Videreutvikling av Valdresmodellen Evalueringsrapport Valdres Natur- og Kulturpark

Transkript

1 VALDRES NATUR- OG KULTURPARK Videreutvikling av Valdresmodellen Evalueringsrapport Valdres Natur- og Kulturpark Agderforskning & Valdres Natur- og Kulturpark

2 Forord Charteret danner grunnlaget for Valdres Natur- og Kulturpark (VNK). Charteret er en avtale for perioden om en 10-årig plan for lokal samfunnsutvikling i Valdres. Samfunnsutvikling er en kontinuerlig prosess og bør derfor evalueres jevnlig. Forrige evaluering var i Formålet med evalueringsprosjektet «Videreutvikling av Valdresmodellen» har vært å kartlegge, beskrive og vurdere den eksisterende situasjon til VNK sett i lyset av sju års regionalt utviklingsarbeid og utviklingen av den regionale samhandling. Resultatet av denne evalueringen er dermed ment som et innspill i en pågående debatt om hvordan det regionale utviklingsarbeid skal vinkles, organiseres og styres, både i de neste år av VNK charterets løpetid, så vel som å danne grunnlag for diskusjoner om fremtidens regionale organisering av utviklingsoppgaver. Rapporten konkluderer ikke med gitte løsninger, men det er et håp at de verdier som har kommet til gjennom VNK, både i form av oppnådde resultater og erfaringer, kan tas med i et lengre utviklingsperspektiv for regionen. VNK kombinerer parkkonsept med regionrådsfunksjon. Dette er enestående i nasjonalt perspektiv. Organisasjonsmodellen kan på mange måter betraktes som et «pilotprosjekt» for alternativ involvering i de tradisjonelle demokratiske prosesser. Erfaringen med organisasjonsmodellen viser både utfordringer og potensielle muligheter. Noen er spesielle og knyttet til VNKs unike organisasjonsmodell, men de fleste ligger på et generelt plan. Det er derfor vårt håp at de erfaringer Valdres har gjort hittil, kan danne grunnlag for refleksjoner rundt organisering av utviklingsarbeid i andre natur- og kulturparker så vel som i regionale samarbeid forøvrig. Prosjektet fikk høsten 2013 tilsagn om fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gjennom Verdiskapnings-programmet for Norske Parker. VNK ønsker med dette å rette en stor takk til KMD og Verdiskapnings-programmet for Norske Parker. Uten denne finansielle støtten hadde det ikke vært mulig å gjennomføre denne evalueringen. VNK var så heldige å få Agderforskning med som ekstern ressurs inn prosjektarbeidet. Dette har vært svært viktig både for å få et «friskt faglig blikk fra utsiden» på utviklingsarbeidet i VNK og en faglig forankring av arbeidet med rapporten. VNK så det også som svært viktig at Agderforskning gjennomførte kvalitative intervjuer med Valdres-kommunenes politiske og administrative ledere samt VNKs regionale partnere. Dette gav disse en mulighet til å gi sitt blikk på VNKs utviklingsarbeid gjennom en uavhengig og faglig aktør. Samarbeidet med Agderforskning har vært både interessant, lærerikt og givende. VNK ønsker med dette å rette en stor takk til Agderforskning ved både forsker Christine Svarstad og seniorforsker Mikaela Vasstrøm. Prosjektleder ønsker spesielt å rette en takk til Mikaela Vasstrøm som har gitt konstruktive innspill til og vært tilgjengelig for drøftinger av rapportens arbeid. VNK ønsker også å rette en stor takk til kommunenes politiske og administrative ledere samt VNKs regionale partnere som alle sporty stilte opp på kvalitative intervjuer for å gi sitt bidrag til evalueringen. Disse perspektiv på arbeidet i VNK har gitt evalueringen en relevant, verdifull og viktig dybde. Sist, men absolutt ikke minst, ønsker VNK å rette en stor takk til de ca. 200 personer som besvarte den digitale spørreundersøkelsen. Den erfaring dere gjennom denne undersøkelsen delte med VNK, har gitt en bredt basert innsikt og verdifull kunnskap om synspunkter om involvering, samarbeidsrelasjoner, regionale resultater og fremtidige perspektiver for den regionale organisering av utviklingsarbeid i Valdres. Valdres Natur- og Kulturpark 21. februar 2015 Marit Blomlie, prosjektleder 1

3 Hovedfunn Rapportens hovedfunn kan oppsummeres i to punkter: Det er grunnleggende en stor enighet om at merkevarebyggingen til VNK har vært vellykket. Med dette forstås at utviklingsarbeidet i regi av VNK i stor grad har bidratt til Valdres som en sterk merkevare. Dette er en overordnet oppsummering i både i VNKs egen evaluering, i resultatene fra spørreundersøkelsen og i alle de kvalitative intervjuer med kommunens administrative og politiske ledere så vel som med regionale partnere. Evalueringen tydeliggjør at en grunnleggende hovedutfordring er å finne omforent forståelse av former for samarbeid mellom offentlige og private aktører. Det er allerede gjennom «Valdresmodellen» etablert mange formelle «møteplasser» eller samarbeidsarenaer. Det er derfor ikke mangel på samarbeidsarenaer som er den største utfordringen. Utfordringene ligger på et noe dypere plan som til dels består i ulike utviklingsforståelser, forståelse og fordeling av utviklingsroller, grad av medvirkning og hvordan samhandlingen mellom de ulike aktørene skal organiseres. En refleksjon rundt og en vellykket «sammensmeltning» av disse komplekse faktorer vil være en hovednøkkel for å bringe utviklingsarbeidet i regionen videre. Rapporten avsluttes med å skissere noen konkrete spørsmål som utgangspunkt for felles refleksjon og drøfting (se kap. 7.4) 2

4 Sammendrag Fra kapittel 1 Introduksjon Prosjekteier er Valdres Natur- og Kulturpark. Ekstern innleid prosjektressurs er Agderforskning. Prosjektets hovedmål har vært å finne fram til en best mulig samarbeidsmodell for det regionale utviklingsarbeidet i Valdres og som også kan være anvendbar for andre distrikts- og parkregioner. Et viktig delmål har vært å gi innspill til hvorvidt lokale og regionale parker kan bli et godt alternativ som modell for lokalsamfunnsutviklingen i Norge. Rapporten er bygget opp av ulike «arbeidspakker» som er utarbeidet av VNK og Agderforskning i fellesskap. VNK har hatt hovedansvar for arbeidspakke I (kapittel 2,3 og 4). Arbeidspakke II er utført i samarbeid mellom VNK og Agderforskning (kapittel 5), mens Agderforskning har hatt hovedansvar for Arbeidspakke III (kapittel 6). Det innledende og avsluttende kapittel (1 og 7) er skrevet i fellesskap. Hvert kapittel redegjør for de enkelte metodevalg, beskrivelser av resultater og funn, og avsluttes med en oppsummering. Fra kapittel 2 Organisering av Valdres Natur- og Kulturpark Valdres Natur- og Kulturpark (VNK) har en spesiell og unik organisering i det den kombinerer regionrådsfunksjonen med parkkonseptet. Valdres som region får gjennom denne type organisering gode muligheter til se utvikling i et bredt perspektiv gjennom involvering av mange ulike aktører på en ny måte og derigjennom også skape muligheter for helhetlig utvikling. Samtidig innebærer denne organisasjonsstrukturen utfordringer som i seg selv ikke er spesielle, men som lettere kan komme i fokus fordi det på den ene siden er et mangfold av aktører, ofte med ulik kultur og interesser, og på den andre siden en struktur som dels er ukjent, ny og uprøvd og som i noen grad innebærer en dualitet i forhold til etablerte styringsstruktur i det norske lokaldemokratiet forøvrig. Fra kapittel 3 - Gjennomførte tiltak (volum) og vurdert måloppnåelse VNK har et omfattende arbeidsområde som inkluderer samarbeid med privat næringsliv gjennom ulike organisasjoner og tiltak, samarbeid med ulike offentlige organ hvor kommuner og fylkeskommunen med underavdelinger er sentrale samarbeidsaktører, samt utførende arbeid for regionens politiske nivå. Oppsummert kan det slås fast at helhetlig volumoppnåelse av tiltak er meget stor med synlige synergier mellom ulike innsats- og virkemiddelområder. Alle gjennomførte tiltak er forankret i de årlige handlingsplaner som i sin tur er forankret i Charter og langtidsplaner - med tilhørende forankring i styre og Valdresråd. Alle gjennomførte tiltak er derfor tidligere vurdert å være i tråd med VNKs overordnede mål. Utfordringer vedrørende «eierskap» til og forankring av ulike program og prosjekter. Utfordringer vedrørende dokumentasjon av forankring og eierskap i forhold til lovverk i prosjekter som involverer et mangfold av aktører. 3

5 Utfordringer vedrørende implementering av resultater fra prosjekter eller overgang fra prosjekt til drift. Mangfold av aktører og lovverk med krav eller ønske om involvering i forhold til forankring, styring og involvering samt implementering av resultater, er et komplekst arbeidsområde. Charteret gir ingen gode konkrete og målbare mål, men fungerer heller som utmerkede visjoner å strekke seg etter. Utviklingstiltakenes merverdi for samfunnet er komplisert å måle. Innen de områder hvor merverdi lett kan måles i penger, er dette ikke godt nok systematisert. Summen av arbeidet innen alle innsats- og virkemiddel områder i VNK har i stor grad bidratt til at Valdres har blitt en merkevare. Flere av VNK sine innsatsområder kan trekkes fram som viktige bidragsytere til dette. Kommunikasjon er en sammensatt «kunst» hvor det alltid ligger et generelt forbedringspotensial, også for VNK. VNK har bevisst fokus på kommunikasjon i forhold til ulike grupper, blant annet gjennom den pågående digitale satsingen. VNK kan forbedre struktur og presentasjon av arbeidet blant annet i de årlige handlingsplaner og årsmeldinger. Det er en generell utfordring å finne gode møteplasser og strukturer for samarbeid med andre aktører. I forhold til kommunene finnes det mange gode møteplasser som utgjør gode arenaer for samarbeid innen enkelte fagområder. Samtidig er det forbedringspotensial for et tettere samarbeid innen andre fagområder. På administrativt ledernivå mellom kommuneadministrasjonene og VNK finnes få eller ingen formelle møteplasser hvor overordnet koordinering, strukturering og rutiner for samarbeid samt forankring av innsats, det være seg prosjekter eller andre tiltak, kan drøftes og forankres administrativt. Viktig kriterium for suksess: Godt samarbeid. Erfaringer i VNK viser tydelig at graden av suksess øker med graden av velfungerende samarbeid. Fra kapittel 4 Evaluering av BU-ordningen Valdres har i 11 år benyttet en modell med lokal forvalting av bygdeutviklingsmidlene. Ordningen har vist seg å være meget vellykket, og har utløst et økt engasjement i og for landbruksnæringa. Den har fungert godt for gardbrukere i Valdres, og for å nå målet om å få flere gardbrukere til å satse på framtida med investeringer og tiltak. Regionen har et helt annet engasjement i landbrukssaker enn før. Nærhet til, og kjennskap til situasjonen for brukerne er viktig i mange saker. BU-styret med sentrale, lokale politikere har bidratt til økt lokalt engasjement for landbruksspørsmål hos de lokale politikerne. Ordningen har representert et tillitsforhold mellom sentrale og lokale myndigheter som har utløst et særlig engasjement lokalt, langt ut over selve kroneverdien i de ulike ordninger. Lokal forvaltning har gitt anledning til samordning med andre ressurser lokalt. Lokal forvaltning har utløst langt større investeringslyst enn ved tidligere sentral forvaltning. I Valdres er det mange søkere hvert år, og som oftest langt flere enn rammene åpner for. I 2013 var det underdekning i rammene med om lag 8 millioner kroner på tilskudd og 18 millioner kroner på rentestønad. 4

6 Bygdeutviklingsprogrammet har vært en svært sentral del av den helhetstankegangen som ligger i konseptet for Valdres Natur- og Kulturpark og har gitt Valdres anledning til stor grad av samordning av ulike satsinger innen landbruk, kultur/kulturlandskap, reiseliv, bolyst og merkevarebygging. Fra kapittel 5 Spørreundersøkelse om Valdres Natur- og Kulturpark Det er et flertall av ansatte i kommuneadministrasjon, privat næringsliv og politikere som har besvart undersøkelsen. Omtrent halvparten oppgir at de ikke er tilknyttet VNK direkte, mens en større andel er tilknyttet VNK gjennom prosjekt, arrangement og tiltak. Informasjon om VNK fås i all hovedsak via aviser og media, gjennom jobb eller internett. Av de fagområdene VNK arbeider med er det først og fremst kultur og kulturminner som hele 80 prosent oppgir at de kjenner til, etterfulgt av reiseliv, Valdres Vert og landbruk. Mange respondenter synes det kan være vanskelig å holde seg orientert om VNKs arbeid dersom man ikke aktivt søker informasjon om VNK selv. VNK bør bruke digitale kommunikasjonskanaler mer aktivt. Blant de som ønsker å bidra mer til utviklingsarbeidet i VNK er det private næringslivet og ansatte i kommuneadministrasjonen i flertall. Over halvparten av respondentene, med et flertall fra det private næringsliv, ønsker at VNK bidrar i større grad til utviklingen av sitt arbeid/næring. Det er en gjennomgående oppfatning blant det store flertallet av respondentene av at VNK bidrar positivt inn i forhold til regionens omdømme og merkevarebygging, landbruk, folkehelse, reiseliv, næringsutvikling, ivaretakelse av natur- og kulturverdier, regional identitet og friluftsliv. Det er en gjennomgående oppfatning blant det store flertallet av respondentene av at VNK har bidratt til å skape et mer effektivt helhetlig, og nytenkende (innovativt) utviklingsarbeid i regionen, samt skaffe eksterne ressurser (finansiering og kompetanse) til regionen. Mange av respondentene har involvert VNK i sine prosjekt, og blant disse har VNK i størst grad bistått som kontaktskaper mellom ulike aktører, ideer og interesser eller bistått med finansiering. Flesteparten av respondentene er fornøyd med samarbeidet mellom VNK og sin bedrift/organisasjon, med tilbakemeldinger fra VNK og muligheten for å ha innflytelse på VNK sitt arbeid. Det er bred enighet om at nedgang i innbyggertall, regionalt omdømme, næringsutvikling, utvikling og bevaring av primærnæringene, utvikling av en bærekraftig reiselivsnæring, tap av kulturverdier og naturverdier, regionalt samarbeid og samarbeid mellom næringsaktører alle er svært viktige utfordringer i fremtiden. Det store flertallet av respondentene har et reelt ønske om at VNK skal bidra inn i en enda større grad på disse områdene i fremtiden: helhetlig regional utvikling, verdiskaping innen reiseliv og landbruk, styrke regionens omdømmebygging, ivareta kultur- og naturverdier og bidra til verdiskapning innen næringsliv. Det er stor enighet blant flertallet av respondentene om at det for VNK vil være viktig å involvere både politikere, kommuneadministrasjonene, frivillig sektor, reiselivet, landbruket og annet næringsliv i sitt arbeid også fremover i et ti-års perspektiv 5

7 Fra kapittel 6 - Samarbeidsrelasjoner i Valdres Natur- og Kulturpark Regionale resultater: Det er bred enighet om at VNK på flere måter har bidratt til å skape regional utvikling, merkevarebygging og regional identitet. VNK har løftet en regional oppgave kommunene ikke hadde klart hver for seg. VNK ivaretar viktige regionale satsninger og utviklingstiltak som også er relevante på lang sikt. På sikt bør VNK spisse og definere sine innsatsområder bedre og styrke sin rolle som tilrettelegger og «bindeledd» mellom utviklingsaktører i regionen. Samarbeid Flere aktører mener samarbeidet med VNK mangler forankring i hhv. regionale organisasjoner og kommuner og det er behov for bedre kommunikasjon og organisering av prosjektsamarbeid. På sikt bør VNK involvere fagkunnskap og kommunal kompetanse tidligere i prosessen og gjerne i selve definisjonen av ulike utviklingsprosjekter. VNK har bidratt til bedre samhandling mellom kommunenes politiske ledere og gitt en retning og kontinuitet for det regionale samarbeid. Den regionale organisering av VNK har skapt en direkte samhandling med næringslivet og bedret samarbeidet med reiselivet. Regional organisering På sikt bør den regionale organisering (VNK-styret og Valdresrådet) diskuteres i forhold til involvering av kommunal administrativ ledelse og representasjonen av andre regionale aktører. I en ny kommunestruktur bør organiseringen av VNK mellom kommuneorganisasjonen og næringslivet/frivillige organisasjoner diskuteres på en bred regional arena. Fra kapittel 7 - Det regionale samarbeid: Det er grunnleggende en stor enighet om at merkevarebyggingen til VNK har vært vellykket. Med dette forstås at utviklingsarbeidet i regi av VNK i stor grad har bidratt til Valdres som en sterk merkevare. Evalueringen tydeliggjør at en grunnleggende hovedutfordring er å finne omforent forståelse av former for samarbeid mellom offentlige og private aktører. Regionale og kommunale partnere bør drøfte ulike utviklingsforståelser for å skape større gjensidig legitimitet for regionale utviklingsprosesser og resultater. Regionale og kommunale partnere bør drøfte forståelse og fordeling av utviklingsroller og hvordan samhandlingen mellom de ulike aktørene skal organiseres, blant annet i forhold til medvirkningsprosesser i ulike typer strategier og prosjekter. Den regionale organisering og utviklingsretning bør diskuteres gjennom en lengre prosess med bred involvering av ulike aktører i Valdres. Rapporten avsluttes med å antyde ulike problemstillinger i form av noen konkrete spørsmål som det kan anbefales å starte den videre utviklingsprosessen med. 6

8 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon Organisering av prosjektet Bakgrunn og formål Rapportens oppbygging og anvendte metoder Organisering av Valdres Natur- og Kulturpark Bakgrunn sammenhengen mellom regionråd og natur- og kulturpark Oppstarten av VNK Parkkonseptet Organiseringen av Valdres Natur- og Kulturpark Utfordringer og muligheter ved organiseringen av VNK VNKs organisatoriske forankring i lovverket Privat næringsliv med i styrende organer Unik organisering gir unikt potensial for utvikling Gjennomførte tiltak (volum) og vurdert måloppnåelse Charteret Tidligere evalueringer Innsatsområder og virkemidler er i dag strukturert på denne måten Innsatsområde: Regional merkevarebygging Gjennomførte tiltak (volum) status Måloppnåelse Innsatsområde: Næringsliv generelt Gjennomførte tiltak (volum) status Måloppnåelse for innsatsområdet «Næringsliv generelt» Innsatsområde: Landbruk Gjennomførte tiltak (volum) status : Måloppnåelse landbruk (BU ikke inkludert) Innsatsområde: Reiseliv Gjennomførte tiltak (volum) status Måloppnåelse for innsatsområdet Reiseliv Innsatsområde: Frisk i Valdres Gjennomførte tiltak (volum) status : Måloppnåelse Innsatsområde: Natur- og arealbruk Gjennomførte tiltak (volum) status :

9 3.9.2 Måloppnåelse Innsatsområde: Kulturminner Gjennomførte tiltak (volum) status : Tilrettelegging og informasjon Måloppnåelse for innsatsområdet Kulturminner Innsatsområde: Kultur Gjennomførte tiltak (volum) status : Måloppnåelse for innsatsområdet Kultur Innsatsområde: Valdresvert Gjennomførte tiltak (volum) status Måloppnåelse for innsatsområdet Valdresvert Virkemiddelområde: Valdresportalen Gjennomførte tiltak (volum) status Måloppnåelse for virkemiddelet Valdresportalen Virkemiddelområde: Kompetanse Gjennomførte tiltak (volum) status Måloppnåelse for virkemiddelområdet kompetanse Virkemiddelområde: Tilflytting Gjennomførte tiltak (volum) status Måloppnåelse for virkemiddelområdet tilflytning Virkemiddelområde: Samferdsel Gjennomførte tiltak (volum) status Måloppnåelse for virkemiddelområdet Samferdsel Innsatsområde: Hytter og fritidsbygg i Valdres Generelt om Valdres som hytteregion: Gjennomførte tiltak (volum) status Måloppnåelse for innsatsområdet hytter og fritidsbebyggelse i Valdres Oppsummering og generelt om måloppnåelse Tiltak og prosjekter versus mengde og volum Forankring, styring og eierskap Målbarhet og måloppnåelse Hva har VNK oppnådd? Hva kan VNK gjøre bedre? Hva må til for at «Valdres skal bli landets sterkeste regionale merkevare»? Evaluering av BU-ordningen

10 4.1 Saksbehandlingsrutiner BU-ordningen i Valdres - Antall søknader innvilga søknader Konsekvenser ved avvikling av den regionale BU-ordningen i Valdres Erfaringene fra disse årene kan oppsummeres slik: Spørreundersøkelse om Valdres Natur og Kulturpark Tilknytting og kommunikasjon Regionale resultater Samarbeid Fremtidige perspektiver Oppsummering spørreundersøkelsen Samarbeidsrelasjoner i Valdres Natur- og Kulturpark Bakgrunn Metode Kommunale og de regionale partnernes perspektiver på samarbeidet med Valdres Naturog Kulturpark Politisk ledelse Den kommunale administrative ledelse De regionale partnernes perspektiver på Valdres Natur- og Kulturpark Valdres Natur- og Kulturparks perspektiver om samarbeidet med kommunene og de regionale partnere Oppsummering Det regionale samarbeid Utviklingsforståelser Gjensidig deltakelse Eksisterende og fremtidig regional organisering Hovedfunn og perspektiver for utvikling av samarbeid Forholdet mellom VNK og øvrig kommunal sektor Forholdet mellom VNK og andre regionale aktører Felles utfordringer

11 1 Introduksjon Organisering av prosjektet Prosjekteier: Valdres Natur- og Kulturpark (VNK). Prosjektets styringsgruppe: Styret i VNK. Prosjektansvarlig: Regionrådsleder og styreleder Kjell Berge Melbybråten. Prosjektleder: Konstituert daglig leder og regionkoordinator Marit Blomlie. Ekstern innleid prosjektressurs: Agderforskning ved seniorforsker Mikaela Vasstrøm og forsker Christine Svarstad. 1.2 Bakgrunn og formål Hovedmålet med prosjektet er å finne fram til en best mulig samarbeidsmodell for det regionale utviklingsarbeidet i Valdres og som også kan være anvendbar for andre distrikts- og parkregioner. Et viktig delmål er å gi innspill vedrørende hvorvidt lokale og regionale parker kan bli et godt alternativ som modell for lokalsamfunnsutviklingen i Norge. Det regionale utviklingsarbeid har lenge vært en viktig del av utviklingen av Valdresregionen. Dette tydeliggjøres blant annet i Østlandsforsknings rapport 07/2014: «Partnerskap positivt for regional utvikling og utfordrende for kommunal forankring. En evaluering av partnerskapsinstituttet i Oppland» 2 som viser at nesten 100 % av respondentene (kommunestyrer etc.) mener at Valdresregionen utgjør den riktige regionavgrensing for dem og at nesten 80 % er tilfreds eller meget tilfredse med det regionale arbeid (se kapitel 5 og 7 i Østlandsforsknings rapport). Regionalt utviklingsarbeid involverer mange, sammenhengende og komplekse problemstillinger samt mange aktører på ulike styrings- og administrasjons arenaer. Slike typer samarbeid bør jevnlig evalueres og diskuteres i regionens ulike utviklingsfora for å åpne muligheter for å vurdere og å forandre eksisterende strukturer og strategier. Denne evalueringen kan dermed ses som en refleksiv prosess i en kontinuerlig forbedring av utviklingsarbeidet. Formålet med denne evalueringen er å kartlegge, beskrive og vurdere den eksisterende situasjon til VNK sett i lyset av sju års regionalt utviklingsarbeid og utviklingen av den regionale samhandling. Resultatet av denne evalueringen er dermed ment som et innspill i en pågående regional (og kommunal) debatt om hvordan det regionale utviklingsarbeid skal vinkles, organiseres, og styres i de neste tre år av VNK charterets løpetid, så vel som på lengre sikt. Det er særlig følgende områder som er vurdert: VNKs organisering Måloppnåelse og resultater Kommunale/regionale holdninger til VNK Samarbeidsrelasjoner mellom VNK, kommuner og regionale aktører 1 Kapittelet er skrevet i samarbeid av Agderforskning v/mikaela Vasstrøm og VNK v/marit Blomlie

12 Evalueringen av dagens organisering skal danne grunnlag for diskusjoner om fremtidens regionale organisering og utviklingsoppgaver. 1.3 Rapportens oppbygging og anvendte metoder Rapporten er bygget opp av ulike «arbeidspakker» som på ulike måter skal bidra til evalueringen av VNKs nåværende situasjon og peke på fremtidige muligheter og utfordringer for VNK som organisasjon og det mer generelle regionale utviklingsarbeid. De ulike arbeidspakker er utviklet i samarbeid mellom Agderforskning og VNK. VNK har hatt hovedansvar for arbeidspakke I. Arbeidspakke II er utført i samarbeid mellom VNK og Agderforskning, mens Agderforskning har hatt hovedansvar for Arbeidspakke III. Det innledende og avsluttende kapittel er skrevet i fellesskap. Hvert kapittel redegjør for de enkelte metodevalg, beskrivelser av resultater og funn, og avsluttes med en oppsummering. I kapittel 2, 3 og 4 redegjøres det for organiseringen av VNK, gjennomførte tiltak (volum) og vurdert måloppnåelse , samt en egen evaluering av BU-ordningen i Valdres (arbeidspakke I). Formålet med kapittel 2 er å redegjøre for organiseringen av VNK sett i relasjon til både regionråd og parkkonsept. Formålet med kapitlene 3 og 4 er å kartlegge på hvilke områder arbeidet i VNK har bidratt til å oppfylle de målene som ble satt i det opprinnelige samarbeidscharter og de etterfølgende handlingsplaner. Kapittel 3 baserer seg på registreringer fra VNKs egen organisasjon. Kapittelet beskriver dels de kvantitativt målbare indikatorer, men vurderer også de mer komplekse aspekter av VNKs resultater som vanskelig lar seg tallfeste. En separat evaluering av BU-ordningen er formålet med kapittel 4. I kapittel 5 fremlegges en spørreskjemaundersøkelse som har kartlagt aktørenes forbindelse og involvering med VNK, holdninger til det regionale utviklingsarbeid og VNKs rolle, og perspektiver på fremtidig organisering av det regionale utviklingsarbeid (arbeidspakke II). Spørreskjemaundersøkelsen ble sendt til ca. 400 kommunale, regionale og fylkeskommunale interesseholdere, partnere og næringsaktører. Formålet med kapittelet er å undersøke holdninger til Valdres Natur- og Kulturpark blant et bredt og omfattende spekter av politikere, næringsliv, regionale partnere og andre relevante aktører. I kapittel 6 beskrives undersøkelsen av kommunenes og de regionale partneres perspektiver på det eksisterende samarbeidet med VNK og deres innspill til fremtidige muligheter og utfordringer i det regionale samarbeid (arbeidspakke 3). Undersøkelsen er basert på kvalitative intervju med ledere i den kommunale administrasjon, ordførere, og ledere av de regionale partnerorganisasjoner. Formålet med kapittelet er å gi kommunene og de regionale partnere mulighet til å uttale seg, komme med innspill og drøfte VNK med en nøytral aktør. I Kapittel 7 trekkes noen overordnede konklusjoner basert på delkonklusjonene i de foregående arbeidspakker. Formålet med kapittelet er å svare på evalueringens overordnede formål om å finne fram til en best mulig samarbeidsmodell for det regionale utviklingsarbeidet i Valdres og som også kan være anvendbar for andre distrikts- og parkregioner, samt skissere noen mulige fremtidige perspektiver for VNK og det regionale utviklingsarbeid. Til slutt vil rapporten gi noen anbefalinger til den videre prosess for det regionale utviklingsarbeid. 11

13 2 Organisering av Valdres Natur- og Kulturpark 3 Valdres Natur- og Kulturpark (VNK) har en spesiell organisering i det den kombinerer regionrådsfunksjonen med parkkonseptet. Valdres som region får gjennom denne type organisering unike muligheter til se utvikling i et bredt perspektiv gjennom involvering av mange ulike aktører på en ny måte og derigjennom også skape muligheter for helhetlig utvikling. Samtidig innebærer denne organisasjonsstrukturen utfordringer som i seg selv ikke er spesielle, men som lettere kan komme i fokus fordi det på den ene siden er et mangfold av aktører, ofte med ulik kultur og interesser, og på den andre siden en struktur som dels er ukjent, ny og uprøvd og som i noen grad innebærer en dualitet i forhold til etablerte styringsstruktur i det norske lokaldemokratiet forøvrig. For å forstå og få kunnskap om årsaken til etableringen av Valdres Natur- og Kulturpark, er det relevant å ta et tilbakeblikk på den historiske bakgrunnen for å se sammenhengen mellom regionråd og natur- og kulturpark, hva de to organisasjonsformene regionråd og natur- og kulturpark innebærer og årsakene som førte til at Valdres valgte å kombinere disse to organisasjonsformene. Dernest presenteres organiseringen av VNK i relasjon til både parkkonsept og den demokratiske styringsprosess og avslutningsvis skisseres noen utfordringer med modellen. 2.1 Bakgrunn sammenhengen mellom regionråd og natur- og kulturpark Forvaltningen i Norge er delt inn i tre nivåer: Stat, fylke og kommune. Fylkeskommunen er derfor det folkevalgte regionale styringsnivået i Norge, mens kommunene er det lokale folkevalgte styringsnivået. Benevnelsen regionråd brukes i Norge om interkommunale politiske samarbeidsorganer mellom nabokommuner i et distrikt eller avgrenset geografisk område, som er formalisert og i operativ funksjon, med egne vedtekter eller samarbeidsavtaler om et bredt arbeidsfelt 4. Et regionråd blir derfor generelt å betrakte som et interkommunalt samarbeidsorgan, ofte med delegerte ansvarsområder, mellom samarbeidende kommuner og som et bindeledd mellom de samarbeidende kommunene og fylkeskommunen. Valdreskommunene kan vise til samarbeid i mer enn 100 år bakover i tid. Et eksempel på det er stiftingen av Valdres Folkemuseum i Regionrådet for Valdres ble formalisert på midten av 1970 tallet. Dette skjedde i sammenheng med reformer av Fylkeskommunen i 1976 hvor denne ble en selvstendig administrativ enhet, med eget valg til fylkesting, egen beskatningsrett og med en egen administrasjon 5. Den første administrative regionsjefen i Valdres var Arne Bang. Han ble ansatt i Valdres var med andre ord i forkant for å følge opp administrative endringer som den gang var i emning. De fleste regionråd i Norge har Kommunelovens 27 som lovgrunnlag for samarbeidet. Regionrådsarbeidet i Oppland er siden 2010 regulert gjennom Partnerskapsavtale mellom samarbeidende kommuner og Oppland fylkeskommune 6. Likeledes er regionrådets administrative leder i noen regionråd benevnt regionsjef, men i de fleste regionråd benevnt regionkoordinator regulert gjennom Avtale mellom Oppland fylkeskommune og samarbeidende kommuner omkring ansvar og roller i forbindelse med regionkoordinatorfunksjonen 7. Partnerskapsinstituttet i Oppland 3 Kapittelet er skrevet av VNK v/marit Blomlie. 4 Sitat fra 5 Sitat fra

14 ble innført i dagens form i 2010 og ble evaluert i Evalueringen av partnerskapsinstituttet 8 bør også sees i sammenheng med «Videreutvikling av Valdresmodellen». Mer om regionalt samarbeid kan leses på Oppland Fylkeskommunes hjemmesider 9. Gjennom 1970, 1980 og 1990 tallet utviklet Regionrådet for Valdres en arbeidsform for utviklingsarbeidet i regionen som dannet grunnlaget for dagens innsatsområder i Valdres Natur- og Kulturpark. Det var nært samarbeid med reiselivet i Valdres, den gang organisert gjennom lokale reiselivsselskap eller destinasjonsselskap inn i et felles reiselivssamarbeid gjennom «Reisemål Valdres og Jotunheimen» (RVJ). Valdres og Sogn sommerguide ble først laget av Regionrådet for Valdres i samarbeid med RVJ og er i dag videreført med sommerguiden og andre brosjyrer i regi av Valdres Destinasjon AS, en regional medlemsorganisasjon for reiselivsaktører i Valdres, etablert i 2006 som etterfølgeren til RVJ. Forløperen til Rakfiskfestivalen 10 så dagens lys i form av et samarbeid mellom Region Valdres og aktører i reiselivet som i 1990 startet med kåring av den beste rakfisken. Denne kåringen ble arrangert fram til Fagernes Handelsstand tok over og arrangerte den første Rakfiskfestivalen i Den gang i 1994 var det noen få interesserte mennesker som samlet seg til en liten rakfiskfestival. I dag 20 år etterpå bringer den profesjonelt organiserte Rakfiskfestivalen 11 mellom 25 og 30 tusen gjester til regionen en hektisk november-helg hvert år. Det forteller en historie om at utvikling tar tid. Men det forteller også en historie om positive synergier. Rakfiskprodusentene i Valdres organiserte seg senere i Valdres Rakfisk BA og sammen klarte de å komme gjennom et strengt nåløye og oppnådde det internasjonale kvalitetsstempelet på mat: «Beskyttet geografisk betegnelse» 12 og «Spesialitetsmerket for unik smak» 13 i I etterkant har Valdres fått enda et produkt som kan framvise de samme to høyt hengende kvalitets betegnelser; Kurv frå Valdres BA. 14 At en region har to produkter som begge har disse to kvalitetsmerkene og at samme region i tillegg kan framvise flere produkter med «Spesialitetsmerket for unik smak»; Lagra Stølsost fra Beito Ysteri 15, Stølsmjølk frå Valdres (TINE) 16 og Høyfjellrein fra Jotunheimen og Valdres 17 er i seg selv nokså unikt. Valdres har i dag flere lokalmatprodukt som potensielt kan kvalifisere seg for ulike kvalitetsbetegnelser fra Matmerk 18. Valdres har nå samme antall «Beskyttet geografisk betegnelse» som regionen Parma i Italia med sin Parma-skinke og parmesanost. Linjen fra gamle tradisjoner via nye måter å samhandle på og videreforedle naturprodukter på moderne men likevel tradisjonelle måter, er derfor tydelig i utviklingen av lokalmat i Valdres og viser nok en gang at en liten ball som begynner å rulle på et punkt i historien kan føre til positive og forsterkede synergier gjentatte ganger i fremtiden. Dette er et viktig moment i evalueringen av måloppnåelse. Samferdselspolitikken stod sentralt i Region Valdres allerede siden Stortingets første stamvegvedtak i Som en respons på manglende oppfølging av nevnte Stortingsvedtak, tok Valdriser og Lærdøler

15 initiativ til å danne Stamvegutvalget 19 i 1983 og ble dermed en sentral aktør i arbeidet rundt å få den gang E68 gjennom Valdres som stamveg mellom Oslo og Bergen. Det er interessant å notere seg at dagens «lys i tunellen» i form av et reelt håp om at E16 gjennom Valdres skal bli ferdig utbygd, er et resultat av 40 års iherdig arbeid og prosess med lobbing, møter, uttalelser, innspill og planer, hele tiden i konkurranse med andre ferdselsårer øst-vest. Region Valdres og senere Valdres Natur- og Kulturpark i samarbeid med mange andre aktører, både lokale og fra andre regioner og sentrale myndigheter, har stått bak dette arbeidet. Det forteller en historie om samarbeid, tålmodighet, standhaftighet og langsiktighet i arbeidet, og historien vil ventelig fortsette fordi utfordringene er mye de samme nå som den gang. Regionrådet for Valdres fungerte som sekretariatet for Stamvegutvalget og tok i 1994/95 initiativ til prosjektet «Den Bergenske Kongevegen» - et samarbeidsprosjekt mellom 19 kommuner fra Oslo til Bergen hvor målet var å få flest mulig til å ta stamvegen fra Oslo til Bergen, også i turistøyemed. Det ble i 1996 utarbeidet brosjyre, guidebok og i samarbeid med TV5 Belgia i 1997, laget et times langt program fra strekningen som gikk ut til hele verden gjennom TV5 International. «Den Bergenske Kongevegen» var forløperen for dagens store satsing på Kongevegen hvor Statens Vegvesen er en sentral aktør og hvor Valdres Natur- og Kulturpark fortsatt er en aktiv og viktig samarbeidsaktør, og er nok et eksempel på de lange linjer og at langsiktighet er en nødvendighet. Likeledes var Region Valdres en initiativtaker og medspiller i etableringen av Fagernes Lufthamn, Leirin, i Det var en stor og betydningsfull satsning og et omfattende og visjonært arbeid. Koblingen med å danne et eget turoperatørselskap, ETON, må i ettertid betegnes som meget innovativt og fremtidsrettet til tross for at turoperatørmarkedet endret seg og ETON måtte innstille sin virksomhet i Valdres. For å sikre rutedriften og dermed også sikre mulighet for sterkere chartersatsing, ble flyplassen overdratt til Staten ved Avinor i I dag er videre drift atter en gang truet og viser at langsiktig arbeid må fortsette. 2.2 Oppstarten av VNK Ved årtusenskiftet erfarte Valdres en stigende grad av utfordringer. Det var stagnasjon i befolkningsveksten, landbruket viste nedgang og var i en omstillingsfase og reiselivet erfarte utfordrende omstilling. Prosjektet «Levande stølar» (1998) i regi av Regionrådet med prosjektleder Kjell Håvard Tuv, den gang ansatt i Det Kongelige selskap for Norges Vel, munnet ut i tanker om at kanskje burde Valdres satse enda mer på det faktum at Valdres var (og fortsatt er) den regionen i Norge med mest aktiv stølsdrift. Stølsriket Valdres var den første arbeidstittelen på det som senere skulle bli Valdres Natur- og Kulturpark. I 2001 startet Region Valdres en forstudie som munnet ut i et forprosjekt. Som et ledd i forprosjektet, dro en delegasjon til Frankrike høsten 2004 for å studere de franske regionale natur- og kulturparkene. Lokale næringsaktører fra Valdres i delegasjonen var Norges Vel/ Stølsriket Valdres, Reiseliv Valdres og Jotunheimen (RVJ), Tine Fossheim, Valdres forsøksring, Valdres matforum, Valdres Bondelag og Valdres produsentlag. Offentlige aktører i delegasjonen kom fra Landbruksdepartementet, Riksantikvaren, Oppland Fylkeskommune, kommunene Nord-Aurdal,

