Møteinnkalling. Forfall meldes til Servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: LE-Komite for helse og omsorg Leksvik Møtested: Krobrua mat & meir Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til Servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Knut Ola Vang Leder LE-AP Sylvia Elverum Nestleder LE-AP Linn Merete Barstad Moan Medlem LE-SP Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Thomas Kruksve Medlem LE-FRP Wenche Stenkjær Medlem LE-AP Ragnar Bliksås Medlem LE-KRF Hvis det blir anledning kan det bli besøk på enten Rønningstad eller Yttermyran for å se litt på lokalene og snakke med ansatte. -1-

2 Saksnr Sakstittel Lukket PS 11/16 Revidert rammeavtale og internkontrollsystem - Fosen barnevernstjeneste PS 12/16 Revidering av statutter for mottak og bruk av gave- og arvemidler til helse og omsorg DR 9/16 Ombygging Leksvik helsetun 2016 DR 10/16 Tilstandsrapport helse og omsorg Leksvik - vurdering av planstruktur. DR 11/16 Leder, Knut Ola Vang, deltok på HOM i Rissa Informasjon fra dette møtet formidles, og fremtidig samarbeid drøftes. -2-

3 -3-

4 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 026 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 11/16 LE-Komite for helse og omsorg Leksvik Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Bjørn Ståle Aalberg REVIDERT RAMMEAVTALE OG INTERNKONTROLLSYSTEM - FOSEN BARNEVERNSTJENESTE Vedlegg 1 Revidert rammeavtale med vedlegg 2 Rammeavtale Fosen barneverntjeneste Sakens bakgrunn og innhold: Det ble gjennomført en forvaltningsrevisjon av barneverntjenesten i Ørland kommune i Kontrollutvalgene i kommunene på Fosen la fram forslag for kommunestyrene om at det skulle lages en mer detaljert bestilling til Fosen barnevern fra kommunene. Rådmannsgruppa i Fosen regionråd satte ned en interkommunal arbeidsgruppe i august Arbeidsgruppa har høsten 2015/vinteren 2016 utarbeidet et forslag til internkontrollsystem for Fosen barneverntjeneste. Arbeidet har vært drøftet i rådmannsgruppa under veis, og lagt fram i felles møte mellom Oppvekstforum (oppvekstsjefene) og helseledernettverket på Fosen. Arbeidsgruppa har utarbeidet et forslag til felles saksframlegg til behandling i kommunene. Vedlagt saksframlegget er: - Forslag til ny samarbeidsavtale med følgende vedlegg: o Internkontrollsystem for barneverntjenesten o Årshjul o Mal for bestillerbrev fra kommunene - Eksisterende samarbeidsavtale (rammeavtalen om felles barneverntjeneste på Fosen) Vurdering: I rammeavtalen om felles barneverntjeneste på Fosen heter det nå i punkt 5 første avsnitt: «5. Overføring av lovpålagte oppgaver underretning om vedtak som treffes i vertskommunen Vertskommunen plikter innen 10 virkedager etter vedtak å informere rådmannen eller den rådmannen utpeker, i den samarbeidskommune vedtaket gjelder om vedtaket.» Dette punktet er det eneste som regulerer samhandlingen mellom kommunene og Fosen barnevern når det gjelder tilbakemeldinger til kommunene, rapportering mv. Selv om -4-

5 barneverntjenesten er interkommunal, har kommunene ansvaret for å sørge for at tjenesten drives i tråd med loven, dvs. sørge for en tilstrekkelig internkontroll. Kommunene skal også sørge for at de øvrige kommunale tjenestene samarbeider med barneverntjenesten, arbeider forebyggende i forhold til utsatte barn og unge mv. Barneverntjenestens internkontroll er regulert i Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten av 14. desember 2005 nr Punkt 5 første avsnitt i eksisterende rammeavtale foreslås erstattet av følgende: «5. Internkontroll Kommunen skal etter barnevernloven 2-1 ha en internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov/i medhold av lov, jf. forskrift om internkontroll i barneverntjenesten av 14. desember Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan kravet til internkontroll oppfylles. Internkontrollsystem for Fosen barneverntjeneste er beskrevet i vedlegg til avtalen. Vedlegget beskriver vertskommunens og samarbeidskommunenes oppgaver i internkontrollen.» Som et verktøy for samhandlingen mellom barneverntjenesten og kommunene, og for å lage en ensartet struktur for rapportering mv., er det hensiktsmessig med et årshjul som viser viktige rapporteringspunkter mv. Forslag til årshjul er vedlagt. Barneverntjenesten har 7 ulike kommuner å forholde seg til. For å strukturere samhandlingen mellom kommunene og barnevernet, og gjøre det lettere for kommunene å komme med sine prioriteringer, foreslås det at kommunene kan lage et årlig bestillerbrev til barneverntjenesten. Bestillerbrevet kan si noe om hva kommunene ønsker at barnevernet skal prioritere i sine kommuner, viktige møtearenaer for samhandling mellom barnevernet og kommunenes øvrige tjenester, planarbeid som skal gjennomføres kommende år mv. Forslag til mal for bestillerbrev er vedlagt saken. Bestillerbrevet og dialog om dette er tidfesta i årshjulet. Rådmannens innstilling til Helse og omsorgskomiteen: Komiteen for helse og omsorg har drøftet revidert rammeavtale for samarbeid om barneverntjeneste på Fosen med følgende vedlegg: o Internkontrollsystem for barneverntjenesten o Årshjul o Mal for bestillerbrev fra kommunene Komiteen anbefaler Kommunestyret i Leksvik å vedta revidert rammeavtale med nevnte vedlegg. Rådmannens innstilling til Leksvik kommunestyre: Kommunestyret i Leksvik kommune vedtar revidert rammeavtale for samarbeid om barneverntjeneste på Fosen med følgende vedlegg: o Internkontrollsystem for barneverntjenesten o Årshjul o Mal for bestillerbrev fra kommunene -5-

6 Vertskommuneavtale Rammeavtale om felles barneverntjeneste på Fosen Opprinnelig avtale av , sist endret XX.XX.2016 Avtalen bygger på prinsippvedtak i kommunestyrene om å organisere samarbeid om felles barneverntjeneste som administrativt vertskommunesamarbeid, jf. kommuneloven 28b. 1. Deltakere Deltakerkommuner i samarbeidet om felles barneverntjeneste er Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa og Leksvik. Vertskommune er Rissa kommune, mens de øvrige er samarbeidskommuner. 2. Forholdet til andre avtaler og kommuneloven Samarbeidet reguleres av nærværende rammeavtale. Vertskommuneavtalen utfylles av kommuneloven 28a, 28b, 28e, 28f, 28h, 28i, 28j og 28k. Dersom det er motstrid mellom fravikelig lov og vertskommuneavtalen, går avtalen foran. Vertskommuneavtalen trer i kraft når rammeavtalen er undertegnet, og hele vertskommuneavtalen er vedtatt av samtlige samarbeidende kommuners kommunestyrer, jf. kommuneloven 28e første ledd, dog tidligst Hvilke oppgaver som legges til vertskommunen Formålet med avtalen er å overføre ivaretakelsen av samarbeidskommunenes lovpålagte oppgaver i henhold til Lov om barneverntjenester (barnevernloven) av 17. juli 1992 nr Rådmannen i deltakerkommunene tildeles ved vedtakelsen av denne avtalen myndighet til å treffe avgjørelser i enkeltsaker, som ikke er av prinsipiell betydning, etter overnevnte lovverk. Rådmennene i samarbeidskommunene instrueres ved vedtakelsen av denne avtalen om å videredelegere sin myndighet etter forrige setning til rådmannen i vertskommunen. Rådmannen i vertskommunen skal tilpliktes å delegere myndigheten til å treffe vedtak videre til leder av det felles/vertskommunens barnevernskontor 1. 1 Framgangsmåten ved delegasjon er i samsvar med kravene i kommuneloven 28a-28k og barnevernsloven 4-6, 4-9 og 4-26, jf. samtaler med Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. -6-

