Program for Hedmark fylkesting mandag 15. og tirsdag 16. september og mandag 22. og tirsdag 23. september 2014

Transkript

1 Saksnr. Dato 14/ Program for Hedmark fylkesting mandag 15. og tirsdag 16. september og mandag 22. og tirsdag 23. september 2014 Sekretariatet bestiller overnatting i Arvika fra den 15. til den 16. De representanter som trenger overnatting ut over dette, (fra den 14. til den 15. eller i forbindelse med fylkestinget uken etter), bestiller dette selv. Se tidligere utsendt ark med praktisk informasjon om bl.a hotellavtaler i Hamar. Bestilling av rom for gruppemøter utover det som står i programmet gjøres til: servicesenteret@hedmark.org. Vararepresentanter møter først etter særskilt innkalling. Forfall med forfallsgrunn meldes så snart som mulig til fylkesordførerens kontor, e-post: dag.ronning@hedmark.org og hilde.kristin.hansen@hedmark.org jf. reglementets 7. Mandag 15. september Kl Buss fra Hamar oppmøte ved hovedinngangen til Fylkeshuset Kl Bussen tar opp passasjerer på Kongsvinger jernbanestasjon (bussen går via Odal) Kl Morokulien Orientering v/grensetjenesten v/daglig leder Trond Erik Grundt (servering av kaffe og rundstykke) Kl Avreise fra Morokulien Kl Glava Lunsj ved Hillringsbergs Herrgård Kl Glava Energy Center Kl Avreise til Arvika Kl ANC Arvika Näringslivscentrum Kl Avreise til Scandic Arvika Kl Avreise til Rackstadmuseet Kl Rackstadmuseet Kl Avreise til hotellet Kl Middag på hotellet Tirsdag 16. september (Alle møter er lagt til hotellet) Frokost Kl Orientering Arvika kommune v/kommunalråd Claes Pettersson Kl Østlandsforskning - sysselsetting, befolkningsutvikling, interaksjon over grensen v/forskningsleder Merethe Lerfald Kl Interreg Sverige-Norge v/seniorrådgiver Bjørn Terje Andersen, Hedmark fylkeskommune Kl Samarbeidsavtale Hedmark fylkeskommune-region Värmland v/seniorrådgiver Bjørn Terje Andersen, Hedmark fylkeskomune Kl Arko-samarbeidet v/sekretariatet Böret Segolsson-Knutsson Kl Lunsj Kl Møter i komiteene ordinære møter med saksbehandling

2 Saksnr. Dato 14/ Det blir litt å spise før avreisen. Kl Avreise Mandag 22. september Plenumsmøte i fylkestinget møterom Fylkestingsalen Kl Kl Kl Kl Presentasjon eiermelding mm. v/konsernsjef i Eidsiva, Ola Mørkved Rinnan Informasjon fra Likestillingssenteret v/seniorrådgiver Goro Ree- Lindstad Lunsj Fylkesrådets redegjørelse Spørretime Fylkestingsmeldinger Interpellasjoner og spørsmål Innspill fra Ungdommens fylkesting Deretter ordinær saksbehandling Det er avsatt tid til gruppemøter på ettermiddagen/kvelden for de partier som ønsker det. Partiene bestiller selv møterom i Servicesenteret ved behov. Tirsdag 23. september Plenumsmøte i fylkestinget møterom Fylkestingsalen Kl Ordinær saksbehandling Kl Lunsj Kl Utdeling av pris til Årets Unge Gründer Møtet fortsetter med ordinær saksbehandling Representantene må påregne at møtet kan vare utover ordinær arbeidstid.

3 Saknr. 14/ Saksbehandler: Forberedt forslag fra representanten Erik Ringnes (V) - Felles elektronisk billettsystem i hele landet Innstilling til vedtak: Hedmark fylkesting ber fylkesrådet aktivt medvirke til å realisere stortingsvedtaket om et nasjonalt, felles elektronisk billettsystem i møte med nasjonale myndigheter og i forhold til Hedmark Trafikk. Vedlegg: 1: Dok 8 forslaget i Stortinget 2: Utdrag fra Eierskapsmeldinga for Hedmark fylkeskommune 3: Om Interoperabilitetstjenester AS fra Eierskapsmeldinga Hamar, Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Saksutredning Forberedt forslag fra representanten Erik Ringnes (V) - Felles elektronisk billettsystem i hele landet 17. juni 2014 vedtok et enstemmig Storting, etter forslag fra Venstre, at det skal være et felles elektronisk billettsystem for kollektivtrafikk i hele landet. Det betyr at du skal kunne bruke bussog togkort i samtlige fylker. For å få dette til, må alle aktørene, det vil si NSB, ekspressbusselskapene og fylkeskommunene bli enige. Vedtaket innebærer følgende: «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å opprette en nasjonal ordning med tilbud om elektronisk billett for sømløse kollektivreiser over hele landet, i samarbeid mellom de ulike aktørene.» Dette vil gjøre det enklere og billigere å reise kollektivt på tvers av fylkesgrenser og vil sannsynligvis føre til økt bruk av kollektivtilbud. Hovedhensikten med forslaget er å gjøre det mer attraktivt å bruke kollektivtransport. Det må bli enklere å ta grønne valg i hverdagen. Flere innbyggere må kunne bruke kollektivtrafikktilbud til og fra arbeid, skole, butikk og andre reiser. Virkemiddelet er å gjøre det enklere, billigere og mer brukervennlig å velge kollektivtransport i hverdagen. En samordning av billettsystemet vil sannsynligvis også påvirke rutenettet slik at de ulike kollektivtransporttilbudene blir mer koordinerte og henger mer sammen, for eksempel buss og tog, og for eksempel rutetabellene på Rørosbanen og Dovrebanen. Forbrukerrådet har lenge ønsket sømløse reiser som innebærer at de som reiser kollektivt skal kunne planlegge sine reiser og kjøpe billetter helt uavhengig av fylkesgrensene. Hedmark fylkeskommune eier 1,7 % av Interoperabilitetstjenester AS. Dette selskapet har blant annet ansvar for å utvikle elektroniske billettsystemer og får en viktig rolle i dette arbeidet, hvor Ruter eier 51 %. Forslag til vedtak: Hedmark fylkesting ber fylkesrådet aktivt medvirke til å realisere stortingsvedtaket om et nasjonalt, felles elektronisk billettsystem i møte med nasjonale myndigheter og i forhold til Hedmark Trafikk.

