver Familie/venner/kolleger Flyktningemottak/-kontor Trygde-/sosialkontor Vgs./senter Meg selv/eget initiativ Annet Figur A3.2 Hvor meldte deltakerne seg på opplæringen? Absolutte tall (N=668) Tabell A3.1 Hvor meldte deltakerne seg på opplæringen? Absolutte tall (N=668) Påmeldt hos % Senter/vgs 53,7 Fylkeskommunen 18,7 Aetat 9,4 Arbeidsgiver 7,9 Studieforbund/fjernundervisning 5,4 Annet 2,4 Vox 1,9 Trygde-/sosialkontor,4 SUM (n= ) Figur A.3.3 Årstall for påbegynt opplæring blant eksamenskandidater våren 23. Absolutte tall (N=682) Senter/vgs 359 Fylkeskommunen I videregående som voksen 79 Studieforbund/fjernundervisning Arbeidsgiver Aetat Trygde-/sosialkontor VOX Annet

91 eller tidligere Figur A3.4 Hva gjenstår før du har nådd målet? Absolutte tall (N=635) Avlegge fag-/svenneprøve Eksamen Godkjenning av praksis Praksisopplæring i skole/bedrift Teoriopplæring Har nådd målet Annet I videregående som voksen 8

92 Figur A3.5 Hva er målet med opplæringen? Absolutte tall (N=677) Enkeltfag/moduler Fag-/svennebrev Studiekompetanse Annen 3-årig yrkeskompetanse Annet Figur A3.6 Totalt tidsforbruk for å nå utdanningsmålet. Absolutte tall (N=465) Inntil ett år Inntil to år Inntil tre år Inntil fire år Inntil fem år Inntil seks år Inntil syv år Inntil åtte år Mer enn åtte år Tabell A.3.2 Totalt tidsforbruk for å nå utdanningsmålet Tidsforbruk for å nå utdanningsmålet Frekvenser % Kumulativ % Inntil ett år 33 7,1 7,1 Inntil to år 52 11,2 18,3 Inntil tre år 17 23, 41,3 Inntil fire år 86 18,5 59,8 Inntil fem år 77 16,6 76,4 Inntil seks år 61 13,1 89,5 Inntil syv år 26 5,6 95,1 Inntil åtte år 7 1,5 96,6 Mer enn åtte år 16 3,4 Total 465 I videregående som voksen 81

93 Vedleggstabeller kapittel 4 Tabell A4.1 faktiske kunnskaper etter egen vurdert kjennskap. Prosent. (N=692 ) Meget god/ god kjennskap Noe kjennskap Liten / ingen kjennskap Meget god /god 55,2 31,5 12,7 kunnskap Noe kunnskap 21,9 37,4 26,8 Liten / ingen 22,9 31,1 6,5 kunnskap Sum (n=) I videregående som voksen 82

94 Vedleggstabeller kapittel 5 Figur A5.1 Hvor har du skaffet deg informasjon om voksnes rettigheter? Absolutte tall (N=722) Vgs./senter Familie/venner/kolleger Har ikke skaffet Aetat Aviser Brosjyrer Fylkeskommunen Internett Arbeidsgiver Trygdekont. SF/fjernund. Annet Sos.kont. Flyktningemottak/-kontor Figur A5.2 Hvor godt fornøyd er du med den informasjonen du har fått? Absolutte tall Svært godt fornøyd Godt fornøyd Fornøyd Litt fornøyd Ikke fornøyd (N=55) I videregående som voksen 83

95 Vedleggstabeller kapittel 6 Figur A6.1 Har du fått vurdert din realkompetanse? Absolutte tall (N=684) Ja Nei Vet ikke Figur A.6.2 Hvorfor har du ikke fått din realkompetanse vurdert? Absolutte tall (N=339) Kjente ikke til ordningen Fikk ikke tilbud Tok for lang tid Gjaldt ikke meg Annet I videregående som voksen 84

96 Figur A6.3 Hvor fornøyd er du med resultatet av vurderingen? Absolutte tall (N=227) Svært godt fornøyd Godt fornøyd Fornøyd Noe fornøyd Ikke fornøyd Figur A6.4 Hvordan ble vurderingen gjennomført? Absolutte tall (N > 197) Intervju/samtale Praktisk prøving Innsendt vitnemål/att... Fylte ut skjema Telefonsamtale Annet I videregående som voksen 85