7 Videre tildeles rådmennene i samarbeidskommunene myndighet til å ansette barnevernsleder for kommunen. Rådmennene i samarbeidskommunene instrueres ved vedtakelsen av denne avtalen om å videredelegere sin myndighet etter forutgående setning til rådmannen i vertskommunen, som da ansetter felles barnevernleder for alle deltakerkommunene. Vedtak etter barnevernlovens 4-6, 4-9 og 4-25 treffes av lederen av det felles/vertskommunens barnevernkontor. Stedfortreder for barnevernleder innehar samme myndighet ved leders fravær. Saker av prinsipiell betydning skal forelegges til politisk behandling i den kommune hvor saken er hjemmehørende. Vertskommuneavtalen overfører lovpålagte oppgaver. Vertskommunen plikter å orientere Fylkesmannen om avtalen, jf. kommuneloven 28e nr. 4 så snart denne er trådt i kraft etter pkt Tidspunktet for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet Vertskommuneavtalens ikrafttreden reguleres av pkt. 2. Oppgaver og avgjørelsesmyndighet overføres fra samme tidspunkt. 5. Internkontroll Kommunen skal etter barnevernloven 2-1 ha en internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov/i medhold av lov, jf. forskrift om internkontroll i barneverntjenesten av 14. desember Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan kravet til internkontroll oppfylles. Internkontrollsystem for Fosen barneverntjeneste er beskrevet i vedlegg til avtalen. Vedlegget beskriver vertskommunens og samarbeidskommunenes oppgaver i internkontrollen. Kontrollutvalgene i alle samarbeidskommunene har krav på den informasjon de til enhver tid ønsker om de sider av virksomheten som angår vedkommende kommune. 6. Arkiv Vertskommunen oppretter felles arkiv for saker der vertskommunen er behandlingsansvarlig. Vertskommunen er i slike tilfeller ansvarlig for at personopplysningslovens krav imøtekommes. Dersom samarbeidet oppløses, eller en kommune trer ut, vil vertskommunen forbli ansvarlig for arkivet som er oppstått i samarbeidsperioden. Tidligere samarbeidskommuner kan kopiere den del av arkivet som gjelder deres innbyggere, dersom dette ikke strider mot lov eller forskrift. Kostnader med slik kopiering bæres av den kommune som ønsker å kopiere. 1-7-

8 7.1.Det økonomiske oppgjøret Den økonomiske kompensasjonen til vertskommunen, fordelingen av utgifter mellom deltakerkommunene og faktureringsrutiner er beskrevet i sak 02/11 Felles barneverntjeneste på Fosen, behandlet av styret i Fosen regionråd den Budsjett Dersom flertallet godkjenner forslaget til budsjett for neste år anses det for å være vedtatt. Dersom flertallet ikke godkjenner budsjettet, baseres neste års kommuneandeler på siste års andeler justert med anslått pris- og lønnsendring i henhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett. 8. Endringer Endringer i vertskommuneavtalen som gjelder forhold som er regulert i kommuneloven 28e nr. 2 og 3 må vedtas i alle de respektive kommunestyrene. Endringer i andre bestemmelser eller retningslinjer for samarbeidet kan hvert kommunestyre delegere til andre å vedta. 9. Varighet, uttreden og avvikling Samarbeidet er ikke tidsbegrenset, og løper til det avvikles gjennom avtale om avvikling eller ved at vertskommunen trer ut. Den enkelte samarbeidskommune kan tre ut av samarbeidet. En samarbeidskommune kan varsle uttreden av samarbeidet før årsskiftet, med virkning fra årsskiftet ett år senere. En samarbeidskommune som trer ut vil ikke få utbetalt noen andel av aktiva, og må ikke dekken noen andel av passiva i samarbeidet. En samarbeidskommune som trer ut må i januar det første år etter uttreden: a) Betale 20 % av den økonomiske kompensasjonen etter pkt. 7 som samarbeidskommunen betalte det siste året den var med i samarbeidet. Beløpet skal dekke vertskommunens og ev. de øvrige samarbeidskommunenes arbeid med å fase kommunen ut av ordningen. I tillegg må den uttredene kommune dekke ev. faktiske kostnader ved kjøp av eksterne tjenester som påløper ved utfasingen. b) Betale en sluttsum som utgjør 25 % av den økonomiske kompensasjonen etter pkt. 7 som samarbeidskommunen betalte det siste året den var med i samarbeidet. Beløpet skal dekke kostnader knytta til drifts- og vedlikeholdsavtaler og ev. andre avtaler som er inngått, og som ikke uten videre kan sies opp/reforhandles fordi kommunen trekker seg ut. Dersom vertskommunen varsler uttreden etter denne bestemmelse, avvikles samarbeidet fra årsskiftet etter. Dersom en samarbeidskommune varsler uttreden etter avsnittet over, kan vertskommunen innen tre måneder etter at erklæringen om uttreden er mottatt, varsle uttreden med den virkning at vertskommunesamarbeidet avvikles fra det tidspunkt samarbeidskommunen skulle trådt ut. 2-8-

9 Dersom vertskommunesamarbeidet avvikles skal deltakerkommunene etter gjeldende fordelingsnøkkel for kostnader, fordele aktiva og ev. ansvar. Ansatte som blir overtallige i vertskommunen som følge av uttreden eller avvikling skal gis fortrinnsrett til stilling i tilsvarende etat i de tidligere deltakerkommunene. 10. Deltakerkommunenes opplysningsplikt Den enkelte deltakerkommune plikter å informere sine innbyggere, herunder på sine nettsider, om vertskommunesamarbeidet og hvor innbyggerne skal henvende seg for å komme i kontakt med vertskommunen. Vertskommunen skal legge til rette for offentlig innsyn i sitt arbeid på samme måte som om dette var egen virksomhet. 11. Taushetsplikt I henhold til forvaltningsloven 13 og barnevernloven 6-7. Vertskommunen og Fosen regionråd oppbevarer hver sin original av avtaledokumentet. Samarbeidskommunene får tilsendt kopi av den signerte avtalen i pdf-format. Vedlegg, jf. pkt. 5: Internkontrollsystem for Fosen barneverntjeneste Rissa, den XX.XX.2016 For vertskommunen:. Rissa kommune For samarbeidskommunene: Osen kommune Roan kommune 3-9-

