Saksframlegg. Trondheim kommune. Jonsvatnets nedslagsfelt - Lokal drikkevannforskrift Arkivsaksnr.: 07/1483. Forslag til vedtak:

Transkript

1 Jonsvatnets nedslagsfelt - Lokal drikkevannforskrift Arkivsaksnr.: 07/1483 Saksframlegg Forslag til vedtak: Utkast til lokal drikkevannsforskrift med høringer og kommentarer oversendes til Mattilsynet for videre behandling. Saksfremlegg - arkivsak 07/1483 1

2 Saksutredning: Innledning I samråd med Mattilsynet har Trondheim kommune som vannverkseier utarbeidet forslag til lokal forskrift for beskyttelse av drikkevannskilder og nedbørsfelt. Forslaget har vært ute på forhåndshøring til offentlige etater, foreninger og andre interessenter i nedbørsfeltet, for å få frem de viktigste problemstillingene så tidlig i prosessen som mulig. Endelig lokal drikkevannsforskrift fastsettes av Mattilsynet. Redegjørelse og vurdering Formålet med lokal drikkevannsforskrift og forholdet til eksisterende lovverk Norsk lovgivning gjelder i området rundt drikkevannskilden på samme måte som overalt ellers. Søknader om fradeling og byggetillatelse blir behandlet etter plan- og bygningsloven, bruk av motorfartøy blir behandlet etter motorferdselloven osv. Jonsvatnet er drikkevannskilde for Trondheim. Forskrift om forbud mot aktiviteter i nedbørsfeltet for Jonsvatnet har til formål å sikre at vannet og nedbørsfeltet ikke tilføres forurensing til ulempe for drikkevannskvaliteten. Forskriften gis med hjemmel i matloven og sentral drikkevannsforskrift, og inneholder bestemmelser som ellers ikke finnes i det alminnelige lovverket. Forskriften supplerer således øvrig gjeldende lovverk, og gir kommunen ytterligere mulighet for sikring av drikkevannskilden. I tillegg til bestemmelser om myndighet og lignende har forskriften et eget kapitel om restriksjoner på aktiviteter for alle som oppholder seg i Jonsvatnet eller dets nedbørsfelt. Dette gjelder forhold som bading, telting, hundehold, riding og camping. I tillegg foreslås bestemmelser om bruk av kjemikalier, levende organismer og oljetanker. Høringsuttalelsene gjelder flere av disse forholdene. I det følgende kommenteres de mest sentrale tema. 1. Prosessen Det har kommet merknader til selve prosessen. Noen mener det er gitt for kort frist for uttalelse, og andre mener berørte parter har kommet for sent inn og vært for lite involvert i prosessen. Det er Mattilsynet som skal vedta den lokale drikkevannsforskriften. Forvaltningsloven har bestemmelser om hvordan forskrifter utarbeides og vedtas, og Mattilsynet må følge disse for at forskriften skal bli gyldig. I denne saken har kommunen i samråd med Mattilsynet valgt å involvere berørte parter tidlig i prosessen og før Mattilsynet starter sin formelle prosess. Forslag til drikkevannsforskrift ble behandlet av formannskapet , og berørte parter fikk 5 ukers frist for uttalelse fra Denne fristen ble senere forlenget til , og det ble også gitt mulighet for direkte uttalelse til Mattilsynet. Uttalelser mottatt etter fristene er også tatt med i vurderingen. Alle innkomne kommentarer er sortert kronologisk og følger som saksvedlegg 2. Det var en høy svarprosent fra de tilskrevne parter. Rådmannen mener at prosessen har gitt den best mulige saksforberedelse før oversendelse til Mattilsynet. De innkomne uttalelser vil følge saken videre, og interessentene får enda en mulighet til å komme med merknader når Mattilsynet foretar høring som del av sin saksbehandling. Saksfremlegg - arkivsak 07/1483 2

