Klimatiltak knyttet til skog

Transkript

1 NORGES SKOGEIERFORBUND N Klimatiltak knyttet til skog Alle scenarier FNs klimapanel baserer seg på forutsetter økt hogst og økt bruk av biomasse globalt. Avvirkningen er forutsatt å øke med prosent i scenariene klimapanelet utarbeidet i sin femte rapport. Bruken av moderne bioenergi må minst 5-dobles for å nå 2- gradersmålet. Hvis man ikke øker bruken av bioenergi utover en slik 5-dobling, må det gjennomføres andre tiltak for å nå 2-gradersmålet der kostnadene anslagsvis er prosent høyere. Det et er særlig to typer hovedtiltak som må gjennomføres: Tiltak som øker ressursgrunnlaget i skogen o Planting på nye arealer o Tettere planting o Gjødsling av skog o Planteforedling Tiltak som øker ressursutnyttelsen fra skogen og erstatter utslippsintensive produkter o Bruk av tre i bygg og anlegg o Bruk av tre som bioenergi (f. eks. biodrivstoff) o Bruk av tre som erstatning for fossile varer (f. eks. bioplast) Det er også verdt å merke seg at rapporten «Grønn konkurransekraft (2016)» som peker spesielt på følgende markeder for trebaserte grønne produkter: o - Økt bruk av tre i bygg o - Bioraffinering o - Nye innsatsfaktorer til fôrindustrien o - Trekull som erstatter kull i prosessindustrien o - Bioetanol til plastproduksjon o - Biodrivstoff Estimatene i notatet viser at tiltakene over tid kan gi en karbonbinding i størrelsesorden 4,2 til 6,35 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig for tiltak knyttet til økt opptak i skog og økning av ressursgrunnlaget, mens tiltak som øker ressursutnyttelsen og erstatter utslippsintensive produkter minst kan utgjøre 11 til 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig. Det videre notatet beskriver hvilke tiltak som må gjennomføres for å utløse disse klimaeffektene. Estimatene er hentet fra ulike kilder, og vi vil jobbe videre for ytterligere å kvalitetssikre tallene og gi en oppdatert presentasjon når dette arbeidet er ferdigstilt. Klimatiltak gjennom økt ressursgrunnlag i skogen I Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å begrense den globale oppvarmingen til «godt under 2 grader». I tillegg skal landene arbeide for å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. Det vil øke behovet for fornybart råstoff fra skog og karbonnegative løsninger ytterligere.

2 - 2 - NORGES SKOGEIERFORBUND De karbonnegative løsningene som FNs klimapanel per i dag betrakter som aktuelle er: skogplanting bio-ccs (fangst og lagring av CO2 ved forbrenning av biomasse) bruk av biokull som jordforbedrende tiltak Scenarier for å komme under 2-gradersmålet omfatter skogplanting på et areal som samlet sett er større enn Oceania (10 milliarder dekar) innen Skogplanting og andre tiltak for å øke skogproduksjonen vil være avgjørende for hvor mye biomasse vi kan bruke i framtida. Uten økt produksjon, uttak og bruk av fornybart trevirke som kan erstatte fossile ressurser, vil det med den kunnskap vi har i dag ikke være mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5-2 grader. Utslipp og opptak av klimagasser i skogen blir påvirket av en rekke faktorer, slik som skogens alderssammensetning, avvirkningsnivået, omfang av planting av skog på nye arealer, plantetthet, ungskogpleie, tynning og andre skogskjøtselstiltak som gjødsling. Omløpstiden for norsk skog er mellom år. Skog skiller seg derfor fra de fleste andre sektorer ved at mange av tiltakene, slik som nyplanting og økt plantetetthet, vil ha begrenset effekt på klimagassregnskapet på kort sikt, men meget stor effekt på lang sikt. Etter Klimakur 2020 har Miljødirektoratet, alene eller sammen med andre etater, gjort ytterligere utredninger om hvordan skog og skogressurser bør forvaltes i et klimaperspektiv. Utredningene er gjort med tanke på klimaeffekt, kost/nytte og miljøkriterier for å sikre at det tas nødvendige miljøhensyn. De videre utredningene har resultert i rapportene «Planting av skog på nye arealer», «Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak» og «Vern eller bruk av skog som klimatiltak». Tiltakene «gjødsling av skog» og «planting av skog på nye arealer» vurderes som gode klimatiltak med akseptable konsekvenser for naturmangfold.