16 Vestre-Slidre og Øystre Slidre, Region Valdres, Bu-ordningen Valdres, Valdres utmarkskontor og Planteforsk (forløperen til Bioforsk Øst, Løken). De franske regionalparkene var med i det europeiske Interreg samarbeidet og ekspedisjonen ble støttet finansielt gjennom Interreg IIIC. Formålet var å studere opplegget for de franske regionale natur- og kulturparkene og spesielt studere reiseliv, landbruk og videreforedling, og ut fra det utvikle merkevaren Valdres bygd på natur, kultur, miljø og livskvalitet. Regionrådet i Valdres vedtok videre at det skulle arbeides fram en modell for at Valdres kunne bli Norges første regionale natur- og kulturpark. Selv om ideen kom fra Frankrike ble det lagt vekt på å tilpasse modellen til norske forhold. En regional natur- og kulturpark skulle og skal fortsatt - legge til rette for bygdeutvikling ikke vern. Valdres Natur- og Kulturpark (VNK) ble etablert i I tillegg til å ivareta regionrådsfunksjoner, bygger Valdres Natur- og Kulturpark på «parkkonseptet». Hva ligger i dette begrepet «parkkonsept»? Hva betyr det egentlig å være en «park»? I kjølevannet av etableringen av Valdres Natur- og Kulturpark ble det etter hvert flere i Norge som kom til at «parkkonseptet» kunne være av interesse. Fellesorganet Norske Parker 23 ble derfor etablert og teller i dag åtte etablerte parker og parkkandidater, samt et større antall parkprosjekter Parkkonseptet Verdigrunnlag for norske parker og parkprosjekt er viktig for forståelse av organiseringen og arbeidet i Valdres Natur- og Kulturpark og siteres derfor i sin helhet 25 : Samarbeid og lokal forankring: Parkene vil i sin struktur og virksomhet søke å være lokalt og regionalt forankret. Lag og organisasjoner, det offentlige og næringslivet skal søke et forpliktende og langsiktig samarbeide med grunnlag i en parkavtale/charter. Verdsetting og ivaretakelse: Parkene vil øke lokalsamfunnets verdsetting og ivaretaking av natur- og kulturverdier, slik at disse bidrar til bred verdiskaping. Formidling, engasjement og deltakelse står sentralt i denne prosessen. Bærekraftig verdiskaping: Parkene har en bred og bærekraftig tilnærming til verdiskaping. Med forankring i den Europeiske landskapskonvensjonen vil parkene fremme: Økonomisk verdiskaping gjennom en bærekraftig foredling av lokale ressurser og en styrking av lokale produkter og tjenester. Miljømessig verdiskaping gjennom en landskapsforvaltning som sikrer skjøtsel av landskap slik at forandringer som forårsakes av sosiale, kulturelle, økonomiske og miljømessige prosesser styres og samordnes, med sikte på en bærekraftig utvikling (jf. landskapskonvensjonen). Sosial verdiskaping gjennom å styrke mobilisering, medvirkning, koordinering og langsiktighet i parkenes virksomhet (jf. landskapskonvensjonen). 22 Her er en artikkel fra åpningen:

17 Kulturell verdiskaping gjennom å styrke kunnskapsoppbygging og formidling av landskap, lokalhistorie, kulturminner, natur/kulturverdier (jf. landskapskonvensjonen). «Park» som konsept for samarbeid og utvikling har vært gjenstand for forsking og evaluering: «Regionalpark som utviklingsstrategi» - rapport fra Telemarksforskning «Regionalparker i Norge hva er oppnådd og hva er merverdien?» 27 - rapport utgitt av Distriktssentert 28 i 2014 på oppdrag fra KMD. Agderforskning ved Mikaela Vasstrøm har vært en viktig bidragsyter i arbeidet. Dette er også en rapport som er meget relevant å se i sammenheng med «Videreutvikling av Valdresmodellen». Hovedfunn i rapporten oppsummeres slik: Det viktigste fellestrekket mellom regionalparkene, er at de styrker samarbeidet mellom offentlige og private aktører og på tvers av etablerte sektorgrenser. Dette legger grunnlag for langsiktighet, tydelige prioriteringer og konkret innsats som styrker den lokale kompetansen og verdiskapingsevnen over tid Organiseringen av Valdres Natur- og Kulturpark Charteret 30 danner grunnlaget for Valdres Natur- og Kulturpark. Charteret er en avtale for perioden om en 10-årig plan for lokal samfunnsutvikling i Valdres. I tillegg er det utarbeidet vedtekter/samarbeidsavtale 31 mellom Valdreskommunene, Valdres Natur- og Kulturpark og Regionstyret. Dette er fireårig avtaler som beskriver visjon, mål og strategier, organisering, ansvarsområder for henholdsvis Valdresrådet, styret, merkevarestyret og regionstyret samt om saksdokumenter/informasjon, økonomi og eventuell uttreden av samarbeidet. Gjeldende avtale er for perioden Videre er arbeidet organisert gjennom langtids handlingsprogram og årlige handlingsprogram. Gjeldende langtids handlingsprogram 32 ble sist revidert høst En ny revidering står nå for tur. I denne bør eventuelle endringer som rapporten «Videreutvikling av Valdresmodellen» måtte føre til, implementeres i nytt langtidsprogram fram til og med Dette gjelder også for de årlige handlingsprogram KDU.pdf

18 Organisasjonskartet for Valdres Natur- og Kulturpark ser slik ut: Arbeidet i Valdres Natur- og Kulturpark har sin legitimitet i styret i VNK som videre har sin legitimitet i Valdresrådet. Dette er tilsynelatende den samme organisasjonsstruktur som finnes i mange regionråd i Norge tuftet på Kommunelovens 27. På venstre side i modellen er de lovpålagte organer og samarbeidsforum skissert. På høyre side i modellen er ulike samarbeidsparter innen privat næringsliv skissert. Det genuint unike i måten Valdres Natur- og Kulturpark er organisert på, og som skiller Valdres Natur- og Kulturpark fra samtlige andre regionråd i Norge, er at aktører fra privat næringsliv er tatt med inn i styrende organer. Det er til sammen 4 medlemmer i styret og 10 medlemmer i Valdresrådet som kommer fra privat næringsliv. For at modellen skal være i tråd med formelt lovverk, er derfor modellen komplettert med Regionstyret. Regionstyret består av seks folkevalgte representanter, det vil si ordførerne i de seks Valdreskommune, samt to folkevalgte representanter fra Oppland Fylkeskommune. I 7 i VNK s vedtekter er Regionstyrets ansvar nedfelt slik: Regionstyret skal ha ansvaret for politiske saker og utviklingstiltak av felles regional interesse mellom kommunene som ikke ivaretas av VNK. Regionstyret har en bestillerfunksjon på vegne av kommunene overfor VNK, og fastsetter de årlige rammer og evt. vilkår for bruk av kommunetilskudd, fylkeskommunale partnerskapsmidler og øvrige offentlige midler som betinger politisk styring. For øvrig vil ulike regionale og interkommunale utviklingstiltak, som f.eks. det interkommunale BU styret, sortere under regionstyret, som også er ansvarlig for å peke ut representanter til en del andre regionale og interregionale organer. 17

19 Fordi Valdres Natur- og Kulturpark både er en natur- og kulturpark og et regionråd, må organiseringen forankres i den demokratiske styringsstruktur. Dette er ivaretatt gjennom Regionstyret. Nedenfor er et bilde av hvordan styring og kontroll av kommunale samarbeid og selskaper er bygget opp, med andre ord organisasjonsformer sett i relasjon til forvaltning og lovverk 33 Øverst i bildet er en rød pil som viser høy og lav forvaltningsgrad. Nedenfor er en blå pil som viser grad av forretning. Der hvor det er høy grad av forvaltning er graden av forretning lav og vice versa. Videre er det en linje som beskriver de ulike lover de ulike organisasjonsformer er tuftet på. Ytterst til venstre ligger stiftelsesloven, dernest aksjeloven og IKS loven (lov om interkommunale selskaper) og helt til venstre Kommuneloven. Det er denne som lovmessig regulerer den integrerte delen av kommunenes arbeid og samarbeid. Dette samarbeidet kan være formet som Etat ( 10), Foretak (kapittel 11), Vertskommune ( 28) eller Samarbeid ( 27). Nederst i modellen er det indikert grad av politisk (folkevalgt) kontroll og tilsvarende demokratisk underskudd. Kommunelovens 27 ligger som en hvit pil mellom Kommuneloven og IKS loven. En årsak til dette kan være at Kommunelovens 27 har en større frihet i organisasjonsutforming slik at den tilsynelatende kan nærme seg organisasjonsstrukturen i et IKS uten dermed å bli et IKS. 33 Satt opp av VNK etter kilde KS. 18

20 2.5 Utfordringer og muligheter ved organiseringen av VNK VNKs organisatoriske forankring i lovverket I Valdres eksisterer det flere interkommunale samarbeid og disse er i all hovedsak organisert som Vertskommune ( 28) eller Samarbeid ( 27), alle inn under forvaltningen i en kommune. Unntaket er Valdres Natur- og Kulturpark som har en større grad av politisk forankring enn eksempelvis annet 27 samarbeid. Det er en svakhet i organiseringen av Valdres Natur- og Kulturpark at det ikke er skriftlig nedfelt hverken i Charteret eller i vedtektene hvilken paragraf i lovverket organiseringen bygger på. Den eneste referansen til 27 vi har klart å finne, er i vedtektene/samarbeidsavtalen for , hvor det står følgende i 3 (Organisering): Rådmennene har møte-, tale- og forslagsrett i VNKs organer i hht kommunelovens 27. Denne manglende tydeliggjøring av forankring i forhold til Kommuneloven har gitt rom for mange tolkninger og meninger om hvordan Valdres Natur- og Kulturpark er eller burde være organisert. At VNK som 27 samarbeid har en mer direkte politisk forankring enn annet 27 samarbeid i regionen, har indirekte medført at VNK ikke har tatt del i annen interkommunal struktur, og har derfor i praksis ført til at VNK ikke har kunnet følge med eller blitt tatt med i implementering av verktøy i annet interkommunalt samarbeid og i kommunene forøvrig. Eksempler på dette er blant annet regnskap hvor VNK inntil 1. januar 2015 har hatt en delt modell med lønnskjøring gjennom en vertskommune og øvrig regnskap gjennom et privat regnskapsfirma samt innføring av NOARK-godkjent digitalt saksog arkivsystem. Samtidig er det svært rimelig å anta at Valdres Natur- og Kulturpark er organisert etter 27, samarbeid, i Kommuneloven. Dette er den mest vanlige organisasjonsformen for regionråd generelt i Norge, også for det tidligere Regionrådet i Valdres. På det tidspunkt Valdres Natur- og Kulturpark ble planlagt, var Kommunelovens 28 slik vi kjenner den i dag ennå ikke etablert, den kom i 2007, samtidig som Valdres Natur- og Kulturpark ble etablert. Tidsaspektet for innføring av 28 samt oppbyggingen av organisasjonsmodellen i VNK med Regionstyret som et øverste formelt organ tilsier at 27 i Kommuneloven er Valdres Natur- og Kulturparks juridiske forankring i relasjon til den demokratiske styringsstruktur Privat næringsliv med i styrende organer En interessant utfordring i organiseringen av Valdres Natur- og Kulturpark i forhold til den demokratiske styringsstruktur er at aktører fra privat næringsliv er tatt med inn i styrende organer. Dette er helt i tråd med parkkonseptet hvor det offentlige og privat næringsliv (eller organisasjoner) skal søke et forpliktende og langsiktig samarbeide med grunnlag i en parkavtale/charter, men mer uvanlig i et regionråd hvor den demokratiske styringsstruktur og det folkevalgte prinsippet gjelder. Det er relevant å reflektere over hvor grensen går mellom hvem/hvilke private organer som skal inviteres med inn i de styrende folkevalgte organer og hvem/hvilke private organer som enten skal inviteres med inn i andre fora i Valdres Natur- og Kulturparks regi eller kanskje ikke blir invitert med inn i det hele tatt. I spørreundersøkelsen referert i kapittel 5 ser man at aktører er mer fornøyd med Valdres Natur- og Kulturpark jo tettere de er involvert i arbeidet. Dette indikerer at for å sikre et godt utviklingsarbeid, er det viktig å involvere ulike grupper på en best mulig måte. Videre er det relevant å reflektere over risikoen for potensiell «dobbeltstemme» i demokratiet som kan medføre at deler av private næringsaktører kan få større innflytelse og dermed bli forfordelt i 19

21 forhold til andre. I det store og hele oppleves ikke dette som en stor utfordring i den daglige administrative håndteringen av VNK, men utfordringen registreres tidvis. Så lenge de enkelte næringsaktører er seg bevisst at de handler på vegne av Valdressamfunnets felles næringsbehov og ikke som lobbyister for eget organ, samt at kommunestyrene er bevisste sine egne habilitetsregler vedrørende håndtering av saker som berører VNK og tar inn over seg at organiseringen av VNK kan medføre en noe videre tolkning av habilitetsreglementet, vil dette være en utfordring som er langt mindre enn de fordelene det er å ha næringslivet med som aktiv deltaker i utviklingsspørsmål. Det er videre relevant å reflektere over begrepet regional aktør. Bruken av dette begrepet kan tidvis oppfattes som svært vidt. Begrepet regional aktør synes å ha en noe ulik forståelse hos ulike aktører. Det kan være interessant å reflektere over om det er organets eiersammensetning, eller potensielle eiersammensetning eller om det er bruk av navnet Valdres eller om det er andre faktorer som definerer begrepet regional aktør Unik organisering gir unikt potensial for utvikling Avslutningsvis er det viktig å få fram at Valdres som region gjennom denne type organisering får unike muligheter til se utvikling i et bredt perspektiv gjennom involvering av mange ulike aktører på en ny måte og derigjennom også skape muligheter for helhetlig utvikling. Kunsten består i å skape gode samarbeidsrelasjoner og relevante møteplasser som evner å nytte denne unike muligheten på en konstruktiv måte for alle parter. 20

22 3 Gjennomførte tiltak (volum) og vurdert måloppnåelse Dette kapittelet tar utgangspunkt i de mål som er definert i Charteret, både på overordnet nivå og for de enkelte innsatsområder. Dernest beskrives tidligere evalueringer og hvordan innsats- og virkemiddelområder er strukturert i dag. Videre beskrives gjennomførte tiltak innenfor hvert av VNKs innsats- og virkemiddelområder og hvert underkapittel avsluttes med en vurdering av estimert måloppnåelse. Avslutningsvis oppsummeres kapittelet med en drøfting av begrepet måloppnåelse og de utfordringer som ligger i det begrepet. Formålet med kapittelet er å dokumentere det arbeid som er utført og se det i relasjon til de mål som VNK arbeider etter ifølge Charter og langtidsplaner, og gjennom det søke å danne seg et bilde av måloppnåelse og eventuelle utfordringer i den sammenheng. Hensikten med oversikten er derfor å danne et grunnlag for videre drøfting av hvordan utviklingsarbeidet i VNK kan organiseres, både internt i VNK og i samarbeid med både næringslivsaktører og kommunale aktører. 3.1 Charteret Grunnlaget for vurdering av måloppnåelse finnes i Charteret 35, avtalen om den 10-årige planen for lokal samfunnsutvikling i Valdres. I denne ble grunnleggende definisjoner, visjoner, mål og strategier beskrevet slik: 34 Kapittelet er skrevet av VNK v/marit Blomlie i samarbeid med ansatte i VNK som har hatt et ansvar for å kvalitetssikre oversikt over gjennomførte tiltak

23 Merkevarenavnet «VALDRES» ble valgt og slagordet ble «VALDRES SKJERPER SANSANE». Logo ble utviklet og vedtatt. Verdigrunnlaget for merkevarebyggingen skulle ha et særlig fokus på miljø, kultur og det moderne liv i Valdres: Miljø Merkevaren Valdres skal bygges på miljøbevissthet og en definert miljøstandard. Miljøspørsmål skal også fokuseres i kvalitetsstandarder som utarbeides av den enkelte næring. Kultur Merkevaren Valdres skal bygges på en identitet knyttet til vår sterke lokale kultur. Her vektlegges det vide kulturbegrepet som omfatter alt fra tradisjonskultur og kulturminner, til et åpent møte med det moderne kulturuttrykket i Valdres. Våre kvalitetsstandarder skal til sammen synliggjøre vår rike matkultur, håndverkskultur, byggetradisjoner, kulturlandskap, stølskultur, billedkunst, musikk, dans, lyrikk og fortellertradisjoner. Det gode og moderne liv i Valdres Merkevaren Valdres skal ha sitt utspring i vårt lokalmiljø, et lokalmiljø som det vil være positivt å identifisere seg med. De gode opplevelser og det aktive liv skal være framtredende. Valdres skal utvikle urbane kvaliteter. Merkevaren må appellere til vår felles drøm om det gode liv. Service og vertskapsrollen skal prioriteres i alle kvalitetsstandarder. Videre ble det i Charteret også nedfelt tilsvarende omfattende og detaljerte mål og strategier for hvert enkelt innsatsområde for perioden

24 3.2 Tidligere evalueringer I 2009/2010 ble Charteret, 10-årig avtale, evaluert. I langtidsprogrammet 36 er resultatet fra evalueringen summert opp slik: Evalueringen viste at Valdres Natur- og Kulturpark var kommet relativt godt ut etter de første år i 10års perioden - og at konseptet i avtalen synes å være en god metode / strategi for å få til en langsiktig og målrettet merkevarebygging som skal gi verdiskapning og livskraft. Evalueringen støttet således opp om hovedstrategiene, verdigrunnlaget og de overnevnte innsatsområder/virkemidler. Det var enighet om større fokus på å få bedre forankring, mer målrettede prioriteringer og at det utarbeides et langtidsprogram for tiltak. Som et resultat av denne evalueringen, ble det utviklet langtidsprogram som oppsummerer hovedtrekkene i Charteret og som fungerer som en rettesnor for videre arbeid med årlige handlingsprogram. Langtidsprogrammet søker å tydeliggjøre både mål og strategier, samt konkretisere arbeidet i Valdres Natur- og Kulturpark i form av beskrivelse av både ansvar og rutiner med mer. Siste revisjon av langtidsprogrammet ble foretatt høsten En à jour føring av innsatsområdene ble videre foretatt i forbindelse med revisjonen av langtidsprogrammet samme år. Regional merkevarebygging er hele tiden det overordnede målet. Dernest ble det foretatt en tydeliggjøring av innsatsområder og virkemidler for å nå det overordnede målet. 3.3 Innsatsområder og virkemidler er i dag strukturert på denne måten I vedtekter samarbeidsavtale mellom Valdreskommunene om Valdres Natur- og Kulturpark (VNK) og regionstyret ( )37 er følgende nedfelt: For avtaleperioden er det etter evalueringen høsten skissert mål og strategier for følgende innsats- og virkemiddelområder: Se 23

25 Videre står dette om forholdet mellom innsatsområder og virkemidler: Innsatsområdene er de som direkte bygger opp om merkevarebyggingen, mens virkemiddelområdene er andre viktige virkemidler/redskap for å nå fram i lokalsamfunnsutviklingen. Det vil være et viktig delmål å samordne oppfølgingen av disse med Oppland fylkeskommunes (OFK) sin planstrategi og OFK s årlige regionale handlingsprogram (RHP). Dette reflekteres i både utformingen av revidert langtidsprogram og i de årlige handlingsprogram, og legger en mal for utformingen av det årlige handlingsprogrammet. Grensen mellom hva som er innsatsområde og hva som er virkemiddel er flytende. Et virkemiddel kan ha trekk fra et innsatsområde og vice versa. Ett av målene med denne rapporten om «Videreutvikling av Valdresmodellen» er å legge et grunnlag for ytterligere å strukturere, tydeliggjøre og konkretisere innsatsområdene og virkemidlene enda bedre. Videre ble det utviklet mål og langsiktige strategier for hvert enkelt innsatsområde. Disse har senere blitt grunnlaget for målsettinger innen de enkelte innsats- og virkemiddelområder i langtidsprogrammet. I det videre skisseres mål, både slik de ble uttrykt først i Charteret og videre slik de ble definert i langtidsprogrammet etter evalueringen i Videre presenteres gjennomførte tiltak innen de enkelte innsats- og virkemiddelområder. Dette er viktig for å få et helhetlig inntrykk av mengden tiltak (volum) som er gjennomført og sammenhengen mellom både tiltak og innsats- og virkemiddelområder. For hvert innsats- og virkemiddelområde foretas dernest en vurdering av måloppnåelse i relasjon til de enkelte mål satt for hvert enkelt område. Avslutningsvis drøftes begrepet måloppnåelse for helheten av VNK s arbeid. 24

26 3.4 Innsatsområde: Regional merkevarebygging Mål slik det er formulert i langtidsprogrammet etter evalueringen i 2009: Valdres skal bli landets sterkeste regionale merkevare Gjennomførte tiltak (volum) status Ekstern merkevarebygging av Valdres , der mangfoldet har stått i fokus basert på sansedesignet. Utadrettet kampanje med bl. a. bilag i VG med temaene; Sanseriket Valdres, Drømmen om hytta i Valdres og 52 gode grunner til å velge Valdres. I tillegg DM er, radio-/tv-programmer, annonser, kortstokk, konkurranser m.m. som har gjort Valdres mer kjent og økt interessen for hva Valdres inneholder. Produsert Valdres Temaguide 2009 på 100 sider inkl. kart. Opplag Produsert 6 informasjonsaviser i Det er avholdt 26 pressetreff inkl. pressekonferanser i Oslo fra På pressekonferanser har det deltatt 157 medier fordelt på 6 pressekonferanser. Har gitt betydelig dekning av Valdres i presse, radio, TV og på nett. Bare Valdres Teens (produsert i 2011, vist på NRK første gang i 2012) ble sett av over 3.8 millioner seere og nesten 800 på nett. 25

27 Bevisst strategi på økt opptak av TV-programmer fra Valdres, med veldig godt resultat totalt sett for hele Valdres. I perioden er det laget ca. 120 radioprogrammer av Valdres i Radiorikssambandet. Kortstokk-kampanjen (52 gode grunner for å komme seg ut på tur i Valdres). Opplag over Valdresdag i Oslo. Startet i 2008 og ble arrangert i samarbeid med Valdres Destinasjon AS (VD) til og med Ca har besøkt dagen i de 6 årene dette arrangementet har vært arrangert. I 2014 ble dessverre arrangementet ikke gjennomført grunnet økte kostnader for leie av grunn i Oslo. Produsert brosjyre og løypekampanje for løypelagene i Valdres i 2011 i samarbeid med VD. Videre trykket opp giroer (siden 2013 i regi av VNK) til distribusjon gjennom Valdresmagasinet. Styrking av intern merkevarebygging startet med Grepa stolt tå Valdres» i Produksjon av «Grepa Stolt» t-skjorter. Turapp Valdres lansert juni 2012 på web og app (Iphone/androide). Utvidet i 2014 med flere turer. Integrering av flere innsatsområder gjennom kartlegging og synliggjøring av kulturminner samt integrering og synliggjøring av støler. Dette er en løpende utvikling som fortsatt pågår. 52 gode kulturminner i 2009 på weben som headline i anledning kulturminneåret Nyhetsbrev utsendt For å fremme lokalmat koblet VNK merkebygging mot boken «HeiMat» i Lokalmat frå Valdres -11 produsenter fikk sin egen butikk/serveringsted i den nye Mathallen i Oslo fra oktober Privat eier. Avsluttet i Arbeid i forhold til festivalene, spesielt i forhold til profil for LivDagane Gard- og stølsprosjektet har fått bistand fra bl. a. med fotografering og film. Lansering av «Stølsmjølk frå Valdres» sammen med TINE SA i I 2014 tok på VNK på seg ide og konsept for to reklamefilmer for «Stølsmjølk frå Valdres». Her stilte VNK med innspillingsleder og leide inn et lokalt filmteam slik at VNK fikk hele verdiskapinga på produksjonen lagt til Valdres. Se Film 1 og film 2. Stølsmjølk-kampanjen planlegges videreført sammen med TINE SA i I 2014 fikk VNK midler gjennom verdiskapningsprogrammet for Norske Parker til lansering av ny digital løsning. Dette arbeidet er påbegynt og det forventes lansering av ny teknisk plattform for integrerte nettsider i I tilknytning til dette arbeidet legges det opp til samarbeid med mange aktører. Noen av disse er VD, andre aktører i næringslivet, Valdresmusea AS (VM) og kommunene. Den nye nettportalen forventes dermed å kunne bli et samlende og integrert verktøy for digital kommunikasjon i Valdres på tvers av innsatsområder og fagområder og organisasjoner/aktører. I april 2014 var VNK med og arrangerte årets hyttemesse (utstillingsareal 420 kvm). Dette var et samarbeid med Valdres Næringshage og 22 andre aktører. Messa ble arrangert på Inforama på Hellerudsletta. Opprette egen nettside hvor hytteeiere kan registrere seg og samtidig samtykker til å motta informasjon fra Valdres og kommersiell informasjon fra næringslivet. Dette er en del av den digitale satsningen som VNK gjør. Se Gjennom at det er registret inn noen hundre adresser i denne databasen, har VNK sammen med VNH kjørt ut nyhetsbrev til hytteeierne. Databasen er fortsatt under utvikling. 26

28 Bistått Landbruksdagane med profilering og markedsføring og utforming av ulike kommunikasjonsflater. VNK tok også regi og ide på en del nye bilder for Landbruksdagane hvor det ble leid inn profesjonell fotograf. Bistått Fønhusdagene med profilering og markedsføring og utforming av ulike kommunikasjonsflater for arrangementet. Samtidig deltatt på møte i Sør-Aurdal for å dra opp noen linjer for hvordan Sør-Aurdal og Valdres kan bruke Fønhus i bygging av merkevare. Sammen med VD har VNK bistått Flytrafikk Valdres med profilering og markedsføring og utforming av ulike kommunikasjonsflater for flyruta. VNK tok også regi og ide på en del nye bilder for flyruta. Et av bildene ble prisbelønnet. Det ble leid inn en profesjonell lokal fotograf til jobben. VNK tok også ansvaret for sommerkampanjen med flyruta Leirin Ålborg i juli. VNK og VD var også aktive i arrangementet på Leirin når første flyet fra England landet før jul i Dette arrangementet ble godt synlig i lokale media. Bistått Hemsingfestivalen med kommunikasjonsstrategi, utvikling av kommunikasjonsflater, annonser og ulike konseptbilder på Valdresflya. Bistått Rakfiskfestivalen med kommunikasjon, markedsføring og utvikling av årets konseptbilde for festivalen som ble tatt på Fagernes Hotell. Bilde fikk en pris for beste reklamefoto i byråkonkurranse for byråer i Hedmark og Oppland. Bistått Kongevegeprosjektet Vang Lærdal med utforming av kommunikasjonsflater. Det gjelder skilting av ulik grad og utforming av plakater og andre mindre trykksaker. Bistått Valdres Næringshage AS med konseptutvikling, skisser, logo og grafisk profil på konseptet GNIST. Dette er en ny type kreativt møterom som Valdres Næringshage AS har tatt initiativ til sammen med Berge Invest AS. Produsert ski-film som profilerer Valdres som skisted for den målgruppa som ønsker å gå med skifeller på randonee- og telemarkski på utsiden av løyper. Fokus på Valdresfjella og naturen. Filmen har blitt brukt på hyttemessa, men vil sesongen 2015 bli vist på sosiale medier, nettsider med link til Youtube. «Lokalmat frå Valdres ». Bistått prosjektet med konkrete ideer for kommunikasjon, strategi og markedsføring. Mål har vært å øke kunnskapen til matprodusentene for hvordan lokalmat kan bygge merkevara Valdres. Nye bilder. I 2014 har kommunikasjonsavdelingen hatt fokus på å kjøpe og arrangere ulike konseptbilder for Valdres. Dette er bilder med tema landbruk, støl, vinter-valdres/snø, flyplassen, friluftsliv. Samtidig har VNK fått påfyll med bilder fra kulturarrangement og kjøp av bruksrett til 20 gamle svart/hvitt bilder fra Normann forlag. Samarbeid med Frikar/Fjelldansen. Det arbeides med en sansefilm hvor Hallgrim Hansegård tar for seg slagordet: Valdres skjerper sansene. Det arbeides konkret med en film som skal ha opptak i Åbjøra. Målet er å gjøre sansebegrepet tydelig gjennom dans og en definert historie. Filming starter vår Tilrettelegging for NRK-dokumentaren Alliert og alene. Innspillingen ble gjort på Vaset og i Røn av Ekkofilm, med god hjelp og tilrettelegging av VNK, og med statister fra Valdres. Premiere på serien er 9. April (se trailer her). 27

29 3.4.2 Måloppnåelse En vurdering av måloppnåelse for merkevarebyggingen må gjøres på grunnlag av det helhetlige arbeidet i VNK, som også inkluderer alt arbeide i de ulike innsats- og virkemiddelområdene. Se «Oppsummering og generelt om måloppnåelse», kapitel Slik innsatsområde og planer/rapportering er strukturert i dagens VNK, kan det synes som om hoveddelen av merkevarebyggingen er det som gjøres av utadrettet kommunikasjonsvirksomhet. Dette er en selvfølgelig en viktig del, og den omfangsrike listen over gjennomførte tiltak viser et imponerende stort volum. Det vil bli for detaljert å gå inn på alle ulike tiltak som er gjennomført, men summen av tiltakene har utvilsomt bidratt til at Valdres som merkevare har blitt stadfestet. VNK er bevisst i sitt forhold til nyanseforskjeller mellom markedsføring og merkevarebygging, og har i løpet av 2014 dreiet arbeidet i en retning som innebærer bedre utnyttelse av synergier mellom de ulike innsatsområdene i VNK s struktur. Dette innebærer et svært godt samarbeid internt i VNK for å få best mulig synliggjøring og synergi av ulike tiltak innen flere innsats- og virkemiddelområder. Samtidig opplever VNK at interessen for merkevarebyggingen og ønske om deltakelse i den nye digitale plattformen som er i prosess, er stor. Dette er gledelig. At flere aktører, både næring og kommuner om de selv ønsker det, kan delta i en felles plattform for informasjon og kommunikasjon både internt i Valdres og eksternt, kan revolusjonere informasjonsflyt og kunnskap om Valdres som merkevare, både internt i Valdres og i nasjonal sammenheng. Det samarbeides allerede konkret med reiselivet v/valdres Destinasjon AS, og VNK ønsker at flere skal kunne komme med etter hvert. Se ellers også «Måloppnåelse for virkemiddelet Valdresportalen», kapitel Innsatsområde: Næringsliv generelt Mål slik det er formulert i langtidsprogrammet etter evalueringen i 2009: Næringslivet skal gjøre Valdres til landets sterkeste regionale merkevare og bidra til at Valdres i framtiden forbindes med soliditet, kvalitet og pålitelighet. 28

30 3.5.1 Gjennomførte tiltak (volum) status Det tidligere Regionrådet og VNK har spesielt hatt fokus på tilretteleggende tiltak og rammevilkår for næringslivet jfr. spesielt E16, etablering og videreføring av Fagernes lufthavn og arbeidet med differensiert arbeidsgiveravgift. Videre har VNK bidratt til etablering av merkevareorganisasjonene. Ad hoc tiltak i samarbeid med ulike aktører (blant andre ordførere, VNH, VNF, OFK) er gjennomført. I 2012/2013 ble arbeidet med «Næringsstrategi for Valdres» startet. Strategien har vært til behandling i VNK s styre flere ganger og i Valdresrådet to ganger. I desember 2013 vedtok Valdresrådet å sende «Næringsstrategi for Valdres» ut på høring i kommunene. Det ble deretter vedtatt å ta tak i de sentrale momentene i strategien og arbeide videre med disse. Videre ble det vedtatt å inkludere en eller flere næringslivsrepresentanter fra kommunene samt en representant for Valdres Destinasjon AS. Arbeidet ledes nå av VNK og med deltakelse fra VNH, VNF/VD (har valgt å ha en felles representant) og fra kommuneadministrasjonene (Rådmannsutvalget har valgt en felles representant for alle kommunene). «Næringsstrategi for Valdres» forventes klar til behandling i Valdresråd og kommunestyrer i løpet av VNK har partnerskapsavtaler med Valdres Næringsforum BA og Valdres Næringshage AS (VNH). Partnerskapsavtalen med VNH er revidert i 2014 med forventet ny revidering i løpet av Partnerskapsavtalen skal følges opp med årlige tiltaksplaner. Kommunen via VNK bidrar årlig med til det som tradisjonelt har blitt betegnet som «førstelinjetjeneste» i VNH. VNH har ønsket å omdefinere begrepet «førstelinjetjeneste». VNH s ansvarsområde i forhold til næringsutvikling er definert slik i 4 i gjeldende partnerskapsavtale: 29

31 3.5.2 Måloppnåelse for innsatsområdet «Næringsliv generelt» En vurdering av måloppnåelse for innsatsområdet «Næringsliv generelt» er vanskelig å foreta for VNK i det mye av arbeidet utføres på selvstendig grunnlag av andre aktører, tidvis i samarbeid med VNK. Mye av arbeidet utføres av VNH og er rettet direkte mot bedriftsnivå. Det er i løpet av 2014 etablert praksis for tettere samarbeid mellom VNH og VNK blant annet gjennom felles månedlige møter for alle ansatte i begge organer. Videre har det vært tettere samarbeid innen ulike prosjekt, særlig kan nevnes «Hytteprogrammet» som omtales som eget virkemiddel i denne rapporten, men VNK har også bistått med blant annet profileringsarbeid i forhold til VNH s satsing på GNIST og bidratt med både menneskelige og økonomiske ressurser i Hyttelivsmessa 2014 som av VNH ble definert som et eget næringstiltak. Selve betegnelsen «Næringsliv generelt» er en form for «sekke-betegnelse» for annet næringsliv utenom reiseliv og landbruk. Selv om flere tiltak innen ulike innsats- og virkemiddelområder i VNK antas å ha stor betydning for «næringsliv generelt», ville det utvilsom være en fordel å betrakte næringsliv, reiseliv og landbruk inkludert, som en helhet. Sett fra VNK s ståsted oppleves de tiltak hvor VNK har vært involvert som fragmenterte. Det er mange aktører på næringsarenaen; VNK, VNH, VNF, VD, kommunene, næringsorganisasjoner i de enkelte kommuner for å nevne noen av regionens egne organer. Til tross for dystre nyheter om nedleggelser med mer, skal man ikke glemme at det skjer mye positivt på næringsfronten i Valdres. Det er å håpe at arbeidet med «Næringsstrategi for Valdres» skal kunne komme fram til overordnede og omforente føringer for næringsarbeidet generelt. Så kan man deretter vurdere eventuell arbeidsfordeling mellom ulike organisasjoner. Med endrede rammevilkår og føringer fra sentralt hold og høsten 2014 s noe dystre statistikk for nedleggelse av arbeidsplasser som bakgrunn, er en overordnet, god og omforent «Næringsstrategi for Valdres» mer viktig enn noen gang. Det er svært viktig at Valdres kommer sterkere på offensiven i forhold til en felles og omforent utvikling av næringsliv i regionen. I dette arbeidet er godt samarbeid mellom alle aktuelle aktører av overordnet viktighet. 3.6 Innsatsområde: Landbruk Innsatsområdet landbruk omfatter både BU-ordningen og landbruksprosjekter utført med eller uten finansiering fra BU-ordningen. BU-ordningen evalueres i eget kapittel i denne rapporten og er derfor kun kort nevnt i dette avsnittet. BU-ordningen og landbruksprosjekter forøvrig, har hatt en nær sammenheng og gode synergieffekter i VNK fram til i dag, og den historiske utviklingen av landbruksrettede tiltak i VNK bør derfor i noen grad forstås i sammenheng med den lokale BUordningen. Mål: VNK skal medvirke til at flest mulig i næringen, og i de politiske miljø, inntar aktive holdninger i forhold til nødvendige omstillingsprosesser i landbruksnæringen. Delmål: VNK vil legge til rette for en god utvikling / omstilling i landbruksnæringen, som gir grunnlag for å beholde en størst mulig del av dagens produksjon, samtidig som Valdres kan utvikle nye næringer og skape gode samarbeidsløsninger både i næringen og mellom næringer. Det vil være helt avgjørende å legge til rette for en bedre lønnsomhet i den enkelte virksomhet. 30

32 31

33 3.6.1 Gjennomførte tiltak (volum) status : Gards- og stølsturismeprosjekter 38 Arbeidet med gard- og stølsturisme startet i 2006 og gikk f.o.m inn i prosjekt Støling i Valdres som var et av de tre høyest prioriterte satsingsområdene i VNKs handlingsprogram for Formålet med prosjektet var å opprettholde / videreutvikle stølsdriften i Valdres som fortsatt skal være ledende på stølsdrift og stølsopplevelse i Norge. Aktiv stølsdrift er et viktig element i å bygge merkevaren Valdres. For øvrig har Valdres et ansvar i europeisk sammenheng for stølsdrift. I perioden er det gjennom flere prosjekter arbeidet aktivt med å videreutvikle gards- og stølsturismen i regionen for å øke verdiskapingen fra jordbruket i Valdres. I en tidlig fase ( ) ble følgende strategier lagt til grunn: 1. Stimulere til videreutvikling av eksisterende gards- og stølsturismevirksomheter. 2. Stimulere til nyetableringer innen gards- og stølsturisme. 3. Utvikle samarbeid mellom vertskapene som driver gards- og/eller stølsturisme og samarbeid mellom disse vertskapene og det øvrige reiseliv. Strategi 1. Videreutvikling av eksisterende gards- og stølsturismevirksomheter ble høyt prioritert og det ble lagt spesielt vekt på markedsføring kompetanseutvikling o o En rekke markedsføringstiltak ble gjennomført; bl.a. ble alle vertskapene presentert på med linker til egne hjemmesider og det ble gjennomført visningsturer for reiselivsnæringa til de åpne gårdene og stølene. Katalogen Gardsog stølsbesøk i Valdres ble produsert og når Valdres Temaguide ble etablert, kom denne med en fyldig presentasjon av tilbudene. I 2010 hadde Reiseradioen direkte sendinger fra stølsvidda en hel uke i juli med friske intervju og artige innslag. Det var annonsering i Hanen-katalogen, flott reportasje på VG s nettside og på Landbruksog Matdepartementet sine nettsider ble de positive resultatene fra gards- og stølsturismen i Valdres presentert. Bedriftene var også presentert i JVB s pakketurer og i bilag og annonser i VG. En rekke kompetansehevende tiltak ble gjennomført: Prosjektet deltok aktivt i planlegging og gjennomføring av kursopplegget «Valdresvert». 14 vertskap deltok på kurset. Prosjektledelsen gjennomførte minst et bedriftsbesøk hos hver enkelt deltaker med fokus på produktet (f.eks. beliggenhet, bygninger, drift, uteområdet, parkering), vertskapet (kompetanse, vertskapsrollen, ambisjoner) og driften (åpningstider, markedsføring, skilting, aktiviteter, økonomi og prising) Strategi 2. Stimulere til nyetableringer innen gards- og stølsturisme: Det ble jobbet aktivt med mobilisering og nye aktører ble ønsket velkommen med. Prosjektet startet med 17 deltakere og organiserte på det meste et nettverk med 34 deltakere. Strategi 3. Utvikle samarbeid mellom vertskapene som driver gards- og/ eller stølsturisme og samarbeid mellom disse og det øvrige reiseliv: Det ble gjennomført nettverks- og fagsamlinger og visningsturer for reiselivet med god oppslutning og tilbakemeldinger. 38 Tekst vedrørende gards og stølsprosjekter er skrevet av Guri Grønolen, Fylkesmannens regionale representant i Valdres og Svein Erik Ski, BU-konsulent i VNK. 32