3 2. Jonsvannskjønnet og forholdet til fall- og reguleringsrettighetene Det hersker mange ulike oppfatninger om hva som ligger av rettigheter og plikter for kommune og grunneiere i Jonsvannskjønnene, og flere av høringsuttalelsene berører dette temaet. Det er derfor både viktig og nødvendig å klargjøre begrepene. Jonsvannskjønnet grunneiernes plikt til å ikke forurense Jonsvannskjønnene fra 1960-tallet legger restriksjoner på eiendommer i nedbørsfeltet for å hindre forurensing til drikkevannet. Skjønnene gjelder Storvatnet og Kilvatnet, men ikke Litlvatnet. Den gang medførte tapping til Ranheim papirfabrikk at vannstrømmen gikk fra Storvatnet til Litlvatnet og ikke motsatt som i dag. Litlvatnet ble derfor ikke tatt med i Jonsvannskjønnet. For disse restriksjonene må Trondheim kommune yte årlige erstatningsutbetalinger så lenge vannet brukes som drikkevannskilde. Ingen grunneiere har gjennom skjønnene fått noen rettigheter utover det å motta en årlig pengesum. I ettertid har deler av den alminnelige lovgivningen blitt strengere enn restriksjonene i Jonsvannskjønnene. En ganske vanlig misforståelse er at den resterende del av eiendomsretten som ikke ble berørt av Jonsvannskjønnene har et varig vern mot senere rådighetsbegrensninger. Dette er ikke tilfelle. Noen grunneiere ble for eksempel ikke fratatt mulighet til å bruke motorbåt. Dette betyr imidlertid ikke at grunneier har et varig vern mot senere lovgivning som begrenser bruken (motorferdselloven). Det samme gjelder begrensinger etter plan- og bygningslov, forurensingslov, landbrukslovgivning osv. Fall- og reguleringsrettighetene kommunens rett til å tappe vann Tapping av vann fra Jonsvatnet kan gjøres av de som har fall- og reguleringsrettighetene, og Trondheim kommune kjøpte disse rettighetene av Norske Skog i Fall- og reguleringsrettighetene gjelder hele nedbørsfeltet, også Litlvatnet. Endelig tillatelse til å bruke rettighetene som en del av kommunens permanente drikkevannskilde ble gitt av NVE i I forbindelse med Ranheim Papirfabrikks virksomhet ble det avholdt 2 skjønn og et rettsforlik på og -60-tallet. Grunneiere i nedbedbørsfeltet, inklusive Litlvatnet, som ble tilkjent erstatning for ulemper med varierende vannstand, får årlig utbetalt dette av Trondheim kommune. 3. Drikkevannskildens utbredelse Litlvatnet Flere av innspillene gjelder drikkevannskildens utbredelse, og spørsmål om det kan innføres mindre strenge regler i og rundt Litlvatnet. Spørsmålene kan sammenfattes til: Inngår Litlvatnet i drikkevannskilden? Er bruken lovlig? Hva skjer i Valen (terskelen mellom Litlvatnet /Storvatnet)? Kan det være mindre strenge regler i nedbørsfeltet til Litlvatnet? Litlvatnet henger fysisk sammen med Jonsvatnet og Kilvatnet og inngår i drikkevannskilden, og er en del av drikkevannsforsyningen. Krav til beskyttelse rundt Litlvatnet er derved det samme som rundt resten av drikkevannskilden. Etter at kommunen fikk endelig tillatelse til å benytte fallrettighetene til drikkevannsforsyning i 1995, har alle offentlige etater lagt til grunn at Litlvatnet er en lovlig del av drikkevannskilden. Saksfremlegg - arkivsak 07/1483 3