5 Vedlegg 1: Dok 8 forslaget i Stortinget Til Stortinget Sammendrag I dokumentet fremmes følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å etablere et felles billettsystem for kollektivtransport etter BahnCard-modellen.» Det vises til dokumentet for nærmere begrunnelse for forslaget. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til representantforslag, Dokument 8:71 S ( ), om å etablere et felles billettsystem for kollektivtransport i hele landet, fremsatt av representantene Abid Q. Raja, Ola Elvestuen og Andre N. Skjelstad. Dokumentet har vært oversendt samferdselsministeren til uttalelse. Svarbrevet, datert 4. juni 2014, ligger ved innstillingen. Komiteen mener det er viktig å sørge for at kollektivtilbudet gjøres godt tilgjengelig og brukervennlig. Forbrukerne skal kunne velge kollektivløsningene fordi dette er det beste alternativet i hverdagen, ikke fordi andre transportløsninger gjøres mindre tilgjengelig. Komiteen mener at dagens billett- og ruteopplysningssystem bør kunne gjøres mer forbrukervennlig ved at det blir enklere å velge godt tilpassede løsninger i hverdagen. Komiteen viser til at i Oslo og Akershus, som har et samordnet billettsystem, er reiseinformasjonen lett tilgjengelig og man har mulighet til å bruke samme kort for billettkjøp. Komiteen mener at etablering av et felles billettsystem trolig vil stimulere til bedre konkurranse mellom aktørene, og dette er viktig for å legge til rette for et større mangfold i transportsektoren. Komiteen viser til at forslagsstillerne henviser til et felles billettsystem som er etablert i Tyskland i regi av Deutsche Bahn, som koordinerer kollektivtrafikktjenester i mer enn 100 tyske byer, og der det samme kortet kan brukes for å kjøpe tilleggsbilletter for all transport. Komiteen vil understreke at det vil være en rekke utfordringer med felles billettsystem for kollektivtransport, herunder ulike prisnivåer. Komiteen mener i denne sammenheng at det er viktig å se på erfaringene med felles billettsystem for kollektivtrafikk som fungerer godt i andre land. Komiteen viser videre til at det i lengre tid har vært arbeidet med å gjøre det enklere å reise kollektivt mellom de ulike regionale kollektivselskapene, NSB og ekspressbussene. Komiteen viser til at det nå er åtte år siden Stortinget vedtok å etablere en nasjonal reiseplanlegger, men som fortsatt mangler fullstendige rutedata fra flertallet av landets fylker. Komiteen mener at en felles ruteplanlegger sammen med et felles billettsystem vil gjøre det enklere for flere å bruke kollektivtrafikk når de reiser over regiongrensene. Komiteen mener det er avgjørende å gjøre det enklere for hver enkelt borger å reise kollektivt i hele landet, og fremmer derfor følgende forslag «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å opprette en nasjonal ordning med tilbud om elektronisk billett for sømløse kollektivreiser over hele landet, i samarbeid mellom de ulike aktørene.» Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,

6 viser tilat problemstillingene også ble tatt opp i representantforslag, Dokument nr. 8:55 ( ) om en nasjonal ordning med elektronisk «køfri»-billett på kollektivtrafikk, der et mindretall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti støttet forslaget. Komiteen viser til at teknologien har kommet lengre på disse fem årene, og at stadig flere reiser med ulike kollektivsystemer hver dag. Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité. Komiteen viser til representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: I Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å opprette en nasjonal ordning med tilbud om elektronisk billett for sømløse kollektivreiser over hele landet, i samarbeid mellom de ulike aktørene. II Dokument 8:71 S ( ) representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Ola Elvestuen og André N. Skjelstad om å etablere et felles billettsystem for kollektivtransport i hele landet vedlegges protokollen. VEDLEGG Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 4. juni 2014 Uttalelse til dokument 8:71 S ( ) - Representantforslag fra stortings- representantene Abid Q. Raja, Ola Elvestuen og André N. Skjelstad om å etablere et felles billettsystem for kollektivtransport i hele landet Jeg viser til brev datert 27. mai 2014 om ovennevnte forslag. Grunnet den korte svarfristen har jeg ikke i tilstrekkelig grad kunnet vurdere hva som ligger i den omtalte BahnCard -modellen. Jeg har derfor ikke merknader til forslaget på det nåværende tidspunkt. Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 12. juni 2014 Linda C. Hofstad Helleland leder Ingebjørg Amanda Godskesen ordfører

7 Vedlegg 2: Utdrag fra Eierskapsmeldinga for Hedmark fylkeskommune 3. Fylkeskommunalt foretak (FKF) Et fylkeskommunalt foretak er et foretak som utøver en utskilt del av kommunens forvaltning. Foretaket er i all hovedsak fristilt fra fylkeskommunens administrasjon, men er økonomisk og rettslig en del av fylkeskommunen. Foretaksformen benyttes ofte når fylkeskommunen skal ivareta både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn. Rettslig grunnlag Det rettslige grunnlaget for å etablere fylkeskommunale foretak er kommuneloven kapittel 11, samt vedtak fra fylkestinget. Fylkestinget fatter vedtak om opprettelse av selskapet, vedtektenes innhold og eventuelt andre beslutninger som kan påvirke selskapets drift. Oppløsning av foretaket må også vedtas av fylkestinget. Vedtektenes formålsbestemmelse definerer den virksomhet som foretaket skal drive og den ytre rammen for styrets myndighet. Vedtektene eller andre vedtak fattet av fylkestinget kan gi bindende pålegg og restriksjoner for foretaket. Kommunelovens kapittel 11 har ikke begrensninger på hvilke oppgaver fylkeskommunen kan legge inn i et fylkeskommunalt foretak. Foretaket skal registreres i foretaksregisteret. Arbeidsgiveransvaret De ansatte i foretaket er ansatt i fylkeskommunen. Daglig leder i foretaket ivaretar daglig ledelse, og er ansvarlig overfor styret.

