Befolkning, migrasjon og ulikhet

Transkript

1 Befolkning, migrasjon og ulikhet Kompetansemål i Samfunnsfag, 10. trinn: - samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid - kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling Fakta om befolkningsutvikling Verdens befolkning økte fra 1 milliard i 1800 til 7 milliarder i dag, halvparten av disse ble født de siste sytti årene. Hovedgrunnen til befolkningsveksten er at flere barn vokser opp. Den største befolkningsveksten har foregått i Asia, hvor det fødes flere barn. Mer enn halvparten bor i dag i byer, og andelen kommer til å øke. I Bangladesh har folketallet fra 1950 økt fra 50 til 150 millioner mennesker. 15 millioner av disse bor i hovedstaden Dhaka. Vi har nådd «Peak Child», som betyr at antall barn som blir født ikke øker. Man vet med stor sikkerhet at den raske befolkningsveksten vil ta slutt innen 2100.

2 Oppgave 1: Verden fra «rommet» Foto: NASA Earth Observatory/NOAA NGDC a) Se denne filmen. Den er fra NASA og er filmet fra verdensrommet. Den viser detaljert hvor på jorda det er mest lys, hvor folk bor, og hvor noen geografiske og politiske grenser går. b) Gjør deg kjent med dette digitale verdenskartet på Globalis. Forslag til ting å utforske: Velg fanen «befolkning» på venstre side av skjermen, og trykk på «1700» som viser befolkningskart fra 1700-tallet. Zoom inn på USA og studer kartet, før du trykker på «2005» som viser befolkningskart fra år Velg nattmodus: Finn grensen mellom Nord-Korea og Sør-Korea. Hvorfor er det så tydelig skille mellom landene? Se sammenligning av de to landenes tilgang til strøm her. Finn Kuwait (velg «navn på land», ikon i høyre hjørne). Hvorfor tror du det er så sterkt lys om natten her? Finn svaret i landprofilen til Kuwait her.

3 Oppgave 2: Befolkningsvekst 31.oktober 2011 ble vi 7 milliarder i verden. Foto: UN Photo/Rick Bajornas Bli kjent på temasidene om befolkning på fn.no, og finn svar på disse spørsmålene: a) Hvor mange mennesker ble vi på jorda 31. oktober 2011? b) Hva sier den mest sannsynlige prognosen (beregningen) om hvor mange mennesker vi blir på jorda i 2100? c) Hva er grunnen til at befolkningsveksten vil bremse opp? d) Hva er familieplanlegging, og hvordan kan familieplanlegging bidra til lavere befolkningsvekst? e) Hvor stor andel eldre (60 år +) forventer man at det vil bli på jorda i 2100? Se videoen på denne siden, hvor den svenske professoren Hans Rosling forklarer hvorfor vi må avskaffe fattigdom for å kunne stoppe befolkningsveksten. Spørsmål: 1. Hvor i verden er det størst befolkningsvekst? (se fra 0:42) 2. Hvordan forklarer Hans Rossling stadiet som de fleste land er i, hvor befolkningsveksten stopper opp? Hvordan stopper veksten? (se fra 01:29) 3. Hvilke to ting må vi sørge for skjer for at familier i land som Kongo og Afghanistan velger å ha færre barn? (se fra 02:14)

4 FNs bærekraftsmål Flere av FNs bærekraftsmål dreier seg om å bekjempe ulikhet og fattigdom. Mål 1 sier at man skal utrydde alle former for fattigdom i hele verden. Målet er spesielt viktig å nå for at man skal lykkes i å stoppe befolkningsveksten innen Les mer om mål 1 her. Oppgave 3: Vekst i India og Kina Klikk deg inn på denne siden. Lenken viser befolkningsveksten i India fra 1950 til a) Hvilket år er befolkningen i India på sitt største? b) Velg «sammenligne med: Kina» i rullegardinmenyen rett over søylediagrammet. Hvilket år går befolkningstallet i India forbi Kina? c) Regn ut hvor mange prosent befolkningen har endret seg med i India fra 2015 til Er det en økning eller nedgang? d) Regn ut det samme for Kina. Er det en økning eller nedgang her? Oppgave 4: Demografisk overgang Bli kjent på temasiden om demografisk overgang på fn.no, og finn svar på disse spørsmålene: a) Hvordan kan vi forklare teorien om den demografiske overgangen, og hvilke faser består den av? Se figur på Globalis. b) Hvor er det forventet at størstedelen av befolkningsveksten vil foregå, og hvorfor? c) Hvilke utfordringer får man i land der reproduksjonsnivået (fødselstall) er lavt? d) Hva er disse landene avhengige av for å få utført alle samfunnsoppgaver? e) Nevn tre grunner til at kvinner får færre barn? f) Hvilke av FNs bærekraftsmål tror du best kan bidra til at man bremser opp befolkningsutviklingen på jorda? Les om FNs bærekraftsmål her. Her er en kort beskrivelse av den demografiske En mor og hennes nyfødte barn i Timor- Leste. Foto: UN Photo/Martine Perret

