Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg og tiltak

Transkript

1 SWECO RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Oppdragsnavn: Uldalsvassdraget Kunde: Agder Energi Produksjon AS Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg og tiltak Emneord: gyteområder, oppvekstområder, tiltak, aure, naturlig reproduksjon, fiskekultivering Sammendrag: SWECO Norge AS har på oppdrag fra Agder Energi Produksjon AS (AEP) sammenfattet de fiskefaglige aktivitetene som er gjennomført i perioden i Høvringsvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet, Vikestølvatnet og Gjuvvatnet i Uldalsvassdraget. Målet med å skape selvreproduserende bestander av aure i Høvringsvatnet og Vikestølvatnet, ved å bedre vannkvaliteten i innsjøene og tilløpsbekker synes å være nådd. Behovet for å sette ut fisk der er derfor ikke lenger til stede. Kvaliteten på fisken synes å være god og i framgang i Høvringsvatnet. Et forsøk på habitatforbedring i en av gytebekkene i Høvringsvatnet var ikke vellykket, og det ennå usikkert om naturlig rekruttering er stor nok til en stabil populasjon over tid. Bestandssituasjonen i Høvringsvatnet med tilløpsbekker bør derfor fortsatt overvåkes i fremtiden. I overvåk bør det legges vekt på å samle inn data som gir mulighet for vurdere kvaliteten på fisken (lengde, vekt, alder, vekst, kjønnsmodning, fettdeponering, kjøttfarge, magefylling, mageinnhold og parasittering). Kalk må opprettholdes og i bekken som renner fra Bekkerhusvatnet og ned i Guddalsvatnet og videre ut i Høvringsvatnet bør kalk styrkes. Her bør det i tillegg gjøres habitatforbedringer som bedrer gytemulighetene. Kvaliteten på fisken i Vikestølsvatnet i 2011 var forholdsvis god, særlig sett i lys av at reguleringshøyden er stor (16 m), noe som gir et dårlig næringstilbud til fisken. En bør derfor være forsiktig med å styrke rekrutter i dette vannet. Tett aurebestand i vannene rett oppstrøms bidrar trolig til bestanden i Vikestølvatnet ved nedvandring. Lav fangst i vannet i 2011 ga begrenset grunnlag for å vurdere bestandssituasjonen, og et nytt prøvegarnsfiske bør derfor gjennomføres i 2012, med vekt på innsamling av data som gir grunnlag for å vurdere kvaliteten av fisken. I Homstølvatnet / Eptevatnet (reguleringshøyde 21 m) og i Gjuvvatnet (uregulert) er fiskebestanden svært tynn, men av god kvalitet. Fisken stammer sannsynligvis fra utsettinger av villfisk høyere opp i vassdraget. Vannkvaliteten i begge vannene er dårlig og gir trolig ikke grunnlag for naturlig reproduksjon. Skal dette oppnås må det kalkes i innløpselvene til begge vann. Utarbeidet av: Finn R. Gravem og Håkon Gregersen Kontrollert av: Erik Heibo Rev.: Dato: Sign.: Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Frode Løset Finn R. Gravem SWEC O Postboks LYSAKER Telefon: Telefaks: Finn R. Gravem Telefon direkte: Telefaks direkte: SW ECO AS Org. nr.: NO MVA et selskap i SWECO konsernet e-post: post@sweco.no

2 1 FORORD SWECO Norge AS har på oppdrag fra Agder Energi Produksjon AS (AEP) sammenfattet de fiskefaglige aktivitetene som er gjennomført i perioden i Høvringsvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet, Vikestølvatnet og Gjuvvatnet. Alle innsjøene tilhører Uldalsvassdraget som ligger i Evje kommune i Aust-Agder fylke. Hensikten med rapporten er å gi en vurdering av fiskebestandene basert på de foreliggende resultatene og evaluere effekten av tiltak som er gjennomført for å fremme naturlig reproduksjon. Det er også gitt råd om fiskekultivering i de nevnte vann. Nils Børge Kile og Bernt Olaf Martinsen (begge AEP) har foretatt alle de fiskefaglige oppgavene som prøvefiske og elektrofiske, og sammen med Aleksander L. Andersen skrevet årsrapportene og bidratt med omfattende opplysninger om vassdraget. Håkon Gregersen (Sweco) har lest alder, bestemt mageprøver og bearbeidet datamaterialet fra prøvefisket. Dag Matzow (FMAA) har gitt konstruktiv tilbakemelding på rapporten. Aleksander Andersen (AEP) har vært kontaktpersoner under oppdraget. Vi takker for oppdraget og uvurderlig hjelp fra alle som har bidratt. Finn R. Gravem Prosjektleder Side 2 av 64

3 Innhold 1 FORORD SAMMENDRAG INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE / BAKGRUNN METODER FISKEUNDERSØKELSER NAVNSETTING UNDERSØKELSER GJENNOMFØRT I PERIODEN DE ULIKE LOKALITETENE - RESULTATER...15 HØVRINGSVATNET Områdebeskrivelse Vannkvalitet Fiskebestanden i Høvringsvatnet Oppvekst og gytebekker VIKESTØLVATNET Områdebeskrivelse Vannkjemi Fiskebestanden i Vikestølvatnet Fiskebestanden i inn- og utløpsbekker Tiltak i perioden HOMSTØLVATNET / EPTEVATNET Områdebeskrivelse Vannkvaliteten i Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet Fiskebestanden i Homstølvatnet / Eptevatnet Oppvekst- og gytebekker i Homstølvatnet / Eptevatnet GJUVVATNET Områdebeskrivelse Vannkvaliteten i Gjuvvatnet Fiskebestanden i Gjuvvatnet DISKUSJON...53 HØVRINGSVATNET VIKESTØLVATNET HOMSTØLVATNET / EPTEVATNET GJUVVATNET KONKLUSJONER / FORSLAG TILTAK...61 HØVRINGSVATNET VIKESTØLVATNET HOMSTØLVATNET / EPTEVATNET GJUVVATNET LITTERATUR...63 Side 3 av 64

4 2 SAMMENDRAG SWECO Norge AS har på oppdrag fra Agder Energi Produksjon AS (AEP) sammenfattet de fiskefaglige aktivitetene som er gjennomført i perioden i Høvringsvatnet, Vikestølvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet. Hensikten med rapporten har vært å vurdere resultatene, evaluere tiltakene og komme med forslag til framtidige tiltak. De fiskefaglige aktivitetene i denne perioden har hatt som mål å sikre selvreproduksjon i Høvringsvatnet og Vikestølvatnet, samt å få en overskit over bestandene i Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet. Sistnevnte vann er uregulert og har fungert som en referanselokalitet. I perioden 2007 til 2011 har det blitt gjennomført prøvegarnsfiske i alle vannene, men flest i Høvringsvatnet (2008, 2009 og 2011). Det har også blitt samlet inn fangstoppgaver i dette vannet, og mange potensielle gytebekker er undersøkt i alle vannene. I tilegg har kalkingsvirksomheten vært opprettholdt og vannprøver er samlet inn og analysert. Det opprinnelige utsettingspålegget i Høvringsvatnet og Vikestølvatnet, som gjaldt utsetting av fisk fra settefiskanlegg ble i 2007 omgjort til utsetting av villfisk, som ble flyttet fra overtallig bestand i Keppslandsåna. Dette pålegget ble stoppet i 2008 da andel villfisk fortsatte å øke i fangstene. Generelt synes aurebestanden i Høvringsvatnet å være i god utvikling idet egenrekruttert fisk overtar for utsatt fisk, og andelen villfisk var i 2011 oppe 90,5 % mot 10 % i Kvaliteten på fisken synes dessuten å være i framgang, idet K-faktoren har steget fra 0,94 i 2006 til 1,18 i Andelen av fisk som var rød i kjøttet har dessuten økt fra 10,8 % i 2006 til 46 % i Det er likevel usikkert om den naturlige reproduksjonen er stor nok til å opprettholde en stabil populasjon over tid, fordi det er indikasjoner på at fangstutbyttet går ned og fordi tiltaket med å tilføre gytegrus i Rennanesbekken ikke synes å gi resultater. Bestandssituasjonen i Høvringsvatnet og tilløpsbekkene til innsjøen bør derfor fortsatt overvåkes, nå med større fokus fiskens kvalitet. I tillegg bør det sikres god vannkvalitet i bekken som renner fra Guddalsvatnet. Det bør også legges til rette for å bedre gyteforholdene i denne bekkens nedre deler som tidligere var hovedgytebekken for auren i Høvringsvatnet. Siden det fanges svært få større fisk bør reglene for maskevidder vurderes, særlig dersom antall selvreproduserte yngel øker. Også i Vikestølvatnet har egenrekruttert aure overtatt for utsatt fisk, som har økt fra 25 % i 2006 til 100 % i Strategien med å satse på naturlig rekruttering ser dermed ut til å lykkes. Kvaliteten på fisken synes, ut fra foreliggende data å være god med en K-faktor på 1,02 i Dette må ses i sammenheng med den store reguleringshøyden på 16 m, som sannsynligvis begrenser næringstilbudet. Fangstutbyttet i 2011 var imidlertid lavt sammenlignet med i 2006, 2008 og 2009, trolig på grunn av ugunstige forhold da fisket ble gjennomført. Men, fordi det bare ble fanget 11 fisk, er grunnlag for å vurdere bestanden begrenset. For å få et mer klart bilde av bestandssituasjonen bør derfor et nytt prøvegarnsfiske gjennomføres i 2012, da med noe større innsats av garn enn det som ble benyttet i For framtiden bør det også følges opp med undersøkelser av vannkvalitet og ungfiskregistreringer i Voilane, da vannkvaliteten synes å variere en del og det foreligger få data fra fisk i denne bekken. Det hadde også vært en fordel om det kunne skaffes opplysninger fra ordinært garnfiske i vannet, slik det foreligger for Høvringsvatnet. Et annet forhold som er uavklart er den totale beskatn. Som i Høvringsvatnet bør det for framtiden samles inn data som i større grad enn tidligere gir mulighet til vurdere kvaliteten på fisken. Aurebestanden i Homstølvatnet / Eptevatnet er svært tynn fordi vannkvaliteten er dårlig. Vannkvaliteten er spesielt dårlig i enkelte potensielle gytebekker, og det er tvilsomt om det foregår naturlig reproduksjon i vannet. Trolig stammer fisken i vannet fra utsettinger av villfisk lenger opp i vassdraget. Svært høy reguleringshøye på 21 m bidrar til et begrenset næringstilbud. Skal det oppnås naturlig reproduksjon må det igangsettes omfattende kalkingstiltak. Side 4 av 64

