Verdal kommune Sakspapir

Transkript

1 Verdal kommune Sakspapir Høring - Forslag til lokal forskrift om forvaltning av bever i Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inga Stamnes inga.stamnes@verdal.kommune.no Arkivref: 2018/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Utmarksnemnda Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler at forslag til lokal forskrift om adgang til beverjakt i Verdal, sendes ut på høring sammen med saksopplysninger og vurderinger. Høringsfrist settes til onsdag Vedlegg: Ingen 1 Ny forskrift om forvaltning av bever Beverregistreringer i Verdal kommune 1999 Saksopplysninger: Ny Forskrift om forvaltning av bever (FOR ) trådte i kraft Forskriften ligger vedlagt. Denne forskriften opphever den gamle forskriften av 2001, hvor bever og hjortevilt ble forvaltet i samme forskrift. I den nye nasjonale forskriften framgår det at kommunene må utarbeide lokal forskrift om forvaltning av bever og lage målsetninger for forvaltningen. Bever skal nå forvaltes på linje med annet småvilt. Endringene i ny forskrift er blant annet at kommunen ikke lenger skal godkjenne vald for jakt på bever og det er ikke lenger krav om minsteareal og fellingstillatelse. Kommunen har imidlertid anledning til å fastsette kvoter for årlig uttak av bever. Det er Verdal kommune er lenge siden siste kartlegging av bever, derfor anser kommunen det som mest fornuftig å først foreta en ny taksering av bever før man lager målsettinger for forvaltningen. Da en slik kartlegging kan skje først høsten 2019, vil kommunen fastsette kvoter for uttaket av bever våren 2019 på omtrent samme nivå som tidligere tildelinger. Videre vil en ny kartlegging kunne si mer hvor mange beverkolonier som finnes innenfor kommunen, og dermed hvor stort årlig uttak skal være. Hovedmålet for Verdal kommunes forvaltning av bever vil uansett være å ha en levedyktig og

2 bærekraftig beverbestand som utgjør en berikelse for naturen og friluftslivet samtidig som ulemper for landbruksnæring og andre samfunnsinteresser skal holdes på et lavt nivå. Fakta om europeisk bever (Castor fiber): Før 1800 tallet var bever et vanlig dyr i store deler av Norge. Utover tallet ble bever nesten utryddete fra Skandinavia grunnet overbeskatning. Beveren fredet ble totalfredet i 1899 ved innføring av jaktloven. Det ble da anslått at beverbestanden i sørvest Norge var omtrent 100 dyr. I samme tidsrom ble beveren så godt som totalt utryddet i både Sverige og Finland, samt store deler av Mellom-Europa. Etter fredingen i Norge har bestanden vokst. Det er også satt ut dyr flere steder i landet. I tillegg er det satt ut bever fra Norge i flere andre europeiske land. Grunnet manglende helhetlige registreringer vet en ikke sikkert hvor mange bever som finnes i Norge i dag, men en antar at bestanden består av omtrent individer. Fellingsstatistikken viser et årlig uttak på ca 3000 dyr. Beverbestanden i Europa er anslått til omtrent dyr. Beverne lever i familiegrupper/kolonier på mellom 4-10 individer. Ungene fødes i mai og utvandrer når de er 2 år. Oftest drar de rundt 10 km fra oppvekstområdet, men dette avgjøres ut i fra habitatkvaliteten og tetthet av bever. Beveren er territoriell og benytter duftmarkering for å markere reviret. De er avhengig av områder med løvtrær, særlig osp og bjørk. Beveren konstruerer hytter av kvister og jord i elva. Selve konstruksjonen vil variere med terrengformasjonen og om de er anlagt ved innsjø, bekk eller elv. Inngangen legges alltid under vann, dette for å unngå at den fryser igjen om vinteren og som beskyttelse mot rovdyr. Demninger bygges for å øke vanndybden rundt hytten og sørge for stabile vannforhold i reviret. Beveren er avhengig av mest mulig vannareal for å kunne forflytte seg på næringssøk. Sommeren brukes til å samle kvist og trær som den legger under vann eller i nærheten av vann for å sikre mattilgang om vinteren. Når beveren forbereder seg til vinteren blir sportegna tydeligere grunnet den økte aktiviteten. Eksempler på aktivitet er hogst, dam- og hyttebygging, slepestier og matlager. Derfor bør bever kartlegges om høsten, tidligst fra midten av oktober. Beveren er en nøkkelart som gjennom sin påvirkning av landskapet har positive effekter for ulike arter av insekter, fugl, fisk m.m. I tillegg kan beverens demninger ha en flomdempende og erosjonsdempende effekt. Demningene kan også føre til skader på skog, landbruksareal og veier. Når en kartlegger bever vil en finne bebodde og ubebodde revir/kolonier. Antall individer i bestanden telles ikke, men estimeres ved å gange antall bebodde kolonier med fire. Det reelle antallet kolonier vil variere mellom år, men med et estimat kan en fastsette mål for bestandsutviklingen og styre beskatningen i større grad. Bever i Verdal kommune: Det ble åpnet for jakt på bever i Verdal i Det har vært tildelt mellom åtte og ti fellingstillatelser årlig, se figur 1. Fellingsprosenten har vært noe varierende.

