Saksframlegg. Trondheim kommune. FORVALTNINGSPLAN FOR BEVER Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak:

Transkript

1 Saksframlegg FORVALTNINGSPLAN FOR BEVER Arkivsaksnr.: 05/19462 Forslag til vedtak: Formannskapet tar til etterretning rapport nr.: 2007/02 Forvaltningsplan for bever, og vedtar planens framtidige mål og tiltak. Saksfremlegg - arkivsak 05/

2 Bakgrunn Siden beveren etablerte seg i kommunen i nyere tid, dvs. på 1970-tallet, har kommunen fått en etter forholdene stor beverstamme, som i dag teller 17 kolonier, som tilsvarer mellom 55 og 75 dyr. Det er stor interesse for beveren i Trondheim. Beverens etableringer oppfattes som både positive og negative. Beveren er en opplevelse og en verdi i rekreasjonssammenheng. Den påvirker mange forhold ved hyttebygging, dambygging og felling av trær. Oppdemming kan være til nytte for fisk og et allsidig dyreliv, men negativt for skog og andre interesser. Der beveren holder til, er mattilgangen flere steder sterkt redusert gjennom beiting. Skal en beholde beveren på steder med omfattende beiting, må en regulere bestanden slik at det blir mat nok og at skadene på skog ikke blir for store. Etter som beveren har etablerte seg flere steder, ble det viktig å få oversikt over bestanden. Kommunen har således gjennomført reistreringer flere ganger i tiden mellom 2002 og Oppdaterte registreringer fra høsten 2006 og vinteren 2006/2007 følger i vedlagte rapport nr.: 2007/02 Forvaltningsplan for bever Miljøenhetens rapport nr.: 2007/02 bygger på tidligere rapport nr. 2004/04 Beverplan Forvaltningsplan for bever. Den nye rapporten er oppdatert med 3 nye kolonier. Ellers avviker målsettingen i rapport 2007/02 ved at bever ikke skal etablere seg i nedslagsfeltet til Jonsvatnet og at det legges opp til tiltak som skal hindre dette. Høring Miljøenheten sendte i brev av , rapport nr. 2004/04 Beverplan, ut på høring. Høringsbrevet gikk til 8 naturbruksorganisasjoner, 4 naturvernorganisasjoner, 18 grunneierorganisasjoner og 5 andre organisasjoner/etater. Følgende har gitt uttalelse: Trondhjems Skiklubb har gitt uttalelse i brev av : Skiklubben støtter foreslåtte forvaltningsplan for bever, som tar sikte på å bevare beveren i kommunen. Kommentar: Skiklubben gir tilsynelatende full støtte til kommunes opplegg med en forvaltningsplan for bever. Trondheimsregionens friluftsråd har gitt uttalelse i brev av : Det er viktig med en helhetlig og bærekraftig forvaltning som det legges opp til i forslag til forvaltningsplan, og da slik at bever og beverspor gir viktige naturopplevelser. Stammen bør ikke bli for stor, slik at felling av trær og oppdemminger blir så omfattende at aktivitet oppfattes som ødeleggende og skadelig på naturen. Friluftsrådet gir sin tilslutning til mål og tiltak for den framtidige beverforvaltningen. Kommentar: Regionfriluftsrådet gir sin støtte til kommunes opplegg gjennom forvaltningsplan for bever. Trondheim viltråd har gitt uttalelse i brev av : Viltrådet ser positivt på at kommunen har foretatt den nødvendige registrering av beverbestanden i Trondheim kommune. Skal en lykkes med å få til en målrettet forvaltning av beverbestanden, er det nødvendig at kommunen spiller på lag med rettighetshaverne. Viltrådet beklager at rettighetshaversiden ikke har vært kontaktet tidligere under utarbeidelsen av forvaltnigsplanen. Trondheim viltråd ber Trondheim kommune følge opp følgende saker: Saksfremlegg - arkivsak 05/