10 .. Åfjord kommune.. Bjugn kommune Ørland kommune. Leksvik kommune 4-10-

11 Internkontrollsystem Definisjon internkontroll Internkontroll betyr systematiske tiltak som skal sikre at barneverntjenestens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov om barneverntjenester, jf. forskrift om internkontroll i barneverntjenesten 3. Del paragraf Innholdet i internkontrollen Internkontrollen skal tilpasses barneverntjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov om barneverntjenester, jf. internkontrollforskriften 4. Del paragraf Internkontroll innebærer at kommunen blant annet skal: a) beskrive hvordan barneverntjenesten er organisert, samt barneverntjenestens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt. Kravet ivaretas gjennom: 1. Rammeavtalen for samarbeidet, som beskriver myndighetsfordeling mellom samarbeidskommunene og vertskommunen. 2. Handlingsplan og mål for Fosen barnevern (med bl.a. organisasjonskart) 3. Bestillerbrev fra samarbeidskommune til Rissa kommune/fosen barneverntjeneste, som blant annet: Beskriver kommunenes forventninger til deltakelse, samhandlingsrutiner og samarbeidsorganer Viser til kommunens organisasjonskart og delegasjonsreglement Definerer kommunal kontaktperson Beskriver kommunal handlingsplan (med prioriteringer for 4-årsperioden) Viser til budsjettdokument (med særlige prioriteringer for året) 5-11-

12 b) sikre at arbeidstakerne har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter som gjelder for barneverntjenesten. Kravet ivaretas gjennom: Kompetanseplan for Fosen barnevern Nytilsattopplæring og veiledning System for kontinuerlig oppdatering av lovverk mm. Fosen barneverns system for internkontroll c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet, samt om barneverntjenestens internkontroll. Kravet ivaretas gjennom: Se pkt. B d) sørge for at arbeidstakerne og oppdragstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. Kravet ivaretas gjennom: Systematisk kvalitetsarbeid via ansatte- og brukerinvolvering Årlig tilbakemelding fra kommunens samhandlingsparter/grupper Medarbeidersamtaler Vernerunder og samarbeidsmøter med verneombud og tillitsvalgt Ansatteundersøkelser e) gjøre bruk av erfaringer fra barn og foreldre til forbedring av barneverntjenesten. Kravet ivaretas gjennom: Brukerundersøkelser (barn/foreldre) Systematisk evaluering av klagesaker Egenevaluering Tilsyn på området enkeltsaker 6-12-

13 f) skaffe oversikt over områder i barneverntjenesten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav. Kravet ivaretas gjennom: Rutiner for å avdekke områder i virksomheten hvor det er fare for svikt Rutiner for risiko- og sårbarhetsanalyser Rapporter fra risiko- og sårbarhetsanalyser Sjekklister og prosedyrer Rapportering til statlige myndigheter g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av barnevernlovgivningen. Kravet ivaretas gjennom: Årsmelding fra barneverntjenesten med kommunespesifikk del Vurdering av tjenestens kompetanse- og rekrutteringsbehov i handlingsplan for tjenesten Rapportering ved tertial 1 og 2 Rapporteringen skal inneholde områdene: o o o o o Økonomi Avvik og avvikshåndtering Status på virksomheten Rapport på kommunale målsetninger og resultatkrav (jf. bestillerbrev) Rapportering på tjenestens målsetninger Månedlig rapportering på økonomi Oversendelse av tilsynsrapporter til samarbeidskommunene Deltakelse i felles lederfora på Fosen 7-13-

14 h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i barneverntjenesten. Kravet ivaretas gjennom: Årshjul Fosen barnevern gjennomfører årlig evaluering Forbedringspunkter rapporteres via årsmelding til kommunene 8-14-

15 Bestillerbrev - mal Bakgrunn og formål: Vertskommuneavtalen: «5. Internkontroll - Kommunen skal etter Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 (barnevernloven) 2-1 ha en internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov/i medhold av lov, jf. forskrift om internkontroll i barneverntjenesten av 14. desember Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan kravet til internkontroll oppfylles. Internkontrollsystem for Fosen barneverntjeneste er beskrevet i vedlegg til avtalen. Vedlegget beskriver vertskommunens og samarbeidskommunenes oppgaver i internkontrollen.» Definisjon internkontroll Internkontroll betyr systematiske tiltak som skal sikre at barneverntjenestens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov om barneverntjenester, jf. forskrift om internkontroll i barneverntjenesten 3. Innholdet i internkontrollen Del paragraf Internkontrollen skal tilpasses barneverntjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov om barneverntjenester, jf. internkontrollforskriften 4. Del paragraf Bestillerbrev: (Jf. internkontrollen pkt. a) 3: For å følge opp kommunens oppgaver med internkontroll av barneverntjenesten utarbeides det et årlig bestillerbrev fra XXX kommune til Rissa kommune som vertskommune og Fosen barneverntjeneste som utfører. Bestillerbrevet beskriver kommunenes forventninger til samhandling og arbeidsoppgaver som Fosen barneverntjeneste skal utføre på vegne av XXX kommune. Bestillerbrevet viser til kommunens organisasjonskart og delegasjonsreglement, definerer kommunal kontaktperson, beskriver kommunal handlingsplan med prioriteringer for 4-årsperioden og viser til budsjettdokument med særlige prioriteringer for året. Bestilling til Fosen barneverntjeneste fra XXX kommune år XXXX Rammebetingelsene for felles barneverntjeneste på Fosen reguleres i Vertskommuneavtale om felles barnevern, og beskriver system for overføring av myndighet fra samarbeidskommunene til Rissa kommune som vertskommune. I vedlegg til avtalen beskrives internkontrollsystem for barneverntjenesten. Barnevernloven Kapittel 2 Ansvarsfordeling og administrasjon, jf. Kapittel 4 Særlige tiltak 9-15-