34 Fyrtårnprosjektet Fyrtårnprosjektet startet høsten 2008 med fokus på kompetanseutvikling, produktutvikling og økt samarbeid i verdikjeden: Kompetanseutvikling: o Seminarer, kurs og fagmøter, bl.a. foretok et håndplukket panel av ressurspersoner syretesting av vertskapenes forretningsplaner. o Studietur til Østerrike som gav mange verdifulle innspill og stor motivasjon. Turen bidrog også til nettverksbygging ved at Valdres Næringshage, Valdres Destinasjon, Fylkesmannen i Oppland, Landbruks- og Matdepartementet og Valdres Natur- og Kulturpark deltok på turen i sammen med gards- og stølsturismevertskapene. Produktutvikling, bl.a. gjennom samarbeid med øvrig næringsliv i regionen. Det ble utviklet nye tilbud og inngått ulike former for samarbeid som omfattet: o Stølsrute (buss). Samarbeid med JVB o Helgekurs (selvutvikling) i samarbeid med Sol av Isfolket o Stølsfest i tilknytning til Jørn Hilme stevnet o Fire budeier samarbeider gjennom Opplev stølslivet o Deltakelse i stølsfesten på Vaset sammen med reiselivet o Deltakelse i Valdres Mattorg og Landbruksdagen o Beitostølen Resort markedsførte gards- og stølsbesøk for sine gjester sommeren 2008 Valdres Destinasjon var prosjektansvarlig for fyrtårnprosjektet, mens VNK var administrativt og faglig ansvarlig. 18 vertskap deltok. Resultater av arbeidet fra o o Nyetableringer Gards- og stølsturismeprosjektet i Valdres hadde som mål å stimulere til nyetableringer innen gards- og stølsturisme. Prosjektet startet med 17 deltakere og organiserte i 2009 et nettverk der 34 var etablert med et konkret tilbud og deltok i markedsaktivitetene i regi av prosjektet: 18 støler, 13 garder og 3 utsalg for lokalprodusert mat var i drift. Virksomhetene fordelte seg over hele Valdres. Økonomisk betydning Fylkesmannen i Oppland avga i 2010 en rapport om gards- og stølsturismen i Valdres som viste sterk optimisme og vekst, mens reiselivet generelt både nasjonalt og i Valdres hadde nedgang. Virksomhetene hadde gjester i 2009 og herav var 2000 stølsbesøk. Totalomsetningen for vertskapene var mill. kr. som ga ringvirkninger på minst 5-6 mill. kr. til det øvrige næringsliv. o Økt interesse i markedet Valdres Destinasjon registrerte økt interesse for gards- og stølsturismetilbud og positive tilbakemeldinger fra turister som har vært på gards- og stølsbesøk. 33

35 Gards- og stølsturismeprosjektet i Valdres Prosjektet ble igangsatt på bakgrunn av at tidligere arbeid med gards- og stølsturisme i regionen har vist seg å være vellykket. Målet var økt verdiskaping for landbruket i Valdres gjennom videreutvikling, markedstiltak og lønnsom drift av gards- og stølsturisme. Tiltakene var en videreføring og spissing av innsatsen fra tidligere prosjekt. Resultat: I 2013 ble prosjektet avsluttet med 17 deltakere. Tilbakemeldinger fra sesongen 2013 var positive spesielt fra stølene der flere meldte om rekordbesøk. Valdres Destinasjon brukte ord som «gjennombrudd for gards- og stølsturismen» for å beskrive sommersesongen Stølsvertskap sa at de opplevde økt betalingsvilje og gjester som nesten uttrykte ærefrykt for stølsproduktene. Vertskapene ønsket å satse videre og jobbe med å videreutvikle drifta si. Tilbudene skaper ringvirkninger og overrislingseffekter for øvrig næringsliv i regionen og har spilt en viktig rolle i merkevarebyggingen av Valdres. Vi kan vise til gode erfaringer fra gjennomføringen av prosjektet: Nettverksarbeid og kompetanseheving oppleves av vertskapene som nyttig og gir samhold. Produktutvikling: Prosjektet spisset ressursbruken og plukket ut to garder og to støler for individuell veiledning. Gode erfaringer med aktiv deltakelse i regional markedsføring i kombinasjon med tiltak i egen regi. Gards- og stølsturismen er blitt mer innarbeidet i markedet og mer kjent, også utenfor Valdres. Kvalitet: Prosjektet har jobbet fram en samarbeidsavtale mellom vertskapene som skal bidra til å sikre kvalitet og fornøyde kunder. Fylkesmannens regionale medarbeider i Valdres var prosjektleder. Prosjektet ble gjennomført i tett og godt samarbeid med Valdres Destinasjon og Norsk Seterkultur og med god kontakt med HANEN, bransjeorganisasjonen for gardsmat og bygdeturisme. Verdiskapingsprogrammet for kulturminner i Valdres/VNK`s «kulturminneavdeling» var en viktig samarbeidspart ved utvikling av prosjektet. I 2013 ble det valgt et styre for gards- og stølsnettverket i Valdres, og det formelle grunnlaget er med dette lagt for et videre samarbeid mellom tilbyderne av gards- og stølsturisme i Valdres. Det er videre opprettet er gruppemedlemskap for disse tilbyderne i Valdres Destinasjon som også fører regnskap for nettverket Øvrige landbrukssaker VNK` s «landbruksavdeling» har over flere år satt fokus på praktisering av det landbruksrelaterte lovverket i Valdreskommunene. Dette ut fra et mål om å få til en mer ensartet praksis i Valdres, som igjen kan bidra til mer aktiv drift på landbruksarealene, fornyet bosetting på ubebodde gardsbruk m.v. 34

36 Valdresrådet drøftet innspillet vedrørende praktisering av det landbruksrelaterte lovverket i 2011, og de spilte temaet over til bygdeutviklingsstyret. Her ble temaet drøftet ut fra vinkling «lys i alle glas», men så langt har en ikke konkludert omkring det videre arbeid med temaet. Landbruksutdanning, kurs og rekruttering er også viktige tema som har vært drøftet utfra VNK s merkevaretenkning. Viktig aktører for å få gjennomført dette har vært Oppland Fylkeskommune (jfr. RULL søkningen), Valdres Forsøksring (KIL-midler) og Valdres videregående skole (eventuell naturbruks-utdanning). I 2012 inngikk VNK fornyet samarbeidsavtale med Valdres Landbruksrådgivning. Valdres Landbruksrådgivning sitt prosjekt «Nye bønder» ble finansiert med BU-tilskudd og igangsatt i Generelt er det viktig at OFK har satt landbruket og spesielt fjellandbruket på dagsorden. I VNK s temadrøftelser om landbruk ble det også fra flere bekreftet at det var en tendens til økt yrkesstolthet og optimisme i landbruket. Det knyttes forventninger til oppfølging av prosjektet «Valdreslandbruket - Aktivt vegvalg - ny giv». I «Landbruksmelding for Valdres 2013» ble følgende satsingsområde pekt ut: 1. Rekruttering og kompetanse 2. Forvaltning av ressursgrunnlaget 3. Støling, beite og utmarksressurser 4. Grovforbasert husdyrproduksjon 5. Bygdenæring med særlig fokus på lokal mat 6. Skogbruk I 2014 startet oppfølging av disse satsingsområdene, og så langt har det vært arbeidet mest med tiltak som kan fremme lokalmaten fra Valdres. Oppfølging av de andre satsingsområdene vil skje i 2015 i den grad VNK har personalressurser til dette arbeidet. Landbruksdagen i Valdres: VNK har deltatt aktivt i gjennomføring av dette arrangementet siden Deltakelsen har vært på følgende områder: Arbeid (deltakelse på styremøter og i komiteer, arbeid innenfor markedsføring, dugnad mm) Tilskudd dvs BU-middel og festivalstøtte Nasjonal stølskonferanse på Fagernes i 2012: Konferansen var vellykket med nærmere 100 deltakere. Arrangør var Fylkesmannen i Oppland, VNK og Norsk Seterkultur. Lokalmat: VNK har i samarbeid med Fylkesmannen i Oppland og Valdres Kvalitet SA intensivert arbeidet med lokalmat. Dette arbeidet er organisert som et prosjekt som i første omgang vil pågå i perioden Arbeidet omfatter tiltak innen organisering, samarbeid om lager og distribusjon, markedstiltak og synliggjøring, kompetanseutvikling og mobilisering. Målet med arbeidet er todelt: Å oppnå økt verdiskaping fra produksjon og salg av lokalmat fra Valdres Lokalmat fra Valdres skal bidra til å bygge merkevaren Valdres 35

37 Bruk og vern: I etterkant av etableringa av Langsua nasjonalpark har VNK har i samarbeid med Fylkesmannen i Oppland jobba med tiltak innen bruk og vern. Det er bl.a. arrangert kurs i næringsutvikling i og omkring nasjonalparken for grunneiere og reiselivsaktører Måloppnåelse landbruk (BU ikke inkludert) Charteret inneholder en omfattende opplisting av mål for innsatsområdet. Å måle hvert enkelt tiltak opp det enkelte opplistede mål i Charteret er lite realiserbart. Til det er både mengden mål og mengden tiltak med synergier fra både andre innsatsområder, virkemidler og eksterne faktorer for kompleks og omfattende. Alle prosjektene innen dette innsatsområdet oppfattes imidlertid å være meget relevante i forhold til de mål og kriterier som er satt for innsatsområdet, både i Charteret og i langtidsprogrammet. I perioden er det gjennomført flere oppfølgende prosjekter i forhold til gard og støl hvor fokuset har vært både reiseliv og foredling av matprodukter. Dette sett i relasjon til det utbudet av lokalmat som eksisterer i Valdres samt at Valdres kan skilte med to produkter Rakfisk frå Valdres og Kurv frå Valdres som begge har oppnådd «Beskyttet geografisk betegnelse» og «Spesialitetsmerket for unik smak» i tillegg til at Valdres kan framvise flere produkter med «Spesialitetsmerket for unik smak»; Lagra Stølsost fra Beito Ysteri, Stølsmjølk frå Valdres (TINE) og Høyfjellrein fra Jotunheimen og Valdres, er en sterk indikasjon på at langvarig satsing på lokalmat fra VNK og tidligere Region Valdres har vært en vellykket satsing med stor grad av måloppnåelse. Det er også viktig å notere seg at hvert enkelt prosjekt har hatt detaljerte prosjektmål som har blitt evaluert og rapportert både til styret i VNK og til Valdresrådet, enten som egne presentasjoner av prosjekter og beskrivelse av måloppnåelse i de enkelte prosjekt eller som del av årsrapporter for VNK som helhet, i tillegg til at prosjekter med finansiering fra eksterne aktører har levert sluttrapporter til ulike finansieringskilder. I «Landbruksmelding for Valdres 2013» er det satt fokus på relevante områder som krever oppfølging. For å få en god oppfølging og gjennomføring av landbruksmeldingen, er det viktig med godt samarbeid mellom ulike aktører. Særlig ansees det viktig å få til godt samarbeid mellom VNK og de enkelte kommunene. 36

38 3.7 Innsatsområde: Reiseliv Mål slik det er formulert i langtidsprogrammet etter evalueringen i 2009: Valdres Destinasjon (VD) skal være et verktøy for at Valdres skal bli Norges ledende helårsdestinasjon Gjennomførte tiltak (volum) status De fleste innsatsområder i VNK inneholder tiltak som kommer reiselivsnæringen til gode. Dette gjelder fra innsats på samferdsel (vei, fly, fiber) via landbruk og lokalmat, «Frisk i Valdres» og Natur og Arealbruk med stier, turer, skilting, klopper til kultur, festivaler, kulturminner, hytter og digital satsing. Av samarbeidsprosjekter de siste årene, kan nevnes: Nettsamarbeid gjennom reiselivssider. Dette har blitt intensivert fra 2014 i forbindelse med arbeidet med VNKs nye digitale løsning. Oppdatert fokus på Valdres som helårsdestinasjon. Årlig temaguide Sykkelguide Vandreguide-Vardeguide Valdresdag i Oslo TurApp for Valdres ble etablert i 2012 med samarbeidsinnsats fra VD VINK, Kongevegen over Filefjell: I kulturminneåret opprettet VNK en egen arbeidsgruppe for kongevegen. Dette har i mellomtiden utviklet seg til prosjektet «Kongevegen over Filefjell» der det i 2014 ble opprettet et eget bedriftsnettverk for reiselivet som midlertidig administreres via VNK. Turen over Filefjell går fra Lærdalsøyri og binder «Vestlandet fjorder «samme med Valdres og Jotunheimen. VD er representert i samarbeidsgruppa med Filefjell reiseliv. Fisking i Valdres; Gjennomført av VD. Mjølkevegen: VNK koblet seg i 2013 til VD sitt prosjekt Mjølkevegen gjennom VINK programmet avdeling for kulturarv i Oppland Fylkeskommune. VNK utarbeider tekst og tavler 37

39 som er knyttet til kulturarv, mens tilvisningsskilt er tildelt Mjølkevegen gjennom VNK/Friluftsrådet. Stier og løyper (topp 30) Skiløyper; VD har tradisjonelt hatt et ansvar for koordinering. Siden 2013 har dette skjedd i mer og mer nært samarbeid med VNK. Sykkel bl.a opptrykk av sykkelguide, skilting. «Hva skjer» på nett. Festivaler: Festivalene har stor betydning for reiselivet. Derfor deltar også VD på møter i festivalnettverket i forbindelse med tema markedsføring. Stavkirker: VNK har opprettet Valdres stavkirkeforum som arbeider for tilrettelegging og markedsføring av stavkirkene. I denne gruppen er Valdresmusea, kirkevergene, prosten i Valdres, Valdres guideforening og Valdres Destinasjon representert. VNK dekker utgifter til markedsføring av kirkene gjennom VD. Vardevandring: VD har i flere år vært engasjert i Vardevandring og tilrettelegging og markedsføring av stiene til varslingsvardene. I 2009 engasjerte VD seg sammen med historielaget, Valdresmusea og VNK til en oppgradering der VNK tok på seg oppgradering, utarbeiding av infotavler og bestilling av skilt samt opptrykk av et eget stemplingshefte. Gards- og stølsnettverket i Valdres er etablert som prosjekt gjennom VNK i samarbeid med Fylkesmannen i Oppland. Nettverket hadde fra et eget Fyrtårnprosjekt under Valdres Destinasjon. I 2013 ble nettverket selvstendig med medlemskap i Valdres Destinasjon (Se også landbruk). Valdresvert: Valdres var en av de første i Norge som etablerte egne Vertskapskurs, Valdresvert for næringsliv, stavkirkeguider, skole og befolkningen for øvrig. VD er en viktig samarbeidspartner. Samferdsel E16 og Fagernes Lufthamn, Leirin. VNK har en sentral rolle i forhold til Fagernes lufthavn med styreleder i VNK som leder av flyplassutvalget. VD deltar i arbeidet. VD hadde i 2013 sin 125 års dag som landets eldste reiselivsorganisasjon og som bl.a. ble markert med en større kunnskapskonferanse. Konferansen ble en suksess. VNK fikk gjennom Norske Parker midler til en egen hyttesatsing i Valdres. Arbeidet blir gjennomført i samarbeid med VNH, VD og Valdres Hytteforum (VHF). Tiltaket er et viktig bidrag i arbeidet med å gjøre Valdres til den mest attraktive hytteregionen i Norge. Hyttemesse i samarbeid med VNH og VD Måloppnåelse for innsatsområdet Reiseliv VNK er involvert i mange prosjekt som direkte og indirekte er knyttet til reiselivet. Arbeidet i VNK understøtter på de fleste områder målet om at VD skal være verktøyet for at Valdres skal bli Norges ledende helårsdestinasjon. Derfor er også VD representert i alle arbeidsgrupper og nettverk som VNK er ansvarlige/delansvarlige for og som berører reiselivet. Reiseliv er en viktig næring i Valdres. Det er per i dag et nært samarbeid mellom VD og VNK. I 2014 har partnerskapsavtalen blitt revidert og godtatt. I forbindelse med dette arbeidet har det vært fokus på samhandling og kommunikasjon mellom organene. VNKs inntrykk er at dette nå er på rett spor og fungerer bra. VD og VNK har mange felles arbeidsområder. Gjennom en felleshandlingsplan som ennå ikke er helt fullført, håper vi å kunne sortere både innsats og arbeidsoppgaver framover. Særlig aktuelt i 38

40 skrivende stund er felles innsats i forhold til VNKs digitale satsing. Her er VNK opptatt av at vi oppnår vinn-vinn resultat for begge parter gjennom koordinert felles innsats. Det vil komme Valdres som helhet til gode. 3.8 Innsatsområde: Frisk i Valdres Mål slik det er formulert i langtidsprogrammet etter evalueringen i 2009: Valdres skal bli en ledende region for systematisk bruk av fysisk aktivitet som fundament for helse, trivsel og opplevelser Gjennomførte tiltak (volum) status : Det ble tidlig utviklet en modell for Frisklivssentraler i Valdres. Partnerskapsavtale med OFK på folkehelse 2008, avsluttet Valdres var aktiv deltaker i Folkehelseforum med Oppland Fylkeskommune for utvikling av folkehelsearbeidet i Oppland. Aktivt informasjonsarbeid om folkehelsearbeidet i Valdres i kommunestyrer og lag og foreninger. Valdres som forebyggingsregion er befestet nasjonalt. Folkehelsekoordinator og frisklivssentraler i 6 av 6 kommuner, første region i Norge. Regional treningstilbud med idrettspedagog for funksjonshemmede barn (avsluttet). Samarbeid med NAV, regionalt helseprosjekt, institusjoner og kommunale tjenester om frisklivssentralene i Valdres for å ha gode tilbud til livsstilsendringer og at de blir benyttet. Aktivitetsoversikt i alle kommuner. Utvikling av treningskontaktkurs i samarbeid med NIF og Helsedirektoratet og utdanning av nærmere 400 treningskontakter ( kr fra NIF til utvikling av kurs). Gjennomført to folkehelsekonferanser i regionen. Det er etablert lavterskeltiltak i alle kommuner i samarbeid med frisklivssentralene, flere av disse er opprettet av treningskontakter. 7 sentrumsnær trimløyper er satt opp, med støtte fra Gjensidigestiftelsen ( ,-). 39

41 Gjennomført prosjekt mellom frisklivssentraler og Valdres friluftsråd om aktivitet for ungdom Aktiv ung i Valdres. Inngått partnerskapsavtale med DNT Valdres om friluftsliv og folkehelse. Signert på åpningen av Friluftslivets År Gjennomføring av fire LUK-prosjekt (lokal samfunnsutvikling i kommuner) på stier og løyper i Valdres (à ,- ) To kurs i «Klart det går..!» Prosjekter i regi av Valdres friluftsråd; trugeturné, postkasser, varmebuer. Bistått Øystre Slidre med «Stølsveko». Utvikling av frisklivssentralene i Valdres Aktivitetstilbud for kroniker grupper i samarbeid med pasientorganisasjoner ( ,- fra Fylkesmannen i Oppland 2014). Nytt samarbeidsprosjekt mellom alle Valdreskommunene, VNK og frivillige organisasjoner i Måloppnåelse Valdres ansees i dag å være en ledende region for systematisk bruk av fysisk aktivitet som fundament for helse, trivsel og opplevelser. Det er lagt ned mye innsats både av VNK og av mange andre aktører; det være seg kommunene, helseforetak i regionen, andre foretak, organisasjoner og frivillige. Mange aktører i Valdres deler derfor æren for dette. Listen over gjennomførte tiltak i regi av VNK/Valdres Friluftråd er imponerende. Se også på stier og løyper og samordning av friluftsinteresser som er listet under innsatsområdet «Natur- og arealbruk», kulturstier som er systematisert under «Kulturminner» og satsing på sykkel og skiløyper som i stor grad er gjort i samarbeid med VD. Frisklivssentralene er et godt eksempel på samarbeid mellom de enkelte Valdres-kommuner og VNK som har ført til mange positive synergier. Etableringen av Valdres Friluftsråd som første friluftsråd i innlands Norge og partnerskapsavtale mellom VNK og DNT Valdres om friluftsliv og folkehelse er også verdt å legge merke til. To årsaker ansees å være av stor betydning for stor grad av måloppnåelse; Det ene er godt etablerte og fungerende samarbeidsstrukturer mellom flere aktører, det andre ligger i positive synergier mellom flere aktører. Når ett tiltak er positivt, fører det ofte til flere positive tiltak. Med andre ord; En positiv dominoeffekt kroner-fra-helsedirektoratet-til-frisklivssentraler&catid=89&itemid=945 40

42 3.9 Innsatsområde: Natur- og arealbruk Mål slik det er formulert i langtidsprogrammet etter evalueringen i 2009: Valdres skal utvikle en robust og langsiktig miljø - og arealpolitikk, og være ledende i Norge mht «ryddige tettsteder og grender», «stier, løyper og skilting», og «samordning av friluftsinteresser» Gjennomførte tiltak (volum) status : Det har i regi av VNK så langt vært et begrenset engasjement mht arealpolitikk, men VNK har gjennom ulike landbruksprosjekter og "Landbruksmelding for Valdres" satt sterk fokus på bruk av utmarksbeite, stølsdrift og pleie av kulturlandskapet. VNK har vært involvert i følgende satsingsområder: Gjennomføring av prosjekt for felles klimaplan for kommunene i Hallingdal og Valdres. 40 «Valdres sett fra vegen» fase 1 ble gjennomført høsten 2009/2010 Det ble sommer 2014 påbegynt et tiltak vedrørende «ryddige tettsteder og grender» i samarbeid med Valdres Fotballklubb, men tiltaket ble ikke fullført som planlagt. I perioden er det kartlagt ca kulturminner i samarbeid med kommuner og stølslag. 4 av 6 kommuner er kartlagt. Vardevandring 6 turer samarbeide VD, VNK og Valdres historielag. Regionsenter-prosjekt i regi av Nord-Aurdal kommune fullført Skiltmal for skilt til ulike formål ble utarbeidet for Valdres. Stier, løyper og skilting det er ryddet, skiltet og kloppet løyper, stier og turveier, arbeid har pågått i samarbeid med kommuner, lag, foreninger, VD og VNK, med støtte fra Gjensidigestiftelsen ( ,- til skilt og ,- til klopper). Det er skiltet 200 turer gjennom midler fra Gjensidigestiftelsen, og det forventes å kloppes over 9 km totalt i Valdres i løpet av Brosjyre Topp 30 og Kulturstier, markedsføres av VD. Felles handlingsplan for stier, løyper og skilting for VNK er utarbeidet. VNK har opparbeidet en database sammen med VD på om lag 250 turer. 40 Nettside for arbeidet: 41

43 Lansering og utvikling av TurApp Valdres 41 med database for turer i Valdres og forvaltningsportal som vil lette forvaltningen (administrasjon og vedlikehold) av merkede turer ( ,- til utvikling av forvaltningsportal og tiltak for økt bruk). Etablert Valdres Friluftsråd (VFR) i 2012 som i praksis har overtatt gjennomføringen av flere tiltak under innsatsområdene «Frisk i Valdres» og «Natur og Arealbruk». Gjennomfører også egne tiltak samt bistår kommuner og lag og organisasjoner for å søke om midler til tiltak for friluftslivet i Valdres. Valdres Destinasjon har gjennomført fellesgodefinansieringsprosjekt vedrørende skiløyper med støtte fra VNK. Videre må nevnes følgende prosjekt som er gjennomført av VD med støtte fra VNK: Prosjektet Fisking i Valdres og sykkelprosjektet «Mjølkevegen». Arbeid med registrering av kulturminner er i gang i fire kommuner med tanke på å utarbeide en kulturminneplan for kommunene. De to siste kommunene er i søknadsprosedyre. Det er gjennomført registreringer av mer enn 1000 kulturminner i stølsområdene, samt beiter og reksler slik at vi har et bedre redskap til å forvalte og tilrettelegge stølsområdene. Noen kommuner bruker kartleggingen av beiter og reksler inn i arbeidet med beitebruksplan Måloppnåelse Stier og løyper: Valdres nærmer seg målet om å bli best på stier og løyper. Tidligere daglig leder i VNK, Kjell Arne Berntsen, var en viktig initiativtaker og pådriver for VNK s storstilte satsingen på stier og løyper. Han var en entusiast og gjennom utallige bilder og løypebeskrivelser, viste han alle i Valdres og andre turinteresserte hvor flott det var i Valdres. Det er videre lagt ned en enorm innsats både fra kommuner og frivillige for å tilrettelegge stier og løyper med skilt og klopper. Med en enorm mengde innhentet turinformasjon og utvikling av forvaltningsportal i TurApp, er Valdres godt på vei til å være en ledende region innenfor stier og løyper i Norge. Det har igjennom disse årene med Valdres Natur- og Kulturpark vært gjennomført ulike prosjekt på kulturminner, kulturstier, stier m.m. Videre har det vært gjennomført prosjekter i samarbeid med Valdres Destinasjon AS. Valdres har gjennom dette blitt gode på å finne synergier for ulike prosjekter og hvordan samarbeid mellom ulike instanser kan fungere Langsiktig miljø - og arealpolitikk Med unntak av fokus på bruk av utmarksbeite, stølsdrift og pleie av kulturlandskapet gjennom ulike landbruksprosjekter og "Landbruksmelding for Valdres", innsats på kulturminner, stier og løyper samt utarbeidelse av felles klimaplan for Valdres og Hallingdal, har det ikke vært koordinert innsats på langsiktig miljø - og arealpolitikk. Den regionale energi og klimaplan for Valdres og Hallingdal ble utarbeidet i regi av Regionrådet i Hallingdal og VNK i I 2010 ble planen vedtatt av alle 12 kommunene, og det ble oppstartet en prosess med behandling av kommunedelplaner i de respektive kommunene. Videre implementering i de enkelte kommuner og i regionen som helhet er fragmentert eller ukjent

44 Miljø- og arealpolitikk faller delvis i den fargerike sonen mellom lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver. I praksis betyr dette at en videre innsats fra VNKs side betinger et nært og god samarbeid med alle seks kommuner i Valdres. Et større fokus på både felles miljø- og arealpolitikk ville være en fordel for Valdres, ikke minst sett i lys av videre næringsutvikling i Valdres. Også i forhold til utvikling av skiløyper og turstier, ville en felles arealpolitikk være positivt Innsatsområde: Kulturminner Mål slik det er formulert i langtidsprogrammet etter evalueringen i 2009: Styrke Valdres som attraksjonsverdi gjennom natur- og kulturarven. Delmål Øke økonomisk verdiskaping knyttet til natur- og kulturarven. Videreutvikle lokalforvaltningsmodell for natur- og kulturarven Gjennomførte tiltak (volum) status : Verdiskapingsprogrammet for kulturminner ( ). Sluttrapport 42 og film Bygg Over 40 restaureringstiltak er igangsatt Det er etablert en regional bygningsvernrådgiver Det er gjennomført en rekke kurs for håndverkere og huseiere i samarbeid med Fortidsminneforeningen, historielag og Valdresmusea. Det er utarbeida en byggeskikkveileder 44 samt tegningsforslag ved endret bruk Tilrettelegging og informasjon Det er utarbeida en egen skiltveileder 45 for Valdres etter Valdres-design. 42 Rapport Valdres Natur- og Kulturpark: Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet 43 Film om Valdres. Verdiskapningsprogrammet for kulturminner: 44 Valdres: Rettleiar i byggeskikk og tilpassing til landskap 43

45 Det er skiltet opp ca. 20 mil kulturstier. Stiene til brannvarslingsvardene er oppgradert og skiltet opp med tilvisningsskilt og turtavler. Opptrykk av Vardebrosjyre. Det er igangsatt tilrettelegging av freda kulturminner i hver kommune gjennom BARK 46. I kulturminneåret 2009 var det «vekas kulturminne» på valdres.no som ble publisert i hefte 47 i Det er etablert parkeringsplass ved Gardbergfeltet. Kongevegen over Filefjell: o VNK har fått støtte fra Sparebankstiftelsen i to omganger på til sammen kr til tavler og skilt langs Kongevegen over Filefjell fra Lærdalsøyri til Vang sentrum. o VNK har fått i støtte av innovasjon Norge til et bedriftsnettverk for bedriftene langs Kongevegen over Filefjell. Tiltaket har en egen prosjektleder som ansatt i VNK fra Stølsdrift Det er gjennomført et «fyrtårnprosjekt» for gards- og stølsnettverket med støtte fra Innovasjon Norge (se også under Landbruk). Det er kartlagt beiter, reksler og kulturminner i 30 stølslag. Det er samlet inn og systematisert osteoppskrifter fra 34 budeier i Valdres. Det er gjennomført flere studieturer til Italia og Østerrike på mat og kulturlandskap. VNK har oppretta en liten sekretariatstilling for Norsk Seterkultur Stavkirker Det er etablert en arbeidsgruppe for stavkirkearbeidet i Valdres (Valdres stavkirkeforum). Det er gjennomført årlige vertskapskurs for stavkirkeguidene. Alle middelalderkirker har fått felles billetter med Valdreslogo og egne infotavler. Det er utarbeida digitale 3D-presentasjoner av Øye og Reinli stavkirker retta mot barn og unge. Nettversjoner av Reinli 48 og Øye 49 stavkirker. Det er utarbeida kirkepass for alle kirkene i Valdres i 5000 eks. Det er utarbeida et eget stavkirkehefte 50 for stavkirkene i Valdres Kompetanse Det er utarbeida faghefter og avholdt diverse kurs Informasjon om BARK: 47 Brosjyre: Kulturminneåret D presentasjon av Reinli Stavkirke: D presentasjon av Øye Stavkirke: 50 Stavkirkeguide for Valdres: 44

46 Måloppnåelse for innsatsområdet Kulturminner Vi har ingen spesifikke måleredskap for å måle attraksjonsverdien til Valdres, men vi vet at Valdres som merkevare har blitt sterkere i folks bevissthet. Reiselivet i store deler av Valdes har økt, og hyttesalget har vært positivt i Valdres også når andre regioner har opplevd nedgang. Det er likevel viktig å være klar over at tiltakene som er gjort, er et grunnlag for en langsiktig satsing. VNK la tidlig vekt på enkelte satsingsområder. Disse ble definert både tematisk og geografisk. Tematisk ble det vektlagt bygninger, tilrettelegging og informasjon, stølsdrift, stavkirker og kompetanse som hovedsatsings/arbeidsområder. Av prioriterte geografiske områder ble det vektlagt områder der det oppholder seg mange, innfartsområder og enkeltminner som betyr mye for mange (som Gardbergfeltet). I perioden var Valdres en del av verdiskapingsprogrammet for kulturminner. I den perioden ble det gitt ca 4,5 millioner kroner til Valdres via Verdiskapingsprogrammet for kulturminner. Hovedsatsingen var stølsdrift og stavkirker. Tabellen viser fordeling på satsingsområder og innsats i verdiskapsperioden, og synliggjør at viljen til bidrag fra andre, øker når sentrale myndigheter bidrar med tiltaksmidler. Alle tiltak som er gjort innenfor kulturminner er styrt mot hovedmålet om å styrke Valdres som attraksjonsverdi gjennom natur- og kulturarven. Ting som virker positivt på vårt omdømme er hvordan folk opplever besøket i Valdres og om de får et godt inntrykk av oss som vertskap. Videre er det viktig at vi som innbyggere signaliserer at vi er stolte av vår egen kultur og identitet. Dette gir seg utslag visuelt i hvordan vi tar vare på de ytre rom, spesielt gjennom bygningsmassen. Vi har derfor lagt stor vekt på økt kompetanse innen restaureringshåndverk, og etablert samarbeid med Valdresmusea om tilstandsvurderinger og søknadshjelp for restaureringstiltak. Dette har også gitt synlige resultat og bidratt til at Valdres har markert seg med en stor andel gode søknader til Norsk kulturminnefond. Samtidig har vi i samarbeid med Valdresmusea utviklet årlige kurs som etter hvert har fått stor oppslutning. 45

47 Utearealene har også vært viktig i forhold til etablering av kulturstier. Her har det vært spesielt viktig å vektlegge kulturstier og minner som er der folk bor. I kulturminneåret ble skoler og foreninger involvert, og flere fikk tilrettelagt «sine» kulturstier. Et eksempel er turene til Kviteberg opp fra Fagernes og Jernbanevegen, samt Fagernes - Bjørgo, som mange nå har glede av. Videre er nesten alle stier til Varslingsvardene oppgradert med skilting og markering for parkering og egne turtavler. Den lengste stien som er skiltet gjennom VNK, er Pilegrimsvegen fra Hedalen til St. Thomas kyrkja. Alle disse tilrettelagte stiene bidrar til å øke attraksjonsverdien både for innbyggere og besøkende. Mye av arbeidet med kulturminner er tverrfaglig/tverrsektoriell med ulik kompetanse. Eksempelvis er det satt ned en Vardegruppe, Kongeveggruppe, Valdres stavkirkeforum der blant annet også Valdres Destinasjon/reiselivet er representert slik at reiselivets erfaringer med kommunikasjon med publikum kan nyttes fullt ut. Stølsdrift har også vært et viktig satsingsområde. I tillegg til direkte støtte til enkelte stølsbedrifter, er det kartlagt beiter, reksler og kulturminner i alle områder der det er stølsdrift. Dette er gjort i samarbeid med stølsbrukere og kommune og skal legge grunnlag for bedre bruk og tilrettelegging av områdene. Dette arbeidet blir nå sett i sammenheng med den pågående registreringen av kulturminner i kommunene. Kulturminnearbeidet har også jobbet direkte sammen med den øvrige stølssatsingen i VNK Innsatsområde: Kultur Mål slik det er formulert i langtidsprogrammet etter evalueringen i 2009: Utvikle en langsiktig kulturpolitikk som styrker regionens identitet og folks tilhørighet Gjennomførte tiltak (volum) status : Det er etablert et Kulturnettverk for Valdres for samordning kultursaker på regionalt nivå. Det er etablert et festivalnettverk med åtte deltakere og egen festivalstrategi. Det er etablert en «Kva skjer-kalender» på Valdres har vært node for Forum for Kultur og Næring ( ) VNK har utarbeidet egne guider/hefter for festivaler og kunstnere. 46

48 VNK har bidratt sterkt økonomisk med årlig støtte til prosjektet «Ung i Valdres». VNK har vært medarrangør i fylkesmønstringen av Ungdommens kulturmønstring. VNK har inngått samarbeidsavtale med FRIKAR/Fjelldansen. VNK har fått på plass et eget Bolyst-prosjekt ( ). VNK har støttet etablering av mange utstillinger og kulturtiltak i perioden VNK har egen partnerskapsavtale med Valdresmusea AS. VNK har samarbeidsavtale med Valdres Ski. VNK har hatt ulike samarbeidsavtaler med Valdres Fotballklubb gjennom årene Måloppnåelse for innsatsområdet Kultur Også innen kultur er målene basert på langsiktig satsing; Valdres skal utvikle en langsiktig kulturpolitikk som styrker regionens identitet og folks tilhørighet. Dette har VNK og Valdres langt på veg lykkes med. De viktigste virkemidlene for dette er Kulturnettverket i Valdres som består av alle kulturansvarlige i kommunene, Valdresmusea, Valdres Videregående skule/ung i Valdres og VNK. VNK var fram til 2013 leder i nettverket. Fra 2013 utarbeidet nettverket eget mandat der VNK fikk sekretær og vertskapsrollen. I dette forumet blir det tatt opp kulturpolitiske spørsmål, samordnet DKS tiltak som styrker regionens identitet og folks tilhørighet. Videre blir nettverket brukt til felles uttalelser og innspill til regionale og nasjonale kulturpoliske dokument. Nettverket administrerer også en egen støtteordning for regionale folkemusikkproduksjoner rettet mot barn og unge, «Folkemusikk i notid framtid». Valdres har også i flere år støttet etableringen Austnorsk folkemusikksenter som også har bidratt med faglig vurdering og innspill i forhold til folkemusikkproduksjoner og Valdres scene, som har stått for mange musikkarrangement i Valdres. VNK har samarbeidsavtaler med flere viktige aktører som Valdres FK, Valdres skiklubb og FRIKAR. FRIKAR har blant annet gjennom avtalen med VNK fått midler til å etablere FRIKAR-akademiet i Valdres med dansekunst og opplæring av barn og unge basert på lokale dansetradisjoner - i ny form, samt at det nå initieres et nytt samarbeid vedrørende etablering av Fjelldansen. VNK administrerer Festivalnettverket i Valdres som består av ni festivaler. Festivalene har forpliktet seg til å bygge opp om merkevaren Valdres gjennom en egen festivalstrategi. Festivalene forplikter seg blant annet å bruke lokal mat, lokale utøvere og å gå på Valdresvertkurs. Festivalene har på den måten bidratt sterkt til å styrke både regionens identitet og folks tilhørighet. I samarbeidet med festivalene, er det nå satt fokus på merverdi av festivalene for regionen. I Festivalstrategien som er revidert for perioden står følgende om dette: Festivalane skal kunne vise til positive ringverknader frå festivalane i høve til: Omsetning for anna næringsliv. Dette skal kunne målast i auka omsetning i tilknyting til den einskilde festival. Auka aktivitet /utøvarar innan sjanger som er spesielle satsingsområde i Valdres som til dømes folkemusikk og lokal mat VNK har ansvar for å utarbeide metode for måling av ringverknadar. VNK er derfor i startgropa for å søke å finne en relevant modell for å måle merverdi av festivalene for lokalsamfunnet. «Alle vet» at festivalene gir en merverdi for lokalsamfunnet. Det har vært informasjon via ulike kilder med anslått merverdi, ofte basert på omsetningstall for omliggende næringsliv, men å finne en modell som gir sammenlignbare data for ulike festivaler og som er lett å 47