8 Vedlegg 3: om Interoperabilitetstjenester AS fra Eierskapsmeldinga Interoperabilitetstjenester AS Organisasjonsform: Aksjeselskap Eiere: Ruter AS, 51,0 % NSB AS, 33,4 % Rogaland fylkeskommune, 3,7 % Østfold fylkeskommune, 2,4 % Møre og Romsdal fylkeskommune, 2,2 % Buskerud Kollektivtrafikk AS, 2,2 % Hedmark fylkeskommune, 1,7 % Oppland fylkeskommune, 1,7 % Aust-Agder fylkeskommune, 1,0 % Finnmark fylkeskommune, 0,7 % Styret: Styrets leder Torkel Lappegård Ellen Marie Rogde Arild Fuglseth Svein Gjerdemsjø Bjørn Rune Holmen Daglig leder: Jørn Hanssen Selskapets formål: «Selskapet skal utvikle og drive systemer som samler inn, bearbeider og videredistribuerer data som benyttes i elektroniske støttesystemer innen kollektivtransporten, herunder elektronisk billettering, informasjonssystemer, datafangst, -bearbeiding og distribusjon ol., samt tilhørende tjenester og virksomhet som står i sammenheng med dette. Produktene og tjenestene skal for det vesentlige selges til statlige og/eller fylkeskommunale aktører, eller selskaper direkte eller indirekte eiet av staten eller en eller flere fylkeskommuner.» Fylkeskommunens eierskapsstrategi: Delta i utviklingen av felles billetteringssystemer mellom buss, tog og bane. Effektiv ressursbruk, skal gå i balanse. Endringer (fra siste eiermelding): Hedmark fylkeskommune trådte inn som medeier i Interoperabilitetstjenester AS høsten 2012 etter fylkestingets vedtak i sak 69/12. Nye vedtekter med endret virksomhetsbeskrivelse ble vedtatt på selskapets ordinære generalforsamling i 2012, jfr. selskapets formål ovenfor. Særskilte Få samtlige fylkeskommuner inn på eiersiden. utfordringer/fokusområder: Teknologiutvikling. Nye tjenester. Fylkesrådets anbefaling: Fylkesrådet vil arbeide for å ivareta fylkeskommunens interesser og derigjennom følge opp fylkestingets vedtak.

9 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 50/14 Resultat: Arkivsak: 14/8290 Tittel: Saksprotokoll - Forberedt forslag fra representanten Erik Ringnes (V) - Felles elektronisk billettsystem i hele landet Behandling: Saken har ikke vært til behandling i komite. Vedtak: Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

10 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: Sak: 50/14 Resultat: Innst. med tillegg vedtatt Arkivsak: 14/8290 Tittel: Saksprotokoll - Forberedt forslag fra representanten Erik Ringnes (V) - Felles elektronisk billettsystem i hele landet Behandling: Gunn Randi Fjæstad (A) fremmet følgende tilleggsforslag: Fylkestinget ber om at det legges frem ei fylkestingsmelding om status og fremdrift i saken. Votering: Forslag til innstilling fremmet av Erik Ringnes (V) ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra Fjæstad (A) ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hedmark fylkesting ber fylkesrådet aktivt medvirke til å realisere stortingsvedtaket om et nasjonalt, felles elektronisk billettsystem i møte med nasjonale myndigheter og i forhold til Hedmark Trafikk. Fylkestinget ber om at det legges frem ei fylkestingsmelding om status og fremdrift i saken. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

11 Saknr. 14/ Saksbehandler: Melding om vedtak fattet av fylkesrådet i medhold av paragraf 13 i lov om kommuner og fylkeskommuner Sak 183/14 Handlingsprogram for fylkesveger i Hedmark Endring av rekkefølge på tiltak Innstilling til vedtak: Melding om vedtak i sak 183/14 som fylkesrådet har avgjort etter 13 i kommuneloven tas til etterretning. Vedlegg: - Saksframlegg med vedlegg til fylkesrådssak 183/14 - Saksprotokoll i fylkesrådssak 183/14 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

12 Saksutredning Melding om vedtak fattet av fylkesrådet i medhold av paragraf 13 i lov om kommuner og fylkeskommuner Sak 183/14 Handlingsprogram for fylkesveger i Hedmark Endring av rekkefølge på tiltak Etter kommunelovens 13 skal fylkestinget i førstkommende møte forelegges melding om vedtak avgjort etter denne paragraf. Fylkesrådet har i møte 23. juni 2014 behandlet sak 183/14 Handlingsprogram for fylkesveger i Hedmark Endring av rekkefølge av tiltak, etter denne paragrafen. Kopi av saksframlegg og saksprotokollen til saken følger som vedlegg.

13 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 51/14 Resultat: Arkivsak: 14/7022 Tittel: Saksprotokoll - Melding om vedtak fattet av fylkesrådet i medhold av paragraf 13 i lov om kommuner og fylkeskommuner Sak 183/14 Handlingsprogram for fylkesveger i Hedmark Endring av rekkefølge på tiltak Behandling: Saken har ikke vært til behandling i komite. Vedtak: Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

14 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: Sak: 51/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/7022 Tittel: Saksprotokoll - Melding om vedtak fattet av fylkesrådet i medhold av paragraf 13 i lov om kommuner og fylkeskommuner Sak 183/14 Handlingsprogram for fylkesveger i Hedmark Endring av rekkefølge på tiltak Behandling: Saken ble behandlet som 1. sak etter sak 57/14. Svein Borkhus tok igjen plass i fylkestinget. Tilstede: 33 representanter. Votering: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Melding om vedtak i sak 183/14 som fylkesrådet har avgjort etter 13 i kommuneloven tas til etterretning. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

15 Saknr. 13/ Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Høringsuttalelse - etablering av WANG Toppidrett Hamar AS Innstilling til vedtak: Fylkesrådets felles innstilling: 1. Fylkestinget konstaterer at det er rom for å satse på toppidrett innenfor tilbudene som Hedmark fylkeskommune har i dag. 2. I og med at Hedmark fylkeskommune står foran en stor reduksjon i alderskullet år i perioden , vil det være behov for større tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring for å imøtekomme disse endringene. Fylkesrådets flertall (A) innstilling til vedtak punkt 3: 3. Fylkestinget ser, til tross behov for tilpasninger av det offentlige tilbudet, at Wang Toppidrett Hamar AS er et godt supplement som vil styrke det totale idrettsfagtilbudet for ungdom i Hedmark. Fylkesrådets mindretall (SP) innstilling til vedtak punkt 3: 3. En etablering av WANG Toppidrett i Hamar vil medføre vesentlige negative konsekvenser for det fylkeskommunale skoletilbudet. Vedlegg: - Brev av fra Utdanningsdirektoratet m/vedlegg Hamar, Per-Gunnar Sveen