4 Ved behandling av hovedplan for vannforsyning ble følgende vedtatt: For å kontrollere strømningen mellom Storvatnet og Litlvatnet i Jonsvatnet, bygges dam i Valen. Konsekvensutredning og tiltak for å begrense eventuelle negative konsekvenser, legges fram for Formannskapet før igangsetting av prosjektet. Litlvatnet opprettholdes som reservevann. Kompetansen i NTNU- miljøet bør brukes i arbeidet mht å finne god løsning for drikkevannskunder, eiendomsbesittere og friluftsinteresser. Dette arbeidet er i gang, og sak forventes lagt fram for formannskapet høsten Hvis Litlvatnet får status som reservedrikkevannskilde, er lovbestemte krav til restriksjoner lik det som gjelder for hovedkilden. En dam i Valen vil ikke gi andre regler rundt Litlvatnet enn for resten av drikkevannskilden. Litlvatnet må i så fall tas helt ut av drikkevannsforsyningen, noe som etter rådmannens vurdering er lite ønskelig og aktuelt. En av høringsinstansene spør om det bør sendes en ny søknad til NVE om bruk av fallrettighetene til drikkevann, blant annet på grunn av vannstrømmen fra Litlvatnet til Storvatnet ved Valen. Rådmannen ser ingen grunn til å sende en slik ny søknad. 4. Restriksjoner kommentarer til forskriftens 4 Forbud mot bading etc I forskriftens 4 a) foreslås forbud mot bading for mennesker og dyr, brettseiling, dykking og lignende aktiviteter. Det har vært mange forskjellige spørsmål til omfanget og forståelsen av denne bestemmelsen. Spørsmålene kan sammenfattes til: Kan en ny bestemmelse om badeforbud gjelde ovenfor de som fortsatt kunne bade iht. Jonsvannskjønnet? Vil det fortsatt være lov til å bruke båt, kano eller kajakk? Formålet med bestemmelsen er å utvide og presisere tidligere badeforbud gitt av kommunen i Det tidligere badeforbudet gjaldt bare i Trondheim kommune, det sa ingenting om dyr, samt at det var uklart om det også gjaldt i Litlvatnet. Som nevnt ovenfor kan ny lovgivning legge restriksjoner på resterende fri eiendomsrett. Det betyr at drikkevannsforskriften vil gi et unntaksfritt og absolutt badeforbud i hele Jonsvatnet (Litlvatnet, Storvatnet og Kilvatnet). Det vil alltid være vanskelig å definere entydig hva som ligger i et badeforbud, men hensikten med bestemmelsen er å hindre aktiviteter hvor hele eller deler av kroppen befinner seg ute i vannet. Et badeforbud vil ikke omfatte bruk av båt uten motor. Dette gjelder alle typer farkoster som holder menneskekroppen ute av vannet. For eksempel vil vanlig bruk av kajakk være tillatt, men trening på eskimorulle i kajakk vil derimot rammes av badeforbudet. Saksfremlegg - arkivsak 07/1483 4