49 implementere og gjennomføre for alle festivaler, har ikke vært prioritert før nå. Dette er derfor et viktig skritt i dokumentasjon av merverdi for samfunnet Innsatsområde: Valdresvert Mål slik det er formulert i langtidsprogrammet etter evalueringen i 2009: Valdresverter skal være en viktig ressurs i merkevarebyggingen av Valdres Gjennomførte tiltak (volum) status Utviklet Valdresvert et kompetanseprogram for landbruks- og servicenæring i samarbeid med Opus Valdres, HIL, næringene landbruk, foredling, kultur, reiseliv og handel ( ) Valdresvertkurs spesielt tilpasset stavkirkeguider i samarbeid med VD, kirkevergene og Valdresmusea (2007 -> ) Basiskurs som Valdresverter gjennomført kurs årlig. Fordypningskurs som Valdresverter i samarbeid med VD Valdresvertkurs for Vg1 elever ved Valdres vgs i samarbeid med Valdres næringsforum (2010 ->) gjennomført årlig. Planlagt økt fokus på Valdresvertkonseptet fra Måloppnåelse for innsatsområdet Valdresvert I årsmeldingen for 2013 ble måloppnåelse for innsatsområdet Valdresvert oppsummert slik: Tidligere har det vært utdannet 950 Valdresverter herunder også 1. års elever ved Valdres vidaregåande skule (VVS) i regi av Valdres Næringsforum. I 2013 har ca. 180 elever i førsteklasse ved VVS tatt det generelle Valdresvert kurset, mens det er kurset 23 nye ordinære Valdresverter. De siste med Karrieresenteret Opus Valdres som kurs-ansvarlige. Evalueringen fra deltakerne etter basiskurset viste en score på 4,4 i snitt (der 5 er best) på «totalvurdering» av innhold og formidling. Det er ikke opprettet noen database med tidligere deltakere. Det er lagt opp til i løpet av 2014 å videreutvikle kurs- og utdanningspakker og få på plass en ny organisering av tilbudet og at VNK tar ansvaret for dette. Samarbeidspartnere er Valdres vidaregåande skule, Karrieresenteret Opus Valdres, Valdres Destinasjon, Valdres Næringsforum, Valdresmusea og Fylkesmannen i Oppland. 48

50 I 2014 ble det arrangert Valdresvert kurs for alle vg1 elever samt et basiskurs for næringen. For 2015 er det allerede planlagt et kurs i samarbeid med Sør-Aurdal kommune som VNK håper kan brukes som modell for tilsvarende Valdresvertkurs i alle Valdreskommuner om kommunene selv ønsker det. I tillegg er det tenkt å avholde de årlige kursene for vg1 elever samt utvikle mer målrettede kurspakker for næringslivet. Måloppnåelsen for gjennomførte kurs ansees å være god. Imidlertid har Valdresvertkonseptet mulighet for enda bedre måloppnåelse gjennom enda flere spesialtilpassede kurs for flere brukergrupper Virkemiddelområde: Valdresportalen Mål slik det er formulert i langtidsprogrammet etter evalueringen i 2009: Valdresportalen skal bli den ledende regionale nettportal i Norge Gjennomførte tiltak (volum) status Informasjonsstoff og nyhetsproduksjon relatert til VNK sine verdier prioritert på Valdresportalen i hele perioden. Facebook, Twitter og Flickr tatt i bruk i I 2009 og 2012 ble det ukentlig lansert et nytt tema i Vekas kulturminne/vekas turforslag i Valdres. 52 gode grunner til å velge Valdres med ukentlig tema basert på kortstokken ble kjørt på portalen i Kva skjer kalender lansert sammen med avisa Valdres. Nettsiden gjort tilgjengelig på mobil i Oppgradert nettsidene i Ny oppgradering påbegynt i 2013, lansert høst 2014 som en foreløpig løsning før enda bedre nettplattform forventes lansert i Måloppnåelse for virkemiddelet Valdresportalen Måloppnåelse for Valdresportalen må sees i sammenheng med innsatsområdet «merkevarebygging». Gjennom har Valdres fått en god informasjonskanal til både VNKs arbeidsområder og til mer generell informasjon. Innkallinger, saksframstillinger, presentasjoner, referater med mer fra styre og Valdresråd legges direkte ut på portalen. Relevant informasjon fra de ulike innsatsområdene legges også ut. Helhetlig sett er portalen en god kilde til 49

51 informasjon om Valdres Natur- og Kulturpark s virkeområde. Det arbeides kontinuerlig med innhold og forbedring av presentasjon. Flickr og særlig Facebook har også øket tilgangen på informasjon. I 2014 har VNK fulgt en mer bevisst linje i forhold til presentasjon på Facebook og økt hyppigheten av innlegg. Det har resultert i en økning i både følgere og klikk/delinger for de ulike innleggene. Facebook har gode statistikker som blant annet gir innsikt i antall besøkende, kjønn, alderssammensetning og hvor de kommer fra. VNK registrer blant annet at den største leserskaren av Valdresportalen befinner seg i Oslofjordområdet, at flere kvinner enn menn er innom portalen og at hovedtyngden av de som liker siden er fra 34 til 64 år. Både portalen og facebook-siden har imidlertid langt større potensial for spredning av informasjon enn det VNK har klart å utnytte hittil. Dette har dels sin årsak i begrensede ressurser, både menneskelige og finansielle, men en viktig årsak ligger også i hurtig teknologisk utvikling. Den tekniske løsningen som gjorde Valdresportalen god i 2010, er utdatert i Det ble i 2012/13 startet opp et arbeid med ny portal. Denne ble lansert høsten 2014 som en foreløpig løsning. Selv om den tekniske løsningen er bedre enn den foregående, er det et tankekors at den ved lansering i 2014 allerede var «gammel». Dette sier noe om hastigheten i teknologisk utvikling. I 2014 fikk VNK parkmidler fra KRD og har satt i gang et digitalt prosjekt som skal bringe Valdres i front både når det gjelder tekniske løsninger, skreddersydd informasjon og interaktiv kommunikasjon fra ulike tilbydere og med ulike brukergrupper. Per januar 2015 er ikke Valdres «i forkant i bruk av informasjonsteknologi», ei heller tør VNK å hevde at «Valdresportalen er den ledende regionale nettportal i Norge». Med gjennomføring av prosjektet «Videreutvikling av digitale kommunikasjonskanaler i Valdres» er imidlertid målet at Valdresportalen skal komme «i forkant i bruk av informasjonsteknologi», og være på god vei til å bli en ledende regional nettportal i Norge. For å oppnå målsettingen med Valdresportalen og ikke minst forbli en ledende regional nettportal i Norge, kreves imidlertid nok menneskelige og økonomiske ressurser til hele tiden å holde tritt med teknologisk utvikling og til å holde relevant informasjons- og kommunikasjonsstrøm oppe, samt ha et strukturert og godt samarbeid vedrørende digital kommunikasjon med ulike aktører, det være seg VNK, destinasjonsselskap, museum, kommuner eller andre Virkemiddelområde: Kompetanse Mål slik det er formulert i langtidsprogrammet etter evalueringen i 2009: Utvikle nødvendig kompetanse for å bygge merkevaren Valdres. Legge til rette for og støtte opp om en generell kompetanseheving i regionen. 50

52 Gjennomførte tiltak (volum) status Støttet opp om etableringen av høgskoletilbud Gjennomført kursopplegg Merkevareskolen BI i samarbeid med Valdres Næringshage ( ). Arrangert Valdresvertkurs for Vg1 elever ved Valdres vgs i samarbeid med Valdres Næringsforum og Valdres Destinasjon AS (årlig siden 2009), samt arrangert noen kurs for næringsaktører. Økt fokus i 2015, første kurs arrangeres for næring/kommunale aktører i Sør-Aurdal vinter Tatt initiativ til oppstart av valgfag musikk, dans og drama i samarbeid med Valdres vgs.(2010). Støttet opp om infoteam for 9.klasse i samarbeid med Valdres Næringsforum og Bufar Råd & Rekruttering ( ). Støttet opp om etablering av Karrieresenteret Opus Valdres (2011) Bidratt til kompetanseheving innen de ulike innsats- og virkemiddelområdene i VNK. Se blant annet prosjekter gjennomført både innen kultur, kulturminner, landbruk, frisk i Valdres og Friluftsrådet, samt utarbeidelse av ulike guider/veiledere (Byggeskikkveilederen er et av flere eksempler). Ikke minst har det nettopp fullførte Bolystprosjektet hatt fokus på både «å styrke samarbeidet skole/næringsliv» og «bruke skole og barnehage som en arena for å utvikle Valdresidentitet». Med andre ord en grunnleggende kompetanse for neste generasjons voksne Måloppnåelse for virkemiddelområdet kompetanse Dette er ett av de områder hvor konkret måloppnåelse er vanskelig å måle. Resultatene av det arbeidet som gjøres innen kompetanse vil ofte ikke være synlig før etter flere år. Med unntak av Valdresvert-kursene hvor VNK har hatt et særskilt ansvar, er arbeid innen kompetanse enten utført som en del av andre innsatsområder i VNK eller i samarbeid med andre aktører i og utenfor Valdres. Samarbeidet med andre aktører oppleves stort sett som godt. Særlig er det en god dialog med både Valdres vidaregåande skule og med Karrieresenteret, samt med Oppland fylkeskommune. Gjennom Bolyst-prosjektet er det også etablert et godt samarbeid med barnehager og skoler i Valdres. Det er å håpe at dette samarbeidet kan fortsette selv om Bolyst-prosjektet er formelt avsluttet. Det foregår nå et viktig arbeid og prosess vedrørende dimensjonering av videregående utdanning på fylkesnivå i Oppland. Dette er et meget viktig arbeid som også vil legge føringer for framtidas Valdres. Det antas at mye av den regionale innsatsen i denne prosessen vil bli kanalisert gjennom Kompetanseforum. Kompetanseforum er etablert i alle regioner i Oppland med de respektive regionråd v/regionadministrasjonen som sentrale aktører. Valdres er den eneste regionen hvor regionadministrasjonen ikke deltar i Kompetanseforum. Kompetanseforum i Valdres har en bred, relevant og god sammensetning og VNK er overbevist om at forumet nedlegger en godt arbeid til felles beste for Valdres. For VNK s måloppnåelse for virkemiddelområdet kompetanse og for VNK som regional administrasjon og som koordineringsinstans for definert regionalt utviklingsarbeid og som i tillegg er den instansen som ofte er høringsinstans i mange av de spørsmål som tilligger kompetanse, ville det være en berikelse å kunne ha et tettere samarbeid med det eneste felles forumet i regionen som har kompetanse som sitt hovedarbeidsområde. 51

53 3.15 Virkemiddelområde: Tilflytting Mål slik det er formulert i langtidsprogrammet etter evalueringen i 2009: Antall innbyggere i Valdres øker Gjennomførte tiltak (volum) status ValHall, et rekrutterings og entreprenørskapsprogram, i samarbeid med Hallingdal. SNU - prosjektet, et rekrutteringsprogram, for Valdres FK Prosjekt Valdresrypa, kartlegging av tilflytting og trivsel blant kvinner i Valdres (2005). Samarbeid med Placement AS om tilflytting fra Nederland, Belgia og Tyskland (2007). Program for tilflytting (ikke igangsatt, integrert i Bolystprosjektet) Bolyst i Valdres. Den røde tråd fra barn til voksen, i samarbeid med Karrieresenter og barnehageog skoleansvarlige i Valdres ( ). Sluttrapport er utarbeidet Måloppnåelse for virkemiddelområdet tilflytning Slik målet for virkemiddelområdet tilflytting er formulert, har VNK ikke klart å oppfylle målsettingen så langt i det antall innbyggere i Valdres er konstant eller har svak nedgang. Å avfeie alle gjennomførte tiltak som mislykkede er derimot en lite korrekt slutning i det en vanskelig kan si om situasjonen hadde vært verre eller bedre dersom tiltakene ikke hadde vært gjennomført. Det bor folk fra andre land i Valdres som et resultat av innsatsen nedlagt i eksempelvis samarbeidet med Placement AS. Det har flyttet folk til regionen som et resultat av arbeidet i Valdres FK. Bolystprogrammet har ført til bevissthet og fokus på identitet og tilhørighet, et viktig grunnleggende element i å få folk både til å etablere seg og bli værende i regionen. Tiltak innen andre innsatsområder i VNK, det være seg landbruk, frisk i Valdres, kultur/kulturminner samt tiltak innen næring både hos private og kommunale aktører har ført til at folk har flyttet til regionen. Tilflytting er kategorisert som et virkemiddel i VNK s struktur, og er et godt eksempel på at virkemiddel og innsatsområder definisjonsmessig kan gli over i hverandre. For å få tilflytting er det et sett av virkemidler som må fungere. Samfunnets helhetlige infrastruktur må være attraktiv. Det betyr blant annet arbeidsplasser, muligheter for etablering av ulike typer næring, kommunikasjon og samferdsel, boliger, boligtomter, barnehage, skoler, mangfoldig fritidstilbud og så videre. VNK kan «krysse av» positive bidrag til mange av de nevnte punktene, det samme kan de enkelte kommuner og andre private og offentlige aktører gjøre. Det legges ned mye god innsats fra mange aktører, både offentlige og private. VNK har tro på at koordinering av helhetlig samarbeid mellom flere aktører, vil kunne føre til økt grad av tilflytting samlet sett i Valdres Virkemiddelområde: Samferdsel Mål slik det er formulert i langtidsprogrammet etter evalueringen i 2009: Å tilby raskt, effektivt og sikkert transporttilbud for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft

54 Delmål: Raskest mulig opprustning av E-16 til stamvegstandard Fønhus Bagn Bjørgo Oppstart 2011 ferdig Øye Borlaug Oppstart 2010 ferdig Bjørgo Øye Konseptvalgutredning 2010 for å tilrettelegge for prioritering tidligst mulig i NTP Opprustning av fylkesvegnettet RV33 over Tonsåsen fullført. Fv 289 over Eggeåsen er fullført. RV 51 er etablert som nasjonal turistveg over Valdresflya. Utbygging av gang- og sykkelveger og andre trafikksikkerhetstiltak er opprioritert i hele perioden Videreutvikle Fagernes lufthavn som rute- og charterflyplass Best mulig ruteopplegg f.o.m Min charterpax i Bedre infrastruktur mht sikkerhetstiltak, innflygningsutstyr m.v Gjennomførte tiltak (volum) status VNK har videreført det arbeidet som helt fra 1975 har skjedd vedrørende E-16 og Fagernes lufthavn i Regionrådets regi som også har inn-befattet sekretariatsfunksjonen for stamvegutvalget og ivaretagelse av distriktets interesser vedrørende Fagernes lufthamn E-16: Etter at stamvegvedtakene resulterte i at «Buskerud grense Fønhus», «Leira Fagernes S», «Slidre» ble gjennomført i 1990-årene, har det parallelt pågått en sammenhengende utbygging fra Nærøydalen via Lærdalstunellen og gjennom Lærdal. I forarbeidene til NTP ble det endelig gjennomslag for oppstart gjennom Valdres og samordningen med OFK, Statens Vegvesen og næringslivet ble bedret ved etablering av Vegforum E-16 i Status ved utgangen av 2014 er Både Fønhus Bagn Bjørgo og Øye S Borlaug antas i hht NTP ferdig i 2017/18. Det ble i 2010/11 utarbeidet en konseptvalgutredning for rest-strekningen Bjørgo Øye S med følgende prioritering av de 4 hovedstrekningene: Kvamskleiva, Fagernes S Hande, Hande Øye S og Bjørgo Fagernes S. De to første er prioritert i NTP , og vil begge være klarert planmessig i god tid før dette. Etter initiativ fra Valdresrådet har Vegforum E-16 bedt Statens Vegvesen lage et grunnlagsnotat med statusoversikt vedrørende de gjenstående strekninger som grunnlag for videre prioriteringsdrøftelse til NTP-prosessen. Når de ovenstående prosjekter samt prosjektet Tønjum Ljøsne i Lærdal er ferdig vil den 260 km lange strekningen mellom Buskerud grense og Nærøydalen ha sammenhengende stamvegstandard. I 2014 har Statens Vegvesen på oppdrag fra Regjeringen startet opp arbeidet med en ny øst vest utredning i tilknytning til forberedelsene til NTP Nærmere orientering på 53

55 Fylkesveger Fv33 over Tonsåsen er nå ferdig fra Høljarast til Skardtjern og fra Tonsåstoppen til Bjørgo og rest-strekningen Skardtjern Tonsåstoppen er prioritert startet opp i 2016/17. Fv51 over Valdresflya ble i 2012 offisielt åpnet som nasjonal turistveg. I 2012/13 ble hele den 85 km lange strekningen Beitostølen - Randen asfaltert. Dette er den største asfaltkontrakten (8300 tonn) i Region Øst noensinne trolig også størst i Norge. Det er utført en del arbeider på Fv289 over Eggeåsen, men fortsatt er denne smal jfr. at flere store vogntog tar denne «snarvegen». F.o.m. 1. januar 2010 ble alle riksvegene i Valdres med unntak av E-16 omklassifisert til fylkes-veger. Dette betyr at det er blitt et stort spenn mellom Fv33 Bjørgo Minnesund og Fv51 Gol Fagernes Valdresflya Randen, som har stor nasjonal betydning, og mange av de 39 fylkesveger Valdres har fra tidligere hvor flere bare har interesse for mindre lokalsamfunn Gang- og sykkelveger Vedrørende gang- og sykkelveger og andre trafikksikkerhetstiltak har dette først og fremst vært et ansvar for de respektive kommuner, men VNK kan ta opp saker av felles interesse Fagernes Lufhamn Regionrådet / VNK har i alle år vært sterkt engasjert i Fagernes lufthavn og har også ivaretatt daglig leder funksjonen av tidligere Valdres Lufthavn / Flytrafikk Valdres. Etter at Flytrafikk Valdres AS ble oppløst i 2012 ble dets arbeidsoppgaver videreført av VNK og dets flytrafikkutvalg. Status ved utgangen av 2014 er: Flyruta ble ikke oppgradert f.o.m. 1. april I stedet ble det utlyst et anbud som åpnet for feil ruteføring, og som resulterte i det dårligste ruteopplegg i flyplassens historie med tilsvarende nedgang i trafikken. Fagernes lufthavn har således fortsatt aldri fått forsøke et skikkelig ruteopplegg. Chartertrafikken har vært inne i en svak periode, men både trafikken og optimismen har økt etter etablering av charterprosjektet i 2012 med reiselivsdestinasjonen Geilo, Hemsedal og Beitostølen i hovedsetet. Dette samarbeid er i 2014 utvidet til «Norway Home of Skiing» (NHOS) som arbeider offensivt for vintercharter fra England, Tyskland, Nederland m.v. VNK s målsetting om charterpax i 2017 synes likevel noe optimistisk. I 2008 ble hele flyplassen reasfaltert for 40 mill. kr. og det er senere foretatt en del investering i sikkerhet, men det gjenstår en del investeringer som Avinor har fått utsatt til I 2012 gjennomgikk Avinor og VNK en utredning om «Fagernes Lufthavn sine fremtidsmuligheter» - der det ble enighet om følgende felles anbefaling: o Optimalisering av eksisterende flyrute o Fagernes lufthamn må få forsøke et godt ruteopplegg f.o.m o Samarbeid om det trafikkskapende arbeid I tilknytning til statsbudsjettet 2015 fremmet regjeringen forslag om at Fagernes lufthamn ikke skulle inngå i det anbudsgrunnlag som i 2015 skulle utlyses for anbudsperioden fra

56 Gjennom budsjettforliket i Stortinget høsten 2015 ble det flertall for regjeringens forslag. Flertallet var dog enige om å tilrettelegge for en offensiv chartersatsing. I desember 2014 er det svært vanskelig å forutsi hva dette vil føre til. En del viktige dokumenter vedørende Fagernes Lufthamn ligger utlagt på se samferdsel / Fagernes lufthamn Bredbånd Bredbånd/fiber er i historisk sammenheng en ny men stadig viktigere del av samfunnets infrastruktur. I regi av VNK ble det i 2013 utarbeidet et forprosjekt vedrørende regional fiberutbygging i Valdres. VNK fikk i 2014 et fylkeskommunalt / statlig tilskudd på tre millioner kroner til dette. Arbeidet med bredbånd/fiber har i tillegg til å være forankret i styret i VNK også blitt forankret via Ordfører og rådmannsforum (ORF) og har en arbeidsgruppe bestående av VNK, tre ordførere og tre rådmenn. Denne gruppen har kommet fram til en prioritering av de områder som skal få fiber i første omgang. Utbyggingsplanene var ute på anbud sommer/høst 2014 og fiber skal ut i terrenget i løpet av våren Gruppen skal videre utarbeide en prioritert plan for videre utbygging av fiber i Valdres. Dette planarbeidet skal også søke å skaffe oversikt over private aktørers kommersielle utbygging og dernest søke å få en helhetlig plan hvor alle aktører, både offentlige og private/kommersielle samordnes og finner sin plass Måloppnåelse for virkemiddelområdet Samferdsel Samferdsel er et grunnleggende virkemiddel for hele Valdres, alle innsatsområder i VNK inkludert. Om Valdres har nådd målet om «å tilby raskt, effektivt og sikkert transporttilbud for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft» er en relativ vurdering. Innsatsen er godt dokumentert og det kan slåes fast at den har vært formidabel over mange år, helt fra 1970 tallet under Regionrådet for Valdres og videre via VNK helt opp til i dag. Innsatsen har vært i samarbeid med mange andre aktører både i og utenfor Valdres, men Valdres har hele tiden spilt en sentral og offensiv rolle både når det gjelder initiativ og gjennomføring. Når det gjelder vegutbygging, er det et stort skritt på vei til god måloppnåelse at E16 nå ser ut til å komme i havn med utbyggingen. Det representerer et betydelig løft for regionen som helhet og kan karakteriseres som en seier i forhold til «å tilby raskt, effektivt og sikkert transporttilbud for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft». Imidlertid er det viktig fortsatt å arbeide for at E16 skal forbli stamvegen mellom øst og vest med dertil hørende god standard. Dette er et dynamisk og kontinuerlig arbeid som hele tiden påvirkes av faktorer utenfor VNK eller Valdres for øvrig og som må følges opp kontinuerlig inn i fremtiden. Fagernes Lufthamn, Leirin, kan også tilskrives mange seire opp gjennom årene fra etableringen på 1980 tallet og fram til i dag. Også her har det vært lagt ned et formidabelt og godt dokumentert arbeid både innad i Valdres og i samarbeid med andre aktører. Imidlertid har det også vært noen nedturer. Særlig det faktum at lufthavnen aldri har fått prøvd ut et godt rutetilbud antas å være en viktig faktor for den situasjonen lufthavnen befinner seg i nå i dag. Fagernes Lufthamn, Leirin, kan betjene store deler av den norske fjellregionen, helt fra Hallingdal i vest til Gudbrandsdalen i øst, og representerer derfor en unik mulighet for utvikling i et stort geografisk område. Lufthavnen har et betydelig potensiale for chartertrafikk, og dette ser ut til å ha blitt behørig tydeliggjort for sentrale 55

57 politikere og myndigheter høsten Imidlertid er det et tankekors at chartertrafikk uten kontinuerlig drift på lufthavnen kan vise seg å bli vanskelig å gjennomføre og derfor i praksis føre til en nedleggelse av lufthavnen på sikt. Videre er det også et viktig moment at utviklingen vedrørende det tradisjonelle chartermarkedet kan endres eller variere over tid avhengig av hvordan markedet generelt, priser og tilgang på billige flybilletter utvikler seg. Dette har Valdres opplevd før og det ble tydeliggjort da ETON måtte innstille i sin tid. Man så den gang, og ser fortsatt en trend i at billige flybilletter fører til at mange reisende benytter «individuelle reisepakker» og ruteflyginger for å nå sine feriedestinasjoner. I et slikt perspektiv vil en god flyrute bety enormt mye for reiselivet i Valdres og regionene rundt fordi det muliggjør en viktig fleksibilitet i forhold til markedet. I tillegg vil selvfølgelig en god flyrute med attraktive avgangs- og ankomsttider bety mye for næringslivet og befolkningen generelt. En videre satsing på Fagernes Lufthamn, Leirin, med både flyrute og charter er derfor både avgjørende og viktig, ikke bare for Valdres men også for tilliggende regioner. Bredbånd er ett nytt virkemiddel i historisk perspektiv som VNK har valgt å definere i kategorien samferdsel. Det er påbegynt et viktig arbeid for å få best mulig fiberdekning i regionen som helhet. Dette antas å være av stor viktighet for både innbyggere, «fritids-innbyggere» og eksisterende og framtidig næringsliv i Valdres Innsatsområde: Hytter og fritidsbygg i Valdres Mål slik det er formulert i langtidsprogrammet etter evalueringen i 2009: Valdres skal bli Norges beste og mest tilrettelagte hytteregion Generelt om Valdres som hytteregion: Valdres er landets nest største region når det gjelder antall hytter og fritidsbygg. Pr var det enheter. Økningen den siste 10 års perioden er på ca. 13 % (2300 enheter) Dette gir regionen utfordringer på flere plan; transport areal / reguleringsplaner- utbygging av strømnettpleie og omsorg m.v., men også et stort potensiale for verdiskapning. Viktige hovedkriterier for bruk av fritidsbygg er tilgangen til strøm, vann og vei. Ca. 50 % av fritidsbyggene i Valdres har innlagt strøm pr. september 2008, og kan således defineres som høystandard fritidsbygg. Med over 8500 fritidsbygg i Valdres uten strøm representerer dette et betydelig potensiale. Dersom 50 % av disse får innlagt strøm i løpet av de neste 10 år vil dette gi en betydelig verdiskapning både i rehabilitering og økt årlig detaljomsetning. Rehabiliteringsmarkedet for fritidseiendommer i Norge var i 2007 på ca. 8,5 milliarder - snaue 5 % av landets fritidsbygg ligger i Valdresregionen Gjennomførte tiltak (volum) status Verdiskapingsprogrammet «Hytte i Valdres» som gjennomføres i regi av VNK og i samarbeid med Valdres Næringshage, er et viktig programverktøy for å realisere potensialet i hyttemarkedet. I tillegg til å ta ut det kommersielle potensialet har det blitt arbeidet med å se hytteeierne både som potensiell lokal ressurstilgang (engasjement, kompetanse og kapital/knoppskyting), og i tilflyttingssammenheng jfr. hytta blir huset. I tiltaket utredes muligheter / trusler ved tilrettelegging av at hytteeiere blir fastboende. 56

58 Ressursanalyser og kunnskapsoppbygging fem fagrapporter. Utarbeidet kunnskapsgrunnlag for alle seks Valdres-kommuner. Hytteeiernes dag (alle kommuner og hytteierforeninger). Flere lokale arrangementer med hytteeiere og kommuner / lokalt næringsliv. Registrert alle hyttevel i Valdres (ca 150). Bygd opp databasen over frivillig registrering av e-post. System utarbeidet i samarbeid med HIL. Utviklet redskap for nyhetsbrev til hytteeiere (implementert i nettsted). Organisert og gjennomført arrangement på tre hyttemesser. Felles stand for Valdresaktører. Bistått i organisering av hytteeiere, både på kommunalt- og regionalt nivå (Valdres Hytteforum). Promotert Valdres som Norges største hytteregion gjennom mange foredrag på seminarer og arrangementer i flere regioner. Blant annet sammen med Distriktssenteret. Pressearbeid medieoppslag. Arrangert tre fagseminarer om hytteturisme, marked og hytteeieren som ressurs i Valdres. Bistått Telemarksforskning i deres arbeid med rapport om hytteeiere og kommuneøkonomi. Satt fokus på hytteturisme og samfunnsutvikling kommuneplanlegging. Bistått med kommunal informasjon i Valdresmagasinet. Konseptutvikling vedrørende digital kommunikasjon med hytteeiere gjennom Måloppnåelse for innsatsområdet hytter og fritidsbebyggelse i Valdres. Valdres er en stor hytteregion. Om Valdres er «best» vil være en subjektiv vurdering, men at Valdres har stort fokus på tilrettelegging i forhold til den økende andel fritidsbeboere i regionen er helt klart. Verdiskapingsprogrammet «Hytte i Valdres» eller Hytteprogrammet som det også benevnes, er et eksempel på det. Gjennom dette programmet et det etablert et godt samarbeid mellom fritidsbeboerne i Valdres via Valdres Hytteforening, VNH og VNK. At fritidsbeboerne gjennom sine respektive lokale hyttevel har gått sammen om å danne Valdres Hytteforening har gjort det mye enklere å forholde seg til hytte- og fritidsbefolkningen i Valdres som helhet. Historisk sett har spørsmål vedrørende og samarbeid om stier, løyper og lokale tiltak stått høyt på agendaen, i tillegg til praktiske kommunale forhold (vei, vann mm.). Vi registrerer imidlertid at fritidsbefolkningen i økende grad er opptatt av grunnleggende spørsmål som berører utfordringer som kan oppstå når fritidsbefolkningen tilbringer mer og mer tid i sitt «andre hjem». Dette kan være utfordringer knyttet til helsevesen, digital infrastruktur (eksempelvis fiber) med mer. Et samlet Valdres Hytteforum gjør at Valdres på et regionalt nivå nå har en god mulighet til å samarbeide med fritidsbeboerne om grunnleggende utvikling for regionen som en helhetlig «hytte- og fritidsbolig-region». Som første region i Norge (tror vi) er forholdet mellom regionens hytte- og fritidsboligeiere nå i en formaliseringsprosess gjennom arbeidet med partnerskapsavtale 52 mellom VHF og VNK. Formålet med denne avtalen er å legge til rette for god samhandling, beskrive roller, ansvarsfordeling og gjensidige forpliktelser mellom partene. VNK og VHF skal i fellesskap samarbeid om regional tilrettelegging som igjen bidrar til å bygge merkevaren Valdres. Eventuelle samarbeidstiltak skal 52 Partnerskapsavtalen mellom VHF og VNK er vedtatt av styret i VHF og styret i VNK, og vil foreligge til drøfting og vedtak i Valdresrådet 25. mars

59 defineres gjennom felles tiltaksplaner. En viktig møteplass for dette arbeidet og også et redskap for gjennomføring kan være det allerede felles etablerte hytteprogrammet. Dette er et sterkt signal om at Valdres tar hytte- og fritidsbefolkningen på alvor Oppsummering og generelt om måloppnåelse Måloppnåelse er et utfordrende begrep. Hva skal måles? Hva skal oppnås i forhold til hvilke mål? Hva er målbart og hvordan? Resultater er et svarbegrep i forhold til måloppnåelse. Men hvilke resultater i forhold til hvilke mål? Har aktørene felles definisjon/forståelse av hva som skal måles og hvordan? Dette er noen grunnleggende spørsmål egen-evalueringen i dette kapittelet har avdekket Tiltak og prosjekter versus mengde og volum Gjennomgangen av alle innsats- og virkemiddelområdene viser at mengden tiltak (volum) innenfor de definerte områdene er meget stor og omfattende. Mange enkelttiltak eller prosjekter er relevante for flere innsats- og virkemiddelområder og synliggjøres derfor på flere steder. Dette kan i noen grad gi utslag i dobbel eller trippel eksponering i underkapitlene «Gjennomførte tiltak (volum) status ». Oppsummert kan det slås fast at helhetlig volumoppnåelse er meget stor med synlige synergier mellom ulike innsats- og virkemiddelområder Forankring, styring og eierskap Alle gjennomførte tiltak er forankret i de årlige handlingsplaner som i sin tur er forankret i Charter og langtidsplaner - med tilhørende forankring i styre og Valdresråd. Alle gjennomførte tiltak er derfor tidligere vurdert å være i tråd med VNKs overordnede mål. Forankring og styring av større prosjekter i regi av VNK: Alle større prosjekter i regi av VNK har blitt forankret via de årlige handlingsplaner som i sin tur er forankret i Charter og langtidsplaner - med tilhørende forankring i styre og Valdresråd. Dette for å sikre at prosjektene er relevante i forhold til innsats- og virkemiddelområder. De samme prosjekter har hatt prosjektbeskrivelser med forventet måloppnåelse. De samme prosjekter har blitt fulgt opp gjennom ulike styringsgrupper De samme prosjekter har levert sluttrapporter hvor oppnådd måloppnåelse er beskrevet. Sluttrapporter i de samme prosjekter har blitt godkjent av de respektive styringsgrupper samt av interne og eksterne finansieringskilder. VNK mener at prosjektstyringen hverken har vært bedre eller verre enn i øvrig kommunal- eller privatsektor. Variasjoner i grad av vellykkethet kan oppstå i prosjekter i enhver organisasjon, og dette drøftes normalt i sluttrapport eller at det finnes andre forklaringer. Det har ikke vært innenfor denne evalueringens rammer å gå ned i denne type detaljer for hvert enkelt prosjekt. Det er imidlertid en utfordring at det er et stort mangfold av aktører som bør eller skal involveres, eller som har oppfatning om involvering, både i forhold til forankring og styring. VNK har derfor nå et større fokus på hvordan denne type utfordringer kan løses. Utfordringene kan kategoriseres slik: Utfordringer vedrørende «eierskap» til og forankring av ulike program og prosjekter. Synlige i programmer eller prosjekter som eksempelvis «Hytteprogrammet», «Bolyst» og 58

60 «Næringsstrategi for Valdres». Felles utfordringer består i noen grad i hvem skal «eie» eller involveres og hvem skal «styre». Utfordringene oppstår gjerne fordi flere aktører/organer med ulik bakgrunn og tilhørighet, samt ulike organisatoriske rammer og rutiner kan ha ulike oppfatninger. Dette er etter VNK sitt syn en nokså klassisk og generell samarbeidsutfordring som ikke er unik for hverken VNK eller Valdres forøvrig. Måten å løse dette på, slik VNK oppfatter det, er større åpenhet, bedre inkludering samt gjensidig kunnskap om og forståelse og bevissthet for ulike roller. Utfordringer vedrørende dokumentasjon av forankring og eierskap i forhold til lovverk i prosjekter som involverer et mangfold av aktører. Problemstillingen har kommet i fokus gjennom spørsmål knyttet til mva-kompensasjon. Fordi mye av arbeidet i VNK er i form av prosjekter og program som involverer mange aktører, er dette en aktuell generell problemstilling. Utfordringen er eksempelvis synlig i arbeidet med stier og løyper hvor VNK har lagt ned mye arbeid i å dokumentere forankring og eierskap i alle ledd av prosjektet. En utfordrende faktor er blant annet krav om å ha likelydende skriftlige vedlikeholdsavtaler med frivillige via alle kommuner som i sin tur har ulike planverk og rutiner. Forankring og eierskap er også et tema innen Kongevegprosjektet fordi dette har et mangfold av eier-aktører. Utfordringer vedrørende implementering av resultater fra prosjekter eller overgang fra prosjekt til drift. I noen tilfeller er det naturlig at et prosjekt eller deler av et prosjekt implementeres enten sammen med VNK eller av andre aktører enn VNK. «Andre aktører» kan være flere, men ofte er kommunene en naturlig aktør for implementering. I slike tilfeller er det av stor viktighet at VNK, kommuneadministrasjonene og politikere samarbeider. Involvering og forankring fra start er viktig, likeså oppfølging og implementering i etterkant. Av eksempler hvor dette har forbedringspotensial, kan nevnes «Energi- og klimaplan for Hallingdal og Valdres» og «Landbruksmelding for Valdres 2013». Et ferskt eksempel på god overgang fra prosjekt til drift er «Yrkesmessa» som ble utviklet gjennom Bolystprosjektet og arrangert første gang høsten Fra 2015 er «Yrkesmessa» over i drift og Karrieresenteret Valdres er eier. Målet er å arrangere yrkesmesse årlig. Ovennevnte er kun noen få eksempler, men de anslår både at lovverk og mangfold av aktører med krav eller ønske om involvering i forhold til forankring, styring og involvering samt implementering av resultater, er meget komplekst å arbeide med Målbarhet og måloppnåelse Som nevnt innledningsvis: Måloppnåelse er et utfordrende begrep. For å ha noe å måle opp mot, tok vi utgangspunkt i de målene som er skissert i Charteret. Opplistede mål er omfattende, noen ganger svært detaljerte og baserte på virkeligheten slik den så ut i 2007, andre ganger bærer målene preg av å være visjoner mer enn konkrete mål. Hvordan måle at Valdres skal være best? Hvilke kriterier for måling skal legges til grunn? Valdres Næringshage AS tilrettela en Valdresstatistikk 53 i begynnelsen av Charterperioden. Statistikken bygger på SSB statistikk og er ikke noe egnet måleparameter for enkelt- 53 Se eller klikk den opp via 59