5 Effekten av tiltaket vil imidlertid være begrenset, gitt den høye reguleringshøyden. Utsetting av et begrenset antall villfisk som flyttes fra overtallig bestand kan likevel gi grunnlag for spennende sportsfiskeopplevelser i vannet. Også i Gjuvvatnet er bestanden av aure svært tynn fordi vannkvaliteten er dårlig. Vannkvaliteten var spesielt dårlig i enkelte potensielle gytebekker, og det er tvilsomt om det foregår naturlig reproduksjon i vannet. Trolig stammer fisken, som er av god kvalitet, fra utsettinger av villfisk lenger opp i vassdraget. Skal en oppnå naturlig reproduksjon i dette vannet må det igangsettes omfattende kalkingstiltak i innløpsbekkene. Dersom det er ønskelig å fortsette å bruke Gjuvvatnet som en referanselokalitet bør det i tillegg til fiskeundersøkelser samles inn data om vannkvalitet, zooplankton og bunndyr. Bunndyr og zooplankton vil ofte respondere raskere på endringer i miljøforholdene enn fisken. Side 5 av 64

6 3 INNLEDNING Agder energi produksjon A/S (AEP) eier og drifter reguleringsmagasinene Høvringsvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet og Vikestølvatnet som omfattes av denne undersøkelsen. I tillegg til de nevnte reguleringsmagasinene inngår Lislevatn, Ljosevatn, Hanefossmagasinet og Mjåvassfjorden / Vågsdalsfjorden i Uldalsvassdraget, som ligger delvis i Evje, Hornes Birkenes og Froland kommune i Aust-Agder fylke. Alle disse reguleringsmagasinene som ble regulert på 50 og 60-tallet, drenerer til en kraftstasjon på Hanefossen (Figur 1). Det antas at de opprinnelige aure- og delvis abborbestandene døde ut på 1960-tallet som følge av forsuring og rekrutteringssvikt. Aure som ble fanget senere antas å ha vært utsatt fisk. Regulere førte til betydelige endringer i vannføring og vannstand, og det ble gitt pålegg om utsetting av fisk for å kompensere for reduserte bestander. Det har sannsynligvis vært restbestander flere steder i vassdraget til ut på 1970-tallet. I noen sidevassdrag har aure og abbor overlevd gjennom hele forsuringsperioden ( For å bøte på forsuringsproblemene har det vært utført omfattende kalkingstiltak i vassdraget, noe som har ført til en betydelig forbedring av vannkvaliteten. Ovenfor kalka områder er vannet mange steder fortsatt svært surt. Alle innsjøene som opprinnelig hadde pålegg om utsetting av fisk blir nå kalket, men i noen av dem mangler fortsatt gytebekker som har god nok vannkvalitet til at auren kan formere seg og opprettholde en bestand (Matzow 2004). Det siste tiåret har forsuringssituasjonen forbedret seg og mange steder har dette ført til at selvrekrutter av aure har bedret seg betydelig. Som en følge av denne utvikl tok Fylkesmannen i Aust-Agder i 2004 et initiativ for å evaluere de foreliggende utsettingspåleggene som omfattet seks av reguleringsmagasinene i området. I 2006 fikk SWECO Norge AS dette oppdraget av AEP, og det ble utarbeidet en rapport om fiskebestandene i reguleringsmagasinene der det ble gitt en vurdering av utsettingspåleggene (Gravem og Gregersen 2006). På bakgrunn av denne rapporten opphevet fylkesmannen utsetningspåbudet i fire av magasinene (Lislevatn, Ljosevatn, Hanefossmagasinet og Mjåvassfjorden / Vågsdalsfjorden). I to magasiner, Høvringsvatnet og Vikestølvatnet, ble det gitt nye pålegg om tiltak. AEP ble her pålagt å utarbeide en tiltaksplan med 5 års varighet for habitattiltak og fiskekultivering. I tillegg ble AEP pålagt og årlig sette ut 5500 og 1000 ensomrige aure i hhv. Høvringsvatnet og Vikestølvatnet. I 2007 vedtok Fylkesmannen at utsette (flytting av villfisk) i Høvringsvatnet og Vikestølvatnet burde reduseres da forhold tydet på at utsettingspålegget var for stort. I 2008 ble videre flytting av fisk stoppet. For å følge utvikl av fiskebestandene har det i perioden blant annet vært gjennomført prøvegarnsfiske i Høvringsvatnet, Vikestølvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet og elektrofiske i en rekke bekker. SWECO Norge AS har fått i oppdrag av Agder energi produksjon A/S (AEP) å skrive en rapport som sammenfatter alle disse aktivitetene. Alle vannene er regulert unntatt Gjuvvatnet som er tatt med som referanselokalitet etter ønske fra Fylkesmannen. Rapporten, som skal gi en faglig vurdering av de foreliggende resultatene, skal også gi råd om fremtidig fiskekultivering i de nevnte vann. Side 6 av 64

7 4 OMRÅDEBESKRIVELSE / BAKGRUNN Uldalsvassdraget er en del av Tovdalsvassdraget, som ligger i Aust-Agder fylke. Vassdraget munner ut i Herefossfjorden, der det møter den uregulerte Tovdalsgreina. Uldalsvassdraget representerer ca 53 % av nedbørfeltet til Herefossfjorden. Uldalsvassdraget består av flere grener, som alle er regulerte. Grenene munner ut i et system av elvebassenger; Mjåvassfjorden, Nystølfjorden, Vågsdalsfjorden, Kolstraumfjorden, Skripelandsfjorden og Hanefossmagasinet. Det nederste av disse bassengene, Hanefossmagasinet, er inntaksmagasin for Hanefossen kraftstasjon, som er den eneste kraftstasjonen i vassdraget (Matzow 2004) (Figur 1). To av vannene som denne rapporten omhandler, Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet, drenerer fra den nordvestlige delen av nedbørsfeltet, mens Vikestølvatnet og Høvringsvatnet ligger litt lengre syd, men også i den nordlige delen av nedbørsfeltet. Alle vannene drenerer mot Mjåvassfjorden og Hanefossmagasinet (Figur 1). Tabell 1. Oversikt over de aktuelle reguleringsmagasinene i Uldalsvassdraget som omfattes av denne rapporten (Matzow 2004 og NVE.atlas.no). Innsjø Vassdragsnr. H.o.h. Areal (ha) Reguleringshøyde (m) Høvringsvatnet 020.BBF Vikstølvatnet 020.BBD Homstøl/Eptevatnet 020.BCB Gjuvvatnet 020.BCD uregulert Tovdalsvassdraget karakteriseres av å ha et stort spekter av naturtyper, fra nakent fjellandskap i nord ( m.o.h.) til småkupert Sørlandsnatur i sør. Samla Plan rapport for Tovdalsvassdraget (Samla Plan 1984) gir oversikt over vassdragets naturkvaliteter. Berggrunnen i området domineres av sure bergarter som for eksempel grovkornet granittisk øyegneis, kvartsrik gneis og båndgneis ( Sammen med grunt jordsmonn og sur nedbør har dette bidratt til at Uldalsvassdraget har vært sterkt forsuret, og de aller fleste naturlige fiskebestandene gikk tapt før Forsuringsproblemene startet sannsynligvis svært tidlig i dette området, sannsynligvis ble flere fiskebestander borte allerede i årene Matzow (2004) henviser til Alf Dannevig sine beskrivelser av problemet i 1938 (i Skardsåna som går fra Byglandsheiene til Tovdalselva, like nord for Skjeggedalsgreina.) Dannevig mente at årsaken til tilbakegangen av fisk var forsuring. Før vassdraget ble forsuret og regulert var det aure i hele vassdraget. Fiskeundersøkelser som ble utført av Kjell W. Jensen i 1957 viste at de fleste undersøkte vannene var glimrende fiskevann, selv om enkelte (for eksempel Lislevatn og Uldalsåna nedenfor Kolstraumfjorden) var klart overbefolket av aure (Gunnerød m.fl. 1981). Alf Dannevig beskrev Vågsdalsfjorden på samme måte i 1958, men mente at bestanden alt da var sterkt redusert. Det er svært sannsynlig at bestandene på denne tida var reduserte i hele vassdraget, og den gode kvaliteten på fisken var tegn på at det var få fisk igjen til å dele på matfatet. Trolig gikk de opprinnelige bestandene tapt på 1960-tallet som følge av rekrutteringssvikt. Aure som ble fanget senere har mest trolig vært utsatt fisk. Side 7 av 64

8 Figur 1. Oversiktskart over Udalsvassdraget som drenerer til Hanefoss kraftverk (Tegning Ernst Olav Selde). Det tas forbehold om plassering av kalkingstiltak. Side 8 av 64