16 fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

17 Saksutredning Høringsuttalelse - etablering av WANG Toppidrett Hamar AS Innledning og bakgrunn Utdanningsdirektoratet har i brev av anmodet Hedmark fylkeskommune om uttalelse i forbindelse med at WANG Toppidrett Hamar AS søker om godkjenning etter privatskoleloven. Skolen ønsker å drive særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, jf. privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav d. Hedmark fylkeskommune som vertsfylke skal høres før det treffes vedtak om godkjenning. Fylkesrådet mindretall (SP) mener at Hedmark fylkeskommunes uttalelse i all hovedsak skal omhandle hvilke konsekvenser en eventuell etablering vil få for den offentlige skolestrukturen. Flertallet (AP) mener at direktoratet ikke har spurt om en så snever uttalelse, og at det også må være med vurderinger av hva etableringen betyr for idretten i regionen. Hedmark fylkeskommune har fått frist til å svare innen 1. oktober. I privatskoleloven heter det: " 2-1. Godkjenning av skolar Departementet kan godkjenne private skolar og driftsendringar ved godkjende private skolar. Departementet kan godkjenne at ein grunnskole flyttar verksemda si til ein annan kommune eller at ein vidaregåande skole flyttar verksemda si til ein annan fylkeskommune. Vertskommunen eller vertsfylket skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka, og kan klage på departementet sitt vedtak. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter 6-1 og til å drive verksemd etter lova. Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag: a) religiøst b) anerkjend pedagogisk retning c) internasjonalt d) særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma g) vidaregåande opplæring i små og verneverdige handverksfag" I Ot.prp. nr. 37 ( ) om lov om endringer i friskoleloven heter det i kapittel : "Departementet foreslår at det etter privatskoleloven 2 1 ikke skal foreligge en rett til godkjenning og tilskudd etter loven, men at departementet gis en skjønnsmessig adgang til å godkjenne nye skoler og driftsendringer. Dette var også ordningen etter den tidligere privatskoleloven, dvs. før 1. oktober Departementet foreslår at den skjønnsmessige vurderingen bl.a. bør bygge på hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen, skolefaglige hensyn, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. ( ) Departementet foreslår at vertskommunen og vertsfylke fortsatt skal høres før det treffes

18 vedtak om godkjenning av en skole. Ved vurderingen av hvilke konsekvenser en godkjenning etter privatskoleloven vil få for den offentlige skolestrukturen, vil det kunne være relevant å legge vekt på uttalelsen fra vertskommunen eller vertsfylket. Skjønnstemaet «vesentlige negative konsekvenser», foreslås ikke videreføre, jf. at det ikke foreslås en rett til godkjenning. Dette innebærer at departementet kan avslå en søknad om godkjenning også der det ikke foreligger vesentlige negative konsekvenser for vertskommunen eller vertsfylket. Videre vises det til at en søknad etter forslaget også kan avslås av andre grunner, jf. ovenfor. Det har vært reist spørsmål ved om vertskommunen og vertfylket har rett til å påklage departementets vedtak om godkjenning etter friskoleloven. Departementet foreslår derfor at dette presiseres i privatskoleloven at vertskommunen og vertsfylket har rett til å påklage departementets vedtak." I Innst. O. nr. 88 ( ) om lov om endringer i friskoleloven heter det: "Vertskommunen eller vertsfylket skal gi en uttalelse før vedtak om godkjenning, men uttalelsen skal ikke være avgjørende for om en søknad skal innvilges eller ikke. ( ) Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det i godkjenningsgrunnlaget er lagt begrensninger på hvilke kriterier skolene kan starte opp etter. Flertallet forutsetter at skoler gis godkjenning når det søkes innenfor det fastlagte godkjenningsgrunnlaget, og øvrige krav i loven. Departementet skal likevel kunne ta hensyn til den offentlige skolestrukturen, behovet for skolen og vurdere seriøsiteten til søkeren. Flertallet har merket seg at uttalelsen fra vertskommunen eller vertsfylket ikke skal være avgjørende for om en søknad skal innvilges eller ikke. Det er lovens mening å legge til rette for alternative skoler." Saksopplysninger fakta Med utgangspunkt i dokumentene oversendt fra Utdanningsdirektoratet skal Hedmark fylkeskommune gi sin uttalelse knyttet til en eventuell etablering av WANG Toppidrett AS i Hamar og blant annet peke på hvilke konsekvenser dette vil få for den offentlige skolestrukturen. Utdrag fra søknaden til WANG Toppidrett Hamar AS I søknaden fra WANG Toppidrett Hamar AS er det blant annet skissert følgende årlig behov for plasser: Idrett: Elevtall: Fotball 15 Håndball 15 Ishockey 10 Individuelle idretter vinter 15 Individuelle idretter - sommer 15 Totalt 70 WANG Toppidrett Hamar AS skriver i søknaden at de «ønsker å tilby 60 til 64 elevplasser pr år (to paralleller), og for å kunne sikre nødvendig fleksibilitet, grunnlag for nødvendige programfag (bl. a. full realfaglig fordypning) og et forsvarlig elevgrunnlag for drift vil de ta inn flere elever enn det antall som rapporteres 1. oktober hvert år».

19 I søknaden beskrives tilbudet på følgende måte: «WANG Toppidrett Hamar AS sitt tilbud skal tilby utdanningsprogram for studiespesialisering med tillegg av fem uketimer toppidrett etter egen plan. Utover disse fem timene vil skolen tilby ytterligere 6 timer trening, slik at det totale tilbudet for trening er 11 uketimer. Skolen skal følge kvalitetskriterier for toppidrettsgymnas som er utarbeidet av Norges Idrettsforbund ved Olympiatoppen der utviklingen av unge utøvere settes i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Skolen skal legge til rette for programområdene realfag og språk, samfunnsfag og økonomi.» WANG Toppidrett Hamar AS viser i sin søknad til tilbudene de har etablert i Fredrikstad og Tønsberg, som de mener er sammenlignbare med regionen rundt Hamar med tanke på befolkning. Fylkesrådet flertall (AP) mener at lokalidrettens ønsker er en viktig premiss når vi skal vurdere søknaden fra Wang Toppidrett Hamar AS I søknaden fra Wang Toppidrett Hamar AS er det lagt ved en styreprotokoll fra mars 2014, som kort oppsummerer bakgrunn for søknaden om etablering av Wang Toppidrett Hamar AS. Søknaden har kommet til etter et initiativ fra de store lagidrettene i Hamar i Ham-Kam fotball, Storhamar håndball, Storhamar ishockey og Fart damefotball etablerte en interessegruppe med formål om å få etablert et godkjent toppidrettsgymnas på Hamar. Fra høsten 2013 har flere individuelle idretter fra Hamarregionen deltatt i arbeidet. Hedmark idrettskrets har i kretsstyremøte , sak 18/14 uttalt seg om etablering av WANG Toppidrett, med følgende vedtak: Hedmark idrettskrets støtter søknaden og etableringen av Wang Toppidrett Hamar. Toppidrettsgymnaset vil være et verdifullt supplement for å støtte oppunder satsingen for fremtidens toppidrettsutøvere i regionen. Skolen er tydelig på at deres filosofi er å være et supplement til den norske idrettsmodellen, der arbeid i klubb, krets og forbund er det sentrale, og dette samsvarer godt med våre tanker. I samarbeid med Wang Toppidrett Hamar ønsker vi å legge til rette for, og synliggjøre, muligheten for at unge ambisiøse utøvere fra vår region kan bli boende i regionen, representere våre klubber og utvikle seg til toppidrettsutøvere ved senior alder. For både idrettskretsen og skolen er langsiktighet et av de mest sentrale begreper. Mindretallet, Senterpartiets representant, viser til at Hedmark fylkeskommune i denne høringen skal vurdere konsekvensene for den offentlige skolestrukturen, og dermed at de store lagidrettene i Hamar sin interessegruppe for et godkjent toppidrettsgymnas og Hedmark idrettskrets sin uttalelse om Wang Toppidrett ikke er relevant i denne høringsuttalelsen til Utdanningsdirektoratet. Statistikk for aldersgruppen år i perioden Statistikk hentet fra Statistisk Sentralbyrå viser følgende utvikling i folkemengde i aldersgruppe år i perioden for fylkene Østfold, Vestfold og Hedmark:

20 Elevgrunnlag - framskrivinger Framskrevet folkemengde for aldersgruppen år fra SSB pr viser følgende utvikling i Hedmark i perioden : Nord-Østerdal Sør-Østerdal Hamar Glåmdalen SUM FYLKET Kilde: SSB, framskrevet folkemengde, aldersgruppe 16, 17 og 18 år, med variabelen lav vekst Som tabellen viser, forventes det en forholdsvis stor nedgang i antall åringer både i Hamarregionen og totalt. Tabellen har utgangspunkt i variabelen lav vekst for fylket, som erfaringsmessig treffer best med de reelle tall. Hvis Hamarregionen får en sterkere vekst, og man benytter variabelen middels vekst i denne regionen, ser framskrivningstallene slik ut: Hamarregionen Kilde: SSB, framskrevet folkemengde, aldersgruppe 16, 17 og 18 år, med variabelen middels vekst Forskjellen mellom lav vekst og middels vekst er ikke stor, og tabellen viser uansett en tydelig nedadgående kurve. Antallet åringer ser ut til å bli redusert med om lag 400 i løpet av perioden. Hedmark fylkeskommune sine tilbud innenfor utdanningsprogrammet for Idrettsfag Utdanningsprogrammet for idrettsfag er innholdsmessig forskjellig fra utdanningsprogrammet for studiespesialisering. Privatskoler med tilbud om toppidrett (blant annet WANG og NTG) tilbyr faget

21 Toppidrett innenfor utdanningsprogram for studiespesialisering. Faget Toppidrett er hentet fra utdanningsprogrammet for Idrettsfag, og tilbys også på idrettslinjer i de offentlige skolene. Faget har 15 timer over 3 år (5+5+5). Dette faget innebærer mye praktisk trening i den idretten en satser på. I tillegg til dette faget, vil man i de offentlige skolene ha flere idrettsrelaterte obligatoriske fag. På utdanningsprogrammet for idrettsfag er følgende programfag obligatoriske: Treningslære, et fag med 10 timer over 3 år, (2+3+5) gir god kunnskap om treningsplanlegging, kroppens funksjoner, idrettspsykologi, kosthold m.m. Treningsledelse har 6 timer over 2 år(2+4). I dette faget bevisstgjøres elevene på rollen som trener/ leder for ulike grupper mennesker, og de lærer seg å arrangere idrettsarrangement. Idrett og samfunn har 5 timer over 2 år(2+3)dette faget setter idretten inn i samfunnet forøvrig. Dopingproblematikk, andre etiske normer, barne- og ungdomsidrett, finansiering av idretten er sentrale elementer som det undervises i. Aktivitetslære har 15 timer over 3 år(5+5+5). Faget har hovedområdene idrettsaktiviteter, friluftsliv og basistrening. Dette faget kan tilpasses for elevene/utøverne slik at mange av timene kan benyttes til den idrettsaktiviteten som de satser på. Idretten selv definerer «toppidrett» som trenings- og forberedelsesarbeid på linje med de beste i verden, avhengig av den enkelte idretts egenart og utbredelse. Arbeidet fører til jevnlige prestasjoner på internasjonalt toppnivå. Idretten er for disse utøverne en hovedbeskjeftigelse. Definisjonen på «Morgendagens toppidrettsutøvere» er: «De som på varierende alders- og prestasjonsnivåer driver kvalitetsutvikling gjennom en langsiktig progresjonsplan som normalt vil føre fram til internasjonalt toppidrettsnivå». Hvis en ser på hva det offentlige kan tilby «morgendagens toppidrettsutøvere» over 3 år av toppidrett og toppidrettsrelaterte fag, vil det være 12 timer i uka på Vg1, 17 timer i uka på Vg2 og 22 timer i uka på Vg3. Elevene er i alderen 15/16 til 18/19 år, altså i all hovedsak «morgendagens toppidrettsutøvere». For en utøver/elev i denne aldersgruppen er det viktig med en bevisstgjøring rundt sitt eget treningsarbeid, noe de toppidrettsrelaterte idrettsfagene bidrar til. Det er viktig å kjenne til prinsippene for eget treningsarbeid gjennom riktig kosthold, tilpasset treningsmengde og variasjon i treningsarbeidet. Det er viktig å ta riktige valg når det gjelder de etiske prinsipper i idretten og det er viktig å legge et større grunnlag for prestasjonsutvikling ved å trene basisferdighetene. Fundamentet for en toppidrettskarriere er bedre hvis man får disse elementene på plass i en ung idrettskarriere. Det offentlige idrettstilbudet vil med riktig tilpasning for den enkelte, bidra til norske toppidrettsutøvere. Mye av innholdet i idrettsfag er basert på Olympiatoppens/idrettens føringer for hvordan vi på en best mulig måte skal ivareta enkeltindividet både som idrettsutøver og som elev. Flertallet av elevene vil kanskje aldri bli toppidrettsutøvere, men er interesserte i idrett og vil være viktige for samfunnet med tanke på helseperspektivet og at vi trenger gode ledere/trenere innenfor idretten. For å ivareta god kvalitet på opplæringen innen Toppidrett, sier våre skoler at de vektlegger følgende momenter i sitt arbeid:

22 Det er viktig med gode idrettslærere med spesialkompetanse og som har erfaring fra toppidrett enten som utøvere eller trenere. Ha mulighet til å supplere med dyktige instruktører og trenere fra nasjonalt nivå. Sørge for god kontakt og oppfølging av den enkelte elev/utøver. For individuelle idretter innebærer dette at det etableres kontakt mellom den enkeltes trener og toppidrettslæreren for å sy et best mulig opplegg for den enkelte, både treningsmessig og skolefaglig. Toppidrettstimene legges tidlig på skoledagen, slik at det er muligheter for utøvere/elever til å restituere seg til en ny treningsøkt på kvelden. For utøvere som kun har en økt disse dagene, er det slik at de er ferdige med treningen når de kommer hjem, noe som innebærer bedre tid til annet skolearbeid. Det skal være fokus på toppidrettsutøveren når det gjelder totalbelastning, og man skal kunne gjøre nødvendige tilpasninger når det trengs. Det betyr blant annet tilpasninger i fysiske aktiviteter og ha fleksibilitet innenfor fellesfag slik at vurderingsgrunnlaget i alle fag oppnås. Samarbeid mellom idrettsfaglærere og fellesfaglærere er viktig. Tabellen under viser antall søkere og inntatte til Idrettsfag for skoleåret 2013/14 og skoleåret 2014/15 (tall pr. august i 2013 og 2014): Skoleåret 2013/14 Skoleåret 2014/15 Region Trinn Søkere Tatt inn Søkere Tatt inn NORD-ØSTERDAL Vg Vg Vg SØR-ØSTERDAL Vg Vg Vg HAMAR/HEDMARKEN Vg Vg Vg GLÅMDALEN Vg Vg Vg Idrettsfag har de siste årene hatt stabile søkertall. Som tabellen viser, kan det være flere søkere enn det er plass til på Vg1. NIFU har gjennom forskningsrapport 13/2008 sett på elevenes muligheter til å bestå et utdanningsløp knyttet til hvilket utdanningsprogram de er på. NIFU sin rapport indikerer at sannsynligheten for å bestå på idrettsfag er noe lavere enn flertallet av de øvrige utdanningsprogrammene, blant annet studiespesialisering. Det er derfor viktig at søkernes karakternivå fra ungdomsskolen er på et visst nivå og at man ikke øker kapasiteten for mye. Skolene med Idrettsfag har gjennom årene etablert sine profiler, basert på blant annet idrettsmiljøet i regionen. Skolene er aktive ut mot idrettsmiljøet i sitt nærområde og det er spesielt innen fagene Toppidrett og Treningsledelse at samarbeidet foregår.

23 Innenfor faget Toppidrett etableres det et samarbeid med trenere for de aktive utøverne som til enhver tid er elever ved skolen. Skolene i Hamarregionen og i Elverum kan vise til samarbeid innenfor blant annet: Fotball, håndball, friidrett, turn, skøyter, kampsport, hest, sykkel, langrenn, skyting, bowling, curling, golf, bandy og orientering. Skolene rapporterer om et tett og godt samarbeid innenfor de fleste lagidretter, men er åpne på at det også er utfordringer med å få til et godt samarbeid i enkelte tilfeller. Innenfor faget Treningsledelse samarbeider skolene med mange forskjellige, spesielt i forbindelse med arrangementer. Elevene arrangerer blant annet regionalt basismesterskap (øvelser innenfor styrke, spenst, hurtighet, utholdenhet mv.) i samarbeid med idrettskretsen og tidligere Olympiatoppen. Det blir arrangert regionalt mesterskap i håndball (Hedmark og Oppland) i samarbeid med håndballkretsen. Fotballkretsen er med og bidrar når det arrangeres innendørs KM i fotball. Videre er friidrettskretsen med under det årlige friidrettsmesterskapet for ungdomsskoler. Slik idrettsfag har utviklet seg, har man i tillegg til å tenke breddeidrett, helseforebygging og samfunnsperspektiv også lykkes med å få fram idrettstalenter. Skolene i Hedmark fylkeskommune kan vise til flere norske mestere og medaljevinnere. Stange videregående skole nevner utøvere innenfor svømming, turn, friidrett, skøyter, sykkel, skyting og taekwondo. Elverum videregående skole har hatt flere elever som har lykkes på nasjonalt nivå innenfor friidrett og håndball. Storhamar videregående skole har hatt flere ishockeyspillere som deltar på høyt nasjonalt nivå, en er nasjonal mester i boksing og en er nasjonal mester på skøyter. I tillegg har de hatt flere kvinnelige håndballspillere som deltar på A-laget til Storhamar, som er ett av topplagene i Norge. Fylkeskommunens ambisjoner om ytterligere satsing på toppidrett For å øke kvaliteten på den idrettsfaglige satsingen ytterligere har Hedmark fylkeskommune etablert et samarbeid med Olympiatoppen om «spisset toppidrett». Initiativet kom fra Hedmark idrettskrets tidlig vinter 2012, og målsettingen er blant annet å samle talentene på noen skoler og treningsmiljøer der de kan utvikle seg under gode betingelser. Tiltaket skal være med på å sikre muligheten for dagens og framtidens toppidrettsutøvere til å kunne kombinere toppidrettsutvikling med utdanning. Satsingen vil foregå innenfor utdanningsprogrammet for Idrettsfag. Tilbudet skal være unikt og skolene må derfor tilfredsstille de kriteriene og kvalitetskravene som norsk toppidrett anser for å være nødvendig for å utvikle unge utøvere til toppidrettsnivå. Skolene som får anledning til å sette i gang et spisset toppidrettstilbud skal ha egne lærerkrefter som har undervisnings- og oppfølgingsansvar, men vil kunne knytte til seg ekstern spisskompetanse i aktuelle idretter. Det vil bli inngått en samarbeidsavtale med Olympiatoppen, og ellers ligger det føringer på at skolene og aktuelle idrettslag/klubber må inngå forpliktende samarbeid. Målsettingen er å få i gang tilbudet fra skoleåret 2015/16. Hedmark fylkeskommune sine tilbud innenfor studiespesialisering med tilpasning til idrett I Hedmark fylkeskommune tilbys det også idrettstilpassede opplegg innenfor studiespesialisering. I dette tilbudet gis elevene på Vg1 3 timer egentrening med sin klubb i skoletiden, og i Vg2 og Vg3 velger de programfaget Toppidrett (5 timer) hvor skolens faglærere i samarbeid med klubbene gir opplæring/trening innen elevens spesialidrett. En vesentlig årsak til at dette tilbudet er etablert, er ønsket hos mange idrettsungdommer om en faglig fordypning som tilbys på disse skolene. Dette gjelder spesielt for Hamar katedralskole, som har hatt et slikt tilbud i mange år. Her har flere av idrettslagene/klubbene i regionen samarbeidet med skolen om organisert trening og opplæring