61 prosjekter fordi den er for generell. Statistikken gir imidlertid en samlet og god oversikt over utvikling innen ulike områder, og er slik sett både nyttig og interessant å følge med på og gir en pekepinn på hvilken retning Valdressamfunnet beveger seg. Statistikken kan derfor være et redskap for å se hvilke områder man bør ha fokus på for å oppnå et godt og helhetlig samfunn i fremtiden. Noen mål i Charteret er konkrete, men det er vanskelig å måle eller skille ut VNKs innflytelse på måloppnåelsen. For å eksemplifisere dette: Målet for virkemiddel tilflytting er at antall innbyggere i Valdres øker. I og med at innbyggertallet er relativt stabilt eller noe synkende, har ikke VNK oppnådd målet. På den andre siden er det slik at mange flere variabler enn VNKs arbeid virker inn på tilflytting. Derfor kan ikke VNK alene påberope seg «skylden» for at folketallet ikke har økt. Lignende måleutfordringer kan være tilstede innen flere områder i ulike former. Rakfiskfestivalen er et annet eksempel. Vi vet at VNKs forløper Regionrådet for Valdres var sterkt delaktig i oppstarten av det som senere skulle bli Rakfiskfestivalen. Regionrådet og senere VNK har gjennom årene bidratt med både midler og tidvis arbeidsinnsats til gjennomføring av festivalen. VNK kan imidlertid ikke ta «æren» alene og si at Rakfiskfestivalens suksess er et resultat av VNKs innsats. Innsats over lang tid fra mange aktører i fellesskap er en mer nærliggende forklaring på festivalens suksess. Videre er det i denne sammenhengen også interessant å notere seg synergieffekten av ulike tiltak. Når et tiltak fører til suksess, fører det ofte til at flere lignende tiltak også medfører suksess. Arbeidet med rakfisk som merkevare og Rakfiskfestivalen har lagt positive føringer for tilsvarende utvikling for andre matprodusenter. Et godt eksempel er arbeidet med «Kurv frå Valdres» som merkevare og «Valdresgildet». Charteret gir ingen gode, konkrete og målbare mål, men fungerer heller som utmerkede visjoner å strekke seg etter. Utvikling er ikke lett å måle. VNK kan dokumentere antall tilrettelagte stier og løyper, antall klopper lagt ut i terrenget, antall matprodusenter, antall registrerte kulturminner, antall festivaler og så videre. Det VNK har problemer med å dokumentere er merverdien av tiltakene. «Alle» vet at stier og løyper er positivt, at dokumentasjon av kulturminner er viktig, at festivalene generer inntekter til samfunnet og så videre. Men VNK har ingen god modell for dokumentasjon av tiltakenes merverdi for samfunnet som helhet. I den grad det er et poeng å måle merverdi i penger, kan det også være at noen tiltak ikke kan måles i penger eller i alle fall at det er så vidt omfattende og komplisert å måle at ressursbruken for å utføre målinger ikke er forsvarlig. Utviklingstiltakenes merverdi for samfunnet er komplisert å måle, det finnes ingen gode og enkle målemetoder som lett kan tas i bruk på generell basis. Innen de områder hvor merverdi lett kan måles i penger, er dette ikke godt nok systematisert. I tilknytning til festivaler angis ofte næringslivets økte omsetningstall som måleparameter og indikerer tydelig at festivalene generer en merverdi for lokalsamfunnet Valdres. Denne målingen av merverdi er imidlertid tilfeldig og ikke satt i system. Dette er derfor i fokus i nylig revidert «Festivalstrategi for Valdres» hvor VNK har påtatt seg et ansvar for å finne en felles metode for måling av merverdi av festivalene. Videre registrer VNK at Norske Parker arbeider med samme type problemstilling. VNK ser frem til en bredere diskusjon av dette temaet og forhåpentlig en utvikling av måleredskap som gjør merverdi for samfunnet både målbart og sammenlignbart Hva har VNK oppnådd? Summen av arbeidet innen alle innsats- og virkemiddel områder i VNK har i stor grad bidratt til at Valdres har blitt en merkevare. Flere av VNK sine innsatsområder kan trekkes fram som viktige 60

62 bidragsytere til dette. Innen næring, kan landbruk gjennom fokus på lokalmat trekkes fram som et område med gode bidrag til helhetlige resultater. De viktige resultater enkelte produsentområder har oppnådd gjennom merkevaregodkjenning av ulike produkter, er spesielt viktig. Dette er merkevarebetegnelser som Valdres kan være stolte av og som innbyr til videre satsing. Bygdeutviklingsprogrammet har også vært en svært sentral del av den helhetstankegangen som ligger i konseptet for VNK og har gitt Valdres anledning til stor grad av samordning av ulike satsinger innen landbruk, kultur/kulturlandskap, reiseliv, bolyst og merkevarebygging. Satsingen på lokalmat sammen med satsing innen kultur, kulturminner, reiseliv og frisk i Valdres/Valdres Friluftsråd/Natur og arealbruk med blant annet tilrettelegging av stier og løyper og fokus på helse medført positive synergier for Valdres-samfunnet som helhet. VNK har vært en viktig bidragsyter til at Valdres i dag ansees for å være en ledende region for systematisk bruk av fysisk aktivitet som fundament for helse, trivsel og opplevelser. En viktig og medvirkende årsak er velfungerende samarbeids- og møteplasser mellom VNK og kommunene gjennom frisklivskoordinatorene. VNK har vært en viktig bidragsyter til registrering og tilrettelegging av kulturminner. Gjennom innsatsområdet kultur, har VNK vært en viktig bidragsyter til en utvikling som styrker regionens identitet og folks tilhørighet. I denne sammenheng kan nevnes arbeidet gjennom Kulturforum, Festivalnettverket, Ung i Valdres, Valdres FK, Frikar/Fjelldansen og en rekke andre enkeltarrangement og tiltak. Samarbeid innen innsatsområdet hytter og fritidsbebyggelse er også kommet positivt i gang og lover godt for fruktbar dialog framover. Av virkemiddelområdene, bør samferdsel trekkes fram som et virkemiddel hvor VNK har bidratt særlig mye. Riktig nok er stamvegstatus øst-vest for E16 i dag truet, og videre drift på Leirin truet gjennom forslag om nedlegging av flyruta. Dette vurderes imidlertid å være resultat av eksterne bestemmelser mer enn mangel på intern (regional) arbeidsinnsats. VNK og tidligere Regionrådet for Valdres - har fungert som et viktig nav for samferdselsarbeidet, og uten denne innsatsen kunne situasjonen vært adskillig mørkere enn den er i dag Hva kan VNK gjøre bedre? Kommunikasjon er en sammensatt «kunst» hvor det alltid ligger et generelt forbedringspotensial, også for VNK. VNK har et omfattende arbeidsområde som inkluderer samarbeid med privat næringsliv gjennom ulike organisasjoner og tiltak, samarbeid med ulike offentlige organ hvor kommuner og fylkeskommunen med underavdelinger er sentrale samarbeidsaktører, samt utførende arbeid for regionens politiske nivå. Det er forståelig at omverden kan ha vansker med å orientere seg i dette arbeidet. Det har i alle år blitt lagt ned betydelig innsats i formidling av Valdres som merkevare. Paradoksalt nok synes dette å være mer synlig utenfor Valdres enn i Valdres. Det er nå startet en satsing på digital formidling som det er å håpe kan rette opp denne situasjonen. Dette sammen med et større fokus på formidling av «de gode historiene» innad i Valdres, eksempelvis gjennom vertskapskurs og annen type formidling, forventes å kunne bedre den generelle kunnskapen om både VNKs arbeid og Valdres som helhet. VNK har bevisst fokus på kommunikasjon i forhold til ulike grupper, blant annet gjennom den pågående digitale satsingen. Videre kan VNK forbedre struktur og presentasjon av arbeidet i de årlige handlingsplaner og årsmeldinger. Dette kan forhåpentligvis gjøre det lettere for både samarbeidspartner i privat 61

63 næringsliv, kommuneadministrasjoner, politikere og andre interesserte å få et godt overblikk over VNKs arbeid. Et innsatsområde med stort forbedringspotensial er «Næringsliv generelt». Dette er et område hvor VNK og Valdres generelt hittil har kommet til kort. Arbeid og tiltak er fragmenterte og lite koordinerte. Mange aktører legger ned mye bra arbeid, men for å komme videre må det til både omforente overordnede føringer og ikke minst godt samarbeid mellom mange ulike aktører. Av virkemiddelområder kan kompetanse trekkes fram som et område hvor koordinering og omforent forståelse har et forbedringspotensial. Videre kan virkemiddelet tilflytting trekkes fram som et område som kanskje i større grad trenger restrukturering mer enn nye «tilflyttingsprosjekter». Det er en generell utfordring å finne gode møteplasser og strukturer for samarbeid med andre aktører. De områdene hvor VNK ikke har lykkes godt nok, ofte er relatert til at det ikke finnes gode nok rutiner eller møteplasser for samarbeid mellom VNK og andre aktører. Dette søkes strukturert gjennom partnerskapsavtaler med en rekke ulike organisasjoner, og er et kontinuerlig arbeid som stadig må ha fokus. I forhold til kommunene ser vi at det finnes mange gode møteplasser som utgjør gode arenaer for samarbeid innen enkelte fagområder. Samtidig ser vi at andre fagområder har stort forbedringspotensial for et tettere samarbeid. VNKs arbeidsområder befinner seg i «det fargerike fellesskapet» mellom lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver og er derfor avhengig av å ha mange gode møteplasser for samarbeid med kommunene. På administrativt ledernivå mellom kommuneadministrasjonene og VNK finnes få eller ingen formelle møteplasser hvor overordnet koordinering, strukturering og rutiner for samarbeid samt forankring av innsats, det være seg prosjekter eller andre tiltak, kan drøftes og forankres. Dette er et paradoks all den tid Valdres har valgt styringsmodeller som betinger samarbeid på flere plan Hva må til for at «Valdres skal bli landets sterkeste regionale merkevare»? Når man ser de positive resultatene i et fugleperspektiv, er det en faktor som trer tydelig fram som et viktig kriterium for suksess: Godt samarbeid. Erfaringer i VNK viser tydelig at graden av suksess øker med graden av velfungerende samarbeid. VNK må kontinuerlig arbeide med å forbedre egne rutiner og evaluere eget arbeid innen de ulike innsats- og virkemiddelområdene. Men det alene er ikke nok. VNK er avhengig av godt samarbeid med et mangfold av ulike aktører. Samarbeid er utfordrende, det er krevende, det er tidvis vanskelig, men det er også spennende og interessant. Og når samarbeid lykkes og suksessen oppnås, da er samarbeid verdt innsatsen. Samarbeid er derfor en kontinuerlig kunst hvor alle spiller en viktig rolle for å nå målet om Valdres som landets sterkeste regionale merkevare. 62

64 4 Evaluering av BU-ordningen 54 Landbruket i Valdres er svært viktig for den samla utviklingen i regionen. Regionrådet for Valdres/Valdres Natur- og Kulturpark (VNK) har i alle år hatt et stort engasjement når det gjelder utviklingen innen landbruksnæringen. Som et ledd i dette arbeidet fikk Regionrådet i 2004 Landbruksdepartementet med på å etablere en regional forvaltning av Bygdeutviklingsmidlene (BUmidlene). I mange år som en prøveordning, men fra 2011 som en permanent ordning. Ordninga har gjennom disse årene utløst et stort engasjement lokalt, - både i næringa og i de politiske miljøene. Det at vi har fått anledning til å utforme strategier for utvikling av landbruket i Valdres, samtidig som vi har hatt oppgaven med å forvalte virkemidlene, har gitt oss gode forutsetninger for å gjøre mål og strategier om til praktisk politikk og praktiske tiltak. Vi er sikre på at dette har vært til beste både for den enkelte næringsutøver og for det lokalsamfunnet han eller hun er en del av. Den regionale BU-ordningen har bidratt til gode prosesser for å synliggjøre nyskaping og utvikling som vi kan være stolte av i Valdres. Vi har også hatt fokus på en innovasjonspolitikk som kan gi grunnlag for gode økonomiske rammer i BU ordningen, som i neste omgang har satt oss i stand til å støtte opp om en optimal utvikling i landbruksnæringa vår. Strategier for utvikling av landbruket i Valdres har siden 2005 vært nedfelt i fireårige «Bygdeutviklingsprogram for Valdres». Bygdeutviklingsprogrammet blir utformet i et samspill med mange aktører. Lokale politikere, faglag, landbrukskontor, Fylkesmannen sin landbruksavdeling og ellers flere enkeltpersoner som har vist et stort engasjement. BU-ordningen har dessuten vært et viktig fundament i oppbyggingen av Valdres Natur- og Kulturpark, og har ellers gitt regionen anledning til stor grad av samordning av ulike satsinger. Nedenfor følger en vurdering av forvaltningen av den regionale BU-ordningen og annen landbruksrelatert arbeid i regi av VNK i perioden Før en ser nærmere på hva som er gjennomført disse årene, kan det være nyttig med en beskrivelse av hvordan BU-ordningen fungerer i praksis. 4.1 Saksbehandlingsrutiner Kunden tar i utgangspunktet kontakt med VNK v/bu-konsulenten og/eller med det lokale landbrukskontoret. Vi drøfter da gjennom ideene sammen med kunden og gir en oversikt over tildelingsregelverk, søknadsskjema og sjekkliste som viser oversikt over dokumentasjon som vi forventer å få inn sammen med søknaden. Landbrukskontoret yter noe bistand med utfylling av søknad og tilrettelegging av dokumentasjon. Videre bruker søker regnskapsfører, teknisk planlegger og Mattilsynet i arbeidet med søknaden. Søknaden blir levert inn til landbrukskontoret som går gjennom denne og legger med en tilråding i forbindelse med innsending til regionkontoret. Vi tar imot søknader og søknaden blir gjennomgått for å få oversikt. 54 Kapittelet er skrevet av BU-konsulent i VNK, Svein Erik Ski. 63

65 Oversikt over mottatte søknader blir presentert for BU-styret i hvert styremøte. Styret tar stilling til om den enkelte søknad kan avgjøres som delegert sak eller må forberedes for vedtak i styret. Etter at det er fattet delegert vedtak eller styrevedtak blir det sendt ut brev med tilsagn og standardvilkår til kunden. Saksmappa går til fylkesmannen sin regionale medarbeider som registrerer saken og sender over saldokort til BU-konsulenten og til landbrukskontoret. Dersom kunden finner å ville klage på vedtak i sin sak, sender han inn klage via landbrukskontoret og til oss. Klagen blir saksbehandlet og innstilt til vedtak i bygdeutviklingsstyret. Dersom styret holder fast ved tidligere vedtak, blir klagen sendt Innovasjon Norge, avd. Oppland som saksbehandler klagen for den sentrale klagenemnda hos Innovasjon Norge. Utbetalinger skjer ved at landbrukskontoret følger med på framdrift i prosjekt og kvitterer saldokort for delutbetaling. Saldokortene blir oversendt oss, vi kontrollerer disse opp mot saken, og i noen tilfelle også med kontakt til kunden. Så blir saldokort sendt over til fylkesmannen som samordner disse for innsending til SLF, som gjennomfører utbetaling. SLF betaler ut uten å sende ut dokumentasjon til mottaker, noe som krever noe oppfølging fra oss med oppklaringer til enkelte kunder. Ved sluttutbetaling er vi ute hos kunden på befaring sammen med landbrukskontoret, og utsteder en ferdigattest før sluttutbetaling på prosjektet. Utbetaling av rentestøtte skjer ved en manuell rutine der vi regner ut støttebeløp og kvitterer saldokort for innsending til fylkesmannen to ganger i året, (juni og desember). Vi fører ellers skyggeregnskap over rentestøtteordninga i et eget regneark, der det går fram opphavelig bevilgning, inntrekk, utbetalinger og ansvar. Rapportering blir utført gjennom en halvårsrapport og ved en årsmelding. Disse blir over sendt innovasjon Oppland som samordner og sender over til fylkesmannen. Årsmeldingen vår blir behandlet både i bygdeutviklingsstyret, kommunestyrene og i Valdresrådet. Den blir så sendt over til de lokale faglagene, til fylkesmannen, Innovasjon Norge og til LMD. Administrative kostnader var kalkulert til 1,1 årsverk stillingsressurs i Ut fra dette har vi i hele perioden fått refundert kr ,- fra LMD hvert år. I tillegg har vi belastet årsrammen bygdeutviklingsmidler med 1 %, som har gått til drift av bygdeutviklingsstyret, annonsering og noe faglige aktiviteter for å stimulere til bruk av ordningene. Rammene har ligget fast gjennom ni år nå, og vi har måttet justere arbeidsomfang slik at vi nå benytter om lag 80 % stillingsressurs. For 2012 hadde BU ordningen en samlet kostnad på kr ,-. Vi benytter videre 20 % stillingsressurs til annet faglig arbeid overfor landbruksnæringen og ellers andre arbeidsoppgaver innen VNK. 64

66 4.2 BU-ordningen i Valdres - Antall søknader innvilga søknader Antall Antall Antall Innvilga Innvilga Lån som Samla potensielle innsendte innvilga tilskudd til tilskudd til har fått kostnader søknader søknader søknader investering utvikling rentestøtte Antall søknader og antall innvilga søknader har variert i perioden. I noen år har man hatt sterk fokus på tradisjonelt landbruk. Alt vesentlig av tilgjengelige midler ble da benyttet til fornying av bygninger for husdyr. Andre år har en hatt mer fokus på oppbygging av tilleggsnæringer. Da prosjekter knytta til investeringer innen tradisjonelt landbruk i de fleste tilfeller har høyere kostnadsramme enn investeringer knytta til tilleggsnæringer, har det vært færre prosjekter som har fått tilskudd i de årene der en har hatt fokus tradisjonelt landbruk. I 2007 ble den interkommunale BU ordningen i Valdres og Nord-Gudbrandsdal evaluert av Landbrukets Utdanningskontor, som i sin rapport ga svært positive konklusjoner på disse forsøkene med desentralisert forvaltning av BU midler. Positivt var det også at Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet ga tilslutning til vår søknad om å forlenge ordningen med to år fram til Departementene mente forsøket ville kunne gi et godt erfaringsgrunnlag for hvordan de nye regionene vil løse denne forvaltningen når de skulle få overført ansvaret for denne ved innføring av den nye forvaltningsreformen fra I perioden er det bevilget kr. 5,2 mill. - kr. 8,3 mill. årlig. I samme perioden har BU styret hatt kr. 11,1 mill. - kr. 21,3 mill. til fordeling i rentestøtte årlig. Investeringstilskudd og rentestøtte har i årene bidratt til investeringer/tiltak for til sammen kr. 375 mill. «Bygdeutviklingsprogram Valdres » ble revidert med vedtak i Valdresrådet 5.mars

67 Høsten 2008 startet en opp arbeid med strategier for en videreføring av BU-ordningen etter Her ble det vektlagt å finne frem til felles strategier sammen med Nord-Gudbrandsdal. Gjennom 2009 ble det avviklet flere møter og kontakter med landbrukets organisasjoner og med aktører på landbruksområdet for å etablere en møteplass som kan gi innspill på aktuelle fellestiltak. Det er viktig med en arena som kan skape forståelse og respekt for ulike ståsted i næringen, og dyrke frem et miljø for felles å finne frem til gode prosjekter / tiltak for landbruket generelt i Valdres. Landbruksforum der alle seks landbrukskontorene er representert, er etablert som en fast ordning der aktuelle BU-saker og andre aktuelle landbrukssaker drøftes et par ganger i året. I 2010 ble det drøftet å utvide landbruksforum sitt arbeidsområde. Den lokale forvalting av bygdeutviklingsmidler var positivt omtalt både i Ot. prp 10 ( ) og i St melding nr. 25 ( ). I forbindelse med arbeidet med ny landbruksmelding til Stortinget i 2011, ble ordningen underlagt en helhetlig vurdering i forbindelse med arbeidet med ny landbruksmelding til Stortinget i I løpet av 2010 samarbeidet VNK godt med Regionrådet i Nord-Gudbrandsdalen med faglige og politiske innspill rettet mot sentrale myndigheter for å få aksept for en videreføring av ordningen. I tillegg har VNK gitt flere separate innspill til LMD om videreføring av BU-ordningen herunder et møte i LMD den 22. juni Generelt er bygdeutviklingsprogrammet en svært sentral del av den helhetstankegang som ligger i VNK-konseptet. Det var derfor viktig å få gjennomslag for en videreføring av interkommunale forvaltning av BU-ordningen. I august 2011 fikk kom det beskjed fra LMD om at Valdres og Nord- Gudbrandsdal, på permanent basis, hadde fått ansvaret for lokal forvaltning av bygdeutviklingsmidler over jordbruksavtalen. Dette sikret en fast årlig refusjon fra LMD til VNK for en stilling som BU-konsulent. I 2012 ble første del av prosjektet «Valdreslandbruket, - Ny giv aktive vegvalg» gjennomført. Den første delen ble gjennomført som en spørreundersøkelse i regi av Agri Analyse. Resultatet av spørreundersøkelsen er samlet i «Rapport nr ». I tilknytning til spørreundersøkelsen ble det i 2012 gjennomført to seminarer med god deltakelse og stort engasjement. «Bygdeutviklingsprogrammet for Valdres», som er styringsredskapet til BU-styret, ble revidert i 2012 og Det nye programmet, - «Bygdeutviklingsprogrammet for Valdres » ble vedtatt av BU-styret i april Prosjekt «Valdreslandbruket, - Ny giv aktive vegvalg» ble igangsatt i 2012 i form av en større spørreundersøkelse blant mjølkebønder i Valdres. I 2013 var det en omfattende virksomhet knyttet til dette prosjektet som ble avsluttet i Prosjektet ble ledet av prosjektleder Magnus Lajord. Prosjektet hadde fokus på arbeid i produksjonsmiljøene i landbruket - både med lokal foredling, stølsmjølk og ellers utfordringer i den tradisjonelle landbruksproduksjonen. Prosjektet har dessuten hatt hovedansvaret for utforming av en felles landbruksmelding for Valdres, som har til hensikt å gi kunnskap om det regionale landbruket og skape en felles forståelse for de utfordringene som 66

68 landbruket står ovenfor. Meldingen peker på hvordan landbruksnæringa i Valdres kan øke matproduksjonen fra dalføret og bedre de økonomiske forholdene for hver enkelt gardbruker (jfr. målene i Stortingsmelding 9 ( )), og det er ønskelig at meldingen blir lagt til grunn ved utforming av regional landbrukspolitikk og næringsutvikling. Høsten 2013 gjennomførte prosjektleder et informasjonsopplegg for de fleste 10. klasser i Valdres. Prosjektleder har også vært på kommunestyremøter i Valdreskommunene for å informere om landbruksmeldingen for Valdres og om prosjekt Valdreslandbruket. I august 2013 ble det i regi av prosjekt «Valdreslandbruket, - Ny giv aktive vegvalg» arrangert en landbrukspolitisk fjellkonferanse i samarbeid med «Fjellregionsamarbeidet» med god oppslutning. Totalt for perioden har investeringstilskudd og rentestøtte gjennom den regionale BUordningen for Valdres bidratt til nybygging og/eller ombygging av til sammen 126 fjøs/driftsbygninger for storfe, sau og geit. Dette har vært et viktig bidrag for å oppfylle VNK`s delmål: «VNK vil legge til rette for god utvikling / omstilling i landbruksnæringen, som gir grunnlag for å beholde en størst mulig del av dagens produksjon, samtidig som Valdres kan utvikle nye næringer og skape gode samarbeidsløsninger både i næringen og mellom næringer.» 4.3 Konsekvenser ved avvikling av den regionale BU-ordningen i Valdres Valdres har i 11 år benyttet en modell med lokal forvalting av bygdeutviklingsmidlene. Ordningen ble etablert som en prøveordning i Etter en ny evaluering i 2011, og med sterke anbefalinger fra fylkesmann Kristin Hille Valla og Landbruks- og Matdepartementet, ble ordningen gjort permanent i Dette betyr at Valdres i 11 år med stort hell har benyttet en modell med lokal forvaltning av bygdeutviklingsmidlene. Ordninga har vist seg å være meget vellykket, og har utløst et økt engasjement i og for landbruksnæringa. Den har fungert godt for gardbrukere i Valdres, og for å nå målet om å få flere gardbrukere til å satse på framtida med investeringer og tiltak. Regionen har et helt annet engasjement i landbrukssaker enn før. Større avstand til forvaltningen av ordningen kan derfor potensielt føre til fremmedgjøring, mindre engasjement i landbrukssaker samt at synergier mellom landbruk og andre utviklingsområder (kulturminner, reiseliv, stier/løyper) kan bli mer utfordrende å oppnå. 4.4 Erfaringene fra disse årene kan oppsummeres slik: Nærhet til, og kjennskap til situasjonen for brukerne er viktig i mange saker. BU-styret med sentrale, lokale politikere har bidratt til økt lokalt engasjement for landbruksspørsmål hos de lokale politikerne. Ordningen har representert et tillitsforhold mellom sentrale og lokale myndigheter som har utløst et særlig engasjement lokalt, langt ut over selve kroneverdien i de ulike ordninger. Lokal forvaltning har gitt anledning til samordning med andre ressurser lokalt. Lokal forvaltning har utløst langt større investeringslyst enn ved tidligere sentral forvaltning. I Valdres er det mange søkere hvert år, og som oftest langt flere enn rammene åpner for. I

69 var det underdekning i rammene med om lag 8 millioner kroner på tilskudd og 18 millioner kroner på rentestønad Bygdeutviklingsprogrammet har vært en svært sentral del av den helhetstankegangen som ligger i konseptet for Valdres Natur- og Kulturpark og har gitt Valdres anledning til stor grad av samordning av ulike satsinger innen landbruk, kultur/kulturlandskap, reiseliv, bolyst og merkevarebygging. 68

70 5 Spørreundersøkelse om Valdres Natur og Kulturpark 55 I forbindelse med evalueringen av VNK har Agderforskning gjennomført en spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen er blitt utformet i samarbeid av Valdres Natur og Kulturpark og Agderforskning. Det er Valdres Natur- og Kulturpark som har vært ansvarlig for utsendingen av spørreundersøkelsen til relevante aktører blant kommuner, politikere, næringsliv og organisasjoner i Valdres, samt representanter fra fylkeskommunen og fylkesmannen i Oppland. Hensikten med spørreundersøkelsen var å undersøke holdninger til Valdres Natur- og Kulturpark blant politikere, næringsliv, regionale partnere og andre relevante aktører. Undersøkelsen omhandler meninger og synspunkter om involvering, samarbeidsrelasjoner, regionale resultater og fremtidige perspektiver for den regionale organisering. Undersøkelsen ble sendt til ca. 400 respondenter og totalt 200 personer har besvart undersøkelsen. Spørreundersøkelsen i sin helhet er vedlagt rapporten. I dette kapittelet presenterer vi funnene fra undersøkelsen. Funn blir presentert som figurer og forklart. Hver figur illustrerer hvordan respondenten har svart på de ulike spørsmålene. Spørsmålsformuleringen er gjengitt i figurteksten og hovedtrekkene fra hver figur blir kort beskrevet. 5.1 Tilknytting og kommunikasjon Den første figuren viser fordelingen av respondentene i forhold til ansettelsesforhold eller representasjon. Figur 3-1: Jeg er ansatt i/ representerer.. (flere svar mulig). Oppgitt i antall Den fleste av respondentene kommer fra privat næringsliv, fra kommuneadministrasjonene eller er politikere. Totalt 74 prosent av respondentene havner inn under disse kategoriene, etterfulgt av annen offentlig virksomhet, frivillige organisasjoner og fylkeskommunen. Fylkesmannen og fritidsbolig- og/eller hyttevel er kun representert ved henholdsvis 2 prosent og 1 prosent. For å sikre anonymiteten blant respondentene i disse to gruppene velger vi derfor å slå kategorien 55 Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid av VNK og Agderforskning. Utarbeidelse av kapittelet og tilrettelegging av resultatene fra undersøkelsen er utført av Agderforskning v/forsker Christine Svarstad. 69

71 «fylkesmannen» sammen med kategorien «fylkeskommune», og kategorien «fritidsbolig- og/eller hyttevel» sammen med kategorien «frivillig organisasjon». I forlengelsen av hvem respondentene representerer er det interessant å se på hvilken tilknytning disse personene har til VNK. Figur 3-2: Nedenfor skal du oppgi hvilken tilknytning du har til Valdres Natur- og Kulturpark (sett gjerne flere svar). Jeg deltar i.. 48,60 % 10,40% 12,00% 24,60% 16,90% 19,10% 2,70% En styringsgruppe Et forum/en referansegruppe Prosjekt knyttet til VNK Tiltak som VNK støtter Arrangement som VNK støtter Ikke direkte tilknyttet VNK Styre valgt av VNK 49 prosent, omtrent halvparten av respondentene, oppgir at de ikke er direkte tilknyttet VNK. Den nest største andelen er tilknyttet VNK gjennom prosjekter, mens henholdsvis 19 prosent og 17 prosent er tilknyttet gjennom arrangement og tiltak som VNK støtter. Når vi ser tilknytning opp mot hvem respondentene representerer finner vi at det private næringslivet har flest tilknytningspunkter til VNK, etterfulgt av kommuneadministrasjonen. På spørsmål om hvor de finner informasjon om VNK oppgir nesten halvparten av respondentene, 48 prosent, at de får informasjon om VNK gjennom aviser og media, mens den nest største andelen, 44 prosent, oppgir at de får informasjon om VNK gjennom arbeidet sitt. 39 prosent får denne informasjonen gjennom internett. Færrest oppgir at de får informasjon om VNK gjennom bekjente og «andre samarbeidsmøter med VNK». Figur 3-3: Hvordan får eller finner du informasjon om VNK (sett gjerne flere kryss)? 30,90% 34,30% 30,90% 38,70% 43,60% 48,10% 18,80% 13,80% 70

72 I forlengelsen av den fordelingen vi ser i figur 3-3, er det interessant å se hvordan dette fordeler seg etter tilknytning til VNK. Av de som har oppgitt at de får informasjon gjennom møter i styringsgruppen, forum eller referansegruppen i VNK sin regi befinner naturlig nok størsteparten av respondentene seg i kategoriene som er direkte tilknyttet VNK. Figur 3-4: VNK jobber med ulike fagområder. Hvilke av følgende fagområde kjenner du til? (sett gjerne flere kryss). 79,50% 70,80% 62,70% 59,50% 54,60% 62,70% 45,90% 46,50% 33,00% 33,00% 33,00% 27,60% I figur 3-4 ser vi en oversikt over hvilke av fagområdene VNK arbeider med som respondentene er kjent med. Størsteparten, hele 80 prosent av respondentene, oppgir at de kjenner til VNK sitt arbeid med kultur og kulturminner. 71 prosent av respondentene kjenner til at VNK jobber med reiseliv, mens 63 prosent kjenner til arbeidet med landbruk og Valdres Vert. Det er mindre kjennskap blant respondentene til samferdsel (33 prosent), Valdres friluftsråd (33 prosent) og annet næringsliv (33 prosent). Lavest kjennskap blant respondentene er det til kommunikasjon (28 prosent). 71

73 Den neste figuren viser respondentenes holdning til VNK s kommunikasjon. Respondentene ble bedt om å svare på fire påstander, hvorav den første lyder som følger: Det er lett å holde seg orientert om aktuelle saker/ prosjekter og det regionale arbeidet. Den største andelen oppgir her at de er verken enig eller uenig i denne påstanden. Totalt sett hvis vi legger sammen de som oppgir at de er svært enig/ enig og svært uenig /uenig er det en tydelig tendens til at størsteparten ikke mener at det er lett å holde seg orientert om aktuelle saker/prosjekter og det regionale arbeidet. Figur 3-5-1: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om VNK sin kommunikasjon: Det er lett å holde seg orientert om aktuelle saker/ prosjekter og det regionale arbeidet. 33,5 % 24,6 % 23,5 % 12,3 % 1,1 % 3,4 % 1,7 % Svært enig Enig Verken enig eller uenig Uenig Svært uenig Vet ikke Ikke relevant I den neste figuren ønsker vi å se hvordan dette fordeler seg etter hvem respondenten representerer. Hvem er det som har sagt seg enig og uenig i påstanden vår? De tre søylene viser, fra topp, alle som har sagt de er uenig/svært uenig, alle som har oppgitt at de er verken enig eller uenig, og alle som er svært enig/ enig. Hver av fargene søylen består av representerer den organisasjonen respondenten representerer, og totalt utgjør hver søyle 100 prosent. Av tabellen kan vi dermed si noe om hvem som er størst representert blant de som har sagt seg enig, verken enig eller uenig og uenig i vår påstand. Her ser vi at den største gruppen som ikke mener det er lett å holde seg orientert om VNK sitt arbeid hovedsakelig tilhører det private næringslivet. Blant de respondentene som har oppgitt at de er enige befinner den største andelen seg blant respondentene som har oppgitt at de er politikere. Det er også interessant å se at respondenter som representerer det samme kan ha en veldig ulik oppfatning til VNK. 72

74 Figur 3-5-2: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om VNK sin kommunikasjon: Det er lett å holde seg orientert om aktuelle saker/ prosjekter og det regionale arbeidet. Svært enig/enig Verken enig eller uenig Svært uenig/uenig Kommuneadministrasjon Fylkeskom./fylkesmannen Annen offentlig virksomhet Politikere Privat næringsliv Frivillig org./ fritidsbolig På den neste påstanden: Jeg søker aktivt informasjon om VNK, ser vi av figur at det er et flertall av respondentene som oppgir at de er enig i denne påstanden. Totalt 35 prosent oppgir at de er svært enig eller enig i dette. Figur 3-5-3: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om VNK sin kommunikasjon: Jeg søker aktivt informasjon om VNK. 32,0 % 31,5 % 21,3 % 7,9 % 3,4 % 0,6 % 3,4 % Svært enig Enig Verken enig eller uenig Uenig Svært uenig Vet ikke Ikke relevant 73

75 Av figuren under ser vi at den største andelen av de som aktivt søker informasjon om VNK er ansatte i kommuneadministrasjonen, etterfulgt av det private næringslivet og politikere. Figur 3-5-4: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om VNK sin kommunikasjon: Jeg søker aktivt informasjon om VNK. Svært enig/enig Verken enig eller uenig Svært uenig/uenig Kommuneadministrasjon Fylkeskom./fylkesmannen Annen offentlig virksomhet Politikere Privat næringsliv Frivillig org./ fritidsbolig Den neste påstanden er som følger: VNK bør bruke digitale kommunikasjonskanaler mer aktivt. Hele 51 prosent av respondentene sier seg enig i denne påstanden, mens 12 prosent er svært enig. Det vil si at samlet sett mener 63 prosent av respondentene at VNK bør være enda mer aktive i sin bruk av digitale kommunikasjonskanaler. Figur 3-5-5: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om VNK sin kommunikasjon: VNK bør bruke digitale kommunikasjonskanaler mer aktivt. 51,1 % 25,8 % 12,4 % 2,2 % 0,0 % 6,7 % 1,7 % Svært enig Enig Verken enig eller uenig Uenig Svært uenig Vet ikke Ikke relevant 74

76 Figur forteller oss at det er hovedsakelig representanter fra det private næringsliv, politikere og ansatte kommuneadministrasjonen som mener at VNK bør være enda mer aktive i sin bruk av digitale kommunikasjonskanaler. På dette spørsmålet ble det også tilførte kommentarer fra tre av respondentene. Her kom det bemerkninger på at VNK bør være aktive i det offentlige rom. De bør sende ut nyhetsbrev, og de bør kommunisere via eksisterende medier. Figur 3-5-6: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om VNK sin kommunikasjon: VNK bør bruke digitale kommunikasjonskanaler mer aktivt. Svært enig/enig Verken enig eller uenig Svært uenig/uenig Kommuneadministrasjon Fylkeskom./fylkesmannen Annen offentlig virksomhet Politikere Privat næringsliv Frivillig org./ fritidsbolig De neste spørsmålene omhandler respondentenes arbeidsrelasjon til VNK. Totalt er 45 prosent svært enig/enig i at deres arbeid bidrar til utviklingsarbeidet i VNK, mens totalt 20 prosent oppgir at de er svært uenig/uenig. Figur 3-6-1: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om din relasjon til VNK: Mitt arbeid bidrar til utviklingsarbeidet i Valdres Natur- og Kulturpark. 40,5 % 27,4 % 16,1 % 4,2 % 4,2 % 3,0 % 4,8 % Svært enig Enig Verken enig eller uenig Uenig Svært uenig Vet ikke Ikke relevant 75

77 Av de som har sagt seg svært enig eller enig er det hovedsakelig ansatte i kommuneadministrasjon og det private næringslivet, med henholdsvis 26 og 25 prosent. Svært enig/enig Verken enig eller uenig Svært uenig/uenig Kommuneadministrasjon Fylkeskom./fylkesmannen Annen offentlig virksomhet Politikere Privat næringsliv Frivillig org./ fritidsbolig Respondentene ble heretter bedt om å ta stilling til om de ønsket å bidra mer til utviklingsarbeidet i Valdres Natur- og Kulturpark. Figuren under viser at 44 prosent oppgir at de er svært enig / enig i ønsket om å bidra mer til utviklingsarbeidet, mens 37 prosent er verken enig eller uenig i dette. Kun 10 prosent kunne ikke tenke seg å bidra mer. Figur 3-6-3: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om din relasjon til VNK: Jeg ønsker å bidra mer til utviklingsarbeidet i Valdres Natur- og Kulturpark. 37,1 % 37,1 % 6,6 % 8,4 % 2,4 % 3,6 % 4,8 % Svært enig Enig Verken enig eller uenig Uenig Svært uenig Vet ikke Ikke relevant 76

78 De respondentene som uttrykte størst ønske om å ville bidra mer til utviklingsarbeidet er henholdsvis privat næringsliv og kommuneadministrasjonen. Blant de som ikke ønsker å bidra mer utgjør politikerne den største gruppen. Figur 3-6-4: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om din relasjon til VNK: Jeg ønsker å bidra mer til utviklingsarbeidet i Valdres Natur- og Kulturpark Svært enig/enig Verken enig eller uenig Svært uenig/uenig Kommuneadministrasjon Fylkeskom./fylkesmannen Annen offentlig virksomhet Politikere Privat næringsliv Frivillig org./ fritidsbolig Figur 3-6-5: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om din relasjon til VNK: Valdres Natur- og Kulturpark bidrar positivt til mitt arbeid/ min næring 44,7 % 27,6 % 8,8 % 10,6 % 3,5 % 1,8 % 2,9 % Svært enig Enig Verken enig eller uenig Uenig Svært uenig Vet ikke Ikke relevant Av figur ser vi at størsteparten av respondentene er enig i påstanden om at Valdres Natur- og Kulturpark bidrar positivt til sitt arbeid eller sin næring. Samlet sett er 57 prosent enig eller svært enig i påstanden, mens det totalt er 15 prosent som er uenig eller svært uenig i dette. 77