5 Rådmannen vil se nærmere på en foreslått ordning med begrenset utleie av båter på Jonsvatnet, gjerne i regi av Trondheim Omland Jakt- og Fiskeadministrasjon eller andre organisasjoner. Det vil for øvrig fortsatt være lov til å fiske i Jonsvatnet, både fra båt og fra land. Forbud mot telting etc Høringsuttalelsene kan sammenfattes til følgende hovedpunkter: Er det forbudt å ha en campingvogn eller telt på egen eiendom? Er det forbudt å raste eller spise matpakken ved vannkanten? Formålet med bestemmelsen er å hindre at folk camper eller på annen måte slår seg til ro over lengere tid i eller ved vannkanten. Bestemmelsen er ikke ment å ramme den vanlige turgåer som tar en rast med matpakken ved vannkanten før han går videre. Bestemmelsen er heller ikke ment å hindre at f.eks barn overnatter i telt på plena utenfor huset selv om plena ligger innenfor sonen. Forbudet er heller ikke til hinder for at det står parkert eller lagret feks. en campingvogn på egen eiendom. Bestemmelsen vil derimot være til hinder for at en campingvogn brukes til camping, uansett hvor den står innenfor sonen på 100 meter fra vannkanten. Forbud mot sportsarrangement og lignende Dette er den bestemmelsen i drikkevannsforskriften som i praksis trolig gir kommunen de største utfordringene. Tilbakemeldingene på dette punktet har vært mange og kan sammenfattes til: Vil dette forbudet ramme trening og aktivitet ute på vannet som roklubben og kajakklubben driver i dag? Vil denne bestemmelsen virke inn på Jonsvatnet idrettslag sin utleiedrift av Jonsborg? Hvordan vil bestemmelsen virke inn på idrettsarrangement og lignende i nedbørsfeltet? Bakgrunnen for bestemmelsen er at det ikke er ønskelig med en økning aktivitetsnivået i forhold til i dag, og at aktiviteter som tillates skal ta hensyn til forurensingsmessig beskyttelse av drikkevannet. I forhold til dagens aktivitet til roklubben og kajakklubben vil ikke bestemmelsen innbære noe forbud. Bestemmelsen vil derimot innebære et forbud mot konkurranser, treningssamlinger eller annet som innbærer en økning ut over vanlig aktivitet eller trening. Innendørs aktiviteter på Jonsborg i regi av idrettslaget eller i forbindelse med utleie berøres i utgangspunktet ikke av forskriften. Utendørs aktiviteter på Jonsborg vil berøres, men det er ikke ønskelig med et forbud mot all utendørs aktivitet med utspring fra Jonsborg. Aktivitet og avbøtende tiltak i sonen må fastsettes med utgangspunkt i å beskytte drikkevannet mest mulig. Jonsvannsdagan er et lokalt arrangement med lang tradisjon, og som foregår hvert annet år rundt lokalitetene på Jonsborg. Kommunens utgangspunkt er at dette og andre tradisjonelle arrangement kan fortsette som tidligere, men slik at det tas forurensingshensyn. Aktiviteter som involverer dyr (ridning, hundeutstilling ol.) eller som på annen måte kan innebære forurensingsfare må uansett forhåndsgodkjennes Saksfremlegg - arkivsak 07/1483 5

6 av kommunen eller Mattilsynet. Sportsstevner vil som regel lettere kunne lokaliseres utenfor 100- meterssonen, men også ved slike arrangement vil de samme hensyn gjelde ved avgjørelse av søknader. Hundehold Bestemmelsen i forskriftens 4 d) er den samme som i ny hundeforskrift for Trondheim. Hundeforskriften gjelder kun innenfor Trondheims kommunegrense, og ettersom også Malvik kommune går ned til og ut i vannet på to steder, er det naturlig å ta bestemmelsen inn i den lokale drikkevannsforskriften for å sikre lik praktisering. Spørsmål vedrørende denne bestemmelsen er først og fremst knyttet til hunder på private eiendommer. Formålet med bestemmelsen er å hindre forurensing fra ekskrementer, noe som innebærer at hunder ikke kan bevege seg fritt på et større område, herunder private eiendommer, selv om de er inngjerdet. Bestemmelsen innbærer ikke et forbud mot hund, men kun et krav om båndtvang i en sone på 50 meter fra vannkanten. Bestemmelsen er heller ikke til hinder for at hund står ute i en luftegård eller i inngjerdet mindre hage. Hunder som brukes til lovlig jakt vil ikke omfattes av forbudet. Riding Bestemmelsen i 4 e) setter med visse unntak forbud mot riding i en sone på 50 meter fra vannet. Tilbakemeldinger kan sammenfattes til: Hester bør kunne beite på areal som er godkjent som beiteareal av Trondheim kommune innefor 50 meterssonen. For eksisterende ridestier eller treningsbaner for hest innenfor 50 meterssonen bør det gis dispensasjon. Hensikten med bestemmelsen er å begrense vannforurensing som skyldes aktiviteter med hest. Bestemmelsen er ikke ment å hindre at hest beiter på areal som er godkjent til beiting, dvs. landbruksareal som ikke er klausulert med forbud mot dette. Den fysiske avgrensingen av beitearealene er utformet og inngjerdet slik at det ikke skal bli avrenning fra dem. Rådmannen foreslår at bestemmelsen presiseres, slik at det blir tydelig at den gjelder utenfor områder som er vurdert og sikret med gjerde og lignende fra før. Hestehold byr på noen ekstra utfordringer. I tillegg til å være en naturlig del av landbruket, nyttes hesten også til rekreasjon, dvs turer, trening, sport osv. Det er rekreasjonsbruken utenfor areal som er klausulert eller sikret med gjerder mot vannet som kommunen ønsker å styre gjennom denne bestemmelsen. Turvirksomhet, trening osv. ønskes ikke innefor sonen på 50 meter fra vannkanten. Av praktiske årsaker vil dette ikke gjelde på offentlige veier og adkomster. Rådmannen er ikke kjent med at det eksisterer ridestier på usikrede områder nærmere vannkanten enn 50 meter. I utgangspunktet er dette ikke ønskelig, men det kan vurderes nærmere etter særskilt søknad. Saksfremlegg - arkivsak 07/1483 6