9 Utenfor den regulerte del av vassdraget har restbestander overlevd i enkelte sidevassdrag, I flere innsjøer i Tveitåna, som munner ut i Vågsdalsfjorden, har både aure- og abborbestander overlevd gjennom hele forsuringsperioden, ifølge registreringer og intervjuundersøkelser på 1970, -80 og 90-tallet. Også i et parti av en sidebekk til Skjeggedalselva (Lonebekken) skal aure ha overlevd ( For å bøte på forsuringsproblemene har det vært utført omfattende kalkingstiltak i vassdraget (tabell 2). Prestøygard-Storøygardsvatn, som ligger nedstrøms Høvringsvatnet og drenerer videre til Vikestølvatnet, er blitt kalket med omfattende lokal innsats siden ca Her ble det satt ut aure, som klarte å etablere seg. I 1996 ble det satt i gang et omfattende kalkingsprosjekt med sikte på å reetablere laks i nedre del av Tovdalselva. Flere tiltak er blitt gjennomført i Uldalsgreina, med store kalkdoserere i Skjeggedalsåna, Vatnedalsåna og Hovlandsåna nedstrøms Høvr. I tillegg blir Ogge kalket og en mindre kalkdoserer er satt opp ved Vassvatnet som drenerer til Rettåna. Også Haukomvatnet oppstrøms Ljosevatn, og flere innsjøer med avrenning til Hovlandsåna blir kalket. Alle disse tiltakene har ført til en betydelig forbedring av vannkvaliteten i vassdraget. Tabell 2. Oversikt over større kalkingstiltak i Uldalsvassdraget. Dugnadsbasert kalking er ikke tatt med i tabellen (Kilde: Matzow 2004). Innsjø/elv Innsjønr Kalkingsmetode Første Antall tonn i 2006 kalkingsår Lisleøygardsvatnet 9969 Helikopter * Store Stangevatnet 9994 Helikopter Haukomvatnet 1334 Båt Bellandstjørna Båt * Høvringsvatnet 1326 Båt Førevatnet 1335 Båt Store Hovvatn 1336 Helikopter/terrengkalking 1981 Saurdalsvatnet Båt * Flekevatnet Båt * Ogge 1322 Båt Skjeggedalsåna Doserer ** Vatnedalsåna Doserer ** Hovlandsåna Doserer ** Kateråsåna Doserer ** * Har vært kalket hvert andre år, siste gang i ** Mengde i 2005 Reguleringskonsesjonene for Uldalsvassdraget ble gitt i 1957/58 (Høvringsvatnet Vikestølvatnet og Ljosevatnet) og i 1969 (Homstølvatnet-Eptevatnet). Regulere førte til betydelige endringer i vannføring og vannstand, og det ble gitt pålegg om utsetting av fisk for å kompensere for reduserte bestander (Tabell 3). Fram til 1979/80 ble det satt ut aure, både 1-somrige, 2-somrige og villfisk (fra Tovdalselva). Ved undersøkelsene i 1972 og 1973 var både auren og abboren i sterk tilbakegang og i 1978 om var de nesten helt borte. Utsette av aure ble vurdert som helt nytteløse og i 1980 ble de omgjort til utsetting av bekkerøye. Bekkerøya tåler surt vann langt bedre enn aure og abbor, og selv om den i første omgang ikke lyktes i å få i gang naturlig formering overlevde de og ga et bra fiske. Overlevelsen var så god at et prøvefiske i 1984 (upublisert) førte til revisjon av påleggene 1985 (Møkkelgjerd og Gunnerød 1985). Mengden settefisk ble betydelig redusert for at fisken skulle ha en god fangstkvalitet. Side 9 av 64

10 I 1996 ble utsettingspålegget igjen endret, som følge av at vassdraget ble kalket. Med unntak av Høvringsvatnet ble alle påleggene omgjort til aure av lokal stamme. I Høvringsvatnet, som ikke ble påvirket av kalkingstiltakene ble bekkerøye opprettholdt, med den forutsetn at det skulle endres til aure i tilfelle vannkvaliteten blir forbedret. Fra og med 2002 er Høvringsvatnet fullkalket, og fra samme år er det blitt satt ut aure. Dermed var det slutt på utsetting av bekkerøye i Uldalsvassdraget. All settefisk ble levert av K. O. Tveits fiskeanlegg på Øvre Ramse i Tovdal. Anlegget som i dag er lagt ned, har tidligere lagt inn stamfisk av flere lokale aurestammer. Tabell 3. Oversikt over konsesjonspålagte fiskeutsettinger i regulerte vann i Uldalsvassdraget. Innsjø Høvringsvatnet a 2000 v b b b, ( a i 1997) (1-a fra 2002) a* 2768 villfisk aure, en og tosomrig (omregnet) Vikestølvatnet b b a a* 502 villfisk aure, en og tosomrig (omregnet) dd Ingen fisk Ingen fisk 1-a : Ensomrig aure, 1a* Ettårig aure (satt ut i mai), 2-a : Tosomrig aure v-a : Villfisk aure 1-b : Ensomrig bekkerøye. (Omregnet) innebærer at 1 ettårig villfisk er vurdert til å tilsvare 3 ensomrig utsatt fisk. Side 10 av 64

11 5 METODER 5.1 Fiskeundersøkelser Alt feltarbeid som er gjennomført i perioden er utført av personell fra Syrtveit Fiskeanlegg AEP. Garnfisket ble utført med bunngarn av typen nordisk serie (multigarn) i, Vikestølvatnet, Høvringsvatnet, Eptevatnet / Homstølvatnet og Gjuvvatnet. Hvert garn består av flere ulike maskevidder. Bunngarnene er 30 meter lange, 1,5 meter dype og er sammensatt av følgende maskevidder: 5, 6,25, 8, 10, 12, 16, 19, 24, 29, 35, 43 og 55 mm. Det ble benyttet henholdsvis 5, 10, 10 og 6 garn i de ulike vannene. Bunngarnene ble satt vinkelrett ut fra land. Garna ble satt på ettermiddagen og trukket om morgenen og sto ute ca. 15 timer. Der det ikke er oppgitt fisketid er det antatt at denne fisketiden er benyttet. Fisken som ble tatt på garn i 2006 og 2011 ble analysert med hensyn på art, lengde, vekt, kjønn, kjønnsmodningsstadium, alder, vekst, ernæring, kjøttfarge, grad av parasittering og fettavleiring. Fisken som ble fanget på garn i perioden er analysert med hensyn på art, villfisk / utsatt / flytta fisk, lengde og vekt. Fiskens lengde ble målt til nærmeste mm på målebrettet (naturlig utstrakt). Vekten ble målt til nærmeste gram på elektronisk vekt av type NJW 3000, kapasitet 3000g x 0,1 g. Kjønn og modningsstadium ble vurdert etter en skala fra 1-7 (Dahl, 1917) der 1 og 2 er umoden fisk, 3-5 er fisk som skal gyte inneværende sesong, 6 er gytende fisk og 7 er utgytt fisk. Otolittene ble lest hele under en stereolupe. Otolittene ble klarnet i sprit og aldersbestemt i glyserol og brent for å klarne vekstsonene ytterligere, dersom dette ikke ga resultat. I tillegg ble skjell fra hver fisk lest ved hjelp av en mikrofilmleser. Den årlige empiriske lengdeveksten ble beregnet. Fiskens mageinnhold ble undersøkt i felt og volumet av ulike næringsdyr ble vurdert i prosent. Fyllingsgraden i magene ble notert. Kjøttefargen ble bestemt til hvit, lys rød eller rød. Fiskens kondisjonsfaktor er beregnet etter Fultons formel: K = vekt (gram) x 100 lengde 3 (cm) Kondisjonsfaktoren gir et mål på fiskens kvalitet og kan derfor si noe om næringstilgangen for fisken (Bagenal & Tesh, 1978). Kondisjonsfaktorens sammenheng med fiskens kvalitet kan grovt klassifiseres som vist i tabell 1. Side 11 av 64

12 Tabell 4. Forholdet mellom kondisjonsfaktor og fiskens kvalitet. Svært mager Mager Middels kvalitet God kvalitet Meget god kvalitet Svært feit Ørret k = 0,85 k = 0,90 k = 0,95 k = 1,0-1,05 k = 1,1-1,15 k = 1,2 Røye k = 0,75 k = 0,80 k = 0,85 k = 0,9-0,95 k = 1,0-1,05 k = 1,1 Fettavleiring på innvollene ble vurdert etter en skala fra 0-3 der 0 representerer fravær av synlig fett, 1 = noe fett rundt blindtarmene, 2 = delvis dekte blindtarmer og 3 = fullstendig dekking av fett rundt blindtarmregionen. Graden av parasittisme ble vurdert etter en skala fra 0 til 3 og har en tendens til å øke med bl.a. alderen på fisken og bestandstettheten. Ved litt infisering er det kun enkeltcyster på innvollene (spesielt magesekk og tarm) (grad 1). Ved sterk infisering (grad 3) er også bukhuleveggen angrepet og innvollene kan være sammenvokst med bukveggen. 5.2 Navnsetting Ved navnsetting er det som hovedregel brukt navnene på topografisk hovedkartserie Norge M-711 (1:50 000), Evje (1512 III) og Mykland (1512 II). Omtalte navn kan variere i forhold til det som er brukt lokalt. 5.3 Undersøkelser gjennomført i perioden De ulike aktivitetene som er gjennomført i henholdsvis Høvringsvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet, Vikestølvatnet og Gjuvvatnet i perioden er vist i tabell 5-8. Side 12 av 64

13 Tabell 5. Undersøkelser / aktiviteter som er gjennomført i Høvringsvatnet i perioden Aktivitet / År Vannkvalitet X X X X X Usetting av aure (0+ og 1+) 2768 ind Ansett som unødvendig (FM) Ansett som unødvendig (FM) Ansett som unødvendig (FM) Ansett som unødvendig (FM) Bonitering og vurdering av habitattiltak i aktuelle gytebekker 1.Rennanesbekken 2. Guddalsbekken Ungfiskregistreringer 1.Bekk fra Mørkevatn 2. Guddalsbekkent 3. Rennanesbekken 4. Hisåna 1. Bekk fra Mørkevatn 2 Guddalsbekken 3.Rennanesbekken 4. Hisåna 2.Guddalsbekken 3.Rennanesbekken 3.Rennanesbekken Registrering av gytefisk 1. Rennanesbekken 2. Guddalsbekken 3. Bjønnåsbekken 1. Bekk fra Mørkevatn 2. Guddalsbekken 3.Rennanesbekken 4. Hisåna 2.Guddalsbekken 3.Rennanesbekken Ikke gjennomført pga flom Prøvegarnsfiske (bunngarn) 10 nordiske garn 10 nordiske garn 10 nordiske garn- to ganger.* Biotopforbedrende tiltak Rennanesbekken (gytesub) Rennanesbekken befaring Rennanesbekken befaring Fangsstatistikk X X X X *Prøvefisket i Høvringsvatnet i 2011 ble første gang gjennomført , men ga kun 21 aurer og 1 bekkerøye på grunn av ugunstige forhold. Et nytt prøvefiske ble derfor gjennomført Side 13 av 64

14 Tabell 6. Undersøkelser / aktiviteter som er gjennomført i Vikestølvatnet i perioden Aktivitet / År Vannkvalitet X X X X Usetting av aure (0+ og 1+) 502 ind. Ansett som unødvendig (FM) Ansett som unødvendig (FM) Ansett som unødvendig (FM) Ansett som unødvendig (FM) Bonitering og vurdering av habitattiltak i aktuelle gytebekker 1.Bekk fra NØ 2.Voilane Ungfiskregistreringer 1.Bekk fra NØ Ikke utført Registrering av gytefisk 1.Bekk fra NØ Prøvegarnsfiske (bunngarn) 6 nordiske garn 6 nordiske garn 5 nordiske garn Biotopforbedrende tiltak Ansett som unødvendig (FM) Fangsstatistikk X Tabell 7. Undersøkelser / aktiviteter som er gjennomført i Homstølvatnet / Eptevatnet i perioden Aktivitet / År Vannkvalitet Prøvegarnsfiske X 10 nordiske garn Tabell 8. Undersøkelser / aktiviteter som er gjennomført i Gjuvvatnet i perioden Aktivitet / År Vannkvalitet Prøvegarnsfiske X 6 nordiske garn Side 14 av 64