3 - 3 - NORGES SKOGEIERFORBUND Følgende tabell oppsummerer hvilke effekter disse klimatiltakene kan gi: Tiltak Gjennomsnittlig økt karbonopptak lang sikt Tiltakskostnad NOK uten / med verdiskapingspotensialet Utredning/ kilde Planting av skog på nye arealer 1 mill. dekar over 20 år Planteforedling dagens tetthet (15 %) 100% av plantearealet Planteforedlingseffekt ved økt tetthet og planting på nye areal (25 %) maks alternativ. Tettere planting Gjødsling av skog 1,1 millioner tonn CO2 årlig 1,4 millioner tonn CO2 årlig 2,4-2,8 millioner tonn CO2 årlig 1,5-2 millioner tonn CO2 årlig 0,2-0,45 millioner tonn CO2 årlig 50 kr/ -10 kr Klimakur rapport M26/ til 4 kr / -0,9 til 3,6 kr Klimakur 2020 Klimakur kr / 140 kr Klimakur til 120 kr / -13 til 0 kr Klimakur Rapport M174, 2014 Totalt minste vurderte omfang / effekt = 4,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år Totalt største vurderte omfang / effekt = 6,35 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år Forutsatt at det bindes 1,6 tonn CO2 per m 3 og at det ved hogst kan utnyttes omlag 85 prosent (uten rot, topp og kvist), gir det en økt råstofftilgang på omlag 2-4 millioner m 3 i snitt per år i en hundreårsperiode. Gjødsling vil kunne gi økt råstofftilgang etter omlag 10 år prosent av økt råstofftilgang kan tas ut gjennom tynning om år mens størstedelen av den økte råstofftilgangen vil kunne avvirkes om år. Gjødsling I 2016 blir det som følge av tilskudd til gjødsling av skog som klimatiltak gjødslet om lag dekar. I løpet av 6-10 år vil gjødslingen dette året alene gi et meropptak på tonn CO2 (Rapport M174, 2014). Det tilsvarer utslippet fra personbiler i et år. Det offentliges bidrag i form av tilskudd er før skatt beregnet til å være 36 kroner per tonn CO2 (mindre etter skatt på tilskudd). I tillegg kommer økte offentlige og private inntekter når skogen hogges. Det kan regnes med en ekstra tilvekst i 6-10 år etter gjødslingen, noe som totalt gir 1-2 m 3 ekstra volum pr. dekar. I tillegg til økt opptak av CO2 vil gjødsling føre til at man får større dimensjoner og med det en større andel av tømmeret i sortimenter som går til trelast ved hogst. Trelast kan erstatte energi og klimabelastende materialer, samtidig som det lagres CO2 for eksempel i bygg.