97 Figur A6.5 Har du selv betalt for å få din realkompetanse vurdert? Absolutte tall (N=224) Ja Nei Figur A6.6 Var opplæringen i samsvar med realkompetansevurderingen? Absolutte tall (N=234) Ja, helt samsvar (1 %) Stor sett samsvar (75 %) Noe samsvar (5 %) Lite samsvar (25 %) Nei, ikke samsvar ( %) I videregående som voksen 86

98 Vedleggstabeller kapittel 7 Tabell A7.1 Timer med undervisning pr. uke etter kjønn. Prosent.. (N= 644) Timer pr. uke Kvinner Menn Hele utvalget 3 timer eller 21,8 14,6 19,9 mindre 4 til 5 timer 16,7 19,5 17,4 6 til 9 timer 19,2 17,8 18, timer 22, 22,2 22,2 2 eller flere 2,3 25,9 21,7 Sum Gjennomsnitt (n=) 11, , ,5 644 Tabell A7.2 Undervisningstidspunkt. Antall og Prosent.. (N= 632) Antall Prosent Ingen 36 5,7 undervisning Dag ,7 Ettermiddag 33 5,2 Kveld 34 48,1 Helg eller 21 3,3 samlinger Sum 632 Tabell A.7.3 Hvorvidt opplæringen er tilpasset egne behov. Prosent (N>611) Faglig Tempo Tidspunkt Sted nivå Ja 72,9 54,5 73,7 75,1 Delvis 22,2 34,4 2,1 17, Nei 4,8 11,2 6,1 7,9 Sum (n) Tabell A7.4 Kurs-/deltakeravgift. Antall og Prosent.. (N= 673) Kurs- Kvinner Menn Hele /deltakeravgift utvalget Betaler 21,1 29,9 23,6 I videregående som voksen 87

99 Betaler ikke 78,9 7,1 76,4 Sum (n=) I videregående som voksen 88

100 Tabell A7.5 Kurs-/deltakeravgift etter kjønn. Prosent.. (N= 147) Kvinner Menn Hele utvalget 1 45 kroner 26,6 15,1 22,4 5-1 kroner 24,5 34, 27, kroner 23,4 26,4 24,5 Mer enn 1 kroner 25,5 24,5 25,2 Sum Gjennomsnitt (n=) Tabell A7.6 Eksamensavgift. Prosent.. (N= 673) Kurs- /deltakeravgift Kvinner Menn Hele utvalget Betaler 32,5 36,3 33,6 Betaler ikke 67,5 63,7 66,4 Sum (n=) Tabell A7.7 Eksamensavgift etter kjønn. Prosent.. (N= 147) Kvinner Menn Hele utvalget ,2 12,9 2, ,8 27,4 28, ,3 32,3 3,9 Mer enn 1 16,7 27,4 2,1 Sum Gjennomsnitt (n=) I videregående som voksen 89

101 Vedleggstabeller kapittel 8 Tabell A8.1 Betydningen av følgende faktorer for at du tok videregående opplæring. Prosent. Svært Stor Noe Liten Svært N= stor liten Voksnes rett til videregående 35,7 2,3 14,3 1,9 18,8 622 opplæring Rett til realkompetansevurdering 15,4 12,6 12,6 15,5 44, 573 Rett til tilrettelagt opplæring 13,6 14,1 14,8 16,1 41,4 573 Egen motivasjon 75,7 2,6 2,7,7,4 674 Jobben /arbeidsgiver 16,9 14,6 13,7 13,2 41,5 59 Familie/ venner 14,4 21,2 29,2 16,1 19, 69 Økonomi 31,3 16,6 18, 1,5 23,6 61 Tabell A8.2 Betydningen av retten til videregående opplæring etter hvor god kunnskap en har om voksnes rett til videregående opplæring. Prosent (N=622 ) Voksnes rett til videregående opplæring Meget god/ god kunnskap Noe kunnskap Liten/ ingen kunnskap Stor betydning 62,3 57,2 55,9 Verken /eller 16,3 14,4 14,3 Liten betydning 21,4 28,3 29,7 Sum (n=) Tabell A8.3 Betydningen av retten til realkompetansevurdering etter hvor god kunnskap en har om voksnes rett til videregående opplæring. Prosent (N=573 ) Realkompetansevurdering Meget god/ god kunnskap Noe kunnskap Liten/ ingen kunnskap Stor betydning 29,1 29,1 25,5 Verken /eller 14,1 12,6 1,9 Liten betydning 56,8 58,3 63,5 Sum (n=) Tabell A8.4 Betydningen av rett til tilrettelagt opplæring etter hvor god kunnskap en har om voksnes rett til videregående opplæring. Prosent (N=573 ) Tilrettelagt opplæring Meget god/ god kunnskap Noe kunnskap Liten/ ingen kunnskap I videregående som voksen 9