24 innenfor lagidretter og individuelle idrettsgrener. Mest utbredt har satsingen vært innenfor fotball, ishockey, ski og orientering. Fra fagbudsjettet til Kunnskapsdepartementet for 2014 I fagbudsjettet til Kunnskapsdepartementet for 2014; Post 79 Toppidrett, står blant annet følgende: «Ordninga gjeld skolar som i tillegg til godkjenninga etter privatskolelova er godkjende som toppidrettsgymnas av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Ordninga omfattar følgjande skolar: NTG i Bærum, Geilo, Kongsvinger, Lillehammer og Tromsø, Wang i Oslo, Fredrikstad, Stavanger og Tønsberg, Telemark toppidrettsgymnas og Haugesund toppidrettsgymnas. Det blir gitt eit fast tilskott til kvar av desse skolane. Det er ein føresetnad at skolane har elevar på tilbodet om særskild tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett. I Innst. 470 S ( ) frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen, seier fleirtalet at «( ) antallet skoler som får toppidrettstilskudd nå er tilstrekkelig og at ordninga bør evalueres før det er aktuelt at flere skoler kommer inn under ordningen». Departementet har vært i kontakt med NIF som er einig i at det ikkje er ønskjeleg at fleire skolar kjem inn under tilskottsordninga med det første, fordi det er viktig å halde oppe kvaliteten i det eksisterande toppidrettstilbodet i både privat og offentleg regi. Departementet meiner at den noverande ordninga med kvalitetssikring gjennom NIF er føremålstenleg. Departementet vil i samarbeid med NIF evaluere tilskottsordninga.» Dette er noe beslutningsmyndigheten må ta stilling til i sin behandling av saken. Statlige tilskudd til private skoler og konsekvenser for fylkeskommunenes rammetilskudd Private skoler blir finansiert gjennom statlige tilskudd og egenbetaling fra elevene, mens fylkeskommunale skoler blir finansiert gjennom fylkeskommunenes frie inntekter. Hvert år blir samlet rammetilskudd til fylkeskommunene korrigert for endringen i tallet på elever i private og statlige skoler på landsbasis. Total inntektsramme til fylkeskommunene blir redusert/økt med 80 pst. av gjennomsnittskostnadene per elev som begynner/slutter i privat eller statlig videregående opplæring. I tillegg blir det foretatt en omfordeling gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet, der midlene omfordeles mellom fylkeskommunene ut fra antallet elever i statlige og private skoler. I korreksjonsordningen får fylkeskommunene et trekk i rammetilskuddet etter antall elever i statlige og private skoler. Etter at trekket er gjort blir samlet trekk tilbakeført til alle fylkeskommuner etter kostnadsnøkkelen. Hedmark fylkeskommune får et trekk i frie inntekter avhengig av hvor mange hedmarkinger som går på private eller statlige skoler. Hvor stort trekket vil bli ved opprettelse av WANG Toppidrett er vanskelig å beregne eksakt. Hvis en tar utgangspunkt i at 150 av de 210 elevene det planlegges for er hedmarkinger, vil det anslagsvis medføre et uttrekk på 13 til 14 millioner kroner i året. Dette kommer i tillegg til den prognoserte elevnedgangen i Hedmark fylkeskommune. Vurderinger og konklusjon Felles Arbeiderpartiet og Senterpartiet Mulige konsekvenser for det offentlige videregående opplæringstilbudet

25 Erfaringer fra andre fylker indikerer at søkerpotensialet til WANG Toppidrett og andre private skoler innenfor tilsvarende tilbud rekrutterer flertallet av elevene fra nærområdet til skolen. Det betyr at konsekvensene sannsynligvis vil bli mest merkbare i Hamarregionen, men det kan også få konsekvenser for andre skoler i fylket. WANG Toppidrett planlegger for 210 plasser og vil rekruttere minst 60 elever med ungdomsrett hvert år. Dette vil påvirke fylkeskommunens tilbud innenfor både idrettsfag og studiespesialisering. I dag har fylkeskommunen til sammen 90 plasser på hvert trinn på Idrettsfag på Elverum, Stange og Storhamar videregående skoler. Dersom WANG Toppidrett Hamar opplever søkersvikt og bestemmer seg for å legge ned fordi det ikke lenger er grunnlag for to paralleller på alle nivåer, overtar Hedmark fylkeskommune ansvaret for alle elevene som er midt i et påbegynt opplæringsløp. Det vil bli en utfordrende situasjon med tanke på planlegging av fylkeskommunens opplæringstilbud. Hedmark fylkeskommune vil gjennom tilbudet «spisset toppidrett» legge opp til en ekstra satsing for de som ønsker drive med idrett på høyt nivå i kombinasjon med videregående opplæring. Initiativet til denne satsingen kom fra Hedmark idrettskrets og Olympiatoppen. Flertallet, Arbeiderpartiets representanter En etablering av WANG Toppidrett vil bety færre søkere til de offentlige tilbudene og at fylkeskommunens tilbud må tilpasses søkertallene. Med erfaring fra tidligere etablering av slike skoler, legger vi vekt på at de fleste søkerne vil komme fra Hamarregionen. Vi legger vekt på at det fortsatt vil være gode muligheter for en offensiv satsing på idrettsfag for elever fra Hedmark i offentlig regi. Dette er viktig for flertallet. Med en etablering av Wang toppidrett ser vi det som sannsynlig at noen av de elevene som i dag søker seg ut av Hedmark får et attraktivt tilbud lokalt, og blir værende i Hedmark. I tillegg vil det også sannsynligvis komme søkere fra andre fylker til Wang Toppidrett Hamar AS. Hedmark fylkeskommune har uansett en utfordring med redusert elevtall, og flertallet legger derfor mer vekt på at idretten i regionen ønsker en etablering av Wang Toppidrett AS. Utdanningsdirektoratet skal i sin vurdering legge vekt på om det er behov for et toppidrettsgymnas i privat regi. Vi vil i den sammenheng trekke fram det sterke ønske fra den lokale idretten, og at initiativet for etableringen kom derfra. Vi viser også til uttalelse som er avgitt fra Hedmark idrettskrets styremøte 20. mai Konklusjon Flertallet, Arbeiderpartiets representanter Wang Toppidrett Hamar AS vil være et godt supplement til den offentlige skolen som vil styrke det totale idrettsfagtilbudet for ungdom i Hedmark.