15 6 DE ULIKE LOKALITETENE - RESULTATER Høvringsvatnet Områdebeskrivelse Før resultatene presenters, gis her en kort beskrivelse av området for å hjelpe leseren til å få bedre oversikt. Høvringsvatnet ligger i Evje og Hornnes kommune. Vannet ligger på 481 moh. Innsjøen har et nedbørsfelt på 37,7 km 2, et innsjøareal på 3,89 km 2. Høvringsvatnet ble regulert i og reguleringshøyden er på 8 m (482 HRV og 474 LRV). Reguleringshøyden utnyttes fullt ut og tilsiget medfører at magasinet normalt fylles opp to ganger i året (Svein Trygve Vaagenes pers. medd.). Innsjøen har mange øyer og grunne områder (Figur 2). Barskog og noe lauvskog dominerer vegetasjonen. Bergrunnen i området består av sure bergarter som gneiser og granitter. Figur 2. Høvringsvatnet har store grunne områder med holmer og skjær Vannkvalitet PH målinger fra viser verdier fra ca. 4,6 5,4. Fra 2002 ble Høvringsvatnet kalket og målinger av ph fram til 2005 viser ph-verdier mellom 6,2 6,7 (Simonsen 2006). Fra foreligger analyseresultater fra et utvalg av potensielle gytebekker og fra innsjøen av blant annet ph, ledningsevne, aluminium reaktivt, aluminium ikke labil, aluminium labil, ANC, kalsium og magnesium. I juni 2007 varierte eksempelvis ph i de ulike lokalitetene, Hisåna, Guddalsbekken, Rennesbekk og bekk fra Mørkevatnet mellom 5,1, og 6,8 (Tabell 9). NIVA, som har vurdert resultatene, konkluderte med at kun Rennanesbekk viste gode levevilkår for aure (NIVA 2007). Bekken er kalket med skjellsand. Side 15 av 64

16 Tabell 9. Analyseresultater av et utvalg av parametere for vannkvaliteten i innløpsbekker til Høvringsvatnet i juni Analysevariabel Enhet Bekk fra Mørkevatn Hisåna Surhetsgrad ph 5,10 5,30 5,19 6,81 Kalsium mg/l 0,51 0,59 0,30 3,95 Magnesium mg/l 0,17 0,22 0,15 0,40 I september 2008 ble vannkvaliteten analysert med hensyn på ph, kalsium og magnesium i bekken fra Mørkevatn, Guddalsbekken, Hisåna, Rennanesbekken og Bjørnåsbekken (Tabell 10). Resultatene viser at Rennanesbekken og Bjørnåsbekken hadde god vannkvalitet, mens at forholdene for aure var dårligere i bekken fra Mørkevatn, Guddalsbekken og Hisåna. Tabell 10. Analyseresultater av et utvalg av parametere for vannkvaliteten i innløpsbekker til Høvringsvatnet i september Analysevariabel Enhet Bekk fra Mørkevatn Hisåna Surhetsgrad ph 4,77 4,97 5,04 6,29 7,02 Kalsium mg/l 0,36 0,39 0,29 2,19 5,96 Magnesium mg/l 0,16 0,16 0,13 0,28 0,53 I september 2011 ble det igjen tatt vannprøver, men denne gangen i selve vannet og Guddalasbekken, Hisåna og Rennanesbekken. Analyseprogrammet var noe mer omfattende enn i 2008 (NIVA 2011). Under er det gitt et utdrag fra analyseresultatene (Tabell 11). Resultatene viser en relativt god vannkvalitet for fisk i selve Høvringsvatnet. I forhold til i 2008 synes vannkvaliteten å ha blitt bedre i Hisåna, omtrent som tidligere i Guddalsbekken og noe dårligere i Rennanesbekken. Bedr i vannkvaliteten i Hisåna høsten 2011 skyldes kalking. Tabell 11. Analyseresultater av et utvalg av parametere for vannkvaliteten i Høvringsvatnet og noen innløpsbekker til vannet i september Analysevariabel Enhet Høvringsvatnet Hisåna Surhetsgrad ph 6,58 4,95 5,92 5,61 Kalsium mg/l 2,21 0,08 1,17 1,30 Magnesium mg/l 0,18 0,16 0,13 0,25 Guddalsbekken Rennanesbekken Guddalsbekken Rennanesbekken Bjørnåsbekken Guddalsbekken Rennanesbekken Side 16 av 64

17 Figur 3. Høvringsvatnet med tilhørende gyte- og oppvekstbekker. Den røde flekken i Rennanesbekken markerer hvor det ble lagt ut gytegrus i (Kartet er hentet fra Fiskebestanden i Høvringsvatnet I 1957 var fiske godt, med vanlig fiskestørrelse gram (Matzow 2004). Det er uklart om dette var utsatt fisk eller naturlig bestand. I 1972 og 1978 var auren borte, sannsynligvis som følge av forsuring. Utsette fram til da var mislykte, selv om det fra 1973 årlig ble satt ut 2000 tosomrige og 2000 villfangede aurer fram til Fra 1980 til 1984 ble det årlig satt ut ensomrige bekkerøye. Antall fisk som ble satt ut ble i 1985 redusert til 5500 ensomrige bekkerøye, fordi fisketettheten var i ferd med å bli for stor (Matzow 2004). Ved et prøvefiske i 1999 ble det benyttet 5 nordiske garn og fanget 27 aurer og 35 bekkerøyer. Det ble fanget flest aurer på 16 og 19 mm og flest bekkerøyer på 29 og 24 mm maskevidde. Lengden på auren var mellom 15 og 25 cm, og alderen var to år hos 25 individer og tre år hos de to siste. Alle aurene stammet sannsynligvis fra en utsetting i 1997, da bekkerøye ble erstattet med aure (Simonsen 2000). Den gjennomsnittlige K-faktoren var på 1,07. Den gjennomsnittlige mengde fett rundt innvollene var 1,15. Kjøttfargen var rød hos 4 %, lys rød hos 89 % og hvit hos 7 % av auren. Auren hadde hovedsakelig spist vårfluer, fjæremygglarver og store planktonarter. Hovedfangsten av bekkerøya i 1999 var mellom 20 og 27 cm, med en alder fra to til tre år (Simonsen 2000). Gjennomsnittlig K-faktor og fettdeponering var henholdsvis 1,19 og 1,09 for to og treåre. Kjøttfargen var rød hos 77 %, lys rød hos 17 % og hvit hos 6 % av bekkerøya. Mageinnholdet var dominert av buksvømmere og vannkalver (Simonsen 2000). Side 17 av 64

18 Antall Antall Fangst pr 100m 2 /24 timer Fangst pr 100m 2 /24 timer Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011 I 2002 ble utsettingspålegget endret til 5500 ensomrige aurer. I 2005 og 2006 ble det satt ut 5500 ettårige aurer i mai måned. Prøvefiske i 2006 Ved bunngarnfisket i 2006 ble det fanget 83 aurer på 10 nordiske garn (Gravem og Gregersen 2006). Av disse var 75 individer (vel 90 %) settefisk (fettfinneklippet). I tillegg ble det fanget én bekkerøye. Den totale gjennomsnittlig CPUE for aurefangsten var 32,8 aurer pr 100 m 2 / 24 timer. Fangsten av settefisk var vel ni ganger så stor som for umerka aure, henholdsvis 29,6 og 3,2 aurer pr 100 m 2 / 24 timer. Fangstene av settefisken var forholdsvis store for maskeviddene mellom 12 og 24 mm, med største verdi på 16 mm med 96 aurer pr 100 m 2 / 24 timer (Figur 4). Settefisk Umerka aure 120,0 120,0 100,0 100,0 80,0 N = 75 80,0 N = 8 60,0 60,0 40,0 40,0 20,0 20,0 0,0 5 6, ,0 5 6, Maskevidde mm Maskevidde mm a) b) Figur 4. Fangst pr 100 m 2 / 24 timer fordelt på ulike maskevidder hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 25. august Lengden på settefisken varierte mellom 11,8 og 34,0 cm, med et gjennomsnitt på 21,0 cm. Tilsvarende varierte lenden for den umerka fisken mellom 13,5 og 26,6 cm, med et snitt på 17,1 cm (Figur 5). Både hunner og hanner av auren i Høvringsvatnet synes å kjønnsmodne ved en lengde på ca 25 cm. 14 Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden 14 Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden 12 N (settefisk) = N (umerka aure) = Lengde cm Lengde cm a) b) Figur 5. Lengdefordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 25. august Side 18 av 64

19 Antall Antall Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011 Alderen på den utsatte og umerkede fisken varierte henholdsvis mellom to til syv og tre til syv år. Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden N (settefisk) = 75 N (umerka aure) = Alder Alder a) b) Figur 6. Aldersfordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 25. august Den utsatte fisken hadde en forholdsvis lav vekst, mens materialet for den umerkede fisken er for lite til å trekke noen konklusjoner. Gjennomsnittlig k-faktor hos den utsatte auren var 0,94 og 1,0 hos umerkede auren. Det synes å være en trend til avtakende kondisjonsfaktor med økende lengde hos den utsatte fisken, mens materialet for den umerkede fisken er for lite til å trekke noen konklusjoner Gjennomsnittlig fettdeponering hos den utsatte auren var 1,9 og 2,1 hos den umerkede auren. Gjennomsnittlig magefyllingsgrad var i underkant av 40 % hos den utsatte fisken og 30 % hos den umerkede fisken. Kjøttfargen hos den utsatte fisken var rød hos 10,7 %, lys rød hos 60 % og hvit hos 29,3 % av auren. Mer enn halvparten av volumet (63 %) av de næringsdyrene som auren spiste ble tatt fra bunnære områder (Figur 7). Bunndyrene var dominert av husbyggende vårfluer og fjærmygglarver. Bunnlevende plankton (bentiske) var dominert av Linsekreps (Eurocercus laminatus), mens pelagiske plankton var dominert av Bhytothrepes longimanus. Dette ga en indikasjon på at næringstilbudet i strandsona var av en viss betydning. Side 19 av 64