102 Stor betydning 3,7 24,6 27,6 Verken /eller 17,8 12,3 14,1 Liten betydning 51,5 63,1 58,3 Sum (n=) 22 Vedleggstabeller kapittel Tabell A9.1 Timer med undervising pr. uke etter hovedaktivitet. Prosent. (N=561) Gjennomsnitt N Standardavvik Elev/ privatist/ 19,4 84 1,9 lærling Yrkesaktiv 8, , Annet 12, ,4 Sum 11, 561 9,7 Tabell A9.2 Hvor lang tid man har planlagt å benytte på opplæringen etter hovedaktivitet. Prosent. (N=48) Gjennomsnitt N Elev/ privatist/ lærling 54, 99 Yrkesaktiv 42, 253 Annet 53,5 56 Sum 46,5 48 Tabell A9.3 Tilrettelagt opplæring etter hovedaktivitet. Prosent. (N>528) Faglig nivå Tempo Tidspunkt Stedet Elev/privatist/ Lærling Yrkesaktiv Annet Hele utvalget Ja 75,9 75,4 67,9 73,7 Delvis 16,9 21,9 21,61 21,1 Nei 7,2 2,6 1,4 5,2 Ja 48,8 58,3 46,6 53,9 Delvis 41,5 31,8 39,7 35,2 Nei 9,8 1, 13,7 1,9 Ja 8,5 71,3 77, 8 74, 3 Delvis 17,1 23,1 15, 9 2,4 Nei 2,4 5,6 6,3 5,3 Ja 71,6 78,2 72,2 75, 8 Delvis 18,5 16,8 16, 7 17, Nei 9,9 5, 11,1 7,2 Tabell A9.4 Målet med opplæringen etter hovedaktivitet. Prosent. (N=58) Elev/privatist/ Yrkesaktiv Annet Alle I videregående som voksen 91

103 lærling Enkeltfag/moduler 1,3 12,7 9, 1,2 Studiekompetanse/Fag- 93,8 82,3 86,2 84,8 /svennebrev Annet 5, 5,1 4,8 5, Sum (n=) I videregående som voksen 92

104 Tabell A9.5 Planlagt tid på gjennomføring etter målsetning. Gjennomsnitt. (N=448) Tabell A9.6 Planlagt tid på gjennomføring etter målsetning og hovedaktivitet. Gjennomsnitt. (N=395) Gjennomsnitt N Standardavvik Enkeltfag/moduler 35, ,8 Studiekompetanse/Fag- 48, 43 34,7 /svennebrev Annet 38,4 14 1,8 Sum 46, ,7 Gjennomsnitt N Standardavvik Enkeltfag/moduler Yrkesaktiv 33, ,6 Annet 58, 3 2,6 Studiekompetanse/Fag- Elev/ privatist/ 54, ,8 /svennebrev lærling Yrkesaktiv 43, ,8 Annet 53, ,2 Annet Yrkesaktiv 38,2 9 1,2 Annet 33,3 3 6,1 Sum 46, ,2 Tabell A9.7 Realkompetansevurdering etter hovedaktivitet. Prosent. (N=619) Elev/privatist/ Yrkesaktiv Annet Alle Lærling Realkompetansevurdert 31,2 33,4 26,3 31,3 Ikke 51,6 55,1 59,9 55,7 realkompetansevurdert Vet ikke 17,2 11,5 13,8 12,9 Sum (n=) I videregående som voksen 93