79 Blant de respondentene som oppgir at de er enig i denne påstanden befinner 29 prosent seg i det private næringslivet og 23 prosent i kommuneadministrasjonen. Den tredje største prosentandelen finner vi hos politikerne. For den neste påstanden: Jeg ønsker at Valdres Natur- og Kulturpark i større grad bidrar til utviklingen av mitt arbeid/ min næring, ser vi at et flertall av respondentene ønsker at VNK i enda større grad bidrar til utviklingen av deres arbeid eller næring. Totalt 53 prosent sier seg enig eller svært enig i denne påstanden, mens det kun 3 prosent er uenig eller svært uenig i dette. Figur 3-6-7: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om din relasjon til VNK: Jeg ønsker at Valdres Natur- og Kulturpark i større grad bidrar til utviklingen av mitt arbeid/ min næring 41,8 % 37,6 % 10,6 % 2,4 % 0,6 % 3,5 % 3,5 % Svært enig Enig Verken enig eller uenig Uenig Svært uenig Vet ikke Ikke relevant Den største andelen av de som er enige i påstanden befinner seg blant respondentene som tilhører det private næringslivet. Det er respondenter som representerer kommune administrasjonen og frivillige organisasjoner som er mest uenige i at VNK bør bidra mer til deres arbeid. 5.2 Regionale resultater Dette avsnittet presenterer hvordan respondentene bedømmer VNKs utviklingsarbeid i forhold til regionens omdømme og merkevarebygging, landbruk, folkehelse, reiseliv, næringsutvikling, ivaretakelse av natur- og kulturverdier, regional identitet og friluftsliv. Respondentene har blitt bedt om å ta stilling til en rekke påstander, med følgende ordlyd: Valdres Natur- og Kulturpark har bidratt positivt til å utvikle eller forbedre [...]. Det er en gjennomgående oppfatning blant det store flertallet av respondentene at VNK bidrar positivt inn i forhold til regionens omdømme og merkevarebygging, landbruk, folkehelse, reiseliv, næringsutvikling, ivaretakelse av natur- og kulturverdier, regional identitet og friluftsliv 56. Videre har vi sett på hvordan respondentene fordeler seg på hver av de nevnte områdene etter hvem de representerer. Tendensen er den samme for hvert av områdene. Blant de som er enige i at VNK bidrar positivt inn i forhold til regionens omdømme/merkevarebygging, reiseliv, landbruk, næringsutvikling, regional identitet, folkehelse, friluftsliv og ivaretakelse av natur- og kulturverdier 56 Se figur 3-17 vedlagt. 78

80 finner vi de største andelene blant ansatte i kommuneadministrasjon og det private næringslivet. Det er også en større andel som er enig som er politikere 57. Respondentene ble videre bedt om å vurdere i hvor stor grad de mener at VNK har bidratt til å....skape et mer effektivt utviklingsarbeid i regionen...skape et mer helhetlig utviklingsarbeid i regionen...skape et mer nytenkende (innovativt) utviklingsarbeid i regionen...skaffe eksterne ressurser (finansiering og kompetanse) til regionen. Igjen ser vi en gjennomgående tendens i hva respondentene svarer for hvert av områdene: Størsteparten av respondentene mener at VNK har bidratt i stor- og medium grad for hver av påstandene 58. For å finne ut om respondentene mener at det er samsvar mellom VNK sine satsingsområder og de ulike bedriftene eller organisasjonenes målsetting ble de spurt følgende spørsmål: Valdres Natur- og Kulturpark bygger merkevaren Valdres gjennom å satse på kultur og kulturminner, landbruk, reiseliv og næringsliv generelt, natur- og arealbruk, «Frisk i Valdres» gjennom Valdres Friluftsråd, samt gjennom vertskapsrollen hvor tilflytting/bolyst og hytter og fritidsboliger står sentralt. Er det samsvar mellom Valdres Natur- og Kulturpark sine satsingsområder og din bedrifts/organisasjons målsetting? Figur 3-9-1: Er det samsvar mellom Valdres Natur- og Kulturpark sine satsingsområder og din bedrifts/organisasjons målsetting? 56,0 % 29,6 % 11,9 % 2,5 % Ikke relevant Ingen samsvar Lite samsvar Stort samsvar Blant respondentene som opplever at det er stort samsvar mellom VNK sine satsingsområder og sin bedrift eller organisasjons målsetting finner vi den største andelen blant ansatte i kommuneadministrasjonen og det private næringslivet. Totalt 30 prosent mente at det var lite samsvar mellom satsingsområder og målsettinger. De som mente dette er i hovedsak respondenter fra det private næringslivet og politikere. 57 Se figur til vedlagt 58 Se figur til vedlagt. 79

81 5.3 Samarbeid Følgende avsnitt undersøker hvordan respondentene forholder seg til samarbeidet mellom deres organisasjon/næring og VNK, hvordan VNK fungerer som arena for samarbeid i regionen, og hvilke kvalitative aspekter ved samarbeidet de oppsøker VNK for å bistå med. Her finner vi at: prosent av respondentene er svært enig/ enig i at Valdres Natur- og Kulturpark er en viktig arena for samarbeid mellom kommunene i Valdres. 61 prosent av respondentene er svært enig/ enig i at Valdres Natur- og Kulturpark er en viktig arena for samarbeid mellom offentlig myndigheter og næringsliv. 53 prosent av respondentene er svært enig/ enig i at Valdres Natur- og Kulturpark er en viktig arena for samarbeid om politikk mellom kommunene i Valdres 45 prosent av respondentene er svært enig/ enig i at Valdres Natur- og Kulturpark er en viktig arena for samarbeid mellom offentlig myndigheter og frivillig sektor. 12 prosent er uenig i påstanden. 76 prosent av respondentene er svært enig/ enig i at Valdres Natur- og Kulturpark fungerer som bindeledd mellom mange ulike aktører. 62 prosent av respondentene er svært enig/ enig i at Valdres Natur- og Kulturpark binder sammen næring og politikk. 58 prosent av respondentene er svært enig/ enig i at Valdres Natur- og Kulturpark kobler ulik kompetanse mellom ulike aktører. 45 prosent av respondentene er verken enig eller uenig i at Valdres Natur- og Kulturpark bidrar med ny kunnskap til sin bedrift. 23 prosent oppgir at de er svært enig/enig, mens 23 prosent er svært uenig/uenig i dette. Figur viser at mange respondenter har involvert VNK i sine prosjekter. Figur Har du/ din bedrift/ organisasjon - involvert Valdres Natur- og Kulturpark i gjennomføring av dine/ din bedrifts prosjekter? 40,0 % 35,0 % 12,5 % 12,5 % 1-2 ganger 3-5 ganger 5-10 ganger ganger Blant de som har involvert VNK oftest finner vi først og fremst kommuneadministrasjon, det private næringslivet og fylkeskommunen. 59 Se figur 3-10 vedlagt. 80

82 Respondentene ble også spurt om de hadde initiert samarbeid med VNK for å bli bistått med følgende: Figur 3-12: Har du eller den organisasjonen du representerer oppsøkt Valdres Natur- og Kulturpark for at de skal bistå med (sett gjerne flere svar).. 46,2 % 46,2 % 35,3 % 34,5 % 35,3 % 16,0 % 7,6 % Rådgivning Gjennomføring Referanser Kompetanse Finansiering Søknadsskriving (ekstern finansiering) Kontaktskaper mellom ulike aktører, ideer og interesser Her har respondentene fått lov til å sette flere svar, de ulike prosentsatsene summerer seg derfor ikke opp til 100 prosent. Av figuren ser vi at av alle respondentene er det 46 prosent som har oppsøkt VNK for å bistå med finansiering og 46 prosent som oppgir at de har oppsøkt VNK for å skape kontakt mellom ulike aktører. En stor andel av respondentene har også brukt VNK til å bistå med rådgivning, kompetanse og gjennomføring. I dette spørsmålet var det i tillegg mulighet for å skrive kommentarer. Her ble det blant annet oppgitt at VNK også har bistått med forankring av prosjekter til andre parter, og tatt kontakt i forhold til nye prosjekter og markedsføring. 81

83 De neste tre figurene handler om hvorvidt respondentene er fornøyd med samarbeidet mellom VNK og bedriften eller organisasjonen respondenten tilhører, om tilbakemeldinger fra VNK og om mulighet for innflytelse på det arbeidet VNK gjør. Størsteparten er fornøyd med samarbeidet mellom VNK og sin bedrift eller organisasjon. Men for tilbakemeldinger og mulighet for innflytelse oppgir flertallet at de verken er fornøyd eller misfornøyd og derfor ikke har en spesiell formening om tilbakemeldinger og mulighet for innflytelse. Figur 3-14: Hvor fornøyd er du med.. 82

84 5.4 Fremtidige perspektiver For å kunne få et inntrykk av hva respondentene våre mener vil være blant de viktigste regionale utfordringene i Valdres i tiden fremover ba vi dem ta stilling til påstandene som presenteres nedenfor prosent mener at nedgang i innbyggertall er en av de viktigste regionale utfordringene i Valdres i tiden fremover. 98 prosent mener at næringsutvikling er en av de viktigste regionale utfordringene i Valdres i tiden fremover. 90 prosent mener at regionalt omdømme/attraktivitet er en av de viktigste regionale utfordringene i Valdres i tiden fremover. 86 prosent mener at å bevare og utvikle primærnæringene er en av de viktigste regionale utfordringene i Valdres i tiden fremover. 95 prosent mener at å utvikle en bærekraftig reiselivsnæring er en av de viktigste regionale utfordringene i Valdres i tiden fremover. 71 prosent mener at tap av kulturverdier er en av de viktigste regionale utfordringene i Valdres i tiden fremover. 73 prosent mener at tap av naturverdier er en av de viktigste regionale utfordringene i Valdres i tiden fremover. 87 prosent mener at samarbeid mellom næringsaktører er en av de viktigste regionale utfordringene i Valdres i tiden fremover. 88 prosent mener at regionalt samarbeid er en av de viktigste regionale utfordringene i Valdres i tiden fremover. For hvert av områdene er det bred enighet om at nedgang i innbyggertall, regionalt omdømme, næringsutvikling, utvikling og bevaring av primærnæringene, utvikling av en bærekraftig reiselivsnæring, tap av kulturverdier og naturverdier, regionalt samarbeid og samarbeid mellom næringsaktører blir svært viktige utfordringer i fremtiden. Følgende oversikt viser hvordan respondentene forholder seg til VNK sin rolle i fremtidig regional utvikling 61 : 84 prosent av respondentene mener at Valdres Natur- og Kulturpark bør bli en enda viktigere arena for å bidra til helhetlig regional utvikling. 84 prosent av respondentene mener at Valdres Natur- og Kulturpark bør bli en enda viktigere arena for å styrke regionens omdømmebygging. 83 prosent av respondentene mener at Valdres Natur- og Kulturpark bør bli en enda viktigere arena for å bidra til verdiskapning innen reiseliv. 77 prosent av respondentene mener at Valdres Natur- og Kulturpark bør bli en enda viktigere arena for å bidra til verdiskapning innen landbruk. 83 prosent av respondentene mener at Valdres Natur- og Kulturpark bør bli en enda viktigere arena for å bidra til verdiskapning innen næringsliv generelt. At en så stor andel oppgir at det er svært viktig/ viktig at VNK bidrar til helhetlig regional utvikling, verdiskaping innen reiseliv og landbruk, styrke regionens omdømmebygging, ivareta kultur- og 60 Se figur 3-17 vedlagt. 61 Se figur 3-16 vedlagt. 83

85 naturverdier og bidra til verdiskapning innen næringsliv tyder på at VNK tildeles en viktig rolle også for fremtiden. Det store flertallet av respondentene har et reelt ønske om at VNK skal bidra inn i en enda større grad på disse områdene. Respondentene ble deretter bedt om å rangere VNK sin samarbeidsinnsats i forhold til andre aktører i regionen i et fremtidig perspektiv på ti år. Det er stor enighet blant flertallet av respondentene om at det for VNK vil være viktig å involvere både politikere, kommuneadministrasjonene, frivillig sektor, reiselivet, landbruket og annet næringsliv i sitt arbeid også fremover i et ti-års perspektiv 62 : 80 prosent av respondentene mener at VNK i løpet av de neste 10 årene i høyere grad bør involvere politikere i sitt arbeid i samarbeidsarenaen. 75 prosent av respondentene mener at VNK i løpet av de neste 10 årene i høyere grad bør involvere frivillig sektor i sitt arbeid i samarbeidsarenaen. 79 prosent av respondentene mener at VNK i løpet av de neste 10 årene i høyere grad bør involvere kommuneadministrasjonen i sitt arbeid i samarbeidsarenaen. 85 prosent av respondentene mener at VNK i løpet av de neste 10 årene i høyere grad bør involvere reiselivet i sitt arbeid i samarbeidsarenaen. 79 prosent av respondentene mener at VNK i løpet av de neste 10 årene i høyere grad bør involvere landbruket i sitt arbeid i samarbeidsarenaen. 84 prosent av respondentene mener at VNK i løpet av de neste 10 årene i høyere grad bør involvere næringslivet i sitt arbeid i samarbeidsarenaen. 5.5 Oppsummering spørreundersøkelsen Det er et flertall av ansatte i kommuneadministrasjon, privat næringsliv og politikere som har besvart undersøkelsen. Omtrent halvparten oppgir at de ikke er tilknyttet VNK direkte, mens en større andel er tilknyttet VNK gjennom prosjekt, arrangement og tiltak. Informasjon om VNK fås i all hovedsak via aviser og media, gjennom jobb eller internett. Av de fagområdene VNK arbeider med er det først og fremst kultur og kulturminner som hele 80 prosent oppgir at de kjenner til, etterfulgt av reiseliv, Valdres Vert og landbruk. Mange respondenter synes det kan være vanskelig å holde seg orientert om VNKs arbeid dersom man ikke aktivt søker informasjon om VNK selv. VNK bør bruke digitale kommunikasjonskanaler mer aktivt. Blant de som ønsker å bidra mer til utviklingsarbeidet i VNK er det private næringslivet og ansatte i kommuneadministrasjonen i flertall. Over halvparten av respondentene, med et flertall fra det private næringsliv, ønsker at VNK bidrar i større grad til utviklingen av sitt arbeid/næring. Det er en gjennomgående oppfatning blant det store flertallet av respondentene av at VNK bidrar positivt inn i forhold til regionens omdømme og merkevarebygging, landbruk, folkehelse, reiseliv, næringsutvikling, ivaretakelse av natur- og kulturverdier, regional identitet og friluftsliv. 62 Se figur 3-17 vedlagt. 84

86 Det er en gjennomgående oppfatning blant det store flertallet av respondentene av at VNK har bidratt til å skape et mer effektivt helhetlig, og nytenkende (innovativt) utviklingsarbeid i regionen, samt skaffe eksterne ressurser (finansiering og kompetanse) til regionen. Mange av respondentene har involvert VNK i sine prosjekt, og blant disse har VNK i størst grad bistått som kontaktskaper mellom ulike aktører, ideer og interesser eller bistått med finansiering. Flesteparten av respondentene er fornøyd med samarbeidet mellom VNK og sin bedrift/organisasjon, med tilbakemeldinger fra VNK og muligheten for å ha innflytelse på VNK sitt arbeid. Det er bred enighet om at nedgang i innbyggertall, regionalt omdømme, næringsutvikling, utvikling og bevaring av primærnæringene, utvikling av en bærekraftig reiselivsnæring, tap av kulturverdier og naturverdier, regionalt samarbeid og samarbeid mellom næringsaktører alle er svært viktige utfordringer i fremtiden. Det store flertallet av respondentene har et reelt ønske om at VNK skal bidra inn i en enda større grad på disse områdene i fremtiden: helhetlig regional utvikling, verdiskaping innen reiseliv og landbruk, styrke regionens omdømmebygging, ivareta kultur- og naturverdier og bidra til verdiskapning innen næringsliv. Det er stor enighet blant flertallet av respondentene om at det for VNK vil være viktig å involvere både politikere, kommuneadministrasjonene, frivillig sektor, reiselivet, landbruket og annet næringsliv i sitt arbeid også fremover i et ti-års perspektiv 85

87 6 Samarbeidsrelasjoner i Valdres Natur- og Kulturpark 63 Denne delen av rapporten setter særlig fokus på samarbeidsrelasjonene i utviklingsarbeidet i Valdres regionen, men vil også belyse hvordan ulike aktører i regionen forstår og vurderer de regionale utviklingsmål og resultater. Kapittelet er basert på en undersøkelse som er utarbeidet og gjennomført av Agderforskning i dialog med leder og styreleder i Valdres Natur- og Kulturpark. Formålet med undersøkelsen var å utforske hvilke holdninger kommuner og regionale partnere har til det eksisterende og fremtidige samarbeid med Valdres Natur- og Kulturpark (VNK). Det regionale samarbeidet blir derfor belyst fra ulike aktørers synsvinkel for å fremme en forståelse for ulike gruppers perspektiver. Denne regionale kunnskapen brukes til å trekke frem noen av de overordnede utfordringer og muligheter det eksisterer i samarbeidet. Kapittelet starter med å undersøke det eksisterende og potensielle samarbeidet mellom VNK og kommunene i Valdres, og dernest mellom VNK og de regionale partnere. Hver seksjon avsluttes med en kort oppsummering. De avsluttende sammenfatninger skal leses og forstås som utgangspunkter for videre diskusjon om hvordan regionalt utviklingssamarbeid best mulig kan ivaretas og utvikles videre. Kapittelet forsøker å svare på følgende spørsmål: Hvordan forstås og oppleves samarbeidet mellom kommunene og VNK? Hvordan forstås og oppleves samarbeidet mellom regionale partnere og VNK? Hvilke hindringer og muligheter ligger i det eksisterende samarbeid? Hvordan kan samarbeidet mellom VNK og hhv. kommuner og regionale partnere forbedres på kort og langsikt? De vesentligste funn fra dette kapittel kan oppsummeres i følgende punkter: Det er bred enighet om at VNK på flere måter har bidratt til å skape regional utvikling, merkevarebygging og regional identitet. VNK har løftet en regional oppgave kommunene ikke hadde klart hver for seg. På sikt bør VNK spisse og definere sine innsatsområder bedre og styrke sin rolle som tilrettelegger og «bindeledd» mellom utviklingsaktører i regionen. Flere aktører mener samarbeidet med VNK mangler forankring i hhv. regionale organisasjoner og kommuner og det er behov for bedre kommunikasjon og organisering av prosjektsamarbeid På sikt bør VNK involvere fagkunnskap og kommunal kompetanse i selve definisjonen av ulike utviklingsprosjekter. VNK har bidratt til bedre samhandling mellom kommunenes politiske ledere og gitt en retning og kontinuitet for det regionale samarbeid. Den regionale organisering av VNK har skapt en direkte samhandling med næringslivet og bedret samarbeidet med reiselivet. 63 Kapittelet er skrevet av Mikaela Vasstrøm, seniorforsker Agderforskning og kvalitetssikret av Elisabeth S. Hauge, seniorforsker i Agderforskning og Postdoc på Handelshøyskolen, Universitet i Agder. 86

88 På sikt bør den regionale organisering (VNK-styret og Valdresrådet) diskuteres i forhold til involvering av kommunal administrativ ledelse og representasjonen av andre regionale aktører. VNK ivaretar viktige regionale satsninger og utviklingstiltak som også er relevante på lang sikt. I en ny kommunestruktur bør organiseringen av VNK mellom kommuneorganisasjonen og næringslivet/frivillige organisasjoner diskuteres på en bred regional arena. 6.1 Bakgrunn Valdres Natur og Kulturpark (VNK) representerer den første og mest utviklede regionalpark i Norge. Etter etableringen av Valdres Natur og Kulturpark er det etablert en rekke regionalparker flere steder i Norge. Denne evalueringen av VNK og Valdresmodellen (se introduksjonen for en beskrivelse av evalueringsformålet i sin helhet) er derfor ikke bare interessant for Valdresregionen men for utviklingen av regionalparker i Norge generelt. Formålet med etableringen av regionalparken i Valdres så vel som andre steder i Norge er å skape en samlet regional utviklingsarena som kan øke regional samhandling og bidra til å fremme bærekraftig natur- og kulturbasert næringsutvikling. Regionalparker har altså et tydelig innholdsmessig formål om konkret utvikling av natur og kulturbasert verdiskaping og ivaretakelse. Samtidig har det også et mer prosessuelt formål om å skape samarbeid mellom aktører innen ulike sektorer og mellom interesser for å øke verdiskaping og det gode liv. I juni 2014 publiserte Distriktssenteret en rapport om regionalparker i Norge 64. Denne rapporten konkluderte med at regionalparker bidrar til å bygge regionale samhandlingsarenaer og skape merverdi i det regionale utviklingsarbeidet. Den viste i tillegg at regionalparker kanaliserer eksterne midler inn i regionen og at den brukes som en organisasjons-paraply for å samle større og mindre prosjekter i regionen. Regionalparkene (spesielt de mest etablerte) fungerer dermed som et prosjektnav og skaper forbindelser og synergier mellom ulike prosjektformål og -midler. Rapporten trekker frem Valdres som eksempel på en vellykket regionalpark. De peker på at den har lykkes med å skape resultats-addisjonalitet (dvs. at enkelte resultat skaper merverdi på andre områder og for andre aktører). Merkevarebyggingen er et eksempel på resultat-addisjonalitet fordi det har medført at merkevaren brukes av private bedrifter og aktører i reiselivet, landbruket og næringen generelt. Innsats-addisjonalitet (dvs. at den samlede innsats skaper en merverdi) i Valdres fremheves også som et eksempel på hvordan regionalpark satsningen har skapt større oppslutning og samhandling i regionen mellom offentlige og private aktører for regional utvikling. Sist trekkes adferds-addisjonalakter frem (dvs. at regionen samlet sett skaper nye måter å drive utvikling på) i Valdres kan det pekes på at involveringen av Næringsforumet i Valdresrådet skaper nye måter å tenke utvikling på. 64 Agderforskning v/seniorforsker Mikaela Vasstrøm var forskningsrådgiver for denne undersøkelsen og deltok på forkusgruppeintervju i Valdresregionen våren

89 Samarbeidet mellom VNK og det kommunale administrative nivået beskrives i rapporten som samarbeidsstrukturen gjennom utviklingscharteret. Denne formelle avtalen forplikter alle kommuner til samarbeidet om noen vedtatte utviklingsmål. Det er ikke overraskende at samarbeidet med kommuneadministrasjonen ikke trekkes tydelig frem i rapporten fordi det skilles mellom offentlige oppgaver relatert til tjenesteproduksjon og utviklingsoppgaver. Styringen av VNK og Valdresmodellen er også utviklet og organisert etter denne fordelingslogikk. Ansvaret for forvaltningen (og utviklingen) av lovpålagte oppgaver og tjenester ligger hos kommuneadministrasjon, mens VNK som den regionale arena jobber med ikke-lovpålagte utviklingsoppgaver. På tross av at denne fordelingen av oppgaver kan ha mange fordeler, kan det også pekes på utfordringer. For det første pålegges kommunene fra statlig side i økende grad å ta rollen som samfunnsutvikler (Ringholm et al. 2009), og for det andre er kommunene store organisasjoner som har ressurser og kapasitet til å gjennomføre visse typer utviklingsoppgaver. Kommunen har med andre ord et overordnet mandat, faglig kompetanse, menneskelig kapasitet, og økonomiske ressurser til å utvikle ikke bare tjenester, men kommunen som sted i bredere forstand. Denne rollen som samfunnsutvikler er kanskje særlig viktig i mindre kommuner hvor kommunen ofte er den største utviklingsaktør. Samtidig er det klart at dette er en ny rolle som mindre kommuner har vanskelig for å utfylle. Å jobbe utviklingsrettet krever at organisasjonen kan samarbeide på tvers av sektorer og med politikere (og med andre aktører i lokal samfunnet) (Cruickshank et al. 2014). Når evalueringen av regionalpark arbeidet ses i dette lyset er det derfor relevant å ikke bare undersøke samarbeidet på den regionale arena mellom regionale partnere og politikere, men også samarbeidet med den kommunale administrasjonen. Hensikten med denne undersøkelsen var derfor først og fremst å finne ut hvilke hindringer, spenninger og muligheter det ligger i det eksisterende samarbeid med kommunene. Samarbeidsforholdet til de regionale partnere ble bestilt som et tilleggsoppdrag fra VNK for å gi disse partnere mulighet for å uttrykke seg om samarbeidet med VNK til en utenforstående part. Helt til slutt i innledning er det viktig å understreke at en evaluering ikke bare handler om å beskrive hva som regionalparken har oppnådd av mål i utviklingschartret og i regionen, eller hvordan regionalparken har klart å skape regionalt samarbeid på tvers av etablerte og nye aktører i regionen. Det som gir evalueringen et fremadrettet blikk er nettopp å vurdere hva som i mindre grad er oppnådd, og hvilke mulige barrierer og svakheter det er i de eksisterende samarbeidsrelasjoner. Dette er interessant fordi det kan peke på muligheter for endre og forbedre det regionale samarbeid og VNK sin utviklingsrolle på lengre sikt. 6.2 Metode Denne undersøkelsen bygger på kvalitative semi-strukturerte intervju med kommunale og regionale aktører i Valdres, samt et gruppeintervju med ansatte i VNK. Intervjuguiden var bygget opp rundt temaer om det eksisterende samarbeid med VNK, den regionale organisering, resultater av det regionale utviklingsarbeid, og perspektiver på fremtidig samarbeid og organisering av regionalt 88

90 utviklingsarbeid. I tillegg har forskeren deltatt på et større gruppeintervju med VNK våren 2014 i regi av Distriktssenteret i forbindelse med kartleggingen av de regionale parker i Norge. Følgende intervju er blitt gjennomført høsten 2014: 1-2 timers gruppeintervju (3-5 personer) med administrative ledere (rådmann og et utvalg av kommunale tjenesteledere og enhetsledere) i fem kommuner og intervju med rådmannen i en kommune (august 2014) Telefonintervju med ordførerne i de seks Valdres kommuner (september/oktober 2014) 1-2 timers intervju med daglige ledere og styreledere for de fire regionale partnerinstitusjoner: Valdres Næringshage, Valdres Musea, Valdres Næringsforum og Valdres Destinasjon (november 2014) 1-2 timers gruppeintervju med ansatte, daglig leder og styreleder i VNK (august 2014) Som sagt innledningsvis handler dette kapittel om forståelser av samarbeidet mellom aktører i regionen og VNK. I litt bredere forstand handler det om hvordan de ulike aktører vurderer VNK sitt bidrag til regional utvikling, hvordan samarbeidet mellom regionale aktører fungerer i VNK modellen og hvordan den regionale utviklingsmodell kan forbedres på kort og lang sikt. Regionale resultater forstås i det følgende som hvordan de ulike aktører vurderer hva VNK har bidratt med i det regionale utviklingsarbeidet. Dette omhandler både konkrete resultater i forhold til verdiskaping og materielle forandringer, og i forhold til regional samhandling og koordinering. Samarbeid og organisering forstås som hvordan de ulike aktører vurderer det uformelle daglige samarbeid om planer, prosjekter og gjennomføring, og hvordan de forholder seg til de mere formelle regionale utviklingsstrukturer som «Valdresmodellen» representerer. Fremtidige perspektiver handler om hvordan de ulike aktører vurderer forbedringspotensialet og hva som konkret kan endres på kort og lang sikt for å skape et bedre regionalt samarbeid. I det følgende beskrives funn fra undersøkelsen. Første seksjon presenterer ordførerens holdninger til VNK og det regionale samarbeid, deretter belyses holdninger fra kommuneadministrasjon, og til slutt fra de regionale partnere. Kapittelet avsluttes med en oppsummering av de ulike aktørers synsvinkel på samarbeidet og den regionale organisering, og fremtidige perspektiver for VNK. 6.3 Kommunale og de regionale partnernes perspektiver på samarbeidet med Valdres Natur- og Kulturpark Politisk ledelse Regionale resultater Det er stor enighet blant ordførerne i Valdres om at VNK har skapt positive regionale resultater som kommunene ikke hadde klart å gjennomføre hver for seg. Det er de store regionale ikke-lovpålagte oppgaver som spesielt trekkes frem; merkevarebygging, profilering, kulturformidling, og hytteutvikling. Andre store oppgaver relatert til næringsutvikling og (samordning av) samferdsel 89

91 trekkes også frem som viktig regional utbytte av VNK samarbeidet. Resultater i form av regional stolthet og identitet omtales også av noen ordførere, mens andre mener at dette er et område det kunne jobbes mer med fremover. Ordførerne er samstemte om at VNK i høy grad har lykkes med å få eksterne prosjektressurser til regionen som har utløst en merverdi i samarbeidet. Av prosessuelle resultater er det spesielt det økte samarbeid med næringslivet som utgjør en positiv merverdi i det regionale samarbeid. Dette samarbeidet har skapt en mer dynamisk diskusjon om regionalt nærings- og samfunnsutviklingsarbeid. Det fremføres videre at kommunenes samarbeid gjennom VNK også har skapt et bedre samarbeid mellom kommunene om lovpålagte oppgaver. (Den politiske) Organiseringen i VNK har med andre ord ført til at man er blitt bedre til «å spille på lag» på flere områder. Samtidig har organiseringen av VNK ført til at kommunene kan konsentrere seg om de lovpålagte oppgaver. Dette fordi VNK er ansett for å være den organisasjon som finansieres for å ivareta utviklingsaspektet av den kommunale samfunnsrollen. Et siste viktig resultat av VNK som trekkes frem av flere ordførere er kommunikasjonen med fylke og stat. Den regionale utviklingsarena har skapt bedre samhandling med disse eksterne aktører og ført til at regionen fremstår samlet i viktige spørsmål om utvikling av arbeidsplasser og samferdsel. Flere ordførere understreker at VNK bør videreutvikle en slik «bindeleddsrolle» og brobygger rolle. En bindeleddsrolle er viktig for å koble sammen regionale aktørers sammenfallende interesser og dermed øke utviklingskapasiteten. En brobyggende rolle er viktig for å koble inn eksterne aktører som kan bidra med nye typer kompetanser eller andre ressurser. Alle ordførerne mener at det også i fremtiden vil være behov for å adressere og løse denne type (ikke-lovpålagte) regionale utviklingsoppgaver. Forbedringspotensialet ligger i å utvikle samarbeidsrollen enda bedre i forhold til de regionale aktører innenfor natur, kultur og reiseliv. Heriblant er det flere som legger vekt på økt kommunikasjon til grunneiere og innbyggere. Noen mener også at VNK kunne bli bedre til å arbeide sammen med nabo-regioner for å styrke natur og fjell profileringen av Valdres som destinasjon i et større perspektiv. En ordfører mener i tillegg at VNK kunne jobbe med å få frem «profileringsfyrtårn» i hver enkelt kommune og ikke utelukkende fokusere på store attraksjoner i enkelte kommuner (f.eks. Beitostølen) Samarbeidet med kommunene Alle ordførere fremhever at det er et bra politisk samarbeid mellom VNK og ordførerne. Det oppleves heller ikke at der er konflikter i samarbeidet. Spenninger som oppstår blir løst på den regionale arenaen. Utfordringer i samarbeidet er relatert til kommunikasjon og oversiktlighet. Flere beskriver at de i noen grad opplever dobbeltarbeid mellom kommunene og VNK. Dette henger også sammen med at det kan være vanskelig for den kommunale administrasjon å ha oversikt over hvilke prosjekter eller initiativ det er satt i gang på den regionale arenaen og omvendt. I den nåværende samarbeidsformen er det ordførernes rolle å videreformidle og orientere rådmann og kommunestyre om VNK. Flere trekker frem at de kunne være bedre til å ivareta denne informasjonsutvekslingen. Samtidig er det flere ordførere som tar til orde for å forbedre denne kommunikasjon mellom VNK og 90

92 kommunene på andre måter. Dette kan enten gjøres ved å øke involveringen av eller innføre møteplikt for rådmennene på den regionale arena Den regionale organisering Den regionale organiseringen omtales som generelt god av alle ordførerne. Det trekkes frem at organiseringen med VNK-styret og Valdresrådet har sikret en bedre og bredere politisk forankring av det regionale samarbeid. Organiseringen har også sikret et næringsorientert utviklingsblikk som skaper en mer dynamisk dialog i regionen. Allikevel er det flere som mener at VNK styret burde utvides til å omfatte alle ordførerne og at samarbeidet med rådmann og administrasjon burde styrkes. Dette vil sikre at rådmennene orienteres om arbeidet i VNK og får mulighet for å komme med innspill og vurderinger av saker som diskuteres i VNK-styret og Valdresrådet. Dermed vil det skapes bedre forankring av VNK i kommuneorganisasjonene og samtidig vil de kunne bidra med faglig vurdering som kan være nyttig i beslutningsprosessene. Når den regionale organisering ses i et fremtidig perspektiv fremhever de fleste ordførere at koblingen med næringslivet er viktig og bør opprettholdes. I lyset av arbeidet med ny kommunestruktur er det flere som mener at organisering bør ses i sammenheng med etableringen av en ny kommunal organisasjon. Dette er ikke minst viktig siden økonomisk finansiering av VNK blir et viktig diskusjonstema etter En omorganisering innebærer ikke nødvendigvis at VNK skal ligge i kommunen som en utviklingsavdeling (selv om det trekkes frem som et mulig alternativ), men at det må konstrueres en ny overordnet styringsstruktur for utviklingsarbeidet Den kommunale administrative ledelse Regionale resultater Kommunene opplever overordnet sett VNK sine innsatsområder som et viktig supplement til samfunnsutviklingsarbeidet som kommunene ikke kunne ha løftet hver for seg. Resultater som VNK har bidratt til å skape omtales (av nesten alle kommuner) som en merverdi for det generelle kommunale samarbeid. Alle kommunene er i høy grad enige om at VNK har lykkes med merkevarebygging og profilering av Valdresregionen. De har økt profileringen av regionen gjennom logo og brosjyre materiell, og skapt et nytt kvalitetsstempel for regionens produkter og næringsliv. Flere kommuner mener også at de siste års fokus på regional identitet og holdningsskapende arbeid har vært viktig for regionen og dens innbyggere. En annen effekt av merkevare- og identitetsarbeidet har vært å skape en større forståelse av Valdres som en samlet region. Det kan potensielt sett fremme forankringen av en modernisering av kommunene i regionen. Kulturinnsatsen gjennom aktiviteter, formidling og kulturminnevern blir også fremhevet av alle kommuner som et viktig resultat av VNK. Denne innsatsen har bidratt på mange ulike plan og har sørget for å fylle en rolle i kulturarbeidet som hver enkelt kommune ikke ville kunne klart på egen 91

93 hånd. Friluftsrådet og satsningen på stier og løyper er også et resultat som det er høy enighet om er et bra resultat av VNK (selv om det også har vært noe kontroversielt i visse kommuner og kunne ha vært bedre forankret). De fleste kommuner beskriver at VNK har gjort en innsats og skapt noen resultater innen næringsliv, samferdsel, landbruk, reiseliv, folkehelse, og kommunikasjon til hytteeiere. Det trekkes frem at VNK har bedret kommunikasjonen mellom reiseliv og landbruk og lokalmatprodusenter. Kommunikasjonen med hytteeiere er blitt bedre og det er blitt en bedre forståelse i regionen for å se hytteeiere som en ressurs i lokal samfunnet. Samtidig mener de fleste kommunene at det kunne ha vært gjort mer på nettopp disse områder. Utviklingsarbeidet oppleves noen ganger som litt fragmentert, hvor det drypper litt utviklingsmidler ned over tilfeldige aktører, men det lykkes ikke å skape et mer samlet «utviklingstrøkk» på de ulike innsatsområder. Mange mener VNK har lykkes med å trekke flere eksterne midler til regionen og skapt flere prosjektstillinger. Det oppleves på mange måter som et positivt resultat, men det kan også bidra til et mer fragmentert utviklingsarbeid. Flere mener at VNK ikke har lykkes å bruke midler og arbeidsinnsats til å løfte og utvikle store regionale tverrgående oppgaver. Disse oppgaver kan selvfølgelig ikke løftes av VNK på egen hånd, men VNK sin posisjon burde kunne samle og koordinere innsatsen mellom kommuner og regionale aktører på en bedre måte. Disse perspektivene kommer frem på tross av at mange kommuner også mener at VNK har lykkes med å skape en regional arena for samhandling mellom regionale aktører, og spesielt i forhold til fylkeskommunale og statlige aktører. Dermed er det mange som mener at VNK på noen områder har lykkes med å løfte noen større utviklingsoppgaver og fått disse kommunisert på en større regional og nasjonal arena. Den største kritikken av utviklingsarbeidet i VNK dreier seg om prosessuelle rutiner og organisering av prosjekter og utviklingsmål. På tross av at flere fremhever at det er mye god fagkompetanse i organisasjonen, mener mange at det er for dårlig og utydelig prosjektstyring. Organisasjonen VNK som på mange måter er et utviklingssekretariat burde få bedre prosedyrer for hvordan prosjekter styres og kontrolleres. Dette krever også at VNK blir bedre til å sette seg målbare mål i prosjektene. Disse tiltak er, i følge kommunene, viktige for å kunne evaluere seg selv og justere prosjektinnsats i forhold til satte utviklingsmål Samarbeid og organisering Som utgangspunkt for å beskrive samarbeidet mellom VNK og den kommunale administrasjon bør kommunens forståelse av VNK først kort omtales. Alle kommunene mener at VNK må forstås som et eksternt organisert (kommunalt) utviklingsverktøy. VNK er med andre ord en organisasjon som er etablert og delvis finansiert av kommunene for å ivareta regionale utviklingsoppgaver som kommunen har valgt å delegere. VNK anses for å være en utviklingsarena som er styrt av ordfører og næringsforum, mens hver enkelt kommune er styrt av kommunestyret og rådmannen. På mange måter omtales dette prinsipielt sett som en bra fordeling av oppgaver som gir kommunen mulighet for å konsentrere seg om sine lovpålagte oppgaver, mens VNK står for å håndtere og koordinere 92