20 N = 11 Bunndyr (47%) Bentisk plankton (16%) Pelagisk plankton (7%) Overflateinsekter (30%) Figur 7. Gjennomsnittlig diett hos settefisk fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 25. august Tiltak i 2007 I 2007 ble det flyttet 1751 én og tosomrige aurer fra Suva i sør til Nedre Hyland i nord i Kleppslandåna til Høvringsvatnet (Kile m. fl. 2007). Kleppslandsåna har en overtallig aurebestand. Dersom en regner om antall villfisk som ble satt ut til settefisk tilsvarer det 2768 ettårige settefisk. Prøvefiske i 2008 Ved bunngarnfisket i mai i 2008 ble det fanget 61 aurer på 10 nordiske garn (Kile og Martinsen 2008). Av disse var 14 individer (23 %) egenreprodusert fisk mens resten, 47 individer (77 %) var settefisk (fettfinneklippet). Dette var en markert en økning i andel egenrekruttert fisk i forhold til i 2006 (9,6 %). To av de merkede individene var villfisk som var flyttet. Fangsten i 2008 var noe lavere (CPUE: 21,7 aurer pr 100 m 2 / 24 timer), enn i 2006 (CPUE: 32,8 aurer pr 100 m 2 / 24 timer), men det kan skyldes at det var mye pollen/humus i vannet som satte seg på gana og sannsynligvis reduserte fangsteffektiviteten. Lengden på settefisken varierte mellom 15 og 33 cm. Tilsvarende varierte lenden for den umerka fisken mellom 10 og 40 cm. Fisk mellom 23 og 29 cm dominerte fangsten. Gjennomsnittslengden på fisken var 112 g og gjennomsnittskondisjonen var 0,92 (maksimum (1,03) og minimum (0,73)). På bakgrunn av resultatene bestemte Fylkesmannen at det ikke skulle flyttets fisk til Høvringsvatnet i Side 20 av 64

21 Figur 8. Antall merka og umerka (villfisk) av ulik lengde som ble fanget på 10 nordiske bunngarn i mai 2008 i Høvringsvatnet. (Figuren er hentet fra årsrapporten (Kile m fl. 2008). Prøvefiske i 2009 Ved bunngarnfisket i mai i 2009 ble det fanget 148 aurer og 6 bekkerøyer på 10 nordiske garn og to 16 mm garn (Kile m fl. 2009). Av auren var 14 individer (9,5 %) bukfinneklippet, det vil si villfisk som ble flyttet til Høvringsvatnet i I alt 33 individer (22,3 %) var fettfinneklippet og følgelig settefisk. De øvrige 101 aurene (68,2 %) var villfisk. Dette var en betydelig økning i andel egenrekruttert fisk i forhold til de to foregående årene, 9,6 % i 2006 og 23 % i Gjennomsnittlig K-faktor for den egenreproduserte auren og den utsatte / flytta auren var så godt som den samme, henholdsvis 0,99 og 1,01. De tre gruppene av fisk, settefisk, flyttet fisk og villfisk hadde en gjennomsnittlengde med standardavvik på henholdsvis 29, ± 2,7 cm, 18,1 ± 1,9 cm og 19,7 ± 3,8 cm. Lengdefordel viser at den villfisken (gule søyler i figur 9) har en topp rundt 16 til 17 cm. I tillegg ser vi at den merka fisken (burgunder fagre i figur 9) opptrer i to grupper, én i lengdeintervallet cm og én i lengdeintervallet cm. Fisken i lengdeintervallet cm er villfisk, som ble flyttet til Høvringsvatnet i 2007 fra Kleppslandsåna 2007 (bukfinnemerket). Dette var da små fisk, 0+ og 1+ (for å unngå å overføre fisk med parasitter). Selv om det ikke foreligger noe lengdefordeling på den flytta fisken er det tydelig at den har vokst godt etter utsett i Høvringsvatnet. Den andre gruppen med fisk i lengdeintervallet cm er fisk som ble satt ut fra klekkeriet i Tovdal. Utsett av aure foregikk i 1997 og i perioden Gjennomsnittlig fangst pr innsats (CPUE), dersom vi utelater de 10 fiskene fanget på garna med 16 mm, var 40,9 aurer pr 100 m 2 og 24 timer om vi antar at det ble fisket i 15 timer. Side 21 av 64

22 Fangst pr 100 m 2 / 24 timer Fangst pr 100 m 2 / 24 timer Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011 Figur 9. Antall merka og umerka (villfisk) av ulik lengde som ble fanget på 10 nordiske bunngarn i mai 2009 i Høvringsvatnet. (Figuren er hentet fra årsrapporten (Kile m fl. 2009). Prøvefiske i 2011 I 2011 ble det gjennomført prøvegarnsfiske to ganger, henholdsvis og Den første gangen var det helt vindstille og klarvær og fangsten på 10 nordiske bunngarn ble kun 21 aurer, hvorav to var settefisk og to stammet fra flytt av fisk i I tillegg ble det fanget en bekkerøye. Gjennomsnittlig CPUE var 7,5 aurer pr 100 m 2 / 24 timer. Ved bunngarnfisket i september 2011 var forholdene mer gunstig og det ble fanget 42 aurer og en bekkerøye på 10 nordiske garn. Av auren var 2 individer (ca 5 %) settefisk (fettfinneklippet) / merka flytta. Ser vi på begge fangstene ble det fanget totalt 63 aurer hvorav 6 individer (9,5 %) var settefisk (fettfinneklippet) / merka flytta og resten, 57 individer (90,5 %) var villfisk. Den totale gjennomsnittlig CPUE for aurefangsten i september var 16,0 aurer pr 100 m 2 / 24 timer. Fangstene av villfisken var forholdsvis store på maskeviddene mellom 19 og 39 mm, med største verdi på 19 mm med 45,7 aurer pr 100 m 2 / 24 timer (Figur 10). Regnet i CPUE var gjennomsnittlig fangst 19 ganger større for villfisken sammenlignet med den utsatte fisken Settefisk / flytta villfisk N = Villfisk N = Masekevidde (mm) Masekevidde (mm) a) b) Figur 10. Fangst pr 100 m 2 / 24 timer fordelt på ulike maskevidder hos a) settefisk og b) umerka aure (villfisk) fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 7. september Av villfisken var 60 % av aurene hanner. Av disse var 68 % kjønnsmodne. Av hunnene var 48 % kjønnsmodne. Alle de utsatte / flytta fiskene var kjønnsmodne hunner. Side 22 av 64

23 Antall Antall Antall Antall Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011 Lengden på villfisken varierte mellom 15 og 38 cm, med et gjennomsnitt på 26,7 cm. Lengden på de kjønnsmodne hunnene varierte mellom 28 og 36 cm og kjønnsmodn synes å inntre rundt 30 cm. Lengden på de kjønnsmodne hannene varierte mellom 16 og 38 cm. På bakgrunn av det relativt begrensede materialet er det vanskelig å si noe generelt om lengde ved kjønnsmodning for hannene, annet enn at den varierer mer enn for hunnene, noe som er vanlig i de fleste bestander. Den største umodne hannen var vel 32 cm (Figur 11). 14 Kjønnsmoden hunn 14 Kjønnsmoden hann Umoden Kjønnsmoden hunn N (settefisk / flytta fisk) = N (villfisk) = Lengde cm Lengde cm a) b) Figur 11. Lengdefordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk / flytta fisk og b) villfisk fanget på bunngarn i Høvringsvatnet i august og september og Kjønnsmoden hunn Kjønnsmoden hann Umoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden hunn N (settefisk / flytta villfisk) = 6 N (villfisk) = Alder (år) Alder (år) a) b) Figur 12. Aldersfordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk / flytta aure, og b) villfisk av aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet i august og september Alderen hos auren som ble fanget i bunngarna varierte fra 2 til 11 år. Aldersgruppe 5 var den mest dominerende (Figur 12). Med forbehold om et relativt lite materiale ser det ut til at hannene kjønnsmodner ved 3-årsalderen, mens hunnene kjønnsmodner ved 5-årsalderen. Alder ved kjønnsmodning defineres ofte som den alderen da 50 % eller mer av individene er kjønnsmodne. Veksten hos villfisken var forholdsvis lav (Figur 13). Det var for få individer av den utsatte fisken til å si noe fornuftig om veksten. Side 23 av 64

24 Kondisjonsfaktor Lengde (cm) Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011 Gjennomsnittlig k-faktor hos den utsatte auren var 1,1 og 1,2 hos villfisken. Dette er en svak økning siden 2006 da tilsvarende K-faktor var 0,94 og 1,0. Kondisjonsfaktoren til de minste fiskene var lavest. I lengdeintervallet cm syntes gjennomsnittlig kondisjonsfaktor å holde seg relativt stabilt og høy, men standardavviket var forholdsvis stort for enkelte lengder >15 Alder (år) N (villfisk) = 57 Figur 13. Empirisk vekst med standardavvik hos vill aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet i august og september N (villfisk) = >40 Lengdeintervaller (cm) Figur 14. Gjennomsnittlig K-faktor med standardavvik for de ulike lengdene (16 38 cm) av villfisk aure fanget på bunngarn i august og september i Høvringsvatnet i Gjennomsnittlig fettdeponering hos den utsatte og villfisken var henholdsvis 1,5 og 1,8. Gjennomsnittlig magefyllingsgrad var 15 % hos den utsatte fisken og 33 % hos villfisken. Hos den utsatte auren var den prosentvise fordel av hvit, lys rød og rød kjøttfarge 16,5, 16,5 og 67 % var rød kjøttfargen, men antall fisk var lavt, bare 6 individer. Hos villfisken var tilsvarende verdier for kjøttfargen 21, 35 og 44 %. Næringsdyr som befant seg i overflata (overflateinsekter) og i de frie vannmasser (pelagisk plankton) utgjorde den største volumprosenten og av mageinnholdet til den ville auren både i august (57 %) og september (85 %) (Figur 15). Planktonet var dominert av Bhytothrepes longimanus med innslag av noen Dapnia sp. Side 24 av 64