16 Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter barnevernloven (bvl.) som ikke er lagt til et statlig organ, jf. bvl. 2-1 første ledd. Kommunen skal etter bvl. 2-1 andre ledd ha en internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov/i medhold av lov. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan kravet til internkontroll oppfylles. I hver kommune skal det være en administrasjon med en leder som har ansvaret for oppgaver etter bvl. Barneverntjenestens administrasjon har ansvaret for det daglige, løpende arbeidet, herunder å gi råd og veiledning, treffe vedtak etter bvl., forberede saker til fylkesnemnda, og iverksette og følge opp tiltak. Ansvar for oppgaver etter bvl. Kapittel 4 Særlige tiltak dreier seg om å følge opp meldinger, foreta undersøkelser, gi råd og veiledning, hjelpetiltak, midlertidig vedtak om plassering utenfor hjemmet mv. Bvl. 2-1 fjerde ledd gir barnevernleder en særlig myndighet for ansvar og oppgaver etter loven. På saksnivå kan ikke barnevernleder overprøves av kommuneledelsen. I et interkommunalt samarbeid om barneverntjenesten har samarbeidskommune fortsatt ansvar for at barneverntjenesten oppfyller sine oppgaver etter loven, selv om myndighetsutøvelsen er delegert til en annen kommune. Samarbeidskommunen må derfor motta tilstrekkelig rapportering til å vite at barneverntjenesten utfører sine oppgaver på en god måte, for eksempel undersøker og følger opp meldinger, lager og følger opp tiltaksplaner, har et system for avviksrapportering osv. Kommunen må også ha gode rutiner for å sikre at øvrige kommunale tjenester ser og tar tak i bekymring for barn og unge, og melder bekymring til barneverntjenesten når dette er nødvendig. I kommunens delegasjonsreglement er ansvar for lov om barneverntjenester omtalt under punkt XXXX. Kontaktperson: Kommunens kontaktperson for barneverntjenesten er XXXX. Ansvarsfordeling og administrasjon Her kan følgende omtales: Kommunale rutiner for bekymringsmeldinger Oppfølging og utarbeidelse av beredskapsplaner Oppfølging av vedtatte årshjul Rapporteringer og møtepunkter med politiske utvalg Tverrfaglig samarbeid på individ og systemnivå Forventninger til barneverntjenestens tilstedeværelse i kommunen Rutiner for saksbehandling Rutiner for oppdateringer på strukturelle endringer, bemanningsendringer, saksbehandlere m.m.. XXX kommune skal: Fosen barneverntjeneste skal: Barnevernloven Kapittel 3 - Kommunens og barneverntjenestens generelle oppgaver

17 Barnevernloven Kapittel 3 legger et ansvar på kommunen og barneverntjenesten når det gjelder forebyggende oppgaver. Dette dreier seg blant annet om forebyggende virksomhet, samarbeid med andre deler av forvaltningen mv. Kommunen skal følge nøye med i de forholdene barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt. Barneverntjenesten har et spesielt ansvar for å avdekke omsorgssvikt mv. tidlig for å forebygge varige problemer, og å sette inn tiltak i forhold til dette, jf. bvl Barneverntjenesten skal etter bvl. 3-2 samarbeide med andre sektorer når dette kan bidra til å løse oppgaver etter bvl., og bidra inn i den kommunale planleggingen, delta i samarbeidsorganer mv. Kommunens og barneverntjenestens generelle oppgaver Her kan følgende omtales: Oppfølging/samhandling om kommunalt vedtatte planer som omhandler barn og familier. Deltakelse, rolle og oppgaver i kommunens tverrfaglige team. Oppfølging knyttet til kommunens særskilte satsinger eller prioriteringer. Forventninger til deltakelse i felles kompetanseløft Samhandling mellom kommunale tjenesteområder og Fosen barnevern på system- og individnivå forventningsavklaringer i forhold til: o Samhandling og ansvars-/oppgavefordeling i det forebyggende arbeidet o Samhandling mellom barnevern og kommunale tjenester i undersøkelsesfase o Samhandling om barn under tiltak o Samhandling i arbeid med mulige tilbakeføringer XXX kommune skal: Fosen barneverntjeneste skal:

18 Årshjul Juni: Tilstandsrapport (grunnlag for budsjettarbeid) August: Mai: Økonomirapport Budsjett - felles Tertialrapport I (økonomi og sykefravær) April: Økonomirapport Juni Mai April August September September: Tertialrapport II (økonomi og sykefravær) Mars: Økonomirapport Mars Februar Oktober November Oktober: Økonomirapport Januar Desember Februar: November: Økonomirapport Årsmelding Økonomirapport Januar: Desember: Dialog om bestillerbrev Bestillerbrev fra kommunene grunnlag for dialog Tilstandsrapport juni: Økonomi Avvik og avvikshåndtering Status på virksomheten Rapport på kommunens og tjenestens mål Grunnlag for kommunenes budsjettarbeid Årsmelding med: Årlig evaluering og forbedringspunkter Tilbakemeldinger fra samhandlingsparter Medarbeiderrapportering Brukerundersøkelser Tilsynsrapportering Tall og fakta

19 -19-

20 -20-

21 -21-

22 -22-

23 -23-

24 -24-

25 -25-

26 -26-

27 -27-

28 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 12/16 LE-Komite for helse og omsorg Leksvik Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Bjørn Ståle Aalberg REVIDERING AV STATUTTER FOR MOTTAK OG BRUK AV GAVE- OG ARVEMIDLER TIL HELSE OG OMSORG Vedlegg 1 STATUTTER FOR ARV_ OG GAVEFOND_GAVEKONTI Sakens bakgrunn og innhold: Det er opprettet statutter for bruk av gave- og arvemidler til helse og omsorg. En ser at disse trenges å revideres slik at de er bedre tilpasset dagens struktur både administrativt og politisk. Vurdering: Det er behov for en bedre tydeliggjøring av bruken og hvem som har vedtaksrett å bruk innen gitte rammer. Pr i dag har det vedtatte utvalget ikke vært aktivt, slik at deler av midlene er ubenyttet den siste tiden. I tillegg er det ønskelig at komiteen for helse og omsorg får større rolle i bruk av disse midlene som de fagpolitiske representantene. Oppsummering: Vedlagt er forslag til nye statutter. Der er det gjort følgende endring: Det gjøres klarere at bruk av midler skal gjøres i henhold til givers ønske og at dette skal dokumenteres. Enkelte gavefond er samlet på enheter. Dette for at de kan benyttes i større grad på helheten i stede for den enkelte avdeling og en slipper å føre regnskap på flere forskjellige kontoer. Summer for bruk er justert, og hvordan de skal settes av er mer tydeliggjort. Ny sammensetting av styre for forvaltning av midler. Komiteen for helse og omsorg er kontrollorgan og får vedtaksmyndighet på saker som styret ikke kommer til enighet om. Rådmannens innstilling: Komiteen for helse og omsorg anbefaler at vedlagte statutter blir vedtatt av kommunestyret i Leksvik. -28-