94 utviklingsoppgavene. Der er allikevel mange utfordringer og spenninger i dette samarbeidet som vil bli beskrevet i de følgende avsnitt. Først og fremst opplever de fleste kommunene at det ikke er et direkte samarbeid mellom kommunen og VNK. Med dette menes at det ikke foregår et daglig, strukturert, formalisert samarbeid om løpende utfordringer og muligheter. Det samarbeidet som eksisterer er i høy grad bundet til gjennomføringen av enkelte prosjekter. Flere av kommunene opplever derfor ikke VNK som en ressurs for deres daglige arbeid. Faktisk er det flere som mener at VNK har en dårlig forståelse av hvilke utfordringer kommunene står overfor i skillet mellom drifts- og utviklingsoppgaver. Det er dog spesielt to regionale fora som trekkes frem som velfungerende: Kulturnettverket og VNK s rolle som sekretær, og det nylig etablerte folkehelsenettverket. Landbruk trekkes også frem som et område med noe samarbeid. Andre kommunale representanter understreker at man ikke bør forvente at VNK skal være med i alle interkommunale fagnettverk, men at den eksisterende struktur kan forbedres. En av hovedutfordringene for det eksisterende samarbeidet mellom kommunene og VNK er manglende kommunikasjon og forankring. Denne utfordringen trekkes frem av samtlige kommuner og anses som en avgjørende faktor for å skape et bedre samarbeid. Kommunene opplever at VNK ikke er gode nok til å kommunisere og informere hverken den kommunale administrasjon eller kommunestyret om handlingsplaner og prosjektideer. Det nevnes av flere kommuner at både ordfører og rådmann også kunne ha gjort et bedre arbeid i forhold til å styrke kommunikasjonen. Det finnes selvfølgelig tilgjengelige referater fra VNK møter som interesserte kan oppsøke. Argumentet fra kommunene er at VNK burde være bedre til å skape engasjement om sitt arbeid gjennom å sette ressurser inn til å formidle resultater og fremheve gode historier. Omvendt opplever kommunene at VNK ikke er lydhøre overfor deres perspektiv på utviklingsarbeidet. Mange føler at det er vanskelig å påvirke utviklingsarbeidet med deres synspunkter. Dårlig kommunikasjon handler dermed også om manglene involvering av den kommunale administrasjonen i utviklingen av prosjektideer og den generelle forankringen av utviklingsarbeidet. Flere kommuner opplever at tilretteleggingsprosessen for utviklingsarbeidet vendes «feil vei». Spørsmålet om hvordan utviklingsarbeidet starter og hvordan det gjennomføres ble diskutert i alle kommunene. Kommunene mener at utviklingsprosjektene ofte begynner med en idé i VNK organisasjonen (ofte med eksterne prosjektmidler). Problemet er at når denne ideen formes til et prosjekt, opplever kommunene at de pålegges å bidra til gjennomføringen med menneskelige ressurser eller ekstra finansiering. Selv om dette skjer i beste mening, oppleves det i kommunene som et påtrengende pålegg eller ekstra arbeid, i en allerede travel hverdag. På denne måten opplever kommunene at de skal finne kapasitet til å gjennomføre prosjekter de ikke selv har vært med til å definere. Noen prosjekter føles derfor veldig tunge og vanskelige å drive fordi det mangler forankring og engasjement hos de aktører som faktisk skal gjennomføre det. Det understrekes at mange av disse prosjektene er relevante, men at de kunne ha vært betydelig forbedret hvis de først var blitt diskutert i de faglige nettverkene. Kommunene gir derfor uttrykk for at VNK burde være flinkere til å involvere kommunene når prosjektene defineres. En slik involvering ville ikke bare sikre 93

95 faglige vurderinger og tilpasninger; det ville også ha kunne sørget for en bedre oppgaveforståelse for begge parter og sikre at prosjektet i større grad var rettet mot utfordringer kommunene står overfor. Forankringen i kommunene anses derfor som helt avgjørende for å bedre samarbeidet, sikre det kommunale engasjementet og forbedre gjennomføringsprosessen i denne type prosjekter. Den ovenstående problematikken om kommunikasjon og forankring henger sammen med en annen stor utfordring som nevnes av alle kommunene: fordeling av arbeidsoppgaver mellom den kommunale og den regionale arenaen. Der fremheves av flere kommuner at det er en hvis grad av dobbeltarbeid i regionen. Manglende kommunikasjon og forankring fører til at kommuner og VNK noen ganger jobber med samme problematikk fra to ulike perspektiver. Denne type parallellarbeid er ressurskrevende og kan føre til spenninger i samarbeidet fordi aktørene ikke opplever å få anerkjennelse for deres innsats, eller fordi visse initiativer kan føles direkte motstridende. I forlengelse av avsnittene ovenfor skal det til slutt nevnes at flere av kommunene mener at VNK må bli bedre til å prioritere sine oppgaver og prosjekter. I dette ligger en forståelse av at VNK noen ganger setter i gang for mange ulike prosjekter samtidig som ikke er koblet til en overordnet utviklingsplan. Det oppleves dermed som om at VNK mister overblikket og styringen i selve gjennomføringsfasen. Samtidig handler kritikken også om at kommunene opplever at de for ofte blir bedt om å bidra med ekstra finansiering (eller menneskelig kapasitet) på prosjekter de i utgangspunktet mener allerede er finansiert av utviklingsmidler VNK har fått tildelt av kommunene Den regionale organisering Prinsipielt sett blir den regionale to-delingsmodellen mellom tjenester og utviklingsoppgaver ansett som bra av de fleste kommuner. Den sikrer større fleksibilitet og deltakelsesbredde i beslutningsarenaen. Den blir også av mange ansett som helt nødvendig for en region med mange små kommuner og store utviklingsutfordringer. Den regionale modellen fyller med andre ord en rolle det kommunale system ikke kan klare alene. Samtidig er det en organisasjonsmodell som er kompleks, hvor mange ulike aktører er involvert på flere arenaer, og ulike interesser og utviklingsmål settes i spill. En slik type organisering krever, i følge flere kommuner, derfor et sterkt og godt lederskap som kan samle ulike aktører og sikre fremdrift og gjennomføring. Noen kommuner mener at VNK har mistet noe av sitt tidligere pågangsmot og engasjement. Tidligere var organisasjonen sterkere forankret blant de kommunale politikere, hvilket skapte et større engasjement i hele beslutningskjeden. Flere peker på at den regionale politiske arena i dag er mer preget av orienteringssaker, enn faktisk handlingsrettet virksomhet. Utviklingsarbeidet oppleves derfor som preget av mye prosess og møter, men uten en samlet retning og styring av utviklingsarbeidet. En av hovedutfordringene med den regionale organiseringen er i følge mange kommuner uoversiktlighet og manglende gjennomsiktighet i hvilke utviklingsprosjekter som prioriteres, hva som finansieres og hvem som leder og kontrollerer prosessene. Det er vanskelig å bedømme hvem som tar beslutningene, hvem som har styringen og hvilken betydning det skal ha for kommunene. 94

96 Kritikken er tett koblet til kommunenes forståelse av næringsforeningens rolle på den regionale beslutningsarenaen. Flere kommuner mener at næringsforeningen er en viktig aktør, men samtidig stiller mange spørsmålstegn ved hvem de representerer i demokratisk forstand. Hvis den regionale beslutningsarena skal ha flere representanter enn politikere, så mener mange kommuner at også andre regionale aktører også burde være involvert. Noen kommuner mener at Valdresmodellen skaper et direkte demokratisk underskudd fordi det ikke lengere kun er valgte politikere (som står til ansvar overfor sine velgere) som tar beslutningene. Beslutninger tas dermed i et lukket forum av noen utvalgte aktører. Likevel er det det ingen demokratiske retningslinjer for hvem disse aktørene skal representere. Utviklingsagendaen og arbeidet kan derfor noen ganger oppleves som sløret og ugjennomsiktig. Dette kan skape et problem for troverdigheten og omdømmet til den regionale beslutningsarena. Organiseringen av samarbeidet mellom den regionale arena og kommunene trekkes også frem av alle kommuner som et «missing link». På tross av at rådmennene i dag har mulighet for å møte i VNKstyret, og selv om VNK er sekretær i rådmannsutvalget, så fungerer rådmannen ikke som en integrert del av organisasjonen. Det mangler med andre ord representanter (som rådmannen) i den regionale organiseringen som kan bidra til å forankre drifts- og utviklingsoppgaver og utfordringer på tvers av den to-delte Valdresmodellen. Kommunene mener dermed det vil være viktig å få deres «stemme» og perspektiv representert på utviklingsarenaen. Tilslutt er det mange av kommunene som mener at det eksisterer en viss konkurranse og manglende rollefordeling mellom de regionale aktører (VNK, Valdres Næringshage, Valdres Musea og Destinasjon Valdres som alle mottar en del-finansiering av kommunen). Det pekes på at dette kan bidra til at det også på denne regionale arena gjøres en del parallellarbeid som kunne ha vert bedre koordinert. Disse forhold oppleves, fra kommunenes perspektiv, som en unødvendig spenning som ville kunne løses gjennom en bedre avklaring av rollefordeling og innsatsområder Fremtidige perspektiver Innsatsområdene til VNK anses av alle kommuner som relevante i både et kort- og et langsiktig perspektiv. Det er derfor relevant å drøfte hvordan kommunene beskriver perspektiver for fremtidige innsatsområder, samarbeid og regional organisering på kort- og lang sikt. Formuleringen «lang sikt» involverer også perspektiver om VNK og regionalt utviklingsarbeid i en evt. modernisert kommunestruktur i Valdres. På kort sikt Utviklingsagendaen og innsatsområdene til VNK bør, i følge alle kommuner, spisses og rendyrkes gjennom å lage en ny overordnet utviklingsplan for regionen. Samtidig er det flere som mener at også kommunene bør få mulighet til å spille inn sine tanker i en plan om hva de mener VNK skal brukes til i det regionale utviklingsarbeid. En overordnet plan ses som et verktøy for å prioritere hvilke prosjekter og arbeidsoppgaver som er viktigst for regionen fremover. Planen bør kunne sette seg noen målbare mål som løpende kan evalueres. Samtidig er det flere kommuner som mener at 95

97 VNK bør utvide sine innsatsområder med nye aspekter. «Det moderne liv» i Valdres trekkes frem som et aspekt som bør utfoldes og styrkes i merkevarebyggingen for å styrke tilflyttingsarbeid relatert til unge mennesker. Miljø, klima, bruk og vern og den «grønne agenda» generelt er et annet perspektiv som trekkes frem som et mulig innsatsområde. Utvikling av kompetansearbeidsplasser er et tredje aspekt som trekkes frem av flere kommuner. VNK s rolle som bindeledd og tilrettelegger for samhandling, er også viktig i fremtiden. Denne rollen bør i høy grad avklares og koordineres med de andre regionale aktører. Samtidig mener flere kommuner at den også bør inkludere systematisk dialog og samråd med kommunene om deres perspektiv på utfordringer og muligheter innen enkelte fagområder og på mere komplekse tverrgående områder. En slik avklaring og koordinering anses som avgjørende for å skape et bedre og mer effektivt samarbeid i regionen. Samarbeidet mellom VNK og kommunene bør på kort sikt forbedres gjennom å styrke en systematisk og mer formalisert kommunikasjonsstruktur. Det er viktig at VNK blir bedre til å informere fortløpende om sine planer og utviklingsprosjekter til både administrasjonen og politikerne. Her kan både ordførerne og rådmennene også ta et større ansvar. Samarbeidet bør også i høyere grad sørge for å involvere og forankre disse planer og prosjekter i kommunenes ledergrupper og fagnettverk for å skape en faglig politisk dialog på den regionale arena. Helt konkret handler det om at VNK må invitere andre til å komme med input i utviklingen av ideer og prosjekter. Dette er viktig for at det langsiktige regionale utviklingsarbeid også skal være relevant og bidra til å løse utfordringer i kommunenes daglige arbeid. På kort sikt kan den regionale organisering og forbindelsen til kommunene styrkes ved at rådmennene deltar på de regionale styringsarenaer. På lang sikt Det er flere som tar til orde for at hvis VNK skal ses i et langsiktig perspektiv bør debatten og prosessen begynnes nå. Alle kommuner mener at VNK sine innsats- og arbeidsområder fortsatt vil være viktige med en ny kommunestruktur. Utfordringen handler om hvordan et sådant utviklingsarbeid skal organiseres. Det er flere kommuner som mener at en slik diskusjon bør løftes av alle kommunene. Det handler dermed om å diskutere organiseringen av hele den kommunale (eller regionale) styringsstruktur både i forhold til tjenesteoppgaver og spesielt i forhold til utviklingsoppgaver. Mange mener at det kan være viktig med en type politisk debattarena som Valdresrådet representerer i dag. Samtidig bør denne kanskje ikke bare relatere seg til VNK, men også til kommunen (eller regionen) som helhet. Diskusjonen bør derfor også handle om hvem som skal være representert på arenaen og hvorfor. Noen kommuner mener ikke VNK kan forbli en selvstendig organisasjon i en ny kommunestruktur. De mener at VNK kan utgjøre en utviklingsavdeling under rådmannen som også er koblet til næring og samfunnsplanleggingen. Det er ingen tvil om at VNK sin regionale rolle vil bli diskutert i lyset av en evt. kommunereform. Samtidig er det viktig å fremheve, som et par av kommunene gjorde, at en kommunereform ligger langt frem i tid og at det vil kreve mye utredningsarbeid og kan medføre mange konflikter. Det er 96

98 derfor viktig, i følge disse kommuner, at det regionale utviklingsarbeidet ikke glemmes i den prosessen. VNK sin rolle i den prosessen kan nettopp være å vedholde et regionalt samarbeid og utviklingsfokus De regionale partnernes perspektiver på Valdres Natur- og Kulturpark Regionale resultater Alle de regionale partnerne er samstemt når det gjelder VNK sitt bidrag til merkevarebygging og profilering av regionen. Det trekkes frem at VNK har styrket merkevarebyggingen av Valdres ut av regionen (f.eks. gjennom logo, slogan og profileringsmateriell). Dette har medført ringvirkninger og en merverdi for flere og flere bedrifter som velger å bruke merkevaren Valdres som et kvalitetsstempel. Dette er kanskje spesielt brukt innen mat- og landbruksprodusenter og reiselivsbedrifter. Noen trekker også frem at den regionale identitet og helhetsforståelsen av Valdres er blitt styrket gjennom merkevarebyggingen. Det er blitt større bevissthet om identiteten ved å bo i Valdres. Samtidig er Fagernes i høyere grad blitt anerkjent som regionalt sentrum. Samtidig understreker flere at det kunne gjøres enda mer på dette området i forhold til innbyggere og de kommunale administrative enheter. Andre peker på at selv om merkevarebygging er bra i et kommersielt næringsutviklingsperspektiv, så er det ikke sikkert at identitetsbygging bør være like instrumentelt. Valdres identiteten er dermed ikke et entydig begrep (og bør heller ikke være det), men det kan være viktig å jobbe med identitet som et mer mangfoldig uttrykk. Alle regionale partnere er enige om at VNK har vært dyktige til å få eksterne prosjektmidler til regionen. Samtidig understrekes det også at VNK i utgangspunktet har hatt mange faste midler fra eksterne parter som har medvirket til at det har vært mulig å skaffe flere eksterne prosjektmidler. Fra ulike partnere nevnes flere eksternt finansierte prosjekter som har skapt viktige regionale resultater i forhold til kulturminner og bygningsrestaurering, formidling av stavkirker som kulturarv, merking av stier og løyper, små-skala produsent nettverk, etc. Opprettelsen av Friluftsrådet trekkes også frem som et klart resultat av arbeidet i VNK. Det understrekes av alle de regionale partnere at VNK har lykkes med å skape en samhandlingsarena for et mangfold av regionale aktører. Denne arena har lykkes med få aktører til å samarbeide på tvers av interesser, kanskje særlig koblingen mellom landbruk, stølsbruk, matprodusenter og reiseliv. Mer generelt trekkes det frem at det har skapt større anerkjennelse av hverandres arbeid i regionen og dermed et bedre utgangspunkt for å «spille hverandre gode». På det regional politiske plan trekkes det frem at VNK har lykkes med å fastholde en politisk vilje til utvikling, og at det har skapt bedre samhandling mellom kommunene. Noen partnere trekker spesielt frem viktigheten av at næringslivet har fått en rolle på denne arena, fordi det kan gi et annet perspektiv på utviklingen som ikke er bundet av kommunale rammer. Når det er sagt må det allikevel understrekes at mange peker på at de regionale innsats- og tiltaksområder er for brede og udefinerte, og at resultatene derfor er vanskelige å måle. Det er derfor vanskelig å vurdere resultatene i forhold til innsatsen og om andre typer tiltak hadde skapt like bra 97

99 eller bedre resultater. Noen mener at man kunne ha forventet flere og bedre resultater når omfanget av investeringer av finansielle og menneskelige ressurser har vært så stort som det har. En generell kritikk er at VNK burde spisse og (bedre) prioritere sine regionale innsatsområder for å kunne måle hvilken effekt gjennomføringen av tiltak faktisk har. Noen prosjekter fremstår som utydelige eller uforståelige, eller at de oppleves å ha blitt satt i gang for prosessens skyld uten noe konkret formål. Det nevnes også av flere partnere at gjennomføringsevnen i VNK ikke er god nok. Det antydes at dette kanskje kan ha en sammenheng med at man setter i gang for mange prosjekter uten å ha vurdert hva selve gjennomføringen krever av menneskelig kapasitet, og uten å ha forankret det blant andre kommunale/regionale aktører. Denne kritikk skal ses i sammenheng med innvendinger om at VNK ikke er gode nok til å evaluere og reflektere over resultatene av egne prosjekter. Det påpekes at det ville være en fordel for VNK å lage prosjektrutiner for å vurdere tiltak og effekt, og for å kunne justere og forbedre prosjektet underveis. Her mener de regionale partnere, som representer faglige kompetanse institusjoner, at VNK i høyere grad burde bruke deres (og andre eksterne aktørers) ulike faglige kunnskap og kompetanse til å vurdere og konkretisere utforming av prosjekter, og prioritering og tilrettelegging av tiltak Samarbeid Perspektiver på samarbeid og organisering varier betydelig mellom partnerne. Overordnet sett er de enige om at samarbeidet med VNK har generert mer samarbeid med andre aktører i regionen. Partnerskapsavtalen vurderes som et nyttig redskap som definerer hva man skal samarbeide om og legger premisser for en felles tiltaks- og handlingsplan. Samtidig understrekes det at denne avtalen er avhengig av begge parters vilje til oppfølgning og må fylles med konkret innhold. Flere aktører stiller spørsmålstegn ved fordeling av midler, og hvorfor kommunale utviklingsmidler skal kanaliseres gjennom VNK. De to interesseorganisasjoner (Valdres Næringsforum og Valdres Destinasjon) er meget positive til samarbeidet med VNK. De anser deres rolle som representanter for deres medlemmers interesser i det regionaleutviklingsarbeidet. VNF mener at de i høy grad inviteres med i ulike arbeidsgrupper, de opplever å bli tatt på alvor som en relevant samfunnsutviklingsaktør, og at de «har en åpen dør» til VNK. De mener det er en god balanse mellom den kapasitet de kan bidra med og den innflytelse de har på samarbeidet 65. Et annet element som trekkes frem som særdeles positivt er at deltakelsen i Valdresrådet og VNK-styret gir VNF mulighet for å møte og å gå i dialog med både representanter fra Fylkeskommunen, Departementer, og Opplandsbenken på Stortinget. Samarbeidet med VNK skaper derfor samhandling med et bredt spekter av regionale og nasjonale aktører. 65 Her er det relevant at nevne at samarbeidet er blitt signifikant forbedret de siste 4 år. I begynnelsen opplevde VNF at de satt i Valdresrådet for å gi et nærings «alibi» til utviklingsstrategien som skulle legitimere politiske beslutninger. Dette ble forandret etter mange diskusjoner. VNF opplever nå at de blir tatt mer på alvor og samtidig har dette også medført at VNF forbereder seg bedre for å fylle sin rolle i rådet. 98

100 Valdres Destinasjon (VD) trekker frem at det har vært mye konflikt og spenning i samarbeidet med VNK, men at det nå er blitt mye bedre 66. Spesielt etableringen av et samhandlingsråd i den nye partnerskapsavtalen (i 2014) trekkes frem som et viktig og helt nødvendig element. Det er likevel alltid knyttet spenning til fordelingen av reiselivsmidlene og hvem som skal få mulighet for å definere deres bruk. De mener at VNK må være bevisst på at partnerskapsavtalen og samhandlingsrådet forplikter begge veier. Det er derfor viktig at VNK ikke bare definerer en handlingsplan og etterpå presenter den for sine partnere. Det er viktig at ideer til handlingsplan først diskuteres i samhandlingsrådet. På tross av at VD er positiv til samarbeidet med VNK trekker de opp et par kritikkpunkter: VNK finner opp for mange prosjekter i egen regi (fordi de har ekstern finansiering) og de delegerer arbeidsoppgaver til andre aktører som disse ikke hadde forventet eller kalkulert med. VD mener at noen VNK prosjekter i utgangspunktet har et dårlig definert formål og mangler regional oppslutting, og kanskje derfor ikke har nødvendig gjennomføringskraft. Noen prosjekter mangler med andre ord både retning, forankring og styring. En liknende kritikk finner man igjen hos Valdres Næringshage og Valdres Musea. Valdres Næringshage og Valdres Musea representerer to faglig funderte institusjoner/organisasjoner. De har begge i tillegg til deres regionale samfunnsutviklingsrolle, et statlig oppdrag i forhold til deres fagområder (hhv. kulturminneforvaltning og formidling, og bedriftsrettet næringsutvikling og veiledning). Deres rolle i det regionale utviklingsarbeidet forstås som leverandører av faglige vurderinger og innspill som kan bidra til å styrke, forbedre og kvalitetssikre ulike prosjekter og tiltak. De anser begge det regionale samarbeid som komplekst fordi det involverer en blanding av bestillinger og oppdrag fra både kommuner og VNK. Begge organisasjoner peker på at det ikke er en felles forståelse for samarbeidet mellom deres organisasjoner og VNK. De mener at VNK ofte knytter store forventninger til hva de må utføre uten at dette avspeiles i bevillinger og budsjett. Omvendt vil ikke VNK utføre oppgaver i deres prosjekter uten at de avsetter midler. Dette skaper en ressursog kapasitetsmessig spenning for begge institusjoner, spesielt fordi de også må har ressurser til å tilfredsstille krav og forventninger fra sine statlige oppdragsgivere. Deres hovedkritikk til samarbeidet med VNK handler om at de mener de får delegert oppgaver knyttet til prosjekter som er definert og initiert av VNK - uten at de nødvendigvis kompenseres økonomisk. Men kritikken er ikke bare av økonomisk karakter. Problemet er at VNK finner opp og definerer nye prosjekter på egen hånd, uten å involvere andre regionale aktører i prosessen eller sørge for at prosjektene på andre måter er forankret i andres institusjoners regionale handlingsplaner. I slike tilfelle mener de at det stilles for høye forventninger om deres deltakelse i prosjekter de ikke har vært med til å definere. Motsatt handler kritikken om at begge parter gjerne i større grad vil involveres i utviklingsprosjekter, men da må deres faglige kompetanse inviteres inn tidligere i prosessen når selve definisjonen av prosjektet utformes. Det handler dermed om at VNK må bli bedre til å involvere deres regionale partnere i et direkte samarbeid. Både VNH og VM mener at en slik involvering vil styrke (den faglige) kvaliteten av prosjektene, og samtidig sikre en form for 66 VD beskriver at det i mange år har vert konflikt mellom disse to organisasjoner i forhold til hvem som skulle definere og profilere markedsføringen. Konflikten ble ødeleggende for samarbeidet. VD ser dette nye samhandlingsråd som en ny sjanse for å skape et relevant og velfungerende samarbeid. 99

101 forankring i egne handlingsplaner og organisasjoner. Dette vil igjen føre til forbedringer i det regionale samarbeidet og styrke gjennomføringsevne. Vise versa, begge partnere mener også at VNK burde være mere lydhør og interessert i å lytte til og be disse organisasjoner om innspill til prosjektideer. Det påpekes at VNK noen ganger har en tendens til å «beskytte» sine egne ideer i stedet for å inngå samarbeid med andres prosjekter. Det er med andre ord ikke selve ideen om et regionalt samarbeid som er problemet, men måten dette samarbeid utformes på Regional organisering Alle partnere understreker viktigheten av at det er en regional arena for utviklingsarbeidet i Valdres. De fleste partnere mener at etableringen av VNK har vært viktig for å styrke det regionale utviklingsarbeid og skape en arena for samhandling og samarbeid mellom ordførere (og kommuner). VNF trekker spesielt frem hvordan VNK-etableringen har sikret at næringslivet er representert på denne arena. De mener at denne involvering skaper et annet blikk på næringsutviklingen. Andre mener den «regionale samhandlingsrollen» like gjerne kunne ha vært i varetatt av et vanlig regionråd, og at den nåværende organisering skaper en unødvendig overorganisering. Det kritiseres at denne organisasjonsstrukturen, med mange regionale aktører, kan være vanskelig å kommunisere til både næring og innbyggere. En av kritikkene til den regionale organiseringen er at Valdresrådet har et for snevert deltakelsesrom både på den formelle beslutningsarena og i forhold til samarbeid ut av regionen. Det antydes at Valdresrådet er en arena for de «spesielt utvalgte». Det trekkes frem at Valdresrådet burde være åpent for flere regionale aktører, enn bare næringsliv og politikere. Videre pekes det på at selv om det er et bra regionalt samarbeid, så kunne utviklingsarbeidet tjene på å trekke inn aktører utenfor Valdresregionen. Kritikken av deltakelsen i det regionale arbeidet kan også ses i sammenheng med ett annet kritikkpunkt; at det mangler bedre kommunal administrativ oppslutning og forankring om VNK/Valdresrådet. Det problematiseres at VNK-styret og Valdresrådet ikke blir tatt på alvor som retningsgivende styringsarena i administrasjonen i de enkelte kommuner. Dermed blir noen beslutninger veldig vanskelig og «tungrodde» å gjennomføre. VNK og ordførerne bør derfor jobbe med denne forankring og kommunikasjon med den kommunale administrasjon. Ett tredje kritikkpunkt av den regionale organiseringsmodellen går på konsensusprinsippet i Valdresrådet. Kritikken handler om at det er vanskelig å ta visse beslutninger fordi det krever at alle skal være enige. Dermed er det den minste fellesnevner (dvs. de punkter hvor alle kan bli enige) som avgjør hvilke beslutninger det tas. Det er derimot vanskelig å ta beslutninger om større overgripende saker og regionalutviklingsretning hvor det eksisterer motstridende interesser. Noen ideer og prosjekter kan dermed bli satt på vent over lengre tid (eksemplet med etableringen av Karrieresenteret trekkes frem). Konsensusprinsippet trekkes derfor frem som vanskelig forenelig med sterk regional gjennomføringskraft. 100

102 Dette perspektivet må ses i spenningen med en motsatt rettet kritikk nettopp at Valdresrådet noen ganger har for kort avstand mellom gode ideer og beslutning om gjennomføring. Kritikken handler dermed om at det er for lite tid til å vurdere de politiske beslutninger fra et (kritisk) faglig ståsted. Dermed blir andre alternativer, utilsiktede konsekvenser eller bedre løsninger ikke tatt i betraktning før beslutningen er gjort. Det trekkes frem fra flere partnere at den regionale organiseringen trenger en revidering som tydeliggjør fordelingen av ansvar og oppgaver mellom de ulike aktørene. Samtidig vil en slik revidering gjøre det lettere å koordinere og styre det regionale arbeid som helhet. Alle de regionale partnere er på den måte enige om at det regionale utviklingsarbeidet krever et sterkt lederskap for å klare å samle så mange interesser og aktører for å kunne gjennomføre tiltak for regionens felles beste. Disse perspektiver diskuteres ytterligere i neste avsnitt Fremtidige perspektiver Det er bred enighet om at VNK sine innsatsområder på lengre sikt fortsatt vil være viktige for regionen. Samtidig er det også enighet om at VNK bør spisse og prioritere disse innsatsområder, evaluere sine tiltak, og drøfte en oppgavefordeling, samhandling og koordinering mellom ulike regionale partnere. Flere partnere mener at VNK bør bli bedre til å evaluere de prosjekter som settes i gang. Prosjekter bør fra starten ha definert noen tydelige mål og relaterte indikatorer som kan følges gjennom prosessen. Ulike tiltak kan dermed evalueres i forhold til måloppnåelse og løpende justeres og endres gjennom prosjektperioden. Her er det viktig at VNK åpner for at ekstern faglig kompetanse kan involveres og brukes som sparringspartnere. Det bør med andre ord lages bedre rutiner for oppfølgning, evaluering og justering av prosjekter for å oppnå bedre målstyring. Det foreslås fra flere partnere at VNK bør utarbeide en ny langsiktig strategi for regional verdiskaping. Utarbeidelsen av en slik strategi bør involvere et bredt spekter av regionale aktører med ulike kompetanser og interesser (det kan ikke bare defineres av de som jobber i VNK). Utviklingen av en ny strategi bør ta utgangspunkt i prosjekter man har lykkes med og fokuset bør være på å drøfte hvordan disse resultater kan brukes til å definere/modifisere nye perspektiver for fremtidig regional utvikling. Merkevarebygging er et eksempel som trekkes frem som et resultat av VNK satsingen. En langsiktig strategi bør definere hva en denne etablerte merkevaren kan brukes til for å øke regional verdiskaping i bred forstand. I dette arbeid bør også Valdres se sine regionale fortrinn og ønsker om utvikling i forhold til nasjonale og globale utviklingstrender og tendenser. Arbeidet bør derfor i høyere grad se Valdresregionen i et større perspektiv. Fremtidig regionalt samarbeid og organisering ble også diskutert av alle partnerne. I forhold til samarbeid er det spesielt VNH og VM som peker på viktigheten av å utvikle bedre uformelle møteplasser og samhandlingsarenaer med VNK. Dette er ikke overraskende når det tas i betraktning av VNF allerede har møterett på de regionale beslutningsarenaer, og at VD nettopp har fått etablert et samhandlingsråd for å koordinere regionale midler og oppgaver. VD understreker at det er viktig 101

103 at dette rådet for samhandling blir tatt på alvor av begge partnere og kan fungere som forum for å definere nye strategier og prosjekt. For å forbedre samarbeidet med VNK understreker både VNH og VM at det bør etableres mer uformelle, men systematiske partnerskapsmøter (eller slike samhandlingsråd som er etablert mellom VD og VNK). Systematiske møter vil kunne sikre at prosjekter forankres i de ulike regionale institusjoner og at man får utnyttet den regionale kompetanse i de ulike institusjoner. Disse partnerskapsmøtene vil også kunne motvirke kritikk som tidligere er omtalt; at VNK definerer prosjekter som ikke er forankret blant andre aktører eller delegerer oppgaver til andre uten at det er diskutert. Møtene vil dermed kunne brukes til å utvikle nye prosjekter, hvor de regionale partnere kan være involvert i å legge premissene og definere selve formålet for prosjektet helt fra begynnelsen, og videre evaluere disse kontinuerlig. I denne sammenheng var det også partnere som forslo å utvikle regionale «teams» innenfor visse innsatsområder hvor deltakere fra ulike regionale institusjoner ville kunne bidra med sine (unike) ressurser og kompetanse. Flere partnere peker på at VNK bør definere sin rolle i utviklingsarbeidet tydeligere. De regionale oppgavene bør fordeles bedre mellom ulike regionale aktører. Det understrekes som også, tidligere nevnt, at VNK har fungert bra som «regionalt nav» for utvikling og at organisasjonen har lykkes med å formidle og skape samhandling mellom ulike regionale aktører. Problemet er at VNK forsøker å ta for mange roller på ulike nivåer i utviklingsprosjekter i regionen og dermed gaper over for mye. Gjennomføringen av større regionale prosjekter krever involvering av andre utøvende aktører. Et forslag er at VNK burde rendyrke og profesjonalisere sin rolle som brobygger, bindeledd og samhandlingsarena hvor interessegrupper og utøvende aktører kan samles om gjennomføring av prosjekter i samarbeid med VNK. Den fremtidige regionale organisering av utviklingsarbeidet ble også drøftet av alle partnerne. Drøftingen av dette ble naturligvis også koblet til den pågående kommunereformprosessen. Alle partnere var enige om at det er viktig å opprettholde en regional utviklingsarena for Valdresregionen og at VNK på mange måter var et bra utgangspunkt. Samtidig fremhevet alle parter fra ulike vinkler at organiseringen burde drøftes på nytt i forhold til oppgavefordeling mellom de eksisterende regionale partnere og utviklingen av en ny langsiktig utviklingsstrategi, og i tillegg ses i lyset av en ny kommunestruktur. Noen mente at denne debatten burde tas i Valdresrådet, mens andre mente at den også burde diskuteres i et bredere forum som også inkluderte både kommuneadministrasjon, kommunestyrer, og andre samfunnsaktører. Når VNK diskuteres direkte i forhold til en eventuell kommunemodernisering har partnerne ulike holdninger til fremtidig regional organisering. Allikevel er de fleste enige om at kommunene (eller kommunen) bør redefinere hvilke oppgaver en organisasjon som VNK skal ivareta. Disse må også ses i forhold til hvilke nye oppgaver en ny kommune får pålagt. Det er flere som påpeker at innsatsområdene til VNK fortsatt vil være relevante spesielt i forhold til merkevarebygging, og som bindeledd mellom reiseliv og landbruk. Samtidig er det også noen aktører som understreker at den regionale samfunnsutviklingsrollen i en ny stor kommune handler om at kommuneorganisasjonen som helhet er utviklingsorientert i både tjenesteproduksjon og strategiskplanlegging. Noen oppgaver 102

104 vil da være mer naturlig å samle i kommunale sektorer (f.eks. kultur) mens andre (f.eks. merkevarebygging og profilering) kanskje bør ligge i et offentlig kommunalt selskap. Samtidig er det klart at VNK gjennom koblingen til næringslivet kan ta en rolle som er vanskelig å utøve innenfor rammene til en kommunal organisasjon. Det viktigste for VNK fremover er derfor å kunne legitimere sin rolle som et regionalt utviklingsorgan. Dette kan f.eks. påbegynnes gjennom å initiere en større regional verdiskapingsstrategi som både kan redefinere og spisse utviklingsmål, og restrukturere eller forankre utviklingsrollene mellom de regionale aktører og kommunene i regionen Valdres Natur- og Kulturparks perspektiver om samarbeidet med kommunene og de regionale partnere Samarbeid Valdres Natur- og Kulturpark mener at det overordnede samarbeid med kommunene som organisasjon er mangelfullt og har potensiale for forbedringer. Det anses som viktig å forbedre dette samarbeid for å skape en god fordeling av oppgaver mellom de lov-pålagte tjenester og det utviklingsarbeid VNK utfører for kommunene. Det mest velfungerende samarbeid som eksisterer i dag er knyttet til enkelte tiltaksområder og konkrete prosjekter. Landbruk, kultur og folkehelse er områder som spesifikt trekkes frem som eksempler på gode samarbeidskonstellasjoner. Deltakelsen i visse fagnettverk oppleves som positivt og utbytterikt. Samtidig gis det uttrykk for at samarbeidet ofte er basert på gode relasjoner mellom enkelte personer i VNK og kommuneorganisasjonene, og ikke til det mer overordnede institusjonelle nivå. Det eksisterer et bra samarbeid med den politiske ledelse gjennom VNK-styret og Valdresrådet. Samtidig understrekes det at man ønsker en bedre dialog med kommunenes administrative ledelsesnivå. For det første er det i flere henseender ønskelig å forbedre kommunikasjonen med rådmennene. Tross at daglig leder i VNK er sekretær for rådmannsutvalget er det sjeldent avsatt tid til å kommunisere eller diskutere saker som er relatert til VNK. For det andre kunne deltakelsen på kommunale lederforum være ønskelig for å kommunisere og få tilbakemeldinger på prosjekter, tiltak og planer som blir initiert av VNK. Det er utfordringer i samarbeidet med de regionale partnere. Spesielt i forhold til reiselivet har det tidligere vært mange utfordringer i forhold til fordeling av oppgaver og roller. Det eksisterer dermed en viss rolle sammenblanding som kan skape konflikter spesielt i forhold til finansiering, men også i form av konkurranse mellom parallelle prosjekter. Det er utfordrende å jobbe i disse flytende grenser mellom ulike regionale utviklingspartnere. Det er en utfordring fordi de tematiske områder overlapper hverandre (f.eks. reiselivsutvikling, bedriftsutvikling, destinasjons- og merkevarebygging, sti- og løype utvikling, etc.) og fordi det er vanskelig å avgrense rollene i det konkrete arbeid. Dermed kan man bli enige om roller, prioriteringer og avgrensinger på et møte, men disse kan forflytte seg i den praktiske gjennomføring av et prosjekt. VNK erkjenner at de kunne bli bedre til å kommunisere til både kommunale og regionale partnere og andre aktører i Valdres. Det ble drøftet at VNK noen ganger tar for gitt at den tilgjengelige 103

105 informasjonen om prosjekter og planer når ut til de relevante aktører. Det ble derfor diskutert at VNK bør være mer bevisste om aktivt å kommunisere planer og resultater til en større offentlighet og spesielt til kommunepolitikere og administrasjon. Det krever dog at det er en åpenhet for å motta denne type informasjon i kommunene Fremtidige perspektiver VNK mener merkevarebyggingen fortsatt bør være hovedformålet for deres arbeid. Samtidig bør det fortsatt være plass til å være en organisasjon som jobber med tverrgående regionale utviklingsoppgaver som ikke er lovpålagte. Ikke minst bør natur- og kulturbasert verdiskaping og ivaretakelse fortsatt være en viktig bærebjelke for organisasjonen. På kort sikt mener VNK at det vil være viktig å involvere kommunene i de tidlige faser av planleggingen av både årlige handlingsplaner og prosjektinitiering. Dette vil være viktig for å få forankret VNK sitt arbeid med kommunenes samfunnsutviklingsagenda. Samtidig er det også en prosess som vil være avgjørende for å skape mer engasjement i kommunene for VNK arbeidet. VNK ser også et behov for å øke samarbeidet med andre aktører og organisasjoner i kommunene. De mener det kan være nyttig å engasjere flere frivillige organisasjoner og grasrotorganisasjoner som partnere i samarbeidet. Det vil skape et større engasjement for den regionale utvikling i regionen og øke fokus og potensiale for natur og kulturbasert utvikling. Dette samarbeid kan også være viktig i forhold til kommunikasjon og samarbeid med hytte- og fritidsboligeiere. VNK er opptatt av å skape et bedre samarbeid med hytte- og fritidsboligeiere. Det vil kunne bidra til å løse eventuelle problemstillinger som hytte- og fritidsboligeiere i regionen er opptatt av og samtidig kunne utløse potensiale for å engasjere hytte- og fritidsboligeieres ressurser (kunnskap, nettverk, etc.) i utviklingen av regionen. Et slikt arbeid med hytte- og fritidsboligeiere bør koordinere kommunenes erfaring og kunnskap, med andre regionale aktører som jobber med verdiskaping (eksempelvis VNH). Men det må legges til rette så det ikke skaper konkurranse og dobbeltarbeid. Noen samarbeidsplattformer er allerede etablert. Hytteeierne har selv organisert seg på regionalt nivå gjennom etableringen av Valdres Hytteforum (VNF). Hytteprogrammet er etablert og fungerer som en møteplass og felles tiltaksarena mellom hytte- og fritidsboligeiere, næringsliv (VNH og VD) og VNK. På lengre sikt, og i lyset av en eventuell kommunesammenslåing, mener VNK det er viktig at flere alternativ blir diskutert. Flere organiseringsmodeller er mulige og bør derfor utredes. Det eksisterer allerede i dag mange meninger generelt i Valdres om fremtidig modeller for VNK. Disse strekker seg fra et ytterpunkt som innebærer at VNK opphører til et annet ytterpunkt som innebærer VNKs fortsatte eksistens omtrent som i dag. Mellom disse to ytterpunktene finnes imidlertid en rekke muligheter. Uavhengig av hvordan kommunekartet i Valdres vil komme til å se ut, mener VNK at det være viktig at VNK (eller alternativt det organ som måtte få ansvar for utviklingsrelaterte oppgaver) stadig oppleves som en likeverdig partner blant grasrota, næringsaktører og regionale partnere, som 104