25 Bunndyrene var dominert av døgnfluenymfer og frittlevende vårfluelarver og vannbiller, mens det bunnlevende planktonet (bentiske) var dominert av Linsekreps (Eurocercus laminatus). Denne fordel viste at næringstilbudet i de fire vannmasser var av størst betydning på denne tiden av året. Dette skiller seg fra i 2006 da bunndyrene var av størst betydning (Gravem og Gregersen 2006). N = 10 N = 12 Overflateinsekter (10,2 %) Pelagisk plankton (46,8 %) Bentisk planton (3.5 %) Bunndyr (40 %) Bunndyr (15 %) Pelagisk plankton (85 %) a) b) Figur 15. Fordeling av næringsdyr i magen på villfisk av aure fanget i a) august, b) september 2011 i bunngarn i Høvringsvatnet. Fangstrapportering Det ble hovedsakelig benyttet omf. garn (39 35 mm) ved garnfiske i Høvringsvatnet. Bjørgulf Gautestad og Elg Ingemann Kile sto for innrapporter. Tabell 12. Antall garnnetter det er fisket med omf. garn i Høvringsvatnet av Bjørgulf Gautestad og Elg Ingemann Kile i perioden og fangsten de har innrapportert. År Antall vill aure Antall settefisk / flytta villfisk aure Sum antall aure Antall garnnetter Prosentandel vill aure Antall vill aure pr garnnatt Antall utsatt aure pr garnnatt Totalt antall aure / garnnatt Antall bekkerøye Antall bekkerøye pr garnnatt ,2 0,4 3,9 4,3 6 0, ,1 0,7 2,4 3,1 3 0, ,4 1,5 0,6 2,1 (3,5) 2 0, ,4 2,6 0,4 3,0 4 0,08 I 2010 ble det i tillegg til de oppgitte fangstene fanget 128 aurer der det ikke var skilt på om fisken var vill eller utsatt. Den totale fangsten av aure dette år var derfor 324 aurer og 3,5 aurer pr garnnatt (Tabell 12). Som det framgår av Tabell 12 har prosentandelen av villfisk økt dramatisk fra 2008 til 2011, men samtidig har fangstutbyttet holdet seg relativt stabilt. Side 25 av 64

26 6.1.4 Oppvekst og gytebekker I alt 7 bekker i tilknytning til Høvringsvatnet er tidligere karakterisert i forhold til oppvekst og gytemuligheter (Simonsen 2006, Gravem og Gregersen 2006). Disse bekkene er bekken syd for Sellandkilen, som ikke har noe navn, og renner inn i Høvringsvatnet i nordvest, bekk fra Mørkevatn som renner inn Høvringsvatnet i nordvest, innløpsbekken fra Guddalsvatnet (Guddalsbekken) / Bekkerhusvatnet, Hisåna, en liten bekk sydøst for Hisåna, Sandbekken / Rennanesbekken og Kleppelandsåna (Figur 3). Tidligere undersøkelser i de ulike bekkene viser lave yngeltettheter av aure og røye (Kile og Martinsen 2003, Kile og Martinsen 2005, Simonsen 2006), noe som trolig kan ha sammenheng med dårlig vannkvalitet. Boniter i 2006 viser videre at det generelt er få og små gyteområder i bekkene (Gravem og Gregersen 2006). I perioden har særlig Rennanesbekken og Guddalsbekken vært overvåket med hensyn på yngeltetthet og forekomst av gytefisk (Tabell 13 og Tabell 14). I tillegg har også bekken fra Mørkevatn, Hisåna og Bjønnåsbekken vært undersøkt noen ganger. Bjønnåsbekken ble ikke undersøkt i 2006 (Gravem og Gregersen 2006) fordi den da hadde svært liten vannføring og ble antatt å ha liten betydning. Tabell 13. Innløpsbekker til Høvringsvatnet som i perioden 2007 til 2011 har vært overvåket med hensyn på yngeltetthet av aure. Dataene er hentet fra årsrapporter (Kile m. fl. 2007, 2008, 2009, 2010, 2011). Rennanesbekken Ca antall gytefisk som ble registrert Andel utsatt / flytta aure (%) Gjennomsnittsstørrelse (cm) 63 57? registrering* registrering* registrering* registrering* registrering* registrering* Guddalsbekken Ca antall gytefisk som ble registrert registrering registrering* registrering* Andel utsatt / flytta aure (%) registrering registrering* registrering* Gjennomsnittsstørrelse (cm) registrering registrering* registrering* Bekk fra Bjønnåsen Ca antall gytefisk som ble registrert 100** registrering registrering registrering* registrering* Andel utsatt / flytta aure (%)? registrering registrering registrering* registrering* Gjennomsnittsstørrelse (cm) *flom? registrering registrering registrering* registrering* Side 26 av 64

27 Som det framgår av tabell 13 foreligger få data fra de bekkene som er undersøkt. Dette skyldes delvis vaskelige forhold som flom i 2008 og Best data foreligger fra Rennanesbekken, også kalt Sandbekken og Guddalsbekken. Rennanesbekken Det ble ikke påvist fisk i bekken i 2005 (Simonsen 2006). Under boniter i 2006 ble det observert både yngel og eldre fisk av aure og bekkerøye i nedre del av bekken. I 2007 ble det påvist svært høy tetthet av årsyngel av aure (199,2 individer pr 100 m 2 ), noe som tydet på vellykket gyting i I 2008 var det høy vannføring da elfiske ble fortatt og det ble ikke registrert yngel selv om det ble observert vel 60 gytefisk i bekken høsten 2007 (Tabell 14). I september 2008 ble det foretatt habitatforbedrende tiltak i bekken (Kile m. fl. 2009). Terskler og kulper ble etablert i nedre del ved hjelp av en gravemaskin og det ble lagt ut gytegrus i hele lokaliteten. Tilgjengelig areal med gode gyteområder ble anslagsvis økt fra 15 til 57 m 2. I oktober 2008 ble det registrert i underkant av 60 gytefisk av aure i tiltaksområdet, noe som tydet på at tiltaket fungerte. Med god utnyttelse av gyteområdene ble det anslått en mulig produksjon av årsyngel på mellom 2850 og 5700 individer (Kile m. fl. 2008) Høsten 2009 ble det registrert 59,4 individer pr 100 m 2 årsyngel av aure i bekken, noe som viser at gyting fant sted i Hva som var årsaken til den relativt store nedgangen i tetthet fra 2007 (199,2 individer pr 100 m 2 ) er vanskelig å si. Denne høsten ble det også observert et større antall gytefisk av aure, hvorav 19 fisk ble lengdemålt. Største og minste fisk var henholdsvis 36,2 og 21,0 cm og gjennomsnittslengden var 26,9 cm. I alt 57,9 % av de målte gytefiskene var umerket (villfisk). I alt 7 hunner og 7 hanner ble strøket. Rogna ble fordelt i tre Vibertbokser, som ble gravd ned i bekken for å studere overlevelse og klekkeprosent (Kile m. fl. 2009). Dagen etter nedleggelse ble det påvist en befruktningsprosent av egga på nær 100 %. I 2010 medførte vår og høstflommer at det meste av den utlagte gytegrusen ble transportert til nedre del av bekken. Samtidig ble det tilført finmasser som sand og silt til området som var habitatforbedret. Dette finmaterialet kom fra områder lengre oppe vassdraget som følge av veibygging og et nyetablert steinuttak (Kile m. fl. 2010). En del av gytegrusen ble derfor tilslammet. Rogna som var lagt ut i Vibertbokser i bekken høsten 2009 var død da den ble sjekket 25. mai Boksen var fylt av finsedimenter og årsaken til rogndødeligheten var sannsynligvis disse sedimentene hadde tettet rognmembranen, noe som igjen trolig førte til mindre eller intet oksygen til egget. Det ble heller ikke registrert gytefisk, gytegroper eller yngel i bekken høsten 2010 (Tabell 13 og Tabell 14). I 2011 ble det ikke gjort registreringer av verken av yngel eller gytefisk pga flom (Tabell 13 og Tabell 14). Side 27 av 64

28 Tabell 14. Innløpsbekker til Høvringsvatnet som i perioden 2007 til 2011 har vært overvåket med hensyn på gytefisk av aure. Dataene er hentet fra årsrapporter (Kile m. fl. 2007, 2008, 2009, 2010, 2011). Rennanesbekken Antall villfisk aureunger (0+) pr 100 m * eldre fisk? 0*? 0 Guddalsbekken Antall villfisk aureunger (0+ og eldre) pr 100 m * 54.5 eldre fisk? noen*? registrering registrering Bekk fra Mørkevatn * eldre fisk 0 0* registrering registrering registrering registrering Hisåna * eldre fisk 0 noen* registrering registrering registrering registrering Bekk fra Bjønnåsen registrering* registrering* registrering* registrering* registrering* registrering* registrering* registrering* 0+ registrering 0* registrering registrering eldre fisk registrering 0* registrering registrering * flom; ** Ble kalket i 2007 og mye vann i gytetiden tiltrakk seg gytefisk registrering* registrering* Guddalsbekken Innløpsbekken fra Guddalsvatnet / Bekkerhusvatnet har, i følge Kile og Martinsen (2003), gode fysiske forhold for gyting og oppvekst. Det ble hevdet at dersom denne bekken blir kalket, vil det være tilstrekkelig til at auren kunne bli selvreproduserende i Høvringsvatnet. I følge Simonsen (2006) skal Guddalsbekken ha vært den beste gytebekken for auren i Høvringsvatnet før forsuring og regulering. Strekn mellom Høvr og Bekkerhusvatnet skifter mellom bekkeløp, loner og forholdsvis store vann og er i underkant av to km lang, inkludert bekkestrekne, lonene og småvanna. Lengden av nedre del av bekken før utløp i Høvringsvatnet ble målt til 55 m og en bredde på 7 m under boniter i Strekn var dominert av berg, blokk og stein. Side 28 av 64