29 STATUTTER FOR ARV- OG GAVEFOND/GAVEKONTI INNEN HELSE OG OMSORGSTJENESTEN I LEKSVIK KOMMUNE. 1. BRUK GAVEFOND/GAVEKONTI INNEN HELSE OG OMSORGSTJENESTEN I LEKSVIK KOMMUNE SKAL DISPONERES TIL TRIVSELSTILTAK FOR BRUKERNE AV TJENESTENE, ELLER TIL NÆRMERE BESTEMTE FORMÅL SATT OPP AV TESTATOR ELLER GIVER AV GAVE. a. FORMÅL ELLER HEFTELSER PÅ GAVE SOM VIL MEDFØRE MERKOSTNADER FOR KOMMUNEN I FORM AV INVESTERING ELLER DRIFT, KAN MEDFØRE AVVISNING AV GAVE. MOTTAK AV SLIKE GAVER SKAL BEHANDLES AV KOMITEEN FOR HELSE OG OMSORG FØR BEKREFTELSE PÅ MOTTAK AV MIDLER. 2. PLASSERING OG NYE MIDLER. a. GRUNNSTOLEN I FOND PLASSERES PÅ RENTEBÆRENDE KONTO I BANK. b. INNKOMNE MIDLER PÅ MER ENN KR ,- OPPRETTES SOM EGET FOND OG MED EGET PROSJEKTNUMMER, MED MINDRE TESTATOR/GIVER SPESIFIKT ANGIR AT DET SKAL FØRES PÅ EKSISTERENDE FOND/ARV c. INNKOMNE MIDLER PÅ UNDER ,- SETTES PÅ GENERELLE GAVEFOND SOM BESKREVET UNDER d. ALLE INNKOMNE MIDLER SKAL HA MED FØRINGER FOR BRUK UTSTEDT AV TESTATOR/GIVER. ER DET INGEN FØRINGER SKAL FULLBYRDER AV TESTAMENTET/GIVER OPPLYSES OM RETNINGSLINJENE I DISSE STATUTTER. e. EKSISTERENDE FOND I DAG ER: BENEVNELSE GENERELLE ANSVAR BALANSE PROSJEKT GAVEFOND -KONTO LEKSVIK HELSETUN (STRANDLY/REHAB/LANGTIDS) 330/ /3501/ 3502 HJEMMESYKEPLEIEN (STRANDHEIM/LUNDENG/SONE 335/ /3504/ 3505/3506 LEKSVIK/SONE VANVIKAN AVLASTNINGSBOLIG/ RØNNINGSTAD DIALYSEAVD FYSIOTERAPI BENEVNELSE ANSVAR BALANSE PROSJEKT MINNEFOND/ARV -KONTO SANDVIKS MINNEFOND ARV SKJÆRVOLD

30 3. GRUNNSTOLEN A. GRUNNSTOLEN I ARV/STØRRE GAVER (MINNEFOND/ARV) SKAL STÅ URØRT INNTIL KOMITEEN FOR HELSE OG OMSORG EVENTUELT BESTEMMER NOE ANNET. GRUNNSTOLEN KAN IKKE BRUKES TIL ANNET ENN INVESTERINGER SOM FALLER INN SOM TILTAK UNDER PKT. 1. b. GRUNNSTOLEN I GENERELLE GAVEFOND KAN BENYTTES TIL NÆRMERE BESTEMTE FORMÅL SATT OPP AV GIVER. MIDLER SOM IKKE ER HEFTET MED FORMÅL STÅR FONDSSTYRET FRITT TIL Å DISPONERE I HH TIL PKT.1 MED EN BEGRENSNING OPPAD TIL ,- FOR ENGANGSTILTAK 4. BRUK AV MIDLER AVKASTNINGEN AV FOND OG GENERELLE GAVEMIDLER DISPONERES I HENHOLD TIL PKT. l ETTER FORDELING 2 GANGER PR. KALENDERÅR. a. MIDLER SOM IKKE ER HEFTET MED FORMÅL STÅR FONDSSTYRET FRITT TIL Å DISPONERE I HH TIL PKT.1 og 2 5. TILDELING AV MIDLER DISPONIBLE MIDLER TILDELES AV FONDSTYRET ETTER SKRIFTLIGE FORSLAG MED SØKNADSFRIST SATT AV STYRET FØR HVERT PLANLAGTE MØTE. FONDSSTYRET KAN OGSÅ SELV KOMME MED FORSLAG PÅ BRUK, ELLER BESTEMME AT ALLE, ELLER DELER AV AVKASTNINGEN SISTE ÅR IKKE SKAL TILDELES. DET SAMME GJELDER FOR GRUNNSTOL BESKREVET I PKT. 3B. a. DERSOM DET OPPSTÅR SPØRSMÅL VEDRØRENDE BRUK OG FORDELING AV MIDLER SKAL DETTE FREMMES FOR KOMITEEN FOR HELSE OG OMSORG FOR ENDELIG AVGJØRELSE. 6. FONDSSTYRET a. SAMMENSETNING FONDSSTYRET BESTÅR AV 4 PERSONER MED PERSONLIG VARAMEDLEM. FONDSSTYRET BESTÅR AV REPRESENTANTER FRA: i. ANSATTE I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN l REPR. ii. ADMINISTRATIVE LEDERE FOR SYKEHJEM/ HJEMMETJENESTE/TILTAK FUNKSJONSHEMMEDE 2 REPR. iii. ELDRERÅDETS LEDER l REPR. ADMINISTRATIV LEDER FOR HELSE OG OMSORGSTJENESTEN STILLER SOM RÅDGIVER MED UTTALELSESRETT. -30-

31 b. KONSTITUERING/VALG FONDSSTYRETS MEDLEMMER FØLGER LOKALVALGSPERIODEN. SITTENDE FONSSTYRE HENVENDER SEG TIL ORGANISASJONER FOR ARBEIDSTAGERE OG BER DEM VELGE UT EN FELLES REPRESENTANT. ADMINISTRATIV LEDER FOR HELSE OG OMSORGSTJENESTEN VELGER UT 2 ADMINISTRATIVE LEDERE TIL Å REPRESENTERE ENHETENE. ØVRIGE MEDLEMMER FØLGER VERV OG STILLINGSFUNKSJON. i. FONDSSTYRET KONSTITUERER SEG SELV OG VELGER LEDER, NESTLEDER OG SEKRETÆR. ADMINISTRATIV LEDER FOR HELSE OG OMSORGSTJENESTEN LEDER VALGET. c. BESLUTNINGSDYKTIGHET. FONDSSTYRET ER BESLUTNINGSDYKTIG NÅR LEDER OG MINST TO ANDRE MEDLEMMER ER TILSTEDE. d. OVERORDNET ANSVAR FOR ANDRE KONTI FONDSSTYRET SKAL HA SEG FORELAGT REGNSKAP MED OVERSIKT OVER BRUK FOR ALLE GAVEKONTI I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN FORAN HVERT MØTE. e. RAPPORTERING FONDSSTYRET AVLEGGER RAPPORT TIL KOMITEEN FOR HELSE OG OMSORG MED REGNSKAP OG BRUK AV ALLE FONDS- OG GAVEMIDLER I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN l GANG PR. ÅR. 7. ENDRING AV STATUTTER. ENDRINGER AV DISSE STATUTTER KAN GJØRES AV KOMITEEN FOR HELS EOG OMSORG ETTER FØRST Å HA VÆRT BEHANDLET I FONDSSTYRET. ENDRINGER KAN IKKE VÆRE I STRID MED PKT l. -31-