7 Transport og lagring av oljeprodukter og kjemikalier Bestemmelsen i 4 f) vil kunne fange opp situasjoner som reelt kan medføre forurensing fra oljeprodukter og kjemikalier. Bestemmelsen kommer i tillegg til annen forurensingslovgivning med samme formål. Oppsummering av tilbakemeldinger: Tilbakemeldingene viser usikkerhet om rekkevidden av bestemmelsen. Daglig renhold og bruk av biler og landbruksmaskiner i normalt omfang vil være tillatt, forutsatt at bilvask og lignende foregår på steder plasser med minst mulig avrenningsmulighet direkte til Jonsvatnet. Risikoen for forurensing øker ved lagring av oljeprodukter eller kjemikalier. Regelen i forskriften vil gi hjemmel for å kunne styre store kvanta av slike produkter bort fra områder som er eksponert i forhold til drikkevannet, og kommer som et tillegg til annen lovgivning om sikkerhet mot uønsket avrenning av oljeprodukter og andre kjemikalier. Det er for eksempel ikke ønskelig at en tankbil med slike produkter oppholder seg unødig i nærheten av vannet, og det er heller ikke ønskelig med unødig lagring av slike produkter nær vannkanten. Nedgravde oljetanker Forskriftens 4 g) forbyr nedgravde oljetanker. Tilbakemeldingene kan sammenfattes til: Hvem har ansvar for å dekke kostnader ved å grave opp og sikre oljetanker som er nedgravd fra før? Det er grunneier som er ansvarlig for å hindre forurensing, og derved også for kostnader med sikring av oljetanker. Det kan etableres overgangsordninger mht. tidspunkt for sikring av nedgravde oljetanker, noe som kan være aktuelt for oljetanker som er lovlig gravd ned relativt nylig. Tilsvarende hjemmel finnes også i forurensingsforskriften, men da med virkeområde bare for Trondheim kommune. Drikkevannsforskriften vil etter forslaget gi likt regelverk i alle kommuner i nedbørsfeltet. Levende organismer I nedbørsfeltet er det forbudt å ta med levende organismer som ved å etablere levedyktige bestander kan innvirke negativt på vannkvaliteten. Det har vært få kommentarer til denne bestemmelsen. Saksfremlegg - arkivsak 07/1483 7

8 Forskriftsbestemmelsen setter forbud mot å for eksempel ta med nye fiskearter inn i nedbørsfeltet til Jonsvatnet. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for dyrehold i vanlig landbruksdrift eller vanlig kjæledyrhold. Konklusjon Forskriftens 4 d) om hester og ridning foreslås endret slik at det fremgår tydelig at riding kan skje på areal som er godkjent til beite eller sikret mot vannkant. Bestemmelsen vil da lyde: 4 e) Riding er forbudt i en sone på 50 meter fra Jonsvatnet. Offentlig veg, adkomstveger samt godkjent/sikret beiteareal er unntatt fra forbudsonen. Når Jonsvatnet er islagt, er det forbudt å ta hest med ut på isen. Forslag til forskrift oversendes til Mattilsynet for videre behandling. Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad Kommunaldirektør Bjørn Ekle Stabssjef Vedlegg: Høringsuttalelser Utkast til forskrift med endringer Saksfremlegg - arkivsak 07/1483 8