106 ikke direkte representerer en forvaltnings myndighet. Det er ikke minst viktig for å vedholde en åpen dialog om regional utvikling med mange partnere. VNK understreker at utgangspunktet for denne evaluering er at alle regionale og kommunale utviklingsaktører ønsker å bli bedre og arbeide sammen for utvikling av Valdres. Formålet med evalueringen må dermed være å se på de eksisterende strukturer og prosesser i sin helhet og derfra forsøke å skape et bedre samarbeid for fremtiden. Deri ligger også et ønske om å «stake ut kursen» for et nytt langsiktig handlingsprogram i samarbeid med kommuner og regionale partnere Oppsummering I denne oppsummeringen gjøres det et forsøk på å trekke frem hvilke perspektiver de kommunale og regionale partnere overordnet sett er enige om, og hvilke forskjeller som trer frem i forhold til de fire kategorier: Regionale resultater, samarbeid, regional organisering og fremtidige perspektiver Overordnede perspektiver fra kommuner Politikerne mener overordnet sett at den regionale politiske arena fungerer bra og at den har medvirket til å binde kommunene i Valdres bedre sammen. VNK som organisasjon anses for å ha oppnådd mange viktige resultater som hver enkelt kommune ikke hadde kunne klare alene. VNK som organisasjon bør styrke sin bindeledds-rolle og tilrettelegge for at andre aktører involveres og bidrar i det regionale utviklingsarbeidet. Det er viktig at næringslivet deltar på den regionale beslutningsarena, samtidig bør den i høyere grad involvere rådmennene for å sikre forankring i den kommunale administrasjon. Ved en eventuell kommunemodernisering bør den regionale organisering og styringsstruktur diskuteres og restruktureres, men innsatsområdene i VNK vil fortsatt være viktige. De kommunale ledergrupper og administrativt ansatte mener at VNK på mange måter har bidratt til å løse oppgaver i regionen som de ikke hadde kunne løfte hver for seg. Samtidig er det mange som mener at organisasjonen er preget av for mye prosess og for lite målstyrt og kontrollert handling. VNK bør bli bedre til å prioritere oppgaver og prosjekter og bli bedre til å følge utviklingen opp med justeringer underveis. Derfor bør det lages en ny langsiktig plan for VNK sine kjerneoppgaver. Samarbeidet med kommunene er mangelfullt og preget av manglende kommunikasjon og involvering. VNK tar til tider en styrende rolle som pålegger kommunene å bidra i prosjekter de ikke selv har vært med på å definere og til tider ikke er enige i. VNK bør i større grad anerkjenne og involvere den kommunale administrasjon for å utforme prosjekter som svarer bedre på deres utfordringer og som styrkes av deres faglighet. Det bør derfor etableres bedre systematisk kommunikasjon mellom VNK og kommunene. Den regionale organiseringen kan på kort sikt forbedres ved å involvere rådmennene som vil fylle gapet mellom VNK og den kommunale administrasjon. På lang sikt bør organiseringen av VNK diskuteres på en bred politisk arena i forhold til hvordan regionen (eller kommunen) overordnet sett skal styres. 105

107 Overordnede perspektiver fra de regionale partnere Overordnet sett trekker alle regionale partnerne frem merkevarebygging, profilering og regional samhandling som gode resultater av arbeidet i VNK. Andre punkter i forhold til kultur, friluftsråd og merverdi for bedrifter trekkes også frem av ulike partnere. En av hovedutfordringene for VNK er de manglende rutiner for å evaluere og justere sine prosjekter i forhold til måloppnåelse og ressursbruk. Interesseorganisasjonene er overordnet sett tilfredse med både samarbeidet med VNK og den regionale organiseringen. For Valdres Næringsforum er dette kanskje ikke overraskende siden de deltar i selve Valdresrådet og dermed har direkte innflytelse på beslutningstaking i regionen. For Valdres Destinasjon fremheves det at det tidligere har vært dårligere kommunikasjon, men at den nye partnerskapsavtalen inneholder et punkt som skal sikre bedre samhandling gjennom uformelle jevnlige møtearenaer mellom partnerne, og at det er nedsatt et samhandlingsråd som skal sikre at det kontinuerlig samarbeides om langsiktige strategier og prosjekter. De to faglige regionale organisasjoner, Valdres Næringshage og Valdresmusea, mener deres faglighet i høyere grad burde involveres i utarbeidelsen av prosjekter. De mangler den systematiske involvering som de andre partnere fremhever som vellykket. De mener begge at VNK burde være bedre til å invitere andre inn i definisjonen av ulike prosjekter for å unngå en «top-down» pålegging av oppgaver man ikke har vært med på å definere. Deres faglige vurderinger og innspill anses for å kunne styrke prosjektenes utviklingsretning og gjennomføringsevne Overordnede perspektiver fra Valdres Natur- og Kulturpark VNK mener de ivaretar viktige regionale utviklingsoppgaver som ikke blir løst av andre. Det er tilfredshet med samarbeidet med kommunene på særlige områder og i enkelte prosjekter. Det mangler mer systematisk kommunikasjon og samarbeid med ledelsen i kommunene. VNK organisasjonen uttrykker dermed en åpenhet for og et ønske om å forbedre kommunikasjonen og involveringen av kommunene gjennom økt deltakelse på de kommunale nettverksarenaer og gjennom bedre samspill med rådmennene. Det gis uttrykk for at samarbeidet med de regionale partnere kunne forbedres i forhold til avklaring av roller og tematiske prioriteringer. Samtidig understrekes det at disse avklaringer kan være vanskelige å avveie i den praktiske gjennomføring av prosjekter. Det er derfor behov for kontinuerlig kommunikasjon i prosjekter hvor der er flytende roller. VNK mener det er flere mulige fremtidige organisasjonsstrukturer og at disse bør avveies gjennom en bred dialog. Det viktigste i en fremtidig regional organisering er at det bevares en tett kobling med den politiske ledelse, at det fastholdes en åpen kommunikasjonsarena med både næringsliv og frivillige. Samtidig bør samarbeidet med den administrative ledelse forbedres i en fremtidig organisering. 106

108 Samlet sett Det er grunnleggende en stor enighet om at merkevarebyggingen til VNK har vært vellykket. Det er også mange som fremhever andre områder av det regionale utviklingsarbeid i VNK som vellykket. Spesielt rollen som bindeledd og tilrettelegger for samhandling mellom ulike regionale aktører trekkes frem som positivt. Det bør utvikles en langsiktig verdiskapings- eller utviklingsplan som kan definere og spisse VNK sin utviklingsrolle og prioriteringsoppgaver. En slik plan bør også avklare rollefordeling og koordinering mellom de regionale partnere og kommunene. Det er tydelig at de som er mest tilfredse med samarbeidet med VNK og den regionale organiseringen er de som enten er representert direkte i Valdresrådet og VNK styret eller har fått utarbeidet semi-formelle, jevnlige, systematiske møteplasser gjennom partnerskapsavtalen. De partnere som ikke har denne jevnlige kommunikasjons- og beslutningsarena med VNK føler ofte at de ikke blir hørt og at oppgaver delegeres til dem på tross av at de ikke selv har vært med å definere dem. Det er dermed tydelig at disse semi-formelle kommunikasjonsarenaene er viktige for å skape prosjekter som ikke bare er forankret i VNK men også gjennom dialog og justeringer er blitt forankret hos andre (utførende) parter. Dette avspeiles også i VNK s egen forståelse av samarbeidet med kommuner og partnere. Der er dermed også et ønske i VNK organisasjonen om å forbedre disse kommunikasjonsstrukturer og deltakelses prosesser. Den regionale organisering er mer kontroversiell og der er mange innspill til hvordan den kunne forbedres gjennom større medvirkning av flere aktører, bedre styring og kontroll med prosjekter og større gjennomsiktighet i beslutningsprosessene. Ikke minst er det mange som tar til ordet for at rådmennene oftere burde delta på den regionale arenaen for å skape en sterkere forankring til kommuneadministrasjonene. Den økte involvering av rådmenn er også gjengitt i VNK organisasjonens egen forståelse av å forbedre samarbeidet med kommunene Fremtidig retning Følgende punkter er overordnet sett omforente blant hovedparten av de intervjuede aktører i regionen: Det bør utarbeides en langsiktig utviklings og verdiskapingsstrategi i regionen med bred deltakelse fra både kommuner og regionale partnere som kan sikre en dialog på tvers av politikk og faglighet. o Denne planen bør ha noen klare målsettinger som kan styre retningen i utviklingsarbeidet. o Det bør lages rutiner for løpende evaluering og justering av prosjektarbeidet i forhold til opprinnelig definerte mål. VNK som utviklingsorganisasjon bør i høyere grad sette fokus på systematisk kommunikasjon med og involvering av andre aktører i regionen. o Kommunene bør underrettes jevnlig om planer og utviklingsprosjekter. o Det bør etableres samhandlingsmøter eller -råd mellom alle regionale partnere. 107

109 o VNK bør i høyere grad invitere relevante aktører til å bidra med input til utviklingen av nye prosjekter. o VNK bør videre utvikle sin rolle som brobygger, bindeledd og tilrettelegger for samarbeid mellom andre aktører i regionen og utenfor regionen Den regionale organiseringen bør på kort sikt involvere rådmennene oftere for å sikre bedre kommunikasjon og forankring med kommunene. Den regionale organisering bør på lang sikt diskuteres i både politiske og kommunale fora for å skape en helhetlig og forankret regional (eller kommunal) styringsstruktur. Tilslutt skal det fremheves at nesten alle informanter i dette kapittel opplevde evalueringen som en viktig mulighet for å komme med sine (kritiske) perspektiver på VNK sitt utviklingsarbeid, samarbeidet med VNK, og den regionale organisering. Evalueringen ble dermed ansett for å være en mulighet å lære av hverandres erfaringer og utfordringer og dermed danne grunnlag for å videreutvikle det regionale og kommunale samarbeid på lengre sikt. 108

110 7 Det regionale samarbeid 67 Formålet med dette kapitlet er å trekke noen overordnede tendenser og konklusjoner fra evalueringen av samarbeidet mellom VNK, kommunene og de regionale partnere. Det vil legges vekt på tre aspekter av dette samarbeid som har vært særlig fremtredende både i VNKs egenvurdering og i alle intervjuene: Utviklingsforståelser, gjensidig deltakelse, og eksisterende og fremtidig regional organisering. Refleksjonene rundt disse aspekter danner delvis grunnlag for rapportens endelige konklusjon. Rapporten avsluttes med en invitasjon til fordomsfri refleksjon og konstruktiv debatt rundt regionens videre utvikling. VNK kombinerer parkkonsept med regionrådsfunksjon. Dette er enestående i nasjonalt perspektiv. Organiseringsmodellen kan på mange måter betraktes som et «pilotprosjekt» for alternativ involvering i de tradisjonelle demokratiske prosesser. Erfaringer fra denne type samarbeid kan derfor være interessant for både andre natur- og kulturparker og for ulike regionsamarbeid. Erfaringen med organisasjonsmodellen viser både utfordringer og potensielle muligheter. Gjennom denne type organisering får Valdres som region unike muligheter til se utvikling i et bredt perspektiv gjennom involvering av mange ulike aktører på en ny måte og derigjennom også skape muligheter for helhetlig utvikling. Kunsten består i å definere grenser og skape gode samarbeidsrelasjoner og relevante møteplasser som evner å nytte denne muligheten på en konstruktiv måte for regionen som helhet. Parkkonseptet har derfor gjennom involvering av private aktører bragt verdifulle bidrag inn i utviklingsarbeidet og skapt en større forståelse og legitimitet for utviklingsarbeid i regionen generelt. Samtidig er det et viktig moment at tilknytning til den etablerte demokratiske styringsstrukturen gjennom regionrådsfunksjonen har gitt VNK både formell legitimitet og en verdifull basisfinansiering som har styrket organisasjonens gjennomføringsevne. VNKs egen beskrivelse av gjennomførte tiltak og estimert måloppnåelse for de enkelte innsats- og virkemiddelområder dokumenterer et omfattende volum som er tydelig relatert til innsats- og virkemiddelområder slik de er definert i dag. Kartleggingen tydeliggjør også de samarbeidsutfordringer som ligger i mangfoldet av aktører som skal involveres og de ulike samarbeidsrelasjoner dette innebærer. Et viktig kriterium for suksess er godt samarbeid. Erfaringer i VNK viser tydelig at graden av suksess øker med graden av velfungerende samarbeid. VNK konkluderer med at det må kontinuerlig arbeides med å forbedre egne rutiner og evaluere eget arbeid innen de ulike innsats- og virkemiddelområdene. Men det alene er ikke nok. VNK er avhengig av godt samarbeid med et mangfold av ulike aktører. Utfordringene er kort oppsummert relatert til at ulike organer har ulike synspunkter på forankring, styring og eierskap av VNKs arbeid. Disse ulike syn kan være basert på egen organisasjons manglende nærhet eller involvering i VNKs arbeid eller organisering og dermed skape en følelse av manglende mulighet til deltakelse eller påvirkning av arbeidet. Det bør derfor i det videre være et fokus på hvordan involvere de ulike parter i VNKs arbeid på en best mulig måte. Kunnskap om og involvering i VNKs arbeid er viktig. Dette bekreftes også i spørreundersøkelsen som ble sendt ut til ca. 400 personer hvorav ca. halvparten besvarte undersøkelsen. Hensikten med spørreundersøkelsen var å undersøke holdninger til VNK blant politikere, næringsliv, regionale 67 Kapittelet er skrevet i samarbeid av Agderforskning v/mikaela Vasstrøm og VNK v/marit Blomlie. 109

111 partnere og andre relevante aktører. Undersøkelsen omhandler meninger og synspunkter om involvering, samarbeidsrelasjoner, regionale resultater og fremtidige perspektiver for den regionale organisering. Det er stor enighet blant flertallet av respondentene om at det for VNK vil være viktig å involvere både politikere, kommuneadministrasjonene, frivillig sektor, reiselivet, landbruket og annet næringsliv i sitt arbeid også fremover i et ti-års perspektiv. Det er videre en gjennomgående oppfatning blant det store flertallet av respondentene av at VNK bidrar positivt inn i forhold til regionens omdømme og merkevarebygging, landbruk, folkehelse, reiseliv, næringsutvikling, ivaretakelse av natur- og kulturverdier, regional identitet og friluftsliv. Særlig interessant er det å se at av de fagområdene VNK arbeider med, er det først og fremst kultur og kulturminner som hele 80 prosent oppgir at de kjenner til, etterfulgt av reiseliv, Valdresvert, landbruk og frisk i Valdres/helse respondentene kjenner til. Dette sammenfaller relativt godt med VNKs egen vurdering av måloppnåelse. De områder hvor VNK selv oppfatter å ha godt fungerende møteplasser for samarbeid og derfor best måloppnåelse, sammenfaller i stor grad med de områder respondentene kjenner best til. Avslutningsvis må påpekes at svarene i spørreundersøkelsen inneholder mye verdifull informasjon som både må tas med i det videre arbeidet i VNK og i den generelle drøftingen av utviklingsarbeid i regionen. 7.1 Utviklingsforståelser En av spenningene i samarbeidet mellom VNK, de regionale partnere og kommunenes administrative ledere er forståelsen av utviklingsmål og resultatorientert arbeid. Kommunene og noen regionale partnere fremfører en kritikk av organiseringen av visse prosjekter i VNK i forhold til styring og kontroll av resultat oppnåelse og ressursbruk. Det kritiseres ytterligere for i visse prosjekter å ha et for tynt faglig grunnlag i utformingen av strategier og tiltak. Denne kritikk er viktig og relevant for å forbedre VNK s utviklingsarbeid og den bør inkluderes i utformingen av fremtidige prosjektmål og rutiner for prosjektstyring. Samtidig er det viktig å understreke at denne kritikk på mange måter er basert på en forståelse av utviklingsarbeid som en rasjonell-instrumentell prosess. Denne type formåls- og resultatorientert forståelse av utviklingsarbeid tar dermed for gitt at utviklingsmålet kan defineres på forhånd. Prosessen ses dermed som en lineær fremgang fra et gitt punkt A til et gitt punkt B. En slik type utviklingsprosess kan måles og kontrolleres i forhold til de på forhånd gitte kriterier og indikatorer for delmål og milepæler. I et regionalt utviklingsperspektiv bør man kanskje stille spørsmål ved om alle utviklingsprosesser kan ha gitte målbare formål og indikatorer eller om regional utvikling også handler om å diskutere og finne retninger for utviklingen gjennom en mer åpen prosess. Åpne innovasjons og utviklingsprosesser er nettopp kjennetegnet for ikke å være styrt av forhåndsgitte formål. En motsetning til den rasjonelle og formålsorienterte utviklingsforståelse kan forstås som en mer kommunikativ og prosessorientert utviklingsforståelse. Denne type utviklingsforståelse setter selve prosessen i sentrum for utviklingsarbeidet. Formålet med og resultatene av utviklingen kan dermed ikke defineres helt konkret på forhånd. Det er med andre ord selve prosessen og kommunikasjonen mellom mange aktører som former og skaper målene for utviklingen. Denne type utviklingsforståelse finner vi også igjen i flere av ordførerens forståelse av VNK sitt utviklingsarbeid. Ordførerne peker på at VNK arbeidet har bidratt til å skape samhandling og resultater som ikke eksisterte tidligere og som ikke ville kunne løses av noen enkelt aktører alene. Utviklingsarbeidet i VNK ses dermed som et vesentlig bidrag til å utforme nye utviklingsperspektiver på tvers av aktører i regionen. 110

112 Denne to-deling av utviklingsforståelser ligger på mange vis også innarbeidet i selve utformingen av Valdresmodellen. Det interkommunale samarbeid handler om tjenesteløsning og utvikling og er preget av økonomisk styring og er underlagt rådmennenes kontroll. VNK er derimot en utviklingsarena som er underlagt et politisk styre og handler utfra politiske føringer. Denne organisasjonsmodellen har både store fordeler i forhold til handlingsfrihet og kreativitet, men også store utfordringer i forhold til samarbeid og legitimitet. Det er viktig for VNK sin regionale legitimitet (sosiale aksept) at de klarer å forbedre faglighet, styring og kontroll av prosjekter som kan brytes ned til konkrete målbare mål og dermed være i stand til å justere og fokusere bruk av ressurser der hvor det virkelig skaper resultater. Samtidig er det viktig at VNK gjennom kommunikasjon klarer å skape bevissthet og anerkjennelse i regionen for at ikke alle utviklingsprosesser kan defineres på forhånd eller brytes ned til målbare indikatorer. Det er med andre ord viktig å kommunisere de erfaringer og kvalitative resultater VNK har gjort seg i arbeidet med noen av de komplekse og «vriene» problemstillinger det er jobbet med gjennom tid. VNK bør kanskje først og fremst fortelle de «gode» historier, men kan med fordel også kommunisere hvilke utfordringer de møter i denne type utviklingsarbeid. Begge typer kommunikasjon vil kunne øke VNKs anerkjennelse og legitimitet som utviklingsaktør i regionen. I videreutviklingen av Valdresmodellen og perspektivene for samarbeidet mellom et regionalt utviklingsorgan og kommunen(e) kan det være interessant å øke bevisstheten om at det kan være ulike forståelser av definisjonen av utviklingsmål i samfunnsutviklingen. Det kan bidra til en forståelse av at samfunnsutvikling både kan forstås som klare definerte mål hvor tilrettelagte prosesser og tiltak igangsettes, evalueres og justeres for å nå målene. Samtidig kan det danne en forståelse for at samfunnsutvikling også handler om mer prosessorienterte fremgangsmåter hvor konkrete mål og tiltak defineres løpende gjennom kommunikasjon og samhandling. 7.2 Gjensidig deltakelse En annen fremtredende spenning i samarbeidet mellom VNK, de regionale partnere og kommunene er forståelsen av deltakelse. Deltakelse er et vidt begrep som rommer et spekter av ulike deltakelsesnivåer. Deltakelse kan på et nivå forstås som retten til informasjon eller retten til å være en høringsinstans. Deltakelse kan også forstås som retten til å være en dialogpartner som kan påvirke beslutninger. Men deltakelse kan også forstås som retten til å være en likeverdig partner som er med å sette premissene for hva som faktisk skal besluttes. Det er denne forståelse av deltakelse som også ligger i begrepene «top-down» eller «bottom-up» drevet prosess og beslutningstaking. Top-down orienterte prosesser og beslutninger er dermed preget av at få aktører (med formell beslutningsmakt) tar avgjørelser som deretter implementeres og påvirker andre. Denne type hierarkisk styringsstruktur er ikke nødvendigvis «dårlig», men den krever at «de andre» aksepterer og anerkjenner de som tar beslutningene. Den krever med andre ord legitimitet fra andre. Bottomup orienterte prosesser bygger opp en forståelse for hvilke beslutninger det skal tas gjennom en bred prosess der mange har mulighet for å komme til orde. En slik type prosess skaper med andre ord legitimitet til prosess og beslutninger gjennom deltakelse. Intervjuene med kommuner og regionale partnere viser at VNKs utviklingsarbeid og prosjekter noen ganger oppfattes som preget av en «top-down» orientert prosess. Flere uttrykker at de føler at VNK pålegger dem oppgaver i prosjekter de ikke føler de selv har vært med på å definere. Det handler 111

113 også om at man derigjennom mister mulighet for å påvirke arbeidets innretning med sin faglighet. Samtidig uttrykker mange at de ønsker å bidra mer til selve utformingen av prosjektene både for å kunne bidra med faglige perspektiver og for å kunne forankre det i sitt eget daglige arbeid. VNK har en tilsvarende forståelse av deltakelse, men peker på at VNKs utviklingsarbeid og prosjekter forankres i VNKs styre og i Valdresrådet. Graden av nærhet i deltakelse på disse arenaer kan derfor forklare oppfattelsen av «top-down» orienterte prosesser. Evalueringen viser at det er eksisterer et gjensidig ønske om å øke deltakelsen mellom VNK, kommunen og de regionale partnere. Det vil i en sådan prosess være viktig å avklare hvilke typer roller man mener de ulike aktører skal ha både i initieringen og gjennomføringen av prosjektene. Slik deltakelse vil kunne forbedre VNKs anseelse i regionen. Mer viktig er det å understreke at en slik deltakelse også vil kunne forbedre utviklingsarbeidet og samhandlingen for regionens beste. Overordnet sett er det viktig at det også skapes en større forståelse mellom VNK, kommuner og regionale partnere om hva ulike utviklingsroller kan innebære og at de ulike parter kan innta ulike roller avhengig av utformingen av det konkrete prosjekt. Utviklingsrollen kan dermed både ha en tilretteleggende funksjon som muliggjør at andre kan drive selve utviklingen. I andre typer prosjekter er det viktig å ha en på drivende rolle for å skape engasjement og driv for utviklingsprosjektet. Det som er viktig for samarbeidet mellom regionale aktører og de kommunale organisasjoner er at det utvikles en felles forståelse, gjensidig respekt og praktisk fordeling av disse ulike typer utviklingsroller. 7.3 Eksisterende og fremtidig regional organisering Regionalt samarbeid om utvikling er utfordrende fordi det handler om å involvere mange ulike parter med mange ulike interesser og verdier, i en prosess som enten skal løse komplekse utfordringer eller skape nye utviklingsperspektiver. I slike typer samarbeid er det nødvendig at det kontinuerlig skapes felles forståelser for roller og retning i det regionale utviklingsarbeid. Uten slike typer felles forståelser er det vanskelig å fastholde et engasjement og forpliktelse til samarbeid. Den regionale organisering av oppgaver mellom VNK, kommunene og de regionale partnere er i dag formelt forankret gjennom et kommunalt vedtatt utviklingscharter og partnerskapsavtaler. En slik organisering skaper en formell forpliktelse til samarbeid mellom partnerne. Denne formelle forpliktelse kan være essensiell for å sikre at samarbeidet består og videreføres tross de interessemotsetninger og prosjektkonflikter som kan oppstå i sådanne typer samarbeid på tvers av organisasjoner. Samtidig er det viktig å understreke at for disse formelle samarbeidsforpliktelser skal fungere som en samlet drivkraft for regional utvikling må det eksistere en sosial aksept av de ulike parteres roller og samarbeidets resultater. Samarbeidet er med andre ord også avhengig av tillit mellom aktører for å kunne iverksette og gjennomføre prosjekter. I tillegg er et langsiktig samarbeid avhengig av legitimitet. Det handler dermed om at alle parter har en forståelse av at samarbeidet skaper reelle og meningsfylte resultater for deres arbeidsområde. Intervjuene viste at VNKs legalitet og legitimitet på noen områder er veletablert blant kommuner og partnere. Samtidig peker mange av disse aktører på at både organisering og utviklingsretningen for VNK på lengre sikt bør diskuteres på en bred regional arena som involverer både det eksisterende partnerskap, politikere og kommunal ledelse. En slik regional dialog kan bidra til å styrke legitimiteten for et regionalt utviklingsorgan i et langsiktig perspektiv. 112

114 VNK fungerer i dag som en utviklingsorganisasjon for Valdres. De seks Valdreskommuner har gjennom finansiering av VNK delegert mye av sin aktive utviklingsrolle til dette regionale organ. De fleste kommuner var positive til at dette oppdraget var delegert til VNK. Men flere påpekte også at dialogen mellom VNK og kommunene om utformingen av utviklingsretning og prosjekter burde styrkes. Rollen som regional utviklingsarena og bindeledd mellom ulike utviklingsaktører i regionen ble av flere kommuner trukket frem som en av de viktigste resultater av VNK. Denne rollen er kanskje spesielt vellykket nettopp fordi VNK har hatt ansvaret for de regionale utviklingsmidler. VNK fungerer dermed som en viktig arena for dialog og samhandling mellom mange ulike aktører som alle er avhengige av offentlige midler til utviklingsstøtte. Hvis rollen som bindeledd og brobygger mellom aktører i regionen skal styrkes kan det derfor være rimelig å anta at tilgangen på «frie» utviklingsmidler kan være avgjørende. Med andre ord kan det litt forenklet sies at VNK som arena skaper et samlingspunkt for mange aktører nettopp i kraft av å være en viktig økonomisk utviklingsaktør. Hvis de kommunale midlene gikk direkte de andre regionale partnere (VM, VNH, VD) er det ikke sikkert disse ville føle samme forpliktelse til å delta på en felles regional arena som VNK. I et fremtidig perspektiv og i lyset av en kommunereform er det mye som peker på at kommunal ledelse, politikere og andre utviklingsaktører bør ta seg tid til å diskutere hvordan en (regional) utviklingsarena skal utformes. For det første i forhold til utviklingsretning og konkrete tiltaksområder, fordeling av roller mellom aktører, og ikke minst hvordan det skal organiseres i forhold til demokratiske strukturer og bredere medvirkning. Fra intervjuene kom det frem at Valdresmodellen på den ene side har skapt et økt samarbeid mellom regionale partnere og har åpnet for bedre samhandling med nærings- og reiseliv. På den andre siden er det også visse problematiske aspekter i forhold til dobbeltroller, demokratisk forankring, og definisjonen av hvilke kommunale og regionale aktører som bør ha plass i styringsstrukturene. Der er med andre ord store diskusjoner om hvordan Valdresrådet kan kobles bedre til den kommunale administrative ledelse gjennom deltakelse av rådmennene og til den kommunal politiske fora gjennom bedre kommunikasjon til kommunestyrene. Det er ikke denne evaluerings oppdrag å gi svar på disse spørsmål. Formålet har vært å skissere noen av de utfordringer som bør drøftes i regionen når Valdresmodellen skal diskuteres. Det som allikevel kan understrekes er at det fra alle parter har vært et ønske om at en slik prosess bør ha bred medvirkning fra mange ulike parter i Valdres. 7.4 Hovedfunn og perspektiver for utvikling av samarbeid Rapportens enkelte kapitler inneholder store mengder detaljert kunnskap og informasjon. Det er derfor mange detaljer som nødvendigvis ikke fremkommer i en oppsummering, men som det vil være interessant å konsultere i det videre arbeidet med utvikling i Valdres, både for VNK internt i sitt videre arbeid, for andre aktører på den regionale arena, det være seg næringslivsaktører eller kommunale aktører og for alle aktører i fellesskap. Rapportens hovedfunn kan oppsummeres i to punkter: Det er grunnleggende en stor enighet om at merkevarebyggingen til VNK har vært vellykket. Med dette forstås at utviklingsarbeidet i regi av VNK i stor grad har bidratt til Valdres som en sterk merkevare. Dette er en overordnet oppsummering i både i VNKs egen evaluering, i resultatene fra spørreundersøkelsen og alle de kvalitative intervjuer med kommunenes administrative og politiske ledere så vel som med regionale partnere. 113

115 Evalueringen tydeliggjør at en grunnleggende hovedutfordring er å finne omforent forståelse av former for samarbeid mellom offentlige og private aktører. Det er allerede gjennom «Valdresmodellen» etablert mange formelle «møteplasser» eller samarbeidsarenaer. Det er derfor ikke mangel på samarbeidsarenaer som er den største utfordringen. Utfordringene ligger på et noe dypere plan som til dels består i ulike utviklingsforståelser, forståelse og fordeling av utviklingsroller, grad av medvirkning og hvordan samhandlingen mellom de ulike aktørene skal organiseres. En refleksjon rundt og en vellykket «sammensmeltning» av disse komplekse faktorer vil være en hovednøkkel for å bringe utviklingsarbeidet i regionen videre. Avslutningsvis antyder vi ulike problemstillinger i form av noen konkrete spørsmål som det kan anbefales å starte utviklingsprosessen med. Spørsmålene er ikke uttømmende og formålet med denne tilnærmingen er ikke å gi «svarene på forhånd». Formålet er derimot å betrakte som en invitasjon til felles refleksjon og en konstruktiv prosess med fordomsfrie og felles drøftinger om ulike problemstillinger Forholdet mellom VNK og øvrig kommunal sektor Hvordan forbedre systematisk kommunikasjon og samarbeid med kommunenes tjenesteledere/administrative ledelse? Hvordan vil kommunene delta/hvordan få til en bedre kommunikasjonsprosess? o Hvordan balansere initiativ/prosjektinitiering med medvirkning fra kommunal administrasjon? o Hvordan sikre kommunal forankring og engasjement i gjennomføring? o Hvordan sikre bedre tilpasning til den kommunale «hverdag»? Forslag: Rådmenn/rådmann bør delta i Valdresrådet. Rådmenn/rådmann bør delta i VNKs styre. Systematiske møte med kommunale administrasjoner. Regionkoordinator bør ha en likeverdig rolle i regionale saker på RUmøter, alternativt at man finner en annen arena for administrativt samarbeid på dette nivået. Her kan Valdres med fordel trekke erfaringer fra hvordan dette fungerer i andre regioner i Oppland. Hvordan forbedre kommunikasjon mellom politisk og administrativt nivå? o Forslag: Gjennomgå innhold i og struktur av regionale møteplasser hvor ordførere og administrasjon kan samhandle, som VNKs styre, ORF. Ordføreres rutiner for informasjon til sine lokal politikere. Bedre rutiner for VNKs informasjon til lokale politikere. Bør Valdres ha regionale arenaer hvor politikere og administrasjon kan møtes? Kan Valdresrådet ha en slik funksjon? Forholdet mellom VNK og andre regionale aktører Hvordan forbedre systematisk kommunikasjon og samarbeid med andre regionale aktører? o Hvordan vil andre regionale aktører delta/hvordan få til en bedre kommunikasjonsprosess? o Hvordan balansere initiativ/prosjektinitiering med medvirkning fra andre aktører? o Hvordan sikre andre aktørers forankring og engasjement i gjennomføring? 114

116 Forankring er hittil basert på partnerskapsavtaler. Hvordan sikre bedre tilpasning til andre aktørers «hverdag»? o Forslag: Det skal være felles årlige handlingsplaner mellom VNK og den enkelte som har partnerskapsavtale. Hvordan få dette til på en bedre måte? Felles utfordringer Fagkunnskap Hvordan trekke inn relevant fagkunnskap fra regionen tidlig i prosessen? o Hvordan sikre at fagkunnskap fra regionen (og utenfor regionen) mobiliseres og bringes inn i prosjekter? Forslag Systematiske møter med alle regionale partnere. Systematiske møte med faggrupper både enkeltvis med kommunal og privat sektor og/eller samlet? Det finnes i dag ulike regionale fagforum (f.eks. kulturforum, kompetanseforum, landbruksforum, folkehelsekoordinatorer). VNK har allerede mye erfaring på dette området. Kan Valdres lære noe av de erfaringer som er gjort i de ulike fagfora og trekke noen konklusjoner som kan bringe utviklingsarbeidet videre i positiv retning? Utviklingsrollen: Hvordan kan VNK utvikle rollen som arena, bindeledd og mekler mellom relevante aktører? Hvilken rolle skal VNK, kommunene, andre regionale aktører ha i en regional utviklingsprosess? Hvordan balansere forholdet mellom privat sektor, kommunale administrasjoner og politikere? Hvordan balansere top-down og bottom up prosesser? o Forslag: Intern utviklingsprosess i VNK. Intern utviklingsprosess i andre organer. Tydelighet i organisatorisk forankring Tanker om fremtidig regional prosess Denne evalueringsrapporten er starten på den videre utvikling! Hvordan kjøre utviklingsarbeid videre? o Hvilke felles plan- og strategi prosesser skal VNK skal være ansvarlig for å lede. Hvorfor? o Hvilke felles plan- og strategi prosesser skal andre skal være ansvarlig for å lede. Hvorfor? o Regional organisering (involvering av administrasjon og involvering av andre aktører) Hvordan? 115

117 Hvordan dra nytte av resultatene fra «Videreutvikling av Valdresmodellen» inn i den pågående debatten om og prosessen rundt kommunereformarbeidet i Valdres? Basert på de store mengder detaljert kunnskap og informasjon rapporten om «Videreutvikling av Valdresmodellen» har beskrevet, de ulike oppsummeringer, rapportens hovedfunn og de avsluttende spørsmål rundt sentrale utfordringer som vi mener denne rapporten har avdekket, håper vi at Valdres har fått et utgangspunkt for å drøfte det videre utviklingsarbeid i regionen på en reflektert og konstruktiv måte. 116

118 Referanser: Referanser til kapittel 6 Cruickshank, J., Vasstrøm, M., Sand, R., Sivertsen, H., & Haugum, M. 2014, Samfunnsutviklingskapasitet i småkommuner. En studie av 41 småkommuner, Trøndelag Forskning og Utvikling, 14. Ringholm, T., Aarsæther, N., Nygaard, V., & Selle, P. 2009, Kommunen som samfunnsutvikler - en undersøkelse av norske kommuners arbeid med lokal samfunnsutvikling, Norut Tromsø, 8/

119 Vedlegg: Figur 3-7: Valdres Natur- og Kulturpark har bidratt positivt til å utvikle eller forbedre

120 Figur 3-7-1: Regionens omdømme/merkevarebygging Regionens omdømme/merkevarebygging Svært enig/enig Verken enig eller uenig Uenig/ Svært uenig Figur 3-7-2: Reiseliv Reiseliv Svært enig/enig Verken enig eller uenig Uenig/ Svært uenig 37, ,

121 Figur 3-7-3: Landbruk Landbruk Svært enig/enig Verken enig eller uenig Uenig/ Svært uenig Figur 3-7-4: Næringsutvikling Næringsutvikling Svært enig/enig Verken enig eller uenig Uenig/ Svært uenig

122 Figur 3-7-5: Regional identitet Regional identitet Svært enig/enig Verken enig eller uenig Uenig/ Svært uenig Figur 3-7-6: Friluftsliv Friluftsliv 36 Svært enig/enig Verken enig eller uenig Uenig/ Svært uenig

123 Figur 3-7-7: Folkehelse Folkehelse Svært enig/enig Verken enig eller uenig Uenig/ Svært uenig Figur 3-7-8: Ivaretakelse av naturverdier Svært enig/enig Verken enig eller uenig Uenig/ Svært uenig

124 Figur 3-7-9: Ivaretakelse av kulturverdier Ivaretakelse av kulturverdier Svært enig/enig Verken enig eller uenig Uenig/ Svært uenig , , Figur 3-8-1: Skape et mer effektivt utviklingsarbeid i regionen. 46,3 % 25,6 % 9,8 % 15,9 % 2,4 % Meget stor grad Stor grad Medium grad Liten grad Ingen grad 123

125 Figur 3-8-2: Skape et mer helhetlig utviklingsarbeid i regionen. 36,8 % 36,8 % 9,8 % 14,7 % 1,8 % Meget stor grad Stor grad Medium grad Liten grad Ingen grad Figur 3-8-3: Skape et mer nytenkende (innovativt) utviklingsarbeid i regionen. 36,8 % 36,8 % 9,8 % 14,7 % 1,8 % Meget stor grad Stor grad Medium grad Liten grad Ingen grad Figur 3-8-4: Skaffe eksterne ressurser (finansiering og kompetanse) til regionen. 40,0 % 32,5 % 15,0 % 10,6 % 1,9 % Meget stor grad Stor grad Medium grad Liten grad Ingen grad 124

126 Figur : Valdres Natur- og Kulturpark er en viktig arena for samarbeid.. 125

127 Figur Hva er de viktigste regionale utfordringene i Valdres i tiden fremover? 126