32 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 9/16 LE-Komite for helse og omsorg Leksvik Saksbehandler: Bjørn Ståle Aalberg OMBYGGING LEKSVIK HELSETUN 2016 Sakens bakgrunn og innhold: Viser til vedtatt investeringsplan med prosjektnummer 5378, lukking av brannavvik, og 5381 renovering av rom ved Leksvik helsetun. Prosjekt 5378 ble startet opp i 2015, og skal sluttføres innen Lukking av brannavvik medførte noen endringer i bygningsmessig karakter, der bl.a gjennomføringskanaler måtte tettes og dører skiftes. I den sammenheng ble det varslet om at endringer under prosjekt 5378 som ville være av betydning for prosjekt 5381, måtte varsles slik at en ikke gjorde endringer som enten forvansket eller fordyret neste prosjekt. Det viste seg at det måtte gjøres noen strukturelle grep mellom bad og rom slik de var i dag, og det ville da være uhensiktsmessig hvis en uansett måtte gjøre det om når bad skulle flyttes inn på selve pasientrommet. Det ble det gjort en rask vurdering om at disse to prosjektene hørte såpass tatt sammen, at det ville være hensiktsmessig å kjøre de mer sammen enn hva det var tenkt i utgangspunktet. Etter samtale med husbanken ble en også klar over at de endringer som måtte gjøres for brannsikring, kunne det også være mulig å søke midler om. Særlig når de henger tett sammen med et ombyggingsprosjekt. Vurdering: Det er nå søkt til husbanken for å få en forhåndsvurdering av husbanken og fylkesmannen av prosjektet/prosjektene kom det svar fra husbanken om at fylkesmannen ikke har tilbakemeldt deres vurdering. Husbanken oppfatter uansett at de fremlagte planer ligger innenfor tildelingskriteriene, og ber om at Leksvik kommune sender en formell søknad innen I dette så oppfatter saksbehandler at både brannvernstiltakene og ombygging er innenfor gitte rammer. Pr i dag ligger tilskuddsrammen for tilpasninger på sykehjem på 55% av totalkostander. Endelig kostnadsoverslag er pr d.d ikke ferdig, men det er vår oppfatning at vedtatte midler på de to nevnte prosjektene skal være tilstrekkelig til å få gjort de endringer det er behov for. -32-

33 En ombygging av rommene vil konkret bety at alle rom vil få et eget bad/wc i direkte tilknytning til selve pasientrommet. I dag må pasientene dele bad med flere, samt at de må ut i korridor for dusj/wc besøk. Selv om en forsøker diskresjon, kan dette medføre utfordring på ivaretakelse personvernhensyn. I tillegg er det ikke i henhold til normal standard å tilby pasientrom for en lengre periode med de fasiliteter som er i dag. For å få dette til, samt imøtekomme kravene fra husbanken med henblikk på areal, vil det gå noe ut over den totale kapasiteten. 4 pasientrom blir slått sammen til 2 på nordre side av fløy, samt et rom som det ikke er mulig å tilknytte eget bad, blir omgjort til medikamentrom med de krav til ventilasjon/avsug som kreves. Dette vil da redusere kapasiteten med 3 rom. Men, ett rom som nå har vært avstengt i en lang periode kan tas i bruk, så derav vil den reelle kapasiteten bli redusert med 2 plasser. Krav til institusjonsplasser er en flytende grense. Det er i hovedsak totalkapasiteten på heldøgns omsorgstilbud som avgjør forsvarlighetsvurderingen. Når det gjelder heldøgns omsorgsplasser, har staten for mange år siden satt en anbefaling på 25% dekningsgrad for innbyggere over 80 år. Dagens tall, samt framskrevet prognose sier dette om antallet over 80 år: Totalt 80 år eller eldre (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ MMMM) MMMM) MMMM) MMMM) MMMM) Ut i fra dette er behovet for heldøgns plasser plasser. Antall plasser på institusjonen i dag er 42 hvis alle rom (41) var tilgjengelige og det ene dobbeltrommet ble brukt som dobbeltrom. Realiteten gir bare 40 plasser da det ene rommet har vært stengt over tid, samt dobbeltrommet blir som regel benyttet av en pasient. Ved en ombygging vil det bli 38 pasientrom, og med bruk av ett dobbeltrom vil det gi 39 plasser. Når det gjelder leiligheter som er benyttet til omsorgsformål for eldre, er det 64 totalt i Leksvik kommune. Når det gjelder egnethet i utforming og plassering ved tjenesteapparatet slik at det kan defineres som omsorgsboliger med mulighet til heldøgns pleie og omsorg, reduseres tallet til 35. Det er da regnet inn alle leiligheter på Strandheim og Lundeng, samt en sokkelleilighet på Elvebakken. Selv med bare å ta med Strandheim (21) og institusjonen (38), skal dette gi tilstrekkelig dekning de første 5 årene. -33-

34 Leilighetskompleks Benevnelse Antall Merknader leiligheter Strandheim Omsorgsboliger med fellesareal 21 Nyeste boligmasse. Noe utfordring med varmestyring, eller bra funksjon. Bra fellesareal, og god nærhet til tjenesteapparat på døgnbasis Lundeng Omsorgsboliger 13 Bra boligmasse og egnet fellesareal. Elvebakken Brynjarheim Sjølyst Havna med fellesareal Kommunal leilighetskompleks Kommunal leilighetskompleks Omsorgsboliger med fellesareal Omsorgsboliger uten fellesareal God nærhet til tjenesteapparat 6 5 leiligheter ikke tilpasset formål for heldøgns pleie og omsorgsbehov. En pusset opp og har god funksjon. Ingen fellesareal, men god nærhet til tjenesteapparat. 3 2 leiligheter ikke tilpasset formål for heldøgns pleie og omsorgsbehov. En har tilstrekkelig funksjon. Ingen fellesareal, men god nærhet til tjenesteapparat. 9 Bra tilpasset, men trenger noe vedlikehold. Ikke døgntjenester organisert i nærhet pr i dag, men opprettes ved behov 12 Bra tilpasset, men mangler viktig fellesareal. Ikke døgntjenester organisert i nærhet pr i dag, men opprettes ved behov I et lengre perspektiv vil rigging av døgntjenester og planlegging av boliger for heldøgns omsorgstjenester bli viktig. Strandheim og Lundeng er bra utformet til å ivareta tjenestebehovet, og delvis også Sjølyst. En del oppgradering/vedlikehold er nødvendig, men også planlegging av hvordan en skal kunne ivareta døgntjenester med henblikk på bemanning. Hvis en følger anbefalingen om 25% dekning med heldøgns pleie og omsorgstjenester, vil behovet være 94 plasser/leiligheter med god nærhet til tjenesteapparatet eller egen døgnbemanning plassert nært geografisk. Disse plassene/leilighetene må være utformet med tanke på brukergruppen men også med tanke på effektive tjenester. Gode fellesarealer og tilrettelagt for velferdsteknologi er klare elementer som må inn. Slik en ser dagens behov og de utfordringer selve boligmassen har, er det Strandheim, Lundeng og Sjølyst som har disse kvalitetene delvis på plass, eller som kan tilpasses gjennom enklere tiltak og godt vedlikehold. Gjør en da en beregning av behovet, vil en mangle 14 plasser/leiligheter til å ivareta toppen rundt Dette krever da en mer helhetlig planlegging av kommunal boligmasse i et bredt og framtidsrettet perspektiv. F.eks hva skal deler av dagens boligmasse heller benyttes til? Hva er fremtidsrettet boligmasse og verdt ombygging? Hvilke andre grupper/individer av befolkningen vil trenge bolig(er) i fremtiden? Kommunal tjenesteproduksjon, hva trengs av boligmasse til dette? -34-