4 - 4 - NORGES SKOGEIERFORBUND I rapporten M174, 2014 er det omlag 1,5 millioner dekar som er aktuelle for gjødsling i løpet av de neste 10 år, for å nå dette vil det være behov for en årlig bevilgning på 18 millioner kroner Det vil i en 10 års periode gi et økt årlig opptak på tonn CO2. Planteforedling Det ligger et betydelig potensiale for økt produksjon, kvalitet og klimatilpasning av skog gjennom skogplanteforedlingen. Foredlet plantemateriale som brukes i dag gir om lag 15 prosent større produksjon en uforedlet. En foredlingsgevinst på 15 prosent på alle planter tilsvarer økt karbonopptak på 1,4 millioner tonn CO2 årlig i slutten av et skogomløp. Norske frøplantasjer er i dag stort sett 1. generasjonsplantasjer som kan gir omlag 15 prosent høyere produksjon enn plantemateriale fra bestandsfrø. Disse frøplantasjene inneholder svært stor genetisk variasjon. Ved en ytterligere seleksjon og etablering av fra 2. generasjons frøplantasjer kan volumproduksjonen heves med ytterligere 5 10 prosent samtidig som kvaliteten holdes høy. Det forventes det at det kan avles frem frømateriale med 25 prosent foredlingsgevinst i tilstrekkelige mengder til å dekke årlig planting allerede i neste foredlingssyklus. Hvor fort man får produsert frø med 25 prosent foredli gsgevinst er i stor grad avhengig av metodevalg, som i dag begrenses av tilgjengelige midler. Prosessen kan vesentlig fremskyndes ved bruk av drivhus i foredlingsarbeidet. Det vil gi en unik mulighet til å styre klima for optimal og stabil frøproduksjon, klimatilpasning, samt å hindre bestøvning fra ikke foredlede trær nær plantasjene (fremmedbestøvning), som vil redusere foredlingsgevinsten. Planteforedling har store kostnader knyttet til kjøp eller leie av arealer eller drivhus, etablering av plantasjer, vedlikehold av arealene samt kryssing- og avkomsforsøk. Foredlingsarbeidet krever også spesialkompetanse som må bygges opp over tid. Investeringskostnadene vil variere mye mellom år. I rapporten Klimakur2020 er tiltakskostnaden ved planteforedling vurdert til å være mellom 2 4 kroner per tonn CO2-ekvivalent avhengig av foredlingsgevinst eksklusive økonomiske virkninger som følge av økt råstofftilgang. Et intensivert foredlingsprogram ved etablering av frøplantasjer i drivhus kan føre til noe høyere tiltakskostnad, uten at det er kvantifisert her. Skogplanteforedling er svært langsiktig, det taler for et tungt statlig engasjement. En opptrapping av foredlingsarbeidet bør skje ved at det avsettes midler over statsbudsjettet i et fond. I tillegg til selve planteforedlingsarbeidet bør fondet også kunne brukes til investeringer i frøforsyningen, samt internasjonale samarbeidsprosjekter. Eksempler på investeringer i frøforsyning kan være kvalitet og kapasitet på lager og teknisk utstyr, som kan bidra til å gi en sikker og stabil forsyning av foredlet frø. Tettere planting Investering i foryngelse er en svært langsiktig investering for skogeier hvor avkastningen først kan høstes om år. Ved valg av plantetetthet vurderes blant annet hensyn til økonomi. Både skadegjørere og klimatiske forhold kan føre til avgang av planter. Resultatkontrollen for skogbruket som skjer tre år etter hogst viser at en stor del foryngelsesarealet har underoptimal tetthet i forhold til potensiell skogproduksjon. Det er derfor betydelige muligheter for å øke utnyttelsen av skogsmarkas produksjon og CO2 -opptak.

5 - 5 - NORGES SKOGEIERFORBUND I Klimakur 2020 ble det vurdert at tettere planting med inntil 100 planter per dekar vil føre til økt opptak på omlag 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i året. Akkumulert over et skogomløp vil det utgjøre et meropptak på rundt 70 millioner tonn CO2 - ekvivalenter. Som en oppfølging av klimaforliket ble det i statsbudsjettet for 2016 bevilget omlag 18 millioner kroner til tettere planting på eksisterende skogarealer som klimatiltak. Det tilsvarer en økt plantetetthet på omlag 18 planter per dekar forutsatt et årlig planteareal på dekar til en kostnad av 5 kroner per plante. I henhold til beregninger i Klimakur2020 kan økt plantetetthet på planter per dekar gi betydelig klimaeffekt. Produksjon av planter tar normalt omlag 2 år. Planteskolene er avhengig av å kunne produsere planter etter det markedet etterspør over tid. Satsing på tettere planting som klimatiltak forutsetter derfor forutsigbare bevilgninger. Bevilgningene bør gradvis trappes opp. Planting på nye arealer Skogplanting på tidligere jordbruksarealer som er gått ut av drift og etablering av skog på nye arealer vil gi positive klimaeffekter i form av økt opptak av CO2. I Klimakur2020 ble 2 nivåer på tilplanting vurdert; planting av