26 Mindretallet, Senterpartiets representant Hedmark fylkeskommune skal i denne høringen skal vurdere konsekvensene for den offentlige skolestrukturen, og mener dermed at idrettens behov ikke er relevant i høringsuttalelsen til Utdanningsdirektoratet. Det er ut i fra de lagidretter som WANG Toppidrett ønsker å tilby, stor sannsynlighet for at dette i første rekke vil ramme Storhamar videregående skole og Elverum videregående skole. Det er også grunn til å tro at det idrettstilpassede tilbudet på Hamar katedralskole må legges ned. Konsekvensene blir forsterket når en trekker inn befolkningsframskrivingene fra SSB for perioden Framskrivingene basert på lav vekst viser at antall åringer i Hedmark fylke blir redusert med 870 i perioden av disse er i Hamarregionen. Ved å benytte variabelen middels vekst, blir tilsvarende tall 403. Hedmark fylkeskommune har bygget ut skolene i Hamarregionen med fysisk kapasitet ut i fra dagens elevtall. Nedgangen i elevtallet vil føre til overkapasitet på bygningsmasse, og en etablering av WANG Toppidrett vil forsterke dette ytterligere. En etablering av WANG Toppidrett på Hamar kan også gå ut over andre skoler i fylket. Idrettstilbudet er også etablert ved Nord-Østerdal videregående skole, Trysil videregående skole og Øvrebyen videregående skole. Det kan nevnes at Trysil videregående skole opplever svikt i sine søkertall til idrettsfag, og har en negativ utvikling i befolkningsframskrivingene. Det er for øvrig grunn til å tro at reduksjonen i elevgrunnlaget også vil påvirke søkergrunnlaget til WANG Toppidrett. Den største utfordringen i den sammenheng er hvis WANG Toppidrett setter i gang tilbud, men senere må legge ned sitt tilbud på grunn av for få elever. I sin søknad sier WANG Toppidrett at de er avhengige av to paralleller på alle tre nivåer for å kunne drive tilbudet. Det betyr at WANG Toppidrett i utgangspunktet må ha minst 60 elever på Vg1 ved etableringen. WANG Toppidrett viser til etableringene i Fredrikstad og Tønsberg, og mener at det er sammenlignbart med Hamar. I så fall må en også sammenligne befolkningsutviklingen. Jfr. befolkningstall hentet fra Statistisk sentralbyrå, hadde både Østfold og Vestfold en økning i elevgrunnlaget i perioden da tilbudene ble etablert der, jf. diagram vist under Saksopplysninger - fakta. Det er samtidig viktig å presisere at fylkene som her sammenlignes, er vesentlig forskjellige med tanke på geografi og befolkningspopulasjon. Konklusjon Mindretallet, Senterpartiets representant Hedmark fylkeskommune er bedt om å uttale seg i forbindelse med at WANG Toppidrett Hamar AS søker om godkjenning som ny videregående skole etter privatskoleloven. Hedmark fylkeskommune sine vurderinger er knyttet til de bestemmelser i lovverk og andre styringsdokumenter som regulerer godkjenning av private skoler. Vurderingene er knyttet opp mot de konsekvenser en eventuell etablering av WANG Toppidrett vil få for den offentlige skolestrukturen. Den store utfordringen for Hedmark fylkeskommune er den store nedgangen i elevkullene i årene framover. Med utgangspunkt i befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå vil vi få en stor nedgang i antall åringer de kommende årene. Fylket vil bli redusert med 870 i denne aldersgruppen fra , noe som utgjør ca. 12 % av hele kullet. Fylkeskommunen

27 må på bakgrunn av denne reduksjonen gjøre omfattende endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring. Endringene vil også føre til overkapasitet på bygningsmasse. Hedmark fylkeskommune får et trekk i frie inntekter avhengig av hvor mange hedmarkinger som går på private eller statlige skoler. Hvor stort trekket vil bli ved opprettelse av WANG Toppidrett er vanskelig å beregne eksakt. Hvis en tar utgangspunkt i at 150 av de 210 elevene det planlegges for er Hedmarkinger, vil det anslagsvis medføre et uttrekk på 13 til 14 millioner kroner i året. Hedmark fylkeskommune har i dag gode tilbud til ungdom som ønsker å satse på idrett, både gjennom idrettstilpasning innenfor studiespesialisering og ikke minst gjennom utdanningsprogrammet for Idrettsfag. NIFU viser i sin forskning til at gjennomføringen på Idrettsfag krever mer av elevene enn på flertallet av de øvrige utdanningsprogrammene. Det er viktig med kvalitetskrav både til søker og skole. Selv om tilbudet i dag er godt, jobbes det med å forsterke tilbudet ytterligere for elever/utøvere som er på et høyt sportslig nivå. I dette arbeidet er Olympiatoppen en viktig samarbeidspartner. Ved en evt. etablering av WANG Toppidrett, kan fylkeskommunens tilbud innenfor utdanningsprogrammet Idrettsfag bli redusert. Det vil si at vi reduserer på opplæringstilbud som inneholder alle sider ved idrett både gjennom teori og praksis, og erstatter dette med tilbud innenfor studiespesialisering som gir elevene/utøverne mulighet til å gjennomføre studiespesialisering i kombinasjon med trening og utøvelse av egen idrett. Gjennomføringsgraden er erfaringsmessig best på idrettsfag. Idrettsfag er et opplæringstilbud som skal dekke enkeltelevers ønske om å være aktiv idrettsutøver i kombinasjon med videregående opplæring. Det er videre et viktig element i idrettsfag at elevene skal opparbeide seg sunne verdier og bli aktive bidragsytere i idretten i et bredere samfunnsperspektiv. Det er viktig å rekruttere ungdom inn i idrettsmiljøer og annen helseforebyggende aktivitet. Innstilling til vedtak: Fylkesrådets felles innstilling: 1. Fylkestinget konstaterer at det er rom for å satse på toppidrett innenfor tilbudene som Hedmark fylkeskommune har i dag. 2. I og med at Hedmark fylkeskommune står foran en stor reduksjon i alderskullet år i perioden , vil det være behov for større tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring for å imøtekomme disse endringene. Fylkesrådets flertall (A) innstilling til vedtak punkt 3 3. Fylkestinget ser, til tross behov for tilpasninger av det offentlige tilbudet, at Wang Toppidrett Hamar AS er et godt supplement som vil styrke det totale idrettsfagtilbudet for ungdom i Hedmark. Fylkesrådets mindretall (SP) innstilling til vedtak punkt 3