3 1. Den registrerte tellende vannlengde på 57,2 km danner grunnlag for at kommunen godkjenner dette som et bevervald. Denne godkjennelsen integreres som en del av Trondheim viltråd sin søknad om å få godkjent grunneiernes arealer som ett storvald. 2. Trondheim viltråd vil be Trondheim kommune fastsette en egen åpningsforskrift for jakt på bever innen kommune i henhold til "Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever" Trondheim viltråd vil be Trondheim kommune fastsette minste tellende vannlengde for fastsetting av årlig fellingskvote for bever. 4. Det er ikke ønskelig at beveren etablerer seg i Jonsvatnet. Uttak av dyr må skje umiddelbart dersom det registreres at beveren er i ferd med å etablere seg i dette området. Kommentar: Trondheim kommune har i utgangspunktet brukt fylkesmannens anbefaling og samme prosedyre som mange andre kommuner har brukt ved utarbeidelse av en forvaltningsplan for bever. I beverforvaltningen er det naturlig at kommunen har et samarbeid med berørte grunneiere. Beverbestanden innen kommunen har i dag tilhold i de mest sentrale vassdragene med ferdsel og aktivitet. Dette gjelder Ilavassdraget, Leirelvvassdraget og Nidelva. Mange av beverkoloniene er på kommunal grunn. Mange av beverkoloniene ligger utenfor storvaldet som er godkjent for elg- og rådyrjakt, og som er Trondheim viltråd sitt forvaltningsområde for hjortevilt. I de sentrale deler av Bymarka er det jaktforbud. Nidelva, Leirelvvassdraget, Ilavassdraget og Trollaområdet er lite egnet for å åpne for allmen jakt. Med dagens utbredelse av bever, er det ikke grunnlag for å opprette eget bevervald som skal være grunnlag for jakt og næringsmessig utnytting. Skal eget bevervald godkjennes og det skal vedtas en egen åpningsforskrift for jakt, må det i større grad bli etableringer utenfor de mest sentrale friluftsområdene og utenfor byggeområdene innen kommunen. Kommunen er enig med Viltrådet at beveren ikke bør få etablere seg i nedslagsfeltet til Jonsvatnet, pga. at dette er kommunen drikkevannskilde. NTNU Inst. for biologi har gitt uttalelse i brev av : Institutt for biologi synes det er svært gledelig og riktig at kommune utformer en forvaltningsplan for bever, men påpeker følgende forhold: - Størrelse på forvaltningsområdet. Det foreslås å ta initiativ til en felles beverforvaltning, hvor nabokommuner som deler de samme og tilgrensede vassdrag, involveres. - Forslag til reguleringer av bestanden. Forvaltningsplanen legger opp til en svært detaljert forvaltning. Bestandsstørrelsen vil avhenge av tettheten av dyr i tillegg til matgrunnlaget. Institutt for biologi savner en god begrunnelse for hvorfor beverbestanden skal reguleres i alle områder den oppholder seg. Det foreslås at kommunen legger fram et forslag til regional forvaltningsplan for bever, som omfatter områder med fullstendig vern, områder som sikrer utveksling av dyr mellom ulike delområder, samt områder hvor beveren reguleres gjennom normal jakt utført av kommunens innbyggere. Kommentar: Det er naturlig å legge opp til et samarbeid om beverforvaltningen for Nidelva med Klæbu kommune og for Gaula med Melhus kommune. Når maten for beveren er borte, forsøker beveren å flytte til en annet område. Ønsker en at beveren skal være tilstedeværende i en område, må en påse at det er nok mat. For at det skal være nok mat over tid, og at en skal ha en kontinuerlig bestand i et vassdrag, kan det være nødvendig å regulere bestanden. Ut fra våre vurderinger, har beveren tatt i bruk svært mange av de potensielle leveområdene innen kommunen og sannsynligvis de beste områdene. Den har således begrensede muligheter til å flytte til andre områder innen kommunen. Dette med unntak av Jonsvannsvassdraget, hvor en ikke ønsker etablering av bever av drikkevannshensyn. Trondheim kommune kan ikke alene legge fram en regional forvaltningsplan som omfatter nabokommunene. En regional plan må gjennomføres evt. gjennom et samarbeid mellom flere kommuner. Det vil være naturlig at kommunen etter hvert tar kontakt med nabokommunene for å få til et samarbeid om beverforvaltningen. Saksfremlegg - arkivsak 05/