skog på nye arealer 1 millioner dekar over 20 år og planting av skog på nye arealer 5 millioner dekar over 50 år. Tiltakene er utredet videre i rapport «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Egnede arealer og miljøkriterier» fra Miljødirektoratet, Statens Landbruksforvaltning og Skog og Landskap. Arealene som er vurdert som aktuelle for planting av skog på nye arealer er i denne utredingen vesentlig redusert blant annet som følge av miljøkriteriene som skal følges. Eksempelvis viste bruttotall fra Landsskogtakseringen at så mye som 10 millioner dekar kunne være aktuelle for planting av skog på nye arealer. Når man i rapporten landet på et 1 million dekar over en 20 års periode, er det nettopp fordi man har gjort en avveining mellom hensyn til klima og andre interesser, samt funnet miljøkriterier som gir planting på arealer med liten betydning for naturmangfold. Når aktuelle arealer for planting av hensyn til andre interesser enn klima er redusert med 90 prosent, må det kunne sies å være god sikkerhetsmargin. I tråd med klimaforliket er det satt i gang en ordning med planting av skog på nye arealer. I tråd med rapporten bør det startes med skal kartlegging av aktuelle arealer i fylker som ikke er en del av pilotfasen, slik at programmet kan oppskaleres uten unødig opphold. Klimatiltak gjennom økt ressursutnyttelse fra skogen I Norge er det per i dag en årlig tilvekst på omlag 25 millioner m 3 skog, mens avvirkningen ligger på omlag millioner m 3 årlig inkludert uttak til ved. Ifølge NIBIO er det bærekraftig grunnlag for å øke avvirkningen med 2-3 millioner m 3 årlig. Gjennom utbygging av infrastruktur som blant annet nye skogsveier, kan dette kvantumet økes. I tillegg vil tiltakene for økt tilvekst på sikt gi ytterligere mulighet for økt avvirkning. Av de 10 millioner m 3 som ble avvirket i 2015, ble omlag 4 millioner m 3 eksportert. Det er også rom for å utnytte skogavfall som gren topp og rot (grot) som per i dag i all hovedsak blir liggende

6 - 6 - NORGES SKOGEIERFORBUND igjen i skogen da det ikke er lønnsomt å hente ut. Grot utgjør anslagsvis prosent av biomassen i granskog. Det er følgelig et betydelig rom for å øke utnyttelsen av norske skogressurser i Norge. Skogen kan erstatte utslippsintensive alternativer i en rekke anvendelser, og tabellen under oppsummerer estimerte utslippsreduksjoner som økt ressursutnyttelse fra skogen kan gi innenfor de mest sentrale bruksområdene. En realisering av alle tiltak kan innebære at Norge igjen må bli en netto importør av tømmerråstoff. Tiltak Estimert årlig utslippskutt Utredning/ kilde Økt bruk av tre i nye bygg 3,5 millioner tonn CO2 årlig NHOs rapport «Mot bioøkonomien» Økt bruk av tre ved rehabilitering av bygg 3,5 millioner tonn CO2 årlig NHOs rapport «Mot bioøkonomien», SSB.no Økt bruk av avansert biodrivstoff fra skog til transport 4 til 5 millioner tonn CO2 årlig Etatenes plangrunnlag for Nasjonal Transportplan, Produktforskriften Økt bruk av fiber og trekjemi som erstatning for fossile varer Avhengig av type produktmiks, må utredes nærmere Skog 22 anslår økning til 5 mill. m 3 virke per år til dette i 2045 Totalt gir dette estimert årlig utslippskutt på 11 til 12 millioner tonn CO2 -ekvivalenter gjennom økt bruk av tre i bygg og økt bruk av biodrivstoff til transport. I tillegg kommer økt bruk av bioenergi utenfor transpotsektoren, samt økt bruk av fiber og trekjemi som har et stort potensiale som erstatning for fossile varer eksempelvis i form av bioplast. Økt bruk av tre i bygg og anlegg Strategiarbeidet Skog 22 viser at omsetningen fra norsk skog- og trenæring minst kan firedobles til 180 milliarder kroner per år. Det største potensialet for økt verdiskaping kommer fra økt bruk av tre i bygg som også er et av de mest kostnadseffektive tiltakene for reduksjon av klimagassutslipp. Bygg- og anleggssektoren står for 40 prosent av materialforbruket og 36 prosent av det stasjonære energiforbruket i Norge. Byggenæringen omsetter for omlag milliarder per år hvor det offentlige utløser omlag 40 prosent av dette. Myndighetene må sørge for gode rammebetingelser for innovasjon og nøringsutvikling gjennom offentlige anskaffelser, planmyndigheten og byggeregelverket. Byggteknisk forskrift (TEK) stiller stadig strengere krav til energiforbruk i byggenes driftsfase. Det er ikke tilsvarende systematikk i arbeidet for å redusere byggsektorens samlede klimabelastning gjennom øvrige deler av byggenes livsløp. Byggenæringens Landsforening (BNL) har nylig framlagt sin klima- og miljøpolitikk som innspill til det grønne skiftet, hvor materialvalg, ressursbruk og sirkulære målsettinger framheves som de viktigste tiltakene.