5 overgangen i Norge. Under følger noen tilhørende oppgaver. På og 1800-tallet var Norge i fase 1 i befolkningsutviklingen. Vi hadde i flere år en høyere dødsrate enn fødselsrate. Familiene fikk mange barn, slik at foreldrene kunne være sikre på at noen vokste opp. Mange døde dessverre tidlig av sykdommer og underernæring. Etter hvert som velstanden i Norge steg holdt fødselsraten seg høy, men dødsraten sank. Flere fikk råd til et bedre kosthold, medisiner ble utviklet, og hygienetiltak og bedre boforhold bidro til en lavere dødelighet. Dette er beskrivende for fase 2 i den demografiske overgangen. I fase 3 synker fødselsraten, og befolkningsveksten begynner å avta. Folk får bedre råd, flere barn vokser opp og familiene trenger derfor ikke like mange barn. De begynner å få kunnskap om familieplanlegging, og bestemmer mer selv hvor stor familien skal være. Etter hvert som folk velger å bli foreldre i høyere alder enn før, får tilgang til prevensjon og planlegger i enda større grad hvor mange de vil ha, beveger Norge seg over i fase 4 i den demografiske overgangen. Lav fødsels- og dødsrate gir lav befolkningsvekst. Oppgaver: 1. Klikk deg inn på landprofilen for Burkina Faso. Befolkningspyramiden kan fortelle oss at landet er i fase 1 av den demografiske overgangen. Klikk deg nå inn på landprofilen til Jemen, som er i fase 2, og studer befolkningspyramiden. Når vil Burkina Faso gå over i fase to? 2. Brasil (landprofil) befinner seg i fase 3 av den demografiske overgangen. Juster etter årstall under grafen. I hvilket tiår var det tydelig at Brasil gikk over til denne fasen.

6 FNs bærekraftsmål Kvinnefrigjøring har spilt en viktig rolle i å redusere antall barn per kvinne. Reproduktive helsetiltak, som informasjon om familieplanlegging og økt tilgang til prevensjon, gjør at kvinner i større grad kan styre hvor mange barn de vil ha og når de vil ha dem. Mål 5 handler om å oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling. Les mer om det her. Tilgang til utdanning og deltagelse i arbeidslivet har blant annet ført med seg mer likestilling og gjort det mulig å velge å få færre barn. Også her er det store forskjeller mellom ulike kulturer og kampen for likestilling er fortsatt viktig i mange land. Mål 4 handler om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Les mer om det her. Oppgave 5: Migrasjon Migrasjon kan være frivillig eller utfrivillig. Her returnerer migranter som har vært på flukt fra væpnet vold til Sør-Sudan i Foto: UN Photo/Billy Isaac Bli kjent på temasiden om migrasjon på fn.no, og finn svar på disse spørsmålene: a) Hvilke ulike former for migrasjon finnes, og hva er forskjellen mellom dem?

7 b) Migrasjon kan være både frivillig og ufrivillig. Når vi snakker om årsaker til at noen flytter ufrivillig fra sine hjem, kaller vi det «støtfaktorer». Når personer flytter mer frivillig og tiltrekkes av noe, kaller vi årsakene til det «trekkfaktorer». Nevn noen «støtfaktorer» og «trekkfaktorer». c) Hvilke positive og negative konsekvenser kan arbeidsinnvandring ha for det nye landet innvandreren kommer til, og hennes/hans hjemland? Begrepsordliste med forklaringer finner du her. FNs bærekraftsmål Mange vestlige land har behov for arbeidskraft og dette har bidratt til økt migrasjon av utdannet eller kvalifisert arbeidskraft fra utviklingsland- såkalt «hjerneflukt». Dette reduserer tilgangen på denne arbeidskraften i utviklingsland. Gode arbeidsvilkår og økonomisk vekst kan bidra til at kvalifisert arbeidskraft blir igjen i opprinnelseslandene. Mål 8 går ut på å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. Les mer om det her. Oppgave 6: Klimaflyktninger Mangel på drikkevann er en av årsakene til at folk flytter fra hjemmene sine. Foto: Jaspreet Kindra/IRIN.