4 NTNU Vitenskapsmuseet har gitt uttalelse i brev av : Vitenskapsmuseet er meget positiv til at det utarbeides en forvaltningsplan for bever. Uttak av nødvendige dyr bør skje slik at dyrene ikke blir mer sky, og ordinær jakt bør ikke tillates innenfor byens lokaliteter. Kommentar: Vitenskapsmuseet gir tilsynelatende full støtte til kommunes opplegg med beverplan. Konklusjon Ut fra høringene, nye registreringer og en gjennomgang av beverens forhold til Jonsvatnet som drikkevannskilde, bør framtidige mål og tiltak i rapport nr.: 2007/02 - Forvaltningsplan for bever følges opp, sitat: Hovedmål 1. Målet er å legge til rette for levedyktige beverbestander i Trondheim kommune, som er i balanse med næringsgrunnlaget og omkringliggende interesser. Det er et mål å ha en kontinuerlig bærekraftig beverbestand i de vassdragene som har bever i dag. Dette gjelder Ilavassdraget, Leirelvvassdraget, Trollaområdet og Nidelva. For å sikre drikkevannet er det ikke ønskelig at bever etablerer seg i nedslagsfeltet til Jonsvatnet. Mål og tiltak i ulike vassdrag 1. Ilavassdraget: Etter mattilgang og skadeomfang i områdene, bør det ikke være mer enn 3 kolonier i vassdraget, med 3 dyr i hver koloni. 2. Leirelvvassdraget: Etter mattilgang og skadeomfang i områdene, bør det ikke være mer enn 5 kolonier i vassdraget, med 3 dyr i hver koloni. 3. Trollaområdet: Etter mattilgang og egnet av områdene, kan det i området være mellom 2-4 kolonier, med 3 dyr i hver koloni. 4. Nidelva: Ut fra beitetrykket i vassdraget bør bestanden reduseres. Det bør ikke være flere enn 5 kolonier med 3 dyr i hver koloni. 5. Gaula: Det bør etableres et samarbeid med Melhus kommune om beverforvaltningen for den delen av Gaula som ligger i Trondheim kommune, og forvaltningen bør skje mer helhetlig for en større del av vassdraget. 6. Jonsvatnet: Bever skal ikke etablere kolonier i nedslagsfeltet til Jonsvatnet. For å sikre at dette ikke skjer, bør obersvasjon av bever gå inn som en del av overvåningsprogrammet for Jonsvatnet med registreringer hvert år. Enkeltdyr som evt. kommer inn i vassdrag skal tas ut. Reguleringstiltak 1. Regulering av beverbestand skal skje i tråd med målsettingen for de ulike vassdraga, som vist ovenfor. 2. Reguleringen av beverbestand skal utføres av personer med bred kompetanse på områdene jakt, skyting, våpenbruk og fellefangst, dyrekunnskap og adferd, informasjonsstrategi og omgang med publikum. 3. Prinsipper om rettet avskytning legges til grunn for avskytingen. Når en ønsker å begrense størrelsen på kolonien, tilstreber en å legge uttaket på ungdyr (årsunger, 1 åringer og 2 åringer), og spare det eldre produksjonsparet. Der en ønsker å fjerne kolonien, tar en ut alle dyrene. 4. Det åpnes ikke for ordinær jakt på bever i Trondheim for de områdene hvor bever har tilhold i dag. 5. Dersom bever etablerer seg andre steder enn på de steder som er nevnt ovenfor, spesielt på privat grunn, bør en på et senere tidspunkt, når det eventuelt skulle bli aktuelt, vurdere å åpne for ordinær jakt på bever. Overvåking og kartlegging 1. Bestanden av bever bør overvåkes med tellinger ca. hvert 3. år. Saksfremlegg - arkivsak 05/

5 2. Når spesielle forhold oppstår, eksempelvis ved nedtapping av de kunstige anlagte dammene, overvåkes beveren i 2 påfølgende år etter at forholdene har stabilisert seg. 3. Registreringer mot etablering av bever i nedslagsfeltet for Jonsvatnet bør inngå i overvåkingsprogrammet for Jonsvatnet. Informasjon 1. Det bør utvikles informasjon om beveren og muligheten allmennheten har til å oppleve bever og sportegn. Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad kommunaldirektør Thorbjørn Bratt miljødirektør Saksfremlegg - arkivsak 05/