7 - 7 - NORGES SKOGEIERFORBUND I Sverige har Miljömålsberedningen i sommer lagt fram sin rapport med forslag til regjeringen for hvordan klimamålene skal nås. For byggsektoren foreslår de å innføre livssyklusanalyser (LCA) for å optimere alle bygg- og anleggsprosjekter ut fra et klimaståsted. Miljömålsberedningens saksordfører uttaler til byggindustrien.se at dette er så nære en kan gå i å si at en skal bygge så mye som mulig i tre. Også FNs Klimapanel fastslår behov for å erstatte utslippsintensive materialer med trevirke. Tre er det eneste reelt fornybare byggematerialet som er aktuelt å bruke i stor skala. NHOs rapport «Mot bioøkonomien» anslår potensialet for redusert karbonavtrykk i nye boliger og næringsbygg til 3,5 millioner tonn CO2 -ekvivalenter årlig. Ettersom markedet for rehabilitering og tilbygg er like stort som nybygg (ssb.no), kan mulighetene for å redusere klimabelastningen fra dette segmentet være i samme størrelsesorden. Følgende tiltak bør gjennomføres for å øke bruken av fornybare materialer i bygg og anlegg: 1. Byggteknisk forskrift revideres slik at livssyklusanalyser legges til grunn ved beregning av klimagassutslipp. 2. Offentlige anskaffelser må brukes til å drive innovasjonstakten fremover. Det bør stilles krav om bruk av fornybare bygningsmaterialer. 3. Styrke næringsrettet innovasjon gjennom å videreføre Treprogrammet. 4. Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) må sørge for at det utvikles standardiserte metoder og verktøy som setter alle som etterspør varer fra byggesektoren i stand til de riktige miljøinnkjøpene. Biodrivstoff som erstatning for fossilt drivstoff Fordi utslippskutt i andre deler av ikke-kvotepliktig sektor er dyrere og vanskeligere å gjennomføre er det en allmenn enighet om at kuttene i transportsektoren vil bli store. Både transportetatene, gjennom sitt forslag til Nasjonal transportplan, og næringslivet selv, gjennom sitt veikart for reduserte utslipp og grønne arbeidsplasser, peker på biodrivstoff som den viktigste kilden til å få ned utslippene i transportsektoren frem mot Det totale drivstoffmarkedet i Norge, Sverige og Finland for transportsektoren utgjør årlig omlag 18,4 milliarder liter (St1 Nordic Energy Outlook). Andelen biodrivstoff er betydelig lavere i Norge enn i våre naboland. Mens Norge hadde en omsetning på 4,5 prosent i 2015 (185 millioner liter), hadde Sverige 15,0 prosent (1,4 milliarder liter) og Finland 21,6 prosent (1,1 milliarder liter). Ulike typer subsidier og incentiver driver de ulike fasene for innfasing av biodrivstoff i markedet. I Finland har et langsiktig og ambisiøst omsetningskrav kombinert med dobbelttelling av avansert biodrivstoff og målrettet avgiftspolitikk gitt forutsigbare rammevilkår for etablering av innenlands produksjon. Sverige har gjennom en bevisst avgiftspolitikk fått betydelige volumer med biodrivstoff, men manglende omsetningskrav har ikke gitt samme langsiktighet som i Finland, og det har ikke gitt like mange etableringer av produksjon. Årsaken til at det er begrenset mengde biodrivstoff med svært gode miljø og klimaegenskaper tilgjengelig i markedet per i dag, er at rammevilkårene har vært utilstrekkelige og svært lite forutsigbare. Når markedet stimuleres gjennom forutsigbare og mer ambisiøse rammevilkår, er