29 Strømhastigheten varierte mellom 0,5 m/s til noe over 1 m/s i nedre del og midtpartiet. Dypet var i underkant av 0,5 m og mer enn 1/3 av bunnsubstratet var dekket av moser. Området ble karakterisert som et godt / meget godt oppvekstområde for yngel, men som et dårlig gyteområde på grunn av for grovt substrat (Gravem og Gregersen 2006). Under et elfiske i 2005 ble det ikke påvist fisk på denne strekn (Simonsen 2006), noe som tyder på at det ikke ble gytt der det året. Skal dette bli en god gytelokalitet må derfor noe av det grove substratet byttes ut med mer høvelig gytesubstrat. Dette krever i tilfelle en nøye gjennomgang av bekken om en skal lykkes. Ovenfor den nedre bekkestrekn er det en ca. 200 m lang bekkelone med gode oppvekstmuligheter for aureunger, men med dårlige gytemuligheter. Lona fortsetter i en ny kort bekkestrekning som går over i en ny lone og fortsetter med en ca. 75 m lang og ca. 7,5 m bred bekkestreking før den ender i Guddalsvatnet. Alle disse områdene ble karakterisert som meget gode oppvekstområder for aureunger under boniter i 2006 (Gravem og Gregersen 2006). På strekn nedstrøms vannet ble det påvist én 0+ aure ved elfiske i 2005 (Simonsen 2006). I 2003 ble det påvist 4 merkede 0+ aurer på et areal på 100 m2 nedenfor Guddalsvatnet. Gravem og Gregersen (2006) har i tillegg gitt en nærmere vurdering av Bekkerhusbekken som renner mellom Bekkerhusvatnet og Guddalsvatnet. I 2007 ble det registrert en forholdsvis lav tetthet (15,4 individer pr 100 m 2 ) av aureunger fordelt på 0+, 1+ og 2+ i nedre del av bekken. I tillegg ble det registrert 3 bekkerøyer. Samme høst ble det registrert 30 gytefisk i bekken, hvorav det på et utvalg av fisken ble påvist at 94 % av individene stammet fra utsatt fisk. I 2008 var det flom da yngelundersøkelsene ble gjennomført og kun et fåtall eldre aureunger ble påvist. Det ble imidlertid påvist ca 20 gytefisk i bekken senere på høsten, hvorav utsatt fisk utgjorde 80 %. Høsten 2009 ble det påvist 54,9 individer pr 100 m 2 0+ i bekken, noe som tyder på vellykket gyting i Dette på tross av at ph ble målt til 5,3 den høsten. I perioden ble det ikke foretatt registreringer av gytefisk på grunn av flom i gytetiden, og det foreligger heller ikke data for yngel i 2010 og Grunnlaget for å vurdere dagens status er derfor begrenset. I de senere år har det på privat initiativ blitt kalket med skjellsand og kalkstein i Guddalsvatnet og i Bekkerhusvatnet. Utvikl i Guddalsbekken og Bekkerhusbekken bør derfor følges nøye i årene som kommer, både med hensyn på vannkvaliteten og fisk. Bekk fra Mørkevatnet Bekken som kommer fra Mørkevatnet (523 moh) renner inn Høvringsvatnet i nordvest). Målt på kartet er avstanden mellom de to vannene ca. 0,6 km. Fallet mellom Mørkevatnet til Høvringsvatnet er på 31 m, eller ca. 5 m / 100 m bekk. I alt fire fosser hindrer fisk i å utnytte bekken i sin helhet. Under boniter i 2006 ble avstanden fra Høvringsvatnet opp til første foss målt til ca. 55 m. Nederst spredte bekken seg ut i en vifte, vel 20 m bred ved utløpet. Bredden på bekken ovenfor vifta var ca. 5 m. Totalt utgjorde arealet nedenfor første vandringshinder vel 350 m 2 (Gravem og Gregersen 2006). Substratet var dominert av stein og blokk med noe innslag av grov grus og grus egnet for gyting. Vanndypet var ca cm og strømhastigheten mellom 0,2 og 0,5 m/s i nedre del og noe høyere ovenfor elvevifta. Området ble karakterisert som et godt / dårlig oppvektområde og et dårlig gyteområde. I 2003 ble Det foretatt et tre ganger elfiske på et areal på 50 m 2. Det ble fanget 5 merkede 0+ aurer og 4 bekkerøyer > 0+. ph ble imidlertid målt til 4,65 august / september 2003, og viste at vannkvaliteten var langt fra optimal for aure. Det ble ikke påvist fisk i 2004 (Simonsen 2006). Side 29 av 64

30 Strekn nedstrøms første vandringshinder er av liten betydning som oppvekst og gyteområde for fisken i Høvringsvatnet (Gravem og Gregersen 2006). Bekken ble på nytt sjekket for yngel høsten 2007 uten at det ble påvist fisk. I 2008 ble det gjort et nytt forsøk, men det ga noe ikke noe resultat på grunn av høy vannføring. Det foreligger ikke noen resultater fra perioden Det er ikke gjort forsøk på å registrere gytefisk i bekken i ph i bekken den høsten var 4,77 og helt uegnet for egg og yngel.. Som det ble påpekt i 2006 kan større oppvekst- og gytearealer gjøres tilgjengelige ved å fjerne / omforme fire vandringshindre i form av fosser mellom Høvringsvatnet og Mørkevatnet (Gravem og Gregersen 2006). Et slikt tiltak må i tilfelle følges opp med en forbedring av vannkvaliteten i bekken. Dette er neppe kostnadseffektivt og andre alternativer bør vurderes før dette. Hisåna Hisåna ble bonitert i 2006 (Gravem og Gregersen 2006). Området utenfor utløpet ble undersøkt med vannkikkert for å avklare mulige gyteområder. Substratet var svært grovt og lite egnet til gyting. Gyting kan imidlertid ikke utelukkes. Avstanden fra utløpet og opp til en ca. 1,5 m høy foss, som er et potensielt vandringshinder, ble målt til 74 m og en gjennomsnittsbredde på ca 5 m (370 m 2 ). Bekken var dominert av grovt substrat, høy strømhastighet (> 1 m/s), dyp mellom 0,3 og 0,4 m og hadde begroing. På grunn av grovt substrat var strekn dårlig egnet som gytebekk, men ved lavere vannføringer kan bekken være en god oppvekstlokalitet. Ved elfiske i 2003 ble det ikke påvist aure i nedre del av bekken, men 3 bekkerøyer > 0+. Bekken ble sjekket for yngel på nytt høsten 2007, uten at det ble påvist fisk. I 2008 ble det gjort et nytt forsøk på å registrere yngel, men det ga heller ikke noe resultat på grunn av høy vannføring. Det foreligger heller ikke noen resultater fra perioden Det er ikke gjort forsøk på å registrere gytefisk i bekken, noe som sannsynligvis ikke har vært hensiktsmessig så lenge vannkvaliteten har holdt seg på nivået som ble registrert i 2008 (ph 5,04). Det har imidlertid skjedd endringer siden den gang. Høsten 2011 ble ph målt til 5,92. Økn i ph skyldes at det ble gjennomført kalking i Hisvatn ved hjelp av helikopter sommer og høst samme år. I tillegg har det blitt anlagt en vei som krysser Hisåna, som i følge Nils Børge Kile, har medført at grus og stein, som kan egne seg som gytesubstrat, har havnet i elva. Forbed av vannkvaliteten og tilførsel av potensielt gytesubstrat kan ha ført til selvrekruttering og resultatet bør sjekkes. Lenger opp i vassdraget, ovenfor nedre foss, er det en strykstrekning på ca 85 meter, som ender i en ny, ca 10 m høy foss. Ovenfor fossen ligger det et vann (Gjerustjønna) som ligger 497 moh, eller 16 meter høyere enn Høvringsvatnet (Figur 3). Inn i Gjerustjønna renner Hisåna, som på dette strekket har meget gode gyte- og oppvekstmuligheter. Det er ca. 2 km fra Gjerustjønna opp til Hisvatnet. Bredden på Hisåna var der ca. 7 m. Det ble ikke påvist fisk på befar i 2006, men i følge Nils Børge Kile foregår det nå, etter at Hisvatnet ble kalket, utsetting av fisk. Dette kan medføre at dersom egenrekrutter i dette elveavsnittet øker, slik det ligger an til, så kan det slippe seg ned fisk i Høvringsvatnet. Side 30 av 64

31 Vikestølvatnet Områdebeskrivelse Vikestølvatnet ligger nedstrøms Høvringsvatnet og Storøygardsvatn, som ligger høyere oppe i samme vassdrag. Vannet ble regulert i Reguleringshøyden er 16 m og vannet har en HRV på 437 m og LRV på 423 m. Strandsona er gjennomgående svært bratt med få grunne partier, noe som gir et dårlig utgangspunkt for en produktiv strandsone. Ved høy fyllingsgrad er vannivået i Vikestølvatnet omtrent på nivå med Storøygardsvatn. I prinsippet kan fisken da vandre helt opp til Høvringsvatnet, da det ikke er noe markert vandringshinder mellom de to vannene (N. B. Kile pers. medd.). Reguler har ført til at strandsonen i Vikestølvatnet er temmelig steril, da reguleringshøyden på det meste er 16 m. Store mengder løsmasser er vasket ut og ført ut med utløpselva. Det er sannsynlig at mye av nær som fisken lever av kommer inn via innløpsbekken fra Storøygardsvatn (Matzow 2004). De største grunne partiene finnes i lonene mellom Vikestølvatnet og Storøygradsvatn (Christensen og Martinsen 2002). Det er viktig at fisketettheten i Vikestølvatnet holdes lav dersom fisken skal ha god kvalitet (Matzow 2004) Vannkjemi Utløpselva fra Høvringsvatnet heter Kleppslandsåna og renner ned i Rossevetvatnet, videre til Prestøygardvatnet og Storøygardvatnet før den havner i Vikestølvatnet (Figur 16). Kleppslandsåna ble kalket fram til Etter at dosereren ble flyttet ned til Flatelandsåna blir Høvringsvatnet nå fullkalket, og det tilføres kalk flere steder oppstrøms. Siden dette vannet havner i Vikestølvatnet har det vært antatt at vannkvaliteten der har vært tilfredsstillende. Av tidligere ph-verdier målt i Vikestølvatnet foreligger tall fra oktober 2000 (6,6 i innløpet og utløpet), høsten 2004 (5,39), august / september 2005 (6,65). En måling av vannkvaliteten i Vikestølvatnet den viste en ph 5,17 og 0,59 mg Ca / l (kalsium) og 0,24 mg Mg / l (magnesium).(kile m. fl. 2007). I 2008 ble det tatt nye målinger om våren og høsten, denne gang i innløpsbekken Voilane og i en mindre bekk som renner inn i vannet fra nordøst (Tabell 15). Vannkvaliteten var brukbar i Voilane, men dårlig i bekken fra nordøst. Tabell 15. Analyseresultater av et utvalg av parametere for vannkvaliteten i Vikestølvatnet og noen innløpsbekker til vannet i september 2008 (NIVA 2008). Analysevariabel Enhet Vikestølvatnet Voilane (vår / høst) Vikestølvatnet bekk NØ (vår / høst) Surhetsgrad ph 6,57 / 6,08 5,3 / 4,88 Kalsium mg/l 1, 66 / 1,59 0,45 / 0,38 Magnesium mg/l 0,20 / 0,24 0,18 / 0,18 I 2011 i forbindelse med prøvegarnsfiske ble det tatt nye prøver (Tabell 16). Side 31 av 64