105 Tabell A9.8 Tilfredshet med realkompetansevurderingen etter hovedaktivitet. Prosent. (N=232) Elev/privatist/ Yrkesaktiv Annet Alle Lærling Svært godt 11,4 8,8 6,1 8,6 fornøyd Godt fornøyd 28,6 35,1 28,6 32,8 Fornøyd 34,3 39,9 4,8 39,2 Noe fornøyd 8,6 8,8 14,3 9,9 Ikke fornøyd 17,1 7,4 1,2 9,5 Sum (n=) Tabell A9.9 Samsvar mellom realkompetansevurdering og tilbud etter hovedaktivitet. Prosent. (N=224) Elev/privatist/ Yrkesaktiv Annet Alle Lærling Ja, helt samsvar (1 %) 15,6 19,9 28,3 21, Stor sett samsvar (75 %) 37,5 51,4 45,7 48,2 Noe samsvar (5 %) 21,9 21,2 19,6 21, Lite samsvar (25 %) 12,5 5,5 4,3 6,3 Nei, ikke samsvar ( %) 12,5 2,1 2,2 3,6 Sum (n=) Tabell A9.1 Alder etter hovedaktivitet. Gjennomsnitt. (N=611) Gjennomsnitt N Standardavvik Elev/privatist/lærling 34,1 93 7,2 Yrkesaktiv 39, ,8 Annet 36,3 15 8, Hele utvalget 37, ,3 Tabell A9.11 Samsvar mellom realkompetansevurdering og tilbud etter alder. Prosent. (N=27) Gjennomsnitt N Standardavvik Elev/privatist/lærling 38,9 185, 8,3 Yrkesaktiv 36,6 56, 9, Annet 34, 29, 7,7 Hele utvalget 37,9 27, 8,5 I videregående som voksen 94

106 Tabell A9.12 Lese- og skrivevansker etter hovedaktivitet. Prosent. (N=64) Elev/privatist/ Yrkesaktiv Annet Hele utvalget Lærling Ingen lese- og 79,1 84,6 75, 81,5 skrivevansker Lese- og skrivevansker 2,9 15,4 25, 18,5 Sum (n=) I videregående som voksen 95

107 I videregående som voksen 96

108 I videregående som voksen Dette er den fjerde rapporten fra prosjektet Kunnskapsgrunnlaget om voksne i grunnskole og videregående opplæring som Vox utfører på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Utdanningsdirektoratet (tidligere Læringssenteret). Denne rapporten ser på resultatene fra en spørreundersøkelse blant voksne deltakere i videregående opplæring som var oppmeldte til eksamen våren 23. Vi har blant annet sett på sammenhengen mellom realkompetansevurdering og tilrettelagte opplæringsløp, og på behovet for tilpasset undervisning i forhold til lese- og skriveproblematikk. Videre har vi sett på forskjeller og likheter mellom de som har opplæring som sin hovedaktivitet og de som tar opplæring ved siden av å være yrkesaktive. Resultatene viser at selv om det fortsatt er rundt halvparten av deltakerne som oppgir at de ikke er realkompetansevurderte, oppgir to av tre at de er fornøyde med tilretteleggingen av opplæringstilbudet. Mest interessant er det kanskje at de yrkesaktive planlegger å bruke kortere tid på sin opplæring enn de som har opplæring som sin hovedbeskjeftigelse. Neste rapport vil ta for seg fylkeskommunenes håndtering av ansvaret for å gi voksne realkompetansevurdering og et tilpasset opplegg i videregående opplæring. ISBN Rapporten kan bestilles på [email protected] eller på Fra samme prosjektet er tidligere utgitt: men hvor skal vi henvende oss? Vox, Oslo. 23 H. Engesbak, V. Haugerud, S. Røstad og T. A. Stubbe Tallene vi søker kunnskapen vi får. Vox, Trondheim. 24 V. Haugerud, S. Røstad og T.A. Stubbe Deltakere i videregående opplæring i regi av studieforbund. Minirapport. Vox, Oslo. 24 V. Haugerud Vox Olaf Helsets vei 5, Postboks 6139 Etterstad, 62 Oslo Telefon: Telefaks: [email protected]