3 Figur 1: Figuren viser antall tildelt og felte bever i Verdal i perioden (før ). Foreløpig er ikke interessen for jakt på bever i nærheten av å ha samme popularitet som annen småviltjakt og jakt på hjortevilt. Det registrert noen tilfeller med bevere som feller trær inn på vegbanen, og slik utgjør en utfordring for trafikksikkerheten. Noen demninger/hytter har blitt revet da de førte til så høy vannstand at veger ble oversvømt. Verdal kommune har ikke taksert bever siden Det ble den gangen registrert bever ved flere lokaliteter i øvre deler av Helgåa og Vera. Beverbestanden ble ved taksering antatt å bestå av mellom individer. Siden denne takseringen er det ingen tvil om at beveren har flyttet seg til nye områder. Det har de siste årene kommet inn informasjon om bever i Ramsåa, Kverndalen (øvre del av Kverna), Malsåa, Innsvannet (Østeråa og Vargåa), Fånettbekken og Bellingsåa, ved siste bestands taksering var det ikke rapportert om bever i disse områdene. Ut i fra disse opplysningene ser det ut til at beverbestanden har vært noe økende de siste årene. En annen teori er at beveren har flyttet på seg fra gamle områder til nye grunnet dårligere mattilgang, kommunen anser dette som lite trolig da det fremdeles er registrert bever i gamle lokaliteter. Siden det er lenge siden siste taksering ble gjennomført er dette likevel noe en må ha med seg ved vurdering av framtidig kvote. Vurdering: Jakttid på bever er , jf forskrift om Jakt- og fangsttider m.m. 1. april mars Jakten foregår imidlertid hovedsakelig på vårparten i mars-april og har en tendens til å selektere for voksne dyr, da særlig drektige hunner. Dette fordi det er de som først dukker opp i vannflaten når familiegruppen tar turen ut for næringssøk. Det dominante paret kan vandre langt for å lete etter mat og markere revir, også på vårparten. Det er omtrent umulig for jegerne å skille mellom kjønnene. Dersom hunnen i en koloni blir felt, vil kolonien oftest splittes. For å unngå å selektere jakten mot drektige hunner anbefaler en jaktrettshaverne å fokusere uttaket mot en koloni, og felle mange individer der, i stedet for å felle èn bever i mange ulike kolonier. I tillegg anbefales det å unngå å jakte med duftåter etter som det mest sannsynlig vil tiltrekke seg det dominante paret da de er ivrigst på duftmarkering (pers.med Hanna Kavli Lodberg- Holm, Universitetet i Sørøst-Norge). Et uttak på % av bestanden skal være bærekraftig. Er bestanden i sterk vekst eller området har svært god habitatkvalitet vil trolig bestanden tåle et større uttak. Dersom beverbestanden er godt etablert i et område regner man en koloni per 4km².

4 Beverbestanden i Verdal er forvaltet med et forsiktig årlig uttak igjennom ordinær jakt samt noen få skadefellinger de siste år. Med de tilbakemeldinger en får om at bever stadig observeres nye steder anser en at bestanden fremdeles produserer et høstingsverdig overskudd, jf. naturmangfoldlovens 16. For å imøtekomme føre-var prinsippet i 9 i samme lov mener kommunen at det er bør settes en årlig kvote inntil det blir foretatt en ny bestandsvurdering. Inntil videre vil det trolig bli tildelt kvote på omtrent samme nivå som i dag. Dersom en ny taksering tilsier det, vil kommunen legge opp til at grunneiere kan beskatte beverbestanden kvotefritt jf. 3 i forskrift om forvaltning av bever. Dette så lenge jakten skjer på et bærekraftig nivå og felte dyr rapporteres til SSB. Ansvaret for forvaltning av bever er tillagt kommunen, og jaktretten tilhører grunneierne. Det er viktig at det etableres gode rutiner for rapportering fra grunneierne til kommunen. Verdal kommune ønsker derfor at det skal innføres et sett- og felt bever skjema som skal leveres til kommunen årlig. Dette er i henhold til Trøndelag fylkeskommunes anbefalinger. Det bør legges opp til en ny kartlegging av beverbestanden i Verdal så fort som mulig, helst i løpet av oktober/november Kartleggingsarbeidet vil bidra til en bedre og mer kunnskapsbasert forvaltning av bever. Samtidig skal Verdal kommune lage en målsetting for forvaltning av beverbestanden jf. 2 i Forskrift om forvaltning av bever. Verdal kommune mener at bever er en viktig natur- og jaktressurs, som fortsatt bør forvaltes fortrinnsvis via jakt og ikke skadefellinger. En ønsker å regulere bestanden av bever slik at bestanden er bærekraftig, men ikke så stor at den utøver skader og ulemper for andre samfunnsinteresser. Forslag til lokal forskrift om adgang til beverjakt i Verdal kommune. Fastsatt av Verdal kommune xx.xx med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 9 og forskrift 15. mai 2017 nr. 519 om forvaltning av bever 3 og Formålet med forskriften er å legge til rette for en bærekraftig beverforvaltning der det tas hensyn til naturlig utbredelse av bever, jakt- og fangst av bever som nærings- og rekreasjonskilde, samt forebygging av unødige skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 2. Det er adgang til å jakte bever i Verdal kommune. Sentral jakttidsramme følges. 3. Beskatningen av bever skal være bærekraftig. 4. Alle felte bever skal innrapporteres til Statistisk sentralbyrå. Fellingstall og sett bever skjema skal leveres kommunen innen 14 dager etter avsluttet jakt. 5. Kommunen tildeler jaktrettighetshavere kvote etter søknad. 6. Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves FOR Forskrift om beverjakt, Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Konklusjon Rådmannen anbefaler at forslag til lokal forskrift om adgang til beverjakt i Verdal, sendes ut på høring sammen med saksopplysninger og vurderinger. Høringsfrist settes til

5