8 - 8 - NORGES SKOGEIERFORBUND industrien klare til å levere det markedet etterspør. I Norge er tre ulike aktører i gang med planleggingen av i alt sju produksjonsanlegg som samlet vil gi en produksjon på over 1 milliarder liter årlig. I tillegg er det rom for å øke produksjonen i Sverige og Finland slik at økt behov kan dekkes med import i perioden fram til norske anlegg er i full drift. Dersom vi gjennomfører nødvendige klimatiltak nå, vil de samlede kostnadene over tid bli vesentlig lavere enn om vi venter med å starte nærmere Dersom Norge har offensive mål og pålitelige virkemidler for biodrivstoff legges forholdene til rette for raskere utslippskutt, større kunnskapsutvikling og ikke minst nasjonal industriutvikling. Følgende elementer bør på plass som en del av en helhetlig biodrivstoffpolitikk: 1. Det lages en opptrappingsplan for omsetningspåbudet som er mer ambisiøs og går lenger frem i tid enn forslaget fra regjeringen (8,5 prosent i 2020). 2. Økningen i biodrivstoffomsetningen skal skje ved bruk av avansert biodrivstoff med spesielt gode klima- og miljøegenskaper og dobbelttellingen videreføres, i tråd med opplegget fra regjeringen. 3. Det inngås en bredt forankret politisk avtale i Stortinget som fastlegger hovedprinsippene for biodrivstoffpolitikken og hvordan denne kan justeres. (Forutsigbarhet for hva som vil være rammevilkårene i 2025 er langt viktigere for å utløse investeringer enn hvilke mål man setter for 2017 og 2018). Norges Skogeierforbund har tidligere argumentert for at omsetningskravet i 2020 bør settes til 20 prosent som er det samme som målet i Finland ( Dette vil gi et marked for dobbelttellende avansert biodrivstoff på omlag 300 millioner liter årlig i Norge. For anleggene som er planlagt, er det estimert å ta omlag tre år fra investeringsbeslutning til full produksjon. Bransjeorganisasjonen Treindustrien anslår at det kan produseres omlag 130 millioner liter i Norge i 2020, mens alle 7 anleggene som nå er under planlegging til sammen vil produsere over 1 milliarder liter årlig. Det er derfor viktig at det ikke bare settes krav fram til 2020, men også videre fram til Transportetatene har i sitt underlagsmateriale til Nasjonal transportplan (NTP) sagt at man må ha om lag 1,7 milliarder liter biodrivstoff for å nå klimamålene i transportsektoren i Norge. Hvor stor andel dette utgjør av totalen i 2030 avhenger av hvordan andre tiltak i transportsektoren gjennomføres. Det mest ambisiøse målet for 2030 vil være å definere at transportsektoren skal være fossilfri. 1,7 milliarder liter biodrivstoff vil gi en reduksjon på mellom 4 og 5 millioner tonn CO2 - ekvivalenter årlig sammenlignet med fossilt drivstoff i ifølge transportetatene. I henhold til produktforskriften vil biodrivstoff fra skogen gi utslippsreduksjoner på mellom 70 prosent og 95 prosent per energienhet, avhengig av type skogsmateriale og type prosesseringsteknologi som benyttes.