35 Rådmannens innstilling: Komiteen for helse og omsorg anbefaler å gjennomføre den oppgradering som er presentert. Komiteen tar initiativ til en helhetlig gjennomgang av tilstand og bruk av boligmassen som benyttes til helse og omsorgsformål. -35-

36 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 109 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 10/16 LE-Komite for helse og omsorg Leksvik Saksbehandler: Bjørn Ståle Aalberg TILSTANDSRAPPORT HELSE OG OMSORG LEKSVIK - VURDERING AV PLANSTRUKTUR. Vedlegg 1 Tilstandsrapport 2015 Ny Sakens bakgrunn og innhold: Viser til sak PS 8/16 der planstrukturen ble drøftet og vedtatt. Ett moment kom ikke frem i denne prosessen, og det var en vurdering rundt den tilstandsrapport som skolen bruker som informasjonskilde til politisk ledelse. Rissa kommune har vedtatt at denne type rapport også skal utarbeides for helse og omsorg, og vedlagt er den første rapporten de laget og la fram til behandling høsten Vurdering: Målet med tilstandsrapporten er at det skal være et oversiktlig dokument som beskriver sektorens organisering, oppbygging og delegasjon, samt lovgrunnlag og utviklingsmål. De statlige tilsynsmyndighetene stiller krav til at politisk ledelse skal være informert om hvordan kommunen ivaretar sitt ansvar for tjenesteyting, gjennom sin organisering av tjenestene, samt gjennom hver enkelt avdelings forvaltning av dette ansvaret. De rapporteringskanaler er pr i dag gjennom tertialrapport og årsmelding. Der er i hh til krav stort fokus på økonomi og på måloppnåelse. Om disse informasjonskanaler er tilstrekkelig til å oppnå et godt helhetsbilde, er usikkert. En får tidvis tilbakemelding fra enhetsledere om at det er ønskelig med mer utfyllende informasjon, som beskriver i større grad daglig drift og status. På den andre siden vil dette medføre bruk av ressurser som må nødvendigvis gå på bekostning av andre oppgaver. Utfordringen er om det skal lages noe eget pr i dag når det er såpass kort tid til en evt sammenslåing av kommunene. Skal en gå for en slik rapporteringsform, bør dette da baseres på den mal som er lagt av Rissa kommune. En vil da kunne sammenfatte disse til en rapport, og ansatte i Leksvik vil kunne få innsikt i denne typen arbeidsredskap. -36-

37 Oppsummering: Ut i fra tilstandsrapport som er levert fra skole, oppfatter jeg at politisk nivå er interessert i en dypere tilnærming til faget. Pr i dag er dette ikke satt i system for helse og omsorg slik det er for skoleverket. Ut i fra de signaler som Rissa har gitt, er denne type rapport godt mottatt og vil være som en del av den totale rapportering til politisk ledelse. Det vil medføre at det med ganske stor sikkerhet vil være en del av den ordinære rapporteringsrutinen i nær fremtid. Ut i fra dette ville det vært hensiktsmessig å ha som målsetting at tilstandsrapporten blir laget til høsten 2017 før behandling av felles budsjett/økonomiplan. Rådmannens innstilling: Ingen innstilling. -37-

38 TILSTANDSRAPPORT 2015 HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN I RISSA -38-

39 Innhold 1 INNLEDNING Bakgrunn Lovgrunnlag Utviklingsmål Framtidas helse og omsorg SAMMENDRAG ORGANISERING Sektorens oppbygging med organisasjonskart Delegasjon Kompetanse ENHET OMSORG Drift Bemanning Arbeidsmiljøundersøkelse Sykefravær Medarbeidersamtaler Økonomi Tjenesteyting Beskrivelse av tjenestene Brukerundersøkelser Rissa sone Merkantil avdeling Kjøkken Rissa sykehjem pleieavdelingene Hjemmetjenesten Dagsenter for hjemmeboende demente Stadsbygd sone Stjørna sone Utfordringsbildet ENHET HELSE Drift Bemanning Arbeidsmiljøundersøkelse Sykefravær Medarbeidersamtaler

40 5.2 Økonomi Status tjenesteyting Legetjenesten Kommuneoverlegen Helsestasjonen Aktivitet og psykisk helse Oppfølgingstjenesten PPT Nasjonale mål og prioriteringer Utfordringsbildet NAV Drift Bemanning Arbeidsmiljøundersøkelser Sykefravær Medarbeidersamtaler Økonomi Tjenesteyting Brukermedvirkning Ufordringsbildet

41 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Helse- og omsorgssektoren er den største sektoren i Rissa kommune, og det er en sektor som blir stadig mer spesialisert og som er i stadig utvikling. Behovet for årlig rapportering, i form av en tilstandsrapport, har bakgrunn i følgende: - All tjenesteyting i de ulike avdelingene i sektoren er lovpålagt og styres i svært stor grad av sentrale lover, forskrifter og direkte føringer. Dette innebærer at det ikke er så mange muligheter for lokalpolitisk påvirkning. Det er derfor nødvendig at politikere og innbyggere får jevnlig rapportering om tilstanden i sektoren. - De statlige tilsynsmyndighetene stiller krav til at Kommunestyret skal være informert om hvordan kommunen ivaretar sitt ansvar for tjenesteyting, gjennom sin organisering av tjenestene, samt gjennom hver enkelt avdelings forvaltning av dette ansvaret. - Administrasjonen har, i løpet av de siste årene, endret sitt system for tertialrapportering til politikerne. Dette har skjedd i tråd med politikernes ønsker og innebærer mindre omfattende tertialrapporter, med større fokus på økonomi og avvik i regnskapet. Det er derfor helt nødvendig med en årlig rapportering med fokus på andre viktige områder, som tjenesteyting, ansatte, utfordringsbilde mm. Målet med tilstandsrapporten er at det skal være et oversiktlig dokument som beskriver sektorens organisering, oppbygging og delegasjon, samt lovgrunnlag og utviklingsmål. Helse- og omsorgssektoren i Rissa består av tre enheter; helse, omsorg og NAV, og disse tre beskriver i hvert sitt kapittel status for tjenesteyting, drift, økonomi og utfordringsbilde. Tilstandsrapport 2015 er den første i sitt slag og det vil derfor ikke være mulig å sammenligne fullt ut med tidligere års rapportering og man har sikkert ikke funnet den beste formen for en slik rapport på første forsøk. Målet er at vi etter hvert skal ha et verktøy som viser utviklingen på viktige områder i sektoren. Tilstandsrapport 2015 er basert på årsmeldingene for Ettersom dette er den første rapporten i sitt slag, har det vært en målsetting at politikerne skal bidra aktivt, slik at det blir en rapport som beskriver det politikerne ønsker å vite. Rapporten har vært drøftet i HOM og utvalget har kommet med verdifulle bidrag. KST skal arbeide med rapporten i maimøtet og vil der komme med sine innspill. Den ferdige rapporten er et offentlig dokument som politikerne tar til etterretning. 1.2 Lovgrunnlag Tjenestene reguleres i sin helhet av følgende lovverk: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven) Lov om helsepersonell(helsepersonelloven) Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Lov om folketrygd (folketrygdeloven) Lov om sosiale tjenester i NAV I tillegg kommer en rekke sentrale forskrifter og rundskriv med føringer