8 Følger av klimaendringer som tørke, flom og uvær kan føre til mangel på vann og mat og gjøre det vanskelig å drive jordbruk. Det kan også bli direkte farlig å bo i et område. Det ser ut til at naturkatastrofer vil ramme fattige land oftere på grunn av klimaendringer. Naturkatastrofer er urettferdig fordelt i verden. Fattige land er mer utsatt og følgene av naturkatastrofer blir større enn i rike land. Mange av de fattigste landene i verden ligger nært sjøen, har mye tørke og dårlig tilgang på ferskvann. Ofte har de ikke god nok økonomi til å kjøpe gode byggematerialer eller sikring for å beskytte seg mot skader fra katastrofer. Følgene av klimaendringene vil bli mer alvorlige i tiden som kommer, og mange vil bli tvunget på flukt. Les om klimaflyktninger på fn.no, og gjør følgende oppgaver og spørsmål: a) Klikk deg inn på denne siden og les om effekten av klimaendringer. Skriv ned fire følger av klimaendringer, og ranger dem etter hvor alvorlige du mener de er. Sammenlign med en medelev, og fortell hvorfor du har rangert følgene i den rekkefølgen du har gjort. b) Klikk deg inn på dette verdenskartet og finn hvilke naturkatastrofer ulike land i verden er mest utsatt for. Skriv ned de to formene for katastrofer som er vanligst, og hvilket område i verden som er mest utsatt. c) Studer grafikken på denne siden om klimarettferdighet. Klikk på «Hvem slipper ut mest CO2?» og etterpå «Hvor må folk flykte på grunn av klimaendringene?». Les teksten under grafikken, og diskuter med en medelev om hvem som bør ta på seg størst ansvar for kutt i CO2-utslipp. d) På temasiden om klimaflyktninger kan du lese at FNs flyktningkonvensjon ikke gjelder for mennesker som flykter på grunn av klimaendringer, og derfor ikke har krav på internasjonal beskyttelse. Skriv fem setninger der du beskriver dine meninger om det. Presenter for en medelev. Klimaavtalen i Paris På klimatoppmøtet i Paris ble verdens land enige om en historisk klimaavtale som skal gjelde fra Les mer om den her.

9 I midten FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Til venstre for ham lederen for FNs klimasekretariat Christina Figueres. Helt til høyre ser vi Frankrikes president, François Hollande. Foto: UNFCCC / Flickr / CC 2.0. FNs bærekraftsmål Flere av FNs bærekraftsmål dreier seg om klima og miljøutfordringer. Bærekraftsmål 13 går ut på å handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem. Les mer om det her. Oppgave 7: Urbanisering

10 Monrovia bysentrum er preget av uformell handel og dårlige boforhold. Monrovia er Liberias største by og hovedstad. Foto: UN Photo/Christopher Herwig Bli kjent på temasiden om urbanisering på fn.no, og finn svar på disse spørsmålene: a.) Hvordan kan vi forklare begrepet urbanisering? b.) Hvor stor del av verdens befolkning bor i byer? c.) Hva er hovedgrunnen til at mennesker flytter inn til byene? Se filmen om Villa i Buenos Aires. Dette er et slumliknende område der folk har lite penger, og et sted taxisjåfører og ambulanser nekter å kjøre fordi de er redde. Svar på spørsmålene under: a) Nevn noen av utfordringene de har i favellaene i Buenos Aires. b) Hvilke tiltak gjøres for å løse utfordringene. FNs bærekraftsmål Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer, og andelen kommer til å fortsette å øke. Da er det ikke rart at byene fungerer som en smeltedigel fulle av ideer, handel, kultur, vitenskap og sosial samhandling. Mål 11 handler om å gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. Les mer om det her. FNs bærekraftsmål Økonomisk vekst har bidratt til at flere land har blitt rikere. Dette fører ikke automatisk til mindre fattigdom. Vi må redusere ulikheter mellom land, og innad i land, for å kunne skape en bærekraftig utvikling som tar hensyn til både økonomi, miljø og sosiale forhold. Mål 10 handler om å redusere ulikhet i og mellom land. Les mer om det her.