32 Tabell 16. Analyseresultater av et utvalg av parametere for vannkvaliteten i Vikestølvatnet (NIVA 2011) og noen innløpsbekker til vannet i september Analysevariabel Enhet Vikestølvatnet (midt i vannet) Vikestølvatnet Voilane Vikestølvatnet bekk NØ Surhetsgrad ph 6,22 5,79 4,76 Kalsium mg/l 1,60 1,43 0,35 Magnesium mg/l 0,21 0,22 0,18 Aluminium, reaktivt µg/l Aluminium, ikke labil µg/l Det var flom i vassdraget da prøvene ble tatt, noe som kan ha påvirket vannkvaliteten den dagen, som viste brukbar vannkvalitet i selve innsjøen, noe dårligere i innløpsbekken Voilane og svært dårlig kvalitet i bekken fra nordøst. Vannprøvene tatt de senere år tyder på at vannkvaliteten kan variere en god del, men at den på prøvetidspunktene generelt har vært brukbar i Vikestølvatnet og i Voilane. En kan likevel ikke se bort fra at det kan ha forekommet tilfeller av uheldig vannkvalitet som ikke er fanget opp av prøvene som tas relativt sjelden. Bekken som renner inn fra nordøst har derimot ikke tilfredsstillende vannkvalitet. Side 32 av 64

33 Høvringsvatnet Kleppselandsåna Voilane Bekk NØ Figur 16. Vikestølvatnet med innløpsbekkene Voilane og bekk fra NØ, samt beliggenhet i forhold til Høvringsvatnet. (Kartet er hentet fra Fiskebestanden i Vikestølvatnet I 1957, før Vikestølvatnet ble regulert, var auren i vannet forholdsvis stor og av god kvalitet. I 1972 var veksten dårligere. Det ble da konkludert med at fisken som ble fanget i Vikestølvatnet var utsatt villfisk, som hadde vandret ned fra innsjøen oppstrøms (Storøygardsvatn). Vannet var svært surt. Fra ble det satt ut 1500 ensomrige bekkerøyer. Pålegget ble redusert til 1000 bekkerøyer i perioden 1985 til Fra ble det satt ut 1000 ensomrige aurer og i 2005 og 2006 ble det satt ut 1000 ettårige aurer. Side 33 av 64

34 Antall Antall Fangst pr 100m 2 /24 timer Fangst pr 100m 2 /24 timer Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011 Tabell 17. Oversikt over utsettinger av fisk i Vikestølvatnet. Innsjø Vikstølvatn b b a a* 1-a : Ensomrig aure, 1a* Ettårig aure (satt ut i mai), 2-a : Tosomrig aure v-a : Villfisk aure 1-b : Ensomrig bekkerøye I slutten av august 2001 ble det foretatt et prøvefiske med to standard Jensen- garnserier. Det ble kun fanget aure, totalt 37 individer. Av disse var seks kjønnsmodne. Eldste fisk var 4 år gammel. Gjennomsnittlig K-faktor var 1,08, men noe avtakende med økende alder. Hele 57 % av fisken var rød i kjøttet (Christensen og Martinsen 2002). Det ble konkludert med at det skjer egenrekruttering i tilknytning til vannet (Christensen og Martinsen 2002). Det ble påpekt at det var sannsynlig at det kan vandre ned fisk fra Storøygardsvatn til Vikestølvatnet. I august /september 2006 ble det gjennomført et nytt prøvegarnsfiske i Vikestølvatnet med 5 garn av nordisk serie. Det ble kun fanget aure, totalt 40 individer. Av disse var 30 individer settefisk og 10 umerka aure. Total fangst pr 100 m 2 og 24 timer var 25,1 CPUE og 18,8 CPUE for settefisk og 6,7 CPUE for umerka aure. Det ble fanget aure på alle maskeviddene mellom 12 og 55 mm. Fangstene var størst på 19 og 24 mm både for umerka aure og settefisk (Figur 17). Settefisk Umerka aure 80,0 70,0 80,0 70,0 60,0 N = 30 60,0 N = 10 50,0 50,0 40,0 40,0 30,0 30,0 20,0 20,0 10,0 10,0 0,0 5 6, ,0 5 6, Maskevidde mm Maskevidde mm a) b) Figur 17. Fangst pr 100 m2 / 24 timer fordelt på ulike maskevidder hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn) i Vikestølvatnet Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden N (settefisk) = N (umerka aure) = Lengde cm Lengde cm a) b) Figur 18. Lengdefordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Vikestølvatnet Side 34 av 64

35 Kondisjonsfaktor Kondisjonsfaktor Lengde (cm) Lengde (cm) Antall Antall Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011 Lengdefordel hos settefisk og umerka aurer varierte henholdsvis mellom 12,4 32,1 cm (gjennomsnitt 22,3 cm) og 13,1 29,2 (Figur 18). Gjennomsnittslengden for de to gruppene var henholdsvis 22,3 og 23,4 cm. Det ble kun fanget 6 kjønnsmodne aurer alle større enn 25 cm (Figur 18). Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Kjønnsmoden hunn Umoden N (Settefisk) = N (umerka aure) = Alder >15 Alder a) b) Figur 19. Aldersforedeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Vikestølvatnet N (settefisk) =30 20 N (umerka aure) = > >15 Alder (år) Alder (år) a) b) Figur 20. Empirisk vekst hos settefisk a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Vikestølvatnet Det var stor variasjon i størrelse innen de ulike aldersgruppene og relativt lav vekst fra tre til fem år (Figur 20). Antall fisk innen de ulike aldersgruppene er imidlertid for lite til å kunne trekke noen klare konklusjoner om vekst. 1,4 1,4 1,3 1,3 1,2 1,1 N (settefisk) = 30 1,2 1,1 N(umerka aure) = 10 1,0 1,0 0,9 0,9 0,8 0,8 0, >40 Lengdeintervaller (cm) 0, >40 Lengdeintervaller (cm) Figur 21. Kondisjonsfaktor i forhold til kroppslengde hos settefisk a) og umerka aure b) fanget i Vikestølvatnet Side 35 av 64

36 Den gjennomsnittlige kondisjonsfaktoren både for settefisken og den umerka auren var 0,99. Største og minste verdi for kondisjonsfaktoren for settefisken var 1,12 og 0,86 (Figur 21). For den umerka auren var tilsvarende verdier 1,08 og 0,88. Det var klar trend i kondisjonsfaktoren i forhold til kroppslengde hos settefisk, men muligens en nedadgående trend hos umerka aure (Figur 21). Av settefisken var 23,3 % hvit, 63,3 % lys rød og 13,3 % rød i kjøttet. Av den umerka fisken var 20 % hvit i kjøttet og resten var lys rød i kjøttet. Total gjennomsnittlig magefyllingsgrad for settefisken og den umerka auren var henholdsvis 36 % og 27 %. Gjennomsnittlig fettdeponering for settefisken og for umerka aure var 2,0. Hele 81 volum-% av næringsdyra som auren i Vikestølvatnet spiste stammet fra de frie vannmasser (Figur 22). Det pelagiske planktonet som dominerte med 71 volum-% besto av Bhytotrephes longispina og Dahpnia-arter. Dette er store planktonformer som forekommer i vann der ikke er for stort beitetrykk fra fisk. Den lave andelen av bunnlevende næringsdyr i dietten har sannsynligvis sammenheng med den høye reguleringssona på 16 m, og som derfor er lite produktiv. I alt tre individer av auren hadde parasitter (nematoder). N = 10 Bunndyr (15%) Bentisk plankton (4%) Pelagisk plankton (71%) Overflateinsekter (10%) Figur 22. Diett hos aure fanget i Vikestølvatnet Prøvefiske 2008 I slutten av mai 2008 ble det gjennomført et nytt prøvegarnsfiske i Vikestølvatnet med 6 garn av nordisk serie. Det var mye pollen og humus i vannet da prøvefisket ble gjennomført, noe som trolig påvirket fangsteffektiviteten (Kile m. fl. 2008). Totalt ble det fanget 39 aurer (CPUE 23,1) Av disse var 24 individer (61,5 %) villfisk. I 2006 ble det fanget totalt 40 aurer på 5 nordiske garn (CPUE 25.1). Andelen villfisk var da 25 %. Side 36 av 64

37 Figur 23. Lengdeforedeling av merka (settefisk / flytta fisk) og umerka (villfisk) fanget på bunngarn i Vikestølvatnet i mai 2008 (Figur fra Kile m. fl. 2008). Økt andel av selvreprodusert fisk i fangsten medførte at flytting av fisk til Vikestølvatnet fra andre lokaliteter ble innstilt. Det ble også besluttet at det ikke skulle gjøres biotopforbedrende tiltak i gytebekker. Prøvefiske 2009 I slutten av mai i 2009 ble det på nytt gjennomført et prøvegarnsfiske i Vikestølvatnet med 6 garn av nordisk serie pluss ett garn med 16 mm maskevidde. Denne gangen var fangsten 63 aurer (CPUE 32,0). På 16 mm garnet ble det fanget 3 fisk, noe som medfører at CPUE for de nordiske garna var 35,6 aurer pr 100 m 2 garn og 24 timers fiske. Av totalfangsten på 63 var 48 individer (76,2 %) villfisk. Av de 15 fiskene som var merket stammet 6 fra flytting fra Kleppslandåna i Generelt synes derved andelen av selvreprodusert fisk å ha økt, samtidig som fangstutbyttet økte sammenlignet med i 2006 (CPUE 25.1). Lengdefordel viser at innsalget yngre egenreprodusert fisk var forholdsvis stort (Figur 24). Fylkesmannens beslutning om ikke å sette ut fisk og ikke biotopforbedre gytebekker ble derfor opprettholdt. Figur 24. Lengdeforedeling av merka (settefisk / flytta fisk) og umerka (villfisk) fanget på bunngarn i Vikestølvatnet i mai 2009 (Figur fra Kile m. fl. 2009). Side 37 av 64