9 - 9 - NORGES SKOGEIERFORBUND Vi foreslår minimum følgende punkter i opptrappingsplanen. Tallene i parentes gjelder antall liter avansert biodrivstoff kravet minimum gir, gitt at dette gir dobbelttelling og at alt utover 5,5 prosent skal være avansert biodrivstoff (det er ikke her tatt hensyn til endringer i totalt marked for flytende drivstoff gjennom perioden eller at annen bruk av skogsråstoff kan gi behov for import): 2020: Minst 15 % (tilsvarer omlag 190 millioner liter) 2022: Minst 25 % (tilsvarer omlag 390 millioner liter) 2025: Minst 50 % (tilsvarer omlag 890 millioner liter) 2030: Minst 100 % (tilsvarer omlag 1,9 milliarder liter) Et omsetningspåbud sikrer et forutsigbart minimumsmarked og er det aller viktigste for å utløse ny produksjon. I Finland har man en modell der CO2 -avgift ses direkte opp mot faktiske reduksjoner i utslipp for ulike typer drivstoff. Ordningen gir produsentene insentiv til å velge de mest bærekraftige drivstoffalternativene, og åpner for at det kan være lønnsomt å produsere biodrivstoff også utover mengden som omsetningskravet definerer. Det vil også være betydelige behov for biodrivstoff innen blant annet anleggssektoren, sjøfart og luftfart. I disse sektorene er det også mindre sannsynlig at flytende drivstoff kan erstattes med det første. Det er derfor viktig å bygge opp kapasiteten for biodrivstoffproduksjon for å muliggjøre utslippsreduksjoner også i disse sektorene. For å dekke innenlandsk etterspørsel etter biodrivstoff må det foretas store investeringer i nye produksjonsanlegg. Eksempelvis vil hver av de fem fabrikkene norske Biozin planlegger i Norge kreve investeringer på i størrelsesorden 2 milliarder kroner. Ved oppbygging av petroleumssektoren i Norge var staten inne som en betydelig aktør. Tilgjengelig offentlig kapital vil være viktig for å stable på beina de første anleggene for biodrivstoffproduksjon. De viktigste næringspolitiske ordningene for realiseringen av fullskalaanlegg for produksjon er derfor knyttet til investeringene. De mest sentrale tiltakene følger under: 1. Tilstrekkelig midler må være tilgjengelig fra Enova under ordningen for støtte til biodrivstoffproduksjon under transportsektoren ( eller tilsvarende støtteordning. Enkelte av aktørene har uttalt at investeringsstøtten for de første anleggene bør være i størrelsesorden 1/3 av totalinvesteringene for å kunne tiltrekke tilstrekkelig privat kapital. 2. Statlig investeringskapital til fornybare prosjekter med avkastningskrav som ikke utelukker investeringer i industribedrifter med normalt god lønnsomhet. Norge har gjennom Statens Pensjonsfond Utland investert i skogindustri i våre naboland Sverige og Finland for over 20 milliarder kroner. Det risikojusterte avkastningskravet for investeringer i ny grønn industri bør i hvert fall ikke være høyere enn for finansielle plasseringer. Investeringsmidlene for skogindustrien som Investinor forvalter har i liten grad blitt satt i virksomhet grunnet et snevert mandat og avkastningskrav som ikke er

10 forenlig med investeringer i kapitalintensive industribedrifter NORGES SKOGEIERFORBUND 3. Ved etablering av det varslede «Fornybar AS» eller tilsvarende, er det viktig at mandatet sikrer at det kan investeres i industri som produserer fornybare produkter, herunder biodrivstoff. For skogsektorens del kan dette også løses ved å tilføre Investinor ytterligere skogkapital og samtidig sikre at Investinors styre legger avkastningskravet på samme linje som eksempelvis «Oljefondet» for disse investeringene. 4. I tråd med Sundvolden-erklæringen har Skogeierforbundet fremmet forslag om en ordning som vil stimulere til å omplassere inntekter fra skogen til investeringer i skogindustri. Forslaget innebærer at den enkelte skogeier ved salg av tømmer får muligheten til å avsette midler til et investeringsfond for investeringer i norsk skogindustri. Privat skogeierkapital har historisk sett bidratt til å utløse annen privat investeringskapital. Regjeringen har så langt heller ikke på annen måte fulgt opp handlingspunktet i Sundvollen-erklæringen om å etabler nye kapitalkilder for skogindustrien.