42 1.3 Utviklingsmål Målsettinger for 2014, enhet Helse og enhet Omsorg: Alle innbyggerne i Rissa kommune skal oppleve å ha et godt helse- og omsorgstilbud, uavhengig av alder, funksjonsnivå og bosted. For å nå dette målet, vil man i 2014 fokusere på følgende: Etablere og utvikle forvaltningskontor for tjenester knyttet til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Koordinerende enhet legges til forvaltningskontoret. Etablere og utvikle samhandlingskontor helse & omsorg Samordne personalressurser helse & omsorg Etablere og utvikle lokalt Ø-hjelpstilbud i Rissa Øke antall etablerte Individuell Plan med minimum 50 % NAV: Alle innbyggerne i Rissa kommune skal være sikret økonomisk trygghet og skal få tilpasset tilbud i forhold til egne forutsetninger og behov. For å nå dette målet, vil man i 2014 fokusere på følgende: Innbyggerne i Rissa skal gjennom en individuell vurdering være sikret økonomisk trygghet og bistand til arbeid og aktivitet med bakgrunn i egne forutsetninger og behov Det skal legges til rette for at flyktninger blir godt mottatt og integrert i lokalsamfunnet Det jobbes for å redusere skadevirkninger av rusmisbruk - individuelt og samfunnsmessig. Mål om å opprettholde/komme tilbake til jobb/aktivitet Bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger vha Startlån. Det vil være ønskelig å øke midlene fra Husbanken i 2014, da det er et stort press på boligsituasjonen i kommunen Økonomisk rådgivning og tett oppfølging av brukere for å forebygge sosiale problemer som følge av økonomiske problemer 1.4 Framtidas helse og omsorg Høsten 2012 ble prosjektet «Framtidas helse og omsorg» igangsatt. Utredningen tar for seg hvordan Rissa kommune kan møte eksisterende og framtidige utfordringer innenfor helse - og omsorgssektoren. Disse utfordringene er først og fremst knyttet til den kommende økningen av antall innbyggere over 80 år, en økning i antall livsstilsrelaterte lidelser, samt økte kompetansekrav knyttet til nytt lovverk og reformer, først og fremst samhandlingsreformen. For å møte disse utfordringene, foreslo den nedsatte arbeidsgruppa følgende tiltak: Prosjektering og bygging av et nytt omsorgssenter, bestående av 40 omsorgsboliger i Stadsbygd, med oppstart i Endring av boform fra sykehjem til aldershjem i Råkvåg. Dette innebærer at man fjerner sykehjemsforskriftens krav til bemanning av lege og sykepleiere, men beholder antall arbeidsplasser, samt det antall fagarbeidere og sykepleiere som jobber der i dag. Nedleggelse av legekontor i Råkvåg i forbindelse med at boform endres til aldershjem. Fastlegeforskriften gjøres da gjeldende, noe som innebærer at de sykeste vil kunne få hjemmebesøk av sin fastlege, mens de som er i stand til det må oppsøke lege i Rissa. Den store økningen av antall innbyggere over 80 år i Rissa sone, skjer ikke før mot Et eget prosjekt knyttet til disse utfordringene, må derfor skje på et senere tidspunkt

43 Systematisk og langsiktig helsefremmende og forebyggende arbeid som har som mål at eldre innbyggere skal bli i stand til å bo lenger og fungere bedre i egen bolig i fremtiden, må prioriteres. Saken ble behandlet i KST i desember 2014 med følgende vedtak: Det planlegges og prosjekteres bygging av nytt omsorgssenter med 40 omsorgsboliger på Stadsbygd. Det forutsettes at byggingen skjer i privat/ideell/offentlig regi. Dette vurderes av styringsgruppa. Styringsgruppe for utbygging Stadsbygd vedtas i Kommunestyret i desember. Råkvåg drives videre nøyaktig som i dag. Det garanteres for at antall årsverk (21,4) beholdes, antall institusjonsplasser (16) beholdes og at inntektssystemet beholdes. Råkvåg legekontor og legedekningen beholdes som i dag. Alle endringer på dette skal behandles politisk. I mange år har Råkvåg blitt drevet som aldersheim, og ved også å endre boformen til aldersheim unngår vi sykehjemsforskriftens krav til ekstra bemanning - og tilsyn. Aktivitørene på Stadsbygd sone og Råkvåg sone beholdes (50 % + 40 % stilling). Aktivitørene ved Stjørna og Stadsbygd opprettholdes/videreføres til ( Ihht. Økonomi og Handlingsplan). Styringsgruppe for utbygging Stadsbygd sone består av ordfører, leder HOM, nestleder HOM, rådmann, helse- og omsorgssjef, enhetsleder Bygg og Eiendom, økonomisjef og prosjektleder. Ingen beboere skal pålegges å bo på dobbeltrom i våre institusjoner i Rissa kommune. 2 SAMMENDRAG Tilstandsrapporten for helse- og omsorgssektoren i Rissa 2015, baserer seg på årsmeldingene fra de tre enhetene omsorg, helse og NAV. I tillegg har enhetene og de ulike avdelingene supplert med nødvendige opplysninger. I forhold til de utviklingsmålene som enhetene hadde i 2014, har man oppnådd følgende: Det ble etablert forvaltningskontor fra Samhandlingskontoret er fortsatt ikke etablert, men enhetslederne for omsorg og helse er pr i dag plassert vegg i vegg, noe som bidrar til økt samhandling på tvers av enhetene. Ø-hjelpstilbudet var klart for oppstart fra oktober 2014, men på grunn av at Rissa og Leksvik hadde planlagt oppstarten så sent på året, ble søknaden videreført til 2015 og tilbudet startet 1.mars i år. Det jobbes godt i de ulike avdelingene for å øke antall etablerte IP, men målet på 50 % økning ble, av ulike årsaker, ikke nådd i NAV har jobbet godt med sine målsettinger og har oppnådd gode resultat når det gjelder bosetting og integrering av flyktninger. Kontoret har i 2014, i tillegg til å jobbe mot målsettinger knyttet til økonomi, bistand og rusarbeid, håndtert den særdeles krevende situasjonen som oppsto i forbindelse med permitteringer og oppsigelser ved Noryards